ouf

Nå har jeg sveisa siden klokka åtte, og stort sett uten maske. Jeg føler meg litt øyekokt. Jeg er vanligvis ikke en som driter i vernebriller og hørselvern, men når men skal sveise bare små punkter og må holde alt sammens med hendene blir det umulig å bruke maske, så jeg holder hansken over sveiseflammen og ser bort. Jaja.
Jeg driver og lager et elghorn som skal stoppes med sånn sekstitallssofastoff, sånn nuppete og krøllete. Problemet er bare at den typen epingle gikk ut av produksjon på sekstitallet...jeg har klart å spore opp en møbeltapetserer som hadde to meter for et halvt år siden, men så solgte han dem for tusen kroner meteren.

Noen som har en grønn stikkesofa på lofta og har lyst å senne meg møbelstoffet? Ikke det? For en overraskelse.

ouf

Nå har jeg sveisa siden klokka åtte, og stort sett uten maske. Jeg føler meg litt øyekokt. Jeg er vanligvis ikke en som driter i vernebriller og hørselvern, men når men skal sveise bare små punkter og må holde alt sammens med hendene blir det umulig å bruke maske, så jeg holder hansken over sveiseflammen og ser bort. Jaja.
Jeg driver og lager et elghorn som skal stoppes med sånn sekstitallssofastoff, sånn nuppete og krøllete. Problemet er bare at den typen epingle gikk ut av produksjon på sekstitallet...jeg har klart å spore opp en møbeltapetserer som hadde to meter for et halvt år siden, men så solgte han dem for tusen kroner meteren.

Noen som har en grønn stikkesofa på lofta og har lyst å senne meg møbelstoffet? Ikke det? For en overraskelse.

Hildegaard Næringshage

Hildegard von Bingen - nonne og musiker
Hildegard von Bangen - pyroeffekter
Hildegard von Pangen - Konfliktrådet
Hildegard von Plingen - agentur for dørklokker
Hildegard von Blingen - smykkeimportør
Hildegard von Flingen AS - Matchmaker
Hildegard von Klingen - advokat
Hildegard von Klengen - telefonselgertjenester
Hildegard von Bengen - Ungdomskonsulenten
Hildegard von Bongen - Afrikaimport AS
Hildegard von Balangen - nordnorsk gründer

Hildegaard Næringshage

Hildegard von Bingen - nonne og musiker
Hildegard von Bangen - pyroeffekter
Hildegard von Pangen - Konfliktrådet
Hildegard von Plingen - agentur for dørklokker
Hildegard von Blingen - smykkeimportør
Hildegard von Flingen AS - Matchmaker
Hildegard von Klingen - advokat
Hildegard von Klengen - telefonselgertjenester
Hildegard von Bengen - ungdomskonsulent
Hildegard von Balangen - nordnorsk gründer

Ivan Gruppen

Ivan den Grusomme- daglig leder
Ivan den usympatiske
Ivan den mistilpassede
Ivan den tilgjorte -pressetalskvinne
Ivan den kjedelige
Ivan den gudløse -økonomisk direktør
Ivan den uaktsomme -pappaperm
Ivan den slemme -nestleder
Ivan den egoistiske -adm.dir
Ivan den grinete
Ivan den selvsentrerte
Ivan den siktede -p.t. permittert
Ivan den lite generøse
Ivan den lavpannede -yrkesrettet attføring
Ivan den lappsinte

Aleksander Gruppen ASA

Aleksander den store - Hellener og erobrer, administrerende direktør
Aleksander den passelige
Aleksander den halvvoksne - trainee, også kalt Alex
Aleksander den over gjennomsnittlige -seniorrådgiver
Aleksander den stusselige
Aleksander den lute
Aleksander den lange -konsulent
Aleksander den kortvokste -p.t. sykemeldt
Aleksander den hengslete, vikarierer for Aleksander den kortvokste
Aleksander den gjennomsnittshøye, som oftest bare kalt Aleksander
Aleksander den høymælte
Aleksander den litt mindre -pressetalsmann
Aleksander den ganske store -tillitsmann
Aleksander den langstrakte
Aleksander den høyreiste -julebord- og velferdsansvarlig

øh

dette er litt nødblogging altså.
Siden sist har jeg hatt det mye triveligere enn jeg hadde planlagt, ikke at jeg hadde planlagt å ha det fælt, men det har hendt mye bra ting, inkludert telefonering med gamle venner, utesitting på utebord på resturang, ferdig med kurs, gåing over vidden i bare tskjorte sent i september (-så kan det jo diskuteres om det strengt tatt er bra da.)
Og så har jeg for en gangs skyld laget meg god middag, altså mat jeg faktisk har likt å spise, og det skjer cosi fan tute ikke ofte.

Å gå over Vidden (altså mellom Fløyen og Ulriken) er en selsom opplevelse for en finnmarking, som er vant til litt mindre folketetthet og mindre grad av Organisert Turgåing Fra Varde Til Varde På En Sti. Det er litt som å være i en passe strevsom park. Men det har mange fordeler, man trenger ikke være godt kjent, man møter ikke bjørn, og det er umulig å gå seg vill.

Ellers var det jo en rekke ting jeg måtte passe på å få gjort i helga som jeg ikke har fått gjort, men jeg lurer på om det er det som kalles helg.

zmlcnpkw

En kompis jeg hadde en gang hadde en formening om at tiden prøvde å lure ham, for ofte når han så på klokka gikk det akkurat som akkurat litt lengre en ett sekund før sekundviseren rørte på seg. Dette var selvsagt før vi alle fikk oss mobiltelefoner, så det var flust med folk som hadde armbåndsur.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg kom til å tenke på det der.

I dag har jeg VIRKELIG klippet meg på Drop-In, jeg fikk ikke sette meg ned en gang. Jeg bare sto og snudde på hodet mens frisøren sneide litt med saksa. Litt praktisk at jeg er så lav da. Det var ganske morsomt. Jeg skulle bare fikse det siste på håret nå som det var blitt seg selv igjen etter forrige frisørbesøk, som var på lørdag.


Morten ble ganske ulykkelig da jeg fortalte ham om burberryjakka i går, hehe. (nei han leser ikke bloggen min) Han klarer ikke helt å bli enig med seg selv om han kan gå i den eller ikke. Åh, dette blir gøy.

buksetrøbbel

Der kunne jeg skrevet Trøbbel i Buksene, og gitt Knutpettersen etpar gratispoenger, men dengang ei.
Saken er at det gikk hull i buksa mi i dag, og nå er den ikke lengre sømmelig å ha på seg. Dette var den siste buksa jeg syntes var behagelig å ha på. Jeg har jo blitt en liten tjukkas. Så har jeg arvet noen bukser av Somafito, men de har så lav skjæring at det kunne like gjerne vært bellinger.
Altså må jeg på handletur. IGJEN. Jeg har jo akkurat vært ute og kjøpt kjole til det der bryllupet. Dette begynner nesten å bli like masete som å lage middag.

nettopp

hvorfor er det komemt opp sånn word verification på postingen her i bloggerland? Og hvorfor er alltid bokstavene i sånne wordverrifikasjoner fulle av z og x og y og q? Skal det liksom være litt vanskeligere for en datamaskin å oppdage sånne bokstaver? Tull og tøys!

Det er en eller annen ord deler som har søkt på "røyke ovn" og havnet i Oppdateringene. HAha. Prøv å søk på røyke ovn oppe i det feltet som heter Search this blog og se hva han måtte ha fått opp.

Hva nå da?

Jeg gikk forbi negledesigneren i dag, hun sto utenfor en kirke og delte ut foldere, sammens med en gruppe som hadde på seg bannere der det sto "Kommunal omsorg, ikke"...eh noe jeg ikke husker, men som var det motsatte, som "kommunal sorg", bare litt sneisent, og "Solidaritet" og da tenkte jeg "hæ?" og det tenker jeg enda, hæ?

Hø. Det var nå underlig rart

Alle, absolutt alle teskjeene mine, bortsett fra ei, som var litt mindre enn de andre har blitt borte mens jeg har vært hjemme i sommer.

Det var jo litt rart.

huuuuuu

I går begynnte det skikkelig drit, og så ble det veldig bra. Det var sånn kulturnatt og jeg fikk med meg både en byvandring om hvordan ny arkitektur prøver å passe inni den gamle, et besøk på lepramuseet for å se på bilder av heslig vansirede spedalske, og så traff jeg Terje og Kompisene. Jeg hadde skikkelig lyst å se Finn Erix fra RadioRøynda, men det sto ikke hvor de skulle være når, bare "byens plasser og torg" så jeg så for meg en ørkesløs vandring i ørkenen, mensannelig min hatt, tror du ikke det var de første vi gikk på. Pålasteplanet til hansabilen. Strålendestrålendestrålende!! House of the Rising Sun med rytmeboks og egg. Og ja nei jeg kan ikke beskrive det. Mine evner som blogger strekekr ikke til. Men for å si det som det er så stoppet det ikke der. Vi fikk UTEbord på Jonsvoll, i tyve varmegrader midt i september, og ETTERPÅ FIKK VI MED OSS STIAN CARSTENSEN PÅ LOGEN! Som tok ekstranumre på banjo. Ojojoj.

Det var sånn en bra kveld at jeg måtte gå hjem klokken to og legge meg, da var det ikke plass til mer.

I dag har jeg klippet meg hos en strålende hyggelig frisør...men jeg ble litt pudlete på håret.
Og så har jeg hentet vinterjakken til Morten som har vært til foring over sommeren.
Hahaha. Tro om han blir glad når han oppdager at damen har foret den med burberrymønster.........hehe.
(bulberry?)

det er vanskelig å rygge med flippfloppsko

karakterbrest?

I går hørte jeg et veldig bra uttrykk av en som ikke er så stødig i norsk:
"han holdt på å knekke seg av latter"
Jeg adopterer det herved.


Det jeg egentlig ville blogge om, og som overskriften referer til, er en liten oppdagelse jeg gjorde da jeg ryddet i papirene mine (altså nå).
Både i hjemmearkivet mitt og på datamaskinen min har jeg en egen folder som heter "klager". Og det er altså ikke klager jeg har mottatt, det er klager jeg har sendt ut.
Da fikk jeg en liten mistanke om at jeg kanskje er litt usympatisk, (-selv om jeg har fargefrika bloggen). Jeg sender faktisk endel klager. Men ting har også en tendens til å gå i stykker, uten at jeg er spesielt uvøren. (lamineringsmaskinen untatt) Ja og så er det jo alt dette styret med Posten, men dit har jeg aldri sendt en eneste skriftlig klage.
Jeg klager på mobiltelefoner, faktisk har hvert eneste mobilkjøp ført til klager fra min side, men de er da også ødelagte. Det er alle enige i. Og digitalkameraer- de er jo ødelagte både før og etter reperasjon, og det hjelper jo ikke at posten driver og feilsender dem som en del av dansen.
Så har jeg faktisk klaget på hybelen min og kebebnegrene, men det ble jo også mye bedre etterpå.
(Alt dette har ført til at jeg har blitt en reser på forbrukerkjøpsloven og hulseieloven!)
Og så har jeg klaget på trefliser i sjokolader og på at avisa mi blir stjålet fordi jeg ikke får ha lås på postkassa, men den klagen,( 7 muntlige og en skriftlig) har BT ikke funnet tid til å svare på.
Jeg er ei skikkelig surkjerring!
Det eneste jeg kan si til mitt forsvar, er at jeg prøver å holde en hyggelig tone, og prøver å finne noe hyggelig å si også ("BT er ei fin avis.")("Kundekonsulentene er uten unntak hyggelige")
Og så vil jeg faktisk også si at jeg har da virkelig fått min kvote med ødelagte produkter. Jeg forlanger jo ikke at mobiltelefonen skal koke kaffe til meg, men det er jo fint om høytaleren virker! Og et digitalkamera der batteriene detter ut, og som etter reperasjon kommer hjem uten en eneste fungerende knapp, altså, det ER jo ikke sånn det skal være.
Morten tror jeg har dårlig karma. Jeg vet ikke jeg, det høres jo heller ikke så sympatisk ut.
-Men! jeg har også en egen folder til veldedige formål (sosbarnebyer og legerutengrenser) som jeg gir penger til, det synes jeg bør trekke litt opp. Kanskje hvis jeg får meg en folder for folk jeg har donert organer til...da kanskje mine elektroniske produkter får lengre levetid.

ha du sett på oi

Ja altså fargene har forandret seg litt. Det er min egen skyld, og jeg har gjort samme greia før og da altså hvis jeg skal ta det fra starten-
Avogtil går jeg inn i template'n og forandrer på tallene der bare for å se hva som skjer med bloggen min. Det er ganske morsomt. Siste gang jeg gjorde det fant jeg ut at det var veldig veldig viktig å skrive ned tallene slik de var før jeg forandret dem. Det hadde jeg nå glemt at jeg hadde funnet ut. La oss nå si at jeg satt md en fargepalett foran meg, da hadde jeg nok endt om med en lekker liten balansert og frekk blogg, men sånn som det er nå må jeg bare forandre tall, og jeg aner jo ikke hvilke tall som gjør hva, i det uendelige, på en ustabil internettilkobling til jeg er litt halvfornøyd...nå kjente jeg hvor kollosalt mer sympatisk jeg følte meg med den siste løsningen. Og så helt gratis da.

Datamaskinen min er syk, enda den har vært på kontor og blitt friskemeldt. Den har nå ialletilfeller ikke helt kontakt med programmene sine, så nå tar jeg bakke opp og bakke ned i grassate mengder. Eller så mye er det nå ikke. Men bildene er fint å få ut kopier av...problemet er bare at den vil ikke helt vedkjenne seg cd-brenneren sin da. Og cdbrenneren vil ikke vedkjenne seg cd-er. Men vi har nå overkommet de fleste problemer hittils.
Det er litt irriterende, for jeg vil bare at vi skal være venner.

Kanskje den er sjalu på lamineringsmaskinen? Jeg har jo blitt litt sånn dingsenørd, med lamineringsmaskin og...mobiltelefon...og alt.
Det teite er jo at jeg ikke har plass. Lamineringsmaskinen må ligge i senga mi når jeg ikke bruker den, og får lov å være på bordet når jeg må ha senga...og sofa eller lenestol har jeg ikke, så avogtil vil jeg sitte i sengen og da må det ommøbeleres.
Jeg som er rom- og møbeldesigner og alt. Jeg burde strengt tatt klare å løse dette problemet.
Very well.

haha den trefftelleren altså

Jeg har jo sånn besøksteller. Den lille knappen som forteller meg hva folk har søkt på og hvor mange som har vært på siden min og sånn. Og den er så rørende positiv! For den sier ikke bare hvor mange som har vært innom, den sier også hvor mange den forventer skal være innom i løpet av en dag, og det tallet er ALLTID høyere enn antallet treff jeg noengang har hatt i løpet av et døgn. Men den er like optimistisk hver eneste dag!

Det er veldig mange som søker på anton sjåbakken som ender opp på min side. Søppelbill har også en trofast tilhengerskare som ender opp på min side. (kanskje dere burde vurdert å søke på Kalle Klovn istedet?
Og, av en eller annen grunn, briller. Når jeg søker på briller får jeg ikke opp min egen blogg.
Ja, og flyndregarn og barkekniv.
For ikke å snakke om snøhvit og de syv dvergene+ sinnataggen. Som jeg ikke kan huske å ha blogget om noen sinne. Det er kanskje ikke rart trefftelleren er optimistisk da forresten.

hømm

Jeg tror det har hendt noe med bloggen min? Det går iallefall ikka an å lese den i eksplårer på min maskin.

Morten er på besøk i helga og vi har Bergensferie. Det er veldig fint.
Ellers skal jeg ikke skryte på meg de store hendelsene, og politisk blogging driver jeg jo ikke så mye med.
(for de som måtte være uenige gidder nok ikke lese bloggen min... og de som er enige er jo allerede enige.)

Så derfor. Har jeg ikke mer å si.

tjing tjong

Hvis jeg skulle flyttet til Kina og måtte tatt et kinesisk navn ville jeg valgt Hun Som Alltid Faller Mellom To Stoler (Billedlig Talt)
Om jeg måtte hatt et etternavn skulle det vært Uansett Hva Hun Foretar Seg I Livet.

Fra Frk. Figenschou til Fru Strert.

Og hvordan gikk så det til? Jo, la meg bare sitte på et klasserom sammens med en hønseflokk som prater i ett kjør, enkelte av dem prater til og med babyspråk, skru den bassløse skralleradioen på P4, kjør på med radioreklamer og la hønsene synge med på listepoppen, og forvent så at jeg skal få gjort noe fornuftig arbeid. Eller arbeid overhodet.
Jeg har sittet med ørepropper OG hørselvern på inne i klasserommet i dag, men jeg må ha av brillene for ellers klemmer hørselsvernet brillestengene inn i tinningsbeina på meg, så nå har jeg vondt i hodet! og NÅ ER JEG GANSKE SUR!

Det er sannelig deilig å være tilbake på skolen.
Jeg tror det blir endel hjemmejobbing på meg i år.
Da jeg var liten, ca tre, ble jeg intervjuet på radioen, og de spurte hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Jeg svarte regnskapsfører for da kunne jeg gå hjemme hele dagen. Hehe mamma stakkars, hun var jo regnskapsfører og var hjemme med meg et år eller to. Stakkars tålmodeige lille mamma. Jeg skulle alltid hjelpe henne, så jeg satt på fanget hennes når hun arbeidet og trykte på enter når det skulle gjøres. (hun var veldig tidlig ute med bruk av datamaskin) "Trøkk på enter nu" "Nu" "Silje, trøkk på enter" Og jeg trykket. Nåde henne hvis hun gjorde det selv.
Det var også en luftfukter som skulle ha to mugger med vann hver eneste dag. Og det skulle jeg også hjelpe til med. Og jeg skulle helle først, og så kunne mamma få helle etterpå.
Men jeg husker jeg kom ut på stua med mugga mi en gang, og der så jeg mamma sitte på kne ved luftfukteren og helle ivei. Da tok jeg mugga mi og helte alt vannet ned i nakken på henne. Tenk deg det sjokket. Vannet var nok ganske kaldt for det hadde rent lenge, det går ikke så fort når treåringer skal hente stol selv og skru på krana selv og fylle mugga selv.
Jeg husker veldig veldig godt det plaskvåte hodet til mamma med rart flatt hår og åpen munn. Og så tror jeg hun sa noe sånt som "Æ e sint sjøl om æ flir!" Men jeg tror ikke jeg tok det så veldig innover meg.

Å, den som bare hadde hatt åtte simultansynkronkoblede vannmugger på klasserommet sitt...

forresten vil jeg skrive litt om da jeg var liten

Da jeg var lite lavmælt nurk, gikk jeg i barnehage. Der sang vi en sang jeg kom til å tenke på i dag. Den handla om Labbetuss som dro på sneskuter til Amerika. Det var en slags lek tror jeg, det begynner å bli en stund siden så jeg husker ikke helt, men man skulle liksom velge flere og flere som skulle være med til Amerika, og til slutt var alle valgt og vi gikk rundt i tog og sang. Eller var det en elefant som var sjarmerende?
Men altså, da jeg tenkte på denne sangen i dag slo det meg at vi sang nok ikke sneskuter, vi sang bare skuter. Men alle gikk jo utifra at det var en sneskuter...jeg tror ikke jeg visste hva en scooter var før jeg var femten og ute av barnehagen for lengst.
En annen ting jeg husker er en veldig fin snøball jeg lagde. Den var veldig fin og rund.
Så husker jeg at merket mitt på knaggen og hylla mi var ei rød postkasse. Og at Thomas hadde hylla ved siden av meg og at det alltid kom snørr ut av nesa hans.
Og at det alltid lukta bæsj på Romlingene, som var avdelinga til babyene. Men jeg tror forresten ikke at jeg skjønte at det var bæsj det lukta, jeg syntes bare ikke det lukta sætlig godt.
Selv gikk jeg på Lønneberget, og det morsomste var når vi skule lage ting. For eksempel når vi skulle tegne med oljekrittpå plastglass og så ble de smeltet i ovnen etterpå, og så ble det små soler. Sånt gjorde vi sikkert når sola kom tilbake.
Og så husker jeg at da jeg lærte å stave prøvde jeg å stave navnet til en av tantene som het Beate, og jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan det skulle skrives. Bjate? Bejate?
Da jeg var en av de store ungene i barnehagen fikk jeg være med å lage avis, de voksne intervjuet oss og vi tegnet til. Jeg uttalte meg om krigen i Nicuaragua, og forurensningen. ("jeg ser stadig fler svartere dyr")
Og så husker jeg at vi kunne finne skjell i sandkassa, og at tantene fortalte at det var fordi havnivået var høyere før...nåja. Muligens det hadde en sammenheng med hvor de hadde hentet sanda til sandkassene også? De prøvde også å lure oss til å spise fisk, og sa at det var akkurat likedan fisk som vi hadde hjemme, og at hvis man likte fisk hjemme så måtte man også like fisk i barnehagen. Nå var greia det at jeg gikk jo i sykehusbarnehage, så vi fikk akkurat samme mat som de fikk på sykehuset den dagen. Fisk som har ligget i fryseboksen i fem år er ikke godt. Unger har smaksløker.
Hehe og så husker jeg at vi var så misunnelige på de ungene som måtte gå med skinner på bena. For det var sikkert skikkelig stas, ja.

oi!

Negledesigneren har flytta!
Hurra!

snørr snørr

Hodet er fullt av snørr og det kommer ut. Jeg har ikke tenkt å laminere det.

Sukk.

forvandling fryder

I går var jeg på blikjentfest på skolen. Jeg ble ikke kjent, forresten.
Jeg hadde ikke på meg briller, men linser, og sannelig min hatt var det ikke ei i klassen som spurte Karen som jeg kom med, hvem jeg var! Nå har jeg ikke noe dårlig samvitttighet for at jeg hadde glemt navnene på en tre-fire stykker i klassen lengre.
Litt etterpå dette tok Ole bilde av meg med det speilreflektoriske kameraet sitt. Og du milde meter, jeg ser ut som jeg er to og et halvt! Kjemperart! Armene er kortere og hodet større og det var altså det rareste rare. Jeg ser virkelig ut som jeg er maks tre.

Senere skrøt jeg på meg at Ole var kjæresten min, og det var slettes ikke meninga, men det var en som spurte om han var min bedre halvdel og jeg skulle til å svare nei, men så syntes ikke jeg at jeg kunne svare benektende på et spørsmål med "bra" i, det ville bli det samme som å si at Ole var teit, så jeg gikk helt i surr og svarte ja. Dårlig i norsk vettu, er jo nordfra. Kan ikke sånne uttrykk jeg.
Unnskyld Ole. Og beklager Morten. Og unnskyld du tredjeklassing på møbel som jeg ikkehusker hva heter, dette kommer nok til å balle på seg.