RELAX REMINDER du virker uvanlig stresset, på tide med noen pusteøvelser?

Hva er den greia med at alle fysioterapeuter nå har blitt psykologer??? Spørsmålstegn utropstegn?

Jeg hadde en time i morrest med min herlige hodepine, og jeg vil bare si, se, jeg kan ikke snu på hodet eller løfte hendene over hodet, og så skal jeg få noen øvelser jeg gjør to til fem ganger i uka, og så blir det bra, jeg vil ikke at alle skal snakke om hvordan jeg egentlig haaaar det. Ok, det er litt stress og jeg sover dårlig, men det er jo ikke akkurat noe nytt. 

Hvor ble det av de der fysioterapeutene som bare vil at du skal røre deg litt mer, så blir det bra?

Nå virker det jo som jeg har en underliggende psykisk lidelse som jeg prøver å få frem i skjult bloggform, at alle skal skjønne at egentlig er det spesielt synd i meg siden alle i helsevesenet plukker det opp ved første møte.Sånn er det ikke. Jeg har bare litt vondt i hodet. 

Jaja. Det er vel bra noen tenker helhetlig, for jeg gjør det åpenbart ikke. 

Jeg er på plass på atelieret igjen! Jeg sender mail og printer ting! Det er deilig. Jeg øver meg på å tenke at jeg rekker tidsfristen til konkurransen helt fint, for det gjør jeg. I det hele tatt prøver jeg å (inspirert av alle psykologene rundt meg?) tenke at ting går bra, istedet for å tenke at a, b, c, d, ikke e men f, g, og h kan gå katastrofalt galt og forsøke å tenke ut måter å møte en eventuell katastrofe på. Det er ikke lett å bare bytte tankesett, for gjett hvilket tankesett som har holdt meg i live de siste 48 år? 

Men det har jo også gått bra de siste 48 år. Så da kan jeg kanskje roe ned litt.

Hjemme

Jeg leter etter et ord. Det som ikke heter oppsummering. Evaluering! Hvis jeg skal driste meg til en evaluering av all denne fartingen så er det at det ble for slitsomt. Ingen deler var for slitsomme i seg selv, men det ble for mange og mye. Det er kanskje den litt kjedelige innsikten med å være åttogførti. Selv om alt fortsatt er gøy, har man blitt for gammel (og skral) til at alt forsatt er gøy i en stor kladæsj. Jeg har også forsiktig innsett inne i mitt stille hode at jeg neppe klarer å luke ut noe i fremtiden heller. Hvordan luke ut noe man har lyst til?

Problemet med reisingen er nok litt som med jobben. Først kommer det noe man kanskje ikke har kjempelyst til, men litt, og så har man ikke noe annet i den perioden, så man sier ja, og så kommer det deisende ned ting man har mer lyst til i akkurat samme periode. Dette er fullstendig uforutsigbart og kommer til å være det i all fremtid. Det finnes ingen løsning på dette. 

Mannen, som en gang beskrev meg som "en som er veldig opptatt av at folk ser at jeg har klipt meg", har ikke sett at jeg har klipt meg. Men han har gjort sitt beste for å holde plantene ved liv, og nå har jeg vært i drivhuset og sett og hmmmet og flyttet ut noen planter til litt herding. Noen må ut, og det er meldt bedre vær fremover. Jeg lurer veldig på klematisen jeg plukket med meg på den lokale matbutikken i fjor, mulig den ikke akkurat klarer H8. Den har ikke begynt å spire enda. Men det er enda tid. 

I dag skal jeg gjøre det som står på den planen jeg skrev for meg selv på flyet i går, og også være i hagen, og også vaske klær.  

Ja ok da dette er vel egentlig bare mer rapport

Nå har jeg vært i Seljord, Nissedal, Nutheim, Flatdal, Drangedal, Merkebekk, og flere steder jeg har null oversikt over. Bø. Jeg har også vært i Bø. Jeg har sett på dagsturhytter. Og snakket med folk som også har sett på dagsturhytter. Om å lage kunst til dagsturhutter. Jeg har også spiste en femretters middag!

Derefter har jeg vært i Oslo med mitt barn. Og klippet meg! Hos en annen frisør enn min hjemlige som ikke har på briller. Min blåhårige Oslofrisør spurte forsiktig om jeg hadde ønsket en skjev klipp i lengden på bakhodet? Det hadde jeg ikke. Da retter jeg det opp, sa hun. Og klipper av denne...halen her. Og så fikk jeg en sveis. Og ikke en dæsj.

 

I morgen skal jeg i barnebursdag, og også egentlig på reuinion for folkehøgskolen jeg gikk på, men det kanskje ikke blir noe av. Fordi ORK. Og på søndag skal jeg hjem og det blir sannelig ikke helt rolig da heller. For tirsdag er det styremøte og sakspapirer må leses og jeg er sekretær så referatmal må forberedes, så er det avtaler og avtaler og avtaler, og også et konkurranseforslag som må gjøres ferdig til frist.

Noen skal ha bilder til Some. Noen skal ha fakturaer. Noen må følges opp angående jobb som skal gjøres og jobb som er gjort. Noen vil ha sommerferie, men det er meg. Og det blir det jo. Før eller siden. 

 

Alt til sin tid, men tiden den er nå.  

Rapport

Nå har jeg vært i Stavanger, på Randøy, og også Bryne, Egersund, Moi, Storekvina, Snortermo eller hva det heter, alle de stoppene på togturen mellom Stavanger og Oslo, men ingenting etter Arendal, for toget gikk i stykker ca ved Kristiansand, bytte tog til Arendal, der kom det på ei ekstremt bæsjatrengt og høymælt dame som lagde mye holoi, altfor mange mennesker som involverte seg i dette, jeg tror hun både var psyk og syk og sannsynligvis også rusa, men til slutt kom det en ambulanse og en legevaktbil og vi fikk en buss som etter en stund fikk motorstopp men kom i gang, men ikke kunne kjøre fortere enn tredve i oppoverbakke, og så kjørte vi feil vei ut av Porsgrunn, og ut av Asker og, men til slutt kom vi fram. 

Og det høres sikkert slitsomt ut, det var det forsåvidt og, men absolutt veldig verdt det. For jeg hadde jo vært i femtiårsdag hos selveste den andre Silje. Og hennes man den forhenværende bloggeren fra øst. Og det var sånn gjennomgående koselig og ustressende bursdag, med litt felespill og noe hardingfelespill og også litt trekkspill, og så gikk man litt ut og snakket med folk og så litt man gikk inn og snakket med folk, og neste dag gjorde man det samme, og ofte fikk man mat. Og Terje var der og Thomas og Mari og selveste den andre Silje, og den gang da, som nå er så lenge siden at vi er eldre enn lærerne våre var den gang, den gang da gikk vi på skole sammen, og det var så naturlig at vi var sammen igjen. Og jeg har jo tenkt og ikke tenkt så mye på det der at jeg ikke har venner i noen særlig grad i Kirkenes, men nå kjente jeg at jeg har jo savnet det, å ha en flokk. Og det kunne jo vært trist, men det var så fint å ha dem litt igjen, selv om det var for kort tid. 

 

I dag har jeg tilbrakt tiden i en park som jeg måtte ta noen bilder av, og derefter hos min søster som også ga meg mat. I morgen skal jeg nok handle litt sammen med mitt barn. Tenker at mormor blir drasset med.

Så er det videre til Telemark. Pjuh. Blir deilig å få avkrysset den boksen. Ikke fordi jeg ikke gleder meg, men fordi det har blitt litt hektisk i det siste, sånn der med Tromsø Kirkenes Inari Ivalo Saariselkä Kirkenes TromsøbodøSvolvær svolværbodøKirkenes Stavanger Oslo Telemark. Blir bra å få avsluttet dette. Nei avrundet. Ikke bli ferdig som i ferdig, men at det ikke er noe mer i alle fall. Det blir bra.

Dette ble feil

Åkei. Nå er jeg i Kirkenes igjen. I morgen drar jeg til Stavanger. Det går helt fint, jeg har ikke akkurat begynt å pakke, men jeg burde. Det går helt fint om jeg tar en ting av gangen, som er Stavanger, Oslo, Telemark (fest, familie, jobb i fjellheimen) og som krever litt forskjellig pakking. Jeg kan tenke på alt jeg har å gjøre når jeg kommer hjem neste mandag. Og så kan jeg gjøre det. Men ikke nå. For da blir det fullt i hodet. 

Jeg tok med et knivskjell hjem til familien fra Kabelvåg, jeg har aldri sett et i virkeligheten før men visste med en gang hva det var jeg hadde funnet. Det er jo sikkert knivskjell her og? En plass? Vi har jo foreksempel Knivskjellodden. Men man vet aldri med stedsnavn, heter det Havhestmyra fordi noen så en havhest der EN gang, eller fordi det kryr av havhester der? (Fuglen, ikke...fiskedyret. Hva slags familie hører havhester til? Er det en fisk når det ikke er en fugl? Eller en...svømmesnegle? Alt man ikke vet.) I alle fall, alle ble glade. I morgen tar jeg dessuten the Twig med meg, setter han riktignok av i Oslo for jeg tror ikke han hadde kost seg så veldig på en femtiårsfest med masse tidligere folkemusikkstudenter, men det blir nok kosebonanza med mormor og frislepp på pengebruken i Oslo både når de har hjemmealenefest og når jeg kommer og sammenstiller meg med resten av slekta og fest og glede og Oslo er den beste byen ifølge the Twig. 

I Telemark blir det en sånn typisk situasjon der kunstnerne er de eneste i rommet som ikke får betalt for å være der, men sånn er det, jeg skal ha det koselig likevel. 

 

Dette var ikke det jeg skulle skrive om. Jeg mener at det skulle være noe vagt interessant, men nå har jeg glemt det. Jaja. jeg får gå og pakke.  

Låfåttentåtten, siste dag.

Nå sitter jeg med skoene på og er egentlig klar til å forlate rorbua mi og sjekke ut, men det blir en veldig veldig lang dag så det gjelder å hvile mens man kan. Det er lurt. Men ikke hvile for mye, for jeg er ikke ferdig med verket og flyet går klokken seks. Men ettersom jeg må sjekke ut blir det ikke flere sjanser til hviling. Og vi har ikke lunsj før ett. Så hvil, Silje, hvil. (og så bekymrer jeg meg for hva andre synes om all denne hvilingen, men de vet jo ikke at det er lurt å hvile.)

Alltid når jeg kommer en plass så er jeg sånn Åh! Hvorfor skal jeg ikke være her i flere uker! men når dag to kommer er jeg egentlig klar for å dra hjem. Det gjør det jo veldig fint både å komme og å dra. 

Det er dramatisk vakkert i Lofoten. Det er jo det. Og jeg bor i en (nybygd) rorbu med vann utfor døra. Turistene sitter bare på brygga og ser. Det er det de gjør. På den bittelille vågen rorbuene ligger ved. (se bilde i forrige post. De står opp og så setter de seg ut og ser. Det er veldig fint. Å se at andre har en opplevelse, mener jeg. 

Selv blir jeg litt sånn at alt er sånn på avstand. Jeg skjønner at det er sånn både utsikt og opplevelse av landskap fungerer. Det er fantastiske utsikter hvorenn du snur deg. Men, skal vi ikke ta en båt og DRA dit? Ta på fjellet? Skal vi bare sitte her og se? Det må jeg liksom venne meg til. At vi skal. 

 

Det som har fungert bra er å være her og bare her. Ikke tenke og planlegge neste prosjekter. Jeg har sendt noen få mailer som svar på mailer, men egentlig ikke tenkt så mye på neste del av reisa. Det artige er at den andre kunstneren som er her samtidig med meg, for å instellere sitt verk, skal faktisk være med på det som da blir min tredje del av reisa, i Telemark. For et sammentreff. Så da har vi jo såklart snakket om det, men jeg har ikke, skal vi si, brukt natten på å lage pakkelister i hodet. Og så gleder jeg meg litt mer til Telemarksdelen nå som jeg kjenner Randi og vet at hun er strålende hyggelig. 

 

Åkei. Nei, man får vel slutte med hvilingen og gå og jobbe.  

Låfåtten

Nå er jeg i Svolvær. Nei vent, jeg er jo i Kabelvåg. De har vår her. Jeg har brygge. Det er SYKT vanskelig å gå og legge seg.

 

 

Turturtur

Etter at jeg kom fra Tromsø bestemte vi oss plutselig for å kjøre til Finland. Kjøpe litt samestæsj på Sajos, se hva Siida har oppe. Kjøre FORBI Näätamö, det gir den ultimate feriefølelsen. Dere aner ikke. Om dere ikke er herfra da. 

Da vi kom til Inari bestemte vi oss for å dra til Ivalo, i Ivalo spiste vi og så bestemte vi oss for å overnatte, men se, Kultahovi var stengt, jøssenamn, så da kjørte vi til Saariselkä mens jeg booket et rom på en bookingside. Ingen innsjekk før seks, men det var da greit, og da vi kom fram skjønte vi hvorfor, resepsjonen var stengt fra seks. Bra forretningskonsept, man selger et rom, men gjør det utilgjengelig. Etter hundre år i telefonkø til seks kroner minuttet, hundre år til mens man ventet på at det skulle ordnes opp i, og to hundre mail, fikk vi en nøkkel i en boks, og kom oss inn på rommet. Her skulle det satanmeg rommes! Vi tok badstu, så på tv, satt ute på glassverandaen og spilte spill, dusjet, og sov litt på alle rom. Det eneste vi ikke gjorde var å grille eller piske krem, men det kunne vi gjort, for det var grill på verandaen og kjøttbanker og miksmaster på kjøkkenet. 

Vel hjemme var det jo 17.mai neste dag, ingen viktig greie i vår familie, men vi har jo barn i skolelader, så kofter ble funnet frem, belter justert, stesøstra kom innom for å få justert ládjogáhpiren sin, og aldri gjør man det der et sekund før 16. mai, enda man har et år på seg. I ALLE fall har man fra sjette februar. 

Vi gikk med klassen til ungen i toget, de er jo såpass små at det er greit med voksne med, når læreren har fri. Bakerst i toget gikk hurtigruta med egen fane! Jeg ble nesten litt rørt. De var så glade. Men etterpå kom det en fransk dame og pillet på meg, hun knakket på hornet på hornlua, det var jo langt over grensen. 

Det var mens vi satt i kafeen på skolen. Hun var liksom i en dyrehage. Da de begynte å ta bilder av oss måtte vi be dem gå.

 

Og så gikk jeg hjem og jobbet litt! Beste søtnemai ever. Og nå må jeg pakke! For i morgen er det Tromsø-Bodø-Svolvær, så er det hjem på onsdag, så er det Stavanger, så er det Oslo, så er det Telemark i det vide og brede, så er det Oslo, og så er det hjem. Jeg klarer egentlig ikke tenke lengre enn Svolvær, resten må jeg ta når jeg kommer hjem igjen. Så må jeg prøve å konsentrere meg om en deadline. Så er det ferie...men vi får se når de andre deadlinene sniker seg inn da. Jeg har et par-tre påbegynte prosjekter jeg gjerne vil la hvile over sommeren, og jeg håper det lar seg gjøre. Jeg vil at det skal la seg gjøre.

turretur

Så da dro jeg til Tromsø da. Jeg liker jo ikke så godt å fly, men det er et stressmoment mindre når du bare skal være borte over dagen. Det er ikke så mye man kan glemme igjen hjemme. Herlig lite turbulens på vei bort, kom meg av flyet, hoppet i en taxi, tok heisen til syvende etasje i et bygg jeg faktisk har vært inne i før, men fra en annen inngang og en annen etasje. Så på en vegg, kjedelig og blå, en annen vegg, beige, den blå veggen skal jeg altså lage et kunstverk til. Tok noen mål, stilte noen spørsmål, innså at dett var dett, ikke mer å gjøre her, sendte sms til en venn og møttes for kaffe. Sykt hyggelig kaffe (sykt hyggelig venn), trasket litt rundt i sentrale strøk av Tromsø, prøvde å finne en sammenleggbar stokk men alle var utsolgt, møtte opp den ene kuratoren fra bygget med den blå veggen, spiste middag og snakket om kofter, samiske barnehager og generell fjas (sykt hyggelig kurator), kjøpte reisegaver, lette opp en taxiholdplass, kjørte ut til flyplassen, tok flyet hjem. Ikke så mye turbulens, men vi var sykt lenge inne i skylaget under landing, mer skal det ikke til før jeg blir nervøs.

Ble hentet på flyplassen, avleverte reisegaver etter en reise som ikke var særlig lengre enn en arbeidsdag, så en episode the Bear (helvete som de krangler), gikk og la meg.

Livet som bissnisskunstner altså, it's something. 

Javel

Gjett hvem som skal ta et fly om en time. Så sånn ble det. Første gang jeg reiser uten bagasje. Altså, jeg har reist uten innsjekket bagasje mange ganger, men aldri uten bagasje. Jeg har bare det jeg har i lommene. 

I morgen, i morrest, i dag

I morgen skal jeg kanskje fly til Tromsø. Hvem vet? Jeg sa til oppdragsgiveren at jeg måtte få vite det så snart de visste noe, så kanskje de heller ikke vet om de skal til Tromsø i morgen. Jeg mailet med en kompis om dette (og veldig mange andre ting: jeg har en brevvenn!) og sa Er det ikke litt arrogant å kaste ut noe sånt og så ikke svare på en hel uke? og hun svarte It's not arrogant! It's ABUSIVE! Haha! Jeg skjønner hva hun mener. 

I kunstverdnen er ingenting en samtale mellom to like parter.

I morrest var jeg nede i fjæra her på øya der atelieret mitt ligger, satan så mye plast og drit, men jeg hadde sett meg ut en trebit, et stort kne, i høstes allerede tror jeg, eller før, og vært nede og lagt det til tørk på to steiner. Nå var det lett og fint og jeg dro med meg noen andre fine pinner jeg fant også. Jeg er ikke så overvettes begeistret for drivved, men kanskje jeg kan gjøre noe. Med dem. En gang i fremtiden.

Jeg vet at det jeg må gjøre i dag er å redigere bildene jeg tok på søndag. Jeg er litt mindre sikker på hvordan jeg skal få overtalt meg selv til å gjøre det. Det kommer vel. I morgen er jeg jo kanskje i Tromsø. Kanskje. Jesus.