Fin ting

Å sitte på taket på hotellet ved siden av det tre meter lange svømmebassenget klokken litt på seks mens sola går ned og de begynner å rope fra alle minaretene i ørens omkrets.

oi, kairo

Det føles som om vi har vært her i kanskje to uker? Men det er jo bare i firefem dager kanskje. Det skjer ting hele tiden, dermed blir hodet fullt.

I dag har vi møtt de egyptiske studentene vi skal jobbe med, og har allerede hatt en kjempediskusjon om vi skal stue de funksjonshemmede bort så de ikke blir lei seg når de ser hva alle de andre kan gjøre, eller om vi skal prøve å intgrere dem i utstillingen. (vi tegner museum, barneavdelingen.)

Nå skal vi snart å sjåppe, klokken ni på kvelden, for nå åpner butikkene. Vi mangler egentlig konstant en gutt, for det må alltid være en gutt i klassen for at det skal være rett, men vi er jo en jenteklasse.

Så ble det mytteri idag, folk var så slitne og ampre og frynsete at vi sa til læreren vår at vi kommer til å ta fri i morgen, akkurat det var litt ubehagelig, men han takla det fint og gikk på kontoret og sa at vi måtte ha fri på mandag eller så fikk vi trøbbel med Tor og Odin.

svimmel i hauet, kairo, finfin by.

Kairo er overveldende.
Trafikken er enorm og hittil har vi krørt på, men ikke over, to personer. Eller en av dem tror jeg egentlig ble påkjørt av en annen bil. Alle bilene er oppskrapet langs sidene, de kjører så tett.
Det er fantastisk å komme seg over gaten. Ekstremsport. Studenten vår tar oss i hendene og løper oss over mens vi hyler.

Så er det jo ramadan, så det er litt vanskelig å få tak i mat før klokken seks. Klokken seks går solen ned, poff! Vi har svømmebasseng på taket, der har vi sittet noen solnedganger. Vi har fri akkurat da, for da spiser alle sammen. Ellers er det ikke lagt inn eneste fridag i programmet, akkurat det er litt slitsomt, for på grunn av ramadan hender det at vi har avtaler svært sent, middag klokken ett for eksempel. Om natten altså. Og på igjen klokken ni.
Så folk begynner å bli veldig ampre. Det er vanskelig å omstille seg til afrikatid, som betyr mye vanting og brutte avtaler, når man kunne tenkt seg en dag fri. Men det ryktes at vi skal ha fri fredag om en uke, halve dagen iallefall.

Jeg er litt sulten akkurat nå, så jeg virker kanskje litt negativ, men egentlig er jeg kjempefornøyd. Og overveldet. Og helt uten oversikt.

Londonium

Nu er jeg i London men i morgen blir det avfart til Kairobyen. Jeg har superslitne ben etter a ha lopt rundt pa museer ti timer i strekk hver eneste dag, voivoivoivoivoivoi. Vi ser ikke pa det som er utstilt, men pa monterne og belysningen og grafikken osv.
Vi bor pa et hostel som ser ut som en berlinsk ungdomsklubb, veldig autentisk. Bortesett fra at vi er i london da, men bortsett fra det altsa. Det er jo litt fascinerende.

Jeg har en vannblemme pa tommelen som har AKKURAT samme form som tastene pa mobiltelefonen min. Det er ganske pussig, for jeg har jo ikke sendt sa mange tekstmeldinger? Underlig rart.

pakkefeber

ok nå pakker jeg nå skal jeg reise til kairo jeg er ikke stresset i det hele tatt jeg har laget pakkeliste og den følger jeg, det er bare småting jeg må rekke i byen og sånn, det går bra
Hvis noen yngre medlemmer av min nærmeste familie har dårlig samvittighet for ikke å ha svart på en eneste telefon eller ringt opp igjen en eneste gang, eller sendt en eneste sms på eget initiativ i løpet av den siste måneden så trenger hun ikke det, det går sikkert bra med meg i Afrika.

ok, nå må jeg finner anstendige, kalde, langermede klær for førti grader pluss.

samfunnet samfunnet samfunnet

Men jeg klarer liksom ikke nedlegge hvor bra det er å bo her i samfunnet!
Eller, hvor samfunnsaktig det er!
Ingen kjøtthakking til klokken fire om natten, ingen som skal drepe hverandre utfor vinduet, ingen hybelvert som låser seg inn for å sjekke om det foregår prostitusjon, ingen kebablukt i alle klær, ingen smådyr i kjøkkenskapet, ikke mugg på badet....
Bare bare samfunn.

Det er en dame oppi gata som er rasende. Gammel dame. Med en gang en unge viser seg på gata henger hun ut av vinduet og brøler. "Hold opp med det der tullet! Hold opp sier jeg! Vil du ha deng!" Fra femte etasje, så støyen av to unger som fekter med våte kvister kan jo ikke akkurat være invalidiserende. "Ikke bry dåkker om ho, ho e ikke riktig rætt" sa jeg til ungene, jeg er jo også en del av samfunnet. Lenger ned i gata stoppet jeg ved fotgjengerfeltet mellom to bilfrie gater, men sannelig min hatt stoppet ikke bilen for meg istedet, og den unge mannen løftet på hatten.
Ahhh, samfunn! Det er ganske eksotisk egentlig!

ENDA mer om gleden ved å bo i samfunnet

Til min overraskelse ser det ut til at jeg har samme evne til ikke å komme over bra ting som evnen til aldri  å klare å nedlegge de tingene jeg er misfornøyd med.
I dag da jeg hadde tatt oppvasken fikk jeg lyst på en flaske sprutevann. På vei til den lille butikken som ligger like om hjørnet, tok jeg med meg papir og glass til gjenvinning.
Før, da jeg ikke bodde i samfunnet, men der studentene bor, som jo ikke skal ha det like bra som resten av Bergens befolkning, bare til plage som de er, måtte man alltid legge inn minst to overnattinger om man skulle gå med glass og papir. Så da ble det jo til at man måtte innkalle nordpolteamet og legge ut med bærekraftig utstyr for å komme ut i pluss, for å si det sånn, og lokalisere returpunkter som i det minste ikke krevde klatreutstyr, (og LIKEVEL  resirkulerte jeg! Så samvittighetsfull er jeg!) 
og da sier det seg selv at det lett hoper seg opp litt mellom hver gang man organisrer en utfart
mens nå! Nå!
Nå tok jeg med meg to ølflasker av ikke-pantbart merke og tre returkartongkubber siden jeg likevel skulle ut.


Ahhhh

Prisen for møl

De løper jo rundt og voldtar hverandre her på Møhlenpris, så man skal være forsiktig når man er pike, og ikke gå hjem alene om natten.
Ettersom jeg ikke synes noe om å holde meg inne og lese romaner i skinnet fra et talgelys, hender det jeg tar meg en tur ut i helgene for eksempel. Om Morten ikke er med ut, må han komme og hente meg på bysiden av haugen og følge meg hjem.

Det er faktisk veldig ubehagelig. Å måtte hentes og følges hjem av en mann bare fordi man selv er jente.
En gutt i klassen min, som også bor på Møhlenpris, fortalte at da han gikk hjem forrige helg, begynte jenta som gikk foran ham å løpe. Det var sikkert også veldig ubehagelig.
Sånn kan vi jo ikke ha det.

Radio repraise

Jo altså, jeg hadde jo fått beskjed om at radioen min skulle være ferdig reparert i går. Så da gikk jeg for å hente den da. Jeg syntes ikke helt jeg kunne ringe dem først heller, eller, det var jeg egentlig veldig i tvil om, men det endte med at jeg ikke ringte.
Da jeg kom dit var radioen ikke ferdig, noe alle de som jobbet i butikken syntes var veldig pussig, for en sånn reperasjon skulle bare ta en ukes tid, og nå var det jo gått fire? Og verkstedet hadde jo ringt og sagt at den skulle være ferdig i går, men hvor i all verden var den? Ingenting av det de fant på datamaskinen sin stemte med virkeligheten, nei dette var veldig rart altså.
Jeg var vel den som syntes dette var minst merkverdig, men det kunne jo ikke si.
Jeg lurer på hvor mange elektronikkverksteder og -bedrifter som har et svart klistremerke ved siden av navnet mitt?
Uansett, de skulle ringe meg på mandag. -Men hvis de ikke husket det----

hotentotsko

Jeg har kjøpt meg sånne masaisko som jeg har sikla på siden Luleå i fjor. Deilig deilig. Nå bare ruller jeg rundt på alle gulv.
Det eneste jeg må passe på, er når jeg nyser: hvis jeg ikke setter meg ned eller begynner å gå, mister jeg balansen og det blir sambasko.

Å bli tatt på fersken av samfunnet

I går gikk jeg rundt hjørnet og på nærbutikken for å kjøpe øl. Man kan jo ikke lengre kjøpe en sekspakning små øl, nå kommer den i åtte, og det er litt mange, og man kan jo ta ut to, men da ramler ølene rundt i pappen og rett i asfalten så det blir til at jeg tar åtte, øl råtner jo ikke heller.
"Jaha, så nå er det fest," sa gutten i kassa. "Nei, det er jo fotballkamp," smilte jeg.
Han så på meg. "Hvem er det som spiller da?"
Og det visste jo ikke jeg! Og ikke kunne jeg begynne å forklare at det var Morten som skulle se på kamp og at vi kanskje var bedt bort og nei jeg måtte bare le litt sånn ehhaha og gå.

I dag blir jeg nødt å gå og kjøpe oppvaskhansker og kruspersille eller noe lignende der.

Om å bo i samfunnet

ja for det er det som er forskjellen på å bo i Chr.Mgt.7 og på Møhlenpris. Møhlenpris er en del av samfunnet. Det er ro om natten, ingen stjeler avisen, og i går var det noen som hadde funnet sokken min utenfor der vi bor og lagt den til tørk/finnings oppå en pyntestein.
Det var en sånn sokk som gjemmer seg i buksebeinet selv om man tror man har ristet den ut, og så faller den ut senere på dagen.
Hadde den ligget utfor ChrM, hadde noen sparket den ut i veien, og så hadde noen fulle duer satt fyr på den, mens brannhooligans hadde heiet på fra Finnegans.

Men i Zetlitzgt løper det barn og negre forbi vinduet, og folk i alle aldre, vi har nærbutikk og vi vasker trappen og tar ut søpla alle sammen.

Radio til reperasjon

Radioen gikk til pisis, den fine grønne som jeg har fått av pappa. Den brummer, det er noen den vil si, men ikke får ut, eller får ut i for stor grad, så jeg leverte den til reperasjon, på garantien sjævsagd.
De sa det skulle ta en uke eller to. Etter en uke gikk jeg tilbake for å høre, da skulle det ta to uker eller tre. Nå er det gått tre uker, nå skal det ta tre uker eller fire.
Og så driver de og sier til meg at jeg trenger ikke ringe, de skal ringe, men om de ikke ringer må jeg ringe dem. Dette forvirrer meg litt....hvordan kan jeg vite at de ikke ringer? Det er umulig å se på telefonen om den ikke ringer fordi radioen ikke er ferdig, eller fordi de har glemt meg.
Så nå driver vi og ringer hverandre litt om en annen og sier, ikke ring meg, jeg ringer deg.
I dag ringte de da, og sa at den skulle være ferdig i løpet av uka, men at de skulle ringe meg.
Jeg lurte på når i uken dette betydde, om det kanskje var fredag. Eh...ja. Det var det nok. Men de skulle ringe. Men om de glemte det, måtte jeg ringe dem altså.

Jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Ringer tror jeg.

Kinesisk melodioppbygging

Jeg har lurt litt på sammenheng mellom kinesisk språk og kinesisk musikk.
Det er jo sånn at de har en tre - fire tonem på hvert ord, det vil si at et ord kan ha forskjellig betydning alt ettersom du uttaler det med mørk eller lys stemme, for å si det enkelt. Om jeg ikke husker feil er det et ord som kan bety mor, gris, og hamp, utfra hvor på skalaen du legger det.
Men hvordan gjør de det da når de lager sanger?
Blir melodien påvirket av at ordet må få ligge oppe eller nede på skalaen for å ha rett betydning, eller tar de seg kunstnerisk frihet? Litt sånn a la nødrim?
Og driverde med enderim oppi alt det her? Det må jo gjøre det hele helt umulig...
Faen at jeg glemte å spørre da jeg var i Kina, nå er det vel for sent.

Åh!

Hvis jeg hadde sprunget mye rundt og snudd i døra hjemme, hadde det nok ramlet hendelser i fleng ned rundt meg som jeg kunne både ropt høyt og blogget om.

Men jeg har det jo så fint hjemme. Morten leser i Norsk Fotohistorie, jeg leser i Clas Ohlsson-katalogen, kaffen lager seg selv på kjøkkenet, mens radioen, vel, den er til reprasjon da, men den kunne stått og pludret i et hjørne.
Ingen gnisninger med verden.

Og politikk vil jeg jo ikke skrive om.





Men når jeg tenker meg om vil jeg heller ha det bra enn å ha en bra blogg.
Skulle det bli for kjedelig har jeg jo alltids bergenserne, en rik kilde til gnisninger.
Som Morten en gang sa om en bank-dame: "Før jeg overhodet fikk sagt hva jeg ville, presenterte hun meg for en haug med problemer!".

Hohhoho oh ho ho

Jeg skal jo til Kairo!
Ikke at jeg har fått så mye informasjon om det, skolen er jo generelt litt slapp på informasjonsfronten, men nå vet jeg nå endelig når jeg skal og sånn ca når jeg kommer tilbake.
Nytt av dagen er at overnattingen (som vi jo må betale selv) ikke er 60 kroner natta, som tidligere opplyst, men 60 dollar natta, i ca 17 dager. Med overnattingen i London, er vi oppe i 7-8000 i hotellpenger. Dette får vi vite ca elleve dager før vi drar.
Jaja, jeg får slå meg sammen med mine venner i Nygårdsparken.

Det morsomme er at læreren som har plukket ut dette hotellet, uttalte at han skulle senke standarden sin for studentene sin skyld. Så vi er booket inn på spahotell!
Veldig sympatisk av oss å bo på "deluxe, first class" når vi skal være sammen med og jobbe med kairenske studenter i tre uker. Her kommer nordmennene!

kjære mammalille

Denne posten er til deg, for du nettopp har hatt bursdag. Jeg skrev den ikke på bursdagen din, av ergonomiske årsaker/innflytningsstatus.

Gratulerer med dagen! Jeg husker da du ble førti og du fikk så mange kort med gratulerer med 39årsdagen på. Jeg skjønte overhodet ikke hva det var folk drev med den gangen, men du forklarte meg at det var morsomt. Nå er jeg blitt så stor at jeg stort sett skjønner selv hva som er morsomt uten din suffli.
Noe av det morsomste jeg visste når jeg var liten var når jeg og du arrangerte OL i kapproing på stuegulvet. Jeg var deltager, du var kommentator. Jeg skulle ake meg over parketten det forteste jeg klarte på en grønn sofapute mens du kommenterte på søring. Jeg syntes kommentarene dine var så morsomme at jeg kitnet av etter to tak og aldri kom meg lengre enn to tak ut på stuegulvet.
Og så husker jeg vi hadde en lek som gikk ut på å ligge i hver sin ende av sofaen fot mot fot og prøve å presse den andre sine føtter vekk. Pappa mente vi ødela sofaen.
En lek jeg ikke kunne fordra var rundkyssleken. Den hata jeg, det var ingenting som var morsomt med den. Overhodet. Fæl lek.
Og så husker jeg at du avogtil ble helt stille.....og rar....og så sa du.....åååå silje æ trur æ får tulltak...å så GRYNTET du og heiste opp armene og sprang etter meg og skulle putte meg i steikovnen. Eller venninnene mine. Det var litt skummelt.
Er det rart jeg har blitt mørkeredd?
Jeg husker forresten også at du ikke likte at jeg aldri sovna om kveldene og lå og ropte hele kvelden. Jeg husker at vi bytta på, du gikk og la deg på mitt rom og jeg måtte være i stua og komme ned hver gang du ropte. Jeg juksa og satt i trappa, men selv om jeg ikke kunne skjønne hvodan, gjennomskuet du meg.
Og så husker jeg at du var så flink til å finne på eventyr, om prinsesser med langt hår, hvis vi foreksempel var på multebærtur og jeg strengt tatt syntes det var litt kjedelig å plukke bær timesvis i strekk.
Nå forteller du meg ikke så mye eventyr mer...det siste var vel det om Ramona....og den historien var strengt tatt rettet mot Solveig...men du er veldig flink å gi meg ting jeg trenger eller plutselig penger, jeg tror det er fordi du er veldig glad i meg.
Og derfor tar du gledelig imot all den ubrukelige kunsten min som jeg gir deg.
Jeg tror du er veldig glad i meg og Solveig altså, men mest i meg for jeg var vakrest da jeg ble født.

Gratulerer med overstått!

Neivel.

Akkurat nå har jeg verken trøbbel med Posten, stedet jeg bor, eller noen av mine elektroniske produkter, så jeg har ikke så mye å blogge om.

Jekk deg ned et par hakk da!

I går var jeg på konsert med Farmers Market. Jeg regner med det var en strålende konsert.

For min del kunne det like gjerne vært en ghettoblaster fram på scenen og en parykk på et kosteskaft.


Skulle ønske ALLE var av sameslekt.

Helgen begynner på mandag

Nå er jeg helt frynsete i hele kroppen, jeg er så lei av å være hjemme, jeg har underholdt ungen i to uker, og nå er han syk og ser tilfreds...