Herregud så spennende

I går kveld og i natt har det blåst. 29 i kastene og ellers jevnt hardt. Huset knaket og ristet (faktisk ristet) og nye lyder oppsto. Jeg tror aldri det har blåst så mye etter at vi flyttet inn. Ventilen på Jendors rom blåste opp. Det store treet ved Wesselborgen veltet, men det var jo ganske dødt og landet ikke på veien. Etter en stund kom the Stig opp til meg og Jendor og sa at den ene selja ved postkassestativet hadde blåst over ende. Den lå over veien, så ingen i vår gate kunne komme seg hverken ut eller hjem, hva de nå skulle ut å kjøre etter i dette været. Jeg ringte brannvakta, de var ute og kjørte allerede som de sa, så de kom ganske kjapt med motorsag. Jendor måtte stå opp igjen og så sto vi alle på badet og så på de to fra brannvesenet som kjempet med vind og storselja og motorsag. 

Jeg kjente at jeg ønsket meg bare ett tre til, et til som kunne ramle, da hadde kvelden blitt perfekt. Samtidig bekymret jeg meg litt for taket til drivhuset og trehytta også. Vi var ganske lenge våkne, det ble nesten som fredag så spennende ble det, kanskje vi skulle ta en øl? men det var torsdag og til slutt måtte vi legge oss. Til tider kjente jeg at hele sengen vibrerte og jeg lurte på hvordan alt ville se ut når morgenen kom, det var meldt samme vær hele natta mer eller mindre. 

I morrest så vi at selja ved siden den som knakk i stormen lente seg mistenkelig ukarakteristisk ut over veien. Postkassestativet som av en eller annen grunn er festet med en lang pinne til treet, lente seg også ukarakteristisk ut over veien. Det var liksom blitt dyttet av treet. Denne gangen ringte the Stig brannvakta, og de kom etter en stund. Vi var jo ikke helt sikker på om det var nødvendig, men før var treet rett og nå var det skjevt og skal det først ramle er det vel bedre at det er kontrollert---? tenkte vi. Brannfolka så at treet var knekt ved rota og så var det frem med motorsaga igjen. For en spennende morgen!

Nå lurer jeg på hvem veden tilfaller. Akkurat de tre seljene (en står igjen!) står på kommunal tomt, egentlig nærmest vårt hus men helt klart nærmest oppkjørselen til naboen. Han har imidlertid skog i Pasvik og har vel så han klarer seg. Ikke at det betyr at det ikke er hans ved. Men kanskje han ikke vil ha den. Da tar jeg den. Om ikke noen andre tar den først. Hva er kotyme her?

 

Nå har det løyet betraktelig, det er hardt og glatt. Jeg jobber hjemme, som i går, som var en god del mer produktivt når det gjelder å ha alle filer og printere og alt på samme plass. Jeg innser at jeg står litt fast fordi jeg ikke helt får til det jeg vil i versjon tre av det designprogrammet jeg bruker, jeg er ikke flink nok, men jeg får til det jeg vil i versjon én, som jo i seg selv er et program som kan mye mindre. Og så føler jeg at nå burde jeg lære meg alt dette og gå over til treeren. Og så består dagen av å ikke få til, der jeg før ville endt opp med å gjøre noe annet, som egentlig er en vel så bra løsning i mange tilfeller. Gradienten blir grøtete? Da bytter jeg med et bilde der gradient ikke er så viktig. Sånn, ferdig! Men nå føler jeg at ja nå får jeg lære meg å gjøre gradienten på en annen måte, nå skal jeg lære meg alt dette nye, og så står jeg bare fast. Jeg må ha en annen tilnærming tror jeg. Og kanskje jeg skal få lov å jobbe i versjon én. For den maskininen der den versjonen er innstallert har størst skjerm og det er deilig. 

 

Målet for dagen er med andre ord å finne ut hvordan jeg unngår å gi opp, og hvem vindfellt ved tilfaller. 

 

 

Takk for meg

Det hat vært en middels uproduktiv dag. 

Jeg har jo altså tre datamaskiner. Den ene har jeg liggende på jobb, den har null batterikapasitet og den stilles også null krav til, men man kan både lese mail og sende mail og google, og innimellom er det jo alt man forventer av en datamaskin. Så har jeg den gamle traktoren, den har også ca null batterikapasitet, eller kanskje fem, kommer litt an på hvilken skala man bruker? men lite. Det er imidlertid en ganske kraftig maskin og på den ligger alt jeg behøver av bilder og filer. Den stilles det større krav til og den leverer stort sett. Derimot kan den ikke laste ned den nyeste versjonen av det designprogrammet jeg bruker, og det er egentlig ok, jeg kan bruke en eldre versjon, men den nye er bedre, MENDETGÅRBRA. Imidlertid er den ganske tung. Og så har jeg den nye, lille, og den har både batterikapasitet og litt kraft og har den nyeste versjonen av det designprogrammet jeg bruker. Imidlertid snakker ikke den nye og den gamle versjonen sammen, så om jeg åpner filer på den lille maskinen kan traktoren ikke lengre lese dem etterpå. Juhu. 

I dag hadde jeg den lille maskinen med på jobb, for jeg ville bruke det nyeste designprogrammet. Og så hadde jeg voksenkameraet, og stativ, for jeg måtte ta noen nye bilder av noen bilder som skal inn i det der designprogrammet. 

Jeg har murvegger overalt og ingen oppslagstavler i rett størrelse, så når jeg skal ta bilder må jeg ta bilder med papiret liggende på et bord, og det er ikke ideelt med det kunstige lyset jeg bruker, og stativet viste seg å ikke være høyt nok til at kamerate kunne ta bilder ovenifra. Til slutt fikk jeg stablet opp et oppsett, men jeg klarte ikke helt å se hva jeg gjorde, for jeg nådde ikke helt opp til kameraet. Da jeg skulle overføre bildene til datamaskinen fra kameraet, innså jeg at javisst, nye macer takler jo ikke USB. Såklart. Jeg må ha en liten overgangskabel. Den ligger hjemme. Dermed måtte jeg overføre bildene til den gamle, lille maskinen som alltid ligger på jobb, men den var for gammel til å kunne laste ned driverne til kameraet. Så den kjente ikke igjen kameraet. Jeg måtte da bruke hatprogrammet over alle programmer jeg hater, bildeprogrammet til Mac. Og overføre bildene derfra til en mappe. Derfra til en sky. Og så hente ned bildene fra skyen på den nye lille maskinen.

Bildet hadde grønnskjær og så helt annerledes ut en alle andre bilder i dokumentet. Jeg prøvde å justere det, men, men, nevnte jeg at dette er en nyere versjon av det designprogrammet jeg bruker? Jeg kan ikke helt med det. Det er veldig oppdatert. Når jeg forsøker å justere bildet blir alle bildene på hele oppslaget justert. Jeg vil ikke det. Jeg vet ikke hvor lang tid jeg brukte på dette. Jeg spurte internett men internett skjønte ikke problemet. Jeg la ut samme sprøsmål på reddit og fikk et aver jeg ikke skjønte. Til slutt måtte jeg åpne den andre lille maskinen, åpne bildet i den ganle versjonen av designprogrammet, justere, lagre, legge i sky, åpne den nye lille maskinen, oppdatere lenker i designprogrammet...

og sånn har jeg holdt på. Dette går jo ikke.  Jeg har i løpet av hele dagen i dag fått lagt inn ett bilde i et dokument. Deretter har jeg slettet det. For det var grønt. 

Nå går jeg hjem. 

Perspektivet

Nå er jeg på jobb, men ikke helt fornøyd, for i går begynte det å renne sånn av øynene og det har bare fortsatt. De er røde og tørre og hovne. Det eneste middelet jeg føler jeg har i verktøykassa er å ha på de nye databrillene mens jeg holder på på datamaskinen, men de fungerer egentlig ikke optimalt til det bruk. Jeg vet ikke helt om det er skjermbruk som er problemet heller, Jendor har vært endel hos en venn som har hund, det kan rett og slett være det. 

Og jeg sitter i trekken fra vinduet som jeg hadde glemt var her om vinteren. Jeg husker vinduet, det er her året rundt, trekken er sesongsbetinget.

Og jeg innser at jeg bør kanskje ta ansvar og ringe optikeren og si at dette med brillene er jeg ikke så fornøyd med. Blærgh, ansvar.

Frisk, men måtelig fornøyd. Med både briller og øyne og medfølgende arbeidskapasitet. 

Jeg har brukt uhorvelige timer på internett mens jeg var syk, for det første er det jo facebook, som ikke er så gøy som det var, for det andre er det jo threads, som gjør at jeg mister troen på menneskeheten, om jeg nå noen gang har hatt den, og så er det Reddit som tildels kan fungere om man for eksempel bare vil vite spesifikke ting om oppdateringene til Affinity eller Tahoe, men menneskehetens beste, de legger ikke ut meningene side verken her eller der på internett. Håper jeg. Inderlig. 

Jeg flagrer forbi endel sånne reiselivsforum, og innser at toppen av kos og eksotisk livsglede, det er for mange her jeg bor. Nordlys og små byer under et teppe av snø. Glitrende lys i vintermørket. Mørke fjorder. Det ser jo koselig ut på bildene, jeg kan et lite øyeblikk la meg rive med. Eller, jeg skjønner jo det. Men selv synes jeg at alt dette, i bunn og grunn, det er så kjedelig. Synes thailendere at lange laguner med azurblått hav og ragende steinklipper er kjedelig? Jeg får meg liksom ikke til å tro det. Men vinter og husbankhus med sokkel, og sur vind og handle på rema, ski i helga, vinterklær og brodder, opplyst av julelys eller ikke, så er det bare kjedelig. Særlig husbankhusene. Husbankhus med sokkeletasje er for meg selve essensen av kjedelige Norge. Estetisk sett. Følelsesmessig sett. Følt. 

Kanskje man skal prøve å se ting litt utenfra, prøve å henge seg på opplevelsen utenfra, av noe koselig og helt spesielt. Gud for en spennende trekk jeg sitter i! 

Åååå, kaldt! Ullteppe, koselig!

Folk har begynt å henge opp julelysene ute, det synes jeg faktisk er koselig. Litt tidlig kanskje, men i nord går lysene på når sola går ned. Jeg sier på, ikke opp, for mange lar dem bare henge hele året, det er ganske mye lys man har. Man må jo selv ta ansvar for å holde mørket stangen. Men også dette synes jeg er litt halvkjedelig. Juhu, utelys. Juhu, mørket. 

Juhu, ihvertfall, jeg får sette i gang med arbeidsuken! Det har jeg jo sett fram til. Jeg henger litt etter nå. 

Spennende!

Som en gave

Jaja. Da var det den ellevte dagen hjemme med syk kropp og slapt hode, og det er jo akkurat som før. Trodde jeg hadde begynt med noe nytt, tre dager, ferdig. I går var jeg bedre, var tilogmed med på foreldresamtale på skolen OG lagde middag (satt frosenpizza i ovnen) men etter det var jeg utslitt og fikk bare til å ligge på sofaen. Hadde bestemt meg for at foreldresamtale+pizza betydde at i dag var jeg frisk, men at jeg skulle jobbe hjemme og bare ta denne dagen som en gave (uten ironisk distanse til ordvalget), sjekke den nye versjonen av Affinity, fikse noen gradienter, kanskje gå en tur, men nå føles denne dagen overhodet ikke som en gave og den starter iallefall på sofaen. Jeg skal også på konsert og se barnet spille på sin trekkbasun i kveld, så jeg skal spare all energi til det og ikke kaste den bort på å gå tur. Hahaha gå tur. Det er ikke særlig aktuelt akkurat nå. Men plutselig kan man jo bli bedre! Som ved et trylleslag!

Jeg er litt lei, men det er vel lov. 

Herregud jeg er lei. Men snart blir det bra.

HALLO!

I dag begynner jeg å bli bedre! I går var jeg helt tøvete dårlig, men den niende dagen på sofaen ser ut til å bli mindre ubehagelig enn den åttende. Kanskje fordi the Stig kjøpte en Troika til meg i går. Jeg ville ha Troika og et grønt eple, men det siste hadde de ikke. Jeg tåler verken marsipan eller epler, men når jeg er helt baklengs forkjølet, merker jeg ikke så mye til det. Mmmmm Troika. Hvor ble det av Troikaens mindre bemidlede søskenbarn, Monolitt, forresten?

Nå er det ganske fint lys, men jeg skal ikke ut å gå. I morgen kanskje.  

Snnnrrrrrk

Noen egentlig bedring kan jeg vel ikke rapportere om. Skjønt jeg HAR jobbet i dag, men det var fordi jeg allerede hadde utsatt et møte to ganger, og så ringte det en ressurs fra min omgangskrets for å hjelpe meg med noe jeg har stått fast med, og da sier man jo ikke hosthosthost. Som jeg jo sier i mindre grad nå enn før, ifølge han som prøver å stjele dyna mi om natta. Derimot er jeg tett i bihulene, men der har man jo nestespray. 

Noen egentlig rapportering kan jeg heller ikke by på, jeg har ligget på en sofa syv dager i strekk, det er ikke så mye å skrive om. Men snart. Da blir jeg frisk, og så kan jeg rapportere fra det enormt spennende livet på kontoret. 

 

 

Godt eller ganning

Nå sitter jeg i mørket og gjemmer meg i mitt eget hus. The Twig og the Stig har dratt avgårde på klassens halloweenfest (mange av jentene var kjempesure for det skulle være felles fest og de ikke fikk klikke seg sammen i små grupper og feire sammen uten de andre- it begins) og egentlig er jeg frivillig på festen men the Stig har overtatt min frivillighet og jeg har fått på barnet gangsterkostymet, sendt ham ut døra, og så har jeg slukket alle lys, låst døra og trukket meg tilbake. Jeg orker ikke springe ut og levere ut godter. Men the Twig har påpekt det ubalanserte i å ikke gi UT godter når har går rundt og sameler INN godter, så det er innkjøpt og helt i skål, og the Stig tar seg av den delen av kvelden også når han bare kommer hjem.  

 

The Twig er altså mafiaboss/ gangster i år, det er en kvitskjorte, en dressjakke, en svart hatt og et slips. Silketørkle i dresslomma. SÅ mye lettere enn bunnlevende sjødyr. Han har laget seg ei hagle av papp, pinner og tape selv. Og to supermagneter sånn at han kan knekke den. Den er helt super. Og så hadde han lenge et metallrør, som åpenbarte har vært brukt til å slå noe hardt med, men det ble for mange elementer å skulle bestyre, han må jo ha med bøtte også.

Vi var ganske uenige i om cherrox egentlig var rett skotøy til kostymet, men ifølge the Twig er de jo helt svarte så det passer bedre enn skoene som har et islett av lilla. Og om mafiabosser egentlig går med reflex, men det gjør de. Ikke refleksvest, den er grei. Men refleks, det bruker de i mafiaen også.

 

Jeg ville egentlig på hytta i helga men så lenge formen er som den er så blir det nok ikke det. Jaja. 

Øl i kveld (fri for rødvin! ånei!) og det hjelper jo på masse.  

Hosthosthosthosthost

Jeg er fortsatt syk. I morrest hosta jeg sånn at sønnen sto opp en time før han måtte, han gadd ikke mer. Jeg synes bare middels synd i ham, han kunne jo bare sovet i sin egen seng istedetfor min. 

Egentlig går det helt fint, det kræsjer ikke med noe og lager ingen kriser at jeg er syk. Har gått glipp av et par avtaler, ingenting meidzjør. Som vanlig ser jeg etter et par dager ut som tante Sigrid, hun som hadde parykk. Håret mitt liksom bare tover seg sammen til en klump, sånn som hennes litt rotete, glinsende parykk. Som hun alltid hadde litt lavt nede i panna. 

I går hadde jeg vondt i hodet hele dagen, ingenting hjalp, det er ofte når jeg blir stiv i nakken det blir sånn, så jeg prøvde å tøye litt, men det hjelper jo liksom ikke med litt når man har dritvondt i hodet, så jeg måtte ta i, og klarte å ta så hardt i at jeg forstrakk noe, så nå kan jeg ikke se til venstre. I det hele tatt. Syk, parykkimitator og høyrevridd.  

Jeg fortalte the Twig om nakken da han kom hjem, det er jo åpenbart at noe er galt, så jeg forklarte, og da the Stig kom hjem måtte jeg gjenta, og da kom the Twig løpende for å sette seg ved siden av meg mens jeg fortalte sånn at han kunne se ansiktutrykket til the Stig. Haha.  

Det er jo helt normalt både å strekke nakken og vrikke foten og ramle i trappa, men hver gang jeg gjør det oppfører the Stig seg som om jeg burde vært innelåst. 

Sitat: Æ har ikke vært åtte tima på jobb engang å så klar du det her! 

Jeg tror faktisk den gangen han var mest opprørt var den gangen vi studerte i Bergen, og SAS rotet bort kofferten min da jeg skulle hjem på sommerferie sånn at jeg måtte gå i det jeg fant av gamle klær hjemme, han kom hjem et par dager etter meg og bare Æ e borte i to daga og så klær du dæ som Pippi Langstrømpe! Haha. 

 

Ok, da skal jeg fortsette å gjøre ingenting. Jeg er ikke så god til å se på serier, hodet henger ikke helt med. Jeg pleier ofte å se ting jeg har sett før når jeg er syk, men jeg kan jo ikke se Tremé for tredje gang.  

Kankje lese en bok jeg har lest før da. Jeg har jo et helt bibliotek fullt.  

Hosthost

I dag er jeg syk. Det var ikke så fryktelig lenge siden sist. Det er litt kjedelig. Men! Jeg har Symptom! Jeg har dritvondt i halsen. Det er altså ikke enda en sånn mystisk syk-men-ikke-syk. Det er SYK. Og det er jo en slags...oppgradering. Eller er det det? Ikke så gøy å ha så vondt i halsen at man ikke klarer å ligge. 

Ettersom jeg er syk, har jeg brukt jeg vet ikke hvor lang tid på å ligge i sengen og scrolle facbook, lenge i hvertfall, det var mørkt da jeg startet og lyst da jeg ga meg, og på all den tid dukket det opp tre innlegg fra venner. En som lette etter et sted å bo. En som takket for alle bursdagshilsninger. Og en som faktisk delte et bilde fra dagen. Resten var grupper facebook foreslår jeg blir med i, noen få grupper jeg faktisk er med i, kjendiser facebook synes jeg skal følge, sånne der reddit-fabler av ymse slag, oppslag fra diverse lokalaviser Norge på langs ettersom jeg ikke har delt bosted med facebook, og reklame. Reklame og svindelreklame med AI-bilder. Tre venner, det var alt. Jeg savner da facebook var gøy og man holdt kontakten med folk man hadde flyttet fra. Beekeeping in Wisconsin og Worldwide Slingers blir på ingen måte det samme. 

Det er bare to grunner til at man er der: gammel vane (scrollingen) og fordi det er der man finner info om arrangementer. Og det er bare den siste grunnen som får meg til å bli. Jeg skulle ønske noen kunne finne opp facebook, da hadde jeg blitt med. Fleisblook, I'm coming!

 

Nå skal jeg vel kanskje prøve å se litt serier eller noe sånt, det må bli på appleTV for det er den eneste strømmetjenesten vi har (av 2) som jeg husker passordet til. Det føles som for mye styr å skulle finne ut av det med Netflix. Som vanlig når jeg er syk får jeg sånn enorm kjøpetrang, så muligens det blir litt internettshopping også. Haha. Som om. Jeg gir alltid opp etter fem sekunder.    

 

I morgen har jeg et morgenmøte på skjerm, får se hva det blir til, må vel i det minste ha stemme om det skal gjennomføres. 

 

Nu: sofa.  

Farvel, Bunnlevende Sjødyr.

Som en ekte blogger blogger jeg ikke i helgene. Aner ikke hvorfor i grunnen. Det er hverdagen som er mitt lerret, ser det ut til. 

Men om jeg skal kjøre en kjapp rapport fra helgen så den sånn ut: fårikål, stillesitting, vin, totale sammenbrudd over at halloweenkostymet ikke ble som tenkt, uten at det egentlig var tenkt (dette var ikke meg), sammenpusling av halloweenkostyme som familieprosjekt etter at sammenbruddet var over, snøballkrig på verandaen, se serier på kvelden. Det var vel det. Jo, vi bakte boller. Fra bollepose, så suverene er vi heller ikke.

Og kan jeg få påpeke hvor mye enklere det er når barnet vil være gangster/mafiaboss og ikke lengre Bunnlevende Sjødyr eller Orkidékneler? Litt kjedeligere så klart, men ærlig talt, livet er så mye mer problemfritt når man ikke må kaste sammen en pterkodaktyl på 2 timer en kveld. Selv om den ble ganske bra. Og jeg har verdens søteste bilde av en pterodaktyl på tripptrappstolen sin som sitter og spiser brødskiver til kvelds. Neste morgen måtte vi ta ned vingene litt for pterodaktylen hadde problemer med å få på seg bobledressen. 

I år skal det være halloweenfest i klassen, jeg er i arrangementskomitteen, og skal også lage gelé, hurra, jeg deltar, så da skal de være litt på fest først og så skal de ta knask eller knep/godt eller ganning-runden etterpå. Det skaper jo det problemet som man støter på forholdsvis ofte i arktis: ute- eller inneklær? Hvor mafiabossete er man egentlig med en koselig hjemmestrikka genser fra tante Hanne under dressjakka, og lue under hatten? Klarer man skyte med knallpistolen med votter på?

Se, det må vi løse.   

 

Nå gnurer jeg videre på plakatprosjektet mitt, det er fortsatt ganske gøy, jeg er vel der at grunnlaget er lagt mens store endringer fortsatt er mulig, og også der at jeg innser at sånn blir det nå. Muligens ikke et mesterverk, men noe jeg står for. Mesterverk, det er ganske sjeldne greier.  

Mandag derimot, ganske vanlig. Vi gnurer videre.

Tekno

Det regner. Snøen er borte, alt er grått igjen. Jeg var på kofteworkshop i anledning samsik språkuke i går, det er 300 meter fra huset mitt og jeg ble kjørt hjem fordi det var så glatt. Is overalt. Jeg hater glatt. Og nå er vi igang. 

Det er ikke sant at det regner, akkurat nå er det opphold, det skal regne i dag så vi tok bilen til jobb, det føles som juks for jeg KUNNE jo ha gått. Det er vanskelig å finne en måte å roe ned aktiviteten på (doctor's orders) når det å ikke gå alltid føles som juks.

Jeg føler også at kontornaboen min jukser litt. De har hengt opp overvåkningskamera i gangen, jeg setter egentlig ikke særlig pris på å bli filmet når jeg kommer og går eller bare skal ha meg en kaffe eller gå til lunsj, samtidig, hva gjør det? Jeg liker det ikke og lovlig er det ikke (ingen skilt, og neppe lov å overvåke fellesarealer) men det skader meg ikke. Jeg burde bare latt det fare. Takk for den ekstra sikkerheten. Jeg skjønner det heller ikke, de lar ytterdøra borte i gangen stå konstant åpen (ikke ulåst, åpen, holdt åpen med betongkloss) så det blir dritkaldt til alle, for de kan jo ikke forventes å åpne døra når de skal gjennom den, de er jo håndtverkere, men overvåkningskamera, det er logisk. Det er mulig verken Mental Helse eller Rus i Omsorg borte i gangen setter pris på det. Det er mulig det er det at de akkurat har flyttet inn som er anledningen til at kameraet kom opp. 

Jeg synes ofte det er så vanskelig å forsvare seg selv. Det blir kaldt når en ytterdør alltid står åpen. Det er ikke lov å filme folk uten å varsle, det er ikke lov å filme fellesarealer. Er det gyldige argumenter? På en måte ja, på en måte nei. 

Jeg har mer problemer med teknologi, også min egen teknologi gjør livet vanskelig. Jeg printer, et dokument jeg har printet før, med samme printer, fra samme program, denne gangen påstår den ikke plutselig at den ikke er tilkoblet, den printer ut plakaten med tekst fra det ungarske dysleksiforbundets årsmøte. Det er ikke teksten jeg ser på skjermen. Det er teksten jeg får ut på papiret. Hvordan får den det til? Hvordan?