Tre middels ukjedelige ting som har hendt i dag

1: Jeg fikk et prosjekttilskudd til et prosjekt som er fullfinansiert. Da høres det ut som jeg trikser til meg penger, men det betyr at jeg kan ta ut honoraret som HONORAR, istedet for at det skal gå inn i prosjektet og dekke utgiftene. Det er en sjeldenhet. Tenk at jeg skal få betalt for arbeidet.

2: Alle løse tråder er nå festet fast, jeg har fått bestilt flybilletter til alle steder jeg skal, har bestilt materialer og glass, har fått deadlines på alle større oppgaver så nå er det mest bare å tute og kjøre.

3: Det kommer tisj og bæsj (kiss och bajs altså) ned av taket borte i gangen. Det er et rør som er lekk.

4: Jeg har lett etter noen arbeidsbukker jeg ikke har skjønt hvor er, så kom jeg på prosjektatelieret, der har jeg ikke jobbet så mye i det siste pga alle de løse trådene, og heisann hoppsann, der var gulvet fullt av vann. Heldigvis bare der bukkene sto, det er fire rom og fire gulv, og de tre andre gulvene er tørre. Og der står all kunsten. Men jeg måtte jo løpe og hente noen. Det var dramatisk.

5: Jeg fant en av pinnene mine på gulvet i gangen. Den lå som understøttelse for noe tungt byggmaterial. Den har ikke kommet seg dit selv. Noen har altså vært inne på en av mine ateliérer og hentet seg den. 

 

Jeg var kanskje litt dårlig å telle i overskriften, men det føltes som tre. 

Jeg tok meg også en kuratorkjeks i mangel på besøkende kuratorer (kjuuuureiters) og den var harsk og grusom og på kjøkkenet var det møte for de tre nordligste fylkeskommunene så å få tak i noe å skylle bort smaken med var heller ikke lett. Da ble av en eller annen grunn det mest logiske å spise opp kjeksen. Hvis du er kurator (kjuuuureiter) på vei hit så si nei takk til kjeksen jeg tilbyr deg. (denne siste paragrafen fikk ikke nummer for da er det helt klart ikke tre ting lengre.)

Avlistet

Jeg sitter og venter på et teams-møte. Som betyr at jeg har gått tidlig hjem fra ateliéret. Og det betyr at når jeg er ferdig på jobb er jeg hjemme! Det er bra. Det kan innimellom føles litt mye å skulle gå en halvtime i oppoverbakke når man er ferdig på jobb. Men det er gratis trim. 
Og ikke en hel halvtime. Og ikke BARE oppoverbakke. Men for det meste.

Det er mye å gjøre på jobb, men nå er det sånn overkommelig dritmye å gjøre. Jeg har lister. Listen med løse tråder er mye kortere nå enn den var på starten av dagen (og på slutten av dagen fredag) og færre løse tråder er bra, jeg blir kokete i hodet av løse tråder. Nå har jeg punkter som må gjøres. De må jo fortsatt gjøres, men nå vet jeg hvordan. 
Det som er litt dumt med å gå fra en sånn liste på fredag, er at det er vanskelig å ikke tenke veldig mye på jobb i helga, selv om man prøver å la være. Det hadde faktisk vært bedre å gå på jobb en tur lørdag og fått det fikset. Så note to self der. 
 
 
 


26te april

Jeg må skrive en tydelig mail.
Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele mitt liv. I jobbsammenheng altså. Eller jeg har nok skrevet noen dritstrenge som heller over mot sur. I jobbsammenhengaltså. Privatlivet går nå som det går det da, har mindre oversikt der.
Det er viktig at tydelige mailer ikke blir sure mailer, men de har jo en tendens til å helle litt over i strenge mailer. Det er egentlig ikke ønskelig i dette tilfellet.
Jeg skal stille ut på et galleri i New York i august, jeg kommer ikke til å dra over selv, for jeg har verken tid eller lyst, og i såfall hadde jeg måttet søke om penger til det selv og da har jeg en tendens til å ikke gidde, om det skal ligge på meg liksom. Diva. Vel, såpass mye diva unner jeg meg.
Men nå er det endel materialrestriksjoner når man skal sende ting inn til USA, og det vil jeg at galleristen, ELLER hennes assistent skal ta rede på, og nå har jeg spurt tre ganger uten at de har tatt tak i det og nå ber de om bilde av verket. De sier også at de er klar over at de må samle materialer til meg på stedet, her vet jeg ikke hva de tenker på, jeg kommer jo ikke, skal de lage noe selv? 
Her er det mye som er uklart og det ligger ikke på meg. 
Jeg har ikke engang særlig lyst å stille ut på det galleriet i New York. 
Nå må jeg skrive en mail der det både står HALLO?!? og Skjerp dere litt da!, på en tydelig men ikke streng måte. Kunne jo vært streng også men hva skulle ha kommet utav det? 

Da var det artigere i går for i går hadde jeg jebbursdag! Da var jeg hjemme. Jeg leste en bok. Siste bindet i The Three Body Problem. Og så gikk jeg og the Stig ut og spiste lunsj. Og så hadde jeg ønsket meg i bursdagsgave at han skulle hjelpe meg å redde blomsterkassen som har ramlet sammen i løpet av vinteren, for fire armer osv. Jeg hadde tenkt at siden det er frosset enda, alt, så kanskje det kunne gått å løfte opp jorden som om det var isflak, snekre sammen kassen, og legge jorden tilbake. Det er høstsådd, nemlig. Men jorden var for tung. Jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Pallekasser kanskje, og rive kjempekassen, det er den eneste løsningen jeg ser, men da kommer haren.
Så det ble ikke fix, men det ble både lunsj på byen og voksentaco (altså ikke kjøttdeig) til middag, og frokost på sengen (nå kom det i feil rekkefølge her) og telefoner fra fjern og nær. Eller bare fjern egentlig. Og bøker i presang. 
Og i dag er det ikke bursdag mer og jeg må skrive strenge mailer og i natt drømte jeg at jeg jobbet på Tsjernobylverket og hadde kjøpt en så jævlig teit og dyr el-sykkel og gjett om det var lett å flykte på den, og det er adskillige ting å ta tak i på jobb og i livet, men om man ser for seg at jorden og hele universet kan bli borte i et poff så er det ikke så ille, så takk til science fiction og de perspektivene det gir. Nå tenker jeg på the Three Body Problem og ikke Tsjernobyl, (som er virkelig, jeg er klar over det, selv om jeg har sett serien.) Men det kunne jeg gjort for å få litt perspektiv på ting. Skjønt det var tross alt mer av et lokalt problem. 
Det gjelder å holde på tanken om at universet kan ta livet av deg på utenkelige måter og deretter knekken på seg selv. Da holder man på livsgleden samtidig. Perspektiv, underlige greier. 

Nå: mail.


 
 

Fremmelig drift

Jeg driver altså med en form for glassmalerier eller bevegelige bilder for tiden. Jeg legger skjellakk og akryl, noen ganger også potetmel, mellom to plater med glass og fuger igjen.
Jeg er ikke så flink å fuge. Og jeg vet jo ikke at det er utett før det renner ut...
 

 
 

Og jeg må ha mer skjellakk. Eller blekk da. Skjellakbasert tusj, også kalt blekk. Og KEM svarer ikke på mail om hvordan man skal bestille noe som må spesialbestilles. Og jeg må ha bobleplast. Og Rajapack svarer ikke på mail om fraktkostnader. Og jeg må eventuelt bestille flybiletter fra Oslo til Svolvær og ikke fra Kirkenes til Svolvær, men visningsstedet i Oslo svarer ikke på mail. Og jeg har blitt bedt om å levere et utsmykningsforslag på et nytt museum, men de svarer ikke på mail om de vil ha noe ferdig eller om de vil ha det i skisseform. 
Og visningsstedet i Svolvær svarer ikke på spørsmål om når jeg kan sende frakt og om de egentlig ikke har noen tekniker. 
Det er så man kan lure på om mailkontoen er ødelagt. 
Det er jo også meningen at jeg skal flytte, og jeg er forsåvidt klar, men rommet jeg skal flytte til er ikke klart og jeg tror ikke noen forstår at når det blir klart så kan jeg ikke bare legge ned hele bedriften i en uke og ikke gjøre annet en å flytte, jeg må jo fortsatt drifte her. Og tiden går og ingen svarer. 

Så jeg får liksom ikke gjort så mye, men nå tror jeg bare at jeg hopper over på neste prosjekt så kan disse andre tingene bare ligge og marinere og bli noen andre sitt problem. Det vil si i noen tilfeller vil det kanskje bli min totale krise. Men akkurat nå får jeg ikke gjort så mye annet uansett SÅH da later jeg som jeg er en kul type og sier IKKJE METT PROBLEM!




Siden sist (som er ca 16 timer siden)

Vi har fått ny kran på badet. Den forrige brakk for noen måneder siden, men det har vært mulig å bruke den ved hjelp av en vaskeklut. (Jeg orker ikke forklare teknikken nærmere, det er ikke så interessant.) Ingen grunn til å fikse det da, vel. 
Nå er den fikset. I motsetning til hele resten av badet, som er i hvit emalje, er den vanlig blank. Og satt ca to grader skjevt på. Nok til at man ser det om man ser det. For lite til å klage. 

Da jeg sto og pusset tennene og så på den blanke, skjeve kranen, ble jeg plutselig så i stuss om hvor gammel jeg blir på torsdag. Jeg er jo 46. Da blir jeg 47. 47! Kan det virkelig stemme?! Etter mye regning på fingrene og mange forskjellige konklusjoner, måtte jeg dra the Stig inn i diskusjonen, han måtte OGSÅ regne på fingrene (jeg tror faktisk vi seriøst har degenerert endel de siste årene) og vi kom, ikke med en gang men til slutt, fram til at jeg ikke er 46. Jeg er 45. Jeg ble faktisk skikkelig glad, hadde begynt å planlegge femtiårsdagen min og alt og var ikke klar for det. 
Jeg er 45! Ganske ung enda. 
Og ja, jeg er fullstendig klar over at jeg høres ut som en kokett 23-åring som ikke "husker" hvor gammel jeg er. 
Men det er vel også ca ved 23 års alder man begynner å rote med det der. 

Jeg begynner å gå fri for blekk og ettersom blekkbutikken ikke svarer på mailen om hvordan vi skal gå frem når jeg vil bestille noe de ikke har på lager, begynner ressursmangel å påvirke arbeidet. Nå har jeg ca en halv flaske med hver av fargene, men sånn er man skapt da, at nesten tomt er som tomt, og man må rasjonere. Klipsrammer med bilder av fødselsleger i lystig lag begynner det også å gå tomt for. 
Men! Det som så ganske dårlig ut i går ser helt ok ut i dag, så det er mulig jeg fortsetter i denne retningen. 
Jeg må bare tette en fuge som ikke var hel tett. Og det gjør jeg på SLUTTEN av dagen. 
 
Når jeg bare har mer blekk. Og glass. Og på slutten av dagen. 
 
Hilsen Silje, 45 somre.  (altså, er man det når man er født i april?) (Særlig om man kommer fra nord der april er vinter?) (Men det er helt klart på slutten av vinteren) (Det er mulig jeg ikke skal dra flere forvirrende faktorer inn i dette med egen alder.)



Jobber jobben.

Det som er litt dumt med å ha tapet igjen vinduene er at man ikke kan lufte når man for eksempel har fuget med glassfugemiddel. Da blir man kvalm. Får litt vondt i hodet. Rykninger i øyelokket. Sånt der. 
Jeg driver og prøver å finne en måte å få blekk til å renne litt langsommere mellom to glassplater. Som man jo gjør. Jeg har nå prøvd å blande inn potetmel i blekket, og det renner endel langsommere, men det lager også veldig grumsete render inni glasset, og det vet jeg ikke om jeg vil ha. 
Kanskje jeg vil ha det. 
Og så fuger jeg rundt/mellom glass-skivene så ikke blekket renner rett ut. Det vil jeg kanskje at det skal gjøre. Vi får se. 
Glasset fant jeg bort i gangen, det sto masse klipsrammer med bilder fra den første, andre tredje, femte-tiende, tolvte og fjertifjorte norsk-russiske konferanse for svangerskapsforgiftning og fødselsskader. Det ser ut som de stort sett har hatt konferansene i lavvo. Og på hotell. Kost seg ihvertfall, det er bra. Jeg synes det er helt greit at det ikke var så mange bilder av fødselsskader. 
Blekket har jeg bestilt der de selger blekk, og nå skulle jeg bestille mer og de sier at de har sluttet å føre det og det er litt kraisis at de skulle slutte med det rett før en utstilling, men det virker som de kan ta det inn for min del.

Nå får jeg ikke observert resultatet av potetmel, blekk og glassfuging laiv, for det stinker sånn. Men det er også vår, kanskje på tide å dra tapen av vinduene. Og fuge på slutten av dagen istedet, ikke starten. Jeg kan jo egentlig det der. 

Og så har jeg ryddet på atelieret, (det rommet som ikke stinker) på den måten at jeg har begynt å pakke, for jeg skal jo flytte, de har bare ikke begynt å rive vegg på det atelieret der jeg skal flytte inn, og jeg har både tenkt og sagt at pakke gjør jeg ikke før de har gjort sin del, men det har de ikke, de har heller ikke sjekket om det er mulig å rive veggen, for da må man prøvebore et hull og der er ikke hull. 
Men jeg har så smått begynt å legge det som ikke må pakkes i bobleplast i små esker. Litt fremdrift må man ha så det ikke blir panikk senere. For det er jo jeg som tar ansvar. Når alt plutselig blir lagt på meg. Før eller siden.
Det gjelder å ta én ting av gangen, om man har en liten pinne som kan legges i en eske med andre små pinner så må man gjøre det og prøve å ikke tenke på hvordan man skal pakke fiskefinner og innerbark. Én ting av gangen, så blir det ikke uoverkommelig. Jeg satt også klokka på timer, jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det, enten for at jeg skulle rydde sammenhengende i en halvtime eller for at jeg ikke skulle bruke mer enn en halvtime på det. 
Litt uklart. 

Nå vil jeg egentlig bare bli ferdig med den flytten. Det er enormt mye jobb. 

Og finne ut av det med glass og potetmel, det er jo det som er den egentlige jobben, men jeg ser ingen åpenbaringer i den nærmsete fremtid der egentlig.



plopp plopp plopp og en annen plopp

I dag har jeg brukt alt for mye av dagen på å få kjøpt bobleplast. Det lyktes meg ei. 

Først prøvde jeg hos KEM, Kunstnernes eget materialutsalg, de har hatt det før men under "emballsje" så det har alltid vært litt vanskelig å finne for hvem visste vel at man måtte stave som en viderekommen dyslektiker for å finne fram. Men nå er det altså borte. Og så prøvde jeg hos Rajapack for dem har jeg brukt før, men nå har de bestemt seg for at fylket jeg bor i skal regnes som OFFSHORE, sammen med Nordland, Troms og Svalbard, i motsetning til resten av landet, som får gratis frakt. Og hva kom frakten seg på? Og hvem tar seg av den? Se det får man ikke vite før etter at man har bestilt. Da får man en faktura. Og er den på ti tusen for at man selv skal lete opp bobleplasten på et lager på Pandornes eller er den på 110 kroner og leveres på døra? Det hadde jo vært interessant å vite FØR man betalte for den. Men den gang ei.

Offshore du liksom. 
 
Så la jeg ut et spørsmål på Ressursside for Kunstnere, hei folkens, trenger 150 meter bobleplast på en meters bredde, hvor kjøper dere det? og da får man masse svar der tre stykker etter hverandre svarer Biltema (de har timeterspakker, 30 cm brei) og en sier Clas Ohlson (samme) og en foreslår at jeg googler det. Heldigvis er ikke alle totalt nepskrell (og det er jo det man vil si! "Fjott!" Ikke "takk, men de har bare timeterpakninger") og noen minte meg på AJ produkter og andre Norengros. 

Men nå vil jeg vente på svar fra KEM og Rajapack om hendholdsvis lagerbeholdning og fraktkostnader, så jeg bestilte ikke. Men i morgen. Da er det atter en dag. Og kanskje kommer den med bobleplast. 

Og kanskje nye brilleglass! Eller ikke nye, men da jeg var i Oslo sa det plutselig sknrk og så ploppet det ene brilleglasset mitt ut. Jeg vet ikke helt hva man skal forvente av en optiker, men så langt har jeg ikke kunnet forvente at de skal bestille riktige glass, måle riktig styrke eller sette glassene rett i, og nå heller ikke at glassene skal holde seg på plass i brillene, og da begynner jeg å komme til slutten av lista mi og vurderer snart å være litt misfornøyd med optikeren. 
Jeg gikk innom en optiker i Oslo da, for å få dem til å sette i glasset sånn at jeg slapp å gå med ikkun solbriller, men jeg har jo både prismer og progressive glass og det var en krisereparasjon, så det er ikke hundre prosent sikkert at glasset kom rett i så det må jeg gå og få sjekket. 
 
Muligens burde jeg prøvd å fått utført noe ordinært arbeid også. Det bør kanskje inn i planen. 
Ja.




Bra

Det ble en veldig fin tur til Oslo. Det visste vi jo. Det var jo det som var planen. Og Oslo hadde vår og småsko og finvær og det trenger man også, når man er herfra, litt pause fra vinteren. 

Og Oslo hadde også pokemonkort og sushi og outland og søskenbarn og mormor og onkel og tante og alt niåringens hjerte kunne begjære. 

Og jeg fikk jobbet bitte bittelitt, lite i tidsstrekk men mye i nødvendighet av å få utført akkurat den oppgaven. 

Og jeg fikk også en pause i mye av det jeg går og tenker på med jobb og livet, og det var bra, men bittelitt brutalt å komme tilbake på jobb, men jaja. Jaja. JAJA. 

Og så traff vi the Stig på Gardermoen og jeg tror han har hatt det veldig fint i Bodø og det var bra. Også. Og vi fant ham en bursdagsgave på Gardermoen og nå er det gjort så det var også bra. 

I morgen er siste vevekursdag, så er det ferdig, og det er bra, og denne uken skal jeg ha firedagers arbeidsuke igjen for det er jo det som er greia men jeg glemmer det hele tiden og nå var det lenge siden sist. Og da skal jeg prikle planter. 

Som blir bra å få gjort. 


Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke takler stress så bra så blir det fort litt mye. 

I dag på vei ned mot skolen, etter å ha snudd én gang for å hente solbrillene til Jendor, kom jeg på at det er jo sånn fotballcup, og da skal de ha med seg 25 kroner for det er også sånn salgsboder med jus og småsjokolader. Litt artig. Men jeg hadde glemt 25 kroner og i pengboka hadde jeg en tusenlapp og en svensk tier. Sist gang de hadde fotballcup hadde jeg ikke engang åpnet mailen om FOTTBALCUP fordi jeg trodde det hadde noe med idrettslaget å gjøre, så da var vi helt ute. Den gangen la de SFO-ansatte ut, og så fikk man vippse på slutten av dagen, og det er jo kjempesnilt av dem, og jeg håper det er sånn i dag og. 

Da jeg kom på jobb hadde jeg solbrillene til Jendor i lomma. 

Når vi kommer hjem skal vi pakke til i morgen, og det er bare en kort tur og har man billett og bankkort med så går det bra, men jeg har også en liten liste med ting som andre mennesker vil ha brakt til Oslo (gjenglemte kortmapper, nyreparerte kanteler, sånne ting) og jeg er litt redd for å glemme noe her. Og så må jeg huske å bestille en taxi så vi ikke snubler på målstreken i morgen. 

I går ringte mamma. Jeg har det sånn at når telefonen ringer og jeg kjenner nummeret så går jeg utifra at det er en katastrofe. Uansett om det er lite eller mye stress rundt meg, det er alltid sånn. Hvis det er ukjent nummer er det noen som vil ha meg til å ta på meg et verv eller selge meg strøm eller mobilabonnenter, men kjent nummer er katastrofe. Det henger nok igjen fra den perioden da det kom så mye dårlig nytt, selv om lite av det kom på telefonen. Mail er faktisk også litt sånn, om det plinger inn en mail når jeg sitter og jobber blir jeg litt engstelig og vil helst ikke lese. Uansett, i går var det mamma, og jeg tar telefonen og hun sier, Silje, det passer ikke at dere kommer. Og jeg tenker med en gang at Knut er død, og jeg blir helt kald og rolig og klar og bare venter på at hun skal fortelle meg det, men så sier hun hahaha neidaæ tøyse. 

He re guhd. 

Mamma syntes det var kjempegøy, jeg syntes ikke det var artig på en flekk, og jeg kjenner at pulsen stiger bare jeg skriver om det. Jeg fortalte det til søstra mi, hun lo også. 




Nå skal jeg jobbe med å få pulsen ned. Og fortsette arbeidet med to soloutstillinger, en gruppeutstilling i hovedstaden, en interversjon i en større samisk jubileumsutstilling, to verk til to forskjellige gallerier i New York, et juryeringsoppdrag for fagforeningen, en tur til et magasin i Leipzig-Dresden, pakke ned atelieret mitt og pakke utstillinger til forsendelser, forberde møtet med en kukdårlig snekker i rettssystemet, orge en frakt Bergen-Oslo-Kirkenes, avslutte et vevekurs, men: en tur til Oslo først.

Og ikke glemme at barnet har bursdag i morgen og selv om turen til Oslo er gaven må man forberede en slags setteprispåing til morgenen også. Her er jeg litt dårlig forberedt, kjenner jeg. He re guhd. Og solbrillene i lomma mi og uten penger på fotballcup. Godt jobba.

Litt lemping på lempene

Nå er jeg på jobbjobb, og som typisk er når jeg har for mye å gjøre så gjør jeg noe annet. To utstillinger som må bli ferdig samt to verk til New York? Jeg printer bilder til portefolioen! Ja! For jeg har jo byttet blekk på printeren og det kommer sannsynligvis bare til å tørke inn før jeg får printet noe som helst. 
Og sist jeg traff en kurator ga jeg bort veldig mange print fra porteføljen (...folien) så det er på tide å lage ny.  
Gjør det nå. Istedet for utstilling. 

Tok en avgjørelse på rommene, det er som sagt ikke perfekt men det er det jo ikke her jeg er nå heller. Det å få innerst i korridoern for meg selv veide opp. Men så sa utleier at vi kan jo bli et sånt koselig lite kunstnerkollektiv der inne og at han ville leie ut det ene rommet til en keramiker. Og da veide det ikke opp lengre. For da kan jeg jo ikke holde på som jeg vil. Og da blir det et rom mindre. Og i det rommet ER det noen. Det er kanskje verdens hyggeligste keramiker. Men det er kanskje også en keramiker som synger for seg selv? Eller enda verre, HØRER PÅ RADIO? Jeg er helt ute av stand til å konsentrere meg med bakgrunnsstøy. Det er en grunnleggende feil med meg. 
Og ettersom jeg har tre rom med egne dører på hver sin side i korridoren blir vi liksom sammen og jeg blir så selvbevisst når jeg vet at ett menneske sitter der og vet hva jeg driver med, går inn og ut, bærer på ting, jobber, jobber ikke. Ti mennesker er bedre.
Og nå har jeg vel strengt tatt ikke noe vetorett, og det sa jeg, men jeg sa også at det vil jeg absolutt ikke. På en normalt hyggelig måte. Og da ble det sånn. Pjuh!
Vi diskuterte den døren litt mer, de har jo også et budsjett å forholde seg til, og det er klart, den som overtar de lokalene jeg har nå får dem som helt nyoppussede lokaler med nye vinduer, dører, vegger og gulv (så jeg trenger ikke vaske ut, siden nuværende begredelighet skal rives) og jeg må diskutere om jeg kan få ny dør, men jeg betaler også mindre. Håper jeg, hehe. 
Eller det vil jeg da tro. 

I dag blir mindre stress for jeg har ikke fjorten ting som må avsegkrysses på formiddagen og aktiviteter på ettermiddagen, så kanskje jeg kan kjenne stresset litt mindre i kroppen også. Jeg er bare så urolig. Det har liksom satt seg og uroen lever sitt eget liv i kroppen. Hvorfor gjør den det? Den er ikke velkommen.

lempulemp

Skjønner ikke helt hva jeg har tenkt, da jeg hadde fått Jendor avgårde på skolen i morrest tenkte jeg Og hvorfor kan han ikke bare gå hjem selv? Det kan han jo. Det har han gjort før. Men nå har jeg lagt inn som et ekstra moment i stressplanen at jeg skal gå ned og hente ham. 

DEIGSKRAPE OK. Ihvertfall. Så var det gjort.

Jeg driver og diskuterer med vevgruppa mi, altså de jeg har kurs for, vi skal egentlig møtes på onsdag og det er såklart også litt stress med denne uka, men jeg har på plass barnevakt og alt er egentlig ok, bortsett fra at bare to av deltagerne har gjort hjemmeleksa si, som er å veve. Planen for treffet er å se på det de har vevd, og når da oppsamlingsheatet jeg må ha blir større en selve feltet, for å fortsette analogien, er det egentlig ikke noe vits. Men den ene av de to (av ti) som har gjort leksa vil selvfølgelig at vi skal møtes. Jeg synes det er litt tøvete tidsbruk selv om jeg både har satt av kvelden allerede og vil bli ferdig. Hater kurs som drar ut i langdrag. Men jeg vil også at deltagerne skal lære mest mulig. Og jeg synes det er helt logisk å utsette når under halvparten er kommet igang. Hun som insisterer og synes dette er en "helt håpløs" avgjørelse er også den som egentlig ikke var med på kurset, bare som observatør, men også ville jeg skulle legge om kursopplegget til veving uten plukk til alle vevde beint. Men sånn gjør ikke jeg det og neitakk til innspill. Så nå vet jeg ikke om jeg er vrangstilt eller fornuftig, men jeg tror mest fornuftig. Må ha med alle.

I morgen skal jeg gå på jobb på jobben, ikke gå på jobb her hjemme, og da skal jeg se på de nye rommene utleier har tilbydt meg. 
Ulempen med de rommene er at de ligger rett mot sør, og gamlesykehuset har et temperaturreguleringsproblem. For å si det sånn. De rommene jeg har nå var oppe i 28 grader forrige sommer og de får nesten ikke direkte sol. Det får disse rommene og det lå to helt nedsmelta kubbelys i vinduskarmen som bevis på temperaturproblemet.
I tillegg blir lyset veldig skarpt. Sånn hodepineskarpt. Dere skjønner.
Her finnes jo persienner og diverse. Men det løser nok ikke problemet hundre prosent. 
I tillegg er de nye rommene lavere under taket og jeg trenger litt takhøyde. Og hvis jeg tar de to rommene vi har diskutert får jeg også mindre sammenhengende plass enn jeg hadde før.
Men det finnes et annet rom jeg får prøve å akkodere meg til istedet, så jeg i det minste ikke går ned i kvadrat. Og så skal de slå ned noen vegger så kvadratene blir sammenhengende, det er det jeg trenger.   
Det er også en dør som er for smal til å få inn tegnekommodene. Utleier har sagt at de setter inn ny dør da, håndtverker vil at jeg demonterer tegnekommoden. Får se hva det blir.

Lempene er flere, egentlig. Tegnekontoret blir større, og det blir å ligge mot nord. Så jeg har ett rom som ikke blir kokt. Men jeg kan ikke alltid basere meg på været når jeg bestemmer hva jeg skal jobbe med.  
Men. Så får jeg egentlig bruke de andre rommene der innerst i korridoren som jeg vil. Så til sammen får jeg mye mer plass. Det blir rett og slett endelig lagerplass. Og ingen kommer til å gå forbi døra mi i eninga, det er litt iriterende der jeg er nå. Jeg har dårlig ventilasjon og jobber med åpen dør, og hele tida hører jeg folk trampe forbi bak ryggen min.
Og! det ene rommet har balkong!

Så spørs det om ulempene er større selv om lempene er flere. Jeg vet ikke. 
Jo, kanskje? Men må jo kunne jobbe der. Kan ikke dø av heteslag selv om jeg får lagerplass.


todo

I morgen har jeg et foredrag over teams klokken ett. Jeg skulle egentlig vært på atelieret (som ikke har internett så jeg må ta det hjemme) og snakket med husverten om det nye atelieret som han vil flytte meg til først, men jeg rekker ikke det mellom levering på skolen og foredraget, fordi før foredraget må jeg forberede foredraget og etter foredraget må jeg rett ned og hente barnet, lage middag, og så må han spise en tidlig middag mens jeg har dagens andre teamsmøte. Når det er over må han være ferdig å spise, og så skal vi på korpsøvelse. Inni der en plass må jeg har dratt ned på den lokale kjøkkenbutikken og hentet en DEIGSKRAPE, av alle ting, som min mor har klaget på og fått igjen. 

Tirsdagen er mer vanlig, men vi må pakke til vi skal dra til Oslo torsdagen (og jeg må ta en avgjørelse på det med atélier), for på onsdag har jeg vevegruppa hele ettermiddagen og da må barnet være hos svigerinne og komme hjem langt over leggetid. Men torsdag er det jo ikke skole men derimot reise til Oslo så det er ikke krise. Det er litt personlig krise at ingen kan kjøre oss på flyplassen, for jeg hater så intenst å ta taxi, men taxi blir det. 
Noen hadde kanskje tenkt at dette hadde vært en bedre dag å hente deigskrapa, men det er for langt fra ateliéret til kjøkkenbutikken.

Jeg skal jobbe litt også derimellem, men tror det blir mest ateliérstyr (kommer tilbake til det for det er jo så interessant for andre) og så er jeg så dårlig på å jobbe oppstykket. Det er vanskelig å få gjort noe som tar ti dager når man har én dag, skal reise, og så må ta de ni andre dagene senere. Forså det den som kan. 

Mannen er altså bortreist, det kom kanskje ikke så tydelig fram. Han sitter ikke og er vrang og uhjelpsom i et hjørne. 

Neste uke begynner forhåpentligvis en litt roligere periode uten deigskraper og eneansvar for korpsøvelser og vevgrupper, men sannsynligvis må jeg flytte ateliéret mitt og det er nok ikke gjort på under en uke, og det har jeg ikke tid til. Men det må jeg. 

Jeg får til alt. Men det suser i hodet.


Overload

Hva skal man skrive? Jeg skriver bare stress. Alle blogginnlegg og brevmail jeg skriver står konstant i fare for å bli to-do-lister. 
Nå også.  
Jeg har ikke mer å gjøre enn de andre dødelige tror jeg, men jeg takler det dårlig når det tenderer mot å falle over i halvkaos og det spørs om jeg ikke bare må ta det til etteretning og ikke prøve for hardt. Det vil si nå må jeg jo gjøre alt jeg har sagt ja til, og i går sa jeg faktisk NEI til et nytt prosjekt, som jeg enda tenker egentlig hadde vært helt overkommelig, men jeg sa nei og det var bra. Heia meg. Fortsett sånn. 

Nå skal jeg skrive dette innlegget men jeg kjemper mot to-do-listene som vil ut og det blir helt blankt.

I alle fall sikkerhetskopierer jeg harddisken. Jeg har ikke gjort det siden desember men jeg har heller ikke gjort noe viktig på datamaskinen siden da. Det er ikke her mitt viktigste arbeid foregår. Men nå er maskinen syv år, så når den plutselig skrur seg av når jeg blar i bilder tenker jeg ikke positive tanker. Ikke veldig negative heller. Men jeg tar en sikkerhetskopi og forsøker å snakke trøstende til hjernen.


Fokus

I dag virket printeren! I dag virket nettbanken! I dag virket ikke materialutsalget men det gjorde ikke så mye for jeg printa ut en epost! I dag har jeg gjort årsregnskapet! I dag kunne jeg levert selvangivelsen men jeg turte ikke trykke på send for hvem gjør vel det!
Men jeg har lagt inn alle opplysninger som skal inn og tallene i summeringene stemte med tallene som summerte årsregnskapet og det er jo veldig oppmuntrende.
Og også et minstekrav. 
Så når jeg tør kan jeg trykke på send. 

Og så har jeg tegnet opp fremtiden. I en kalender. Sånn at jeg ser veldig tydelig når jeg må ha gjort hva og når det ikke går an å gjøre hva fordi jeg for eksempel er bortreist. Det er VELDIG tydelig nå at det er fire uker fra jeg kommer hjem fra Oslo til jeg drar til Leipzig og før jeg drar til Leipzig må jeg ha sendt frakten til både Oslo og Svolvær. Det er knapt, men det går. Jeg må dermed vært flink å bruke den tiden på riktige utstillinger og ikke dille avgårde med utstillinger som er lengre frem i tid. Godt jobbet med kalender frk.figen. Klapp klapp.
OG med årsregnskapet. Klapp klapp. 
Fortsett sånn.

Ikke det nei

I dag bestemte jeg meg for å ta den der tyren ved hornene og gjøre årsregnskapet. Jeg ser på kalenderen at det blir trangt fremover, og nå har jeg så mye å gjøre at jeg blir nesten handlingslammet. Årsregnskap er en sitte-ned-aktivitet, man må ikke ta så mange valg, (man skal ikke ta NOEN valg om man fører som man skal!) og det passet bra.

Først viste det seg at printeren er tom for blekk. Men jeg kom meg rundt det ved å samle alle bilag som skal prines ut i en mappe, sånn at de iallefall er samlet. Kom meg vel ikke rundt det, fikk ikke printet og nummerert og lagt i perm. Men jeg kom videre. Jeg har gjort mye av jobben ihvertfall! Nå er det bare å trykke på CTRL+P og skrive på nummer i regnskap og på bilag og lage små artige hull med hullemaskinen!

Så viser det seg at nettbanken er nede. Man trenger banken. Man må jo sjekke at summer stemmer. Og har kommet inn. Og gå igjennom og se om det er noen summer man burde hatt med. Litt upraktisk. For da kanskje det kan bli feil med CTRL+P. Jeg har ikke samme nummer på et salg i regnskapet og på faktura. Hvorfor ikke? Hva kom egentlig inn?

Så viser det seg at KEM (der jeg kjøper kunstnermateriell) er nede, jeg kommer meg ikke inn til fakturaer som ligger der og skal lastes opp og legges ved. 

Dette ble vanskelig gitt. Jeg kom et stykke på vei da og man tar som kjent det man får. 

Øh.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...