Andre dagen på hotell for fly

Ja det blir ikke mer eventyr enn man lager selv hadde jeg nær sagt men faktisk føler jeg ikke at jeg har laget så mye eventyr selv. 

Dagen startet med hotellfrokost. Det er et pluss. Og en plakat om at man måtte bare lage seg matpakke. Og da var det kanskje meningen at man skulle lage seg matpakke istedetfor å spise der, om man skulle ta et tidlig fly, men meningen sto ingensteder så jeg gjorde begge deler. For jeg har med matboks! For the Twig hadde en med til Oslo som ikke var nødvendig på hans neste, mye kortere flytur til Trønderlagen. Også pluss.

Deretter veldig mye minus. Jeg oppdaget at jeg fikk ha mindre bagasje med på flyet jeg var ombooket til, enn det flyet jeg egentlig skulle ta, og dermed hadde pakket til, og bestemte meg for å dra til skranken på Gardermoen og be om få oppgradert til to innsjekkede bagasjer istedet for en innsjekket og en ulovlig handbagasje. Kunne ringt, men har dere prøvd å sitte førti minutter i kø til SAS? Har dere prøvd å akkodere med Widerøe i Tromsø om å få ta med noe inn? Gadd ikke. Jeg gikk på shuttlebussen som jeg jo bare hadde fått én billett til av hotellet. Men på voucheren jeg hadde fått av SAS sto det at voucheren gjaldt til og fra hotellet, så da tenkte jeg at jeg bruker bare den. Det sto heller ikke spesifikt at det gjaldt én dato eller bare en gang. Bare at den gjaldt til og fra hotellet. Jeg skulle fra hotellet. Og det! skulle SATAN meg ikke bussjåføren ha noe av! Hun skulle ikke ha noe voucher! Nei, og det hadde liksom gått bra i går? Da skulle hun ha betalt for den turen også! Veldig ubehagelig opplevelse. Så der sto jeg og lagde kø og måtte betale dobbelt. 

Forholdsvis hyggelig person i serviceskranken til SAS på Gardermoen, men han kunne selvsagt ikke hjelpe. Åja mindre bagasje? Ta det opp med Widerøe på plass, kan ikke hjelpe.  Åja gjalds ikke voucheren på shuttlebussen? Det burde den ha gjort, kan ikke hjelpe, kan ikke gi deg ny, send en klage. Åja ikke råd til noe på menyen med matkupongen på hotellet? Skriv til SAS. 

Inne i Oslo tredve grader pluss, gikk jeg fra skygge til skygge og butikk til butikk, så det var egentlig ganske levelig. Gikk på gamle Stoff&Stil og kjøpte noen mønstre og eeeehh enda flere bånd. Jeg har nok bånd til å forsyne hele Østfinnmark med ládjogáhpirer nå. Og sikkert et par øyer i vestfylket også. 

Spiste matpakken! Satt på en benk!

Ca her kom jeg på at jeg hadde jo reiseforsikring, kunne jeg kommet meg hjem med den? Norwegian hadde to billetter igjen på morraflyet fant jeg fort ut.

Kanskje, sa reiseforsikringen, da jeg ringte, det kom helt an på grunnen til kanselleringen. Hvis det var fordi SAS ikke gadd å fly, fordi det kanskje var litt dyrt med drivstoff eller sånn, så dekket de ingen ting. 

Altså videre til førti minutter i kø på SAS. (vet dere hvor vanskelig det er å finne det telefonnummeret?) Nei, det kunne jo ikke de vite, sa SAS. Men jeg kunne jo skrive til dem og be om svar og da kunne jeg få svar om kanskje to uker.   

Og om jeg ba om å få billetten refundert og reiste med noen andre dekket de ikke hotell og mat. Hva om jeg bare ikke møter da? Ikke ber om å få billetten refundert, men ikke møter på ellevetimersturen til Trondhjem, Tromsø og Kirkenes med for mye bagasje? Nei, da dekket de hotell. Og mat. 

Her ble det litt styrete for meg. For mange løse baller i luften og for mange hvis a så b, men aldri c, kanskje d hvis og hvis. 

Og så kjøpte jeg bare den billetten med Norwegian. Enten dekker forsikringen den eller ikke, men den var ikke sykt dyr, bare dyr, og når jeg nå HAR penger å kaste på problemet.   

Mye bedre for hodet med en løsning. 

 

Gikk en tur på Nasjonalmuseet, jeg har jo gratisbillett gjennom fagforeningen. Kjølig og svalt. Prøvde å tæppe med Vipps i kaféen, det gikk ikke, men det var ingen bak disken som spurte om jeg hadde en dårlig dag og om det var mer jeg ville fortelle om fra mine siste dager, så jeg fikk ikke delt noe der. De var veldig behjelpelige med tæppingen da, men det funka aldri. Hadde kortet innelåst i garderoben i kjelleren. Heiser opp og ned og bilettkontroll mellom heisene men til slutt fikk jeg spist. 

 

Min kompis som er på samme tur og skal via Køben, Frankfurt og Arkhangelsk for å komme hjem sa at de hadde fått beskjed at det var sykdom som var årsaken. Det dekker jo forsikringen. Så sa søstra mi at da de hadde hatt samme problem og hadde bedt om å få noe skriftlig til forsikringen fra SAS, hadde SAS bare skrevet "årsak ukjent." og så kom de ingen vei på forsikringen. Så alt kan jo åpenbart skje. Forsikringsselskapet mitt sa at det hadde SAS ikke lov til å ikke si. Jeg hadde faktisk spurt om akkurat det da jeg ringte. Jeg ser for meg alle problemer nemlig. Men jeg har kjøpt bilett med et direktefly i morgen tidlig. 

 

Derefter gikk jeg og satt meg og snakket skit og gákti med like strandet kompis, ute på Gardermoen, og det var vel det beste med denne dagen. 

Altså, SAS har vel gjort det de skulle. Akkurat. Men de har ikke strekt seg en millimeter. De har kansellert et fly og gitt meg et nytt to dager senerer, lagt på ni timer i reisetid, og da fikk jeg en voucher på hundre kroner til mat i mellomtiden. Alt som har blitt problem, hotell, vouchere, shuttlebuss, bagasje, mat, alt skal jeg ordne selv ved å skrive og klage senere. Det er ikke snakk om et fly som ble en halvtime forsinket, det er snakk om over to døgn. Et absolutt minimum av hjelpsomhet hele veien. Dette er mitt problem og bare mitt. Hvis noen bare hadde strekt seg bittelitt for å hjelpe, gitt meg en bagasje til for å løse problemet de hadde skapt med håndbagasjen for eksempel, så hadde det hjulpet så veldig, veldig mye i en stressende situasjon. 

Men ikke.  

 

Nå må jeg regne på tider og shuttlebusser og finne ut når jeg skal stå opp imorgen for å lage matpakke. Og så skal jeg hjem, og her tør jeg ikke skrive mer om hvor bra det blir for man vet jo at alt kan skje så man skal bare være helt stille med gleden sin til det i det minste har gått bra. 

Hotell for fly

Nå er ferien, den velbehøvelige, over. Eller jeg er i et slags interludium. Mer om det om ca en linje. Ferien besto av mye sushi og is, noen museer, litt shopping, en veldig varm leilighet i en veldig varm by, gjensyn med noen fine folk, mye spasering. Alt var bra. Litt svetting og lavt blodsukker i ny og ne, mest bra.

I dag skulle jeg hjem og the Stig og the Twig til Trønderske Lagen, men da vi sto klar på Gardermoen fikk jeg en sms om at mitt fly var kansellert. Når man bor i gokk og kveldsflyet plutselig er kansellert, aner det en at man ikke nødvendigvis kommer seg hjem samme kveld. Jeg fikk en sms om at jeg skulle få reise hjem om to dager, via Trondheim og Tromsø, reisetid på ti timer, og ettersom bagasjen var sjekket inn kunne den bare fortsette å være det, mente SAS. Hotell på Jessheim en plass. Men voucher på hundre kroner så jeg hadde til mat ihvertfall! (En kompis på reisefot har omkjøring via København med samme sluttdestinasjon, også om to dager, så man tar jo bare det man får. Det kunne altså vært verre.)

Jeg forsøkte å få dette omgjort til hotell i sentrum en plass den første natten og hotell ved flyplassen andre natten, og få utlevert bagasjen, det siste lyktes jeg med men utover det har det vært lite velvillighet å spore. Det er som forventet. Nå er jeg fraktet med buss til hotell på sannsynligvis Jessheim, se bilde under, og her skal jeg altså være i to dager for jeg kunne bare få én billett til shuttle-bussen, noe annet var utover alle fullmakter. Jeg fikk derimot en voucher på middag i restauranten, dessverre viste den seg å kun dekke en eneste ting på menyen, så nå har jeg spist en salat. Selvsagt hadde jeg råd til å kaste hele voucheren til helvette og kjøpe en biff selv, men det er noe med å sende folk til et hotell og gi dem vouchere man ikke får noe for. Pengene mine får dere ikke!

 

 

Dette er utsikten fra hotellrommet. Så når jeg sier at jeg er på Jessheim en plass er det egentlig bare en teori. 

 

I tillegg til all denne enorme uretten som har vederkveget (...-kneget? aldri brukt det ordet før) meg, står det fanden dride meg en stol på rommet laget at professoren min fra da jeg gikk på Khib, et usedvanlig lite likanes menneske.  

 

I morgen skal jeg forsøke å lure meg til Oslo by ved hjelp av lokaltrafikken, men hva jeg skal der inne vet jeg ikke helt. Det er så sykt varmt, tredve grader, det kan ikke brukes til noe. Jeg kunne jo nemlig valgt å reise inn til mammas leilighet igjen, men ettersom letteste mulighet for å få hotell ved flyplassen en plass andre natten var å sjekke inn begge nettene, blir det for mye styr å skulle dra inn til byen igjen nå, og her på hotellrommet er det i det minste kjølig. Det er da noe. Så tar jeg i morgen i morgen.

 

Jeg er muligens bittelitt sur og skuffet, og ser ikke frem til en hjemtur via via og via, men sånn ble nå dette da.  

-

 Nå drar vi på ferie. Det er veldig behøvelig.

den dagen er ikke i dag, men nesten

Det vil jo komme en dag der jeg savner å stå i dusjen i egne tanker men så plutselig skvette til av noen som kommer inn på badet for å entusiastisk vise deg pumpehagla si, av papp og gardinstenger, komplett med pumpemekanisme og alt. 

Ogrodegned

I dag fikk jeg en mail om en faktura jeg har sendt. "Det er endel feil i fakturaen, du må bruke disse opplysningene". Her ble jeg så sur at jeg nesten mistet synet. Jeg hadde brukt de opplysningene de hadde sendt meg i mailen som handlet om å sende faktura. Det var lite  opplysninger i mailen, for å si det sånn. 

Så helt klart deres egen feil, helt klart jeg som må sitte og ordne opp i det, men egentlig mer verdt en mild irritasjon enn en sanseberøvende opphisselse. Herregud så sur jeg var. Og så så unødvendig, det dukker vel tidsnok opp en ekte hendelse jeg kan bruke raseri på. Jeg sendte en passelig påpekende mail etter å ha fått synet og besinnelsen tilbake.

 

Ellers har jeg mest holdt på i hagen, jeg har laget et bed til peonene/ sommerblomster o.l. Jeg vet ikke om jeg synes det ble så fint egentlig. Det er noe med å lage et bed midt i en viltvoksende blomstereng. Enten må man temme eller så må man la være som det er, man kan liksom ikke blande. Og så har jeg gått rundt og helt kokende vann ned i røttene på kjempebjørnekjeks. Den lar vi helt klart ikke være som den er. 

Jeg har funnet noen rester etter rognspireaen vi forsøkte å utrydde, jeg skal ta den opp og sette i den skråningen vi bare bruker til å klippe gress. Hadde vært fint med en invaderende hekk der. 

 

Jeg forsøker å herde andre kull med planter, men nå er det ikke sol lengre og man skal jo gjerne herde dem i overskyet vær først, men nå er det meldt overskyet i ukesvis. Jaja. Det blir vel en orden på det. Håper noen av frøene jeg har sådd spirer snart. Jeg tror jeg har en spireprosen på ca 3%, det er meg totalt uforståelig. 

 

 

In my heeeeaaad, in my hea-aaaad.

Jeg har jo tidligere uttalt at jeg ikke liker å skrive så mye om helse ut på internettet, men knærne er liksom unntatt da siden alle som har møtt meg i en trapp vet at her er det noe. Som egentlig er en litt teit presisering, siden det bare er knærne det er noe galt med? Jeg har ikke så mye helse ellers.

Og så har jeg jo vært på rehab og de var sånn It's all in your head. Og det kan jeg absolutt være med på, at systemet hode-kropp er stort og komplekst, og at kronisk smerte fører til sterkere smertesignaler osv. Det var ingen som sa Det er bare i hodet ditt, de sa Det er i hodet ditt nå. Hvis du skal bli frisk i knærne som har vært dårlige så lenge så må du ta tak i mange andre ting. Og så ble det satt i gang masse greier som har med søvn og stresshodepine og Takle Livet Liksom. Silje, hvorfor er du så ofte syk og forkjølet? Silje, hvor god er du egentlig til å slappe av? Og det er jo helt fint. Det kan være lurt å rydde litt. Også når man føler at det ikke er spesielt rotete. 

Men så var jo også en av mine grunner til å reise på rehab og ta tak i det med knærne atter en gang, at jeg vil egentlig vite litt om fremtiden. Blir jeg verre? Blir det sånn som det er nå? Blir det bedre? Og alt det har jo mye med jobb å gjøre, og å bo i et treetsjers hus.  

Og fordi jeg har stilt det spørsmålet til fastlegen, gjorde fastlegen det fastleger gjør, hun sendte meg videre for å ta mr-bilder av knærne. Enda en fysioterapeut på Helse i Arbeid, han som sendte meg på rehab, sa at det bare ville være å kaste pengene til skattebetalerne ut av vinduet å ta nye mr-bilder i dag. Vi kom ikke til å finne noe Men han sa jo noen andre rare ting også, så med bare 30% dårlig samvittighet fra min side (ok, 40% da) ble nye bilder tatt. 

Og bildene viser at slitasjeskadene i knærne har blitt større! Og jeg har fått noen nye skader også, i senene. Og da ble jeg så glad! For jeg har jo merket at jeg blir verre. Det er ikke like mange gode perioder som før. Jeg sa jo det! It's not all in my head!

Og så kan vi begynne å jobbe med knærne som de faktisk er, og ikke måtte regne rundt den ukjente faktoren "hvordan Silje haaaaar det". Hvorfor har de blitt verre når trening skal gjøre dem bedre? Hva kan vi gjøre nå? Må vi trene på en annen måte nå som vi vet at senene også har skader? Det virker så deilig mye mer konkret.

Og så har det jo blitt satt i gang en masse nye greier som er lurt og sunt, tror jeg. Visste dere at man blir sendt til psykolog når man har søvnproblemer? Det visste ikke jeg. Nå havner man jo langt nede på ventelista når man har sånne ikke akkurat store problemer, så der ligger jeg og dupper for tiden, men jeg har ikke tenkt å avbestille bare fordi det viser seg at skadene er reelle. Dette blir interessant, tenker jeg. Og jeg jobber med litt sånne tanker om energibalanse og å få dagen til å fungere litt bedre og sånt med fysio-TERAPEUTEN, og det er vel heller ikke bortkastet. Og hvis det er det, så har jeg nå prøvd.

 

Jeg hadde aldri orket å ta tak i alle disse tulletingene, og er de egentlig tulleting, om ikke noen hadde sagt til meg at jeg burde det. Men det er klart, det hadde vært veldig nyttig å ha disse opplysningene om knærne før jeg dro på rehab. Hundre prosent. Så det er dumt, men heller ikke noe å bruke energi på. 

Hurra, jeg er syk! Eller ihvertfall skadet. Eller jeg har en skade, da! Wihi! Og hva med min head? Det tar jeg også forbilledlig vare på nå!

 

 

Løsning.

Jeg har bestemt meg for at jeg samler på tekanner. Da bestilte jeg den jeg har ønsket meg i over ett år, ifølge bloggen, selv om jeg har flere fra før, og HVIS det skulle dukke opp en som lover meg at lovet blir perfekt, så kan jeg kjøpe den også. 

...tekanne...

Sukk hjerte og herre fred. Åeh. Jeg vet ikke om dere husker det, men for en tid siden dreiv jeg og gikk i sirkler rundt meg selv for å forsøke å la meg selv få lov å kjøpe ny tekanne. Selv om jeg har tekanner. Men hva med å kjøpe en tekanne jeg SELV har lyst på, ikke sånne som jeg har fått? Det går jo ikke. Når man har tekanne. Osv. Ble ingen løsning på det.  

Men nå har jeg gått igjennom en ganske hard periode på jobben, og har lovt meg selv tekanne. Ok, jeg kan få tekanne. Selv om det blir husets femte tekanne. Greit. Det blir tekanne. Og jeg har jo en sånn japansk støpejernskanne som jeg har ønsket meg i hundre år. Den skal jeg få.

Men nå! Nå begynner jeg å tenke at kanskje jeg vil ha en ANNEN tekanne? Kanskje det ikke er den fineste? Kanskje livet blir bedre (plutselig perfekt) om tekannen ser annerledes ut?

ÅERH! Jeg burde vært avskiltet og sendt inn til opphøgging og omsmelting. Jesus gud.  

FERIE NUH

Nå har jeg levert for publikum. Nå skal jeg bare logge meg på en gang til litt senere for da er det spørsmål fra publikum. Jeg ser ikke for meg at jeg får så mange spørsmål fra publikum. 

Jeg ble kastet av linken da jeg hadde presentert så jeg fikk ikke sett hva de andre gjorde. Veldig sent fikk jeg en link til en stream, med påstanden om at den hadde jeg fått i morrest, men det har jeg faktisk ikke, så nå har jeg STORMsett hva de andre har gjort, mye mye fint, marmor og glass og hele HUS og store buktende formasjoner og greier og så hadde jeg noen pinner stroppet fast i et tre. Hahaha. 

 

Nå logget jeg meg på. Masse folk som sprang rundt og ga hverndre klemmer og blomster. Veldig lite q&a. To forvirrede kunstnere på skjerm som etter en kort prat bestemte seg (oss) for å logge av.  

 

Og så er det sommerferie. Og den skal være så lang som lang kan være. 

En tirsdagstirsdag

Nå har jeg presentert forslaget mitt for parkstyret, det vil si, det var egentlig en jury med folk som kan kunst veldig godt. Så det var jo fint. Og to av åtte deltagere vinner en halv million hver, som gir oss 25% vinnersjanse, og får jeg bare si, jeg blir veldig, veldig overrasket om det blir meg. Jeg klarer liksom bare gjøre det jeg ser for meg hadde vært artig å gjøre. En halv million gir meg null motivasjon. Jeg er kanskje litt feilkonstruert der. Om ikke helt, helt rett konstruert og flere burde vært som meg. Væffal, så da er forslaget mitt lite monumentalt, ikke permanent, og heller ikke skulpturpark-aktig og ikke engang jeg selv ser for meg at det vinner. Og det er ærlig talt litt deilig. Det blir artigere å jobbe på den måten. Og så blir man ferdig når man er ferdig og tenker ikke mer på alle hvis, tenk om og uuuuurettferdig. 

Jeg sover jo ikke spesielt godt, som et faktum, ikke som en klagesang, og da jeg var på rehaben var det mye snakk om melatonin, som jeg først ikke syntes hadde noe effekt, så kjøpte jeg melatonin i Finland for det var så mye billigere, og så mye mer effektivt da, men det var fordi, innså jeg etter en stund, de var dobbelt så sterke. Jeg så ikke noe problem i det akkurat, de er jo kjøpt på vanlig matbutikk, og så sover jeg og alt er bra. I dag tenkte jeg at jeg skulle google om melatonin har noen bivirkninger, det er jo reseptfritt og virker ganske trygt, men sjekke kan man jo, og har du sett, det er reseptfritt men gir betydelig økt sjanse for hjerteinfarkt og død. Dobbel og trippel sjanse faktisk. 

Det vil man jo ikke. 

Sove ja, men kanskje ikke dø. 

Så nå får jeg se om jeg skal prøve litt uten igjen. Sukk. Det var så fint å sove. Jaja. 

 

I morgen skal jeg presentere samme tenkte verk for et publikum, vet ikke helt hvem det skal være faktisk, men det blir også skjermbasert så det er jo greit, og så er det ferie. Det vil si, jeg skal til fysioTERAPEUTEN dagen etterpå og så skal jeg rydde kontoret, og så blir det så lang ferie jeg bare klarer å ta.  

Bort?

Jeg er litt... ikke sliten akkurat, men litt... ikke lei heller, men litt... litt på utkikk etter en endring eller noe annet i arbeidshverdagen. Jeg har jo faktisk den fordelen at jeg lager jobben min selv. Noen år har ikke vært helt bærekraftige sånn arbeidsmessig, der bak i fortiden og jeg kjenner at jeg må være bedre på balansen der frem i fremtiden. Men jeg kan jo ikke lage en jobb som består av å ligge på sofaen og lese bøker heller. (Og det høres jo også veldig kjedelig ut). 

Så jeg har tenkt litt på det der å reise på residency. Som er sånn tilbud for kunstnere der man kommer til en ny plass og jobber litt der istedet. 

Det er et veldig bredt utvalg av hva dette kan være, fra der du betaler for å komme og må finne deg en plass å bo selv, til fullt ut betalt reise og opphold med bosted inkludert og også lønn i perioden. Det er jo den siste der man vil ha da. Helst uten arbeidskrav. Men de betalte er også veldig langvarige ofte, opp til et år, og jeg har jo en familie jeg vil være sammen med. Nå kan man jo relokalisere hele familien for ett år, men det høres bare ut som masse administrasjon og ikke det jeg vil ha.  

Jeg vil ha eh en eh varm og inkluderende plass med lite administrasjon og også helst der noen kommer og henter meg på flyplassen sånn at jeg slipper å finne ut av den delen selv.  

Nå høres det ut som jeg vil på sånn pakkereiseferie. Det er ikke det jeg vil for det høres kjedelig ut. Jeg vil jobbe, en annen plass, uten at det er så viktig hva det blir.

 

Og så vil jeg helst at noen ringer meg og spør om jeg vil komme (DET HAR FAKTISK HENDT) sånn at jeg slipper å gjøre masse research selv, og SØKE på ting, ettersom lista med krav allerede er helt urealistisk, men noe må jeg kanskje gjøre selv.