Eller bare sitte på kafe med kjentfolk!

vi: Har spist middag/lunsj/brunsj hos mamma, hos pappa, Pappa&Snefrid, onkel Kjell, Mortens mamma, Mortens bestemor og Mortens søster, og da vi skulle dra fra henne i dag spurte hun når vi skulle ta den rypemiddagen som mannen hennes skulle lage, og så skal mammaen til Morten lage kveite og min mamma lage indrefileee av rein og nå orker jeg ikke mer.
Alle er frykteklig flinke til å lage mat. Men det er et hardt program. Kan jeg ikke bare få et glass vann? Plis.

opp med lyset

kroppen har fått en type mørketidssjokk. Så den vil ikke stå opp. Og den bør jo stå opp mens det er lyst ellers blir det jo aldri dag osv., og det er vel og bra i teorien, men i praksis altså vil den ikke våkne før etter mørkets frembrudd sånn rundt tolv.
Det ble med andre ord ingen overvåkning av oljeomlastningen i Reinøysund, men bestemoren til Morten har hengt på telefonen i hele dag med påstander som Nå Går Den På Grunn! Losen Er Full! De Er Jo Ikke Herfra De Kan Jo Ikke Leia! De Går Rett På Adaholla! osv. Hun har satt post i stuevinduet med kikkert.
Vi derimot har vært på julemiddag hos min far med den nye storfamilien. Pinnekjøtt. Men nå tror jeg tvangsforingen snart er over. Eller vi har en dag igjen med reinindrefileeet. Det skal vi vel klare.

Nissetrollet

På lørdag var jeg altså julenisse. Det har jeg aldri vært før.
Jeg kledde meg opp i skaller, bellinger og lukkha. Og nissemaske, det er jo tross alt ikke Julesamen som kommer. Jeg syntes selv jeg var ganske fin. Det syntes ikke Anders på ett og et halvt. Da mammaen Kari sa Se, Anders, Kem som e kommen? svarte han "Trollet."
Kari prøvde å forklare at det var Julenissen men vi endte på Nissetrollet. Han ble helt satt ut og gikk rett bort og skrudde på tven. (Det hørtes litt fælt ut, men det var vel mest fordi påknappen på tven er i andershøyde) Så vi måtte avsløre spøken og jeg tok av meg maska men det tror jeg nesten var enda skumlere.
Så fikk han en kost i en av pakkene og da fikk vi ikke i ham flere gaver, han ville bare koste og var atter i hundre etter det skumle møtet med Nissetrollet.

Nå har jeg blitt forjulet og enda er det to middager igjen med storfamilien og lillefamilien. Ofte når man har det som morsomst med alle de man ikke har sett på år og dag så kommer man på at nå må jeg dra å bake krumkaker. Eller nå må jeg dra i julelunsj. Istedetfor å gjøre alle de morsomme tingene som man tror man har kommet hjem for å gjøre.
Men nå roer det seg vel snart.

I morgen skal vi stå opp litt tidligere enn tidlig ettermiddag, kanskje tilogmed på formiddagen, og kjøre ut til Reinøysund og se på oljeomlastningen.

Oj plutselig fredag

Nå er det krumkaker som står på trappene, nærmere bestemt på min onkels kjøkkenbenk helt til han er ferdig med middagen da skal jeg låne ovnen som ikke har sånn keramisk jåletopp og sørge for at de (krumkakene) kommer seg over i fast form. Bare jeg finner krumkakejernet, jeg har lånt hodelykt av onkel men finner det ikke likevel, men nå kommer visst mamma hjem snart og da kanskje det dukker opp. Fra en veldig åpenbar plass, sikkert fra midt på kjøkkenbenken.

I morgen skal jeg være julenisse for noen venner sitt barn.
Egentlig var min lille plan å ikke si noe sånn hohoho men bare lage ulende chewbaccalyder bak masken og så stille meg inn i et hjørne og autistere, det hadde iallefall vært fryktelig morsomt for meg, men det er mulig at Kari og Bernt ville blitt genuint sure om jeg gjorde det. Men da ville iallefall Anders trodd på julenissen til sin dødsdag! Og kanskje sovet med lyset på like lenge. Så sannsynligvis skal jeg oppføre meg pent.

Til alle som har gitt meg julegaver men ikke har fått noe igjen: Leger uten grenser fikk alle pengene i år, syntes det var like greit. God Jul!

julepub

Hepp og hoi, da var det sosiale livet smelt igang. Liten tur på puben for å få oss litt Mack-øl i går. Vi har jo hatt litt kirkenes-spreng...og så viser det seg at opptil flere ikke har fått med seg at vi har flytta. Så mye for de store utenlandsfarerne. Så da Morten spør Solvor hvordan det gikk her, svarte hun "Hær? Ka du mene? Hær på puben?"
Men hyggelig var det lell.

Har bakt litt hos mamma, tok en halvtime å finne ut at det ikke er noen lysbrytere å finne, men likevel ble alt stekt og alle glade.

Og i dag må jeg prøve å finne litt mer ut av logistikken på lørdagen, alle driver og sier "nei bestæmm du" og skal det være på det viset kommer vi jo ingen vei.

Og så kan vi igjen si "næi æ e på fjelle" hvis noen ringer og vil kps, (kaffe på sentrum) og det er litt tøft. Næi æ e på fjelle, e dær om tyve, kommer an på føre.
He.

jeppjepp

Ja da var det hjemme. Har fått hilst litt på de hyggelige menneskene og fått sne i nesnalabbene og arvet endel klær av yngste blad Figenschou-T.
Skal spise middag hos mamma men jeg er ikke sikker på om de vet at jeg er her eller om de er hjemme. Det er så stort hus.
Er egentlig innkvartert hos morten sine foreldre. Det er akksom litt rart i år for vanligvis har vi jo en egen leilighet der vi bor her i byen. Og nå er jeg jo på besøk, enten hos morten sine foreldre, eller så er jeg jo på besøk hos mamma og for jeg har jo aldri bodd her så hele jula er liksom litt sånn "vi går på besøk." Det er litt fest-lig. Men det blir jo mye kaffe og litt koffeinsjokk allerede nå på dag to.
Høy på koffein hele jula, juhu!
På lørdagen skal vi visst være hos pappa sin kjærest, det blir nok hyggelig tør jeg satse ganske mye penger på, og så skal vi visst også være hjemme hos pappa og også hos mamma. Jeg har jo ikke bil så jeg går utifra de kjører meg dit jeg skal være til ethvert tidspunkt. Eller putt meg i en drosjebil, hepp!
Har hatt et uhell med julegavene, men det kan jeg nok ikke skrive så mye mer om for man vet jo aldri hvem som leser. Det har med plastposer å gjøre.

En avveing:

1. det jeg liker med hybelen min:
den er ganske stor
den er sentral
den er litt billig
det er plass til at morten bor her i månedsvis i strekk
når jeg bor her så må jeg ikke bære alle de 250 kiloene mine over til en annen plass
tapeten
når det er litt sarvet kan man slå spiker i veggen av hjertens lyst
det er i andre etasje, ikke åttende uten heis
hybelverten bor ikke i samme bygg
det er rett ved en butikk

2. det jeg ikke liker med hybelen min
den er muggen
det er dyr i kjøkkenskapene og på badet
bergenkebaberne hakker kjøtt så mannete de kan til klokken fire eller to hver natt
avisen blir stjålet
paraplyene blir stjålet om man setter dem utfor døra til tørk
hybelverten
det er hull i takrenna i fjerde etasje og det treffer metallplaten over første etasje, utfor vinduet mitt
det er mye fester hos negledesigneren i tredje
ungdommen i etasjen over spiller høy musikk og det klirrer i vinduene
avogtil snekrer han i oppgangen klokken midt på natten
--jeg tror bare jeg skal kalle et punkt for "ungdommen i tredje"
når det blir slåsskamp utenfor vinduet og en bergenserape roper "løp! løp! eg ska drepa deg! løp!" og en bergenserbichonfrise roper "Ian! skjerp deg" og sånn i timesvis og politi og blålys og den pakken der
at det trekker fra de enkle vinduene.

da ble det tolv-ti i hybelsens disfavør egentlig.
det betyr at jeg kan fortsette å klage tror jeg, men at jeg ikke trenger å flytte.

litt orden på sakene igjen

idag var jeg på Classemannen og kjøpte to bokser som man kunne dele opp i store eller små rom eller fire eller opp til tjuefire forskjellige avdelinger og så har jeg sortert en god del ting som jeg har hatt liggende og tilogmed så mye har jeg sortert at jeg har en boks med mindre bokser som har blitt frigjort sånn at jeg kan sortere andre ting opp i disse igjen om jeg skulle komme over noe.
Nå føler jeg at jeg er klar for bittelitte informasjon igjen og at ting er mer i vater på den fronten.
Det var deilig.


Morten har klipt seg å Ur frisør og han ser faktisk banna bein ut som en innvandrer på håret nå. Det er liksom litt kompakt i toppen og litt playmobil i luggen. Han skylder på shampoen fra bodyshop da men det var jo litt rart at den begynte å virke sånn akkurat når han hadde klipt seg.
har: stått opp. hengt klær til tørk. ønsket meg en ny plass å bo. løftet på manualene mine. vært i butikker på søndagsåpent. morten mistet hansken sin. vært på kunstutstilling. vært på kafe. vært blodsukkersur. sendt morten opp for å rope til ungdommen i tredje. laget pannekaker. spist pannekaker. kostet oppgangen. vasket kopper- nei det var det morten som gjorde. Stekt pannekaker. moppet gulvet. Vannet blomster. ryddet. blogget. Laget en hue av et skjerf jeg ikke bruker. stått opp sent.
gledet meg litt til jul. snakket med mamma på telefonen. snakket med lomma til mamma i telefonen. sendt sms til mamma med beskjed om å skru på tastelås. Forklart henne hva allegro betyr. drukket kaffe. plukket opp en knapp fra gulvet som har ligget der i fire uker. malt. innsett at jeg får alt for mye informasjon og at det er bra jeg ikke har tv. drømt at jeg var neger og at kukluxklan var ut etter meg. forsøkt å logge meg på msnmessenger. ikke i den rekkefølgen i det hele tatt da men likevel.

Det slår meg at det som er galt er at det er litt for få særinger og trøndere i livet mitt for tiden. Ikke noe likhetstegn mellom de to gruppene forøvrig altså.
Men begge delene var det flust av på rauland og det var stas. Her er det en helt annen type særinger og altfor få trøndere.

Nå har jeg jo en halvtrønder som huskjærest, det hjelper på men likevel: Hvor ble de alle av? Hva er livet uten trøndere?

skit

dagen i dag kommer nok ganskje høyt opp på lista over dager som kunne vært brukt bedre, med poengløs studentsemestersamtale og lite effektiv bordlaging.

Nå har negledesigneren fest igjen, men jeg vet både nummeret til politiet og hvor sikringsskapet deres er.

Det jeg tenkte på i går...

...mens jeg gikk hjemmefra og til kinoen for å se Gary Potterov:
Jeg er så rar på håret at jeg kanskje skulle het bustebartepinn eller bustabartapinna siden jeg ikke er mann...pustapartapinna busta barta pinna...eller musta marta minna...Mustta Marta? Svartemarte? Hvorfor i all verden burde jeg hett svartemarte? Hva er det som foregår nå?
...Tro om det er en fin film?

plutselig mandag

helt siden torsdag har jeg tenkt å skulke i dag men den gang ei sa tordenskjold. ååååå jeg trenger å skulke en dag

Ny lærdom

I dag har jeg lært at DumDumBoys ikke synger "nå skjerpes skreiene" men "nå skjerpes greiene". Det var faktisk en stor lettelse. Jeg har aldri skjønt hvorfor de plutselig dro inn gyteferdig torsk i den sangen. Jeg hadde en ide om at jeg kanskje ikke hørte helt rett, men jeg klarte ikke å få tak på det og hørte ikke annet enn skreiene.
Og det ga jo ikke noe mening og var bare irriterende. Skrei?
Men i dag ryddet Morten opp i det hele og sa "greiene."
Hurra.

mlemle

Jeg lager julegaver. Men vurderer å brenne av endel mer penger enn jeg bør på en julegave til lille mamma, fordi jeg aldri kan vite om hun egentlig blir glad for det jeg lager fordi hun sier jo uansett at oi oi det var kjempefint silje så flink du er. Man kan aldri vite. Endel av plastelinafigurene jeg lagde da jeg var fire er jo strengt ikke så fine.
Så har jeg funnet noe jeg tror hun kommer til å like og den tingen var jo selvsagt dyr. ere enn hva jeg egentlig har penger til.
Julegaver er vanskelige saker.
Jeg forsøkte å ønske meg drill av pappa men det endte i en diskusjon om verktøy fra byggvareavdelingen på europris er like bra som vanlig verktøy, eller, som jeg mener, ikke like bra. Pappa mener jeg bruker det feil. Så jeg forsøkte å trekke ønsket men vet ikke om det trengte igjennom. Det er likevel best å komme med et ønske. I fjor fikk jeg øredobber av ham og jeg har jo aldri hatt hull i ørene.
Kanskje jeg gir ham dansesko som takk for sist.

umleumle

Jah. Hva skal man si.
Morsom dag på skolen, har puslet med fargeprøver. Utrolig entusiastisk lærer! Ganske stas altså. Blodet i hans årer renner sannsynligvis i flere fargetoner.
Handlet lavkvalitetspensler på Classemannen etter skolen. Og brennekompaktedisker.
Ble tillaget middag, den var god.
Så gikk Morten nesten ens ærend for å kjøpe dessert til meg, men kom tilbake med ting jeg ikke tålte. Jeg fikk lyst å klage. Men det er vel strengt tatt ikke lov? Selvom jeg også fikk nøttesjokolade i reisegave for to dager siden? For da var det vel heller ikke lov å klage? Litt uklare regler der føler jeg.
Nå blogger jeg. (Og jeg SPISTE desserten)
Etterpå skal jeg astee og svømme for at hodet skal bli litt mer manøvrerbart, selvom jeg har en mistanke om at svømming kanskje ikke er tingen for en sta nakke. Det for stå sin prøve.
Og så skal jeg møte hulahulagruppen min og opptre på hotell hordaheimen, hotell augustin og hotell admiral.

Mumlemumle

I dag er litt sånn mumlemumledagen. Når folk prater har man mest lyst til å bare si mumlemumle. Men atte det kan man jo ikke vettu. Man må si noe som høres ut som mumle mumle, men det må være virkelige ord. Og det er på langt nær så effektfullt eller tilfredsstillende eller greit. Da er hele vitsen borte.
Jeg tror det er mye lesing av Donnald da jeg var liten som har skapt dette behovet hos meg...innimellom har man jo litt lyst å si AArrrgh!! også. Faktisk kjente jeg en som pleide å si det...aargh! altså. Og "GGrrrr". En liten særing som satt mye inne og leste blader, når sant skal sies.
(Jepp, nå driver han med data.)

Å ikke si mumlemumle men å si noe ordentlig istedenfor er som da man ikke fikk lov å banne når man var liten og måtte si "trehjulssykkel" eller "grustak" eller noe annet like virkningsløst istedet.

Ørtende kapittel

hvor vår heltinne treffer hyggelige mennesker, deriblant andre bloggere, og storkoser seg * skjønner at GAKK! er uendelig mye bedre enn KA!* det nytes alkoholholdige drikkevarer * Vi får oppleve fordelene med tyrkiske heiser * hvor søndagsradioens fortreffelighet nytes i fulle drag * Og endelig, hvor vi finner vår heltinne bloggende i vinduskarmen, tjuvkoplet på nett, hutrende i trekken fra vinduet.


kjhferefbfr

Avante poppoli! Eller noe!

Her sitter jeg på skolen, og det gjør ingen andre. Litt irriterende når man skal ha gruppearbeid. Det er det som er med gruppearbeid. Man får ikke gjort så mye uten gruppen sin. Som sikkert ligger hjemme og sover enda de lovte å stå opp i dag.


Og det er ikke første gangen.



Jeg tror likegodt jeg skal melde overgang til pensjonistforbundet.

Muppet på kjøkkenet igjen

og så må jeg slutte å stikke fingrene nedi ting når jeg lurer på hvor varmt det er og om det koker snart.

Macgyver på kjøkkenet

Nå butikken er stengt og man er kjempesulten og man skal lage noe av det man har i skapet, så ender jeg alltid opp med ubrukeligheter som eplepasta.
Jeg er rett og slett ikke noen umbrakonøkkel når det kommer til matlaging.
En annen ting som ikke funker er å ha fetaost i brunsausen om man er fri for brunost. Den løser seg ikke opp og i det hele tatt.

Skikkelig helg, med fri og alt!

Jeg har nå tatt fredag.

Jeg skal bare sitte litt på datasalen og ordne litt med min finspiste datamaskin.

Onsdag

Gjett om jeg var skuffet da jeg kom på skolen i dag og det bare var onsdag og slettes ikke helg.

i dag

I dag er det tirsdag, da er det onsdag i morgen og onsdager er jo nesten helg. Hurra!

Shopping Bonanza

I dag har jeg kjøpt ny skriveblokk og noen perler, og da jeg kom hjem, dro vi rett ut igjen og kjøpte en treningsmatte. Og så dro vi på en klesbutikk for å kjøpe bilbukse til Morten, noe vi ikke lyktes i, og så dro vi jaggumeg tilbake til sportsbutikken og kjøpte manualer til å løfte på.
Og enda er ikke butikkene stengt!

det luuurer vi påååå

...en slags kjenningsmelodi fra et barnetvprogram? Kanskje?
Jeg lurer litt på hvilket dyr som er det største et gjennomsnittsmenneske kunne klart seg mot uten bruk av verktøy. Jeg kunne nok drept en katt, jeg kunne hoppet på den om den var litt treg, eller en dachs, men kanskje ikke en engelsksetter, og sannsynligvis ikke en schäfer. Eller en sjimpanse.
Grensen går ikke nødvendigvis ved døden, men ved hvem som gir seg først. Jeg kunne nok klart å sparke ganske mye på en hund for eksempel om den ikke var bitt fast rundt benet mitt...men en aggresiv tiur kanskje jeg hadde gitt opp mot. Kanskje min personlige grense går et stykke over bichon frisè, men under tiur og terrier. Men helt klart over bever. Men kanskje under mår. Og over laks.

Hm.

hørdibørdi ørdibørdi

I dag har vi vært i diverse bruktbutikker, som egentlig er en litt kjedelig utgave av å gå på loppemarked. Jeg så en fin brosje, men hun som jobbet i butikken ble så sur da vi svarte at vi bare kikket da hun spurte, at jeg ikke turde å spørre hva den kostet. Og det er jo helt i tråd med bergenssjarmen.
Etterpå fikk jeg plutselig sånn strassspreng, jeg bare måtte ha litt dilldall, noe som glitret, kanskje noe til å ha i håret. Jeg er nok litt angrepet av jentelus for tiden.
Nå har jeg litt lyst å gå ut, men Morten har hatt det sånn noen ettermiddager at han plutselig MÅ ha potetgull, og så går jeg og kjøper det, og så spiser han det, og så sovner han. Kanskje han er gravid. Nå har jeg presset på ham en kopp kaffe så kanskje det blir noe liv. Jeg kan egentlig ikke klage når han alltid lager middag til meg.
(Men jeg må alltid ha hjelp av høye menn i butikken for å få tak i potetgullet så det er faktisk litt jobb altså)


Når jeg åpner vinduene får jeg malingsflass i håret og utover gulvet og bordet, for de er doble og går innover og malingen i vinduskarmen henger ned i store flak. Men vaskemaskinen fungerer.

Nødboks

Jeg har en sånn grønn liten boks til å ha fiskekroker i som jeg bruker til nødboks. I den skal det egentlig være allergitabletter, femti kroner, ibux, sukker og linser. Det har sklidd litt ut så akkurat nå inneholder den bare allergitabletter, en hårspenne og to bits til skrumaskinen. Hvilket forsåvidt betyr at jeg har hatt bruk for den, men den er egentlig ikke så virksom med sitt nåværende innhold. Når bare MÅ jeg ha bits til skrumaskinen? Jeg har jo ikke skrumaskin.
Men jeg skulle ønske jeg kunne hatt en skikkelig, ordentlig NØD nød -boks, en som kan redde enhver situasjon. Jeg tror den burde inneholdt
Alt det øvrige
Redningsvest
en tusenlapp
En ordentlig middag, varm
Et ettbinds leksikon
en flaske rødvin
kniv
en god bok
tau
kaffe
ekstra batteri til mobilen
og lader
tørre sokker
en gave
hårspenner

og plass til mer.

Nesten litt skummelt

I natt lekte Bergen sånn uvær at jeg måtte opp å lukke vinduet sånn at SitronMelissa ikke skulle forsvinne ut i luften.
Og da jeg sto opp var strømmen gått. Og det er nå en ting å ikke ha vaskemaskin og at man godt merker hvor avhengig man blir av en sånn ting. Men det er ikke noe særlig gøy uten lys, tekoker eller brødrister heller. Dagen får helt feil start. Så jeg kom fem minutter for sent på skolen, og unnskyldte meg med at strømmen var gått. Og læreren spurte om jeg gikk på strøm.
Men vet dere hva. Da jeg kom hjem virket vaskemaskinen. Vaskemaskinen virket. Den virket. Vaskemaskinen virket. Det går nå atter en gang an å vaske klær. Vaskemaskinen virker, den virker. Og jeg har vasket klær. Og nå henger de til tørk. Og blir tørre og rene. Mens en ny omgang er på svirr i maskinen. Som virker.

Men som faktisk ikke har noe 30gradersprogram, oppdaget vi nå. Men sånn er nå det.

Svaske

Nå er de eneste klærne jeg har igjen sommerklær. Og det er jo ikke helt i tråd med...den rådende mote. Jeg kan jo selvfølgelig dra på meg lag på lag med sommerklær, men da blir jeg litt sånn wooly people, og det har jeg strengt tatt ikke noe ønske om.
Så er det sikkert noen som lurer på hvorfor jeg ikke vasker for hånd, og jeg gjør det også altså, men det er så dårlig trykk i varmtvannet her i huset, det tar faktsik en tre-fire sekunder fra du skrur det på til det kommer noe ut av krana, og da blir det litt vanskelig å få skylt ut såpa...og da får jeg elveblest...og det har jeg iallefall ikke noe særlig ønske om...så i morgen blir det enten turklær eller sommerkjole. Får se det litt an på været.

Jeg tror ikke engang jeg kan si jeg iallefall er ved godt mot.

Kautokeino vitensbygg interv

Nå er det lørdag og lørdag helt sikkert og ikke noe tull med at det egentlig er fredag. Jeg sto opp tidlig og dro og svømte og kom hjem og fikk eggåbeiken til frokost og om jeg spiller kortene mine riktig blir det kake på kafe senere. Uansett hvordan jeg spiller kortene må jeg dra ned på akademiet og rive byggverket mitt, den fantastiske inngangsdøren.
I går kom rørleggeren og skulle koble den nye slangen til inn bak trommelen på maskinen. Jeg vet ikke helt om jeg engang gidder å skrive resten, men det er iallefall hull i slangen.





I kveld skal vi på Atomic-konsert. Men jeg kan nok enda trekke meg.
Og hvis noen lurer på hvorfor jeg plutselig har blitt så flink å blogge både titt og ofte, så er det fordi det flyter rundt flust med usikrede nettverk i rommet. Som Morten sin datamaskin tar inn, men min overser helt. Jeg får vel laste ned noen nye drivere og se om jeg ikke kan få maskinn min til å bli
litt mindre kresen i matveien.

Friiiii...dag

Nå er vi ferdig med byggeprosjektene og jeg skal være vakt klokken tre og har ganske god tid og ikke så mye å gjøre. Ingenting å gjøre.
Så jeg tenkte jeg skulle blogge litt om noe jeg såvidt har vært inne på tidligere:
Min søster Solveig Marjas første store kjærlighet.
Dette intraff vel når Solemia var sånn 7-8 år kan jeg tenke meg. På den tiden gikk det en barnetv om The Biker Mice from Mars.
Det var to sånne Biker-mus, Modo og jeg husker ikke hva den andre het, men iallefall var Solveig sin venninne Ina forelsket i den andre. Og Solveig forelsket i Modo da.
Og det var altså mus dette var snakk om. Men sånne store menneskestore mus, med bolemuskelkropper, antenner på hodet (de var jo fra Mars) motorsykler og lederhosen. Jeg er ikke sikker på hvorfor de hadde det, jeg fulgte ikke med på serien, men det er vel noe i det at når man kjører motorsykkel må man være kledd i lær og kanskje de andre lærklærne ble litt for Hells Angels.
Og så kjørte disse to musene rundt på Mars og heltet da, går jeg utfra.
Og så kunne man kjøpe musene i lekebutikken, det var vel sånne actionfigurer egentlig, og det hadde selvfølgelig Solveig og Ina gjort.
Og Solveig hadde skrevet på hele pulten sin med rosa tusj
"Modo elsker Solveig" Og så skrev hun lange lange kjærlighetsbrev fra Modo til seg selv. Akkurat det der var en litt uvanlig tvist i forelskelsen, men Modo var jo tross alt en plastleke og ikke særlig skrivefør.
Noe annet som er litt rart er at jeg husker at jeg var fryktelig betatt av innvandrermusa Hassan i Sirkeline. Jeg syntes vesten og øreringene var fryktlig stilig.
Nå er det jo nærmere ti år mellom meg og Solemia, så denne museforelskelsen var ikke noe vi hadde diskutert oss i mellom eller noe tidstypisk. Avogtil tenker jeg at det kanskje er utslag av et slags samisk selvutslettelsesgen. Hvis alle samepier forelsker seg i tegnefilmmus så føres jo ikke arten videre.
Og det at vi begge trodde vi kunne fly da vi var et par tre år, bare man trodde nok, støtter også den teorien. Hvis samebarn har en trang til å kaste seg utfor store høyder (noe vi gjorde begge to med ti års mellomrom) er det heller ikke særlig bra for en bærekraftig bestand.

Jeg har skjønt at alt tulle med datoene på bloggen kommer av at jeg ikke har kommet hjem fra skolen før etter midnatt, og da skjeønner ikke datamaskinen hvilken dag jeg egentlig har i hodet.

Neimen hæ?

Er det ikke torsdag i dag? Og det der som jeg skrev i går skrev jeg da i går? Og det kunne jo ikke vært torsdag det også?
Dette blir jo bare rot. Det er snekringen sin feil.

ja hva skal man si

Lang dag med mye snekring, saging, spikking og fundering. Omtrent fjorten timer med sådant, men det er jo bare en alminnelig Samovarteaterarbeidsdag, så ikke uvant egentlig. Til forskjell fra da spiser jeg middag i løpet av de fjorten timene.
Muligens at jeg er en slags ferdig med de dørene nå.
Rørleggeren rekker kanskje å komme innom i løpet av uken, og det vil si at vi kanskje får vaskemaskin, om ikke slangen som endelig kom i posten ikke er av gal type og ødelagt uansett osv.

Nei nå må jeg snart stå opp.

Snettedagen

I dag var plutselig materialverkstedet stengt og så fikk jeg ikke gjort noe mer og maskinen jeg ville bruke var ødelagt og skrumaskinen fri for strøm og spikerpistolen fri for stift. Så etter en fire fem timer fikk jeg skåret en plate i to. Til slutt fikke jeg laget en dør av den, og nå er jeg to dører bak skjema og det er litt kjedelig.
Og dagen begynte med å ringe til vaskemaskinslangebutikken, og jada de skulle sjekke opp og ringe meg tilbake men ringte de? Niks er du helvete.
Men JAGGU MEG. FRI OG BEVARE. VOI HERRAN LOID. Der kom vaskemaskinslangen i posten. Og jeg har hentet den. Og i morgen den dag skal jeg ringe rørleggeren. Og i løpet av en par tre års tid kanskje jeg har vaskemaskin igjen.

Knekkedamen mente på det bestemteste at jeg må begynne i treningsstudio. Neineineinei. Her svømmer man så det spruter etter men ikke blir hun fornøyd nei. Jeg vil på det bestemteste IKKE i treningsstudio men jeg vet jo at hun i grunnen er den av oss som har mest rett på dette punktet. Men jeg får jo ikke noe mindre ulyst av den grunn. Jeg har så lite lyst at det kan ikke beskrives. Kanskje jeg kan kjøpe meg en talje og et tau og lage meg et oppheng av noe slag på rommet. (Til å trene med altså) Sukk.

Nå sitter jeg på en stol for andre dagen på rad mens den snille huskjæresten min lager mat.

KJempestort byggverK

I dag har jeg kommet ganske langt med husrommtinginngangspartiet mitt. Snart skal det få dører og alt, og da kan man gå inn og ut alt hva hjertet lyster.
Akkkurat nå lyster ikke mitt eget hjerte å gå hjem, for jeg tror at den som kommer hjem først i dag må lage middag. Det har jeg ikke så lyst til, jeg vil sitte på en stol og bla i avisa og drikke vin mens Morten lager middag.
Og avisa, den kommer innimellom, iallefall oftere en slangen til vaskemaskinen, nå kommer spent om den er kommet i dag, hvis ikke må jeg vel nok en gang ringe og kjefte, og den som mailer og kjefter det er avisa, for jeg liksom ikke har vært innom med studentbevis, men det har jeg og damen tok kopi av det og alt, så jeg sendte en mail og ba dem lete litt bedre.

Og i morgen skal det lages dører. Og jeg skal svømme. Og så skal jeg besøke knekkedamen som skal knekke hodet mitt på plass en gang for alle sånn at ikke armene henger og dingler sånn.

stavngehlg

Nå har jeg tatt båt frem og tilbake til Stavanger og det var slettes ikke festlig. Ikke selve reisetingen. Men Stavanger var overmåte festlig. Eller ikke overmåte, men over gjennomsnitt. Jeg og Silje var på maskefest, og fordi Silje skulle sminke seg ble det ikke helt tid til å lage masker, så det måtte vi gjøre på festen, og da ble min så stygg at jeg ga den til kjæresten til Silje og så laget jeg meg en sladd til meg selv og vips der var jeg igang. Eller det vil si sladden hadde jeg egentlig laget til Silje sin kjærest men siden den ble finere en min byttet jeg, og problemet da var at øyehullene ikke var der de skulle være men omtrent ute ved ørene. Og det var litt gøy. Festen var et lite, festlig karaoke-helvete, noe som passet bra for det var visst en slags Halloweenfest, men jeg slapp å karakere, da hadde jeg gitt opp og tatt med meg sladden og dratt hjem. Uansett hjalp det på at vertene hadde kjøpt inn sprit for tre tusen kroner og lagt fram "Bartenderens Guide"


I morgen skal jeg slite videre med byggverket mitt. Det er ikke helt enkelt å lage noe som er tre ganger tre ganger to og en halv meter når du bare er noe over en og en halv meter selv. Problemet er å stå øverst i gardintrappa og skru fast en lekter samtidig som du ligger på gulvet og støtter opp en plate kryssfinér som er festet i lekteren så ikke alt siger og blir skjevt. Akkurat det der er faktisk veldig veldig vanskelig og også ganske frustrerende. Men et morsomt kurs er det. Mer av det ja takk.

bang

Jeg kjenner jeg blir psykotantebrun av å bo i et hus der det smeller hele tiden, noen stjeler avisen min, og de andre i min etasje ikke vasker trappa når det er deres tur. Sånn blir jeg: Jeg ringer på døra deres og smiler og hilser og sier hva jeg heter og hvor jeg bor og smiler og sier Vet dere hva som skjer når dere ikke vasker trappa? Og så smiler jeg bare pent ikke spydig i det hele tatt og så sier jeg ikke noe på lenge og så sier jeg Dere trodde kanskje ar ingenting skjer? Smilesmilesmile og så sier jeg mens jeg smiler så pent jeg kan Det som skjer er at det blir dobbelt så mye arbeid på meg og så sier jeg ikke noe mer og bare smiler men går ikke heller bare står der og sier ingenting og smiler og de stotrer og blir rare og skjeønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan gå.

Ojojoj for store overraskelsen sin

I overigår ringte jeg og purret på vaskemaskinslangen, og damen lovte at den skulle komme i går. I dag var den heller ikke kommet. Ei heller avisen min, akkurat som på mandag, fordi noen drittsekker i oppgangen min rett og slett stjeler den.
Jeg kan ikke fordra ungdommen.

Men til helgen bærer det til Stavanger, med båt, huhej!

Og på skolen snekrer jeg så det står etter. Det vil si, det gjør jeg jo slettes ikke, men jeg har iallefall saget noen planker.

Jepp

Kanskje det blir vaskemaskin en av dagene, det hadde jo vært riktig så fint. Ellers så hopper og går det, planen er kanskje å dra til Stavanger en av dagene det vil si helga er altså de dagene.
I dag er planen å se tre filmer på biff og ellers å få svømt litt.

Knallknall

Har begynt på et kusr som jeg tror er kjempeartig hurra for fellesfaglige uker.
Og morten er kommet, det er gøy også. I helga hadde vi ferie, noe som er lurt hvis man har lyst å ha det gøy uten å tenke på pengene man kaster ut av vinduet hele tiden. For man drar jo ikke på ferie for å spare penger. Derfor bestemte vi at vi hadde Bergensferie i helga. Litt for å feire at morten var kommet.
Vaskemaskinen fortsatt ødelagt, ringte og purret på den slangen i dag, av en eller annen mystisk grunn hadde den visst falt ut av bestillingen, huhei så overrasket jeg ble.

Nå er det Biff.

Her

Nå er jeg blitt skikkelig dårlig på blogging.
Her er en oppdatering:
Når det regner og man vil mest inn, er det mest trøbbel med kortmaskinene på dørene til kHIB.
Det bråker jævlig mye på bergen kebab som jeg bor oppå.
Morten har kommet, han hadde med seg tre bæreposer med skittenklær og ikkenoe sprit.
Vaskemaskinen er fortsatt i stykker.
Vi har fått gulv.
Solveig sin første store kjærlihet het Modo the Bikermouse from Mars.
Min het Innvandrermusa Hassan.
Nå er det Biff og masse filmer man kan se.
Akkurat nå er jeg blaut på bena, særlig knærne.

Rar ting

Jeg har fått pakke i posten av mamma. Dette er selvfølgelig alltid hyggelig, men bringer også med seg en viss spenning av det ubehagelige slaget.
Det virker nemlig som om mamma tenker Nei se det var en rar ting! Silje er rar! Hun blir nok glad for en rar ting!
Verst er det når det er klær, man må jo gå med de tingene ens snille mamma har falt for og kjøpt i det store utland ens ærend for å sende til meg.
Og greia er at jeg slett ikke er rar. Jeg hadde en noe utfrika klesstil for ti år siden. Men det er ikke nå. Redningen er ofte at mamma også tror jeg er like stor som da jeg var 17, og sender meg klær i størrelse 34. Men ikke hver gang.
Jeg får alltid så dårlig samvittighet av det der.
Og nå har jeg fått pakke igjen. Og for å være ærlig, når jeg først åpnet den tenkte jeg Neimen stakkars mamma huff og huff
Men egentlig så var det en ganske fin ting! Det var en brun lang skjorte, som går helt til knærne på en måte, og som både går ut og inn i livet. Nå kjenner jeg at min beskrivelse ikke helt klarer å yte denne skjortefrakken rettferdighet, men jeg ble ganske kul når jeg tok den på. Og jeg har den på nå når jeg skal være på skolen og alt. Så heia mamma.
Nå gjelder det bare å få dreid resten av familien inn på samme spor, så jeg slipper å gå i flere nervøs-fløyel-carmela-fra-sopranos-klær i størrelse tolv år.

Fanes i svartsalte makkdrit

Nu har æ blågga i vei, å vært ganske passeli arti, å skrevve langt, å intresangt, å fanes om ikke den dær hælvettes blåggskitn dætt ut.
Så nu e det det hær det blir, æ ist ikke å gjør alt på nytt.
Pess pess pess.

Hurra

I går, av alle verdens ting jeg aldri trodde jeg skulle komme til å gjøre, gikk jeg faktisk modell. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle komme til å ramle innom i hele mitt liv. Neste på lista er luksusprostituert.
Det var min veninne Siri og hennes fire venninner som hadde fått ferdig sin nye Scenariokolleksjon og som skulle ha visning på Landmark.
Og jeg hadde faktsik fantastisk gøy, og det hadde jeg hvertfall ikke trodd.
Først møtte vi opp på en frisørsalong i femtiden, og så ble hårene satt opp og ansiktene sminket, og det tok lengre tid en beregnet. Jeg var absolutt sistemann som var ferdig sminket, og det var et kvarter før selve visningen skulle begynne. Og da var jeg ikke engang på Landmark. Jeg var litt stressa akkurat da. Det var også en litt absurd opplevelse og være modellsminket med øyenstikkerblåskimrende øyenskygge opp til ørefestet, og løpe avgårde , full fart, håret rett opp, i gummistøvlene jeg har arvet av Morten og boblejakke. Folk glodde litt men det sier jeg ingenting på.
Da jeg endelitg kom til visningen var det bare å hive på seg klærne og så var vi igang.
Og det gikk ganske bra, bortsettf ra at jeg fikk en slags leamus i smilet, så munnen hoppet opp og ned, vet ikke helt hva som skjedde der. Og så tok jeg på meg et skjørt ikke bare bak-fram, men også opp-ned. Men jeg holdt på å glemme hele skjørtet så oppned er milevis mye bedre enn det.
Og så var det ganske gøy, for alle var sånn opprømte og nervøse og glade.
Og etterpå gikk jeg plutselig hjem, aner ikke hva som skjedde der, men plutselig var jeg hjemme istedetfor å være ute og være sammens med alle de hyggelige menneskene jeg hadde møtt.
Men gøy.

frem og tilbake likelangt særlig når du ikke har startet

Nå skal jeg ikke på oslokappleiken likevel. Så sånn er det.
I går var jeg og så Wallace&Gromit og Varulvkaninens forbannelse. På storskjerm på festplassen! Det var kjempestas og selv om det regnet så gikk det fint an å være ute og lerretet hang i en kran og svaiet i vinden og det var mørkt og masse folk som lo og når filmen var ferdig så klappet alle sammen! Da ble jeg glad.
Selvfølgelig så er det noen som ikke skjønner eller som driter i at det ikke er så lurt å stille seg midt opp foran alle andre og slå opp paraplyen sin, men prelle prelle prelle prelleprelleprelle.
Da jeg skulle fortelle om dette på skolen i dag glemte jeg å si at det var utekino så alle var forvirret i lang tid over paraplyene i kinosalen.

Hurra

Nå har jeg fått gang i kroppen, i går kom jeg meg endelig i svømmehallen samtidig som den var åpen! Nå er det en stund siden jeg har svømt, og det tok jeg ikke helt med i betraktningen, så jeg svømte på som bare det i tre kvarter og så tøyde jeg ikke og gikk hjem og tok tran. Jeg burde nok tatt det litt roligere i starten og også tøyd, for jeg er litt lemster i dag, særlig i inni håndflatene. Men tran var bra.

MAndag på tirsdag

i Dga har krppen min mandagdet sees på skrvningen

Jeg tror kanskje jeg komemr til å reise på oslokappleiken og det kan jo bli stas.

Ellers har jeg tegnet linjer i hele dag og til slutt så de ut som innvoller og jeg ble litt svimmel.

Nei denne bloggingen var helt fånyttes nå må jeg heller gå hjem

Og forresten: En ting jeg kom til å lure på

Jeg lurer på når menneskebabyer blir lurere enn, si, hundevalper? Eller elgkalver?
Jeg mener, når en menneskeunge kommer ut er den jo ikke særlig intelligent. De første ukene er det ikke snakk om å lære den noe som helst. Det er bare mat inn, bæsj ut, sove, skrike, i månedsvis. Mens en hundevalp forholdsvis fort lærer seg nye ting. For ikke å snakke om en reinkalv, som lærer seg å gå på noen minutter, noe menneskeungen ikke kommer til å drive med på lenge enda.
Det er klart, mye av dette er jo instinkter og sånn, man kan man si at fordi det er instinkt ikke er intelligens?
Apeunger er jo faktsik opplest og vedtatt mer intelligent enn menneskeungen i månedsvis.
Så når går vi forbi? Når blir vi kongen på haugen? Kan man si at en voksen delfine er lurere enn en toåring?
For eksempel?

Langblogging, forsøk på.

Jaggumeg havnet jeg ikke NOK EN GANG på galeien på fredag. Plutselig var Nils Ragnar i byen og da må man jo ut å ta en øl. Nils Ragnar var, av for meg uforståelige grunner, litt snurt fordi han ikke ble nevnt da jeg blogget om hvor sein hans bror Lars Erik var da vi skulle se Tindra på Riddu Riddu og jeg gikk glipp av hele konserten fordi jeg venta på teite, sæmate Lars Erik. Så OK, det var Nils Ragnar sin feil og. Han var like teit.
I tillegg er Thomas, også kjent som Teite Reite, i byen, og det er stas. (For dere som ikke kjenner Thomas så er han langt fra teit altså. Men et sånt rim kan ikke forgå ubrukt) I går spiste vi, altså han og hans lille kone, som vi vel ikke lengre kan kalle Sjokoladepiken, og jeg, utemiddag, og i dag skal vi spise kake. (Sjokoladekake.)
Jeg har overkommet den sperren jeg hadde, det der med at man ikke kan invitere folk hjem når man ikke har gulv. Det går fint, "-se i taket", som min bestefar sa når han skulle jukse i kabal.

Jeg prøver å få svømt litt. Det er sannelig ikke lett. For det første har sentralbadet de rareste åpningstider jeg har sett i et ikkekommunistisk land, og for det andre har de stadig stevne når de har åpent og da blir det stengt likevel. Jeg har forsøkt å melde meg på i åpen klasse, men ikke snakk om.

Det er snakk om at Morten skal komme til Bergen snart og. HVis det skjer blir det SKIKKELIG stas å være i Bergen.

Vaskemaskinen står selvsagt fortsatt der uten noe særlig bruksområde å snakke om. Men dusj har vi iallefall fått.

Og så har jeg vært på loppemarked, og sloss med pensjonister og innvandrere. Innvandrerne vant.

Sniff sniff

Fortsatt ingen vaskemaskin, jeg må kjøpe en superoriginalslange til akkurat vår vaskemaskin i en vaskemaskinrepareringsbutikk.
Og nå får vi ikke dusje heller for da bli bakrommet til kjøkkenet vått så stakkars mine medmennesker. Skitten pike i skitne klær.
Kompis som kommer på besøk med sin kone Sjokoladepiken, det er pluss, om vi har kjøkkengulv til da (neppe) skal jeg be dem på middag. Om ikke finnes det resturanter i denne byen.

Banning

Nå sitter alle rundt meg og banner og får ikke til fotosjåpp. Det ser ut til at vi er en litt datadyslektisk klasse. Det er sånn, vi tror vi kan lese, men når vi har slitt oss gjennom hele avisen, oppdager vi at den var på singalesisk.

Så har jeg tegnet ut en tegneblokk, det er jo et slags fremskritt.

Fortsatt ikke vaskemaskin, men har ringt til hybelverten og fortalt at kjøkkenveggen inn til badet er våt, noe den er, og da sender han kanskje en rørlegger som kanskje ser på vaskemaskinen....

Greia er at det skjer liksom ikke så mye

Og da er det ikke så mye å skrive om heller.
Vi har fortsatt ikke vaskemaskin
Telefonen virker innimellom
Jeg er ikke så flink å spise middag, så jeg får ikke gjort så mye på ettermiddagene
Jeg har lurt endel på i det siste om ekstremt skjeløyde har dybdesyn
Jeg vurderer å skaffe meg en hobby
Jeg har lyst å spille igjen
Gulvet på kjøkkengulvet er fortsatt borte

Og dett var liksom dett.

Det var lettere før da jeg hadde internetten hjemme, da kunne jeg skrive når ånden stakk innom.

Sultensvimmel, nok en gang

I dag har vi en sånn dag som varer fra ni til seks uten pause, og da blir man litt svimmel og sulten. Ikke er det så lurt å slenge på tre timer data på slutten synes jeg, for man må jo på noe vis få konsentrert seg, men vi får nå se hvordan dette går da.
I helga var det dåp, og den hadde jeg jo forbannet oppad og nedad i mente, men det var faktisk ganske hyggelig. Med sjampanje. Og bilder av oss og sånt. Og full og glad, var jeg, i motsatt til de der to som begynte å slåss og ikke var så glad i hverandre.

Bergen begynner å komme seg synes jeg. Men jeg skulle jo gjerne hatt vaskemaskin.

okking

kanskje snart jeg får vaskemaskinen i orden og så får jeg rene klær og så kommer jeg ikke til å lukte så fælt mer.
Kanskje i morgen.

Sukk.

Iallefall har det vært noen innom og revet opp hele kjøkkengulvet. Det er jo bra, for nå er det ikke lenger råtnet hull i midten, i og med at gulvet ikke lengre er der mener jeg.

Det tegnes

Nå tegner vi rom og sånn. Altså frihåndstegning av rom, ikke sånne diagrammer og linjer. Vi sitter inni et rom og tegner det vi ser av vegger og hjørner. Det er litt vanskelig, både det med vinkler og proposjoner, men særlig å tegne en rett strek. Alle tegningene mine ser ut som tegninger av rom noen har laget i trolldeig.
Frustrerende. Men læreren sier jeg kommer meg. Jeg er visst den eneste i klassen som ikke har tegningformåfarge eller en forskole eller MI. Det er også litt frustrerende, men fint også, for da er det alltid noen å be om hjelp hvis perspektivet plutselig vrir seg i gardinene osv.

Og det prelles!

"Noen" kommenterer at det er uforsiktig av meg å skrive om folk uten å kamuflere hvem det er, som negledesigneren og dekanen. Javel for faen:
Den glade bok så ut som den og hadde dårlige tenner, med snusrand og da sto månen opp.
36 gikk til 84 for å 55 som 86 igår hadde 94.

La det prelle

La det låkk and låll!
jeg har starta et lite prelleprosjekt, jeg skal bli flinkere til å bare la ting ...prelle. Et slags mentalt paraplyprosjekt, eller heller litt sånn starwarsprotectshield, for det er en god del tøffere.
Så når dekanen sa at vi skulle på møbelbutikk i dag og bli vist om av innehaveren, og la til at dette var et av høydepunktene i første klasse, tenkte jeg bare at han var en entusiastisk fyr.
(Og legg merke til den elegante mild-som-en-vårbris-taklingen av snekreprosjektet til negledesignerens sønn.)
Hva dette skal hjelpe på har jeg ikke bestemt, men det er litt interessant iallefall.

Helgehalloy

Natt til fredag, klokken fem, fant negledesignerens sønn, altså de som bor over oss, ut at nå må det snekres. Det høres ganske godt når det snekres i en trappeoppgang, så jeg gikk opp for å høre om de skulle holde på lenge. Høflig fyr, han beklaget så meget, men det var noen som hadde sparket inn døra deres, altså. Man kan jo ikke nekte folk en dør, så de fikk snekre ferdig da, men herrejesus så trøtt jeg var morgenen etterpå. Jeg våknet og prøvde å få inn p2 på vekkerklokka mi. Og det er ikke en klokkeradio, det er et vanlig lite vekkerur i svart plast, med snoozeknapp, men lite annen teknikk. Jeg vridde og trykket og styrte men jeg fikk ikke inn p2. (om jeg hadde fått inn p2 hadde jeg nok vært enda trøttere.)
Men det er nå typisk at det var akkurat de som skulle få døra sparket inn da.

her og ehe

i dag er verkstedene stengt for de skal skifte lyspærer. Så nå leker jeg med den internetten. Og senere i dag tror jeg at jeg får besøk for Kjersti kommer til Bergen, hurra.
Det er litt rart at det heter Frp. FremskRittspartiet? Hvorfor ikke Fsp? Og hvorfor heter det da Fpu? Og ikke Fru?
Det betyr nok mest at de ikke er så lure.

jeje.

silje

eh..og...

Nå har jeg begynnt på journaliststudiet også, samtidig som khib. Det går helt fint å gjøre to ting.
I går vasket jeg huset og spiste middag to ganger, middag er godt.
Plutselig er jeg ikke nærsynr lengre, jeg har kastet brillene.

Jadda

Nå driver vi med bærekraftige konstruksjoner. Det er spesielt lett for meg siden jeg tok sertifikatet i går. Nå har jeg kjøpt bil.
Jeg har en million kroner på sparekontoen og alt er stas.

Og så videre

I helga har jeg vasket huset, egentlig unødvendig for jeg vasket det jo på torsdag.
Og operaen var veldig fin.
Nå har jeg allerede vært på skolen i fem timer.
I morgen skal jeg ta sertefikatet.

jaja sann sann

Mamma har begynt å lese bloggen min...
I dag sto jeg opp tidlig, og dro og trente. I tillegg rakk jeg å være på skolen en time før alle andre. Lærerne var skikkelig imponerte og sa jeg var flinkest i klassen. Det sa alle andre og.
I ettermiddag skal jeg spise middag til middag, fiskegrateng av restene fra i går tenker jeg.
Så har jeg tenkt å gå i operaen med alle vennene mine.

Underbevisthet med sysselsettingsproblemer

I natt drømte jeg ikke at jeg ble satt i fengsel, men at jeg ble tvangsinnlagt på en psykiatrisk, institusjon, nemlig et rom bak et kjøkken. Det var imidlertid ikke skummelt i det hele tatt, men egentlig ganske behagelig og trygt, og helt greit for meg. Det tror jeg neppe det ville vært i virkeligheten altså.
Jeg har en kjempelagefrekvens på metallverkstedet, to ting om dagen, og nå straks skal jeg begynne å sveise. På tre derimot har det gått adskillig tregere, der har jeg egentlig ikke kommet lengere enn 6 pinner med litt borehull her og der, og nå er den ene pinnen dessuten forsvunnet. Litt av grunnen til at det har gått så tregt, er at jeg har gjort så mange feil. Og grunnen til det er godt mulig den skjeve vinkelen jeg fikk utdelt. Alt blir etpar millimeter skakt, og da er det vanskelig å lage hull på riktig plass. Til slutt skjønte jeg hvor feilen lå, men da var liksom piffen rent litt ut av vinduet. Jeg tror mye tyder på at jeg kommer til å holde meg til metall. Der er alt sånn tøy og bøy.

Jeg heter søppelbill søpler ikke til

Overskriften har ikke noe med saken å gjøre.
Jeg har akkurat lest gjennom bloggen min, gammelbloggingen altså, oj ojsann så sur jeg har vært på posten. Jeg har hatt en liten harang med dem i dag og, men jeg tror sannelig jeg skal la det fare.
Jeg har vært streng med hybelverten på telefonen også, det var litt morsomt, jeg var helt uortodoks som ville ha depositumet på depositumskonto, men hvis jeg ville være den tredje av de 102 leieboerne som ville ha det sånn, så VÆRSÅGOD. Forøvrig måtte jeg ta med meg videre i livet at jeg burde slutte å være aggresiv, og ikke avbryte. (Prate, med andre ord)

I natt drømte jeg at jeg ble satt i fengsel. Det er det verste som kan skje tror jeg, da hadde jeg dødd som en rosmarin. Apropos rosmarin, det er så fuktig på rommet mitt at potteplantene mugner! Er det ikke fantastisk?
Uansett, hvem er det som har alibi til enhver tid? "...Nei, hva jeg gjorde sist torsdag mellom fem og åtte? Jeg spilte gameboy....nei det er vel ingen som kan bekrefte det..."
Og så kan de bare taue meg inn! Det er ikke til å tenke på, bli låst inne, og så får du ikke bestemme noenting selv lengre...i årevis. Man må passe på å sitte i vinduet og vinke til folk når man spiller dataspill, med andre ord. Huff nei nifsfarlige saker.

Hu hei hvor der er friskt og lett

Nå regner det som bare det. Og folk kommer seg ikke på skolen så nå sitter jeg her mutters alene.
Har begynt på metallverkstedet. Her er det bare snille maskiner og nesten ingenting som kan kappe av deg armen eller røske tak i lompen din og surre deg inn i maskineriet. Jeg tror jeg kommer til å være endel her. Alt er mykt og fint. Pussig nok.

Jeg har oppdaget at jeg har en slags mellomromsdysleksi. Ofte når jeg skriver så blir det slik: Dette er enprøve på hvordanj eg oft eskriver. Så må jeg gå inn i teksten og rette og rette.

I dag skal jeg ta etpar torpedotelefoner, til husverten bl.a.
Hurra.

Ja, hvor var vi...

I dag føler jeg for å skrive litt sutreblogg, men tror jeg skal holde meg fra det. Det har vært mye bråk fra negledesigneren Tone Trude i tredje, hun fester faenmeg hardt. Ikke hører de når jeg banker på eller dundrer på eller noe. Og holder på til syv. Dette var altså fredag. Lørdag sto jeg opp, gikk på rimi, kjøpte en boks sirup og smurte det utover døra hennes og alle de dr teite statuene hun har stående utenfor døra. Folk som ikke oppfører seg som voksne folk kan ikke vente å bli behandlet som voksne folk.
Lørdag hadde de fest fra seks, men gikk ut før ti. Heldigvis, jeg kunne ikke tenke en gang. Jeg gikk opp og hang en lapp på døra der jeg skrev "Nachspiel er ikke greit. Blir det støy blir politiet tilkalt". Det var deilig og stille men hadde ikke nødvendigvis noe med lappen å gjøre, skjønner jeg jo.

Klassen min er litt sånn ungdomsskole der folk ikke møter opp og jeg må gjøre jobben deres for dem, men så er det også etpar skikkelig søte mennesker der også. Jippi for dem.

Vaskemaskinen har konka, og hybelverten sier den ikke har noe med ham å gjøre, men at vi leier umøbelert. Ja vel, Grønner, da kommer du ikke til å finne noe ovn eller kjøleskap i huset når vi flytter ut.

Frk Figenschou, ond mot de onde.

Dagens ulykker

I dag fikk jeg den største brannblemmen jeg noensinne har vært med på. På grunn av en løpsk limpistol som ble altfor varm. Men den store vannblemmen er ikke verst, den lille er mye verre for på den klarer jeg ikke få av limen. Så det kan bli spennende.
Men ingen poeng til meg, for Karen stakkars la hånden på sirkelsagen...vosj og blod over alt.
Karen er nok ganske rolig av seg, for hun begynnte ikke løpe rundt og huje eller hyle eller noe. Heldigvis. Og heldigvis var det visst bare akkuret fingertuppene som gikk, hun får et litt mangelfullt fingeravtrykk, men det er også det. Takk gud for at det gikk så bra.
Jeg håper ikke det blir mer spennende enn dette.

Planker

I dag har vi endelig begynt mer ordentlig på verkstedet. Jeg har vernesandaler og alt.
Jeg skal lage et stativ, som hengeskapet mitt skal henge i. Med litt sånn knagger og sånn. Det blir kanskje litt overdimensjonert...iallefall, når man skal lage en ting, må man faktisk lage plankene først. Detf ørste man gjør, etterå ha tegnmet og dimensjonert litt, er å finne et svært stykke tre, en planke som er hakkete og ru. Den må kuttes til og kløyves og skjæres og høvles, og pusses, og SÅ kan man begynne å lage ting. Så i dag har jeg mannet rundt med maskiner og laget meg planker.

Ellers er jeg bare syk og sover hele dagen. Nå skal jeg hjem og sove litt igjen.

Utstyr

I dag er det mening at jeg skal kjøpe lomp, men lompemannen har ikke kommet. Og så har jeg fått verktøykasse med mange ting, ikke alt jeg vet hvordan jeg skal bruke faktisk, så nå er jeg utstyrt for mange eventualiteter. Og så skal vi ha verkstedkurs, med maskiner og tre.
Det er ikke kommet sånn masse igang, jeg trodde jeg skulle være masse på skolen fra dag en, men vi har ikke fått noen oppgaver enda så jeg er hjemme på ettermiddagen. Litt uvant for en tidligere musikk-student.
Men jeg har sånn fin radio jeg kan høre på.
Og snart må jeg finne et sted å kaste pappen fra pappkassene i flyttelasset.

Endelig stemt

Nå har jeg endelig fått stemt ved sametingsvalget, forhåndsstemming på biblioteket her i Bergen. Stakkars bibliotkdamen hun ble helt satt ut, hun hadde ingen lister for Varanger og lurte på om jeg ville ringe til tinghuset så de kunne lese opp listene for meg. Det endte med at jeg stemte på det partiet jeg husket navnet på. (Nesten så ille faktisk)
Har hatt noen små kriser i skogen der jeg har lurt på om jeg nå har valgt rett vei her i livet, med tanke på Khib, men var på en fin orientering der jeg skjønte at skolen og jeg tenker ganske likt om verden. Det eneste skumle var at dekanen etter denne forelesningen sa: Nå håper jeg dere har fått noen nye tanker i hodet. Og det var strengt tatt ganske grunnleggende det han sa. Men jeg er ved godt mot.

Jeg har flyttet inn, litt trangt, jeg har russekrystallet i vinduet, og avogtil pinger det i det, og de første gangene trodde jeg et glass hadde sprukket, men kunne ikke se noe sprekk. Det viser seg etterhvert at det er malingen i vinduskarmen som faller av i store flak og lander på glassene, og da synger de.

Til slutt:
Det å lese bloggen min hver dag er ikke det samme som å holde kontakt med meg. Sådetersagt.

flyttelass og festivitas

I dag kom flyttelasset omsider, og mens jeg og Terje bar og bar, kom hybelverten syklende forbi og begynte å mase om at pappkassene ikke måtte kastes i søpla og på det punktet måtte jeg lese konstrakten nøye, men depositum på sin privatkonto, det skal han ha. Og når vi endelig var ferdige glapp døra og jeg låste oss ute og måtte ringe på og det var tidlig og heidi var syk og ikke noe stress i det hele tatt.
Nå har vi laget til fest her på skolen, jeg er på krf/vin-gruppa. Alle har fått sitt politiske parti og et ansvarsområde og så skal vi liksom pynte med det som tema. Det var noen i klassen som ble litt misfornøyde for de var ikke noe opptatt av politikk.
Min kritiske kommentar blir da: kan man være over tolv og gå på en kunsthøyskle og ikke bry seg om politikk? Neineinei, det går da virkelig ikke an. Pyntejenter.

Cuk med Cargo

Nå har jeg flyttet over til der jeg skal være eller bo heter det vel, og det skulle flyttelasset mitt og, og snille Terje som kom for å hjelpe meg å bære det opp, men kom det nei langt ifra. Men i morgen tidlig kunne det komme, klokken åtte, og visst burde jeg gått på skolen ca klokken da, og sutre sutre, men fanesdrit da. Og snillesnille Terje, han kommer og hjelper meg klokken åtte i morgen tidlig han. Så da ordner det seg litt og jeg har stress i hodet.

Jeg håper det lander her litt snart. For da blir det nok gøy.

Quizzpiss

I går var jeg på brannvernesopplæring og fikk slukke branner i kahytt og gevær.
Og så var jeg på kwiss og gjorde det skikkelig dårlig. Til min forsmedelse kunne jeg svare på hvem som hadde vært programleder i Absolutt underholdning den kvelden, men ikke på nå den amerikanske borgerkrigen startet.
Til alles opplysning vet jeg hvorfor man nyser når man ser sola, hvorfor himmelen er blå, hvor øresteinen hos en fisk sitter, hvilken type jord de har på Jæren, hvor mange penger som går bort i brann hver time i Norge osv. Og en hel masse om folkemusikk.
Skolen har ikke helt kommet i gang, vi bare løper rundt og tuller. I går løp vi rundt etter en som mumlet noe til den første som tok ham igjen, så gikk han videre. Det var skoleomvisningen.
I dag har jeg tatt bilde. Nei blitt tatt bilde av.

byntibergen

Nå har jeg altså bynt i bergen på møbelårom, og første dagen var litt forstemmende men nå går alt litt bedre og jeg ser lyst på livet heiheiehi.
Jeg har jo både fått nøkkel og nøkkelkort og snart skal jeg ordne meg arbeidsklær og.

Men jeg har nok spilt litt for mye gameboy i det siste for dataarmen har begynt å skrante og det må nok skjæres ned på både gameboying og blogging.

PØH

Skrev en lang blog som blei borte fordi husverten sitter opp og rykker i nettverkskabelen (evt min er ødelagt) og nå gidder jeg ikke mer.

i morgen er det bergen.

Forflytning

Nå er flyttelasset mitt sendt med norcargo. Jeg eier 250 kilo! Et kvart tonn! Og så veier jeg femti kilo selv, det blir trehundre, og all faglitteraturen, kanskje femti kilo....og et bord og fire stoler. Og Kanskje en tv. Og for øyeblikket en ovn og et kjøleskap som jeg snart skal gi bort. Kanskje jeg eier nesten et halvt tonn!
I overimorgen drar jeg. Det blir jo litt rart å ikke ha huskjærest, og det blir litt fint å studere noe jeg har så lyst å studere, det går vel opp i opp, eller nesten i pluss.

Har akkuret rensket kanskje femtusen blåbær. Installert nytt virusprogram. Båret ting ut i bilen som skal til mamma. Laget kaffe. Ja sånn der. Skal ut i kveld.

Men hva skal jeg stemme til sametingsvalget? Hva hva hva?

Mere Ørder

Samboer e et utruli stygt ord! Æ har laga et mye bedre: huskjærest. Litt som hustelefon, men utn mulihet til å skifte abbonemang.

Jobbe mere på mammas jobb

Det kan se ut til at jeg har klart å ødelegge internetten hennes litt. Pussig, det er jo et datafirma. Det er i allefall mange døde sider som ikke vil noe.
Jeg har bestilt runstykker til pausen deres klokken tolv, to ekstra til meg selv.
Mamma spurte meg hva jeg fikk i lønn på museet, jeg tror kanskje hun har tenkt å lønne meg likedan. Da viser det seg at søstera mi som er ti år yngre og utdanningsløs tjener førti-femti kroner mer i timen på klesjobben sin enn jeg gjorde på museet! Jeg er bra dum som jobber der altså. Jeg bør nok vurdere å finne meg en annen sommerjobb. Synd for museumsdrift er viktig synes jeg, og så er det mange folk man treffer, selv om de ikke alltid ser forskjell på samer og fillipinere.

Jobbe på mammas jobb

Da jeg var liten jobbet mamma hjemme. Med regnskap. Noe av det morsomste jeg visste var å hjelpe henne. Da satt jeg på fanget hennes og trykket på entertasten når hun sa at jeg skulle. Og så ble jeg kjempesur hvis hun gjorde det selv. (Tenk deg så ofte du trykker på entertasten når du driver og regner. Snill mamma)

I dag jobber jeg på jobben til mamma på ordentlig, nesten. Alle er i møte så jeg sitter og tar telefonen. Jeg kan jo ingenting så jeg sier bare at alle er i møte. Ikke så spennende, men jeg får trykke på entertasten så mye jeg vil.
Mamma hadde glemt å si til meg hvor doen var, og ojojoj for et stort bygg dette er. De har kontor i der gamle labar/labor/atoriet til Sydvaranger, så det står sånn "lab","veiing","prøver","garderobe damer"(ingen do der, men det hang en lomp der faktisk)"fare etsende syrer" og sånn på dørene. Og så er det litt skummelt å gå på do når den eneste oppgaven du har er å ta telefonen- vanskelig å kombinere. Den går an å ta med seg, men...det er liksom litt ubehagelig. Selvsagt ringte den da jeg endelig fant en do, men det var ikke dekning der. Heldigvis på en måte.

Jeg skal bare sitte her til tolv. Noe sier meg at jeg kommer til å blogge litt mer kanskje.
Selvfølgelig er det strålende solskinn ute.

Nå var det en mann innom og spurte etter en som jobber her. Men han er i møte til tolv.

jeppeti peppeti!

Nu har vi vorre på hytta kjæmpelænge å ....ja. Hytte e liksom hytte me skogsnauing og badstu å latmannsliv. Ikke så mye å skriv om. Sunde va fullt av fiskeslog fårr det lå tre-fire frabrikkskip i fjordn å dæm sløyde rætt på have. Det va sånn tranlag på vajnne.
Akkurat nu e æ opptatt av at æ har fådd nytt digitalkamera av de kukan på psweb. Æ syns ikke det e sånn hurramejrundt bra, men æ må nokk gi det litt ti.
Å så bynn æ faktisk å gru mæ litt til å bynne i Bærgen. Underli nok. Men nu e det nu først å fræmst pakking som må gjøres. Viss æ ist. Eller det må æ jo.

Ørder

Jeg synes forklare er så fint ord.
nå skal jeg forklaaare det for deg..

Som en sånn tåke som noen vifter litt i.

Fantastisk overskrift

Også i dag har min mor ringt for å sjekke når jeg sto opp. Ja ja jajja ja jajaja.
Mer pakking står for døren, og klippe håret klokken ett. Langt eller kort? Hver gang det er kort sparer jeg til langt og hver gang det er langt husker jeg hvorfor jeg klipte det.

Fin bursdag i går, pappa fikk sånn radio av kjæresten sin som jeg ønsker meg.
Under middagen helte han i søstera mi (Solveig, 18,)akkevitt sånn at hun ikke skulle slå seg på det sterke. Hun måtte ha en potet klar etter hver slurk sånn at hun fikk vekk den stygge smaken før hun måtte puste og smaken slo inn for fullt. Men øl fikk hun ikke.
Ikke vet jeg om hun bare gjør seg til.

Og idag skal vi til mamma å spise middag. Det blir spennende.

Møder og fader

Pappa har bursdag i dag. Det evige spørsmål er da: hva skal jeg gi ham? Ettersom han ikke husket min bursdag og enda driver og "arbeider" med det krabbespydet jeg ønska meg -for fire måneder siden- blir det en bok som heter "Bot og Bedring". Den kommer han neppe til å ta og da får jeg det siste ordet.
Mamma ringer stadig sånn halvtidlig om morgenen, ca 9.30 og deromkring, nå som jeg har ferie. For å sjekke om jeg har stått opp. Utrolig. Det er åtte-ni år siden jeg flytta hjemmefra. Når jeg ringer henne opp igjen, sier hun alltid åja du sover lenge idag.

I går sto jeg og kikka utover fjorden som var så fin, fra vinduet mitt altså, og jeg står ved siden av urtekrukkene til Timian og Sitronmelissa, (begge ganske døde, dritungene)og da plutselig stikker en meitemark hodet eller rompa opp av krukken til timian. Kors og bevares. Det er da tre måneder siden jeg henta jord. Som den må ha kjeda seg. Jeg slapp den ned i blomsterbedet utfor vinduet.

Da jeg var liten (ca 2) hadde jeg og pappa meitamakkfarm i kjelleren. Den trengte alltid tilsyn når mamma skulle vaske gulvet. Vi fora dem med tørrmelk og mel tror jeg.

Pakke. Og il Poste

Pakker. Man har så utrolig mye drit som man heller ikke har lyst å kaste og så må man drasse det rundt. Men nå tror jeg jo at jeg skal bli i Bergen, og ikke flytte igjen om ti måneder som jeg har gjort siden 97.
Fikk brev fra posten, om jeg ikke gir dem 175 kroner så sender de all posten som kommer til min tidligere adresse i retur, med beskjed om at de ikke vet min nye adresse. Dette fordi jeg har meldt adresseforandring til dem. For det sa de jeg måtte.
Sukk.
Har vært en tur på hytta og rydda skog med sånn sneisen men litt sløv saks. Og sag. Liker godt når plutselig et kratt blir borte og så er det en slette der istedenfor, og om et par år er det nok bregner og lyng der. Og så kan man samle sammen alle trærne man har kutta ned og bære dem bort og legge dem i en haug. Og så kan man drive å flytte på den haugen og hvis man vil, men det er ikke sikkert man vil altså.

Uansett. Pakking gjør ikke noe godt for humøret iallefall.

drømmeløm

I natt drømte jeg at jeg blogget det jeg hadde tenkt på før jeg sovnet.
Altså:
Hvorfor heter det tomatketchup? Hvorfor denne presiseringen? Det finnes jo INGEN andre typer ketchup. Agurkketchup? Broccoliketchup? Tilogmed salsa- og chiliketchup er jo tomatketchup. Likevel står det presisert både på de engelske og norske ketchupflaskene i vårt kjøleskap at det er tomat(o)ketchup det dreier seg om. (Jeg sto opp og sjekket.) Jeg mener vagt å huske at selve ordet ketchup kommer fra et indianerspråk, uten at det gjør saken klarere.
Når man sover sammens med andre er ofte den ene armen i veien uansett hvordan man ligger. Man skulle nesten tro det hadde vært behageligere å ligge uten den armen. Men: hvis armen hadde vært amputert under albuen ville det vært som å ligge på en appelsin istedenfor en lang pølse, og det ville nok vært enda mer ubehagelig. Og hvis man hadde kutta av hele skuldra, rett ved kroppen, ville nok ansiktet kommet så langt ned i puta at det ville vært vanskelig å puste. Det er nok best som det er.
Og så lurte jeg littegranne på om mygg kan bli syk om vi er syke når de stikker oss, og hva det de har istedenfor blod heter.
Men det husker jeg ikke helt om jeg skrev om i drømmen.
Morten er veldig lite villig til å diskutere slike ting etter klokken 01.30, det er vel derfor det blir hengende fast i hodet mitt, jeg får det ikke ut.

Nei dæsken der har planten fått lus igjen. Nå er det rett i søpla med den.

Begivenhetsløst

Sov for lenge. Det kan man kun gjøre når man har ferie hvis man begynner å lure på om man har drømt en gitt hendelse eller om det hendte i går. Da har man sovet for lenge. i morgen skal jeg stå opp klokken elleve.
Ryddet og dratt over gulvet. Bekymret meg for pakking og flytting. Rester til middag, ingen overraskelse det akkurat.
Morten har maskinen min på jobben sin mens han venter på harddisken sin, så jeg får ikke kastet bort timesvis på internettet.

Lurer fælt på hva jeg skal stemme ved sametingsvalget. Samepolitikk er kompliserte saker og inkluderer lassevis med klyper med salt, men vanskelighetene ligger i å bestemme hvor disse saltklypene skal brukes. Hva er storkjefta populisme/ sjokkvirkemidler, og hva er ramme alvor? Dette bekymrer meg.

Har forsøkt å google mongolide mongoler, evt asiater, jeg lurer fælt på hvordan de ser ut og om det er like lett å se at en kineser er mongolid som en si russer. Dette er noe jeg har lurt på lenge. Men jeg har ikke funnet ut av det. Det nager meg litt, men bare bittelitt. Jo litt.

Lengesove

Sover lenge. Og har mange rare drømmer.
Hjalp Bernt å male resten av stua hans idag, han bare klætter på aover alt og det blir ikke så pent, men det er ikke så mye å gjøre med det. Det er ikke min stue.

Nå lager jeg piroger til middag. Ikke fordi jeg bor på den russisk-finske grense og dette er en del av min tradisjon og kultur, men fordi jeg trykka på den der "next blog" knappen øverst på sia i går, og der var det en svensk blog som hadde spist piroger den dagen og lagt ut oppskrifta.
Jeg spiser blog til middag. Og sikkert til lunsj og middag i morgen også, det var ganske stor porsjon oppdaget jeg etterhvert, men slett ikke med det samme.

I kveld skal vi til Masja på bursdag. Jeg ville gi henne sånne artige ting til å ha i badekaret, men Morten kjøpte en kopp.

Konsert å slikt

Sov lenge, har blitt ganske flink til det uten dårlig samvittighet. Så ringte Bernt, han trengte hjelp til å male, og da iler jeg til. Han ble litt skeptisk da han så hvor fort jeg malte, og ba meg klæsje skikkelig på, men herregud. da renner det jo bare.
Hadde konsert med Vidar på Svanvik igjen. der gjør vi jo stor sukksess. Fanes at jeg skal fløtte snart og fanes at jeg ikke oppdaget ham før. Big in Pasvik
Jeg skulle spille preludium på sekkepipe på galleriet mens folk kom inn men de kom og de kom og gikk ut for å røyke og kom inn og gamle folk vettu. Jeg holdt på å kitne av og så var det ganske kjedelig å spille det samme så lenge.

Hvorfor har vi tre ord for slange i Norge når vi nesten ikke har slanger? Slange, snok og orm, og slange bruker vi jo ikke på annet enn hageslange. Det er da i meste laget synes jeg. Og hvorfor har vi så mange egne ord for apekatter? Vi har navn for ullaper og dobbeltringkappusin, og ikke har de de fjerneste likhet med hva apene heter på engelsk. Hva skal vi med helt egne ord for apekatter? Hæ?

Administrere, konsentrere

I dag har jeg sovet lenge, og så har jeg gjort litt kontorarbeid, hybel, lønn, bank, kamerasporing. Og så har jeg en slags øvd, men på langt nær nok. Jeg har ikke hadd ork til å sekkepipe, enda det er jo ikke så mye styr.
Nei nå må jeg ta meg sammen. Skal til bestemoren å spise middag kl fire, må ha øvd litt før det for så kommer Morten hjem og han synes ikke det er så knall når jeg øver.
Hvor blir solen av da?
Ja så leser jeg den siste arrypåtterboka. Det er jo stas.

Jeg lurer på hvordan de dømmer skrittfeil i rullestolbasket? Tre hjulomdreininger? Tre tak?

Lørdagdag

Stakkars bestemora til Morten. Vi lovte at vi ikke skulle si noe om roturen til faren til Morten, som er på ferie, og så havner hun i hovedstadsaviser og på nyhetene og heihei hei. Nå finner han nok ut av det. (bortesett fra at vi allerede hadde fortalt det)
I dag er den siste Kirkenesdagen, som er sånne kremmerdager her. Jeg skulle kjøpe meg ei billig bukse men endte med en jakke. Skal aldri mer handle hos søstera mi, hun vet jeg liker jakker.
Nå skal vi ta fruen fra havet ut på resturang.

Bestemor på havet

I dag begynnte det litt ubehagelig spennende. Mamma sto utenfor soveromsvinduet vårt og kauka. Jeg gikk ut og åpnet og hun sa, Du må vekke Morten og si at bestemoren hans er savnet på havet. Pang, hjelp i hjertet, opp med Morten, som fikk kontakt med politiet. Hun hadde meldt seg selv savnet til broren sin, hun visste ikke hvor hun var og hadde motorstopp, men etter det var det ingen som hadde fått kontakt med henne.
Og så var det bare å vente. Vi satt her og så utover, avogtil letna det litt, men så tykna tåka til igjen. Vi så helikopteret og båtene innimellom. Men det var ikke så stas.
Da de fant henne rodde hun som bare det, hun hadde drevet nesten helt til Russland, og hun hadde rodd mot strømmen i 15 timer. Og båten er ombygd for å kun ha motor og er dritond å ro. Heia bestemor.
Nå har vi levert henne på sykehuset for de ville se litt på henne, hun har tross alt vært ute i over et døgn. Nå skal vi kjøre båten ut på hytta igjen.
Med motor da.

http://www.nrk.no/
nyheter/distrikt/nrk_troms_og_finnmark/finnmark/4947905.html

konsentrasjen

Dagens møte med joikebordunen var på langt nær så vellykket som gårsdagens. Nå er iallefall huset vasket.

Lørdag?

I hele dag har jeg hatt lørdagsfølelse, men det er nok fordi Morten har hatt vært hjemme fra jobb. Han har jo vært rekonvalesent. Jeg har oppdaget at jeg har særdeles lite til felles med Florence Nightingale. Tvert imot kanskje heller.

Har øvd litt, har oppdaget en slags joikebordun på sekkepipa og en ekstra joikelyd i den stengte bordunen hvis jeg klemmer hardt. Skal spille en lulesamisk joik på konserten neste mandag som en følge av dette. Joiken Reingjeterbakken, eller bare Vele vele. (Akkurat som loi loi, men for sørsamer. Tullingene.)

Så gikk jeg en tur ned til byen for å handle men glemte pengboka. Fikk låne kortet (!) til sjefen til Morten heldigvis. Hun er en engel.

Nå TRENGER jeg litt sol. Må måmåmåmåmå må ha sol.

Dagens oppgaver

I dag har Morten og jeg klar arbeidsfordeling. Han skal på sykehuset og opereres, jeg skal sitte hjemme og bekymre meg. Morten var heldig der, han kunne endt opp med en b-klassebekymrer, mens jeg er jo nærmest statsautorisert.
Nå han kommer hjem, leder han tusen-null på meg for da har han blitt en kyborg med gore-tex i magen, og det er ærlig talt litt tøffere enn å være same.

Liste over ting jeg har satt håret fast i og stort sett trengt hjelp til å komme laus fra:

-en ring, som jeg ikke bruker så mye mer
-en rundbørste
-gardinene på elevrådskontoret for jeg snurra på en kontorstol
-utallige bildører
-tauene på dissa vi hadde bak huset, også forårsaket av snurring
-unger i massevis
-en skillevegg av pyntetyttebærlyng på en kafe i Luleå
-mye kvister og kongler, (obligatorisk)

Over gjerdet

I dag har Einar og Morten og jeg klatret over gjerdet til A/S Sydvaranger, for å kikke litt på alt før de river hele skiten. Eller selger det, som de hahaha skal.
Det er ganske så Star Wars/science fiction/postatomkrig oppå der, med alt skrapet i kjempestørrelse, gamle pelletsverk og møller og siloer og tipper og slambank og jernbaner og bunkerser etter tyskerne, noen plomberte og noen åpne. Og alle tingene som ikke ligner på noe. Og et enslig utflyttet bolighus med hage midt i det hele. Alt rustent og nedfallsfarlig.
Morten og Einar hadde jo selvfølgelig digitalkameraene sine med, MEN IKKE JEG FOR DET ER JO FORTSATT ØDENGELAGT. Sukk. Fire måneder uten kamera.


Morten skal opereres i morgen og Einar som jobber på sykehuset sitter og skremmer ham med at anestesilegen heter Igor og bedøver med et bilbatteri. Jeg og Einar ler mest.

Konsertlaging

I dag har jeg og Vidar laget en foreløpig ytterst uinspirert konsert men jeg tror det kommer til å ta seg opp. Vi har i det minste startet i god tid i motsetning til forrige gang da vi startet en time før.
Vi har bare sunget og spilt igjennom alle numrene for å se hvor lang konserten er, den skal ikke være så lang. Vi har tolv nummere og ved siste gjennomgang tok konserten tyve minutter...hvilket vil si at hvert nummer tar under to minutter...det er kanskje litt vel mye skifting av instrumenter og tema og tonearter da tenker jeg.
Kanskje vi skal kutte et par og spille de andre litt langsommere. Det ene nummeret gjør jeg med en søppelbøtte på hodet for jeg er et arkivopptak. Vidar er bakgrunnsstøy.

Nå er bordet ferdig og nå har det allerede fått en ripe. Jeg har FRYKTELIG lyst å skylde på Morten men det er veldig urettferdig. Det var jeg som ba ham bære det ut og jeg visste at vi har smal dør. Det hadde bare føltes så mye bedre om det bare var hens skyld og jeg ikke var delaktig. Da kunne jeg mumlet litt sånn sint mens jeg malte og sett strengt på ham. Nå må jeg bare male. Og nok en gang skal hele leiligheten dunste løsemidler og maling.
Nå regner det og det ligner ikke sommer i det hele tatt. Men jeg har hatt besøk og fått gjort litt sånn Kirkenes-by-silje, haha, museum og kafe og øl og tatt noen feletimer av besøket mitt.
Og så har jeg fått noen ark av lånekassen, som er elsket og hatet, men mest elsket enn så lenge altså.
Og i dag skal vi se vidjo og spise pizza som morten skal lage- jeg har sagt vi skal lage den i lag men jeg klarer vel å sno meg unna. Kanskje jeg må veldig på do akkurat da for eksempel.

Jeg har en plante i vinduet som skal ha det "meget tørt". Jeg blir litt nervøs av det. Hvor ofte kan jeg vanne den da? En gang i uken? Sjeldnere? Og hvor mye vann skal den ha? En liten skvett en gang i uken eller mye vann en gang hver annen uke?
Jeg angrer på at jeg kjøpte den, den setter meg helt ut.

Dagens posten i dag og

I dag fikk vi enda en hentelapp, på noe annet, som vi vet vi har hentet. Det blir sikkert gøy nede på posthuset når de skal sende den i retur og ikke finner den.
Og så har jeg fått brev fra posten til meg, på adressen de sier ikke eksisterer.

Neida det handler ikke for mye om posten i bloggen min. Staten er din faråmor som alle gaver ga deg, posten er din storebror som tar det hele fra deg

Dagens posten

I dag fikk vi en duplikatmelding på en pakke men da jeg kom ned til posten kunne de ikke finne den på den hyllen datamaskinen sa den var på. Kanskje vi allerede hadde fått den? Kanskje vi kunne komme tilbake på posten hvis vi savnet noen pakker?

I dag spratt plutselig solen frem så min plan om å ta med det bærbare edb-anlegget ned på biblioteket og tilbringe dagen med legathåndboken falt i fisk. (Før trodde jeg at legathåndboken var en liste over narkotiker som fantes i Norge. Jeg trodde det ganske lenge)
Så solte det litt og så sprutregna det litt, sånn når regndråpene kaster seg ned mot asfalten som måken Jonatan. (Med h.) Jeg har iallefall på meg sommerkjole så jeg er fornøyd uansett. Og ettrhvert skal jeg lage middag av en kjøttklump som lå i frysen som jeg ikke vet hva er, for sist jeg skulle lage middag sneik jeg meg unna ved å invitere Morten med ut, men det gjelds visst ikke.

Ferielivet

Nå er det skikkelig ferie. Jeg gjør ingenting. I dag skal jeg lage middag, det er ikke så ofte jeg gjør det, jeg blir bare nervøs og heller kaffe i pastaen og sånn.
Men ny sjanse i dag altså.
De driver og pæler fundamentet til den nye svømmehallen. I og med at jeg har ferie står jeg ikke opp før elleve for eksempel, og da har de pælt i fem timer allerede kanskje. Jeg har veldig mange trommerelaterte drømmer i femtakt for tiden, og noen om russiske krigsskip som seiler inn fjorden. Men flest trommedrømmer.
Jeg vil på hytta. Litt. Men jeg vil ikke fiske småsei og stå i fjæra og sløye til klokken den lyse morgen.

Fæst

I går var vi plutselig en tur på puben. Da de som jobbet der ville stenge og gå hjem regnet det og enda vi hadde tre paraplyer tok vi taxi. Og så tok vi for oss av vårt rikholdige utenlandskefeilkjøpoghjemmelagetskvip-barskap.
Jeg ble veldig full og datt ned fra en veldig høy mann med albuene først.
Nå har jeg skikkelig vondt i albuene. Og enda skal jeg lage sjokoladekake til klokken atten da alle skal komme tilbake på kake.
Men det finnes vel ikke den ting en skikkelig sjokoladekake ikke kan fikse.
Jeg planlegger å ha grapefruktjuice i glasuren, det tror jeg blir knall.

Posten...

Jeg føler at posten på sett og hvis er den siste forbindelse med det gode gamle Norge, den gang før vi alle ble skattebetalere, men fortsatt var medborgere hele gjengen. Det er vel derfor jeg enda holder med dem, selv om jeg vedgår at katapult ville vært mer effektivt enn å bruke posten til forsendelser.
Samtidig så er det jo noe gammelsovjetisk med å sende all posten min til Finnsnes, hvor jeg aldri har vært, og å nekte meg å oppheve den adresseforandringen (som jeg aldri har gjort) annet enn ved personlig oppmøte på postkontoret på Finnsnes.
Nå har jeg skrevet et bittelite firetall på "reklame-nei-takk"-klistremerket på postkassa mi, og sannelig, i går fikk jeg post.
Men den lappen de hadde hengt opp på postkontoret der jeg bodde i Bergen vet jeg ikke helt hvor hører hjemme i den politiske historien. Der sto det at posten ikke hadde noe ansvar for at rett porto ble satt på, det var ditt eget ansvar. De prisene de post(-i-butikk-)ansatte ga, var kun ment veiledende.

Ja nei sannelig om jeg vet.

Goddag mitt navn er han der

Det forbauser meg at folk har lyst å kalle ungene seine for Pia. De må da klare å finne på et navn? Jenta, bare. Det er jo ingen som kaller sønnene sine for Gutten!
Men Pia, det kan ungen hete. "Ja, her har vi no han Magnus, å så pia." Og her e katten og her e den nye motoorsykeln minn.

(mm når jeg tenker meg om har jeg jo en onkel som heter Grabben. Men det er jo bare et kallenavn, han er døpt med et ordentlig navn som er Oddvar)

Hei, æ hete damen.

Pooostendriiiten

Posten sier jeg ikke har postkasse. Jeg ser rett på den akkurat nå. Posten sier det bare står Ramberg på postkassen med nr 4 på. Jepp. Firetallet på min var ramlet av. Og Ramberg sine bor og i nr fire. Men min postkasse står rett ved siden av. Og navnet mitt er enda på. Men det hjelper bare så lite. Det hadde vært en postombærer oppe og sjekket og jeg har ikke postkasse. Så da får jeg ikke post.

Nå skal jeg pusse litt på bordet mitt. Det blir ganske fint når man pusser av det øverste laget og tretegningene kommer fram.

Post post posten

Jeg har ikke fått post på en måned. Og nå driver folk og ringer og sier at de får ting i retur med beskjed at addressen er gal, ny adresse ukjent. Sannelig, men hatt. Her har de lagt post i postkassen min i et år men nå er det slutt. Nå er adressen feil. Riktignok har 4-tallet på postkassen ramla av, men den står da mellom nr tre og nr fem, og navnet står på kassen og alt. Men jeg blir ikke forfærdet om det er det som er problemet. Jeg blir møkke irritert.

Har også vært på sangkurs i nordnorsk folkesang. I morgen må jeg opp til klokken åtte....ojojoj. Men det er fint å lære noen nordnorske sanger til å synge på.
Og snart blir bordet ferdig. Jeg kan knappest vente, leiligheta er ikke stor nok til å ha et malingsvått bord midt i seg.

Forbrukerkjøpsloven

Ojoiojoioj så varmt. Femåtyve grader og jeg legger avgårde i jakke. Finnmarking vettu. Satt på trappa til Kajsa som pusser nordlandsbåt. (Jeg er i et pussemiljø!) Alt for varmt. Satt på Sentrumverandaen med is. (Og Børnt som er hjemme og sparkler mens fruen er på ferie) Alt for varmt.
Endelig etter tre måneder kom digitalkameraet tilbake fra Reparasjon hos Interfoto, med reparert batteriluke og med en flunkende ny feil,ingen knapper som virker lengre, hei hurra, rett tilbake med det, makkhorafanesåkuklæst. Men dette er piken som kan sin forbrukerkjøpslov, så nå blir det nytt kamerå på meg. Garantert skråsikkert. Er Planen.

Riddu Riddu

Jeg har ikke samiske bokstaver på tastaturet derav feilstavingen. Men jeg har altså plutselig vært på Riddu. Det var stas men herran loid så langt å kjøre. 10 timer på 130 på finske veier m finske humper.
På riddu så jeg Transjoik og Bel Canto og en strupesangdame med teit mann med teit hatt som ødela hele konserten for meg, enda det helt klart var meningen han skulle være der, VaTaGa, litt av Tindra, Men ikke Geitungen for da skulle plutselig Lars Erik bare, bare, og til slutt gikk jeg men kom for sent likevel, takk for den, lars erik, og jeg så mange glade folk, og mange fulle folk, og to som ble ført ut i håndjern og to som ble bært ut på båre, og mange samer og mange folk fra nord, og en fem-seks australnegere.
Det er jo halvveis irriterende å komme fra en plass der man bare kan ett av de fire språkene som snakkes.
Og jeg fikk spilt litt på sekkepipen min, men ikke mer enn jeg ville, og traff en karasjokking som var så flink å joike at jeg har ikke ord.
Og ingen bilder har jeg for posten er helt ignorant på det der med adresser, det er ikke deres bord, og har sewndt didgitalkameraet mitt rundt om kring her og der, og når jeg ikke henter det fordi jeg ikke bor der, så sender de det bare tilbake og det nytter ikke hvilken adresse han stakkars på interfoto skriver på pakken, posten bruker friassosiasjontelepati- systemet likevel.
Men riddu var jo stas da åkkesåm

sukk

Alt dette pratet om fargefundamentalisme har fått meg til å velge den kjedeligste fargen i butikken. Kjøkkenbordsgrått.
Aldri mer skal jeg la meg forlede fraden smale sti.

Fiskelykke

I dag så jeg en russer som sto på flytebrygga ved Førstevann og fiska med ei veistikke. Førstevann er ved innkjøringa til byen. (Det heter så fordi det er det tredje vannet du passerer på vei inn til Kirkenes)
Han hadde festet på et snøre og så sto han der og vippet veistikka opp og ned.
Russere fisker jo sånn. Ikke noe snelle og fssssshhh kaste langt ut, de bare står med en pinne og dypper snøret i vannet.
Jeg håper i grunnen at han ikke fikk noe, det er ganske mye dioksiner i fisken, etter Selskapets glansdager.

argh

nå regnet det selvfølgelig på hele sparken.
bra det er lenge til sparkeføre.

puss puss

ikke akkurat bare "fhzzzzhmmm" å pusse det bordet med pussemaskin nei. Mer "øøØØrnnøøØØØrnØØØØØØØØrrRR-RRnnliiirumlaaaraumliirumlaaaaarumneidaneeeiidaneiineiineeiøøørn"
Fryktelig slitsomt men det hjalp godt på å skifte sandpapir på pussemaskinen hver gang jeg hadde bantes i fem minutter over at lakken plutselig satt så godt fast.
---Okei. Nå merker jeg faktsik selv at dette har blitt en veldig enspora blogg. Jeg gjør jo andre ting og. Fint vær, og folk, og ferie. Men jeg tror jeg blir litt opphengt i sånne langtidsprosjekter. Det blir litt som å ikke finne en penn man akkurat hadde eller ha et navn på tunga. Man kan ikke bare slutte å tenke på det.

Av en eller annen grunn er sparken enda ikke tørr.
Og bordet blir sånn gråblågrønn. Mer blå enn grønn, og forhåpentligvis ikke bare grå.
Men jeg lurer litt på hvordan jeg skal få malt det uten at det blir fullt av knott.
Blande Anti Jaico i malinga? Sette en myggspiral under bordet? Male det mens det regner? Male det under vann?

Grønn?

Nå har jeg vært og henta enda flere fargeprøver. Det er helt umulig å bestemme seg for farge på bordet. Jeg har egentlig veldig lyst på grønn. Men alt kan ikke være grønt. Man må passe seg så man ikke blir fargefundametalist, sier Ole. Samtidig kan jo ikke ingenting være grønt bare fordi andre ting har vært grønt før. Nei, dette var ikke lett.
Så skal jeg pusse ned busta til sparken før jeg gir den to strøk til.
Jeg var nede på den andre malebutikken og der hadde de masse fine utefarger! Tenk så fin sparken kunne blitt! Sinkblå eller mosegrønn eller limegrønn eller hvasomhelst nesten. Men nå er jo det toget gått. Kjedelig grått er kommet istedet.
Jeg bør egentlig få ut bordet og pusse det før hybelverten kommer hjem. Det er jo ikke sikkert han blir så glad over å få plenen full av lakkstøv. Hagefundamentalisten.

Og så påstår alle at det bare er åti-åringer som sier "isammens" alle andre Kirkenesere sier "ilammi". Dette opprører meg for jeg er nesten helt sikker på at det er feil.

Og alle urtene bortsett fra rosmarinen som var ferdig da jeg fikk den er døde.

Sparkepussåmal

Jeg har altså pusset sparken da, men den er ganske bustete enda. Derfor tror jeg det blir intet mindre enn fire strøk med maling. Jeg har jo uansett en liter maling å bruke.
Nå har jeg tatt to strøk. Og ved siste telling hadde 37 knott og en litt større flue satt seg fast. Fanes.
Egentlig var det litt dumt å male før jeg pusser bordet. For nå kan jeg jo ikke pusse bordet, da blir jo alle knottene som sitter fast på sparken dekket av lakk fra bordet.
Eller egentlig var det med vilje. For nå kan jeg strekke ut hele prosjektet så det tar mange mange dager.
Nå sitter Kajsa her og er hjemkommen fra Russland og leser siste års forsyning med gamle Rockyblar.
Og Morten lager kaffe og alt er stas.

Bord og spark

I dag sa jeg opp kontoen i banken. Lang kø som alltid. Det verste med lange køer er ikke at det tar lang tid, men frykten for at en eller annen søring skal ikke skal takle det og frike ut og begynne å rope og brøle om at det tar lang tid og drive høyttelling av de åpne/ stengte kassene og folk i kø/ folk som jobber i banken osv., for så å trampe rundt til det endelig er hans tur. (Alltid skjer det)
Så skulle jeg pusse bordet men jeg begynnte med sparken. Den er så upusset at den er lodden. (Den ser kjempegammel ut men den er kanskje bare toppen fem år. De lager gode sparker de der Rapp, men lakkeringsarbeidet er absolutt kritikkverdig) Litt vanskelig å pusse en hårete spark med sandpapir, blir litt som å forsøke å feste en ødelagt borrelås, jeg måtte ta frem kniven og skrape til slutt. Nå er Morten og henter bestemora sin pussemaskin, da blir det andre saker. Jaja, bare en pussekloss ville vært framgang, nå brukte jeg pengboka jeg fikk i banken den gangen jeg opprettet kontoen som pussekloss.
Jeg forestiller meg at det blir deilig å pusse med maskin. Bare frese på og fhzzzzmmm.

Jeg har valgt en slags gråfarge til sparken. Veldig kjedelige utefarger man får altså. Nå slår det meg at jeg kunne kanskje gått i en annen butikk og sett...men nå er malingen kjøpt.

Helst ville jeg malt den i giraffmønster. Men det ble for dyrt.

Ungdom

Jeg er slettes ikke sikker på om jeg kan regnes som ungdom. Jeg mener, jeg er jo ung, langt yngre en de fleste jeg kjenner faktisk, men jeg skjønner ikke de der ungdomskodene. Jeg synes det er kjempeteit å "hoste" når man sier noe, sånn: HOSTRHOSHTkjempeteitHOSTHOST!
Hva er det for noe da?!
Ikke synes jeg noe om Tufte og Eia og gjengen, jeg synes rett og slett ikke det er morsomt, bare slitsomt.
Og all den der engelsksnakkinga hele tiden når vi har masse helt brukbare norske ord, i bøtter og spann! Eller SÆRLIG når man bruker norske ord på engelske uttrykk. "Du må stå opp for deg selv!" Hva faen? Nei jeg står opp for meg selv når morten er bortreist ellers står jeg stort sett opp sammens med noen. Herregud da!
Det er de tingene jeg bare synes er teit, men det er en hel masse jeg ikke skjønner eller vet hvordan jeg skal forholde meg til. Uttales Britney Spears "Speers" eller "Spiirs"?
Jeg liker jo foreksempel å lese tegneserier, supermasse liker jeg tegneserier, særlig "Rocky", men jeg får ikke med meg alle referansene. Hiphop-referansene er jeg helt blåst på, men det gjør jo liksom ikke, man kan jo sikkert være ungdom likevel.
Men det er de andre tingene, som når Rocky sier "SE på meg! Jeg ser jo ut som Tom Hanks i slutten av Philadelphia!" Jeg vet at det er en film. Men hvorfor ser TOm Hanks så ille ut? Er det en dårlig film? Er den lang?
Det er populærkulturen jeg har falt ut av. Filmer, musikk, jeg har ikke fått med meg noe som helst.
En siste ting er det der med at absolutt ingen vil vil innrømme at de er voksne. (Jeg skjønner jo at dette punktet på en måte enten biter seg selv i hælen eller er selvinnlysende, ...jeg er ikke sikker på hvilket.)
Hvorfor kan man ikke bare bestemme selv hvordan man vil være voksen? Spis sjokoladesus til frokost hver dag for min del, men er du over tredve så er du voksen. Er du over treogtyve er du sannelig også voksen. Ærlig talt. Det verste er i grunnen når folk protesterer på at JEG er voksen. Jeg er syvogtyve, det bestemmer jeg da for guds skyld selv om jeg er. Hold kjeft.
...Nå lurer jeg litt på om de verste egentlig er de som fyller tyve, får seg TYPE, flytter sammen, og straks går til innkjøp av kaffeservice og hagemøbler. Ja det er nesten verst. Man trenger jo ikke bli til en serinakake bare for man har blitt voksen. Det holder i massevis å ta litt ansvar.
mumlemumlemumle

Kjære internetten min nå er jeg tilbake!

Nå har jeg vært på trøndelagsferie på hytte og bading og landskappleik og hei hvor det var strålende. Landskappleiken leder nok med et lite hestehode selv om det er gøy å bade i store bølger når du vet at det kanskje er krabber rundt tærne der nede i det grumsete vannet.
Og nå er jeg hjemkommen og skal ha ferie hele sommeren og akkuret det må planlegges med nennsom hånd så jeg ikke går på veggen allerede i morgen den dag. Jeg skal jo foreksempel pusse ned et bord og si opp en konto. Kanskje kommer det hjem noen venner snart så jeg kan gå på kafé og drikke individualkaffemelk på rene skjære formiddagen også.

Og nå driver de og sprenger nede i undergrunnen. I Londonbyen. Tenk at de er så sinte på oss at de vil sprenge oss i hjel. Og det er slettes ikke så rart når det finnes folk på min egen alder med utdannelse og et normalt sosialt liv som forsvarer barnearbeid med at "barn ikke er produktive og kommer til å leke og tulle litt uansett" og "det passer ikke for alle å gå på skole".
Sitater fra en samtale jeg hadde på en ellers fantastisk fest på ferien min.

oops det ble jeg plutselig litt seriøs og det skal man jo slettes ikke være på bloggen sin men vettu hva. Det får heller være.

Fela

Jeg låner ei fele av Ingebjo så slipper jeg å tenke noe mer på det.
Nå er det opp opp opp og avsteeed
på ferie en ti dagers tid
Landskappleik blir god knall.

Og forresten: Om hvorfor gutter er morsommere enn jenter

Det er ikke sikkert gutter er morsommere enn jenter. Men jeg har en følelse av at det er sånn, selv om jeg føler meg som en quisling som sier det--
Men jeg tror det er litt som med gutter og gitar, de kjører bare på.
Mens vi jenter når vi er morsomme, så må vi liksom tenke litt på negerbarna i Afrika også. Det er ikke lett å være morsom samtidig som man kryss-sjekker med hodet fullt av sultne negerunger eller selvmordsbombere eller urvinger.
Jeg vet ikke. Men jeg tror det er noe der kanskje.
Eller kanskje fordi vi jenter egentlig ikke liker hverandre og nekter å le av hverandre. Hmm.

Ikke at jeg mener at gutter bare er morsomme når de gjør narr av samer, men de får liksom mer trening.

Siste dag på jobb.

I dag har jeg slutta på jobb. Før jeg slutta barka jeg litt igjen. Nå har vi barka tohundre stykk stokk.I dag har vi dessuten hogget dem ned og slept litt på dem for det er så mye lettere å barke dem nå enn de vi har fra i vinter at det sparer en del arbeid. Eller de andre hogde og slepte, jeg sprang rundt i skogen og leita etter emner til seljefløyte som det ikke ble noe av. Litt skummelt, for vi hadde nok ikke så god koll på hverandre og plutselig kaster trærne seg etter deg der du går.
Nå er myggen også kommen. Og som finnmarking har man ganske godt utviklet klaskerefleks, ikke så praktisk i grunnen når man springer rundt med motorsag eller barkekniv.
Nå lager Morten pizza som han er så flink til, av restene av alt som var i kjøleskpet til foreldrene hans. Og så kommer Masja opp og skal spise her det blir fint.
Og så er det pakkings til Trøndelagsferiering og Landskappleik. Fele? Eller sekkepipe? Fele og sekkepipe?
Nå lukter henderne mine sånn myggserviett, det lukter emmen manneparfyme og går ikke vekk enda jeg har vaska dem. Bluæh.

Jeg blir skikkelig sliten av å finne på sånne morsomme kreative og fengende overskrifter hele tiden

I dag har det vært 24 varmegrader men heldigvis ikke sol for da hadde det vært ulidelig varmt å barke. Det går litt tregere nå, men fortsatt mye lettere enn i vintervår. I morgen skal vi hugge noen nye trær så det blir lettere å barke igjen. Da blir det dritlett.
I dag barka jeg et kjempelangt tre som er det lengste vi har barka og så SKULLE jeg sette det opp mot veggen alene men ikke faen om jeg klarte det. Det var så langt og tungt. Jeg ramla to ganger og mista det og til slutt kom Tore Morten og stabla det, og da mista han det nesten i hodet på meg, men jeg dukka i tide. Da vi fikk det opp var det høyere enn lagerhallen vi jobber utafor. (Hvor høyt er et toetasjers hus egentlig?) Og så ble jeg så sur for at jeg ikke hadde klart det. Jeg var sur lenge. Og der sto stauren og stakk opp over taket og STO liksom bare der og jeg hadde ikke klart å få den opp. Og lenge var jeg sur. Og i morgen kommer den til å stå der enda.
Her hjemme i vinduet har jeg noen urter på groings som ikke vil urte seg. De vil bare bli lange og bleke og få hvite flekker og så får de blomster som ikke kan brukes til noe. Det er som de tenker nei her kan vi ikke gro kom igjen få blomster og dø. Lurer på hva jeg skal gjøre. Det problemet kan nok ikke løses med grønnsåpe.
teite timian. og sitronmelissa.

Barking

Det er så fint å stå ute å barke når det er fint vær og vår og det eneste du trenger er å skjære av en strime av stokken og så kan du bare rive av resten med henderne. Det er vel bare på våren det går. Resten av året har vi da sannelig hatt god bruk for barkekniv.

Ja se det var sannelig et interessant lite innlegg.

"overskrift" evt "tittel"

Var ute i går. Heiheihei, det var gøy, sommeren er fin.
Så hadde vi nachspiel HER, og det pleier vi jo ikke ha, for det er jo så lytt, og jeg blir jo så jævli sur når hybelgutten har fest. Så dette var kanskje en hevn.
Og dessuten så har vi jo så drøssmasse sært brennevin fra Slovakia og Tyskland og Finland og Taxfreeland og hjemlaget styr som jeg aldri får avsetning på, men nå dro jeg folk med hjem og sjenkte dem rabarbra- og blåbærhamslikør, og Demarovka og Slivovitsjka.
Av en eller annen grunn gikk de når jeg la meg til å ta en liten lur på stuegulvet, kan de fattige begripe.
For å toppe aftenen satte Morten på vaskemaskinen når vi gikk og la oss, og det høres nok ganske godt inne hos hybelgutten klokken fem på morgenkvisten.
Da var vi skuls tenker jeg.

Kirkenes-Bergen

Det blir jo stas å dra til Bergen. Men det er fryktelig fint å bo i Kirkenes også. Særlig om sommeren. Nå har vi akkurat vært en liten tur på fjellet og sola skinner selv om det er natt og i morgen er det fri og ikke noe hastverk og hvis jeg vil stikke en tur på puben nå så gjør jeg det. Men det gjør jeg ikke tror jeg for det er nok å bare være hjemme.
Noen har fest oppe i gata og jeg tror jeg hører at hybelverten er der og han sjorrer og støyer på russisk og har det visst storveis. Og fjorden er blå og rolig men langt der ute over Reinøya velter gråværet inn så da var det nok bra vi ikke dro på hytta.

Kjemisk krigføring

Det ser ut til at lusene har klart seg. Eller, det har de bestemt.
Så jeg pøste på med mer grønnsåpe. Den planten liker det ikke, akkurat.
Men når den ikke skjønner at den må sette igang sitt eget kjemiske forsvar pronto, så får den bare finne seg i at jeg må ta oppgaven. Den har valget.
Nå drypper det av den. Litt fornærmet, demonstrativ drypping.

jo da hei hei hei

I dag så jeg en ravn som spiste en fugleunge mens den peip og alle stærene fløy rund og var rasende.
Og så har jeg lest gamle rapporter om folk som ble henrettet med spader. Og om krigsfanger som måtte bade i elva midt på vinteren til de fraus ihjel. Og intervjuer av gamle menn som så dette og som nesten ikke klarer å fortelle om det.
Og så mens jeg leste dette utenfor museet så kom det masse tyskere og pratet tysk og da ble det litt sært til meg.

Og så har jeg spilt masse dataspill det synes jeg er så stas.
Og snart er det laskaplek.

jarbadarbe

Irbe darbe harbe ærbe vorbe pårbe serbererbe årbe spirbe pårbe carebeferbe merbe horbe marba årbe horbe sorbe, sørberarbearba mirbe. Årbe værbenirba tirbe horbe sorbe, Torbe. Derba varbe arbetirbe, virbe flirbe marsbe.
årbe sårbe harbe ærbe kjørbe kjorbe.

luseblomst

Den ene blomsten har fått sånne spindellus som lager sånn nett over hele blomsten. Jeg har vannet den med grønnsåpe for det tror jeg jeg har lest en plass men nå har blomsten blitt litt gul og slapp.
I går var sånn fin dag med sol og kompiser og hytta og jeg sov litt i den røde jolla og litt på trammen og fikk taco. Og når vi skulle sove på ordentlig ble det masse prat om hvordan vi skulle løse boingen i Kirkenes og Bergen og da ble jeg sulten igjen.
I dag har vært en overraskende helt ok dag på jobben. Med masse dokumentlesning fra krigen på leiting etter stoff om fangeleire.

Veldig lite å irritere seg over hverken her eller der.
Det er så lenge siden jeg har spilt fele at det har blitt støv på felekassa. Det går ikke akkurat å irritere seg over det da.

Jeg lurer på hvorfor man må sitte i sånn rar posisjon når flyet nødlander.

Stor glede i hjemmet

I går fikk jeg et brev og så var jeg kommet inn på kunsthøyskolen. Jeg ble så glad at jeg sovnet. Jeg sov på gulvet i stua i drøye to og en halv time.
Jeg tror man blir litt sliten av å gå å være så spent. Iallefall når man er så til de grader lite spenningssøkende som meg.
Hele tiden mens jeg gikk og venta på det brevet så torte jeg for eksempel ikke skrape skrapelodd for jeg var redd for å bruke opp flaksen min på tull.
I dag planlegger jeg å være litt mer utagerende glad og det er plutselig 17 grader varmt og da kan man ta en liten tur ned i byen og kjøpe en is. Og om ettermiddagen kan man dra på hytta og pusle litt i fjæra.
Ja det var sannelig utagerende. Kanskje jeg skal hoppe litt også.

snørr

I dag er en dag fyllt av snørr. Snørrpapir er sandpapir. Før var jeg aldri syk, nå hender det stadig vekk.
Nå leser jeg Sør-Varanger Avis, skriver dette, spiser eple, spiser en sjokolade, og spiller dataspill samtidig. Det ble litt i mest elaget.
I kveld skal jeg ha konsert igjen. Forhåpentligvis husker jeg hva jeg skal spille denne gangen.

Distriktspolitikk

I morgen skal jeg ha bittelitt konsert i Neiden. Det må jeg prøve å huske sånn at jeg er der når jeg skal være der. I overimorgen skal jeg ha bittelitt konsert på Svanvik. Men hvis jeg klarer å huske å møte opp i Neiden så klarer jeg fint Svanvik. Og oj så må jeg huske å øve litt. Nå. Helst.

Obesrvasjoner fra et museum

Bergensere er Norges amerikanere.

Han stat

Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistring blant befolkningen over at man måtte søke Finnmarkskontoret om å få bygge sitt eget hus, og at Finnmarkskontoret, som besto av søringer, skulle bestemme hvordan husene skulle se ut og være utformet.


Til Kåfjord byggekontor

Olderdalen

for det förste.
Du treng ikke gjöre merksamt til meg at jeg skal kome i beröring
med husbanken, for jeg vet hva jeg gjörer.
For det annet. Vil jeg ikke være statens slave. Finnmarkskontor skal
betale til meg resten av min krigskade. Så snart fanen kan hoppe.
Og give resten opi faen bygge eller ikke, for jeg er ingen sukker-
töigutt som det går an å låke for for vi er blitt låka nok för.
Og de kan kome hva dagen som helst, og ta denne sjit helvedes kåken
for jeg vil ikke ha noen gauking av Finnmarkskontor.
Bare fungsjonæran ikke bruke min krigsskade til sigaræt pæng.
Betal ut det som hörer til meg, og resten skal holde snuten deres.

Anton Sjåbakken
Samuelsberg

Aldri helved jeg går med på at betale 2700 for det kåken

Opptaksprøver er noe drit

Opptaksprøver er virkelig mannskit. Og selv om jeg synes jeg gjorde en ok bra jobb så hjelper det bare så lite om tolv stykker gjorde det bedre enn meg.
Ferdig med den saken

Kirkenes har fint vær og det er deilig å være her igjen bare så synd alle tegnesakerne mine på mystisk vis ble igjen i bergen.

Terje som bor i Bergen og som jeg har hilst på HEI TERJE sa at det var fint jeg hadde fått meg blogg for da kunne jeg få ut alt det negative på kontrollert vis. Derfa gled samtalen helt naturlig over på allergitabletter.

ta i, sillert!

I dag har jeg fri fra jobb med lønn fordi jeg har lesedag fordi jeg skal på opptaksprøve. Det betyr at jeg kan gå hjemme og grue meg en hel dag og appåtill få lønn for det.
I morgen skal jeg på opptaksprøve på khib. Jeg gidder ikke å si det går sikkert bra.
Jeg har likevel vært en liten tur innom musemummet og guidet en gruppe. Fordi de var kanadiere. Hadde det vært amerikanere kunne de seilet sin egen sjø.

Nå bør jeg dra ned i byen og kjøpe en tegneblokk sånn at jeg kan ta med en blokk med mange reine ark istenfor fire stykker med bare noen reine ark i hver. Og så bør jeg vel pakke. Siden jeg drar om syv timer.
Og så er det bestillt ivei billetter til Lanskapleeiken og hjem fra trondhjem og det ble svinedyrt og det var ingen overraskelse.

Det er kommet nytt rockyblad det kan man iallefall være glad for.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...