Nei, det har vi ikke.

Innså i dag at jeg ikke vet hva som er fremsiden og hva som er baksiden på huset vårt. Jeg spurte the Stig hva han mente, dette kan jo være en viktig referanse i fremtiden. Det treet som står foran huset. Jeg satt snekuffa bak huset. 

The Stig mente at den langsiden som vender mot veien er fremsida. Jeg mente at det er jo rart at begge dørene, hele verandaen, inngangen generelt, og de fleste vinduene da er på baksiden, burde ikke dette være frem? Fremsiden er der man kommer inn? Møter huset? Men the Stig påpekte at man kommer jo fra E6, så den siden man møter først er jo baksiden, som blir fremsiden. 

Jeg tror at den siden jeg føler mest er baksiden er den ene kortsiden, der er det knapt vinduer, og det er den eneste siden som ikke vender mot en vei av noe slag. Men kan en kortside være baksiden når den andre kortsiden ikke er fremsiden? Den andre kortsiden var fremsiden før. Det kan man se på gamle bilder. Men den er ikke fremsiden nå, den er bare en side. Absolutt ikke baksiden, for denne siden er det første du ser om du kommer utenbys fra. 

Jeg tror ikke dette huset egentlig har en framside, men muligens to baksider. Og en side. 

For fremtidige referanser får vi bruke himmelretninger. Litt tøvete da at huset ikke helt står på en nord-sør akse. 

Jeg har satt snøskuffa på den sørsørvestlige siden av huset.  

Sterkt kritisk/sterkt mellomfornøyd

Mamma ringte i går og lurte på om jeg ville være med å se en danseforestilling. Jeg hadde sett den blafre forbi på internett, og hadde tenkt at den kunne man jo sett, og mamma har jeg overhodet ikke sett siden hun kom hjem (overdrivelse, men lite kontakt) så da dro vi. 

Jeg hadde for meg at den hadde fått så gode kritikker og hadde ganske høye forventninger. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg hadde det fra for det har den ikke.  

Og her er liksom forskjellen på meg og mamma som kulturkonsumenter: mamma blir sykt imponert når folk kan danse. Eller synge. Jeg har det som minstekrav. At folk kan det de skal. Jeg er overvettes vanskelig å imponere. Generelt i livet, kanskje. Jeg gir en jevn G/G- til det meste.

Det var ikke en dårlig forestilling! Men jeg tror ikke jeg vil dra det så langt som å si at den var bra. Det var noen fine bilder og scener, men den var fragmentert og litt sånn skole-oppsetning. Altså at noen som går på skole har laget den og bare lessa på med ting de ville ha med og så har de tenkt at publikum finner sikkert en sammenheng. 

Og så er det en ting som irriterer meg så grenseløst, og dette er personlig og ingen forestillinger kan egentlig få trekk i karakterern for dette, sånn hadde-jeg-vært-kritiker, og det er når folk har veldig mye ansiktsuttrykk. Haha. Men jeg blir forvirret! Er dette en danseforestilling eller er det sirkus? Er det Brecht? Dansere som kommer på scenen og har veldig kontaktssøkende ansiktsuttrykk mot publikum- la meg nå være i fred her i stolen min.  

Publikum var i stort ganske fornøyd tror jeg? De klappet ihvertfall. Det var en del kvener i salen, og de følte seg nok sett, siden dette var en kvensk danseforestilling. Jeg er også kven, men jeg var glad det var over, noe som også skyldes min innebygde, manglende evne til å sitte i ro lenge. Denne forestillingen tok akkurat en time, ikke fordi jeg så på klokka, men fordi, i det mørket senket seg over sluttscenen og alt skulle være litt mystisk og ettertenksomt, da gikk en digital klokke av med pipingen sin. Og den peip. Og den peip. Inn i mørtna og gjennom hele sluttscenen og til lyset kom på og danserne bukket.

Digitale armbåndsur! Dem hadde jeg glemt! Det var en stor greie da jeg gikk på skolen, tenk å ha en rosa Casio! Åpenbart på vei tilbake.  

 

Men altså. Jeg har gjennomlevd en lang kulturell periode der det samiske var på vei opp i lyset, på scener, i gallerier, på lerret, og mye av det har vært dårlig. For det var så nytt, sant. Vi måtte lære oss. Hva ER denne samiske kunsten, hva skal vi være? Og vi måtte heie på hverandre, vi måtte gå på alt som var dårlig og klappe masse mens vi vrei oss i stolene, (den samiske smerten, som en bekjent omtalte det som), for å heie og dytte hverandre fram, sånn at det en gang skulle kunne bli bra. Jeg vet ikke om jeg orker å gjøre dette en gang til med det kvenske. Jeg er 48. Noen yngre kvener kan ta jobben, jeg har gjort det der, jeg kommer tlbake når det har blitt bra. 

 

 

 

Ikke sånn rips

Jeg innså akkurat at det stoffet som jeg alltid har tenkt på som rips-topp, sannsynligvis egentlig heter rip-stop. Det er fryktelig mye mer logisk. Nå er det jo noe som heter ripsbinding, så det er ikke helt uvanlig å dra inn frukt og grønt i den tekstile verden, og det er vel derfor rips-topp har fallt meg som det naturligste valget. Derefter innså jeg at kanskje heller ikke ripsbinding har noe med bær å gjøre. Jeg måtte slå det opp. Niks, det er fra ordet rib. Og det stemmer jo, det blir riller eller ribber når man vever med ripsbinding. Ikke små sure bær. Høh. 

Jaja. Der ble verden bittelitt mer logisk, men også, vil jeg si, bittelitt fattigere.  

Helg? Nå?

Fagforeningen min sier at NAV er på bærtur. Men nå har jeg hatt to saksbehandlere skrive det samme, en pensjonert NAVansatt som sier det samme, og så ringte jeg NAV og fikk snakke med en som så på saken min og han sa det samme. Jeg ga det som tilbakemelding til fagforeningen min som svarte Men alt dette har jeg klippet rett ut fra NAV sin veileder på nett! Så noen tar feil, kanskje, men jeg har sendt en klage og skal følge den opp med nye opplysninger fra fagforeningen. Og så om fem måneder, får jeg kanskje sykepenger som tilsier at man kunne leve av dem for ti måneder siden. Det er liksom mest logisk at fagforeningen har rett. For hvis ikke står man i min yrkesgruppe med veldig reduserte rettigheter ved sykdom. 

At ting ikke bare kan være lett. Man må bare dure på. 

I dag er det fredag, men etter en uke med høstferie får man ikke den store fredagsfølelsen. Dette jobber vi med, og skal gå ut og spise pizza og kebabtallerken. Dette etter en torsdag med burger fra bensinstajon, så vi maxer høstferien, det kan man jo si. Tror tilogmed det blir øl og potetgull foran tv-en i kveld.  OG vi har vært på kafe og spist sukkerbolle og drukket individualkaffemelk. 

 

Nå skal jeg ligge og slenge litt på sofaen.  

En torsdag

Rørleggeren kunne ikke komme i dag, og kanskje ikke denne uka, for det var noe alvorlig galt med en stoppekran på Elvenes, så da dro vi på hytta. Og skaut på ting. 

Og jeg må rette opp i en grov feil jeg kom med i går. Det er ikke kun det du har tjent som frilanser som er sykepengegrunnlaget, det er differansen mellom det du har tjent som frilanser og selvstendig, medmindre noe med 25%, som ikke slo inn i mitt tilfelle selv om sykepengegrunnlaget mitt om hele min skattede inntekt hadde vært grunnlaget, ville vært hundre prosent høyere. Så den delen skjønner jeg ikke, men det betyr ikke at det ikke er sånn. Grunnen til at jeg kom med grove feilopplysninger i går var at i mitt tilfelel ble summen lik.

Fikk brev fra Nav om at de skal se på klagen om fem måneder. Da vil det være nærmere et år siden jeg ble sykemeldt. 

Vi skaut på ting. Skjell og et krabbeskall, vi trodde egentlig skjellene skulle eksplodere når de ble truffet, men det ble bare runde hull. På et tidspunkt velta jeg 450 luftgeværkuler ned i blåleira. Heldigvis fikk jeg hjelp til 450-plukk-opp av noen som faktisk klarer å bøye knærne.

 

På hjemveien stoppa vi på Krikkel KÅ for å  kjøpe burger til middag. Det skjer vel ca en gang i året. De hadde ikke pomfri, så the Stig og the Twig kjørte til Norges eneste Deli de Luca med maggot-salg for å se om de hadde pomfri. Mens de var der så jeg at det satt noen ved et bord på Krikkel Kå som virket kjente, at det var foreldrene til min ungdomsvenn J. Jeg traff dem sist gang i begravelsen hennes for fem år siden. De er så hyggelige og jeg satt der en stund og snakket med dem. Mammaen til J viste meg et bilde av J hun hadde fått dagen før, fra en annen felles venn, på dagen fem år siden J døde av hjernesvulst. Det var så fint å sitte ned litt og snakke med dem, og så kom StigTwig med påmmesen og vi dro hjem. Utenfor sto naboene og skulle flytte, og det var jo trist, men en varslet katastrofe. De leier hos nabo-naboene, ingen blir jo evig i en kjellerhybel. 

 

Nå er vi hjemme, the Twig forsøker å få til en avtrekker som får flinten til å slå, på en eh....winchester? på en eh rifle av noe slah han har bygget av pinner. Han er sykt flink å pusle sammen ting, men han vil gjerne at produktet skal ha et element av automatikk, det får han foreløpig ikke til.  

Han synes husholdningen er forholdsvis fattig på flate trepinner og aluminiumsrør, så det skal vi kanskje gjøre noe med. 

 

 

 

 

 

Det sutres og bæses og sytes

Ja men sagorias for en slitsom dag da. For det første, ikke helt pigg. For det andre, feil i en sluk og må ha inn rørlegger og kaste alle pengene vår på ham. (vi gjorde ikke det på den måten, det er ikke sosialt akseptert.) For det tredje, oppdage og innse at jeg som kunstner bare får bruke ca halvparten av det jeg har tjent som grunnlag for sykepenger. Du får bruke alt, men jeg, som av NAV regnes som både frilanser og selvstendig næringsdrivende på en gang, får bare bruke det jeg har tjent som frilanser. Jeg er jo ikke frilanser engang, men det får NAV definere selv og nå er vi der da. Alle regler er fulgt og som kunstner kommer man sykt dårlig ut. Jeg skjønner heller ikke hvilke gullkantede rettigheter det er jeg har som frilanser som fører til at denne avkortningen er logisk og rettferdig. Men sånn er det. Man kan ikke være sur på NAV heller, for de har fått reglene sine av noen andre. 

Jeg kan være bittelitt sur på NAV fordi dette gjelder en sykemelding fra mai, så fort har det ikke gått, og jeg var 50% sykemeldt, som tilsvarer selvstendignæringsdrivendeprosenten min, så hvorfor jeg skal være sykemeldt som frilanser er det lov å stille spørsmål ved- og det har jeg gjort. Tenker jeg får svar om en seks ukers tid. 

Enn så lenge er det bare å slå fast: hold deg frisk om du er kunstner, eller kanskje selvstendig næringsdrivende overhodet. Få deg fast ansettelse om du kjenner deg litt maroder. 

 

Blæh. 

 

Og fordi rørleggeren kommer i morgen for å bli kastet enda mer penger på, kan vi ikke dra på hytta som planlagt heller. Og syrommet er totalt omkalfatret fordi rørleggeren må inn i boden og da må bodens beholdning flyttes ut på syrommet- ja jeg er jo ikke fornøyd.  

Dere hører jo det, jeg er ikke fornøyd.  

 

Sur. Er ordet.  

Og nå: rapport fra en plutselig høstferie

Jeg er ikke hundre prosent pigg så jeg får ikke sydd så mye som jeg vil. Det er greiest å ha hodet med seg når man skal sy ny front på en jakke der man omtrent ikke har mer stoff igjen. Og så har jeg bestemt at jeg må bli ferdig med jakke før jeg begynner å sy flere bukser, for hvis ikke går det med jakka som med diverse andre prosjekter, den blir ferdig minus én knapp som aldri blir sydd på og så henger den der. 

HELT ferdig. SÅ videre. 

Jeg har fått to pakker med stoff og venter på en tredje, og så venter jeg på at butikken som sendte den første stoffpakken skal ta inn mer på lager, sånn at jeg kan bestille enda mer metervare derfra. Og et jakkemønster. Ja! Jeg kan jo si hva butikken heter siden jeg liker den! Indigo Indigo! Så blir det ikke bare sånn at jeg kjefter på Fæbrik og sømbeskrivelsene deres ved enhver anledning. Jeg er ikke bare en sur og vanskelig person som bruker internett til å klage. (men ærlig talt. Sømbeskrivelsene.) Jeg kan være en normaltrivelig person som sier pene ting også, som for eksempel at butikken tok kontakt da jeg hadde gjort en for dem åpenbar feil i bestillingen, burde vært like åpenbar for meg, og lurte på om jeg visste hva jeg drev med nå. Så fikk vi rettet opp i det og jeg slapp å sitte der med 20 cm kniplingskant. Jeg har bestilt derfra før, aner dere hvor vanskelig det er å få tak i kniplingskant til ládjogahpir? Indigo indigo, samenes venn. Hehe. 

Jeg har et frakkemønster jeg har litt lyst å gå igang med, men jeg klarer ikke se hvordan frakken blir av tegningen, og Pollyanna har samme mønster, så nå venter vi begge på at den andre skal sy først. Jeg har også tre horn til ládjogahpir stående, og et sykt fint stykke glitterklede jeg kjøpte på Vuonnamárkanat å sy gáhpir av, og der kjøpte jeg også stoff til ny sommerkofte, og jeg har et grønt et liggende og... så på et tidspunkt skal det syes to nye sommerkofter, men først hadde jeg bare lyst å få opp selvtillitten litt igjen på ikkesamiske klesplagg. Jeg har jo åttogførti kofter dessforuten, og har endt opp i en livssituasjon der jeg går i kofte to ganger i året, så kan jo roe ned litt der.  

Jeg går i grunnen oftere i bukse, jakke og jumper.  

 

I morgen drar vi på hytta og skyter litt tror jeg, fisker litt også men det er vel litt sent. Vi drar nok ut båten, men spørs om det blir noe. Blir det noe må vi bare dra inn igjen, siden frysen har gått gaiken. Krabbeteine kan vi ihvertfall sette! Russekrabber er det alltid i fjorden, selv om fisken er vrang. Og mindre av enn det en gang var. Økologiske katastrofer som russekrabben, dem kan man stole på. 

Vi skulle jo egentlig gå til den hytta som var lengst unna i løpet av høstferien, men nå er vi to stk i familien som er dårlig til beins, en som er meg og en annen som har ramla, så da tilsier det man har av logisk sans at det ble ikke i år. jeg kan liksom tvinge meg selv men spørs om det er Årets Mor å tvinge en haltende elleveåring å gå en halv dag gjennom myr. Blir liksom ikke verden triveligste hyttetur.

 

Sy, fiske, skyte. Får satse på det i år. 

  

Sysy sy!

Jeg syr videre. Sømbekrivelsen bytter navn på mønsterdelene midveis i setninger og henviser til markeringer som ikke finnes på mønsteret. Jeg ser på videoer og fundrer på hordan det skal overføres til virkeligheten. 

Jeg har funnet feilen jeg har gjort i utøkningen av mønsteret  som har ført til at jakka passer over rygg og skuldre, men som gjør at fronten blir liten, men med kjempebeslag. Den er på meg, ikke Fæbrik. Fæbrik kan ikke skive sømforklaringer, jeg kan ikke øke mønster. I det minste skjønner jeg hvor jeg har kokka på leggen, og tror at jeg har funnet en måte å fikse det på som blir enda finere enn originalen. 

I tillegg har en sybutikk jeg følger opphørssalg så nå har jeg kjøpt enda mer stoff jeg kan gjøre feil med. 

Jeg var innom byen i dag og bruktbutikken der og kjøpte to gardinfag jeg har brukt til forsilke, så nå slipper jeg dessuten vente til kommende uke før jeg fortsetter. Juhu! 

Viktigheten av et presist og forklarende språk

Jeg syr. Ikke kofte. Ikke ládjogahpir. Helt vanlig norske klær. Det er sånt jeg også finner på. Jeg liker best å sy etter mønster og ikke finne på selv, for da går det galt og jeg gir alltid opp. Selfmade har bra mønster synes jeg, og så hadde en venninne en jakke fra Fæbrik og da ville jeg også sy den. Jeg har kjøpt mønster derfra tidligere, en litt knotete prosess, og jeg liker ikke så godt pdf-mønstre som skal printes og tapes sammen, men man slipper å vente på posten da.  

Da jeg startet med dette mønsteret mintes jeg liksom vagt at det vaaaaar noe med mønstre fra Fæbrik. Svak ringling i bjeller eller alarm. Og da jeg satte i gang med denne fæbfrakken, som jakka heter, kom jeg på at javisst ja, der var det noe. Fæbrik har helt enestående dårlige sømbeskrivelser. Dét var det ja. I klassen "avsindig slappe menneskeskapte sømbeskrivelser der man glemmer hva man vi ha fram" kommer de på pallplass. 

"Legg mønsterdel x mot kant, klipp på kant". Litt knotete formulert, men regner med at x skal brettes ut etterpå, som bakstykket, som også skal "klippes på kant". Mønsterdel x skal klippes i 1 eksemplar. Got it. Senere står det "ta begge mønsterdelene x..." Vent begge? Av den jeg klippet én av? Ok, skulle jeg klippet langs brettekanten da? Hvorfor er det da brettekant? Skal den andre og klippes i bretten nå?

På alle mønsterdelene står det om de skal klippes i hovedstoff, forstoff eller vlieselin. Forstoffet skal klippes "langs den tjukkere streken", men begge streker er like tjukke. Jeg satser på den røde streken. Og i sømbeskrivelsen skal adskillig flere mønsterdeler enn de som er merket med vlies, klippes i vlies. For eksempel mønsterdel x som nå skal ha vlies. på en av delene. Som enten betyr halve, eller at jeg må klippe én til. Ok, dette får jeg til. Helt til jeg leser, "samt frontstykkene". Hæ? Skal hele fronten ha vlieselin? Hæ?

Heldigvis ligger det en video på instagram, og uten den hadde man vært ganske fortapt. Her ser man at det er klippet ut deler til frontstykkene, men ikke hele, som skal ha vlieselin. Aha. På siden av stoffet der ja. I videoen blir disse imidlertid aldri strøket på. Man kanskje alltid skal ha dem i vesken. 

 

Så kommer jeg til et kukstykke jeg tror jeg må ta æren for selv, ene og alene, raglanermene treffer ikke halsåpningen. Jeg har uttøket mønsteret noe, pga tjukk, og må ha bommet i beregningene. Jaja. Dette tror jeg at jeg skal klare å fikse. Vi får se hvor svett jeg blir når kragen skal på. 

 

Forstoffet kommer ikke før tidligst tirsdag, så jeg har litt tid å knote på. Og mandag får jeg dongeri fra Indigoindigo, og der har jeg et bra og fornuftig og godt beskrevet mønster på bukser fra Selfmade, som jeg har brukt før, som jeg er klar til å sette i gang med om Fæbrik blir for hodepine. Heldigvis har min venninnne Pollyanna sydd denne jakken før (det var jo hun som hadde den på og dermed startet dette prosjektet,) så hun har ramlet gjennom fallgrubene i beskrivelsen én etter én, og tilogmed vært på butikken der hun kjøpte mønsteret og fått dem til å forklare hva som muligens egentlig kunne vært ment istedet for det som står, så jeg tror nok jeg kommer i havn. Med ett eller annet. Gjerne noe brukbart, det hadde vært fint. 

Stotrende rundt her inne i fremtiden

I dag hade jeg møte med Enda Større Institusjon i Utlandet, og nå skulle det være på google links eller noe jeg ikke har brukt før, så jeg tok med meg min aller nyeste maskin, men også min aller eldste, i tillfelle fall jeg trengte å overføre noen filer vi skulle se på. Men har du tjollahopp tjolla hei tjolla sett, min aller nyeste maskin klarte ikke å koble til, jeg ble bare fanget i en evig loop av å tillate bruk av kamera og mikrofon. Så da måtte jeg dra opp steinalderverket og koble det på med kryssede fingre, og det gikk jo fint. Selv om batteriprosenten sakte falt, til tross for at den er koblet på strøm. Men jeg kom i mål med møte og presentasjon. 

Dette er som da bestefar hadde kommet inn i den tidsalder der man brukte påhengsmotor istedet for å ro. De var notorisk upålitelige. Det finnes en historie der han legger ut fra Jarfjord med tre påhengsmotorer i båten, og likevel måtte han ro det siste stykket inn til Kobbholmen. 

Jeg ser så levende for meg ansiktet hans da. For da vet jeg akkurat hvor sur han var. Ingen av oss har verdens letteste jobb med all denne nye teknologien.  

I går spilte jeg og barnet tuba. Det vil si at han spilte trombone og jeg spilte tuba. Han syntes det var kjempegøy. Problemet når jeg skal hjelpe ham å øve uten at jeg sitter bak en tuba, er at jeg blir for flink. Jeg vil ha rene toner og rett oktav og holde notene helt ut og slutt med de der bollekinnene, mens med tubaen, som jeg ikke har spilt på tyve år, er jeg like dårlig, dårligere, og vi bare tuller og spiller feil. Vi begynte med å spille til hverandre i hver vår etasje, men etterhvert kom Jendor ned i kjelleren til meg med et noteark. Han ville spille den melodien som kommer når de onde kommer på banen i Star Wars, Imperial March, og jeg kunne altså ikke for bare mitt liv finne grepet for lav F. F# kan jeg, det er alle tre ventilene nede, men hva er F? Når man bare har tre ventiler på tubaen (det vanligste er jo fire eller fem) så er det veldig begrenset hvilket grep det KAN være, og vi gikk gjennom alle uten å finne F. Mystisk. Da gjorde vi det sånn at Jendor spilte alle notene jeg ikke fikk til i the Imperial March. Han sa det var det artigste vi hadde gjort hele uken og kunne vi gjøre det i dag også? Jeg sa jasåklart og gikk opp for å google meg frem til riktig grep, men det var altså ikke til å finne. Treventilers eᵇ-tuba, ikke så vanlig, og heller ikke vanlig å ville ned under F#. Jeg glemte helt å si til Jendor at han skulle spørre trombonelæreren sin, SOM ER TUBAIST, og som han skal ha time med i dag. Jeg får gå og banke på hos naboen, han er min gamle ensemble-lærer. Det som er deilig med tuba er at man må aldri, aldri laste ned en app som likevel ikke er kompatilbel med operativsystemet for å fikse noe som helst.

 

 

Gamle sanger omigjen

Jo men jeg drev jo og akkoderte med meg selv i over et år før jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg kunne få lov å kjøpe ny tekanne. Det var ikke lett å lande på den konklusjonen for å si det sånn. For nå har vi tre tekanner vi ikke bruker. En av dem hadde vi forsåvidt funnet på et forlatt lager. Men likevel. For et sløseri. De står bare der.   

Og i dag hadde jeg et møte på skjerm med en stor institusjon i utlandet, da vil man liksom fremstå som sånn nogenlunde med, men ingen av datamaskinene mine klarte å koble seg på teams. Versjonen jeg bruker, den som mine aldrende maskiner fungerer med, finnes ikke lengre. Og så fikk jeg bruke nettversjonen, foreslo teams, men da måtte jeg koble meg på via en autetiseringskode, for egentlig skulle man bruke fingeravtrykk men ingen av maskinene jeg hadde på jobb da har fingeravtrykksleser. Jeg måtte sende mail til Stor Institusjon om at jeg hadde bare biiitelitt teknisk trøbbel, kommer straks. Nå jeg fikk koblet meg på via autentiseringskode sendt til min mail, kom jeg til en chat jeg hadde på Skype for ca åtte år siden med min kompis Terje. Ingen muligheter for å finne noe møte. Når jeg trykket på møtelinken etter å ha logget inn, for å komme til møtet, måtte jeg logge inn på nytt. Til slutt kom jeg meg på med telefonen, men der er det så liten skjerm så jeg måtte ta av meg brillene og legge meg inn i skjermen og myse når de viste meg plantegninger og lignende. 

Jeg tror det snart er på tide å unne seg en ny maskin.  

Men jeg haaaaaar jo maskin. 

Sukk. Og der er jeg igang igjen. 

For jeg har maskin. Den er ti år gammel og batteriet er kaputt, den kan bare brukes om den står koblet til et strømuttak. Men jeg har jo ofte et strømuttak. 

Den er treg. Men hvor travelt kan man ha det?

Og jeg har to maskiner til. En til, liten, gammel, som jeg brukte som reisedatamaskin for å spare den store dyre, men reisedatamaskinen kan heller ikke lengre leve uten å være koblet på life support via en ledning i veggen og da er dem ikke så veldig reisbar. Men jeg kan bruke den som en slags skrivemaskin på jobb. Den kan helt fint surfe og sende mail! Bare ikke vedlegg, for alt viktig ligger jo på arbeidshesten. 

Og så har jeg en ny, liten, fin, som er min nye reisedatamaskin, og den kan egentlig alt de to andre ikke kan, men den har liten skjerm og begrenset med lagringsplass og alt av viktige vedlegg ligger fortsatt på den store arbeidshesten som har fyllt ti år.

Ti år er jo dog en ganske akseptabel alder for en datamaskin. 

Det er bare det at...om jeg kjøper en ny, brukbar maskin som fjerner alle problemer jeg har og gjør arbeidsverdagen lettere og de på Stor Institusjon slipper å nærstudere rynkene mine når jeg legger meg inn i skjermen på mobiltelefonen...da har jeg fire datamaskiner som alle egentlig fungerer. For et sløseri. Hvor skal jeg ha alle sammen? 

 

Dette er ingen ny tanke. Jeg har vurdert ny maskin i over to år, tror jeg.   

Et argument for å bare skjære igjennom er at det er ca ti ukers leveringsfrist for å få ny maskin. Det er lenge å gå uten, om arbeidshesten skulle gå gaiken. Som den jo kan finne på, aldrende som den er. 

 

I morgen skal jeg ha møte med Enda Større Institusjon, da skal jeg koble meg på med min aller nyeste datamaskin. Først må jeg bare passe på å kopiere over alle filer jeg kan komme til å få bruk for.  

Så det løser seg jo. Det er bare det at alt kunne være en god del lettere. 

 

Synes du liksom du har lest dette før? Det har du! Og jeg lover, du kommer til å lese det igjen for jeg kommer jo ikke til å klare å ta en avgjørelse. For det løser seg jo uten. Men Behoooovet. Men Sløøøøøseriiiet. 

Suuuukk. 

Jeg vil liksom at noen skal si NÅ KJØPER DU DEG NY MASKIN og så gjør jeg bare det, men sjansen for at jeg ikke hører etter, men finner et motargument i mitt indre, er stor. Kanskje hvis noen sier NÅ KJØPER DU DEG NY MASKIN ÆRLIG TALT!  ? 

Nei. Skulle ønske datamaskiner var laget av brød, sånn at miljøavtrykket ikke var så stort. 

 

Jeg tror jeg kunne skrevet mer eller mindre identisk innlegg om sentralstøvsugeren min, og om symaskinen. Det slapp du ihvertfall. 

 

NÅ KJØPER DU DEG NY MASKIN ÆRLIG TALT!