oi!

Da var det faenmeg søndag igjen! Hvordan skjedde det?

Hele lørdagen vil jeg bare gå på skolen, hele søndagen vil jeg at det skal være søndag på mandagen også. Latsabbslutheraner. Det er duket for indre konflikt.
Istedetfor skole dro vi og handlet litt. Jeg trengte vinkelhake, borrhus, fyllmasse til skoene og sånn bøyle til å ha i ørene. Istedetfor hørselvern. Som jeg får helt sinnsykt, grusomt, grassat og satans vondt i hodet av. Jeg tror jeg må ha veldig myk hodeskalle, for hørselvern + brillestang=
e du hælvette lænsmainn!
Jeg er ikke så glad i sånn bøyle heller, men hørselskadd vil man jo ikke bli. For da kanskje jeg får sånn hørebrille, sånn briller med høreapparat på som får en til å se totalt hjelpemidlet ut.

Synet er det lettere å rette på, det er bare å kjøpe vinkelhake. Det vil si, man kan jo ikke slutte med briller, men man trenger ikke å kjøpe nye heller. Alt jeg gjorde hele fredagen ble bittelitt skjevt, uansett hvor mye jeg sjekket og ordnet og var blodsukkerstabil og rolig på verkstedet. Hver gang jeg løsnet en tvinge, var limpresset skjevt. Å så inderlig hurra du.
Så viser det seg, etter nøye inspeksjon, at ett eller annet iq-troll, for å vende tilbake til et lenge forlagt uttrykk, nok hadde dradd vinkelhaken inn på metallverkstedet og sveiset litt i dens umiddelbare nærhet. For oppå bladet lå en bitteliten sveiseperle og laget faenskap.

Det er best å ha sitt eget verktøy.

Etter selvstendighetsinnkjøp dro vi på den fantastisk fine ICAen på Liljeholmen, for der er det så deilig å handle. Man bor skikkelig i utlandet når man handler der.
Nå er jeg jo ikke en sånn blogger som skriver så gjorde vi det, så gjorde vi det, så gjorde vi det, men vi dro altså på ICAen og grunnen til at det hører med i historien er at der kjøpte vi noen reker som så så fine ut, til middagen i dag. For 346 kroner og 24 øre, oppdaget vi etterpå. Haha! Nå har vi lagt en flaske hvitvin i kjøleskapet, for det må jo feires.

Vi fortjener sikkert middag på et tidspunkt, for vi har fulgt etter svenskene og gått en tur på isen nedfor her, på Mälaren, enda morfaren til the hemlightsulphotogrpher sier at man ikke skal stole hverken på svensker eller svenskis.
Jaja. Det ble som det ble. I det minste gikk vi ikke på sånne lengdeskøyter som ser så morsomt ut...
entotre å singsingsing, æ sir nummer tre! ikke æ kem da!

voi voi voi og herran loid, æ sir ikke æ!



ingenting om å blogge om, nei.
gul murstein, rød murstei, en tankbåt full av gul murstein!
gubber som snakker finlandssvensk.

jeg får vel heller komme sterkere tilbake. men det blir ikke i dag. åpenbart

i dag er ikke armen så strak lengre

for det var pub i går og selv om jeg gikk hjem i skapelig tid, er jo akkurat det en subjektiv enhet, og særlig subjekiv er den når man har drukket alkohol.
Trøtt i dag.
Når jeg sier at det var pub så kan jeg kanskje også si at vi arrangerer ofte pub på skolen, det var ikke pub i Stockholm, men på de forskjelige kjøkkenene. (Kjøknene?) Det er en fin ting. Fest uten å være fest. Vi hadde altså pub på kjøkkenet. Nå høres det ut som jeg bor på Rauland igjen.

Det var mange folk der, da tjener vi litt penger, og så kommer man i snakk med dem som man ikke går i klasse med, og det er jo bra. Eller, det kan være det i terorien, en i klassen min introduserte meg for en venn, hello! sa jeg, (ikke fordi jeg er så ungdommelig å kul men fordi min venninne er kroat og jeg ikke hadde avdekket nasjonaliteten til nevnte venn,) som så litt foraktelig ned på meg og svarte I'm gay.
Men hva svarte da! Hva er det slags måte å møte folk på! Det får fanden rulle være måte på selvtillitt her! Og også på fri lesning av alternative agendaer i hilsningsvis!
Hvis fremmedfolk viser seg å være sånn, gidder jeg ikke snakke med dem, da holder jeg meg heller til klassen min. Ærlig talt.
Så det gjorde jeg. Også var jeg snill og fulgte en stakkars liten førsteklassing hjem gjennom skogen. Sjøl hadde jeg ikke engang tenkt på at det kunne være skummelt å gå gjennom den midt på natten. Ettersom den er ca ti meter lang. Men jeg hadde jo også tidligere på kvelden fått slått fast at jeg er fryktlig enkel og naiv i hodet mitt.

Nå skal jeg tusle ned på verkstedet. Det ryktes at folk driver og forsyner seg av prosjektet mitt, under dekke av å late som at de ikke skjønner at alle de små bitene med kapp faktisk ikke er såppel. Det har riktignok være såppel, men nå har jeg tatt dem opp av kappkassene og da er de verdifulle komponenter istededet.

Voi Herran!

Jeg har blitt utfordret, og tar det på den strakesete arm!
Det er noe med fire ganger fire, jeg tar det som vanlig på hukommelsen:
4 ting jeg ser på:
en nökkelhank
en dataskjerm
en kaffekopp
en litt rar wire med plast rundt...det er sikkert så ingen skal stikke av med en dataskjerm.

4 ting jeg önsker meg:
en symaskin
en plass å ha symaskinen
evnen til å sovne når jeg legger meg
fremgang

4 ting jeg har gjort i dag
endelig fått den geniale ideen som jeg har grått etter i en uke nå
värt på verkstedet og raidet kappkassene
värt en tur til på verkstedet og raidet kappkassene for det var så mange flotte pinner der at jeg fikk ikke med meg alle i förste omgang
spist en litt rar vegetarlunsj med sand i salaten. Må jo ha fiber.

hva faen var den siste tingen da?
4....4. 4 ting jeg hörer på? 4 ting jeg gleder meg til?
Ok, jeg sier, 4 ting jeg snart skal gjöre, (sjöl om jeg tror det er feil)
ha på lypsyl snart för jeg DÖR
finne et sted som selger grizzlytråd
betale medlemskontigenten til sthlm sami searvi i den skumle svenske nettbanken min
ha på lypsyl för jeg DÖR!


jepp. dett var dett. Flink!

Da ble det feil

men i dag må det bli rett.

Har praktisert vennlig banking i vegg i en halv time, gått ned på skolen i snestormen, lest om konstruktivister og produktivister i en time, töving på internett i ti minutter, nå er planen geniale ideer og forlösninger i en time, så modellbygging.

Modellbygging blir det ingenting av uten geniale ideer. Gidder ikke bygge modeller av dårlige.
Problemet er at nå har jeg bygget ting av pinner i et år, kanskje det er på tide å komme seg videre? Särlig nå som alle andre har begynt å bygge ting av pinner også.
Men hva skal jeg da gjöre?

Pinnelaus. Bläh.

nå ble det feil

Klarte å hold meg borte fra skolen hele helgen.
Ubehagelig.

Og ingen geniale ideer i dag, bare drodling med stadig kortere blyant.
Ikke supertalentgeni.

Vil ha is.

Det er tur

Det er tur vi går. Når det er lyst. Og nårfortiden er det mest lyst i helgene for i ukedagene blir det mørkt før man kommer seg hjem.
Det er fint å gå tur for da ser man hvor man bor.
Avogtil skulle jeg ønske at vi bodde i Västertorp eller Aspudden eller Midtsommerkransen istedet, for de er litt mer sånn...ja, ikke urbane kanskje, men de er små sentrum. De har mer enn Tempo og en skobutikk som man ikke vet om er åpen eller konkurs.
Men. Jeg kan gå til skolen, vi har verdens beste utsikt og alle de der andre stedene er innenfor gangavstand. Så pppffff.

I dag gikk vi til Västertorp. Mens vi dreiv å kledde på oss snakket vi litt om jakka mi, som er blå fordi mamma mente jeg trengte litt gilde farger, veldig varm OG vanntett samtidig. Fantastisk. Og så har den en milliard lommer, alle med spesialfunksjon, tror jeg. Det var det vi snakket om. At det er fint å ha en skikortlomme, men det fører også til at ting blir borte, for det er vanskelig å lete systematisk gjennom en miliard lommer som delvis er skjult inni foret og sånt. Sa vi. Så åpnet jeg en lomme og der fant jeg et gavekort på 300 kroner på Vero Moda som gikk ut i 1997.
Hah.

Du vet når det er salg, og man ikke går på salg? Da får man samme følelsen i magen som når det er høst og man ikke plukker bær. Sånn har det vært lenge nå, så det var deilig å stikke innom bruktbutikken på Västertorp og kjøpe et stålfat.
Man kan jo ha nøkler på det, eller begynne å røyke og ha aske på det.
Og så gikk vi for å handle til kaffen på konditoriet.
For et konditori! De har marengs og kjempemarengs og kanelhjerter og semlor og karlsbadsemlor og wienersemlor og sjakkruter og bärbakelser og mazariner og ting jeg ikke aner hva er og når man kjøper ting får man dem i en sånn liten boks med snøre rundt som man kan bære på fingeren. Vi fikk en semla og en brownie i vår. En stakkars nordmann blir jo helt handlingslammet av så mye utvalg.
Synd de smakte papp da. Jeg endte med å gå i kjøleskapet og hente en sånn estoffskokosbolle som mannen hamstrer.

Nå er det svette mannfolk i trikot som går på ski på tv-en. Hujeda.

Mer oppsop

1. Det er for få felespillere og tröndere i livet mitt akkurat nå. Jeg har noen fjernfelespillere, men det kan se ut til at jeg har kvittet meg med alle tröndrere og det er trasig.

2. Vi har en nabo over gaten som alltid ser på tv. Vi ser nemlig tv-en hans fra vinduet vårt. (Vi har kikkert, han har kanaler). Uansett hvilken tid på dögnet der er, så står tv-en på. Avogtil er den avskrudd tidlig på morgenen, og et par dager i jula var den avskrudd midt på dagen, men alltid når man går på do på natta er tv-en på. Og stort sett når man står opp på morgenen.
Og i overigår da vi sto og så over mot leiligheta hans (for vi regner med det er en mann), så vi plutselig mannen selv! Som reiste seg fra bak en perienne! Og gikk over gulvet! Uten klär!
Vi hylte!

3. Nå har vi hatt saus til middag i tre dager på rad. the Stig har laget tomatsuppe etter oppskrift i bok, men egentlig er det nok en tomatsaus. I dag skal vi få suusi.

4. Jeg har fått byttet ut ett av kursene mine. Först, og det er så först som för jul, snakket jeg med Mannlig Professor om dette, ettersom kurset er lite faglig relevant for min retning innenfor dezign, og hans reaksjon var at om jeg ikke ville ta kurset, burde jeg absolutt ta det, og nå, etter å ha utsatt og utsatt det, snakket jeg med Kvinnelig Professor med Litt Mer Erfaring, og jeg hadde virkelig forberedt meg, men med den gang jeg sa at det ikke var faglig relevant var det helt greit. Det betyr at jeg bare skal ha ett eneste kurs för sommren som jeg ikke styrer selv. Det er til gjengjeld Drit, men det klarer jeg!

oppsop

skjønt ikke oppsop for da e det akksom æ har tænkt på det å ikke funne plass til det i ukesvis, å sånn e det nu ikke. Fanes dær ble det på dialækt ijænn nu skal æ slutt.

1. jeg (jeei) har sånne ting som har satt seg fast i hodet (ikke krøller) sånn som hører sammen. Du vet når du en gang du lagde brunsaus hørte et kjempesmell utenfor vinduet så katta datt ned og hver gang du lager brunsaus nå så tenker du på fallende katter. Hver gang jeg har hodet under senga tenker jeg på Halvdan Sivertsen for eksempel fordi han var på radio en gang jeg vasket og satt fast moppen og måtte være der lenge. Hver gang jeg spiller fjerde brett i Super Mario Bros tenker jeg på Rhett Butler og Scarlett O'Hara.

2. Jeg har klippet luggen i dag og det ble absolutt helt feil for det er bare jeg som vet hvordan jeg vil se ut. Jeg er jo designer, jeg er ikke vant til å forklare (PÅ SVENSK) jeg er vant til å tegne det jeg mener. Neste gang: blyant. Og så tok hun der frisøren ikke den der kosten og børstet ansiktet etterpå så jeg hadde masse bittesmå hår i absolutt hele ansiktet og så ut som jeg hadde forsøkt å anlegge skjegg mens jeg sov på en fløyelspute som holdt på å anlegge måne.

3. Det er en i klassen min som har to måner for han har sikkert to kverv. Det ser veldig artig ut.

4. Vi var å spiste på restaurant Panorama på kulturhuset i dag for de har jo så fin utsikt, men god mat, det har de ikke. Den greske salaten består av en deis geitost og en halv agurk, og gammelt brød i en søppelpose. Neste gang blir det kaffe, vær du trygg.

5. Og da jeg sto i dokø kom det en unge ut av toalettet og sprutet vann på meg og jeg brølte SLUTT SATANS JÆVELONGE ELLERS HIV Æ DÆ MED HAUE NED I DASS og det ropte jeg jo selvsagt ikke, for jeg er ikke så kjapp.

6. Verksmesteren på Tre skjønner ikke norsk. Jeg vet at dette Æ kan forvirre mange, men han skjønner ikke norsk i den grad at "trur" istedetfor "tror" ikke er gangbart og jeg aner at det kan bygge opp til problemer. Evt får jeg begynne å bygge mer i stål. Skjønt jeg er jo uansett ikke så god med ord og tegnning blyant osv.
Og huske at "lage" betyr "reparere".

7. pappa, se for deg en krakk. Selve rammeverket er av treverk, men oppå der ligger det en stålplate, altså sitteplaten. Den er integrert i treverket i størst mulig grad. Når man setter seg på krakken spretter det ene hjørnet opp sånn at det åpner seg et gap mellom treverk og stål i det der ene hjørnet.
Går det an å lage noe sånt? Kontrollere spenningen på den måten? Må man ha rustfritt stål da?
Stålplaten må trekkes med stoff i tillegg....

8. I helgen skal jeg overhodet ikke gå på skolen. Ha!

jeg er moden

ikke på den måten at jeg har tenkt å slutte å syte altså. Det blir ikke aktuelt.
Mer på den måten at jeg til stadighet blir det fortalt av en kineser. Og ifølge Kinas regjering er de jo veldig mange og derfor en mer gyldig demokratisk enhet enn nordmenn, som jo ikke er så mange. Og sånn som jeg forstår det må jo det gjelds sjøl om vi går i samme klasse, som i dette tilfellet.
Men jeg er ikke helt sikker på hva hun mener, jeg mener, jeg er jo 32 og kan jo knappest kalles moden for alderen lengre. Skjønt jeg blir jo straks 33, det kan jo være det hun fanger opp.
Jeg vet ikke.
Sjøl er hun sånn der som er litt usikker og helst vil snakke én til én, og jeg skjønner jo både svensk og engelsk og har det mye lettere når folk snakker i munnen på hverandre og også når det blir gitt beskjeder, og jeg kan si ifra når det blir feil og når det blir unødvendig mye rot, og det kan jo ikke hun. Så hun kommer stadig bort og forteller meg at jeg er så moden. Og jeg blir stadig litt forvirret.

Mature. Kanskje hun mener nature? At jeg er så naturlig? Jeg er jo same...kanskje jeg har litt sus av vidde over meg. Stature? Skjønt da skal man vel helst være litt høyere enn gjennomsnittlig samehøy. Jeg er jo lavere enn tilogmed kinesere. Jeg vet ikke. Det er meg et mysterium. Men jeg oppfatter det som et kompliment, og tar det ukritisk til meg.
Nåh, tusen takk! Heh.

jeg syter og surer og i det hele tatt.

ÅÅÅÅHHH!
fanesdritsatan!

mngh. Ok, det er ikke skolen sin feil at jeg kanskje er for gammel og sta til å skjønne verdien i totalt kunstige prossesser og kurs som den ene dagen handler om det ene og den andre dagen ikke handler om det ene, men det er skolen sin feil at man ikke, at man, at fanes, at den er eksepsjonelt ræva organisert.
Og det er ikke mine ord. Det var ei som skreiv det til meg i en mail da jeg lurte på om jeg skulle si ja til plassen og skrev litt mailer i hytt og vær og lurte på hva det var slags skole. "Det er en eksepsjonelt ræva organisert skole"
Haha.
Haha, du liksom, det er mer gråt og tenners gnidsel.
For det første, andre og tredje blir for spesifikt og privat og MEN for det femte synes jeg det er skikkelig drit at en skole som Konstfack der studentene er på skolen hele tiden og helgene med, ikke skjønner at juleferie er en god ide og avogtil trenger man en pause for å kunne gjøre en ordentlig jobb og for det sjette eller hvor langt jeg er kommet, og syvende også, hva med helgene da? Hvorfor avslutte kurs på mandager sånn at man ikke engang mellom kursene kan ta seg fri en helg? Hvorfor avslutte og starte nytt kurs på samme dag? Herrejemini nå må dere gi dere altså! Midt i en avslutningspresentasjon av ett kurs kommer en annen lærer og presenterer sitt kurs! Så, tilbake til kurs en.

Ok.
Jeg er ferdig nå.
Jeg bare----gi meg styrke altså.
Unnskyld. Men det er min blogg. Plutselig blir den syteblogg uten forvarsel!

jeg sover. nesten. I Stockholm.

Dere vet når man er mye ute og reiser, og så vet man ikke hvor man er når man våkner? Et par øyeblikk er man helt i villrede og så husker man, jo, jeg er jo på Pensjonat Alta Fjord Hotell!
I natt våknet jeg fra en drøm om hundene mine, Karla og Chicka, og meg selv som var en snømann som gikk på stylter, og ante ikke hvor jeg var. Jeg visste at jeg burde vite, men jeg hadde ikke snøring. Det forekom meg at det var viktig også på grunn av taket i stua, om det var noe stue her da, så til slutt ble jeg nødt til å vekke the Stig og høre.
The Stig er ikke så glad for å bli vekket om natten, så jeg måtte gjenta spørsmålet tre ganger, til slutt i varianten "bare fortell meg hvor vi er!" før jeg fikk greie på at vi var i Stockholm og da husket jo jeg også det og det var ikke lengre så viktig med taket i stua, nei. Men da skulle the Stig dra hele historien om at vi først var i Göteborg, og at jeg ombestemte meg, og det var jo ikke jeg interessert i, nå som jeg visste hvor jeg var. Nå ville jo jeg bare sove. Og ikke ha detaljer om mine skolesøknader. Stockholm, OK! Legg deg og sov!

Til slutt sov vi igjen begge to, og under over alle undre, ingen klokke begynte å ringe med tominutersintervaller klokken seks.
Da vi våknet i vanlig søndagstid uten terrornabohjelp visste jeg hvor jeg var helt av meg selv.

Nå skal jeg straks dra på skolen og ikke holde hviledagen hellig. På Konstfack.

jeg salggår

Ja men da har jeg vært på salg!
Dette er hva jeg har kjøpt: en flaske dusjsåpe.
Og punktumet etter setningen er et punktum. Jeg er ikke så flink å gå på salg, og ikke får man noen hjelpepoeng når man går på salg i nesten slutten av februar. Med mindre man er i størresle xxs eller xxl. Og det er ikke jeg, heldigvis.
Og så har jeg sovet med nakken i vreng så jeg kan nesten ikke bruke den til noe annet enn hodestativ. Hver gang jeg gikk forbi noe fint i dag var det sånn "oi, hva var det den så fi-....nei vettu hva, hvis jeg må snu på hodet nå for å se på den så kan det bare være". Dusjsåpen sto rett fremfor meg, derimot. Ingen problem!

Og så har naboen, velsigne henne, nå satt snoozinga si på tominuttersintervaller. Gi meg styrke sier jeg bare. Fra seks til syv er det med andre ord bare sovemuligheter i to minutter av gangen.
I de to minuttene ligger man bare og lytter og gråter.
Og i dag er det jo lørdag, og hun kom hjem fra byen sånn i firetiden tror jeg. Så hva hun hadde tenkt å klare klokken seks er meg et mysterium, hun sto iallefall ikke opp før i ellevetiden.
Jeg får vel bare rett og slett begynne å stå opp en time tidligere, det er jo stille og rolig på skolen den tiden.

å skole

Når man går på skole, gjelder det plutselig regler som ikke nødvendigvis virker logiske. Hvis man arbeider med en sak, for eksempel, og man har fem uker på seg til å arbeide med en sak, så er man jo ikke ferdig med saken om man er ferdig etter fire uker. Da må man finne på saker i en uke til, da.
Men- avogtil er man ferdig når man er ferdig. Avogtil blir det best etter fire uker.

Og for meg har det alltid vært litt vanskelig å vite når jeg er genial og når jeg er lat. Nå er det iallefall vanskelig.

Arbeidsfordeling

Jeg har jo fortalt om at det ikke var så rent her da vi flytta inn, og at vi brukte litt tid på å vaske. Det vi gadd å vaske. De skitne koppene og sånn som bare var satt rett inn i skapet satt vi bare rett opp på loftet. Nå er det forholdsvis rent, men hver gang hodet kommer i en ny vinkel oppdager man at her var det heller ikke så rent. (oppunder kjøkkenbordet for eksempel)
Og sluket er tett. Det har det vært siden vi flyttet inn så hver gang man tar en dusj blir det Lille Dødehavet inne på badet. Og vi har prøvd å utpsyke arbeidsfordelingen av dette saneringsarbeidet over på den andre. Jeg, ved å overse det og ikke engang påpeke at badet alltid har hørt til den hemmelighetsfulle fotografens del av husarbeidsfordelingen, og den hemmelighetsfulle fotografen ved å si at ja, sluket er en skikkelig mannejobb, og håpe (fåfengt, men det tok en stund før han skjønte det) at jeg skal gå på limpinnen og damejobbe nok en mannejobb.

Nå hører jeg stønning og prusting fra under badekaret. Jeg har gitt streng beskjed om at jeg ikke vil ha detaljer.
Jeg innser i mitt veldig stille og tyste at det nok er the Stig som har hovedtyngden av husarbeidet her i huset. Jeg har mannejobben, jeg later meg.

bank bank bank? bank, bank?

Naboen vil så gjerne at vi står opp sammens. Hver dag, ukedag og helgedag. Ikke vet jeg helt hvorfor, vi har jo knappest mött hverandre, kun en eneste gang i heisen, og vi står jo opp i hver vår leilighet og holder på med hvert vårt, men det er altså likevel veldig viktig at vi gjör det samtidig.
Jeg er ikke overbegeistret over denne ordningen, särlig fordi naboen vil stå opp en time för jeg vil stå opp,
Hvilket vil si at den siste sovetimen min våkner jeg hvert syvende minutt av vekkerklokka hennes.
Eller ikke vekkerklokka da, det er det jo ingen som har lengre, alarmen på mobilen hennes.
Som hun ikke våkner av selv. Aldri.
Det er sikkert derfor hun skifter melodien så ofte tror jeg, og det er jo ganske lurt. Selv om det strengt tatt ikke virker.



Jeg får övd ganske mye på "vennlig banking i veggen", og bekymrer meg endel om det kommer like vennlig ut på hennes side av denne veggen. Det er absolutt ikke meningen at det skal väre "SE Å FÅ SLÅDD AV DEN DÄR JÄVLA ALARMEN SOM HAR ULT I FEM MINUTTA NU"-banking, det er ment som "du, nu må du våkne, å kan du slå av alarmen? den har gådd av hvert femte minutt siden klokka halv seks å det e nästen en time sia, så nu kommer du nok for seint til det du skulle räkke"-banking.



Jeg mener, man blir jo helt klart lei av at alarmen går hele tiden, men det er jo absolutt ikke hennes skyld hverken at noen bestemte seg for å lage veggene av musselin, alvetårer og doserglassfiligran, eller at hun faktisk ikke våkner.
Jeg bare håper vi ikke mötes noe mer i heisen for jeg forestiller meg at det kan bli litt ubekvemt.

hm!

husker dere når vi var små og hvor utrolig fantastisk viktig det var å få lov til å blande solo og colo innimellom? I samme glass til sånn gulbrun brus som smakte nesten godt?
Jeg lurer på om man kan overføre prinsippet til øl og rødvin. Man har jo tross alt blitt voksen.

fyndingen!

Når kappkassene ikke har vært tømt på en hel juleferie, da er det bra å snike rundt på verkstedet!

vinter

Jeg tror vinter er min normaltilstand.
Altså, det ER min normaltilstand, jeg har jo opplevd mer vinter enn sommer ettersom jeg er fra der jeg er fra.
Jeg foretrekker kanskje sommeren, selv om jeg begynner å mistenke den for å være et falskt minne eller bare en myte, jeg elsker høsten, våren kan jeg ikke så mye om, og vinteren, den er hjemme.
Jeg liker ikke nødvendigvis å vase rundt i mørtna og kuldegrader og det biter i kinnene og snefokket står og man må ha på tre lag av alt før man går ut, men det er naturlig.
Det føles mer riktig og hjemlig at det er sne i gatene og folk har tråkket opp stier der de alltid går, bare at nå kan man se det også når de ikke er der, at det lukter sne og at trærne nesten ikke har blader sånn at man kan se grenene og et og annet løv som bare ble igjen på kvisten sin, at det er is på vannet og selvsagt er det kjempefint å kunne gå i sommerkjole, men jeg har nok alltid sett på det som noe ganske eksotisk. Folk som har shorts på seg om kvelden? Spennende! Tro hva de selger i butikkene her, og hva ser de på tv og hva spiser de til middag?

En riktig fin dag for meg, værmessig, er en med ca null grader og vindstille og man kan gå tur og det er ikke is under sneen som man ramler og dauer seg i hjel på.
En dag med tyve pluss og blomster og sommerfugler og is og verandasitting, det er en riktig fin sommerdag.
Det er mange fine ting med vinteren, og det er mange fine sommerting med sommeren (men de er jo strengt tatt litt sånn der halvmytiske også da.)

Jeg kunstser.

I dag har jeg vært og betraktet kunst, på vegger, på Nationalmuseum.
De var jo fryktlig flinke til å male før, men jeg har litt vanskelig for den der kunsten likevel.
Jeg klarer jo ikke å tolke hverken 1500-, 1600-, 1700-, eller 1800tallsansiktsuttrykk. De titter liksom bare ut i luften med noe som svakt minner om et uttrykk, kanskje for eksempel "uutgrunnelig", som jo i seg selv bare er tøv hva uttrykk angår. Eller, i portretter, "pompøs". Eller "arrogant". Og stort sett ligner de der ansiktsuttrykkene veldig på hverandre, sånn at det for meg blir forskjellige variasjoner i pompøsuutgrunnelig. Eller yndig, da, som er mer kjedelig en uttrykksfullt.
Men om man kommer i skade el.l. for å høre på Kunstreisen, får man ofte en tolkning av denne typer malerier og denne type kunst, og da sier jo professor Danbolt rett ut at den og den ser sint ut og den og den ser med optimisme på fremtiden, og da, da ser jeg det og. Men alene og uten kyndig veiledning i oljemaleriansiktsuttrykk har jeg ikke sjans. De ser ca prikk like ut.

Og det kan jo være en teknikk det og.
Om man tar et medium og en variant som ligger høykulturelle frk. Figenschou litt nærmere, altså Dilbert, tegneserien, så har de jo egentlig ikke ansiktsuttrykk der heller. Det er iallefall minimalt, men det fungerer akkurat motsatt på meg. Dilbert kan se akkurat likedan ut i tre ruter på rad, men i siste rute ser han kjempeoverrasket ut, selv om tegningen er lik.
Jeg leser det inn. Det fungerer kjempebra. Kanskje 1800tallsmennesket hadde samme evne til å lese saker inn i pompøsarroganse. Men jeg har utviklet internetthjerne og det der er helt bortkastet på meg altså.

Tilbakers!

I dag begynte skolen igjen. For min klasse. Kun min klasse faktisk, dørene oppføre seg som om det var søndag og skulle ha koder i alle ledd, kantina var stengt, resepsjonen var stengt, biblioteket var stengt, og verksteden var stengt. Lyset var rett nok på, men ellers var det ikke mye aktivitet. Bortsett fra oss da, som skulle ha presentasjon av arbeidet vi har lagt ned i juleferien. (den ferien som for alle andre på Konstfack slutter på søndag.)
Så gikk vi gjennom det vi hadde klart å kreste ut av oss mens vi var hjemreiste, fikk tilbakemeldinger og beskjeder om hva vi skal ha gjort til vi møtes på tirsdag.
Her ble det påpekt fra enkelte studenter at det forsåvidt var et problem at verkstedene ikke åpner før mandag. (De har ikke en stor pose med avkapp under pulten til situasjoner som denne, sånn som enkelte andre framseende individer).

Så vi stevner som vi levner, jeg liker jo å jobbe, og det gjør forsåvidt alle andre, kurset er bra, men det ligger nok å murrer i ryggmargen hos de fleste at en skole som er så viktig og faglig at man bare må jobbe absolutt hele tiden for det ER SÅ viktig å jobbe altså for man går jo på KONSTFACK! ikke nødvendigvis er det samme som god gammeldags dårlig organisering.

Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...