Table ties









 
siden jeg bare oppdaterer arbeidsbloggen for tiden tenkte jeg at jeg kunne jo oppdatere her og med det som går i arbeidsbloggen vanligvis.
Dette er Table Ties, eller betta&bunde, som gir læreren min hjerteinfarkt, men jeg er nå fornøyd da. Skulle ønske jeg kunne få en profesjonell fotograf til å dokumentere alle arbeidene mine.

MELDING TIL PAPPA

OPPDATERING ARBEIDSBLOGG STOPP NYTT STØP STOPP IKKE BRA STOPP SISTE STØP STOPP

ånei! jeg heter reidun!

Jeg har jo et navn som har vært på navnetoppen. Kom jeg på nå som den nye navnetoppen er så mye i avisene, at guttene heter markus matteus lukas og johannes, mens jentene heter lea, tea, bea og rea.
Problemet med å ha vært på navnetoppen er at man blir utdatert.
Det vil si at siden jeg begynner å bli gammel, heter jeg jo egentlig trude eller reidun eller bodil eller berit eller bjørg eller noe. Huff.

En nestenulykke

Når mange skal bruke samme rom og beskjeder angående dette rommet skal gis, og ikke alle leser mail og det er en viktig beskjed, kan en god løsning på problemet være å skrive en lapp og henge på eller ved siden av døra til dette rommet.
Dette gjorde vi.
Men det vi ikke hadde tenkt på var den overhengende brannfaren en sånn lapp er.
Heldigvis kom vaktmesteren og gjorde oss oppmerksom på det.
Jeg blir helt skjelven når jeg tenker på det. Tenk om lappen hadde selvantent og falt ned fra vinduet den hang i og ned på murkarmen under, eller helt ned på flisegulvet, og vi alle hadde brent inne. Brrrr.

jeg lurer litt på

Jeg lurer på om de knogelige har et eget arkiv over gaver og sånn de har fått, eller om de bruker gavene? "Håkon, hvor ble det av samekniven nå? Jeg får ikke opp dette malespannet, har du den?"
Eller om alt ligger på et rom merket "samekniv, fått i Karasjok 3.4.89 av gammel samemann." "Pin, fått av ordfører Gjervald Gneiten i Hurvaldsøy Kommune 5.8. 94"
Eller, det jeg egentlig lurer på er om de noengang gir disse gavene videre hvis de skal i bursdag og har glemt å handle, eller til jul kanskje? "Se her, Sverremagnus, ta med deg denne fine vasen og gi til Sander, du."
" Huff, denne kan tante Ragnhild få"

MELDING TIL PAPPA

OPPDATERING PÅ ARBEIDSBLOGGEN STOPP GIKK DÅRLIG MED DUKEN STOPP NYTT FORSØK TIRSDAG STOPP

alt går på rutinen

Det er ikke så mye å skrive om når stort sett det samme skjer hver dag.
Jeg våkner av at ringeklokka ringer.
Jeg våkner av at ringeklokka ringer.
Jeg våkner av at ringeklokka ringer.
Jeg våkner av at mobilalarmen ringer.
Jeg våkner av at ringeklokka ringer.Jeg våkner av at ringeklokka ringer.
Jeg våkner av at mobilalarmen ringer.
Jeg står opp
og går i dusjen.
Jeg legger meg litt igjen.
Jeg står opp.
Jeg spiser frokost.
Jeg går på skolen.
Jeg tar ut noe for eksempel bøk.
Jeg høvler på avretteren.
Jeg høvler med dimensjonshøvelen.
Jeg sirkelsager litt.
Jeg båndsager litt.
Jeg pusser litt.
Jeg leter etter p150-papir.
Jeg spiser et knekkebrød elle r fem med nøkkelost.
Eller en vårrull.
Jeg borer litt.
Jeg venter på at sirkelsaga skal bli ledig.
Jeg venter på at noen skal komme og åpne døra til lageret.
Jeg leter etter tommestokken min.
Jeg leter etter vinkelhaka.
Jeg leter etter blyanten min.
Jeg finner Frank og får tilbake blyanten min.
Jeg måler litt.
Jeg ettermåler.
Jeg dobbeltsjekker målene mine.
Jeg limer litt.
Jeg går hjem og hiver veska opp på hattehylla og lua på gulvet.
Jeg spiser middag.
Jeg drikker kaffe.
Jeg går tilbake på skolen.
Jeg pusser litt.
Jeg leter etter hørselvernet mitt.
Jeg sirkelsager.
Jeg pusser litt.
Jeg gjør presisjonsarbeid.
Jeg oppdager at presisjonsarbeidet jeg har gjort er feil.
Jeg går hjem.


osv

Syvsoversken

Siden vi ikke har garderober her på skolen skifter vi på klasserommet. Og siden jeg ikke lengre bruker selebukser til arbeidstøy (jeg fikk gnagsår rundt halsen av de ariske selene) og ikke hepser selebuksene over de andre buskene, og siden Frank Ole har så lett for å rødme, skifter jeg hjemme før jeg går på skolen.
Nå ser jo arbeidstøyet mitt ut som ethvert annet arbeidstøy. Det er en slags handtverkerbukser.
Akkurat samme bukse som de tredve håndtverkerne som gjør jobben sin på forskjellige steder langs skoleveien min.
Det er det som er greia. Jeg kommer jo halsende i halvnitiden, mens de har vært på jobb siden fem. Jeg må se ut som en veldig dårlig damehåndverker som ikke evner å stå opp i riktig arbeidertid.
Jeg prøver å se ut som jeg har vært på jobb siden TRE og nå er på vei for å spise lunsj.
Men jeg har ikke funnet ut akkurat hvordan man ser sånn ut.

run, eyeball, run!

Hver gang jeg står og limer med epoksy får jeg så sinnsykt leamus i øyet, det er som om det prøver å stikke av.

u trn

Det er ikke så lett å turnere to maskiner når en er gammel og skal ha noen bilder og en annen som er ny og skal arbeide og når man har en ekstern harddisk med synkfunksjon som ikke fungerer og så sletter man litt her og så sletter man litt der men så viser det seg at man har slettet noe som bare var der.

Gnrggh

Avogtil står stampen i stå.
Jeg er blitt litt mer selvstendig på verkstedet, men derfor får jeg ikke så mye hjelp heller, sannsynligvis fordi jeg ikke maser så mye. Altså, om du skal hjelpe elleve stykker og en maser fjorten ganger og en annen to, så hjelper du nok den som har mast fjorten først. Fugleungen med det rødeste nebbet.
Det jeg har gjort på skolen i dag er å borre tre hull. Og ventet på hjelp. Og dett var dett. Det vil si, fire hull faktisk, men det fjerde ble ovalt.
Strålende.
Hvordan i fanes kan et borehull bli ovalt om underlaget er vannrett? Jeg bruker et bladbor som er slipt ned fra 30 mm til 28, og den kan jo ha blitt skjev i slipinga, men likevel skulle da hullet ikke blitt ovalt? Jeg mener, om det ene bladet skjærer i større radiuis enn det andre, ville det jo likevel ikke blitt ovalt! Og boret står rett i kjoksen, det har jeg sjekket åttogførti ganger.
Da jeg oppdaget at det fjerde hullet ble ovalt, tenkte jeg at jeg var sur og sliten, så jeg orket ikke akkodere mer og gikk hjem. Men da jeg kom tilbake på skolen litt mer opplagt, her er det snakk om grader altså, men likevel, ble alle , samtlige, det ganske kvanta prøvehull ovale. Kjempegreier.
Nå er jeg sur.
Og det kommer jeg sikkert til å bli igjen i morgen.

Nei andre høyre!

Det er mange som strever litt med høyre og venstre. Iallefall om det skal gå fort. Fort ere enn at man rekker å konferere med noen, for eksempel. Men det er ingen som har noe problem med foran og bak.
Jeg tror det er fordi fremsiden har ansikt og baksiden har rompa mens høyre- og venstresidene våre er identiske.
"Høyre" blir liksom så abstrakt.
Om vi hadde hatt et organ på venstresiden som vi ikke hadde på høyresiden hadde det nok vært mye lettere. En flems, for eksempel. Flemsen på høyresiden og fledden på venstresiden. Da ville man sikkert sagt "og så går du flemsvis etter Puddefjordsbrua til du kommer til et busstopp, da går du fleddover.
Og alt ville blitt deilig og konkret.

Lange dager på verkstedet

Når man går på do med verkstedbukse må man passe på at ikke skyvelær, tommstokk, vinkelhake, blyanter, penger og sirkelsjablonger ramler i do.

I går prøvde jeg å snakke i telefonen med hørselvern på men jeg skjønte hva som skjedde da jeg dunka telefonen i øreklokka.

skal vel det da










Jeg har ikke så mye å si, her er noen bilder istedet.
(Jeg kunne skrevet om at Marg er et dårlig blad og hvorfor det er det, men jeg er ikke den typen blogger. Desverre. Tror jeg. Eller var det heldigvis?)(For hvem? For meg?)(Det er kanskje både bedre trening for meg og Nyttigere For Samfunnet med borgerjournalisterbloggere, men hvem gidder å lese sånt?)(altså, mange gidder jo lese sånt, men ikke mine 13 lesere, tror jeg. (Det kan på den annen side godt være at noen av mindre 13 lesere leser andre mer interessante blogger, men de kommer neppe innom her for å lese oppvakte politiske analyser. Eller om Marg))

Morro med barrn

I jula hadde mitt livs lys og hjertes ledestjerne funnet fram ei gammel skinnhue
 som han viste til sin søsters sønn, Nevø, på fire.
Morten har hatt fullt sett med besteforeldre og tilogmed oldeforeldre ganske lenge, og nevøen er iallefall godt vant med forfedre.
"Se hær den hær hua har tilhørt oldefaren din, han e dø nu" sa Morten til Nevø.
Nevø så overrasket på Morten: "E han oldefar dø?"
"Ja, for lenge siden" sa Morten,
neida oldefar er ikke død sa silje, jo sa morten, nei sa Silje som straks skjønte at Nevø nok også hadde en oldefar i live. På farssiden.

Senere skremte Silje Nevø i en mørkt døråpning så Nevø tisset på seg, enda Nevø hadde passet på å presisere at Silje måtte stå foran døra om Nevø skulle komme ned i gangen.



Oppdateringer på den andre bloggen, ikke så bra, spørs om blogg er rette plassen å presentere arbeidene sine.

billedblogg, åh, nå ble dere vel glade!

min mor satanisten har pyntet til jul

Min fars juletre


pepperkakehuset jeg lagde til jul. Jeg PRØVDE å lage et konvensjonelt ett, men delene tillot det ikke, det var hverken mange nok og så var de bøyde.
Mamma har lagd kvæfjordkake. Dette bildet er tatt FØR noen har tatt et eneste stykke. Det var visst "skjedd noe" i matkjelleren.

Fremmelig drift

Jeg driver altså med en form for glassmalerier eller bevegelige bilder for tiden. Jeg legger skjellakk og akryl, noen ganger også potetmel, ...