Heldig der, tror jeg

Man må vel si at man har en beibi som gråter lite når man synes han er så søøøøøøt når han gråter for han blir så rød på nesa og så så fiiiiin.

Ingen sommer er komplett uten litt besøk.

Jeg har besøk. Eller det har jeg ikke helt, jeg har en slags halvbesøk. Det er perfekt. Rållsis og Påskeharen er i Stockholm, og de bor ikke akkurat hos meg, men i en leilighet rett rundt hjørnet som jeg har orget til meg. Fordi det finnes en sånn tilorgingsleilighet i borettslaget. Man orger seg rett dato på internett og så har man en sånn liten plastbrikke som åpner døra men bare på den dagen du har orget.
Bare at i går, da vi sto der med bagasje og barnevogn og sengklær og handduker og en liten boks med kaffe i tilfelle det var kaffetrakter i leiligheten, virket ikke den der lille plastbrikken. Heldigvis vokste det rips utenfor døren så ingen skulle sulte ihjel, men det hadde nå vært jævla greit å få opp den døra da. Men IKKE.
Så jeg måtte farte litt for å få tak i noen som hadde greie på dette, men Noen var ikke hjemme, så jeg måtte farte tilbake og hente Rållsis og Haren som sto og spiste rips og passet Jendor, og så måtte vi farte tilbake til min leilighet, der vi nettopp hadde vært for å orge til oss den der bagen med sengklær og en liten boks med kaffe, for hva skulle vi drive og henge utfor den låste døra for, bedre å henge hjemme hos meg, så vi begynte å farte tilbake dit, men hardusett, der var jo NOEN på vei ut av bilen sin og på vei hjemover, og vi dit, og ringte på (for vi hadde jo bagasje og barnevogn og en blå ikeabag med sengklær og handduker og en liten boks med kaffe, så han rakk hjem før vi klarte å ta ham igjen) og han visste hva problemet var og måtte finne en nøkkel, så da fartet vi tilbake til leiligheten og ripsbuskene,
og så kom vi oss inn. Rållsis følte seg allerede litt ferdigorget den dagen for hun hadde hatt orgings med boardingkortet sitt. Men nå var vi iallefall sikker på at de skulle klare å finne veien selv, sånn fram og tilbake.
Jeg var i hemmelighet overmåte fornøyd med at det ikke var meg som var skyld i dette med at plastbrikken ikke fungerte fordi jeg begynte på et tidspunkt å frykte at jeg hadde orget feil dato.

Nå er Rållseharen ute på storbyliv. Jeg er hjemme på småbyliv og forbanner naboen som skal borre i veggen hele jævla tia. Borring i murvegg er ikke forenelig med at Jendor sover. Jeg har hatt ham ute på verandaen men da må jeg forbanne naboens barn (annen nabo) som har rallycross med en plastbil som på grunn av sin hule form på asfalt i bakgård bråker som en moped uten lydpotte (hvilket jeg først trodde det var) men jeg liker ikke å forbanne barn, barn er barn, så jeg tok ham inn sånn at jeg kunne forbanne den der jævla naboen istedet.
Nå gjør jeg det.

Psssssj! og hhhhtj!

Karbon...nara -maskinen er en suksess. Nå får vi sprut i vannet til både middag og kvelds.
Det vil si, den er en suksess hos den eldre delen av befolkningen. Jendor Spekulasi synes det er det skumleste han noen gang har vært borti. Det blir utrøstelighet med en gang den brukes. Den må derfor stå på syrommet. Så nå går vi titt og ofte inn på syrommet og får oss et glass boblevann.
Jendor liker heller ikke at man nyser. Det er også det skumleste han har vært borti. Nå vet jeg ikke hvor mange det er av dere som leser bloggen som kjenner meg laiv, men dere som gjør det vet at her nyses det endel. Jeg er en serienyser. Det hefter ikke å slenge av seg en enogtyve-toogtyve nys. Normalen er imidlertid elleve nys på rappen. Et par-tre ganger daglig. Da må man forsøke å komme seg ut av hørevidde for Jendor, men det er ikke alltid det går. Jeg vil si at det er nesten aldri det går. Og da blir det utrøstellighet.
Det artige er at han viser seg å være en ekte Indbjør og er en liten serienyser han med. Fjerde generasjon. Han har bare klart seks hittils, men han er jo bare en liten baby. Det kommer seg nok.
Han smiler iallefall fornøyd hver gang han har lirt av seg en remse.

Det er underlig å se på noen som driver og oppdager verden sånn der. Selv skal man aldri mer oppleve noe man ikke kunne forestilt seg, men Jendor gjør det hver dag. I går foreksempel, oppdaget han at vi har veranda. (Og det sier vel sitt om sommeren i år at han ikke har oppdaget den før)(Sommer i nooooord) Men i går altså- ut på verandaen. Og Jendor bare HOH! HOH! HOH! HOH! i en halvtime. Som vi tolker i retning av Dæven! Koffer har ingen fortalt mæ om det her utrulig spennanes rommet før! Planta! Sol! Ting Som vifte! Nei nu gir æ me ende over!
Og det gjorde han virkelig.
Til jeg ødela det hele ved å nyse litt og vi fikk noen minutter med utrøstelighet, men det er sånt som hører med.

Litt etter, men også litt før

Jeg har begynt å lese de der gameofthrones-bøkene. Jeg har tenkt lenge sånn innerst inne at jeg skal det for det er overveiende sannsynlig at jeg kommer til å like dem, men jeg liker ikke å være etter. Ikke i det hele tatt. Hadde jeg bare oppdaget disse bøkene før tv-serien, da kunne jeg sagt, åja, skal de lage serie av den nå, haha. Men nå kommer jeg hakende etter alle andre og skal OGSÅ lese bøkene. Bare det der å skulle kjøpe første bok i serien på en bokhandel synes jeg er litt pinlig. Her kommer enda en, lizzm.
Og det å kjøpe første bok har vist seg vanskeligere enn antatt. Først kjøpte jeg første bok i serien og kom hjem og innså at dette var jo bok nummer to. Fanes. Og så kjøpte jeg første bok i serien og kom hjem og innså at dette var jo bok nummer tre. Fanes. Og SÅ fikk jeg endelig kjøpt første bok, som viste seg å hete, ta-daa: geimofthråwns. Jepp.
Så nå har jeg altså begynt å lese bøkene og synes såklart at de er bedre enn serien. Men det å ha sett serien gir også en farge og tekstur til det hele, som er fint. Og så vet jeg jo hvordan det går.
Og det passer meg perfekt.
Jeg hater jo spenning. Jeg blar ofte opp på slutten i en bok fpr å sjekke hvordan det ender så jeg slipper den der ulidelige spenningen som forfattere insisterer på å drive med. Hater det.
En av de beste bøkene jeg har lest, er en bok jeg ikke husker hva heter eller hva forfatteren het, men den var litt sånn sandgul, og så handlet det om en svart plantasjeeier. Og hele boka var litterært lagt opp på denne måten: Kvelden før John døde, satt hans kone inne hos ham i det mørke rommet.
Aha! Han kommer til å dø! Greit å vite!
I dagene før den store brannen, lekte barna pinneleken med restene fra maishøsten.
Aha! Det kommer til å brenne! Greit å vite!
Jeg elsket den boken.

Jeg vet ikke om jeg elsker gameofthrones-bøkene, men de er perfekt som ferielektyre. Jeg liker dem iallefall. Men det antok jeg jo også at jeg skulle komme til å gjøre.

men! Og det må jeg jo si!

Jendor Spekulasi foretrekker fem grader og nordavind. Eller, vi foretrekker Jendor i fem grader og nordavind for da må han vekkes klokken halv ni. Om det er tyve grader ute våkner han halv ett, kvart på to, tre minutter på tre, klokken tre, klokken ti sekunder over tre, fem over tre, halv fire, halv fem, ti over halv fem og ti på fem for å slå av en prat. Klokken fem har vi stått opp så da våkner han ikke.
Og det er verdt en skitsommer, må jeg si.

To svaler gjør ingen sommer men det gjør egentlig ikke sommervotter heller

Pappa er sur fordi det aldri blir mer enn åtte grader. Hva slags sommer er det?
Sommer i noooord, det er det det er.
Åtte grader er fryktelig mye kaldere enn tretten grader. Tretten grader er ikke varmt men det er bra turvær. Iallefall i myggsesongen for da må man jo gå heltildekket som en annen saudiarabier uansett. Åtte grader er sånn mangidderikkegåutfordøraengang-vær. Åtte grader er på grensa til sommervotter. (Fire grader er sommerlue, to grader er sommervotter.) Det er så laaaangt fra åtte til tretten når det bare er åtte.
På samme måte som man ikke egentlig tror at førti minus kan være merkbart kaldere enn tredve, men det er det. Veldig. Og så tenker man at femti minus umulig kan kjennes kaldere enn førti, men det gjør det nok. Men gradestokken vår går bare til førti så dette vet jeg ikke noe om. Tror ikke det har vært femti minus på Hesseng, da. For da hadde vi sikkert lest det i avisa. Sånn som den gangen det faktisk VAR jordskjelv.
Eller, på samme måte, det er kanskje ikke sammenlignbart i det hele tatt.
Glem det.
Men jeg har kjøpt sprutmaskin! Og jeg husker aldri hva det heter, får lyst å si sånn maskin så man får karbo...nara i vannet men dere vet, sånn maskin man trykker på og så blir det boblevann! Det har jeg bare ønsket meg i to år og nå er det sommerferie og i sommerferien skal man kjøpe seg ting så det har jeg gjort da. Nå drikker vi vann med sprut i og føler oss luksuriøse.

Man hadde kanskje fått hakket mer sommerfølelse om man kunne ha sittet på verandaen og drukket sprutvann, men jeg har iallefall sandaler. Og det kan man ikke ha når det er minus førti.

Man farter

I dag har vi vandret på gamle tomter. Fra den gangen vi bodde-bodde* i Stockholm. Sånn permanent (men midlertidig såklart) Da vi bodde i femte etasje på toppen av Hägerstensåsen. Og kunne se hele Stockholm fra stuevinduene.
Jeg måtte levere noen papirer der jeg har hatt ateliér, og oppdaget at jeg har hatt arbeidsplass rett ved der vi brukte å gå tur den gangen. Jeg har jobbet rett ved Memory Lane. Uten å innse det. Men nå har vi mimrespasert og det ER så artig. Sånn Huskerduda vi kom flyttende hit og det sto en kronhjort her? Huskerduat vi har spist her engang? Huskerduat dette området var på vei til å bli hipt da vi bodde her og nå har det eksplodert? Huskerdu at det står noen artige hesteskulpturer der oppe? Huskerduda du så hun gamle dama bli tatt av vinden og du sprang ned og hjalp henne?

Jeg lurer på om andre folk bare drar på ferie til steder de har bodd, og om andrefolk da drar og ser på stedet der de brukte å hverdagshandle når de gjør det.
Nå er det ikke akkurat kjempelenge siden sist vi var i denne byen da, men det er kjempelenge siden vi har vært der som vi bodde når vi faktisk BODDE her.

*Før vi begynte med den der reiseveldigmassefremogtilbake-greia. Ah, den gang alt var enkelt og ukomplisert og i laaaange strekk.**

**Hvis noen er totalforvirret over boingen nå så bor vi faktisk ikke lengre i Stockholm, og har ikke gjort det på en god stund, men det er jo ikke akurat sånn at vi ikke er her overhodet.***

***Men det merkes jo at det er en viss skillnad på å bo en plass og å være en plass mye. Ikke at det påvirker geografien rundt Hägerstensåsen da.

 

Sent i livet kan du være SJØL!

Man har kanskje kommet over i en ny aldersgruppe når man tenker at det var da jaggumeg så mye spennende produkter de har på apoteket! Og det er et helt år siden man ble bedt om leg på polet.

Og en fyllik på t-banen ser på deg og barnevognen og sier at han ble også forelder sent i livet.
Da ringer man koftesømmersken og innkaller til hårfargerkveld.
Bare så synd man har sånt gråtthår som ikke vil bli overfarget men lyser opp som glitter i julegrana.
Jepp.


Men jeg LESER aviser!

Telefonen ringer.
Det er en dame som ringer fra mediehuset Hegnar for å selge meg Finansavisen, både speshalpris4U og så billig atte. Men hun ringer midt i testsovinga til en som akkurat har funnet ut at det kun er mulig å sove på armen eller fanget eller skuldra til noen. Testsoving er den første sovinga man gjør for å forsikre seg om at man ikke blir lurt av armen eller skuldra eller fanget til noen og over på for eksempel en seng eller noe annet som ikke var avtalen, med en gang man sovner. Så da er det best å ikke sove for tungt. Veldig lett må man sove.
Dermed må jeg være litt kort med mediehuset Hegnar og si at jeg ikke vil ha avis, det synes jeg egentlig hun kunne regna ut selv, hun ringer nemlig fordi jeg har eget firma og hadde hun sjekka hva slags firma hadde hun sett at jeg er billedkunstner og billedkunstnere er ofte ikke SÅ interessert i å lese om hvordan man best forvalter aksjekapitalen, testsover på armen eller ikke.
Så jeg sier nei, og da sier dama, luuuuringen,
Du leser ikke aviser?
Og på grunn av han testsoveren må jeg istedetfor å la meg lure utpå den der og si at jovisst, og dra den om billedkunstnere og aksjeforvaltining, bare si
NEI.

Men jeg har vondt i kroppen resten av dagen.

Om å ikke være særlig gravid på facebook

Jendor kom som en overraskelse på mange. Men ikke på verken meg eller fotografen eller omgangskretsen.
Vi hadde bare ikke annonsert ham på de sosiale medier. Og det er sosiale medier man bruker til å småprate på nåfortiden. Folk man ikke har hørt fra på lenge gir sine livstegn av forskjellig slag der. Før snakket man kanskje sammen om de perifere bekjente? Nå er alle like oppdatert. Ikke noe vits å prate om det alle vet.
Jeg tror endel ble litt fornærmet over at vi liksom hadde holdt ham skjult. Det hadde vi ikke, men på en måte hadde vi jo det. For det vanlige nå er å legge ut ultralydbilde før første spark, virker det som. Og det har jeg absolutt ikke noe imot at folk gjør altså, jeg synes det er artig å se, men JEG hadde nå ikke noe lyst til det selv. Jeg er litt privat som person. Det betyr ikke at jeg har forsøkt å skjule for enkeltmennesker at Jendor var på vei. Det betyr bare at siden facebookkontoen min kan leses av både enkelte og enkelte andre enkeltmennesker, har jeg ikke ropt det ut der. Som freelanser er det heller ikke kjempesmart å være gravid sånn at alle vet det.

Og her på bloggen- jeg er ikke så mye mer anonym her enn jeg er på facebook og twitter. Og det var ingen fest av et svangerskap så skulle jeg ventilert&holdtpå her hadde jeg tatt syteblogging til nye høyder. Lavder. Jeg er glad jeg sparte både meg og dere for det.
(men en ting- se opp fra mobilen nå og da og gi setet ditt til noen som trenger det for svarte faen!)

Ja, og så fødselen da. Det er egentlig ingen hemmelighet at Jendor er en keiserschnitzel, men når det nå er så vidt jeg er interessert i å dele at jeg er allergisk mot enkelte matvarer, er jeg heller ikke så interessert i å snakke om føding. Akuttkeisersnitt er ikke stas. Men det er bra at den løsningen finnes.

Som blogger skal man dele. By på seg selv i litt større grad enn den tørre paragrafen over. Jeg vet ikke jeg, jeg byr nok mindre på meg selv enn mange andre bloggere. Og mange andre facebookere. Jeg er veldig selektiv i budgivningen. Og det er nok der jeg har fornærmet endel mennesker, jeg har brutt nettiketten. Men det er ikke enkeltmennesker jeg har villet holde utenfor. Det er den store massen. Og sånn kommer det til å fortsette å være. Om jeg møter deg ansikt til ansikt kan jeg fortelle deg mye mer. Sikkert overraskende mye mer. Men internett er en stor plass, altså. Jeg holder litt tilbake der. Her.

En annen ting, som ikke hører til sos.medd.-sfæren, er det der med det å ikke være gravid når man kommer i en viss alder og har fast følge. Da spør folk om man ikke skal ha barn snart. Feis tu feis, hele tiden. Og da blir JEG litt fornærmet. Faktisk. Hva har folk med det å gjøre? Er ikke det en privat ting? For alt de vet kan det jo også være at vi har villet ha barn i åresvis og det er et kjempesårt tema de ikke har noe med og vi nettopp har blitt avvist som adoptivforeldre og heller ikke får kjøpe hund for vi har en dom mot oss på akkurat det. Nå må jeg vel for ordens skyld si at sånn var det ikke for vår del. Men det kan jo ikke folk vite. Jeg synes det er SÅ rart at folk tar så lett på den spørringa om barnefåing hele tiden. Slutt med det!

Såh jah. Jeg har en baby. Han heter Jendor. Jeg har ikke foretatt meg noe særlig for å holde ham hemmelig, men om vi ikke har møttes det siste året og vi vanligvis ikke snakkes noe særlig på telefon, har jeg heller ikke ringt deg ens ærend for å opplyse deg om min tilstand. Det er ikke verre enn det.
Ikke for meg ihvertfall.

Hilsen
Litt Privat Men Det Er Da Opp Til Meg

Men bolledeigen? Ja bolledeigen!

Jendor kan ikke fordra å bade. Og det som er så koselig, har vi tenkt. Og det som babyer liker så godt. Og det som liksom er som å komme tilbake i magen liksom, liksom.
Men nei. Han blir stiv i blikket og underleppa kommer ut og vi prater og pludrer og forsøker å gjøre det til en hyggelig stund på alle mulige vis med heliumstemmer og glad glad glad, men nåneidu. Fyfaen bading. Bading! Jendor synes bading er en lidelse!

Kjøpte badetermometer, jeg. Og det må jeg si at det er et under at jeg har fått til en eneste gjærbakst i mitt liv, for jeg er åpenbart ikke i stand til å fastslå 37 grader. Og jeg som har trodd at det er en av mine Særlige Evner. Alle mine forhenværende bolledeiger burde egentlig bare vært våte, slappe hauger, for når jeg tror det er 37 er det 33 grader.
Jendor liker ikke å dyppes i kaldvannsvatten. Særlig ikke når folk snakker med heliumsstemmer og heller pisslunka vann over ham for at det skal bli så deilig liksom. I dag, med oppgradert utstyr og temperatur, syntes han det var adskillig triveligere. Faktisk helt fint.

Og jeg lurer på hvordan det skal gå neste gang jeg baker ut en gjærbakst. (Det er sånne små slisser i det termometeret så jeg tror ikke jeg skal stappe det i deigen, kommer nok bare til å bli gris.) Jeg har nå alltid syntes at jeg er så bra på gjærbakst, så hvor bra kommer det ikke til å bli når jeg har riktig temperatur på det hele? Det kommer jo til å bli fantastisk! Flaks man fikk en baby sånn at man kan få styr på gjærbaksten sin.

LITT langsynt

Samtale i bilen:
-Pappa, går du til optiker nån gang? Du ser virkelig kjempedårlig!
-Æ ser vel ikke dårlig! Æ kan se hytta til han Martinsen helt herfra!
-Pappa! Hytta til han Martinsen ligg bak NESTE sving!

ferie midt på dagen væffal

Jeg har jo ferie nå. I en hel måned. Det hører til sjeldenhetene. Og så har jeg jo foreldrepermisjon, eh, så jeg vet ikke helt hva jeg har ferie fra, for jeg foreldrer jo og står på, men det er nå likevel noe med det der å ha sagt til seg selv at nå er det ferie, som gjør at det blir ferie. I år er ferien synonym med sommeren, for når ferien er over er også foreldrepermisjonen over og jeg reiser hjem for å jobbe og hjemme er det jo ikke bruk for verken shorts eller sandaler, helt uavhengig av om man har ferie eller ikke. Så sommeren har en klar tidsbegrensning i år.
Det har ferien også. Den varer til leggetid hver eneste dag.
Det er som om hodeputa er fylt av jobb for hver eneste kveld når jeg legger meg bare spruter det problemer inn i hjernen min, frakt og toll og tilhenger og verktitler og oppbevaring og innkvartering og rapporter og DRIT, og jeg vil bare sove men det går ikke for jeg er på jobb.
Og det er ikke sånn at jeg har tenkt å fikse det når jeg står opp heller, for jeg er på ferie, alt til sin tid, men sintiden er visst den søvnløse tiden fra jeg går og legger meg til jeg går og til jeg endelig endelig sovner. Hver jævla kveld.
Og jeg er så trøtt.

Jeg vet hvilken dato det er slutt på sommeren. Jeg skulle gjerne hatt litt fulldøgnsferie innen den tid.

hade nu fær æ på omsorgssvikt!

I dag har jeg vært på omsorgssvikt i byen.
Omsorgssvikt er når du levner babyen din i skogen nødtørftig dekket av en våt kvist og drar og gjør noe annet.
Evt. ikke under en våt kvist men med en høykompetent foreldreperson hjemme i stua. Samme greia.

Og jeg handlet sandaler og flaskebørste og skjorte og andre uansvarlige greier på omsorgssvikten min.
Og Jendor og Høykompetent foreldreperson klarte seg helt fint som vanlig.
Og jeg har sandaler som muligens passer, de hadde kanskje passet litt bedre om jeg hadde prøvd dem litt mer og jeg hadde prøvd dem litt mer om ikke Jendor hadde ligget under en våt kvist i skogen og vansmektet. Men det er fjorten dagers returrett så det går bra. Men jeg håper de passer, så han slipper å ligge noe mer tynnkledd og kald under en våt kvist.
For det er så fælt når han gjør det.

Fmmmf! mmmf! hmmm mmm!

mmmhm mhh mmmm mmm mmm mmmfff mffffm mmmmmp!!

-det er meg som gjør mitt betse for å ikke henge ut NAV på mitt spydigste vis over bloggen.
 Men det er synd i NAV. De har sitt.

Men én ting. "Kan jeg laste opp dette på Min Side på NAV.no, da?" spør jeg. " Det høres ut som om du er mer datakyndig enn meg" svarer saksbehandler.
Sukk.
Ikke rart da, at man må printe ut en side fra internett, sende den i posten til innskanningssentralen, sånn at den kan bli skannet inn der og sendes til saksbehandleren din. Dumme meg hadde sendt en link nemlig.

jej

Jendor synes ikke det er så artig på ferie. Det er for varmt. Det betyr at han vil ha veldig mye mat. Siden han ikke drikker øl. Eller engang vann.
Det betyr på sin side igjen at vi har hatt bæsjefestival.
Hurra for festival.

Jeg hadde jo bestemt meg for å ikke mase om dette-

-men NAV suger livsgleden utav meg.

Jeg har, for hvilken gang aner jeg ikke, blitt bedt om å svare på noe jeg allerede har svart på. 
Og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor de vil ha dokumentasjon på hva jeg kommer til å tjene i fremtiden. Jeg er selvstendig næringsdrivende. Jeg aner ikke hva jeg kommer til å tjene i fremtiden. Det er litt av greia. Men jeg har tjent penger i fortiden og skattet av dem.

Snart er ungen konfirmant og vi driver enda og styrer med foreldrepengene.

men ikke jungelen ut av tigeren (vidda ut av rypa)

Hvordan skal jeg formulere meg...jo, men du er kanskje en typisk nording om du tenker at det er nå best å ta med et lite ullteppe når du skal ut og trille med ungen. Selv om det jo er tredve varmegrader. Man vet liksom aldri.
Og du er kanskje like mye nordfra når du uten problemer forstår spørsmålet " Katti e det bart på verandaen" og kan svare at det er slutt på sola sånn i tretiden.

Nå: kaffe på verandaen.

Ja sånn det måtte gå, dah! Takk til dere i etasjen over!

Det er nå bestemt at hver leilighet skal få seks vaskepass i måneden.
Som en konsekvens av at én leilighet booker opptil åtte vaskepass i uken. Det er 30 timer vasketid. Blir litt trangt om plassen for oss andre på de resterende passene.
Jeg som bor med Jendor Bæsjmaskin skulle ønske at dere i én leilighet bare kunne tatt litt hensyn til óss i alle andre leiligheter, uten at reguleringer skulle vært nødvendig, sånn at ikke jeg plutselig ikke kan vaske når jeg trenger det fordi Jendor har bæsjet mer enn regulert tilmålt vasketid tilsier.
Jeg er litt over middels irritert.

PS. Og i dag LUKTET jeg at dere gikk tur med hunden! Nede på gangstien! Og jeg bor i fjerde etasje! Gi den hunden et bad da for guds skyld!

Sur som en vinterstorm

Hva bragte tirsdagen? Den bragte en bestemmelse om å ikke dra til Dresden, etter en ganske ufin mail fra en person det viser seg at jeg ikke...