Lakka hullu (multebærgalskapen)

I går var jeg på multebærtur. Dagen før traff jeg en kompis på butikken i det hun mistet telefonen i bakken, hvilket er så typisk kompis, som jeg ikke har sett på en stund, at jeg ble fryktelig glad. Vi gikk fra Hva med å drikke vin på veranaen? til Eller skal vi dra å plukke bær heller kanskje? på kun kort tid. Det er jo bærtida. Veldig tidlig lakka hullu i år da. Eller vi er ikke hullut, vi er sunne.

Dagen før hadde jeg vært på middag hos mamma og hun hadde sagt at hun og onkelen min (som også er gudfaren min) skulle plukke multer på Reinøya. Åh, kan jeg være med? spurte jeg, for jeg er litt begrenset til bynære områder alene. Mamma ble helt sjokkert. Helt sjokkert faktisk, over spørsmålet, og fikk stotret fram at hun kunne jo ikke spørre onkel om om om om... ANDRE folk kunne være med. Jeg ble litt perpleks, jeg er jo ikke helt ANDRE, jeg er veldig nært i slekt, men mamma ble enda mer sjokkert over at jeg protesterte. Jeg måtte bare la det fare.

Dette skal egentlig bare handle om lakka hullu, men jeg må få inn at jeg senere på den kvelden ble invitert opp til naboen for å drikke vin på nordsiden av huset, og selv om den uttalte kompassretningen i invitasjonen forvirret meg litt i starten så er det liksom rett under vinduene til leieboerne, men det er der man får utsikt til midnattsola, og leieboerne var bortreist den kvelden. Det var en fantastisk kveld og her følger billedbevis. Jeg ville legge ut dette bildet. Derav avvik fra tema. Og at naboen var hjertens enig i at det var en rar reaksjon såklart. Det var egentlig det jeg ville ha med. Og bildet.

(Her skal det sies at hun ringte senere for å spørre om jeg kanskje ville være med likevel, men jeg innså at det var fordi jeg jo har båt i sundet...) 

 

Her ser vi midnattsolen. Og den kirka som Kirkenes strengt tatt ikke er oppkalt etter, for tyskerne kunne jo ikke la noe stå ifred. 

 

Jeg og kompis akkoderte litt om hvor vi skulle dra og plukke, og jeg som har litt dårlige knær liker at det ikke er for mye myr-myr, jeg klarer liksom ikke hoppe fra tue til tue så jeg foreslå et sted over huset til en slekting, avkommet til min tante Ruth. Men da måtte jeg spørre mamma om hun kunne spørre slektning, for det er liksom hennes område, og hun bor mest i Oslo, og om hun kommer hjem (og hun er gammel og skal få ha husnære myrer i fred) og noen har vært og plukket der, er det dårlig multekotyme. En annen slektning, som ikke er vokst opp her, men eeeelsker å være her, plukker helt uten å forhøre seg der, og det reagerer alle på. Det er ikke rett fremgangsmåte. 

Mamma sa hun skulle ringe slektning, og sendte sms etterpå om at slektning ikke skal plukke bær i år, men før to sekunder er gått kommer det ny sms om at kanskje jeg og hun skal dra å plukke der i morgen? Kanskje hun kan kjøre vår bil, hennes er lånt bort til svigersønn. Eh ja. Den bilen som mamma har nektet å kjøre under total fraktekrise og nær på mistet fly, den skal hun nå hive seg i, for å dra på multebærtur med ANDRE folk. Hm. Tro om det er fordi hun ikke vil at kompis skal få vite om myrene der. TRO det. 

Da pappa fortsatt var i live skulle vi dra og plukke bær en dag, og han sa at vi drar kl ni, og jeg svarte at fint, da er vi klare da, og han sa eh hvem VI, og jeg sa jeg og the Stig såklart, men da ble det sannelig hmet og ahet der og er det nå greit å dr med folk man ikke er gift med på slektas bærmyrer? Totalt i ignoranse over at han skulle ha med sin egen kjærest, som han heller ikke var gift med. Her var nok problemet ikke så mye giftemålet, som det at the Stig sin slekt sine myrer er veldig nært mamma sin slekt sine myrer, og multebærreglene, de ekstremt uskrevne, sier at man kan ikke gå på fraskilte ektemakers myrer. Eller i næreheten. The Stig hadde dermed ikke noe å bytte med. 

Og når jeg skriver "sine myrer" så er det altså ikke privat eiendomsrett, for det har vi ikke, det er mer snakk om bruken i mannaminnet. Men hun som redda meg på flyplssen da vi kom hjem, H, fortalte om en annen i bagasjekøen, at hun og mannen hennes hadde kommet springende og forsøkt å jage H og mor hennes bort fra ei myr en gang. Tusseladdoppførsel.

Noen setter opp skilt og skriver PRIVAT MYR, men det er bare tull. Og det er bær nok til alle. Som jo også betyr at man kan la tussehuene som setter opp sånne skilt være i fred og plukke en annen plass. 

 

Jeg og kompis bestemte oss for å la mammas multebærland være, mest fordi vi ikke trodde det var modent enda, for å finne modne bær måtte man nok til Pasvik, så vi kjørte til Skrøytnes. Vel der kom vi oss ikke så lett over den vannfylte grøfta mellom veien og myra, og surra litt rundt ved bilen en stund. En mann som kom kjørende rullet ned vinduet og spurte om vi fant noe, vi sa vi lette etter en måte å komme oss over grøfta på-  (Da søstra mi og familien hennes hadde vært der for noen dager siden hadde de forsøkt å kaste den ene ungen over men hun hadde landet midt i istedet).  

Mannen i bilen tipset oss om en stikkvei vi hadde kjørt forbi og et sandtak og bra bærmyrer der.

Vi takket for tipset, men, utypisk adferd! som kompisen min sa. Vi var rett og slett litt usikre på om vi skulle følge det. Det viste seg tvert imot all tvil at mannen overhodet ikke led av lakka hullu og det var sandtak på slutten av stikkveien og et bra bærterreng. Det kan jo være at han hadde gitt oss fienden sin si hemmeligmyr. Man vet aldri med folk og bær. 

Men så saaaaatans med mygg. Herre jedorias. Vi dro ned til myra ved veien igjen etterhvert, der var det mer bris. 

Ca to tredjedeler av bærene var fortsatt kart, men det ble da nok til bøtta, og da vi var ferdige sa pulsklokka mi at restitusjonstiden var 37 timer. Det er slitsomt å gå i myr.

Den er nå litt morsom også, den multebæra, den vokser på det våteste stedet, men bare der det er tørt. Og hva er en myr egentlig? Det er jo bare vann med bittelitt fastere konsistens. El-stolpene i myra sto på flåter, det er langt til fast grunn. Helt lett å navigere er det ikke.

 

Etterpå kjørte vi til 96-høyda og spiste vafler, det har jeg ikke gjort siden farmor var i live tror jeg, så det var en opplevelse. Og vi rakk akkurat å komme oss inn døra før det begynte å regne. 

 

 

 

 

 Pause i myra

 

 

Hjeeeemmmmeee åh endelig

Hå håhåhå hååååå. Nå er jeg hjemme. Jeg er veldig glad jeg betalte meg bort fra den ellevetimers turen med tre stopp, for jeg er helt knust. Det er SÅ deilig å være hjemme. 

Jeg hadde ett lite, forutsett problem med hjemturen og det var den siste strekka, fra flyplassen og hjem. Her blir jeg vanligvis henta, men the Stig er jo i et annet fylke, og mamma hadde lånt bort bilen til svigersønnen sin som hadde tatt den med til Vardø. Jeg funderte litt på å spørre naboen som sikkert hadde sagt ja men det er noe med det å drive å mase på folk...og det går jo buss. Det er bare det at den går så seint, og jeg hadde mye bagasje og det der med slitne ledd og drasse på kofferter gjennom byen osv. 

Idet jeg satt der og vrei hjernen kom det inn en sms fra stesøstra, om når vi skal sy, for jeg skal lære henne å sy kofte i sommer, og skulle jo egentlig vært hjemkommen nå, (men har godt og grundig informert om alle mine strabaser,) så jeg kjente et øyeblikk at jippi, kanskje er dette løst!, og spurte om hun kunne hente, for hun har bil, men hun skulle bade og drikke kaffe. Like langt. 

Man får vel bare se etter kjentfolk på flyet, det gamle trikset der. 

 

Neste morgen klarte jeg å våkne klokken fire, litt tidlig når man kan sove til fem og ikke hadde sovnet før halv to, men det betydde jo at det ble uplanlagt god tid til frokost. OG jeg husket osten jeg hadde i kjøleskapet i resepsjonen, som var reisegaven til naboen som hadde vannet. 

Vel framme på gate-en var det ikke et stykke kjentfolk i sikte, til jeg plutselig så en slektning, veldig tilfeldig faktisk, for han satt ved den eneste ledige plassen. Jeg sa jeg så etter skyss og ikke kunne se noen kjentfolk, og han sa at nei det er rart man ser jo ingen kjente når man flyr nordover lengre, men han hadde ordnet seg skyss han da. Null napp der altså. Sukk. Min kompis københavn-düsseldorf-ulanbator-kirkenes var booket om på et litt raskere fly og skulle lande bare en time etter meg og sa at de kunne kjøre meg, men jeg vet at de ville hjem og det ville blitt litt en omvei. Men jeg hadde det i mente. 

Og så! da jeg sto og ventet på bagasjen i Kirkenes, dukket det opp et kjent fjes. Og hun hadde skyss med eksen sin. Men bare halvveis. Men! Der skulle hun hente bilen sin som hadde vært på eu-kontroll og da kunne vi laste om der og jeg kunne blie kjørt helt hjem med bagasjen. Her hadde vi et lite, uplanlagt stopp i omastningen fordi det var noen klager på eu-kontrollen ettersom det rant vann ut av bakluka (selve døra liksom) da vi åpnet den, og bremselyset ikke var skiftet, men etter en del akkodering var vi på veien igjen, og jeg bla anbragt min endeholdeplass, verandaen min. 

Der sto naboen og hadde akkurat vannet plantene, og sa at DU SKULLE JO BARE SPURT OSS, og det var deilig, så fikk jeg se på de nylig beskjærte bjørketrærne deres, gitt dem osten, og så dro de på hytta.  

 

Jeg tok et overblikk over hagesituasjonen, veldig mye av det som ikke hadde spirt før jeg dro har fortsatt ikke spirt, så hmpf, mye må lukes, en del kjempebjørnekjeks har anlagt seg i plenen- det er nok å ta tak i altså. Og det liker jeg jo. Her ca kom familien vandrende opp for å hente ting jeg hadde med og se om jeg var i live, og gi meg ting de ville jeg skulle reparere med min fantastiske Bernina matic, så ble jeg invitert på middag og det passet bra, for orke dra og handle liksom, og etter at jeg hadde fått mat dro jeg hjem og uvanlig nok sovnet jeg ganske fort. Nå er jeg våken og knust i kroppen, og har et skjemmøte klokken tre, jeg burde egentlig tatt det fra atelieret så jeg kunne vist&fortalt, men det blir herfa. Orke&ikkeorke, lizm.

 

Juhu! Hjemme! 

Andre dagen på hotell for fly

Ja det blir ikke mer eventyr enn man lager selv hadde jeg nær sagt men faktisk føler jeg ikke at jeg har laget så mye eventyr selv. 

Dagen startet med hotellfrokost. Det er et pluss. Og en plakat om at man måtte bare lage seg matpakke. Og da var det kanskje meningen at man skulle lage seg matpakke istedetfor å spise der, om man skulle ta et tidlig fly, men meningen sto ingensteder så jeg gjorde begge deler. For jeg har med matboks! For the Twig hadde en med til Oslo som ikke var nødvendig på hans neste, mye kortere flytur til Trønderlagen. Også pluss.

Deretter veldig mye minus. Jeg oppdaget at jeg fikk ha mindre bagasje med på flyet jeg var ombooket til, enn det flyet jeg egentlig skulle ta, og dermed hadde pakket til, og bestemte meg for å dra til skranken på Gardermoen og be om få oppgradert til to innsjekkede bagasjer istedet for en innsjekket og en ulovlig handbagasje. Kunne ringt, men har dere prøvd å sitte førti minutter i kø til SAS? Har dere prøvd å akkodere med Widerøe i Tromsø om å få ta med noe inn? Gadd ikke. Jeg gikk på shuttlebussen som jeg jo bare hadde fått én billett til av hotellet. Men på voucheren jeg hadde fått av SAS sto det at voucheren gjaldt til og fra hotellet, så da tenkte jeg at jeg bruker bare den. Det sto heller ikke spesifikt at det gjaldt én dato eller bare en gang. Bare at den gjaldt til og fra hotellet. Jeg skulle fra hotellet. Og det! skulle SATAN meg ikke bussjåføren ha noe av! Hun skulle ikke ha noe voucher! Nei, og det hadde liksom gått bra i går? Da skulle hun ha betalt for den turen også! Veldig ubehagelig opplevelse. Så der sto jeg og lagde kø og måtte betale dobbelt. 

Forholdsvis hyggelig person i serviceskranken til SAS på Gardermoen, men han kunne selvsagt ikke hjelpe. Åja mindre bagasje? Ta det opp med Widerøe på plass, kan ikke hjelpe.  Åja gjalds ikke voucheren på shuttlebussen? Det burde den ha gjort, kan ikke hjelpe, kan ikke gi deg ny, send en klage. Åja ikke råd til noe på menyen med matkupongen på hotellet? Skriv til SAS. 

Inne i Oslo tredve grader pluss, gikk jeg fra skygge til skygge og butikk til butikk, så det var egentlig ganske levelig. Gikk på gamle Stoff&Stil og kjøpte noen mønstre og eeeehh enda flere bånd. Jeg har nok bånd til å forsyne hele Østfinnmark med ládjogáhpirer nå. Og sikkert et par øyer i vestfylket også. 

Spiste matpakken! Satt på en benk!

Ca her kom jeg på at jeg hadde jo reiseforsikring, kunne jeg kommet meg hjem med den? Norwegian hadde to billetter igjen på morraflyet fant jeg fort ut.

Kanskje, sa reiseforsikringen, da jeg ringte, det kom helt an på grunnen til kanselleringen. Hvis det var fordi SAS ikke gadd å fly, fordi det kanskje var litt dyrt med drivstoff eller sånn, så dekket de ingen ting. 

Altså videre til førti minutter i kø på SAS. (vet dere hvor vanskelig det er å finne det telefonnummeret?) Nei, det kunne jo ikke de vite, sa SAS. Men jeg kunne jo skrive til dem og be om svar og da kunne jeg få svar om kanskje to uker.   

Og om jeg ba om å få billetten refundert og reiste med noen andre dekket de ikke hotell og mat. Hva om jeg bare ikke møter da? Ikke ber om å få billetten refundert, men ikke møter på ellevetimersturen til Trondhjem, Tromsø og Kirkenes med for mye bagasje? Nei, da dekket de hotell. Og mat. 

Her ble det litt styrete for meg. For mange løse baller i luften og for mange hvis a så b, men aldri c, kanskje d hvis og hvis. 

Og så kjøpte jeg bare den billetten med Norwegian. Enten dekker forsikringen den eller ikke, men den var ikke sykt dyr, bare dyr, og når jeg nå HAR penger å kaste på problemet.   

Mye bedre for hodet med en løsning. 

 

Gikk en tur på Nasjonalmuseet, jeg har jo gratisbillett gjennom fagforeningen. Kjølig og svalt. Prøvde å tæppe med Vipps i kaféen, det gikk ikke, men det var ingen bak disken som spurte om jeg hadde en dårlig dag og om det var mer jeg ville fortelle om fra mine siste dager, så jeg fikk ikke delt noe der. De var veldig behjelpelige med tæppingen da, men det funka aldri. Hadde kortet innelåst i garderoben i kjelleren. Heiser opp og ned og bilettkontroll mellom heisene men til slutt fikk jeg spist. 

 

Min kompis som er på samme tur og skal via Køben, Frankfurt og Arkhangelsk for å komme hjem sa at de hadde fått beskjed at det var sykdom som var årsaken. Det dekker jo forsikringen. Så sa søstra mi at da de hadde hatt samme problem og hadde bedt om å få noe skriftlig til forsikringen fra SAS, hadde SAS bare skrevet "årsak ukjent." og så kom de ingen vei på forsikringen. Så alt kan jo åpenbart skje. Forsikringsselskapet mitt sa at det hadde SAS ikke lov til å ikke si. Jeg hadde faktisk spurt om akkurat det da jeg ringte. Jeg ser for meg alle problemer nemlig. Men jeg har kjøpt bilett med et direktefly i morgen tidlig. 

 

Derefter gikk jeg og satt meg og snakket skit og gákti med like strandet kompis, ute på Gardermoen, og det var vel det beste med denne dagen. 

Altså, SAS har vel gjort det de skulle. Akkurat. Men de har ikke strekt seg en millimeter. De har kansellert et fly og gitt meg et nytt to dager senerer, lagt på ni timer i reisetid, og da fikk jeg en voucher på hundre kroner til mat i mellomtiden. Alt som har blitt problem, hotell, vouchere, shuttlebuss, bagasje, mat, alt skal jeg ordne selv ved å skrive og klage senere. Det er ikke snakk om et fly som ble en halvtime forsinket, det er snakk om over to døgn. Et absolutt minimum av hjelpsomhet hele veien. Dette er mitt problem og bare mitt. Hvis noen bare hadde strekt seg bittelitt for å hjelpe, gitt meg en bagasje til for å løse problemet de hadde skapt med håndbagasjen for eksempel, så hadde det hjulpet så veldig, veldig mye i en stressende situasjon. 

Men ikke.  

 

Nå må jeg regne på tider og shuttlebusser og finne ut når jeg skal stå opp imorgen for å lage matpakke. Og så skal jeg hjem, og her tør jeg ikke skrive mer om hvor bra det blir for man vet jo at alt kan skje så man skal bare være helt stille med gleden sin til det i det minste har gått bra. 

Hotell for fly

Nå er ferien, den velbehøvelige, over. Eller jeg er i et slags interludium. Mer om det om ca en linje. Ferien besto av mye sushi og is, noen museer, litt shopping, en veldig varm leilighet i en veldig varm by, gjensyn med noen fine folk, mye spasering. Alt var bra. Litt svetting og lavt blodsukker i ny og ne, mest bra.

I dag skulle jeg hjem og the Stig og the Twig til Trønderske Lagen, men da vi sto klar på Gardermoen fikk jeg en sms om at mitt fly var kansellert. Når man bor i gokk og kveldsflyet plutselig er kansellert, aner det en at man ikke nødvendigvis kommer seg hjem samme kveld. Jeg fikk en sms om at jeg skulle få reise hjem om to dager, via Trondheim og Tromsø, reisetid på ti timer, og ettersom bagasjen var sjekket inn kunne den bare fortsette å være det, mente SAS. Hotell på Jessheim en plass. Men voucher på hundre kroner så jeg hadde til mat ihvertfall! (En kompis på reisefot har omkjøring via København med samme sluttdestinasjon, også om to dager, så man tar jo bare det man får. Det kunne altså vært verre.)

Jeg forsøkte å få dette omgjort til hotell i sentrum en plass den første natten og hotell ved flyplassen andre natten, og få utlevert bagasjen, det siste lyktes jeg med men utover det har det vært lite velvillighet å spore. Det er som forventet. Nå er jeg fraktet med buss til hotell på sannsynligvis Jessheim, se bilde under, og her skal jeg altså være i to dager for jeg kunne bare få én billett til shuttle-bussen, noe annet var utover alle fullmakter. Jeg fikk derimot en voucher på middag i restauranten, dessverre viste den seg å kun dekke en eneste ting på menyen, så nå har jeg spist en salat. Selvsagt hadde jeg råd til å kaste hele voucheren til helvette og kjøpe en biff selv, men det er noe med å sende folk til et hotell og gi dem vouchere man ikke får noe for. Pengene mine får dere ikke!

 

 

Dette er utsikten fra hotellrommet. Så når jeg sier at jeg er på Jessheim en plass er det egentlig bare en teori. 

 

I tillegg til all denne enorme uretten som har vederkveget (...-kneget? aldri brukt det ordet før) meg, står det fanden dride meg en stol på rommet laget at professoren min fra da jeg gikk på Khib, et usedvanlig lite likanes menneske.  

 

I morgen skal jeg forsøke å lure meg til Oslo by ved hjelp av lokaltrafikken, men hva jeg skal der inne vet jeg ikke helt. Det er så sykt varmt, tredve grader, det kan ikke brukes til noe. Jeg kunne jo nemlig valgt å reise inn til mammas leilighet igjen, men ettersom letteste mulighet for å få hotell ved flyplassen en plass andre natten var å sjekke inn begge nettene, blir det for mye styr å skulle dra inn til byen igjen nå, og her på hotellrommet er det i det minste kjølig. Det er da noe. Så tar jeg i morgen i morgen.

 

Jeg er muligens bittelitt sur og skuffet, og ser ikke frem til en hjemtur via via og via, men sånn ble nå dette da.  

-

 Nå drar vi på ferie. Det er veldig behøvelig.

den dagen er ikke i dag, men nesten

Det vil jo komme en dag der jeg savner å stå i dusjen i egne tanker men så plutselig skvette til av noen som kommer inn på badet for å entusiastisk vise deg pumpehagla si, av papp og gardinstenger, komplett med pumpemekanisme og alt. 

Ogrodegned

I dag fikk jeg en mail om en faktura jeg har sendt. "Det er endel feil i fakturaen, du må bruke disse opplysningene". Her ble jeg så sur at jeg nesten mistet synet. Jeg hadde brukt de opplysningene de hadde sendt meg i mailen som handlet om å sende faktura. Det var lite  opplysninger i mailen, for å si det sånn. 

Så helt klart deres egen feil, helt klart jeg som må sitte og ordne opp i det, men egentlig mer verdt en mild irritasjon enn en sanseberøvende opphisselse. Herregud så sur jeg var. Og så så unødvendig, det dukker vel tidsnok opp en ekte hendelse jeg kan bruke raseri på. Jeg sendte en passelig påpekende mail etter å ha fått synet og besinnelsen tilbake.

 

Ellers har jeg mest holdt på i hagen, jeg har laget et bed til peonene/ sommerblomster o.l. Jeg vet ikke om jeg synes det ble så fint egentlig. Det er noe med å lage et bed midt i en viltvoksende blomstereng. Enten må man temme eller så må man la være som det er, man kan liksom ikke blande. Og så har jeg gått rundt og helt kokende vann ned i røttene på kjempebjørnekjeks. Den lar vi helt klart ikke være som den er. 

Jeg har funnet noen rester etter rognspireaen vi forsøkte å utrydde, jeg skal ta den opp og sette i den skråningen vi bare bruker til å klippe gress. Hadde vært fint med en invaderende hekk der. 

 

Jeg forsøker å herde andre kull med planter, men nå er det ikke sol lengre og man skal jo gjerne herde dem i overskyet vær først, men nå er det meldt overskyet i ukesvis. Jaja. Det blir vel en orden på det. Håper noen av frøene jeg har sådd spirer snart. Jeg tror jeg har en spireprosen på ca 3%, det er meg totalt uforståelig. 

 

 

In my heeeeaaad, in my hea-aaaad.

Jeg har jo tidligere uttalt at jeg ikke liker å skrive så mye om helse ut på internettet, men knærne er liksom unntatt da siden alle som har møtt meg i en trapp vet at her er det noe. Som egentlig er en litt teit presisering, siden det bare er knærne det er noe galt med? Jeg har ikke så mye helse ellers.

Og så har jeg jo vært på rehab og de var sånn It's all in your head. Og det kan jeg absolutt være med på, at systemet hode-kropp er stort og komplekst, og at kronisk smerte fører til sterkere smertesignaler osv. Det var ingen som sa Det er bare i hodet ditt, de sa Det er i hodet ditt nå. Hvis du skal bli frisk i knærne som har vært dårlige så lenge så må du ta tak i mange andre ting. Og så ble det satt i gang masse greier som har med søvn og stresshodepine og Takle Livet Liksom. Silje, hvorfor er du så ofte syk og forkjølet? Silje, hvor god er du egentlig til å slappe av? Og det er jo helt fint. Det kan være lurt å rydde litt. Også når man føler at det ikke er spesielt rotete. 

Men så var jo også en av mine grunner til å reise på rehab og ta tak i det med knærne atter en gang, at jeg vil egentlig vite litt om fremtiden. Blir jeg verre? Blir det sånn som det er nå? Blir det bedre? Og alt det har jo mye med jobb å gjøre, og å bo i et treetsjers hus.  

Og fordi jeg har stilt det spørsmålet til fastlegen, gjorde fastlegen det fastleger gjør, hun sendte meg videre for å ta mr-bilder av knærne. Enda en fysioterapeut på Helse i Arbeid, han som sendte meg på rehab, sa at det bare ville være å kaste pengene til skattebetalerne ut av vinduet å ta nye mr-bilder i dag. Vi kom ikke til å finne noe Men han sa jo noen andre rare ting også, så med bare 30% dårlig samvittighet fra min side (ok, 40% da) ble nye bilder tatt. 

Og bildene viser at slitasjeskadene i knærne har blitt større! Og jeg har fått noen nye skader også, i senene. Og da ble jeg så glad! For jeg har jo merket at jeg blir verre. Det er ikke like mange gode perioder som før. Jeg sa jo det! It's not all in my head!

Og så kan vi begynne å jobbe med knærne som de faktisk er, og ikke måtte regne rundt den ukjente faktoren "hvordan Silje haaaaar det". Hvorfor har de blitt verre når trening skal gjøre dem bedre? Hva kan vi gjøre nå? Må vi trene på en annen måte nå som vi vet at senene også har skader? Det virker så deilig mye mer konkret.

Og så har det jo blitt satt i gang en masse nye greier som er lurt og sunt, tror jeg. Visste dere at man blir sendt til psykolog når man har søvnproblemer? Det visste ikke jeg. Nå havner man jo langt nede på ventelista når man har sånne ikke akkurat store problemer, så der ligger jeg og dupper for tiden, men jeg har ikke tenkt å avbestille bare fordi det viser seg at skadene er reelle. Dette blir interessant, tenker jeg. Og jeg jobber med litt sånne tanker om energibalanse og å få dagen til å fungere litt bedre og sånt med fysio-TERAPEUTEN, og det er vel heller ikke bortkastet. Og hvis det er det, så har jeg nå prøvd.

 

Jeg hadde aldri orket å ta tak i alle disse tulletingene, og er de egentlig tulleting, om ikke noen hadde sagt til meg at jeg burde det. Men det er klart, det hadde vært veldig nyttig å ha disse opplysningene om knærne før jeg dro på rehab. Hundre prosent. Så det er dumt, men heller ikke noe å bruke energi på. 

Hurra, jeg er syk! Eller ihvertfall skadet. Eller jeg har en skade, da! Wihi! Og hva med min head? Det tar jeg også forbilledlig vare på nå!

 

 

Løsning.

Jeg har bestemt meg for at jeg samler på tekanner. Da bestilte jeg den jeg har ønsket meg i over ett år, ifølge bloggen, selv om jeg har flere fra før, og HVIS det skulle dukke opp en som lover meg at lovet blir perfekt, så kan jeg kjøpe den også. 

...tekanne...

Sukk hjerte og herre fred. Åeh. Jeg vet ikke om dere husker det, men for en tid siden dreiv jeg og gikk i sirkler rundt meg selv for å forsøke å la meg selv få lov å kjøpe ny tekanne. Selv om jeg har tekanner. Men hva med å kjøpe en tekanne jeg SELV har lyst på, ikke sånne som jeg har fått? Det går jo ikke. Når man har tekanne. Osv. Ble ingen løsning på det.  

Men nå har jeg gått igjennom en ganske hard periode på jobben, og har lovt meg selv tekanne. Ok, jeg kan få tekanne. Selv om det blir husets femte tekanne. Greit. Det blir tekanne. Og jeg har jo en sånn japansk støpejernskanne som jeg har ønsket meg i hundre år. Den skal jeg få.

Men nå! Nå begynner jeg å tenke at kanskje jeg vil ha en ANNEN tekanne? Kanskje det ikke er den fineste? Kanskje livet blir bedre (plutselig perfekt) om tekannen ser annerledes ut?

ÅERH! Jeg burde vært avskiltet og sendt inn til opphøgging og omsmelting. Jesus gud.  

FERIE NUH

Nå har jeg levert for publikum. Nå skal jeg bare logge meg på en gang til litt senere for da er det spørsmål fra publikum. Jeg ser ikke for meg at jeg får så mange spørsmål fra publikum. 

Jeg ble kastet av linken da jeg hadde presentert så jeg fikk ikke sett hva de andre gjorde. Veldig sent fikk jeg en link til en stream, med påstanden om at den hadde jeg fått i morrest, men det har jeg faktisk ikke, så nå har jeg STORMsett hva de andre har gjort, mye mye fint, marmor og glass og hele HUS og store buktende formasjoner og greier og så hadde jeg noen pinner stroppet fast i et tre. Hahaha. 

 

Nå logget jeg meg på. Masse folk som sprang rundt og ga hverndre klemmer og blomster. Veldig lite q&a. To forvirrede kunstnere på skjerm som etter en kort prat bestemte seg (oss) for å logge av.  

 

Og så er det sommerferie. Og den skal være så lang som lang kan være.