Klagemur

Nå sitter jeg på skolen. Jeg skulle ikke sitte å slenge så mye, jeg skulle jobbe, og derfor har jeg booket to rom. Begge er fulle av skrap som de som har brukt rommet før ikke har gidda å rødde, men det ene fikk jeg delvis rødda i går ved hjelp av høy lappeføring i alle betydninger.
Og der ligger det noen og sover nå, sikkert fordi det var så delvis ryddig. Eller fordi det er så mørkt, det finnes jo lite lys derinne. Tidligere omtalt.

Jaja. Vårbrising, vårbrising. Mannen sendte med meg kaffe før jeg gikk og det redder dagen. Nå går jeg og rydder det andre rommet med rotet mitt.

frkfigen tegner

Jeg tegner for tiden. Sirkler. Først tegnet jeg på ganske små ark, så a4, så a3, og nå er jeg oppe i dobbeldør-størrelse. Problemet med å tegne på store ark er at de er større enn meg, så det blir litt knøling for å få det til, altså, bare finne et sted der de kan henges på veggen har vært et problem. Vi har jo to prosjektrom som er ment til sånt, men de er fylt med alskens gamle prosjekter med Rör ej!!!!!!!!!!!!-lapper på, (argh, prosjektrom, ikke lagringsrom, rør ej sjøl din dust!) sånn at de er ganske ubrukelige. Skjønt, jeg trenger jo egentlig bare en vegg å henge arket på. Så nå har jeg Rört en hel masse og funnet meg plass på en vegg, og er forholdsvis glad og fornøyd.

Og dautrött. For det finnes ikke lys på prosjektrommet. Altså, det finnes en lysbryter, men den er ikke koblet til noe. Og vinduet vender mot gangen, og ikke ut. Og ikke fins det luft heller. Så jeg vil bare sove. Heldigvis har jeg vært forutseende og byttet ut spritdunsttusjen med en vannbasert, så nå er jeg ikke trøtt og full, bare trøtt. Men herregud så trøtt man blir av å stå å tegne i mørtna! Og det tar et par dager å fullføre.
Gud vet om jeg klarer å holde meg våken så lenge.


Hæ?

Jeg har ikke helt kontroll. Det er plagsomt. Jeg har allid hatt en slags tilkjempet kontroll, den typen man tviholder på fordi man vet at om man ser en annen vei ett sekund kommer den til å gli ut av fingrene og ta seg en tur ut på heisatur i verden. Dette er nok et resultat av å være blandingsbarn av Regnskapsfører og Presenil. Jeg slekter kanskje mest på Presenil i ordenssans, men har levd med konsekvensene av den type tidsoppfatning gjennom hele oppveksten, og kjemper for å være mer som Regnskapsfører. Avogtil glipper det. Jeg mener, det holder ganske bra til vanlig, jeg er ordentelig og pålitelig som person altså, men så glipper det og jeg ønsker meg en assistent mest av alt i hele verden.

Og det glipper liksom i kladeiser, plutselig går flyet dagen før jeg trodde og jeg glemmer å hente folk på Hurtigruta og har ikke levert skattekort og skulle ha vært på foredrag i Pasvik og mamma hadde bursdag i går. Da får jeg helt sorgpanikk. Det er jo ikke sånn jeg er!
Nå for eksempel er det en HEL DEL her på skolen som bare har gått meg rekkehus forbi, mens alle andre i klassen løper rundt og er orienterte og Deltar på Ting. Og om nettene drømmer jeg at jeg har glemt alle mattetimene hittil i år men jeg har muligens en mattebok på Hesseng og står jeg ikke i fare for å måtte gå opp til eksamen i matematikk?

Kanskje det hjelper å begynne å bruke filofaxen min. Jeg skriver aldri ned noe som helst, jeg bare husker det i hodet og vanligvis holder det helt fint, men når det ikke gjør det, blir det skred.
Og "bruke" betyr BÅDE å skrive ting ned men også å lese i den en gang i blant, for det siste punktet er jo det som vanligvis skjærer seg. Men et hjelper liksom ikke å skrive ned ting jeg skulle ha deltatt på før jul!

Huff. Hvorfor er jeg den eneste på klasserommet nå?

jaha?

I dag er det til min milde forbauselse ingen som har bursdag. Tredagersfeiringen jeg startet å planlegge før jul er avsegstyrt.
Og jeg har det alltid litt sånn at hvis jeg for eksempel blir 26 eller 33 en dag, så må jeg jo bli 27 eller 34 neste. Men det blir jeg jo ikke.
Jeg har derimot litt lyst på havrelefse. Det høres godt ut.

puhf

Nå har vi feiret the Stigs bursdag så ettertrykkelig at da det kom til min var vi lei. Så i dag ble det mysli til frokost og så har vi tuslet rundt og blitt solbrente og spist is og fått pizza til middag.
Når man har vært ute fra tolv til halv seks er det lov å sitte inne på ettermiddagen.
Akkurat det der med å sitte inne i finværet strever jeg litt med, nordfra som jeg er. Er det fint vær oppholder man seg ute. Man vet aldri om sjansen byr seg igjen.

Ifølge min far, som fikk to stingsild by proxy mens han snakket med meg på telefonen, sier at jeg aldri kommer til å ha bursdag i påska igjen. Eller, om jeg bli 134 så muligens. Jeg tat likevel sjansen p å sitte inne en ettermiddag. Jeg er jo trossalt solbrent.

I natt drømte jeg at jeg skulle ta eksamen her på kønstføk, og at jeg løste det ved å synge to bånsuller fra Nordland og vise fram de brukte platene som ligger på flata til søyleborremakinen så man ikke skal borre rett i metallet. Jeg hadde montert dem i vinkel så de skulle virke litt romlige. Og så begynte jeg å synge på feil bånsull, men det spilte ingen rolle for det er jo ingen her som hvet hva som er hva.
Lurer på om dette er et frampek.

Og

nå ser jeg på svensk undervisningsfjernsyn. De har intervjuet masse fulle folk om forskjellige språkstrider.
Fresht.

overraskelse!

Til alle som lurer på om det gikk bra med overraskelsen: ja, heldigvis!
(Siden før jul har jeg planlagt 40årsdagen til the Stig, som skulle være en overraskelse. Eller, han vet jo at han blir førti da, men han skulle ikke vite at det skulle komme kompiser fra fjern og nær og absolutt mest fjern. Og siden før jul har jeg holdt på å forsnakke meg minst en gang om dagen. Seinest kvelden før, da jeg hadde vært og henta Kari på stasjonen, fulgt henne på hotellet og samtidig kommunisert med the Stig over telefon at jeg måtte være litt lenge på skolen. Da jeg så kom hjem var det første jeg skulle til å si VET DU KA HO KARI FORTALTE!
Men jeg klarte å bite av den setningen på vei ut. Så vidt.

Da vi endelig dro på resturant for å spise en koselig bursdagsmiddag for to, der jeg visste at vi skulle være nærmere tolv enn to, hadde jeg så høy puls at jeg nesten ikke kunne snakke.

Og heldigvis ble han overrasket. Jeg var nemlig litt redd for at han kanskje hadde en mistanke, men han brukte frasen Så absurd! ca 43 ganger i løpet av kvelden så jeg tror kanskje ikke det likevel.
Og etterpå har det vært så fint! ligge i solen på berget nedfor huset og prate med gamle kjente som er nesten like glade i the Stig som meg. )

barnehage

Mannen har ikke gått i barnehage. Det gir seg ikke andre utslag enn at han ikke er så oppmerksom på at man må dele. Der vi andre skyldbetinget og i smug hiver i oss en pose potetgull for så å utbryte, Å, ville du også ha? Det ante jeg ikke! hiver mannen i seg en pose potetgull for så å få genuint dårlig samvittighet over at han ikke har delt med noen.

Jeg har gått i barnehage. På en måte husker jeg det ganske godt, og på den annen side begynner det å bli noen år siden. Jeg husker at det var bilde av en rød postkasse på knaggen og på hylla mi, og at alle bordene var i hodehøyde, og at de var røde. Og at man også måtte spise fler poteter om man ville ha mer kjøttpudding. Og at fisken var grusom, enda jeg egentlig var en sjelden unge og likte fisk. Bare ikke i barnehagen. Foreldrene mine mer enn antydet at jeg var lettpåvirkelig og ikke ville ha fisk i barnehagen fordi dette var kotyme blant barnebagebarn, men de hadde ikke smakt den vasne industritorsken fra storkjøkkenet på sykehuset, der vi fikk maten vår fra.

Jeg husker også all aktiviseringen, som jeg satt pris på. At vi tegnet med røde og gule oljekritt på plastglass og smeltet dem i ovnen sånn at de så ut som soler, eller lagde soler av fyrstikker og gule pappskiver, og katter av doruller og svart papp, og dorullnisser, og tegnet med vanlige kritt på vanlige ark, og noen ganger måtte vi smake på mat med bind for øynene og gjette hva det var, og en gang hadde "vi" (hvilket forvirret meg for jeg kunne ikke huske det) vært ute og gravd i den svarte sneen og i litt hvitere sne og smeltet sneen i kaffefiltre og så fikk vi SE FORURENSNINGEN MED EGNE ØYNE der nede i kaffefiltrene.

Og så husker jeg Kristina, som var adoptert fra Kina og det vakreste jeg visste, så fin var hun at jeg oppkalte bamsen min etter henne, en bamse med omtrent samme farge, og Thomas, som det alltid rant snørr utav, og Rune som gikk med sånne skinner rundt bena og som alltid skulle ha rett, og Maren som kunne springe kjempefort ifølge seg selv og en del andre også, og møllersenguttene som alltid diskuterte noe. Foreksempel, er null verdens største tall? Nei! Ja! og jeg har i ettertid innsett at den yngste av de tre møllersenguttene faktisk var min nå gode veninne Kajsa.
De var veldig like. Unnskyld.

Jeg husker også at jeg spurte hvorfor det alltid var skjell i sandkassene, og barnehagetanten svarte at det var fordi at før sto havet mye høyere, og det er forsåvidt sant, men det kan jo OGSÅ ha hatt noe med hvor man henten sanden fra, tenker jeg nå. Og at man ble spylt med hageslangen før man fikk komme inn og ta av seg oljebuksa, og hvor fantastisk skjelvende sandkaker kunne bli om man fikk til den rette blandingen av silt sann og vann, og at man fikk krone når man hadde bursdag, men ikke kunne få melk til grøten man fikk på lillejulaften, men saft, og det var veldig rart, og at vi avogtil fikk gamle båter av folk og at det var litt vanskelig å komme til å få lekt i de nye båtene fordi da var det de store guttene som var størst, for å si det sånn, og at jeg rømte fra hele barenehagen en gang, fordi anledningen bød seg, og at alt var så stort, og nå, når jeg drar forbi, har det selvsagt krympet tohundre prosent alt sammen, fordi jeg har blitt så jævla svær.

litt i tvil om overskriften her

I dag handler radioK3 om eskapadene forbundet med å skaffe seg 15 oransje liggeunderlag.

Og været er som en sommerdag i Kirkenes, og jeg merker ingenting til pollen, så jeg er rimelig fornøyd. Bortsett fra at det visstnok er påskeferie andre steder og at jeg av en eller annen grunn har kjenningsmelodien til Sesam Stasjon på hjernen. Som jeg ikke pleide å se på, men jeg har jo en ti år yngre søster så jeg har på den måten fått med meg to påfølgende lag med barne-tvunderholdning.

Da jeg var fem var jeg og mamma og pappa i USA og besøkte slekta. Der pleide jeg å se på Scooby Doo. Så det ble jo litt krise da jeg skulle reise hjem til Norge etter fem uker og ikke fikk se mer på Scooby Doo! Jeg kom aldri til å få vite hvordan det gikk! (i en alder av fem hadde jeg ikke helt skjønt at episodene ikke hadde det ringeste med hverandre å gjøre. Jeg var ikke den raskeste til å knekke koder.)
Så: I lang tid etterpå skrev min tante brev til meg, der hun fortalte hva som hadde skjedd i Scooby Doo siden sist.

Noe til tante, hva?

Vil sove, om natten

Jeg vet ikke helt om jeg skal øve meg på å være streng eller tolerant. Streng er litt sytete, men tolerant ligger ikke helt for meg.
Ja, det er naboen igjen da. Hun jeg praktiserer vennlig banking i veggen overfor. Når hun ikke våkner av vekkerklokka.

Hun liker også godt å snakke midt på natten. Foreksempel når hun kommer hjem fra byen. Enten med folk som også er i leiligheten hennes, eller i telefonen. Jeg får ikke sove når det dukker opp folk på soverommet mitt som skal skravle meg i øret en times tid. Ok, rent tekninsk sett er hun ikke på soverommet mitt, det er en vegg imellom oss, men så lenge den er laget av rugsprø gjelds den ikke. Så da banker jeg vennlig i veggen. (sånn med melodi liksom, ikke BANK!BANK!BANK!) Det er bare det at vennlig banking ikke fører til at hun tar samtalene i et annet rom. Kanskje hun bare oppfatter det som en kommentar til det hun nettopp sa. (Som forøvrig var "och det är ju helt sjukt!!" og som jeg overforøvrig egentlig ikke hadde noen kommentar til).
Så neste punkt på strategilista er uvennlig banking i veggen da. Sukk.

åeh! HÆ!

Aldri i mitt livsens liv har jeg vel tatt mindre velfortjent helg. Hele denne uka har jeg stressa rundt og gjort absolutt ingenting. Ingenting! Hvordan er det mulig! Spørsmålstegn!
Jeg skjønner ikke dette. Det jeg ikke helt skjønner heller er hva jeg har gjort istedenfor.
Det er meg rett og slett et mysterium, i tillegg til frkfigenschou og mysteriet med den forsvunne arbeidstiden.

Nå skal jeg i det minste vaske og rydde huset (som det heter i språket selv om det er leiligheten det er snakk om) sånn at ikke Luther kommer og myrder meg.

fredag.

Akkurat spiller radio K3 kjempehøyt og alle nynner med. Jeg elsker dem.

Snart skal jeg ringe å kjøpe storpizza og hente den med meg hjem og spise pizza med den fantastiske fotografen. Og øl! Og så skal vi kanskje gå en tur, for det er så fint vær og jeg har fylt lommene på vinterklærne med penger i forskjellige valører og hengt dem bakerst i skapet, og nå skal jeg forsøke å glemme det til høsten kommer sånn at jeg blir glad og overrasket.

Radio k3

Jeg hører på radio hele dagen. Svensk radio. Det er et program med fire-fem fyrer, og avogtil to jenter, som prater. Det er ofte ganske artig, og veldig variert. I det siste har det handlet om det neste amerikanske presidentvalget, noe med en tjyvkoblet router, leilighetskjøp, peronlig økonomi, tissefeil, eksamenspress, og desverre også noen greier på youtube som jeg synes ikke gjør seg så bra på radio. Jeg aner ikke hva men det hørtes ut som filmmusikken til Love Boat men det var visst noe med noen som fløy lavt over vannet, og de ble veldig lei seg alle sammen da klippet var over.
For noen uker siden var det ettellerannet opera-relatert, også fra youtube tror jeg, det var sinnsykt slitsomt, en eller annen fyr som kom ut på en scene og sang noen het sinnsyke greier, jeg holdt på å bli hautullat av hele greia, igjen og igjen og igjen og nye folk som kom og måtte se dette klippet. Akkurat da var det litt teit at det hverken går an å skru av eller skifte kanal. Ei heller justere volum.
Youtubeklipp og diskusjonene om synt-komponenter til slags på ebay.....kjedelig. 
Føljetongen om nyinnkjøpte treningsbukser "uni-SEX", som viste seg å være mer tjeibyxor enn noe annet- ubetalelig. Bekymringer over om det firmaet som har sponset eksamensoppgaven din er miljøvennlig nok, og hvem man egentlig kan ringe å stille hvilke spørsmål, var ganske oppløftende!

Det er et minus at det ikke kan skrus av, men stort sett er det veldig artig, sjøl om det faktum at programlederne ikke tenker over at de er en radio ofte gjør det litt vanskelig å få med seg hva som egentlig skjer. Det at de ikke vet at jeg sitter her på andre siden av skilleveggen og lytter gjør også at jeg ikke kan sprute ut i gaulelatter så ofte som jeg har behov for, jeg må ofte dukke ned i mine egne armer og kveles istedet.

fremdrift, takk

Det der gjøre-giret lar vente på seg og det er fortsatt handlingslammelsen som regjerer. Jeg har satt opp en liste for at det skal virke mer overkommelig, og den er bare på ca 7 punkter, men hvert enkelt punkt....er....skal vi si, altså, punkt én heter "orge m kirkenes" og deri ligger det ganske mange ting som må ordnes.

Jeg vet ikke helt hva jeg venter på, faktisk.

Men symaskinen virker! Den er litt hard, den liksom slår nåla nedi, og jeg venter halvveis at den plustelig skal finne frem hoppestaven og begynne å sprette veggimellom rundt i leiligheta, men den er jo gammel og hoppestavfølelsen var sikkert idealet den gangen den ble laget.
Bernina. Varer evig.

Ja, en ting til, stilet til Rette Vedkommende:
Om det ikke er for mye bry vil jeg fra nå av heller overhodet ikke komme på noe smart å si, enn å komme på en knallreplikk fire år etter. Altså, jeg foretrekker ingen replikk. Uansett tidsspenn egentlig. (Men fire år er i overkant, kan jeg få påpeke det?) Mvh.

oppdatering søkeord

Nå er det en god del som havner her som har søkt på opptaksprøve Khib. Til dere er min kommentar: det vil jeg ikke anbefale. Det finns så mange bra skoler i verden.

FFfssssj!

Jeg har så fin jakke så jeg er godt humør for nå kan jeg vandre rundt i den og det kunne jeg ikke når jeg hadde kjøpt den for da var det for kaldt. Og så har jeg tegnet en milliard tusen sirkler på et ark og tilsammen ble det ganske fint men nå er det brann i armen.

Og så prøver jeg å finne en bra restaurant å feire noens fødselsdagsførti på. Fortrinnsvis i Sthlm.
OG! jeg er ferdig å veve det første skallebåndet og nå skal jeg ikke veve det andre men lage belte av det første for hvis ikke blir det et stygt og et fint og det blir så teit, så nå skal jeg også dessforuten veve et belte til med litt sånn komplisert mønster så jeg blir bedre på plukking.
OGOG! I kveld skal jeg prøve symaskinen. I tillegg har jeg så jævla mange ting å gjøre at jeg har blitt litt handlingsammet, men nå er det enda mer og jeg forventer at jeg straks går inn i den modusen som er sånn at man bare gjør og gjør, kjør på, gi meg mer, sånn, når det er så mye at det blir flyt for hvis man stopper og trekker pusten ett eneste sekund blir det kræsj.
Hvis man vil ha noe gjort må man delegere det til noen som har mye å gjøre. Sånn type modus. Snart.

hjelpes

Jeg har fått en utfordring igjen. Jeg hater jo det. Det positive er at den kommer fra Tenkerbell, som vet at jeg hater det, og da trenger jeg ikke ha dårlig dårlig samvittighet eller lure på om jeg bare kan overse det men takke pent likevel.

Så her følger:
utfordring:
1. Først tror jeg det var noe med hva man har i veska eller hvor mye den veier.
Jeg har ingen spesielt spennende veske, men jeg i natt drømte jeg at jeg at jeg var så jævlig tjukk at jeg hadde bestemt meg for å ta sånn fedmeoperasjon. Det gikk veldig bra, men rett etterpå ble jeg påkjørt av en bil og havnet i koma i månedsvis. Og da ble jeg jo tynn uansett! For man kan jo ikke spise når man ligger i koma. Så det føltes litt urettferdig.

2. Så skal man svare på hviken parfyme man bruker.
Jeg kan ikke bruke parfyme for jeg blir så distrahert. Jeg kjenner plutselig parymelukt og lurer på hvem som er her? Så er det jo meg. Så kjenner jeg plutselig parymelukt og lurer på hvem som er her? Så er det jo meg. Hele dagen.

3. Og hvilket sminkemerke er mitt favorittmerke? Jeg kjenner at dette virkelig er utfordringen for meg.
Etter at jeg måtte slutte med linser slutta jeg rimelig fort med sminke og. Jeg ser helt Fame møter Dallas over en kopp bringebærte ut med både sminke og briller.
Hva slags spørsmål er dette egentlig?

4. Var det noe med ferie? Jeg ønsker meg først og fremst en klar, avgrenset tidsperiode som er ferie.

5. Jeg har en følelse av at det sikkert er syv spørsmål, siden det ofte er sånn. Tenkerbell har skrevet om hvorfor hun begynte å blogge, så det er vel sannsynlig at det er et spørsmål da.
Jeg har bestandig blogget jeg. Heldigvis for meg, og mine kompiser, ble blogging som fenomen og media oppfunnet kun få år etter at jeg begynte med det, sånn at bloggen kunne flyttes fra mer eller mindre forbausede kompisers innbokser og over til blogspot sine HTMLplattformer. Perfekt!

6. Hvilke blogger følger du?
Mange fler enn de som er på min egen liste. Jeg har sånn Feedly, og der følger jeg en hel haug. Jeg er litt etiketteslaus, og følger ingen og linker ikke engang til alle som linker til meg, enda så glad jeg er for at de linker og følger meg. Jeg må liksom bli litt kjent med dem før jeg begynner å linke. Dette kommer kanskje av at blogging for meg i mange år var et mailfenomen..... Linke blir som å skrive mail til fremmedfolks innbokser. Unnskyld, alle, for dette.

7. Hvilken lyd gir deg frysninger?
Når man river tørkepapir ut av en papirsispenser.
Brrrrrrrr.

Da skal jeg utfordre noen tilbake. Er regelen. Men nå tror jeg denne har gått rundt noen ganger, og dessuten blir det kanskje feil å utfordre noen når jeg ikke husker spørsmålene. Nei, fanes, vent! Jeg utfordrer Påskeharen! HA!

krass kritikk eller velvillig forståelse

Tredjeklassingene, som nå skal ha sin bacheloreksamen, har vært og sett på eksaminasjonene av masterklassene.
De skal nå forhøre seg om muligheten for å få ha mødrene sine som eksaminatorer.

idag

det blåse så fuglan fyk borteætter himmeln!

majn har vorre het å redda ei dama som va så liten at vijn fauk avgårde med kåpa hennes, som ho va inni, å æ har vorre på skoln å sedd på blar å løv å sajn, næssn jobbe litt, å nu e vi hjæmme å syns det e arti å bo så høyt oppe.

Når det blåse. Hele tia.

heldigvis har de gitt meg stemmerett, da!

Da har jeg sett åtte av årets mastereksaminajoner her på skoern, og tendensen er entydig, klar og uten unntak: Guttene får ovasjoner, jentene får kritikk. Jeg vil si at det nesten er uavhengig av prosjekt også. Det som kan hylles hos en student, sables ned hos den neste.
Nå har ikke alle samme opponent, noe som gjör det hele enda skumlere, synes jeg.
Så konklusjonen må jo bli at gutter er mye flinkere enn jenter, for man driver jo ikke å diskriminerer på noe plan, det skulle tatt seg ut og er ikke noe man driver med i det opplyste sosialdemokratiet.

samme innlegg FEMTE GANG

Jeg la ut dette innlegget for ca tyve minutter siden, så rent og pent ut i forhåndsvisningen men etter publisering så det ut som noe en tredjeklassing hadde laget til et O-fagsprosjekt. DRID SEIE EG!

uansett: søkeord. Fra mine to bloggtellere. Én jeg innstallerte i 07 og én som plutselig fulgte med bloggen noen år senere. De er aldri enige om noe som helst. Den siste viser 27 treff i dag og den andre 8. Velkommen hit, både stykkevis og delt! (Og forvirrede og skuffede, åpenbart:)

bevegelig skrift på bloggen
-dette det jeg ikke så mye om. Mener du at skriften liksom skal svømme? Hvorfor vil du ha det? Dårlig lesbarehet og tåpelig og overdesignet! Blæh!


ørdibørdi
-haha! tror kanskje jeg en ganghar skrevet hørdibørdi, som er omtrent som mumemumle, men i svenskekokkform. OG! som ligner litt på hurdygurdy, som er en slags...eh...felevarianten av sekkepipe.

"egg med sprekk"
-egg med sprekk. Hm. Egg med sprekk Det er derfor man åpner eggekartongene før man kjøper dem. Egg med sprekk?

blomkåløre
-ah! mye brukt søkeord etter at Påskeharen skrev en utførlig forklaring i et kommentarfelt, både på hva det er, hva det kommer av og hvordan det behandles.

det går min vei for tiden
-forsåvidt enkelt og greit, men hvorfor søker man på noe sånt? Går over min begripels.

hekleduker gratis
-nå lurer jeg på hvorfor søkeren har valgt å søke på dette begrepet baklengs. Hvorfor ikke gratis hekleduker?


inkamønster
-har vi oppunder taket. Feil blogg. Du vil nok ha en hippieblogg.

pasilinnen
-ja, nei, sånn skrives det vel ikke.

sarisälke
-og ikke sånn heller. Sjærpings.


æppeltyveri
-som i appletyveri? Nå ble jeg litt forvirret. Er dette et begrep? Prøv "ørdibørdi"

syllogismer
- noe irriterende mange driver med. Men ikke jeg for jeg er perfekt.

Sånnsom akksom ikke i dag heller

Ikke i dag heller har jeg vært på skolen. Men i dag er det fordi jeg har lagt inn en hviledag, i nyskjerrighet over/om/preposisjon det betyr at jeg plutselig faktisk begynner å jobbe på mandag. Det blir jo spennende.
Jeg har dermed brukt dagen i dag på praktikaliteter, gå gjennom post, arkivere, rydde, vaske klær, vaske kopper, ut med søpla, tørke støv. Ordne med ny voksduk, skru om på vinduspinner (ikke spør) og sende leilighetsnummer til riktig instans.

Det er mer en vanlig støvete her. Altså, jeg vet at det blir støvete om man ikke gjør noe, og særlig i sånn halvåpen løsning som vi har, OG at min søster er den renslige av oss to, men jeg tror likevel det ikke er helt normalt at det legger seg et synlig støvlag på alt når man har tørket støv dagen før. Det tror jeg nemlig ikke nei. Jeg tror det er kjøkkenvifta.
Egentlig er det mannen som står for denne teorien, men det er ikke helt uvanlig at han har rett. Særlig styrker det teorien at da det ble drevet sprengningsarbeide ved den andre murblokka, var støvet som la seg på alt, rødt.
Da vi flyttet inn her, var det jo ikke særlig rent, og det ble et par dager med vasking på oss. Like etter jul skjønte vi at viftefilteret over ovnen måtte til pers, hvilket i seg selv er en grisjobb, men som ikke ble hjulpet av at filteret nok ikke var rengjort på en stund. Blalala- Seigt fett over alt, på alt, og ingen ovn på tre dager. Derfor hefter det litt å sette i gang med selve vifta.Sjøl om mannen har lest omminnsug og utsug og undertrykk og sirkulasjon og nok har ti poeng.

Og jeg er jo allergisk mot støv. Av alle ting. Støvsuging er helt herran loid pyton, så vi har sånn mopp, men nå begynner jeg å kjenne det når jeg tørker støv også. Og jeg tror det er innbildning. SÅ allergisk er jeg tross alt ikke heller, og burde jeg ikke kjent det hele tiden da, ettersom det åpenbart flyr støv rundt her hele tiden? Og når jeg vet at det er innbildning, burde jeg ikke roe litt ned på symptomer? Men så viselig var ikke kroppen innrettet. Nå jeg tar fram støvkosten vil nesa flykte ut gjennom øynene.
Jeg vil jo helst at ansiktet skal være mer konvensjonelt, så det er mulig den der fakens vifta må til pers sånn at jeg kan gå tilbake til min sedvanlige skittenferdighet og la støvkosten henge litt mer i fred. Ettesom jeg ikke lar meg lure av logikk, mener jeg.

Hva? Har jeg ikke gått på skolen enda?

Den siste uka har jeg ikke fått gjort noenting.
Ingen har fått gjort noenting. Rart er det. Hele klassen har susa rundt som dorske torsk og klaget over at man ikke bare tar seg sammen og ARBEIDER!, for så å havne på sofaen bakerst i klasserommet, igjen.
Ikke har vi samme kurs heller. Vi hadde det, men så var det så forferdelig grusomt kjedelig at vi hoppet av og gjorde Egen Prosjektperiode istedet heller, en etter en. Hadde jeg nær sagt. Noen synes jo det var gøy og ble igjen, da.
Så hvorfor ingen klarer å stable noe arbedslyst til sine forskjellige prosjekter på bena er meg et mysterium.
Jeg foreksempel, skal fortsette min forrige prosjektperiode som var kjempeartig og skal ha møte med Fantastisk Veileder om bare to uker, samtidig som jeg skal være med i utstillingsgruppa i klassen og lage utstilling til et prosjekt jeg ikke ville være med på men nå er med på frivillig, og forberede neste prosjektperiode der det skal utvikles utstilling ang. tema Samisk Designtradisjon. I tillegg er det noen som fyller førti snart så det er ikke sånn at jeg ikke akkurat har nok å gjøre.
Jeg har mer enn nok å gjøre!

Og likevel har jeg enda ikke kommet meg på skolen. Klokken fire! Og jeg ser for meg at når jeg kommer meg dit, kommer jeg nødvendigvis ikke til å gjøre noe der. For jeg fikk jo ikke gjort noe forrige uke, og jeg ser ikke helt hva som har forandret seg.

Personlig skylder jeg denne giddasausheten på mangelen på fri. (for det er jo mest behagelig å legge skylden på noen andre.) Hadde vi hatt juleferie og påskeferie og fri i helgene som annet folk, hadde man hatt en powerpack super pluss å legge i når det blir som nå. Eller, det hadde ikke blitt som nå. Sier jeg.
Eller. Så er jeg bare litt lat. For det kan jo også være.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...