Dette blogges ikke i et hastig tempo her ikke. Enten er det for lite å gjøre, altså for kjedelig til å ha nor å blogge om, eller så er det for mye å gjøre....men det er gjerne da jeg blogger. I morgen blir the Stig 50 år og det er ikke helt lett å gjøre noe stort ut av det når man knapt har lov å oppholde seg i samme bygg som andre mennesker lengre, men vi gjør det beste ut av det, som vi har gjort hele denne pandemien


FII FAAAN JEG ER LEI AV Å SKRIVE OM KÅRÅNA







jeg får heller komme plutselig tilbake

Når man ikke når opp til idealet/ men en feiring skal du nå få

Jendor ble seks år heromdagen. I fjor lovte jeg dyrt og hellig at til NESTE år, da skal vi feire. Men har du sett, vi har fortsatt en pandemi gående. Han tok det ganske pent da. Og i år lovte jeg ingenting. Dessuten går han på skolen til neste år, og der er et sånn at man inviterer hele klassen, og Jendor er ikke helt typen for de store menneskemengder som løper rundt og hyler, så det kan være han heller vil la det være. Vi får se. Mye skjer jo på et år. (Borstett fra når det gjelder året som har gått. Ingenting skjer på et år, kan vi si om det året.)

Dagen før dagen, da det lille familieselskapet skulle organsieres, kaken skulle bakes og gaver fra besteforeldre skulle pakkes og gjemmes, fikk vi en liten vannlekkasje på kjøkkenet og det var ikke overmåte praktisk men det ble oppdaget fort og lot seg løse. Det var litt viktig at det ble bra med det lille selskapet som var, for foreldrepersonlighetene hadde vært for sent ute med gavebestillingen (utsolgt i byen) så noe legotog på dagen ble det ikke nei. Men ballonger og vimpler og kaker! Det ble det! Og en veldig glad gutt som følte seg feiret og som midtpunkt, og det var fint å se.

Jendor har hengt seg veldig opp i at jeg er så liten. Og saken er at det er jeg faktisk ikke så jeg vet ikke helt hvor han har det fra. Jeg er midt i normalspekteret for den samiske befolkningen og innafor normalspekteret hos den ariske. Jeg er høyere enn både mor og søster, tanter og onkler.
Men han har spurt mange ganger om jeg ikke kommer til å bli større, og jeg har sagt at nei, jeg er ferdig å vokse, men det er jo mange mammaer som er på min høyde, (men kom ikke på noen i farta) og noen mammaer er like høye som pappaen og noen er det ikke.
Jendor konkluderte med at jeg var det ikke. Jeg var egentlig mer en storebror enn en hel mamma.
 
 
Jahapp. En storebror hadde vært mye mer ute og kjørt moped og sikkert drukket masse øl og ikke kommet hjem om kvelden, og ikke ligget på gulvet og bygd legotog i timesvis eller lest bøker på sengekanten når man egentlig vil gå ned i stua og se på netflix, så det er sagt. Og ikke bakt doughnutkake midt på natta etter en vannlekkasje på kjøkkenet heller. 
 
OG han hadde helt sikkert vært høyere enn meg også.
 

Det spennende livet i Gokk

Jeg har bestilt en lasso. Det var vel i starten av mars, hos min vanlige lassoleverandør. De sa greit, vi sender den neste gang det går post herfra. I midten av mars sendte jeg en mail og spurte når posten gikk, fikk til svar at nå er posten gått. Jubel og hurra. Mer er det jo ikke å juble for her i gokk, så man tar det man får. 
Lassoen skulle til Tromsø, så da måtte den sendes til Oslo først. Fra Karasjok. Der måtte den ligge ganske lenge, for det tar nok litt tid å arrangere skyss til Tromsø. På lørdag, etter en måned, kom den til Tromsø og ble hentet på post-i-butikk av en som jobber der som de skal ha lassoen. Enda det står leveres på døra.
Der det står ting. I sporingskoden mener jeg. 
Og da viste lassoen seg å ha blidd til reinskinn, tinntråd, sennatråd og hornknapper. Det har jeg ikke bruk for, og ikke hun som skulle ha lassoen heller, men det har derimot en annen som jobber på samme sted som lassomottakeren, så hun ble nok glad, slapp å hente det på post-i-butikk sjøl og alt, hurra, men hvor er lassoen? Si det. Jeg har både mailet og ringt litt i dag men det er ingen som svarer så jeg kan jo bare sitte her på kontoret og gjette litt da. 
Ikke at jeg har noen alternativer, så jeg gjetter ikke på noe spesielt. Kanskje at den ikke er sendt. 

Jeg har lyst på ny lassoleverandør.

Og så har jeg gjort om på bloggdesignet igjen i håp om at knappene skulle komme tilbake, men det gjorde de ikke. De ligger som aktive i utformeren, det står at de er der, og jeg HAR prøvd å fjerne dem og legge dem tilbake, men ikke. 
Det er litt kjedelig å blogge uten respons.
Ikke at jeg har noe speielt spennende å blogge om da. Se over.

Mer høylydt hurra enn vanlig

Jeg har solgt endel verk til Statens Konstråd i Sverige. Jeg er liksom litt større i Sverige enn i Norge. I Norge blir jeg ofte putta i en litt mindre bås. Her er jeg samekunstner, der er jeg mer kunstner som også er same. Så det gleder meg at kunsten skal dit.

Når ting som gleder meg på det profesjonelle plan skjer, er jeg ofte forsiktig med å skryte for mye av det på internetski, fordi det er så beinhard konkurranse og det er allitd så mange der ute som kanskje ikke er like glad for akkurat det samme, men istedet er skuffet. Det gjelder særlig stipender og utstillingsplasser, men også salg. 
Men så skrev Statens Konstråd en så fantastisk fin tekst, og jeg ble så glad, og det skjer jo aldri noe lengre, jeg er helt hendelsesløst isolert i Gokk, så jeg la det ut, salget, linken til teksten, og jeg fik SÅH mange fine tilbakemeldinger og jeg ble så glad. Facebook på sitt beste for min del.
Ordentlig bra kveld.
(Men det blir ikke rutine. Jeg har jo også treårig arbeidsstipend og solgt verk til Nordnorsk kranglemuseum og Kunst på Arbeidsplassen, la det ikke ut, kommer ikke til å gjøre det.)
 
 

Nå er dette enn så lenge et teoretisk salg, for økonomiavdelingen har i sin allmakt stoppet det. Jeg fikk en mail her om dagen om at jeg burde fått beskjed om at de ikke betaler før verket har ankommet så det kommer ikke til å foholde seg til betalingsfristen. Jeg svarte at åja, nei det har jeg ikke fått beskjed om. Jeg har forholdt meg til kontrakten som er underskrevet av begge parter der det står at utbetaling skjer senest 30 dager etter at kontrakten er underskrevet. Se pkt 4, vedlagt. Hvorpå de svarer, (midt i påska, de påsker jo ikke som oss) at jaja, synd du har fått motstridende beskjeder. 
Hehe. De bare overstyrer hele kontrakten. Vänligen, ökonomi.
Så får vi se hvordan det går med den frakten da, det ble grusomt komplisert på grunn av coronaen, ingen kan ta den, de som kan ta den vil ha en milliard, og det er Statens Konstråd som dekker frakten, og de syntes kanskje en milliard var litt mye. Så enn så lenge så står alt på atelieret og vi kommer ingen vei. Så da får bare økonomiavdelingen sitte på pengene, det går bra for min del det altså.

her, nuh

Det er søndag. Jeg og sønnen skal på førjulsdag oppe på museet. Vi venter på mamma som bare skulle måkke sne først, hvilket jo var rimelig, ...