Verkstedkurs

Nå har jeg hatt verkstedskurs med en pratsom tysker. Vi gikk igjennom alle maskinene, de har litt mer maskineri enn vi har...blant annet har de en hövel som kan konverteres til en avretter. Snaksens. Men stort sett er det det samme. Jeg synes likevel det er litt fint å få en slags profesjonell oppfriskning.
Verksmesteren var veldig overrasket over at jeg kom klokka ni da jeg hadde sagt jeg skulle komme. Etter at vi hadde gått igjennom alle maskinene med veldig veldig mye prat, gikk jeg inn på metallverkstedet. Jeg regna med jeg måtte avtale noe med han som var sjef der og. Men da han hadde hört at jeg hadde sveist og sånn för, sa han at jeg kunne bare bruke verkstedet...jeg kunne bare komme og spörre ham för jeg gjorde noe. Så det var jo ganske greit da.
Det som ikke er så greit er at verkstedet stenger klokken fire. Man kan ikke jobbe på ettermiddagen. Huff. Da...må jeg vel få meg et slags sosialt liv OGSÅ da. Det var ikke i planen. Jeg hadde jo tenkt å stå på verkstedet et halvt år. Hvem tenker på å spörre om sånt.

Nå må jeg ut i verden og få busskort. Först må jeg få en bekreftelse fra skolen på at det er helt greit for dem at jeg er i Helsinki. Så må jeg dra til et slags hovedskolekontor og vise dem den lappen. Så må jeg få en lapp fra dem at det er helt greit for dem at det er greit for UIAH at jeg er i Helsinki, og denne lappen må jeg ta med til hovedbanekontoret. Og så må jeg dra på en kiosk og fylle på kortet.
Ja og så må jeg stoppe og handle et liggeunderlag for jeg flytter inn i min umöbelerte hybel i morgen.

m hm

Först av alt: Gratulerer med dagen Solemia!!! Tyve år og greier!
Herer bursdagensgavensen din. (klikk på "Her" da)
Jeg skal sende deg en sems med passord og brukernavn.

Så til meg själv.
Fikk ikke noengang registrert meg i går, forsökte å lure meg med på finskkurs likevel, men ettersom det aldri dukket opp noen lärer på det finskkurset var der ingen å lure og da gikk vi hjem og bladde i ordboka mi istedet.
I dag forsökte jeg å få "Drivers License" på treverkstedet dems. Ha ha ha. Ha.
Det skulle begynne et kurs i slutten av februar, men det var ikke sikkert det var plass, sannynligvis var det ikke plass, og da kunne jeg ikke få bruke treverkstedet. I det hele tatt. Hele semesteret.
Men da må jeg jo bare dra hjem, sa jeg. Ja det må du vel, var svaret. Ha. Men så gikk vi og snakket med han som EGENTLIG har ansvaret, som viste seg å väre noen HELT andre, heldigvis, vi snakka litt sammens og ble enig om at jeg skulle komme på verkstedet i morgen kl ni og vise hva jeg kunne, så kanskje det gikk bra likevel. Hvis ikke må jeg ta kurset i februar og det kan jeg faktisk ikke for da må jeg väre med på ekskursjon til en annen by og se på huset som vi skal jobbe med dette semesteret. Så jeg får forsöke å ikke gjöre meg bort da.
Det er jo så stor skole vett. 1600 studenter og eget filmstudio i kjelleren og kjempestore verksteder. Jeg vet stort sett ikke hvilken etasje jeg er i engang.
Men jeg håper det går bra i morgen så jeg slipper å reise hjem, det blir jo for dumt. Men hvis jeg nyser men jeg bandsgaer så regner jeg med det må finnes en annen lösning.

Ja da var jeg der

Nå sitter jeg altså på skolebiblioteket, det betyr at jeg er kommet frem.
Da jeg flöy fra Oslo til Helsinki i går, havnet jeg sammen men noen som ikke hadde värt så mye i Finland som jeg, og jeg kunne svare på hva både vinmonopol var på finsk og hvordan väret hadde värt i Helsinki. Da fikk jeg en slags ekspertpiff, som hjalp meg over i rett buss og av på rett bussholdeplass og alt. Eneste skår i gleden var at hun jeg skulle bo hos ikke svarte på tekstmeldingene mine og da jeg ringte fikk jeg beskjed om at jeg hadde ringt et nummer som ikke var i bruk. Da ble jeg litt molefonken. Jeg som hadde pröveringt nummeret og alt. Men til slutt kom jeg da faktisk igjennom, og ble geleidet til rett hus. Jeg var veldig flink til å finne fram synes jeg.
I natt dömte jeg at jeg holdt på å bli drept av en uteligger, og at jeg arva fela til Thorbjörn Egner.
Hun jeg bor hos går også på UIAH, så det var forholdsvis lett å fölge etter henne til skolen.
Så hadde jeg fått beskjed om at jeg måtte ta kontakt med utenlandsstudentadminiatratoren för jeg gjorde noe annet. Jeg har sendt henne to mailer om at jeg kommer den 29ende. Ok you need not inform anybody else.
Men- kontoret hennes er stengt på mandager. Det hadde hun ikke sagt noe om. Jeg kan se henne, hun sitter bak en glassvegg. hun kan se meg. Jeg har vinket. Men det er stengt.
Etterpå forsökte jeg å finne klassen min. Eller han som er liksom deres lärer da. Han var ikke der, men ved siden av satt det en mann. Jeg og hun jeg bor hos (som heldigvis var med, det er et svärt bygg og det er to bygg i samme, så femte og sjett etasje er i samme plan og du må ha nökkelkort over alt) spurte ham om han visste hvor han vi skulle ha tak i var. I am sorry I can not help you.
Så da tenkte jeg, da står jeg bare her.
Etter litt ståing dukket han faktisk opp. Jeg skulle möte klassen min klokken to.
Jeg har hilst litt på dem, de virker hyggelige, men ble jo veldig sjenert over at jeg dukket opp da. Og så har de ikke noe pult til meg, men det skal visst fikses.
Nå sitter jeg her og venter på at klokken skal bli to da, den er jo snart elleve.
Heldigvis har jeg roistpoisti'en fra flymaten i går til matpakke.
De skulle komme å hente meg klokken to, for uten nökler kommer jeg meg ikke opp igjen. Jeg krysser fingre.

Snart abfahrt for finlandsfareren

Jeg har ikke så mye vettugt å blogge om for tiden for jeg tenker bare på meg selv. Jeg mener, det gjør jeg jo hele tiden, men nå tenker jeg ikke på folk med barnevogn som alltid stopper i den eneste døråpninga i butikken for å sjekke at barnet fremdeles er hva nå barn er, som jo kan skape en mild interesse hos andre sytebloggere, nå tenker jeg bare på meg selv og pakking og flytting.
Jeg har begynt å pakke. (Jeg flytter jo i morgen.) Jeg har et kart, en finlandsguide, masse tomme poser som lå der fra før, og tre bukser i bagen, og jeg synes allerede det ser ut til å være alt for mye. Kanskje det hjelper å ta ut posene.
Jeg vil reise lett. Jeg hater å slepe på tunge ting mens jeg svetter og ikke aner hvor jeg er. Jeg tror det er en rest fra da jeg spilte tuba og skulle slepe den og soveposen og bagen opp alle smale fergetrapper i Norden.
Jeg forsøker å se for meg alt som kan gå galt, sånn at det ikke skal gå galt, så jeg har vært en tur borte på skolen og skrevet ut en masse alternative reiseruter mellom punkter jeg kan forville meg til. Jeg skal sove de første nettene hos en jeg ikke kjenner og jeg ikke egentlig vet hvor bor, men nå har jeg adresser og reiseruter og telefonnummer og kryssede fingre. Og så har jeg vært på butikken og kjøpt Ibux og snørrpapir.
Og så har jeg bestemt meg for å glede meg og kjenne meg fri, og ikke bli nervøs og svett. Men akkurat det fordrer jo en lett bag.


Ja, og om noen der hjemme treffer en forvirret finlender som ikke vet hvor ting kommer ifra, så er det jeg som har glemt å både legge ved kort og skrive på avsenderadresse.

ahhhpatien

Nå må jeg jobbe litt med å komme meg til Helsinki. Det er jo ikke bare å stå opp søndag, gripe Visakortet, og hoppe på bussen, før det må det forberedes litt. Det er det jeg sitter og ikke gjør nå.
Jeg prøver å overtale meg selv til å komme igang, men jeg tror jeg har lurt meg selv såpass mange ganger (av typen: men hvis jeg kommer inn på kunsthøgskolen, DA kan jeg få den fine databagen) at jeg er helt uten troverdighet overfor meg selv.
Listen er ikke uoverkommelig, som Kajsa påpeker, men det som står der må jo gjøres. Istedet sitter jeg og spiller freecell. Av alle ting.
Ja jeg har Kajsastina på gulvet. Hun er statistisk matematiker på utdanningsmessa. Det er fint å ha henne her, for jeg sendte huskjæresten til London i går. Han kommer tilbake når jeg har dratt, så vi sees vel til...jul...engang.

Og så har jeg jo blitt forkjølet. Det passet jo strålende med glasskår i halsen akkurat nå, må jeg si, men jeg snakker jo ikke noe særlig finsk uansett, så det får vel være som det er og det er det jo uansett. Heldigvis er jeg jo såpass i stand at jeg kan få gjort det som skal gjøres, bortsett fra at tiltakslysten er fraværende og det har nok ikke så mye med basilusker å gjøre.
Jeg er flink og står opp før åtte, sånn at jeg skal ha ekstra mye dag å somle bort.
Jeg er på en måte flink, men jeg bruker det ikke til noe.
Men nå sa Kajsa at hun går og tar seg ei brødskiva og at jeg har en time på meg til å få gjort noe og så er det sushi.
JuHU!

app app app!

Her om dagen, det vil si i overigår, var jeg på Colombi egg og så Valkyrien Allstars og Sigurd Brokke og Daniel Sandeen Setesdal. Det var skikkelig stas, selv om Morten etterpå erklærte at nå hadde vår musikksmak offisielt skilt lag.
En annen som var på konserten var mitt gamle nemesis, ...b...
Nei det passa veldig bra med "mitt gamle nemesis" men det er jo ikke sant, scwung eller ikke scwung. Den som var der, var mannen som kan få tiden til å stå stille. En av mine tidligere lærere på Rauland. La oss kalle ham De Meråååker Klærrinett.
Denne mannen hadde evnen til å holde ukeslange foredrag, om forholdsvis interessante ting, men på et vis som får pensjonistbowling til å virke spennende. (Og dette kommer fra ei som drar frivillig på Landskappleiken.) Greia var at han snakket og snakket og snakket, på pentrøndersk, og trakk pusten så lynraskt at det aldri ble non naturlige pauser i flommen. Og det han snakket om var felene sine. Som han ikke spiller på, men samler på.
Han satt altså bak meg. Og snakket om feler. Trondafeler.
Da Daniel Sandén-Seitesdail spilte det vakreste og varsomste han kunne, gamle salmetoner og nystevtoner, følte Pjorn Acksdaal (Tidl. De Merååker Klærrinet/Mannen som kunne få tiden til å stå stille at han måtte fortelle side mannen sin litt om fela det ble spilt på. Så da dro han igang kværna.
Til og med Morten snudde seg strengt, og han likte jo ikke musikken engang. Og jeg, jeg fikk endelig anledning til å be De Merååker Klærrinet om å holde kjeft.

Eple

I dag, da jeg var på butikken og kjøpte kaffe, kom jeg til å gå forbi fruktdisken. Frukt er sunt. Der lå det en haug med grønne epler og funklet, og oppå toppen lå det et grønngrønt vakkert eple og skinte og DUFTET og nærmest svevde. Jeg har jo lomma full av gryn for tiden, så jeg tok det med meg. Det er så lenge siden jeg har spist eple (fordi jeg ikke tåler det) at det nærmest var magisk å atter stå med et eple i hendene. Jeg hadde vel riktignok en slags alarm i bakhodet gående, jeg VET jo at jeg ikke tåler epler, men jeg tenkte at nå var det så lenge siden jeg hadde spist et at det kom sikkert til å gå bra. Iallefall om jeg spiste det i bittesmå biter. Og IALLEFALL om jeg tok en allergitablett først. Men jeg har jo blitt litt momkalfatret i det siste, de har gitt pulten min til en fransk utvekslingsstudent, så jeg har måttet flytte til Willem sin pult, endel ting ble borte eller hjemtatt i flyttingen, så jeg kunne ikke finne noen allergitabletter. Men nå hadde jeg jo kjøpt det, og det er jo så lenge siden jeg har spist epler at det kunne jo ikke være noen fare, ikke om jeg spiste langsomt hvertfall.
Og nå har jeg spist kanskje tre tygger. Og nei det var slettes ikke lurt. Det verste er at selv etter den første tyggen da det begynnte å brenne og klø inni hodet, tok jeg to til. Ikke bare en nemlig, men to. Kanskje fire faktisk. Og jeg sitter her og tenker på å spise litt til. Men det må jeg ikke gjøre. Ikke ikke.

oi

I dag regner det ikke. Vi har vært ute og gått tur, uten å ta med paraply.
I går kjøpte Morten sånn fensi gortxjakke, og i dag er det regnlaust for første gang på 86 dager. Det fungerte jo forbausende br.
Nå har jeg bestillt flybillett, så neste søndag drar jeg til Helsinki.
En underlig ting ved å drive å bestille billetter fra SAS på nett, er at jeg må svare på om jeg er gift eller ugift for å få lov å bestille billett. Menn må ikke det samme, de må bare svare "hr". Hva i all verden har et flyselskap med om jeg er gift eller ikke? Jeg skrev en skarp liten mail til dem, jeg. Forrige svarte jeg "hr" på spørsmålet...men nå som det er utenlandsfaring turte jeg ikke.

Håhåhåhåhå håhå!

Jeg har kjøpt meg en norsk-finsk lommeordbok (for nå er resten klappet og klart, mangler bare flybillett, men det der begynner det å bli kjedelig å skrive om). Jeg tenkte at det kunne være greit med ordbok, ettersom finsken min jo er ganske nordkalottpreget, -så jeg har kjøpt en liten men likevel ganske tjukk Norja-Suomi-bok.
Etter at jeg hadde kjøpt den innså jeg at den er verdt sinn vekt i gull! I gullgull! Jeg har nemlig slått opp litt sånn her og der, nå som jeg enda er i Norge er det jo egentlig ingen ord jeg lurer på, så jeg har bare tørrtrent, og hør bare her! Tilfeldig utvalgt!:

Finnmudd: peski
Håttlaus: huolimaton
Høkre: sekatavarakauppias
Hæk: ahne
Håndfallen: neuvoton
Tarv: etu
Tjåk: nalkuttaa
Tokk: valkutelma
Tokn: kidus
Trøysam: hauska
totning: totenilainen

Nå må jeg bare lære meg norsk!
Jeg tror kanskje høkre er en negativ form av å orge, en finnmudd er muligens en pesk...den finske oversettelsen tatt i betraktning...men resten er meg et mysterium.
Jeg tenkte kanskje at boka var fra 1952, men førsteopplaget er fra 1996. Haha! Hva er det de holder på med? Tokn?! Enten har de bare sittet og funnet på ord og håvet inn penger, eller så må det inn i betraktningen at jeg tross alt kommer fra et lite grensested langt nord, ellereller nei sannelig om jeg vet. Det virker egentlig som om de ikke har funnet sin 1950-1996 -ordbok.
Uansett har jeg fryktelig lyst til å snakke et slags mellomkrigsfinsk, kjenner jeg, nå som alternativet faktisk er der.
Merkeøks:leimakirves!
Haha nei hva ER dette for noe?
Gandebæ!

klar

ord jeg kan:
(Men ikke nødvendigvis stave)
Tunturi-fjell
kivi-stein
joki-elv
järvi-vann som i sjø
niemi-nes
koski-foss
rajakoski-grensefoss
lahti-bukt
påhåtka sina enklantia-snakker du engelsk
olen tessä-jeg er her
napapiri-polarsirkel
karhu-bjørn
poron-rein
kaupanki-by
ravintuola-restaurant
kahvia-kaffe
munkki-berlinerbolle
vesisari-vadsø
pikku paska-lille bæsj
maito-melk
ruisleibæ-rugbrød



og endel banneord, og telle til 6.
HOAS sier, at, gitt den norske finanslovgivningen osv, er det greit at jeg fakser dem en kopi av skjembildet fra nettbanken min. Så da blir det vel bosted da. (merk at jeg ikke jubler enda)
Stedet jeg (sikkert) skal bo er skitbillig, helt umøblert, en halvtime med buss fra skolen og en halvtime med buss fra sentrum.
Jeg har tenkt å vente med å bekrefte at jeg vil ha stedet til i morgen, i tilfelle det plutselig skulle dukke opp noe litt senralere.
Jeg håper det går i orden. Nettbanken kan jo begynne å brenne, få datakræsj, stenge av på grunn av den årlige servicen, bli hacket, printeren kan streike, noen på datarommet kan få slag og jeg må ile til og redde dem og glemmer helt å få en bekreftelse, jeg kan få slag selv osv.
Jeg trodde dessuten faktisk at det var ca to og en halv uke til jeg skulle dra, men det er jo bare litt over én. Dette må jeg ta på egen kappe og kan ikke tillegge verdens evige motstand skylden.

Nå er jeg tilbakeholdent fornøyd.
(men jeg skal dra og kjøpe Helsinkikart)

Åh, hvordan KUNNE jeg tro at det skulle være enkelt!

HOAS har sendt meg tre mailer der det står at de må ha kvittering på depositumsinnskudd og det der finske skjemaet ferdig utfyllt i løpet av tre dager.
Men sannelig min hatt! Det finnes ikke den bank i Bergen som kan gi meg en kvittering på noe slikt i løpet av tre dager.
Man kan ikke bare komme med penger og sette inn til en utenlandsk konto! Nei, man må OVERFØRE. Og da blir kvitteringen sendt. Til din hjemstedsadresse. Altså Kirkenes. Og dette skjer ikke med en gang, altså, først må de fakse en forespørsel til sin hovebank i Oslo. Som så må gjøre overføringen. Så kan de sende kvittering. (til Kirkenes.) Så må pappa sende den til meg.
Men den der faksen de sender kan jeg godt få en kopi av, altså.

Følg med, følg med, på den spennende føljetongen. Kommer hun seg til Helsinki? Må hun stå over tre kast? Se, det må fåglarna vite!

HOAS, HOAS, HOAS, det e dær æ så gjærne vil bo!

Litt om utviklingen i den finske lägenhetsjakten:
Her om plutselig en dag ringte Honna meg (finsk venninne fra nord) og heisan hoppsann der rullet ballen, Honna styrte og ordnet og satt inn annonse for meg og besvarte mail og oversatte og rett etter at jeg hadde visst ordet av det hadde jeg tre leiligheter mer eller mindre på hånden, ikke bare det, men jeg visste hvor i Helsinki de lå og vor lang tid det tok å komme seg til sentrum elle til skolen!
Her er alternativene:
1) (dette ordnet jeg på et eller annet vis selv, Honna var ikke skyldig i denne)
Bo sammens med en pensjonist i leiligheten hans 17 km utfor Helsinki
2) Bo i firemannskollektiv ganske sentralt, ganske stort rom men desverre umøblert
3) Bo i sammens med en jente som er like gammel som meg selv, beskriver seg selv som hippie (lokalkoloritt!)på et rom som er møbelert med til og med sengtøy. Eneste aberet er at rommet er "shared" så hun må inn og bruke et skap hver morgen klokken fem
Av disse valgte jeg da alternativ to, men de visste egentlig ikke om det var ledig før neste helg.
Mens jeg satt og tygget på blyanten kom plutselig HOAS me et tilbud! (HOAS er liksom studentsamskipnaden kan man si)
Det er ikke så sentralt, det er umøbelert, men det er kjempebillig og det er et reelt tilbud! JUHU!
Minusene her er at jeg må godta tilbudet ved personlig fremmøte innen tre dager, medbringnde kvittering på betalt depositum, ha med et utfyllt skjema som de har sendt meg-det er på finsk- og pass, på kontoret deres i Helsinki. Jeg håper å overtale dem til å ta det via fax, for jeg kan ikke dra før den 27ende.
Jeg skal ikke si at nå går det i orden håper jeg, men humtumtum.

Fugler?

Nå som det er så mildt kanskje det blir mindre mygg til neste år? Jeg tenker at mygglarvene klarer seg jo uansett hvor kaldt det er, eller eggene eller hvor langt de er kommet, men småfuglene dør...men nåer det så mildt at de overlever nok, og da blir det flere av dem som kan spise mygg..men mygga er kanskje litt for små for dem, det er kanskje vanskelig å fange en mygg. Og uansett er det vel så mye bjørkemålere å ta av at mygg kanskje ikke er så fristende..med mindre de smaker bedre?

Jeg er så sinnsykt lei av interiørdilldall! Interiørbuttikker og Elle Interiør og blader og trender og søndagsdagbladet og innredningstips og møkk og mannskit!! Har ikke folk annet å snakke om? Viktigere ting? Annet å bruke pengene på? Det knyter seg i meg når folk snakker om hjemmeinnredning! (det er kanskje ikke så bra at jeg studerer interiørarkitektur da...eller, tvert i mot det er veldig bra. Men kanskje ikke for meg, egentlig.)
Det spretter opp nye interiørbutikker overalt, værsågod, her er masse dyr DRIT du kan fylle hjemmet ditt med! Til neste år kan du bytte stil!

Jeg kjenner jeg blir veldig lite velartikulert når det kommer til trend/interiør/dezign. Jeg blir jo så sint.
Det går vel i at jeg synes folk skal rette blikket bittebittelitt utover og ikke bare fortape seg i dukkestuene sine, NÅR VI NÅ FØRST HAR DET SÅ BRA.






AAAARGHHHH

Jeeesp

Jeg sitter her og gjesper med haukrank for jeg har jaggumeg glemt å drikke kaffe i dag, hvordan nå det må ha gått til. Eller jeg gikk tidlig hjem fra skolen, før jeg hadde rukket å komme igang med kaffingen. Så der har vi den.
Jeg gjesper ganske mye av opera. Det er en betinget refleks. Jeg er en sånn som alltid kopierer ansiktsuttrykk, det gjør vi vel alle sammen da, men vi vet jo alle hvor smittsomt et gjesp er.
Og operasangere, de gaper og gaper jo, så da må jeg gjespe. Og når jeg HØRER opera, så vet jeg jo hvordan de ter seg, så da gjesper jeg.

Da jeg var liten ble jeg fysisk kvalm av el-gitarer...jeg vet ikke helt hvordan det hang sammen. Nei, jeg kommer ikke på noen logisk forklaring.

Ja da blir det OpenOffice

Og det ble det da og, når folk både fjern og nær anbefaler så.

I dag har jeg lekt med røykmaskin. Jeg husker at da jeg drev på med teater så var det en eller annen lysmann som sa at alle alltid begynner å hoste av røyken fordi de ser at det er røyk der men at den faktisk er bra for halsen og at det er sangere som VIL ha litt røyk på bakrommet for å synge bedre.
Vel, det var Abdullah som sa det og jeg tror han løyg. Nå sånn i eftertidens klare lys. Det er enda bra jeg ikke har spredt noe av denne misinformasjonen videre.
Nå føler jeg meg sånn halvforkjølet og akutt allergisk.

I tillegg skar jeg opp en hel side laks i går og det lukter enda gammel sjå av fingrene mine og nå lukter det det samme av Gameboyen.

Og ikke noe nytt fra Finland heller....jo at hyblene er umøbelert. Jeg lurer på nøyaktig HVOR umøblert det er. Betyr det at det ikke er ovn eller kjøleskap heller? Da blir det jolitt tungvint. Jeg kan jo kjøpe primus da. Og kjøpe et fænsi liggeunderlag og bare være på tur et halvt år....

Oops

Jeg har hatt min venn det mobile edb-anlegget inne til avlivning og gjenopplivning. Det tok litt tid før jeg oppdaget at hele Office var borte, men det er nu så.
I natt våknet jeg og innså at jeg har vært en uke på nett uten virusprogram. Håhåhå.
Men nu er det fikset.

Så var det office. Noen som har noen tanker om OpenOffice?

Finland Finland Finland, det e dit æ så gjærne vil fær

Jeg jobber på med Finland og Helsinki. Noe av problemet er at det ikke går an å sende skolen mail på engelsk, for da blir den spist av spamfilteret deres. Et annet problem er at det har sendt meg en del linker det er nødvendig for meg å ta en titt på...disse er til feil sider, men det visste jo ikke jeg, jeg skjønte bare rett og slett ikke hva de ville, siden sidene er på finsk. Nå er dette ordnet opp i da. Men jeg har fortsatt ingen steder å bo.
Det tredje problemet er at jeg har sendt HOAS, student housing-organisasjonen, tre elektroniske søknader, men av en eller annen grunn kommer de ikke gjennom. Noe jeg oppdaget litt tilfeldig. Jeg håper at den siste er kommet igjennom da. For de må sendes via internett.

Det er et ganske tydelig tegn at jeg er ganske stygg på håret, når jeg har hatt veldig langt hår og nå har veldig kort hår, og samtlige jeg møter later som de ikke legger merke til at jeg har klipt meg.

Jaja.

Nattemongoen

Avogtil, eller ofte, og innimellom hver natt, etter at jeg har gått og lagt meg, våkner jeg av en lyd. Den er sånn: DING DING DING DING DING Ding Ding Ding Ding Ding dingdingdingdingding. Det er noen som slår på metall, en lyktestolpe eller et rørgjerde av noe slag. En slags monoton melodi eller ialefall en slags monoton men insisterende rytme. I begynnelsen trodde jeg det var signalet fra Finnegans om at det var på tide å drikke opp ølen og komme seg innendørs, for lyden er på ca samme tid hver natt, men det er nå også en jævlig sær måte å gjøre det på. DINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDINGDING.
Men så en dag, før sommeren sto jeg borte ved Holbergsplass eller i nærheten der, og så, rett bak meg, hører jeg dingdingdingDINGDING. Og der står det en psykisk utviklingshemmet mann (ok, ikke mongoloid, men nattepsykisk utviklingshemmet mannen bli en dårlig overskrift, og nattehvpubrukeren gir helt feil mening) og slår på et metallgjerde.
a-HA. A-HA!
Det hender nå at jeg spretter opp om natten for å prøve å få øye på ham, men han står nok i dødvinkelen min. Han har vel en eller annen runde da, siden han er på samme sted til samme tid ganske ofte.
Det bråker fryktelig, men jeg får meg ikke helt til å rope og brøle og kaste egg på en utviklingshemmet fyr, dessuten vet jeg som sagt ikke engang helt hvor han står.

jajasannsann

Jeg har klippet av håret. Det ble overraskende lite pent, jeg tror nesten "stygt" er dekkende. Jeg ser litt ut som en slags persillespinoffprodukt, piratkopiert og Made in Slovenia. Men, er det noen av mine ressurser som er fornybare så er det jammen håret. Det er synd man ikke har funnet en måte å benytte seg av dette til energiproduksjon. Det som er litt dumt for meg, rent estetisk da, er at det alltid vokser oppover og utover og blir en parykkball før det blir noe lengde å snakke om. Jaja. Akkurat det er jo en familieforbannelse, på linje med nysing.
Jeg tror, i eftertidens klare lys, at noe av problemet når jeg går til frisøren er at jeg må ta av meg brillene.

Helsinki kanskje kan klare (nei, jeg kanskje kan klare) å finne en hybel likevel, men vi får se, den muligens ikke er i Helsinki engang. Jeg bare krysser fingre.
Som om det skulle hjelpe.

Men selvfølgelig

Fikk det etterlengtede Letter of Acceptace fra Helsinki i dag. Nå er det fire dager til jeg egentlig skulle vært der, men det har jo blitt utsatt til 29. januar.
Da de mailet meg og sa at de skulle sende meg dette fantastiske brevet, opplyste de om at det ville inneholde "matters of accomodation".
Vel vel.
I brevet står det at jeg må søke Student Housing 3-4 måneder før jeg kommer til Helsinki, og at de ikke kan hjelpe meg utover det. Og et ps om at det er veldig vanskelig å finne noe på privatmarkedet.

Hahaha. Ja da spøker det for Helsinki.
Kjempegreier.

Snart søkkblaut å bæsat ijænn

for nu fær vi til Bærgen!

Eller ikke nå, da, men grytidlig i morgen. ...Grytidlig sånn relativt sett, det vil si halv tolv. Jeg skal vente ti timer på Gardemoen og Morten skal ta Widerøes kystrute fra Oslo til Bergen, innom Florø, Førde, Kristiansund, Molde, Stadtfjord B og Balestrand før han er i Bergen. Og han betalte mest for sin billett. Hu hu hu.

Det skal bli godt å få litt lys i øynene igjen. Og så bærer det jo snart avsted til Helsinki, som jeg rent fornuftsmessig gleder meg til. Egentlig har jeg litt blandede følelser. Alt nytt er slitsomt, men det er jo sjelden man angrer.
Men om noen år er jeg jo ferdig å være student og da slipper jeg vel å benutte meg av tilbudet og flakse rundt på utveksling.

Herrliga London! Herved Takk for jul!

Og dette er noe av det jeg fikk med meg:
"Jeg vil ha en Bølgenspiller tøff og barsk og hoftesmal ai ai, ai ai, en Bølgenspiller er mitt ideal!"
Knut sin julelønsj.
Fredrik tre år som ser et bilde av julenissen i avisen der julenissen har på seg en fryktelig dårlig esso-julenissemaske og Fredrik som sier "Se! Julenissen har kledd seg ut"
Karis BliBlind-teori
Den bittelitt pinlige eller iallefall stillhetssenkende episoden ved julelunsjen hjemme hos familien Figenschou der det viser seg at nyeste tilskudd i familien jobber i sikkerhetspolitiet.
(For dere som ikke er fra herfra: Figenschou-kommunist / kommunist-nordnorge-overvåkning --- det ligger noe der)
Gjennombladningen av mange for meg ukjente Ellisiv Wessel -album.
Nyttårsaften kl tolv ute på hverandaen i Richrd Withsgt 3- og da jeg skal drikke av min selvsagt fortjente champagne og oppdager at oppi der ligger det en svær bit av en rakett og svømmer.
Kirkenes er på grensa til Russland og Finland, det er vi flink å huske på, men Kirkenes er også på grensa til Norge, det må vi ikke glemme.
Kekitalos nyttårstale
Julegavinnpakking
julegaveutkjøring
hvor varmt det er inne overalt


Og mye mer som jeg husker men ikke kommer på

kresteblogg

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg har begynnt å presse meg selv til å legge ut nye poster når jeg ikke har lyst. Men det føles litt som, som Kari sa, at i jula føles det nesten som om man holder på å bli blind. Det er så helvettes mørkt over alt, og inne skal man brenne talgelys og ha det så skrekkelig koselig, til slutt føles det som om man ikke har hatt øynene ordentlig åpne på flere uker. Men det blir litt sånn mentalt også. Det kjennes ikke bare som om jeg holder på å bli blind, men grønnsak også. Eller tett.

Fremmelig drift

Jeg driver altså med en form for glassmalerier eller bevegelige bilder for tiden. Jeg legger skjellakk og akryl, noen ganger også potetmel, ...