Jeg og Jendor flyr til Oslo i kveld. Han har hatt nedtelling.
Og i kveld er kvelden. Litt spent på hvordan det skal gå å fly med en som sover så tungt at selv ikke naboens avfyring av hærens overskuddslager rett under vinduet hans vekket ham på nyttårsaften skal gå, jeg mener, han må faktisk gå på egne ben til flytoget tror jeg, men det tar vi vel som det kommer. Dere får ingen rapport, for ettersom jeg ser for meg at jeg må bære børnus store deler av reisen, tar jeg ikke med meg andre tunge ting som for eksempel datamaskin.

Høres!

Av hva da?

Nå var det to stk som hadde trykket på fåsebilderknappen. Hva vil dere se bilder av? Kontoret fullt av tegninger har jeg vist før, utvalsa blekk har dere sett før, var det bilder av kuratorer fra Nasjonalmuseet som ikke får plass på atelieret dere ville se? Da tror jeg at jeg kommer til å bli veldig selvbevisst og pinlig berørt når jeg tar bildet.
Pinnerommet? Dere kan få se bilde av pinnerommet.

Pinner, lassoer, ribbein fra hval, skriften på veggen, en varmeovn, tracingpapir som henger til tørk på fjerde uken...skal ikke bruke den typen blekk mer...litt isopor, et flak linoleum, og husets tidligere telefonsentral.

men HAR DU SETT.

På mandag kommer det et gjeng kuratorer her. (En gjeng. Hit. Ramla ut i riksmål/dialekt.)
De er 6-7 stykker, sier de.
Én gang var vi tre stykk her på kontoret, og det var skikkelig trangt. Så...jeg vet da faen? Det blir jo egentlig helt teit uansett hva jeg gjør. Skal de gå i kø forbi kunstverkene? Skal de stå på tærne til hverandre? Booke lunsjrommet og vise BILDER av kunstverkene?
De er bedre vant, men dette er det jeg har å by på.

Og i dag har det vært veldig viktig å ikke ramle utpå med rulling, for i dag må jeg sortere og finne fram det jeg synes er mest verdt å vise andre, ta ned alt fra veggene og henge opp nye saker, for det jeg vanligvis henger opp er sånt som har gått skeis og som jeg minner meg selv på at jeg må gjøre på nytt, eller som er dårlig men der det kanskje er gnisten til en god idé, og det er kanskje ikke det man vil vise fremmede, se! æ kuka det til! så nå går det ned og fin-kunsten opp, eller, det hadde gjort det om jeg bare kunne hørt etter når jeg prata til meg, for nå ligger det blekkvåte ark på alle flater. HVORFOR!
Det er jo ikke sånn at jeg ble overrasket over at det ikke var mulig å jobbe her, når det ligger skjellakk til tørk på hver ledige kvadratmeter, men likevel...ja, hm, nå går det jo ikke an å jobbe her! Det visste jeg jo!
Jeg får mark av meg selv innimellom.

Jeg har jo et pinnerom som må settes istand, bevares, men jeg må faktisk også sortere tegninger.
Jaja. Kanskje flyet deres er forsinka.


From gokk with love/bus/boat/ferry

Ja men jeg nevnte jo Tallinn. Det er en biennale. Altså en slags festival, med bare kunst, ikke så mye konserter og gassballongselgere liksom, som skjer hvert annet år. Så er jeg invitert til å være med med noen verk, og avogtil bare sender man verkene, men stort sett reiser man selv også.
Denne biennalen har nedlagt flyforbud for sine deltagere, det er en miljøvennlig biennale. Det synes jeg er fint og bra.
MEN JEG BOR I GOKK!
Og forståelsen av å bo i gokk er ikke så stor når man ikke bor der selv.
Her er reiseforslagene de har sendt meg:

Boat
Takes 6 days to reach Bergen
About 1200€ for the whole way
Maybe also possible to transport the works?
+ train/bus from Bergen to Oslo (6,5h, ca 100€)
+ train/bus from Oslo to Göteborg to Stockholm (6 to 8h, ca 45€)
+ ferry from Stockholm to Tallinn 
total: about 8 days one way

Option: ferry to Tromso
Ferry from Kirkenes to Tromso (2days, ca 140€)
Bus from Tromso to Narvik (ca 4,5h, 40€)
Bus from Narvik to Stockholm (ca 19h, night on train, ca 90€ with bed)
Ferry from Stockholm to Tallinn (ca 16h, night on ferry, bed included)
total: about 5 days one way
Seems to be the best option!

Bus fromMurmansk/Russia to Kirkenes (duration 4 hours)
Requires a visa
Would continue via Russia

Bus
A connection between Karasjok, Norway to Oulu, Finland
Only Monday to Friday
Takes two separate days: “Daily bus connection between Oulu, Rovaniemi and Karasjok. Arrival at Karasjok at 17:40 norwegian time. Unfortunately at october 2018 the only reasonable connection (Bus 60) with continuation at the same day was terminated by the Destrict Council. Now there is just a cumbersome connection on Monday til Friday at 08:40 (Bus 063) with changing the bus in Lakselv (Bus 066), arrival in Kirkenes at 16:40.”

Her ga de visst opp, jeg skal jo ikke til Oulo, men til Tallinn. 
Så er det muligheten for bil til Näätämö, buss videre til Rovaniemi (8 timer), tog neste dag til Helsinki, båt til Tallin samme kveld. Det er bare 3 dager hver vei! Og her ble jeg litt oppskjørtet over at det gikk så fort. Tre dager bare!

Ja. Nei. Jeg kanskje bare sender noen verk.
Jeg har ikke tid til en seksdagers ferie for å være med på en åpning, tror jeg.
 



 

Men hallo??? Kan jeg få et hurra!!!

Altså, dere aner ikke, men i dag har jeg levert klagen på avslaget fra forsikringsselskapet som mente skadene på bildene var min egen feil. De bildene som Bakklandet Kunst og Ramme rammet inn feil og ødela. Wihu! jeg har ventet på et siste vitneutsagn, klagen var egentlig ferdig for mer enn en måned sien, og i dag kom det.
Det er litt vanskelig å få formidlet hvor stort dette er for meg. Jeg har sendt klagen! Det er liksom ingen jeg kan ringe til og forklare. Søstra mi har jo hjulpet meg med teksten, men hun er i USA. Hvorfor er hun i USA nå???

Så kan jo dette gå både den ene og den andre veien, men for å orke å jobbe så mye med en klage må man jo ha bittelitt trua. Mine argumenter er at rammemaker og jeg er uenige i hva som ble avtalt, men rammemaker mener at det de har gjort, er akkurat det som ble avtalt. De sier de har utført den jobben jeg ga dem. Og da mener jeg de også har et ansvar for resultatet, uavhengig av den uenigheten som har oppstått i ettertid. Jeg ber ikke om erstatning for at verkene ikke ble som avtalt, men for at de ble ødelagte. Og så er det noen verk som rammemaker har teipa fast, og der har limen trekt igjennom verket. Dette er helt utfor uenigheter om lim og bakplater og hva som ble avtalt når. Dette har forsikringssalskapet oversett i kravet, det vil si, de har avvist erstatningskravet for samtlige bilder pga uanighet om liming, men alle bilder som er skadet er ikke limt, og det har jeg påpekt i klagen, men de har ignorert dette. Jeg håper iallefall at finansklagenemnda gir meg medhold i dette.
Men det er jo ikke sikkert.

Og så har jeg gjort mitt. Blir det avslag, har jeg ikke flere steder å henvende meg. Så da blir den saken ferdig uansett. Jeg prøvde iallefall.



Nå er jeg invitert til en utstilling i Tallinn. De vil ha innrammede verk. Sukk.


Ikke rulle, vise rulle



Og takk til deg som trykte på fåsebilder-knappen, her er et par-tre typsik utrulla bilder i skjellakk.
Valse, heter det forresten. Ikke rulle.


Ikke rulle

Hver dag tenker jeg, i dag skal jeg ikke rulle. Blekk altså. På  papir. Vet ikke hva man skal kalle det, jeg maler jo ikke, og ikke er det tegning.
I dag skal jeg ikke rulle. I dag skal jeg gå gjennom det jeg har gjort.
Men så er det noe jeg bare MÅ prøve, utblandet grått, hvor lys får jeg den gule, hvor stor forskjell er det i disse fargene om jeg ruller og om jeg bruker en skrape, osv, og så har jeg rullet bare bittelitt. Som "all tilgjengelig benkeplass".
Og da får jeg jo ikke gjor noe annet. Hvor skulle jeg gjort det? Og så må jeg vente til blekket tørker.
Det gjør det ca rett før jeg skal gå hjem.
I dag skulle jeg ikke rulle. Og hørte jeg etter?

Jaja. Jeg har litt jeg skulle gjort på pinnerommet.

I morgen må jeg ikke rulle.

Hagen. Show and tell i sone H8

Jeg måtte nesten le av at det var to stk som hadde trykket på fåsebilderknappen etter hageinnlegget, for det er virkelig ikke mye å se.
Nå skulle jeg egentlig vært ute i hagen med mann og barn, men det var så vanskelig å få barn ut i hagen at da det endelig var oppnådd, var alt jeg hadde av kristuslignende egenskaper brukt opp, og jeg var like sur som barn hadde vært i starten av denne prossessen, og måtte bare gå inn.
Er like sur. Satan. Fireåringer altså. De kan ta seg en bolle!

Nå sitter the Twig og the Stig i bilen og tester blinklys og vindusviskere, mens jeg er inne og henfaller til internett. Så da skal dere få være med på en estetisk nytelsesreise. Hagen min!

Her skulle grønnkålen stå. Men nå som vi skal drenere vet jeg ei hva det blir til. Marianøkleblom oh noen små blå greier.

Disse er veldig fine. Lukter godt når man luker blandt dem gjør det og.

Bed. Aner ikke hva som er hva i dette bedet. Fjerner gress, løvetann og syregress. Og bjørk. Resten får bli. Det blomstrer her gjennom hele barmarkssesongen, det synes jeg er fint.

Dette er jeg ganske sikker på må være en tulipan! Vi satt vel ca 20 løker. Det er denne og kanskje fire til som kommer opp. Sier meg ganske fornøyd med det.

Dette er et bed. Det var mye gulere før, nå har jeg begrenset marianøkleblommen til den man kan se her. Nå driver jeg med selvbedrag. Hele bedet er fortsatt fult, det er bare akkurat blomsten som er borte.

Bringebær! -Busker. Ble vel ett bær i fjor. Skal klippe grener i år.

Denne ripsbusken hang utfor en skrent. Derav formen. Får se hvordan den trives her.

Here be thyme... som faktisk overlever i sone H8, det var jo en gledelig overraskelse. Jeg vil ikke akkurat kalle den frodig, da.

Trodde dette var plen, jeg, men det er visst bed.


Rabarbra. Den bakerste på bildet ble flyttet ut av komposten og en nyperose, og satt her. Håper den kommer seg.

Dette er jeg ganske sikker på er påskeliljene. Ikke lenge til påske nå, bare en måned kanskje.

Etter at bildet ble tatt ryddet jeg dette bedet for ugress.
Det lå en haug med steiner på plenen da vi flytta hit, jeg lagde steinbed. Nå som det skal dreneres er det en sjanse å få dem vekk, da. Men jeg er litt usikker. Det kan jo bli fint med steinbed en gang. Men det ligger ikke akkurat i solen. Det er knappest vits å sette noen frø her, men ferdigkjøpte planter fra hagesenteret hender det jeg presser ned her...

Jepp!

Det er en nyperosebusk en plass også, og egentlig en ganske fin sørvendt vegg, men den er rett mot trafikken så den ser jeg liksom ikke som et alternativ. Ferdig med anleggsmaskiner og sånt, sier jeg så blir det orden og styr på det hele.
Kanskje ikke på bedet da, det er meg et mysterium.

Nå skal jeg gå ut til de mine og ikke være så sur.


Ketchup på pizza og en fintfølende evne til å lese sitt publikum

Da jeg var i Oslo leverte søstersen masteren sin, etter en periode vi kan kalle "langtomlenge". Det var hun ganske glad for. Dette var såpass av en bedrift at det dukket opp folk helt fra Kirkenes for å feire dette, uten at min søster var klar over at dette skulle skje. (Ikke meg altså. Men jeg var der jo og.)
Og så gikk vi ut og spiste. For det er jo en forholdsvis vanlig måte å feire ting på.

Jeg vil ikke si at kelneren ødela feiringa. Til det var bedriften som skulle feires for stor. Men middagen la han absolutt en demper på.
Først fikk jeg ikke øl til maten. For jeg hadde bestilt pasta, og øl til pasta var som ketchup på pizza.
Det var bare det at jeg hadde LYST på øl, jeg hadde slept på møbler hele dagen og tenkt på øl den siste halvannen timen.
Men ikke. Jeg ble latterliggjort for ønsket om øl selv om jeg gjentok at det var det jeg ville ha. Så da bestilte jeg vann da.
Det ble ikke det samme.

Så ba søstersen om en fyldig hvitvin, ikke fruktig, og fikk en fruktig. Hun spurte, på en vennlig måte, om de ikke hadde en som smakte mer mot smør? Og fikk til svar at den hun hadde fått smakte smør. Så da ble det med den. Det var ikke det hun hadde lyst på.

Og som grand finale ba Solveigs venninne om parmesan. Nei, det ble ikke aktuelt. Det drepte alle smakene, det var som å ha ketchup på pizza.
På dette tidspunktet var vi vel godt og grundig lei av kelnerdiktaturet, og sa, ok, greitgreitgreit, men kelneren sa -la meg snakke ferdig! og da sa søstra mi DRIT I PARMESANEN OG GÅ! til koret av misfornøyde øyenbryn rundt bordet, på bare en marginalt vennligere måte enn hva jeg har fremstilt det her.
Jeg har ligget litt våken og angret på at jeg ikke reiste meg og ropte KAN VI FÅ EN ANNEN KELNER? men det hadde muligens vært å gå i overdrift selv om det ikke kjennes sånn.

Etter en stund kom han tilbake og spurte søstra mi om hun var fornærmet.
Jeg føler veldig sterkt at det ikke var følelseslivet hennes som var problemet her. Takk som byr.

På den annnen side. Om det hadde gått knirkefritt hadde vi ikke husket denne middagen om tyve år, men nå kommer vi ganske lenge til å huske den dagen søstersen leverte master.

Å skape soner for bevegelse

Jeg har vært i Oslo. Min mor&stefar har en leilighet der, og den skal de ikke ha mer, for de skal ha den over gangen istedet, og så har jeg vært der og hjulpet til med å få den nåværende klar til fotografering og salg.
Dette ble bestemt av min onkel, da vi alle satt på min mors kjøkken her i Kirkenes og hun kom slepende på et par gardiner hun skulle ha under visningen, ettersom megleren hadde sagt at hennes primære målgruppe var "finansmenn i tredveårene". Kremgule, storblomstrede.
"Æ trur det e bæst at ho Silje kommer til dæ i Oslo." Sa onkel. Så ble det sånn.

Min primære oppgave har egentlig vært å tømme. Mamma har helt super stil, så det har ikke vært noen omveltende grep, men det er en ganske liten og veldig møblert leilighet. På verandaen var det for eksempel to kurvstoler, fire kaféstoler, tre bord og en sofa. Og en lenestol til som sto sammenslått. Og plantene og solcellebelysningen. Så jeg har pekt på alt som må fjernes, og flyttet på ting. Hver gang jeg har fjernet et møbel kommer mamma puff-puff-puff over gulvet med ett eller annet annet møbel for å fylle tomrommet.
"Ja, men nu blei det veldig tomt her" har hun sagt kanskje 43 ganger. Eller, "Nu blei det mye lunere!" når hun har fått presset ned noe i det nyoppståtte tomrommet. En flate der man kan se for seg at man kan sette fra seg noe? Gud forby! Den må fylles!
Knut stefar skjønte ikke helt hvorfor de egentlig skulle flytte til en større leilighet, det viste seg jo å være ganske god plass i den de hadde?
Men det skal de jo sånn at jeg får eget rom når jeg kommer på besøk!
Til slutt ble vi ferdige. Og ganske enige. Da jeg var gått og fotografen kom, fjernet han fler ting, som jeg tror var bra, og min mor også, for nå hadde hun skjønt greia. Jeg har ikke sett bildene, men så mye som jeg og mamma har styra kan de jo ikke bli noe annet enn bra.
Det er bra man har en femårig, tittelgivende utdannelse innen arkitektur. Til slikt bruk.


Hagen

I Stockholm hadde jeg balkonghage. Det var gøy og eksotisk. Her har jeg vanlig rundt-huset-hage. Det er mer forvirrende. Hva er ugress? Hva var planen? Hvorfor er det plantet åtte bringebærbusker under verandaen?
På plenen er det mose, og i blomsterbeddet er det gress. Jeg luker og luker, først virket det helt uoverkommelig med alle gresstråene som stakk opp blant ting jeg ikke ante hva var, men tar man en kvadratcentimeter av gangen så ser man jo resultater etter noen måneder. I blomsterbedet og overalt ellers er det mengder av marianøkleblom. Den trives som katten i egget, og sprer seg som øyebetennelse i en barnehage. Den tar over alle deler av bedet, legger seg over små krokusaktige greier og andre greier jeg heller ikke vet hva er, så nå prøver jeg å fjerne det meste, men den har røtter som løvetann. Jeg lar en tue stå, og så må jeg fjerne alt jeg ser sprette opp. Her er problemet at den enten er rødlistet eller svartelistet. I Sør-Varanger finnes det en hybridart mellom vill og tam versjon, og den er svartelistet. Vill versjon er rødlistet. Hvilken er det jeg har i bedet?
Jeg gjetter på den svartelistede, ettersom den trives.
Og den er jo litt fin da. Så jeg vil jo ikke fjerne alt. Og så er det jo en mikroskopisk sjanse for det der med rødlistet...
I fjor satte vi tulipanløk, og ikke vet jeg hvordan den skal se ut på vei opp, men det kommer noen tulipanaktige greier opp i en flekk av bedet der jeg ikke kan huske at det var noe i fjor, så kanskje er det dem. Kanskje er det ikke dem. Jeg har ikke peiling. Muligens er det påskeliljer, det kom opp noen i fjor.

Jeg planter ikke så mye greier selv, jeg liker jo for eksempel stokkroser og andre ting jeg hadde på balkonghagen og som burde være mulig å få opp fra frø her også, men jeg synes det blir så malplasert. Stokkroser, det er rosévin og balkong, ikke forhutlet finnmarkshage og åtte grader.
Niks. Her har vi hundekjeks og ballblom.
Og så må jeg få litt mer oversikt. Jeg har riktignok satt ut noe timian og løpstikke og gressløk. Men de store prosjektene (peoner!) kommer når det ikke skal være mer bygg- og anleggsarbeid og når jeg får tatt noen avgjørelser basert på oversikt. Heihei hagen, hvorfor henger ripsbusker bak skråningen ned mot naboen og hvorfor er det rabarbra i komposten? Denne knatten her, hvorfor er det plantet tre krypeplanter her, midt i gressplenen? I need to know. I fatter ingenting. Er det god planlegging? Er det dårlig planlegging?
Er det planlegging?


Nedad bakke oppad bakke nedadbakk og tilbake.

Vet dere hvilke blogger som er mine favorittblogger?
De som oppdaterer flere ganger om dagen!
OG min!

Det begynner å bli museører på trærne, jeg har satt ut noen urter, sådd flere i krukker, det er vel ikke akkurat vår enda, eller, jo det er det, for det lukter sånn som det bare lukter i en kort periode om våren, men det er ikke akkurat sånn...varm og solfylt vår. Det er det ikke.
Jeg skulle satt ut flere planter rett i jorden, men vi skal nok drenere, alt blir så komplisert.

Jendor skal bytte barnehage, men bare bygget. Den han går i gikk ut på dato på åttitallet, så nå skal den rives. Beskjeden var ett år i den andre barnehagen, de flytter dit i august, og den barnehagen gikk også ut på dato på åttitallet og har vært stengt noen år, men så var jeg på informasjonsmøte og da var det sånn Ett år fra spaden stikkes i jorden!
Når gjør den det?
Aner ikke!
Men hvem har fått anbudet?
Nei det er ikke sendt ut enda!
Når gjør det det?
Når vi vet hva som skal stå i det!
Men dere river?
Det kommer an på om det også skal være med i anbudet!

Full kontroll.

Så nå tviler jeg på at det blir noe ny barnehage i min karriere som barnehagemamma. Og den nye er det tre kvarter å gå til, hver vei, og så skal det hentes igjen, og der flyr arbeidstiden.
Jaaaa jaaaa. Sånt er livet.

Jendor hadde misforstått det hele og trodde det var han personlig som skulle bytte navn til Spurven. Han var meget imot.
Nå tror jeg han har skjønt at det er avdelingen.
Søstra mi gikk i den barnehagen da hun var liten, jeg fortalte Jendor det, og at hun en gang lagde oversvømmelse på do for hun fylte doen med alt toalettpapiret på avdelingen og trakk ned.
Jendor lurte på om de fikk opp papiret med en spade som tålte tiss?

Jeg håper ikke jeg plantet noen ideer der.

Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...