Se der kommer det en kål i tunellen

...sammens med en shetland sheepdog.
hømlømløm løm løm lm
og da blir det fårikål. og da blir det fårikål.

Da jeg var liten likte jeg ikke så godt fårikål for jeg trodde helpepperen var rekeøyne. Jeg bare regnet med at det var det det var, siden det var det det så ut som, så jeg spurte egentlig aldri noen og det tok noen år før det ble avkreftet av mamma.
Når jeg ble større likte jeg ikke så godt fårikål fordi det ikke var saltkjøtt. Saltkjøtt er jo veldig godt, og fårikål er noe helt annet. Da blir ikke fårikålen dømt på sine egne premisser, men utifra at det var jo ikke saltkjøtt likevel. Det er som når du er liten og tror det er cola i koppen og så er det kaffe.
Eller, kaffe er ikke så godt når du er liten uansett.
Nå liker jeg veldig godt lam, men det at det ikke er saltkjøtt henger litt i faktisk. Rekeøynene som stirrer på meg mellom kållagene plager meg ikke.
Planen er å lage forikol en av dagene for å teste om saltkjøttparameteret fortsatt er gyldig.

hmmmm....


Er en kamelhårsfrakk laget av kamelhår?
Det hørses liksom litt stivt ut, men jeg ser for meg en kamelhårsfrakk som noen veldig mykt og beige...

Øh, er det overhodet noe som heter kamelhårsfrakk eller er det bare noe jeg innbiller meg?



Nå putta jeg er trebitte i kaffen for å se om den fløt, det gjorde den jo selvsagt, og nå er det kaffe overalt. Sånn sett er det bra jeg gjør tegningene mine på data for tiden, de blir ikke krøllete og kaffeflekkete. Men andre ting er ikke like greit, vinduene mine har fått tregardiner, dusjkabinettene har konsekvent åpningen inn mot veggen så ingen kommer seg inn, og vasken er 20 cm over gulvet. Sånn går det når man ikke passer på de automatiske innstillingene.
Jeg vet egentlig ikke om det er lettest å bruke data eller penn og papir jeg.
Når jeg jobber på data er jeg iallefall veldig lite effektiv og stort sett frustrert, men datamaskinen har aldri blåst ut av vinduet og inn bak den låste porten til Tabernakelet.

Jeg tror det gjelder å se på alternativene sine som goder istedetfor onder, faktisk.

At dere, da.

Jeg synes dere alle var mye flinkere å kommentere før. Nå er det akksom å skrive blogg helt alene.

Nytt innlegg på arbeidsbloggen i dag!

Nytt innlegg, her går det unna

Jeg ble veldig forbauset da de sa på tv a skisesongen starter nå.
Jeg tenkte, eller jeg tenkte ikke akkurat "hæ? midt på sommeren?" for så fjern er jeg ikke, men jeg fikk det likevel ikke til å stemme med årstiden.
Jeg tror det kommer av at det ikke er årstider i Bergen. Vel, det er kanskje forskjell på sommer og vinter, men jeg har jo aldri vært her om sommeren, så for meg er årstiden i Bergen en slags lang, våt vårvinter. Og plutselig er det liksom skisesong!

Men det var egentlig verre i Kairo, da de skulle ha fri på grunn av en nasjonal helligdag som het 6th of October, og jeg ikke kunne fatte og begripe hvorfor de ikke kunne feire 6th of October den 6te oktober, hvilket jo ville vært logisk, men istedet dreiv feiret den en eller annen helg i september, og folk bare men Silje det er jo den sjette oktober i dag.

Hoi. Det var en muntlig setning i skrift. Jeg er helt vill azz.

Uansett, de som kjenner meg vet at jeg ikke er helt i vater når det gjelder månedsrekkefølgen, men her i Bergen blir det styr med årstidene og.
Og det er vel strengt tatt ikke min skyld.

Ok læringskurve

Sist jeg var syk gikk jeg på skolen hver morgen klokken ni og så hjem klokken kvart over ni.
Denne uken har jeg holdt meg hjemme hver dag og blitt nesten frisk igjen.
Denne metoden var mye lurere.
Jeg skulle til å si at det har hjulpet på at det har kommet nytt Zelda, men jeg har strengt tatt ikke orket å spille så mye. Bare pittepittepittelitt.

Greit, søkeord på topp de to siste uker:
blomkåløre
blomkåløre drenere
blomkålører
bjørnebæsj
snekkerbuksa
den norske foreningen i finland
samiske navn på reinkalv
hva Brukes gips til
julesamen
forvandling stykker
æ tjænte så længe
gameboying
sounspace
ungdom narkotiker
overforsvømmelse
Kirkenesdagen


Kanskje jeg skulle starte en orakeltjeneste? For folk som ikke kan stave?

Er det ikke det ene så er det både det ene og det andre

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er nødt å se ut som Eli Hagen på håret når jeg er syk. Det holder i massevis å være forkjølet.
Men Morten sier han synes det er fint når jeg er syk for da er jeg så rolig.
Og da kom jeg til å tenke på når vi var små og Solveig var syk, da lå hun bare i saccosekken og var stille, og det var så deilig og rolig hjemme hos oss.

Hm. Morten kan være glad for at jeg ikke har en kasettspiller med mikrofon og høytaler, som jeg løper rundt i huset med og kommenterer alt jeg gjør i, på bokmål, i det minste.



Sukk.
Snrrrrrrrrrrrrk.

Glade brannmenn. Skikkelig glade brannmenn.

Der kjørte det akkurat en bil med fem brannflagg på taket og en smilende brannkledt bergenser (genser, skjerf, caps) inni, forbi vinduet mitt.
.........Nå bor jeg faktisk i en gågate da.

blann blann blann blann

Heia blann heia blann

Ikke at jeg turte å nærme meg sentrum på lørdag.
Men jeg HØRTE da Brann scora målet sitt. Ikke fordi jeg hadde radioen eller tv-en på, men fordi det jublet fra alle leilighetene i hele gata.
Og jeg hadde vinduet mitt lukket, og det hadde sikkert alle andre og, men jeg hørte det likevel, der jeg sto i stua mi. Det er ikke løgn. Møhlenpris brølte.

Det blir gøy hvis de taper da, men det kan jeg jo ikke si. Langt mindre legge ut på internett, når jeg tenker meg om.

Å, Posten, Posten, Posten......

Nå som jeg har flyttet har jeg meldt adresseforandring. Altså måtte jeg gjenoppta kommunikasjonen med Posten. Det gikk forsåvidt bra, jeg fikk meldt adresseforandring over telefon.
I dag fikk jeg en konvolutt fra Posten med beskjed om at de har registrert min nye adresse.
Sendt til min forrige adresse. Men fanget opp av Posten, og påklistet gul lapp med rett adresse, siden jeg jo har flyttet, og får ettersendt posten min.

Posten genererer arbeid til seg selv, i det minste, så holder de seg sysselsatt.

Ok, det var mye biling.





Mensteparten av den tid det var dagslys ute, var vi enten på skolen eller i en taxi på vei til skolen. Det bærer bildene litt preg av, jeg innser det.



Hohoho sånn vil jeg også ha! En samelastebil!













Dette bildet er tatt fra hotelltaket, da. Det er smog.








Det er ikke støvete og skittent OVERALT.







Dette er også tatt fra hotelltaket. Draugen i sentrum av bildet.







Dette er bygget som ligger kloss inntil biblioteket i Alexandria. Jeg kunne selvsagt lagt inn noen bilder av biblioteket, men ærlig talt, hvor interessert er dere egentlig i det? Slå det opp på nettet. Dette bygget derimot, en slags sovjetisk egyptisme, ble bygget ca fem meter bortenfor biblioteket av et egyptisk arkitektkontor for at ...noe med samarbeid og internasjonalt og hele greia, ettersom Sno hetta jo har bygget biblioteket.
Jeg skal nå være veldig egosentrisk og enkulturell og si at dette bygget, det er stygt.







Det beste bildet var det jeg ikke turte å ta, det av hun jenta i skaut og ei t-skjorte der det sto
"are you looking for trouble?"

Men faen da!

Kan det være nødvendig å lage så jævli lange poser da!
Store er greit, men hva i all verden er vitsen med å lage poser som når ned i bakken!
!!!
!
Som om jeg synes det er morsomt å gå hjem fra butikken med armene ut fra kroppen som to L'er!
Hva er poenget? At man får med seg lange ting? Det gjør man jo ikke!
Man går rundt og ser ut som om man har tenkt å overlevere posene sine til alle man treffer.


Gnrgh.

Forresten:

Kolonialmakten....

....Det er meg.
Etter å ha sprunget rundt som søring i Kairo i en måned, er det litt dokumentasjonsarbeid som må gjøres, noen bilder har vi selv, noe har egypterne.
Når vi ber om å få bilde av et arbeid, og dette tidlige arbeidet i prosessen er slettet eller kastet, blir de helt sånn Jamen jeg kan gjøre det på nytt, når må du ha det? Jeg kan gjøre det i natt!
Eller: We are here for you!
Og det er de jo ikke, vi er her i Bergen og de har nye kurs og nok å gjøre, det gir ingen mening at de er there for oss.
Hjelpes. Jeg er store hvite mann.

Vel....

Jeg burde vel nå begynne å skrive litt om hvordan det er i Bergen, igjen, men jeg har bare lyst å skrive om hvor deilig det er å bo i samfunnet, og jeg skjønner hvis enkelte synes det temaet begynner å bli litt oppbrukt.

ett bilde

Hjemme igjen! Juhu!

Nå sitter jeg hjemme igjen i leiligheten her i samfunnet og blogger, sjekker mail, drikker vann, og drikker øl, og leser pondus, og blar igjennom lørdagsdagbladet. Etter på skal vi ha salat til middag.
Det var stas å være i Kairo, men det er stas å være hjemme igjen og. Sannelig sannelig sier jeg min hatt.

minner fra Egypten:

- å sitte nede i hotellobbyen og ekspressblogge samtidig som jeg skriver mail på lånt maskin mellom punktene i programmet
-å sitte på taket mens de begynner å synge fra alle minareten samtidig
-den ukrainske postpubertale flykapteinen som gjorde armhevninger og tok bomben i svømmebassenget fire ganger på rad, til jeg ropte til ham på russisk
-å komme seg over gaten men hjertet hengende ut av halsen
-at første gang du kjører noen ned og de dør får du en advarsel, neste gang er det tre års fengsel
-å bli kalt mister og sir
-at folk stopper og stirrer på deg
-at alle man gikk forbi ropte welcome to egypt!
-ramdan
-å ha middagsavtaler klokken ett på natten samtidig som du vet at du skal opp senest syv
-å alltid gjøre ting sammens med tolv andre
-støvet som lå på alt
-taxisjåføren med blå øyne
-at man aldri kunne vite hva ting kom til å koste fordi det alltid ble lagt til 12% service tax, 10% commerciel tax, 2% city tax, 20% head tax, pluss et lite tillegg fordi vi var søringer
-kaffen på hotellet som steg jevnt fra 3 kroner første dag til 5,50 da vi dro
-hvor utrolig gnadden man blir av å prute, plutselig er fem kroner liv eller død.
-da jeg holdt på å velte et helt tårn av flasker på nærbutikken
-trafikken
-å være inne i keopspyramiden
-å sole meg på taket, over Kairo lizzm
-"how can I take your money?"
-jenter i skaut, som hadde fiksa sånn flapp på det for at det skulle flagre så fint
-biler som var en skoda for eksempel, men der eierne hadde fått tak i at audimerke og limt på
-interiøret i drosjene, mye fuskpels og drueranker, en og annen koseapekatt.
-mugglukten fra airconditionanlegget på hotellrommet mitt
-vennligheten til de egyptiske studentene
-historiene Christine fortalte om hvordan det var å være kristen i Egypt
-at vi tok pauser når de andre gikk for å be
-alle kattene
-at ingen gikk på fortauet men midt i gata heller
-at fortauene var støvete og hullete men plutselig hadde noen lagt blanke fliser i mønster utfor sitt hus
-, - og - også


bilder kommer senere.

Straks ferdig

Nå har vi siste innspurt på skolen, vi har litt internasjonale samarbeidsproblemer, mest språkrelatert, men det er også mye å hente, så når noen kommer dagen før presentasjonen og fortsatt ikke har skjønt hva vi egentlig driver med, skal man ikke rope høyt. Alt i alt synes jeg vi jobber godt.
Nå er det jo ramadan, så vi har egentlig ikke lunsjpause, det er nemlig ingen som spiser, vi tar bare pause når de går ut for å be.
Når ingen spiser eller drikker er det iallefall ikke kø på do. Det er aldri noen på do. Men nå har jeg skjønt at jeg egentlig går på lærerdoen, studentene i klassen min nekter å vise meg studentdoen. Og da maser jeg ikke altså.
Men jeg synes det er litt skummelt, for to i klassen min forvillet seg litt bort da de leita etter noe, og endte opp på det som viste seg å være lærerværelset. Da de ville spørre om veien ble de kastet rett ut av rasende lærere. Hoho.
En lærer her på universitetet tjener totusen kroner i måneden, så de føler vel de har lov å brøle litt.

Det var Libya

Det var afrikansk champions league, og det var el ahly mot et libysk lag som jeg ikke husker navnet på. Det libyske laget hadde ca tyve supportere, de var ommringet av politi i hjelm og bak sjold og med køllene klare, og de hadde ni seksjoner av tribunen for seg selv. Men satt samlet midt på, langt unna massene. (men på fotballkamp skulle de!)
Hver gang libyerne hadde ballen eller beveget seg innpå egyptisk banehalvdel ble det pipekonsert av koranske dimensjoner.
Vi var kledd opp i el ahly-drakter og med flagg og vimpler, enten så vi ut som den norske grenen av supporterklubben, eller så så vi ut som utlendinger som hadde tatt det litt for langt. Det første tror jeg egentlig, for alle stoppet og tok bilde av seg selv sammens med oss. Etter at vi hadde vunnet selvsagt.
Jeg sier vi, men jeg var egentlig på Libyas side, jeg syntes det var veldig vanskelig å la være...de hadde jo bare 20 supportere av 50.000.
21.

Men egypterne VAR best. De hadde litt dårlig balanse kanskje, lufttrtrykket fra en forbipasserende libaneser var nok til å sende dem hodestups overende, kast i kast flere meter bortover. Kanskje de hadde på seg masaisko, det kunne jo egentlig ikke jeg se fra der jeg satt.

Noen burde tipse dem om sånne fotballsko, når jeg tenker meg om.




Hvis noen vil se bilder, så er det ei i klassen som har lagt ut mange av mine bilder på sin blogg, for jeg la bildene mine inn på hennes pc da kortet ble fullt. Det er alltid noen som kan hjelpe når man er på tur! Hun ligger på karenelise.blogspot.com

i dag: fotballkamp!

Jeg skriver som vanlig på lånt maskin, jeg finner ikke spørsmålstegnet på denne...blant annet.

I dag skal jeg på interafrikansk fotballkamp! Første klasse, 75 krån! Jeg aner ikke hvem de spiller mot, Egypt altså, men noen i Afrika da.....sannsynligvis med grønt i flagget, for det tror jeg motstanderne går i. Eller hvar det hvitt Spårsmålstegn!
Selv går jeg i rødt, det har jeg fått beskjed om.

Og så var vi på det egyptiske museet. Sære saker. På en måte minte det meg om dyrehagen i Nikel. Like trasig, på en måte, bare at her var jo egentlig utstillingsobjektene fantastiske, tut ankh amons fullstendihge gravutrustning for eksempel! Mumier opp og ned og i mente! Og en masse andre saker uten tekst som la utstillt og oppstilt uten informasjon. Blant annet et mummifisert fenalår tror jeg.
Kunne vært bra, men da må man utstyre de besøkende med et minimum av info, synes jeg, ikke bare håndskrevne lapper til de andre som jobber på museet.
Men jeg så noen fantastiske mumier altså! Oioioi!
Og leste, en helt annen plass en der mumiene var utstilt da, at da de ble funnet i en hule og sendt med båt til kairo, hadde ikke tollinspektørene noen avkryssningsboks for mumier i skjemaene sine, så de ble krysset av som saltfisk.
Besnærende logikk, det der. Jeg ville nemlig sikkert endt på det samme.

Ok, nå er det abfart Egypt-Noen Andre!

alkohol

Jeg har lyst å drikke øl. På taket. I varmværet og mørtna, med Kairo under meg, sammens med de andre i klassen. Men det går jo ikke, for det er det ingen som selger.

Så det har blitt pepsi hittils.



Jeg vil ha øl.

plungetrølll.

Jeg ser jeg har skrevet tidligere at det alltid må være en gutt i klassen for at det skal være rett.
Det gir jo ingen mening.
Det må alltid være en gutt i TAXIEN for at det skal være greit å ta taxi, særlig om kvelden.
Jeg prøvde å si noe om å være jente i Kairo.

Sånn, ferdig.
Nå har de vært og henta håndklærne mine. Jeg har bare sånn små igjen. De kommer alltid og vasker rommet (rer opp sengen) rett etter at jeg forlater rommet, og da bretter de alltid sammen de to håndklærne jeg har og legger dem opp på hylla. Da har jeg jo nettopp dusjet så de er alltid våte. Jeg lurer på å lure på dem på gangen og gå inn og henge dem opp igjen når de er ferdige.
I morrest hadde jeg fri og hadde glemt å henge opp plis ikkefårtsyrr'a -skiltet. Da ringte de fra respsjonen og spurte Plis mister, can we come and clean your room?
Nei, det passet jo ikke, men det var da ok. De passet på mens jeg sto og ventet på heisen ( i syv minutter!), og da fikk de lov å vakse. De kom springende ut til meg mens de holdt på, excuse me sir, do you ned this plastic bag? og sånn. Jeg ville jo ha den posen da, jeg vasker klær i den, så det var bra de ikke bare kastet den.

Sånn er det å bo på hotell. Vi ligger litt på taket i ny og ne, hvis vi har fri, og da står det alltid noen fra hotellet og bare glor på oss. På gaten stopper folk og peker og ler. Vi er skikkelig søringer.

Her om dagen var vi på bibliopteket i Alexandria, det som sno hetta har bygd.
Stort og fint.
Men man kan ikke låne bøker der, for de har ikke nok. De er et kjempebibliotek, men det er skikkelig glissent i hyllene.
Høyskoledirektøren var innom klassen, og han ble med til Alexandria. Biblioteket var egentlig stengt, men de slapp oss inn og guidet oss rundt. Høyskoledirektøren ville ovelevere noen bøker fra skolen, og startet på en liten høytidelig minitale. Men han ble bare avbrutt av guiden med beskjed om å levere dem i resepsjonen.
Han prøvde faktisk en gang til, å gjøre det litt høytidelig, men hun avbrøt ham en hgang til så han måtte bare går de to meterne til resepsjonsdisken og levere dem der.

jeejje.
Jepp
jepp

Men det er ganske ok å være på tur.

Om hvordan man blir kjent med sin maskuline side samt opparbeider seg et overskuddslager av hånklær.

Førtse dagen her ba jeg om å få rene hånklær siden de jeg hadde fått var skitne.
Yes sir, sa de, No problem mister.

Nå får jeg nye håndklær hver eneste dag, men de tar ikke bort de gamle. Jeg har åtte håndklær på rommet mitt, og de tørker aldri siden de må henge oppå hverandre i stabler.

Har jeg sagt

at jeg har vært inne i Keopspyramiden?
Jeg gidder ikke lese mine gamle bloggposter, men jeg tror ikke jeg har nevnt det. Jeg krøp altså inn, opp i gravkammeret, ned, og ut igjen.
Det var tett luft og en visshet om at man har firehundre tonn sten over hodet. I en svært gammel konstruksjon.

Store opplevelser er aldri det man tror. Minnet kommer nok til å være mer verdt enn sanntidsopplevelsen.


Blasert, jeg?

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...