HEPP!

Jeg har hatt ferie skjønner dere. Årets ferie er som sagt på én uke, livsløgnen er "men til NESTE år", og i løpet av den ene uken jobbet jeg en dag. Men jeg liker jo å jobbe. 

Jeg og the Stig og the Twig er i Oslo, i morgen drar de til Trønderste lagen, jeg drar til Finmarkske marken, de skal bade og fiske krabber og spise kjeks fra Arntsens konditori, jeg skal lage budsjetter og fototsjope bilder. Det er tredve grader hjemme og mamma har lagt ut bilde fra verandaen sin, med et termometer som sprengtes i solveggen, og hvor ble det av Finnmark egentlig? det vanlige Finnmark? og det skal være noen fine dager enda når jeg kommer hjem men heldigvis blir det mer vanlig vær etterhvert for det er jo det man vil ha, kaldt og gråvær når man uansett bare kan være på jobb. 

Jeg lurer på hvordan drivhuset generelt og peonen i varmedella spesielt har klart seg.

Her i Oslo har vi spist sushi hver eneste dag, for det vil Jendor, det vil si at jeg har faktisk lurt meg unna noen dager, men ellers, lunsj, middag og kvelds og enkelte dager frokost også, så jeg vil si at han har hatt en fin ferie, han er jo syv år og tenåring så han er ikke hundre prosent enig ettersom vi den ene dagen gikk innom en klesbutikk og en annen dag gikk på kunstmuseum, men jeg er nå glad for at jeg får være med på litt av familieferien, og så har vi begynt å planlegge for Stockholm neste år. Jeg ser  på kalenderen og innser at jeg kanskje ikke kommer til å trekke pusten før ca da. 

Det er bare å henge på! Og det gjør jeg. Hepphepphepp.

Pass pass pass? Pass pass ikke pass, pass pass ID

Sånn løste vi det: Klokken 08.03 sto the Stig utenfor huset med passet i utstrakt hånd, min tremenning kjørte forbi, snappet opp passet, kjørte ned på politistasjonen der hun jobbet, der sto Liv Marit klar på passkontoret, de tok en kopi av passet, bekreftet den, og sendte denne bekreftede kopien til Statsbygg (ikke originalen, kommer aldri til å skjønne det) og bekreftet i mailen at den bekreftede kopien var sendt fra politiet. Statsbygg sendte denne mailen videre til byggeplassen og en mail til meg om at byggeplassen hadde fått mail fra dem om å slippe meg inn.

Kvelden før hadde jeg gitt opp dette prosjektet åttogførti ganger for det hadde vært veldig sånn Utgått pass går bra! neiellervent... Bankort med bilde går bra! neiellervent...Bekreftet kopi av passet går bra! neoellervent

i det evige, 

til det der med å sende fra politikammerset kom og og der har jeg jo slekt. Men så hadde slekta egentlig en annen avtale den morgenen, og dette måtte i havn før halv ni, og da ga jeg opp igjen, men så ble fristen utsatt til 0940 og da skjønte jeg at vi kom til å rekke det. Det var noen videre forkludringer med ei låst dør foran en postkasse på politikammeret, men vi kom oss forbi det også. Det var bergogdalbaner og mye aktivering av sovende agenter i Kirkenes som ikke visste at de var agenter, telefonnummer hit og dit og i overkant mye mas på the Stig som også hadde en sommeravslutning å ta seg av.

Jeg hadde jo tidligere i denne mastodonten av en organiseringsdag vært og presentert prosjektet mitt,  og syntes egentlig jeg hadde utrettet nok enorme presentasjoner den dagen, men her skulle det fremskaffes utgåtte pass ellerneivent, bekreftet kopi fra dødsbo neiellervent utover i det evige den dagen, og planen min om å KJØPE MEG NOE FINT SOM TAKK FOR INNSATSEN gikk ut. Jeg kjøpte meg en iste på kaffebrenneriet da, for det blir jeg så glad av, men se! den SPRAKK, så da sto jeg pessvåt og klissete og sur på Kaffebrenneriet og hadde nettopp bannet KJEMPEHØYT i offentligheten og var sånn passelig sliten og til helvette med hele byggeplassenm hva er greia med at de sender meg tegningene til bygget, jeg har altså hele konstruksjonen for hele blokka på cad-fil, men byggeplassen slipper jeg ikke inn på?

Jeg skal ikke si jeg sov så godt den natten heller for selv om vi (jeg pluss arrangør, som var veldig god til å ikke gi seg, i motsetning til meg som hadde mest lyst til å øve meg på å gi opp) sånn i ellevetiden på kvelden hadde innsett at  vi kom til å rekke det så var jeg veldig oppe i varv eller hva det heter på norsk, og drømte også såklart at jeg etter alt dette kom for sent fordi taxisjøføren insisterte på å ta ferge over Mosjøen for å komme seg til Høyblokka.

Men i går var jeg på byggeplass da. Jeg fant en hel bærepose med fint skrap som jeg tok med hjem. Og jeg fokuserte også bittelitt på skala og plassering i landskapet og prosjektets størrelse som vel var meningen, men jeg er jo detaljfokusert, kan man si. Og glad for at det tross alt ble noe av, for det var en opplevelse.

Det var det.

Ting som er krysset av på lista og et punkt som ikke...krysses.

Jeg fikk ordnet:

-loggføring av klassebamsens opphold

-presentasjon til kusntprosjekt (oslobasert, grunnen til at jeg dro) 

-pottet om planter

-ikke helt flyttet på 63 planter innendørs, men iverksatt en plan B der

-pakket

-bestilt returbilett

jeg har ikke ordnet

-den andre presentasjonen til oslo, men  jeg har vel kvelden på meg

-og ikke tatt med gyldig pass.

Det var litt dumt med det passet. Ikke at man må ha pass for å komme inn i hovednorge, men man må ha pass for å komme seg inn på en byggeplass man er invitert med på, der noen skal sette opp et regjeringskvartal, men nå som det er passkrise og alle vi  med utgått pass som ikke skal noen steder har fått beskjed om å IKKE mase med det passet, så...maset vi vel ikke med det passet. Tok ikke med utgått pass på grunn av grøtete hjerne på grunn av bergensutstilling og påfølgende syk. Har ikke førerkort. 

Mamma er kjempesur og synes ikke jeg viser opp nok interesse for prosjektet.

Mamma vet om det fordi jeg har forsøkt å finne noen som skal fra Kirkenes til Oslo med fly i løpet av dagen, via facebook som kan befrakte utgåtte dokumenter. 

Jeg er egentlig også kjemepsur på grøthjerne men samtidig så kjenner jeg at ok, nå er jeg her, når tar jeg og gjør det jeg kan, som er å presentere prosjektet som planlagt i vanlig kontorlokale for tilhørende kontorister, og blir det ikke byggeplass så blir det ikke det og ellers er det ett steg av gangen og det beste utav det.

Hmpf.

Ikke helt i mål på alle punkt på lista

I morgen drar jeg til Oslo.

Dette har jeg foreløpig ikke orket:

-pakke

-forberede presentasjon av kunstprosjekt, oslobasert (grunnen til at jeg drar)

-lage foredrag til et annet prosjekt, også oslobasert (bonus at jeg er i Oslo så jeg kunne si ja)

-potte om planter som står i drivhuset til potter som kan stå ute så de ikke dør mens vi er borte

-sette klar planter på ETT sted i huset så blomstervanner slipper å springe rundt i 3 etasjer for å vanne 63 potteplanter

-lage billedpresentasjon av klassebamsens opphold hos oss her i helga, samt rampemusas rampestreker, i den medfølgende oransje boka der sånt skal loggføres

-bestille returbillett så jeg kommer meg hjem fra Oslo igjen.

Men det er jo en dag i morgen, håper inderlig den ren og ubrukt står og ikke drar med seg sykdom og streik men derimot effektivitet og arbeidsvilje og flyreise.

neiiehhh

Nå har jeg så mye å gjøre før jeg drar igjen på mandag at jeg er helt lamslått og i tillegg er jeg syk og det er meldt flystreik fra mandag og de SA JO at den skulle være fra tirsdag så jeg flyttet fram flybillettene mine fra torsdag til mandag men nå er ikke det godt nok heller og nå må jeg bare bli frisk så jeg får jobbet sånn at jeg kan dra hvis jeg får dra

Snart ferdig med Bergen

I morgen drar jeg fra Bergen. 

Det er noe med den setningen som tar fram en lyst til å prate kråkespråket. 

Og det har vært fint å være i Bergen, som sist, å være tilbake i en by som du egentlig kjenner så godt og som er så fin og som man overhodet ikke har savnet. 

Litt mer styr med utstilling, eller, styr er løgn, men stress har det vært. Men nå er den oppe. Folk kan se den. Aner ikke om de vet at jeg bare fikk en uke på noe jeg vanligvis bruker et halvår på, jeg føler det er relevant informasjon egentlig. Samtidig synes jeg ikke at det er noe b-arbeid jeg har gjort. 

Men hvem vet hva man synes om en måneds tid...

I morgen er det altså hjemfart. Jeg har hatt en hel dag tl å bare slenge, og det er vel det jeg har gjort, med litt dårlig samittighet for jeg har så shuuukt mye å gjøre, og det får jeg jo ikke gjort når jeg går her og slenger, (og slengingen kommer av at åpningen egentlig skulle vært i dag men så ble den flyttet fram en dag, jeg hadde jo så god tid sant) men det er nok også sunt. I morgen skal jeg slenge bittelitt og så skal jeg ta flyet hjem til mann og barn og tulipanene som har sprunget ut mens jeg har vært borte. Og så skal jeg stresse. Og så reiser jeg til Oslo. Med fly. Hei hei miljøet, det er meg din verste fiende.

Vet dere hvor fint det er når tåken siger nedover fjellsidene i Bergen? Ååååh. Så vakkert.

Bergen!

Nå føles det som der er hundre millioner år siden jeg har blogget men det er jo faktisk bare fire dager. 

Siden sist har jeg både forlatt Kirkenes og ankommet Bergen, og å komme til Bergen var som sist, veldig fint, veldig rart, tenk at alt bare ligger her og er som før og tenk at jeg ikke har tenkt på denne byen på tolv år, jeg som bodde her så lenge. Og her ligger den og er så fin og bergensk og full av rhodedendron og brostein og ting jeg kjenner igjen i hele hjertet mitt OG JEG HAR IKEK TENKT Å FLYTTE HIT IGJEN fordet. 

Det har vært helt hinsides travelt, jeg skal jo ha opp en kustutstilling og vanligvis bruker jeg jo månedsvis på det, men nå skal jeg stunte den på ca en uke, og til min bekymring ser det ut til at det går, for om jeg klarer det på en uke, hva er det da jeg bruker all den andre tiden til, hæ?

Og travelheten er en grunn til at jeg ikke har blogget (eller spist middag med Arne eller tatt en øl med Terje) men en annen grunn er at det viste seg at de ikke har internett i Bergen. Iallefall var det det de sa i resepsjonen på hotellet da jeg gjorde dem klar over denne mangelen på nødvendigheter etter innsjekk.  

Og jeg vet at det ikke er helt sant for jeg har a) bodd her før og b) det var internett på visiningsstedet, men i dag var det ikke mindre enn tre biler fra internettselskap, med blinklys på taket og greier utfor hotellet, og nå er det internett. I Bergen.

Min beste vann fra Stockhom er også her og skal stille ut, og da jeg fortalte det til søstra mi sa hun, åh, hun der....Cornelia? Og jeg svarte Nei du mener Emilia, ja hun er også mi beste venn, dette er Conny. Og søstra mi sa Åh! Han som blei stjælt! og jeg måtte si, nei, det er OGSÅ min beste venn, det er Steffan (for han blei stjålet av en gal dame på Åhlens da han var baby og lå i barnevogn) og søstra mi sa Du e nu raus, og jeg tror faktisk at alle mine venner egentlig er mine beste venner. 

I morgen skal jeg prøve å ikke jobbe så masse, for jeg trenger litt avstand til kunsten min, er det bra, er det dårlig, aner ikke, det går så fort (aha. er det kanskje det jeg bruker alle de der månedsvisene på) og så er det visning på mandag og det er spådd lite folk for kunstesesongen er visstnok på hell men min BESTE venn fra Stockholm kommer nok til å være der så da blir det jo bra. 

Sånn. Nå blir det internett i Bergen igjen.

Månedsrekkefølgen

Heromdagen var det sol og jeg og the Stig satt på verandaen, alle småspirene sto i drivhuset og peonen hadde tittet opp av jorden. Jeg ble helt molefunken og satt ut av at nå hadde de bare knappe to måneder på å komme seg og så var sommeren over. Alle som bor i nord burde ha hele somemren helt fri. Så kom jeg på, nei, det gjorde jeg ikke, the Stig forklarte, at i tillegg til mine juni og august, var det også en måned som het juli, og da er det jo tre måneder, og det føltes litt bedre.

Det har åpnet

I dag har vi vært i Finland.

Altså denne setningen innholder så mye lokal informasjon at dere aner ikke.

For det første er "Finland" ganske spesifikt en liten prikk som heter Njavdan/Näätamöö, men det heter det strengt tatt på begge sider av grensen, så derav "Finland" i lokal dagligtale. Og det er her, men det er der, på andre siden av feristen. Der ligger det tre butikker, to dagligvarehandler og så planke-Marja sin butikk, og helt siden jeg var liten har vi ny og ne dratt dit for å handle kjøtt, øl og sigaretter og rosa marshmellows. Og andre ting enn det man får i butikkene her. Nå har vi jo etterhvert fått et bedre utvalg også her, men fortsatt får man følelsen av at man gjør ukeshandlingen på en bensinstasjon, når man ser utvalget i butikker andre steder. 

Og så var det korona en stund. Og da kunne man ikke dra til Finland. Og det var jo skikkelig rart, for selv om det er der er det jo også her og flerfoldige familier bor på begge sider av feristen, så da vi kjørte DDDDRRRRRRRRR over i dag, for første gang på flere år, ble jeg rent ut lykkelig. 

Jeg hadde det faktisk for meg at vi hadde vært der under koronaen, men samtidig får jeg ikke logistikken i det helt til å stemme, så jeg tror jeg har drømt. 

I dag har vi vært i Finland.

Før var det jo penger å spare på å dra til Finland, man lastet bilen opp med kjøttunger for å få større kvoter, nå er kjøttkvota på ti kilo i motsetning til tre som det var den gangen, så behovet for å låne nabolagets barn i bytte mot rosa marshmellows er mindre. Og kursen er dårligere, så man sparer ingenting på å handle der, det er mer for utfarten og for å flykte fra å ukehandle på en bensinstasjon. 

Planke-Marja satt i butikken sin, som om hun hadde sittet der under hele pandemiet og bare ventet på at vi skulle komme tilbake, og øvd seg på å ikke vise noen glede om vi nå skulle dukke opp igjen. Og på dagligvarehandlene var det Tupla og munker og mummikopper. Og sluker og woblere og stålfortommer. Nesnalabber faktisk, termoser, badstusåpe, mobiletuier, selskinnsluer, ruisleibä, kaffe, melk, ost og brød, øl fra Rovaniemi og Tokyo, ribbe og grillkylling. Mehu og jäätelöö.

Som før. Herregud, som før. 

 

Jendor fant fem euro på parkeringsplassen og kjøpte seg en spinner. Han syntes det var helt fantastisk å være tilbake.

Og da vi hadde handlet kjørte vi et stykke videre. Forbi butikkene. Det gjør man bare om man skal på ferie. Da kjører man videre. Og her skulle det for helvette has feriefølelse! Så vi dundra forbi granskogen og inn blandt sjøene! Et stykke. Og så snudde vi, for vi skulle ikke på ferie. Vi hadde bare litt behov for å late som. 

Tilbake i Norge (Jendor er veldig forvirret over dette og skjønner aldri hva som er hva og hvordan skal man tenke på Oslo i forhold til alt dette?) dro vi for å se på Skoltefossen som går stor for tiden. Jeg gikk over brua mens jeg så ned i fossen, holdt Jendor i hånden mens vi brølte.

Nå skal jeg ta meg til etteretning

Nå sitter jeg på det gamle kontoret og er litt misfornøyd. 

De siste gangene jeg har vært her har jeg vært nødt å gå hjem igjen fordi det har vært folk og jobbet med bråketing i gangen og det har vært for mye bråk og støv, eller tilogmed folk inne på kontoret, men det har likevel vært full husleie.  

Nå er det mulig å jobbe her, men å ha 2,5 kilometer mellom rommene på atelieret er faktisk fryktelig tungvint. Jeg lurer på om jeg burde flyttet dette atelieret hjem, for the Stig har flyttet ut (arbeidsmesig! han har også atelier på det gamle sykehuset nå!) så nå er det en kjellerstue ledig, men den er i knappeste laget og jeg oooooorker ikke tanken på enda en flytt. Og ikke har jeg tid heller, så det er egentlig så greit med det. Det er med andre ord ikke noe vits å ta noe avgjørelse før jeg har tid. Men om jeg ikke har tid før vinteren kommer er det litt et problem, ettersom vi ikke har vinterdekk til tilhengeren...

Det er for mange ting som kompliserer livet mitt. Det burde vært enklere.

Det vil si det er vel kanskje bare akkurat denne tingen som kompliserer livet mitt.

Og at jeg har for mye å gjøre men det ordner seg jo. 

Jeg trodde jeg skulle finne voksenkameraet og laderen til den andre datamaskinen her, men her er det ikke, så da må jo de være....i....en veske en plass? Sammen? Som eeeeeeer.....?

Jesus gud. 

På det andre atelieret er de ikke. Kanskje i regnryggsekken! Må sjekke.

Jeg trenger dette atelieret til når jeg skal tegne og trykke. Det har jeg ikke tenkt å gjøre på en stund. Jeg får bare fortsette å innse at jeg hadde et helt akutt problem som jeg løste, at jeg ikke har tid til å drive med mer løsninger nå, og så ta tak i det når det er mulig. Og gi meg selv litt fri fra meg selv i mellomtiden. 

Så hysjpåseg.