the Fig: Hjælp! Det kom inn en hval!
the Stig: en hval?
the Fig: Æ mente ei væps! Kom å ta den ut!
på høsten er alle veps fulle og ekstra plagsomme.
Men snart dør de.
Vakreste vakreste vakre
Det hender jo at jeg tar t-bane i svenskenes hovedstad, ettersom jeg er der titt og ofte.
Både på Stokkeholmen og på t-banen.
I overigår hendte det to ting. Sist på dagen så jeg en hund med egen barnevogn. Bare at det var en hundevogn. Altså, det var ikke en barnevogn med en kinesisk nakenhårshund i, det var en vogn til å trille hunden i. Jeg kjente at jeg måtte koke litt, for vogna var stor som en barnevogn og tok jo ca 26 gang så stor plass som hunden og det er alltid veldig fullt på banen på Stokkeholmen.
Jesus. Bymennesker.
Men først på dagen skjedde det noe annet. Jeg hadde bestemt meg for å ha på kofte den dagen, som en del av Gállokprotesten, for å vise at vi finnes, hver dag, hele året, vi er ikke bare en sånn artig grei man kan ta fram i turist- og pr-sammenheng. (Og de som så meg kunne jo ikke vite at jeg også prediker dette med egen koftebruk som en del av en sterk nordnorsk identitet.)
Men så var holbien løsna da jeg skulle ta på kofta, og jeg hadde ikke tid til å sy, så det ble som Sápmi style med liidnin og silkesjal og kommager og sånt.
Nå kjente jeg at den delen av forklaringen egentlig var uviktig.
Vel. Iallfall satt jeg på t-banen og så kom det på et menneske i Bagis som begynte å prate til meg, og man er jo alltid litt skeptisk når fremmede damer begynner å prate med deg fordi man ser samisk ut, men hun var OGSÅ same og hun var OGSÅ gruvemotsatander så det var jo full klaff og fantastisk. Og hun syntes det var en veldig bra idé å bare være tydelig same som en protest mot behandlingen av samebyene i nord. Og så tok hun et bilde av meg og la ut på protestsidene på protestfacebook til protestgruppen i protestgállok. (etter å ha spurt så klart.) Og det bildet har vel fått ca 250 likes og starta en lang tråd om protestsymboler og det var jo litt artig.
Og jeg ser ikke ut. Jeg ser litt forskrekket ut og håret til alle kanter, eller mest til den ene, og veldig sammenknytt og skjevt smil, men det er helt okei, for sånn ser jeg ut på absolutt alle bilder. Men jeg har på meg fine klær på dette og er absolutt tydelig samisk.
Søstersen ga meg karakteren "vanlig minus" etter å ha sett bildet på facebook.
Derfor ble jeg veldig lattermild av denne kommentaren (og litt ubekvem)
(damemenneske:) Så vacker hon är och kläderna är otroligt vackra. (risk att Stockholmarna kopierar klädstilen som känns varm och rätt) med dom raka ansiktslinjerna och höga kindknotor skulle hon kunna tjäna en massa pengar på fotomodelljobb för de stora modetidningarna. Försöker föreställa mig henne som sminkad och friserad...ha ha..om ni ursäktar. Men vackrast som hon är. Med en vacker själ!
Det er nå første gang i mitt liv at noen har påstått at jeg, med mitt ultranorske utseeende, har høye kinnben. Men denne damen peker jo absolutt på behovet for at man vises litt mer, sånn at man faktisk kan SE det man ser, og ikke bare straks lese inn en eller annen stereotyp.
Så jeg får vel sy fast den holbien og legge avgårde igjen.
Snart.
Både på Stokkeholmen og på t-banen.
I overigår hendte det to ting. Sist på dagen så jeg en hund med egen barnevogn. Bare at det var en hundevogn. Altså, det var ikke en barnevogn med en kinesisk nakenhårshund i, det var en vogn til å trille hunden i. Jeg kjente at jeg måtte koke litt, for vogna var stor som en barnevogn og tok jo ca 26 gang så stor plass som hunden og det er alltid veldig fullt på banen på Stokkeholmen.
Jesus. Bymennesker.
Men først på dagen skjedde det noe annet. Jeg hadde bestemt meg for å ha på kofte den dagen, som en del av Gállokprotesten, for å vise at vi finnes, hver dag, hele året, vi er ikke bare en sånn artig grei man kan ta fram i turist- og pr-sammenheng. (Og de som så meg kunne jo ikke vite at jeg også prediker dette med egen koftebruk som en del av en sterk nordnorsk identitet.)
Men så var holbien løsna da jeg skulle ta på kofta, og jeg hadde ikke tid til å sy, så det ble som Sápmi style med liidnin og silkesjal og kommager og sånt.
Nå kjente jeg at den delen av forklaringen egentlig var uviktig.
Vel. Iallfall satt jeg på t-banen og så kom det på et menneske i Bagis som begynte å prate til meg, og man er jo alltid litt skeptisk når fremmede damer begynner å prate med deg fordi man ser samisk ut, men hun var OGSÅ same og hun var OGSÅ gruvemotsatander så det var jo full klaff og fantastisk. Og hun syntes det var en veldig bra idé å bare være tydelig same som en protest mot behandlingen av samebyene i nord. Og så tok hun et bilde av meg og la ut på protestsidene på protestfacebook til protestgruppen i protestgállok. (etter å ha spurt så klart.) Og det bildet har vel fått ca 250 likes og starta en lang tråd om protestsymboler og det var jo litt artig.
Og jeg ser ikke ut. Jeg ser litt forskrekket ut og håret til alle kanter, eller mest til den ene, og veldig sammenknytt og skjevt smil, men det er helt okei, for sånn ser jeg ut på absolutt alle bilder. Men jeg har på meg fine klær på dette og er absolutt tydelig samisk.
Søstersen ga meg karakteren "vanlig minus" etter å ha sett bildet på facebook.
Derfor ble jeg veldig lattermild av denne kommentaren (og litt ubekvem)
(damemenneske:) Så vacker hon är och kläderna är otroligt vackra. (risk att Stockholmarna kopierar klädstilen som känns varm och rätt) med dom raka ansiktslinjerna och höga kindknotor skulle hon kunna tjäna en massa pengar på fotomodelljobb för de stora modetidningarna. Försöker föreställa mig henne som sminkad och friserad...ha ha..om ni ursäktar. Men vackrast som hon är. Med en vacker själ!
Det er nå første gang i mitt liv at noen har påstått at jeg, med mitt ultranorske utseeende, har høye kinnben. Men denne damen peker jo absolutt på behovet for at man vises litt mer, sånn at man faktisk kan SE det man ser, og ikke bare straks lese inn en eller annen stereotyp.
Så jeg får vel sy fast den holbien og legge avgårde igjen.
Snart.
Ikke helt der enda.
Jeg prøver å overstyre Hodets høstoverbevisning. Så i dag ble det ikke ullgenser.
Men derimot ytterjakke.
Og de tjukkeste langbuksene jeg har, kvalitetsdongeri.
Holder på å renne bort. Jeg vil ha is.
Men derimot ytterjakke.
Og de tjukkeste langbuksene jeg har, kvalitetsdongeri.
Holder på å renne bort. Jeg vil ha is.
Det der Hodet altså.
Hodet har bestemt at nå er det høst. For det har jo vært sommer så lenge at det må jo være åpenbart for alle og enhver at det tidsmessig er på tide med høst.
Så da beordrer Hodet Kroppen til å kle seg i langbukser og ullgenser. Og Kroppen gjør jo som Hodet sier, det er nå engang den ordningen vi har.
Og jeg og Kroppen plages. For det er 25 grader ute, og slettes ikke noe høst, det er bare noe Hodet tror i sin arrogante overhøyhet. Og her tutler vi rundt i ullgenser.
Og langbukser.
Og alle andre i shorts.
Heldigvis har ikke Hodet kommet på at det ligger stillongs i skuffen for da tror jeg vi hadde dødd.
Vi tar jo selvsagt av oss ullgenseren sånn etterhvert, men det er faktisk også veldig varmt å bære rundt på en ullgenser, særlig når man i utgangspunktet er litt overkledd.
Jeg er glad i Hodet, det er ikke det, men avogtil kunne jeg tenk meg å sende det på avlastning.
Så da beordrer Hodet Kroppen til å kle seg i langbukser og ullgenser. Og Kroppen gjør jo som Hodet sier, det er nå engang den ordningen vi har.
Og jeg og Kroppen plages. For det er 25 grader ute, og slettes ikke noe høst, det er bare noe Hodet tror i sin arrogante overhøyhet. Og her tutler vi rundt i ullgenser.
Og langbukser.
Og alle andre i shorts.
Heldigvis har ikke Hodet kommet på at det ligger stillongs i skuffen for da tror jeg vi hadde dødd.
Vi tar jo selvsagt av oss ullgenseren sånn etterhvert, men det er faktisk også veldig varmt å bære rundt på en ullgenser, særlig når man i utgangspunktet er litt overkledd.
Jeg er glad i Hodet, det er ikke det, men avogtil kunne jeg tenk meg å sende det på avlastning.
Tynne vegger
Jeg tror naboene slo opp med hverandre i går. Altså de nye, de som har overtatt for tinnitus-trance-naboene.
Jeg vet ikke hva annet det kunne ha vært, naboen hulket. Jeg hørte bare ham.
varför gör du så här mot mig? jag vill inte leva längre! snälla!
Jeg har aldri hørt en voksen mann hulke før. Først trodde jeg det var noen nede på gangstien som dreiv og gjorde seg til, men det var naboen som ulte.
Henne hørte jeg ikke.
Jeg vet jo ikke helt sikkert om det var en oppslagelse det dreide seg om, men jeg kan liksom ikke forestille meg hva annet det skulle være. Og var det noe annet, noe hun hadde gjort som fikk ham til å ville ta livet av seg, blir det vel snart en oppslagelse utav det uansett.
Jah. Man får være med på litt av hvert når noen har spart inn materialkostnader i veggene.
Jeg ble litt betuttet. Men ettersom jeg ikke kjenner dem går jeg også rundt og bekymrer meg for at de kanskje skal selge og så flytter en ny tinnitus-trance inn.
Jeg vet ikke hva annet det kunne ha vært, naboen hulket. Jeg hørte bare ham.
varför gör du så här mot mig? jag vill inte leva längre! snälla!
Jeg har aldri hørt en voksen mann hulke før. Først trodde jeg det var noen nede på gangstien som dreiv og gjorde seg til, men det var naboen som ulte.
Henne hørte jeg ikke.
Jeg vet jo ikke helt sikkert om det var en oppslagelse det dreide seg om, men jeg kan liksom ikke forestille meg hva annet det skulle være. Og var det noe annet, noe hun hadde gjort som fikk ham til å ville ta livet av seg, blir det vel snart en oppslagelse utav det uansett.
Jah. Man får være med på litt av hvert når noen har spart inn materialkostnader i veggene.
Jeg ble litt betuttet. Men ettersom jeg ikke kjenner dem går jeg også rundt og bekymrer meg for at de kanskje skal selge og så flytter en ny tinnitus-trance inn.
Kallak og polisen.
Jeg har mange ganger sagt, til folk og her og på facebook, at jeg er glad jeg ikke er politi under aksjonene i Kallak/Gállok. For jeg har tenkt at det må være vanskelig. At politiet i det at de er nøytrale må synes det er vanskelig å agere kun for den ene siden. Jeg mener: at det at folk oppviser dette engasjementet sier noe om viktigheten av saken, for de involverte. Men så må de som jobber i politiet agere som om de er for gruvedrift. Det må være tungt, har jeg tenkt.
Men jeg er fryktelig naiv.
Polisen anmälar sin egen insats
Handler om da de rev et tårn, med demonstranter i. Politiet kunne fått stokker i hodet. Ingen vurdering av faren for de som var lenket fast oppe i tårnet.
Jeg forstår ikke, får man utføre handlinger som kan skade demonstrantene når det kan unngås?
http://www.svt.se/nyheter/regionalt/nordnytt/kallakomradet-ar-inte-avlyst
Det betyr at politiet har nektet folk å oppholde seg i området, mens folk har hatt lov til å oppholde seg i området. Politiet lyver, og det må noen ha visst.
Senaste nytt #Kallak: En markägare från Björkholmen har inte blivit informerad av JIMAB om dagens sprängningar. Hen ville göra en polisanmälan men polisen tog inte emot hens anmälan. ( Henrik Blind) via Max Maché, fra facebook.
Man skal informeres om spregninger, ellers er det jo livsfarlig. Det har også blitt utført spregninger tyve meter fra demonstrantene, mens sikerhetssonen er på 150 meter. Hva er det som skjer?
Gruvbolaget JIMAB å Polisen har beslutat neka samebymedlemmar Jåhkågasska sameby tillträde till sina egna betesmarker #kallak HUR FAN GÅR DET AN, SVENSKA STATEN???
via Max Maché
Altså har et utenlands gruveselskap og det lokale politiet nektet reineiere tilgang til deres egne områder.
tar polisen i for hårt?
Jeg skjønner også at man ikke bare kan be folk pent om å være så snill å flytte seg, men barnehagestadiet? Er det mer effektivt?
http://fib.se/inrikes/item/3139-kallak-befolkas-lagret-tar-fart
http://www.aftonbladet.se/senastenytt/ttnyheter/inrikes/article17345352.ab
Nå er det slutt på leken, sa innsatslederen. Senere uttaler han at det synes han var bra sagt. Selv om han ikke hadde hjemmel i noe lov da han drev dem bort.
Og "nå er det slutt på leken"? Får politiet avgjøre at dette bare er en lek for folk?
Det jeg reagerer på er vel at politiet går inn og krangler med folk, sånn som innsatslederen gjør. Jobben hans er å være statens vold, men her virker det som om han for lenge siden har tatt stilling i saken. Og at det er viktig å ha rett og viktig å være tøffingen.
En demonstrant forteller også om da en politikvinne forsøker å få henne bort og argumenterer med at hun heller burde bruke sin demokratiske stemmerett, og demonstranten svarer at uten sivil ulydighet hadde ikke politikvinnen hatt stemmerett. Godt svart, men hadde politikvinnen egentlig noe med valgte metoder? Sivil ulydighet er jo ulydighet, og det er politiets jobb å slå ned på det, men moralen bak en hvilken som helst kriminell handling har jeg alltid tenkt at politiet ikke har noe med å fordømme.
Jeg skjønner jo at det vil være vanskelig å holde seg helt kald når noen har drept barn eller lemlestet mennesker, men i en interessekonflikt kan jeg verken forstå politiets følelsesmessige engasjement eller brudd på rikets lover.
Med mindre de har tatt stiling i saken såkart.
Eller har blitt politi fordi de liker å få sjefe rundt med folk.
Eller en blanding av begge deler.
Her kan man lese mer
og her er en oppsummering av saken, øverst på siden
Men jeg er fryktelig naiv.
Polisen anmälar sin egen insats
Handler om da de rev et tårn, med demonstranter i. Politiet kunne fått stokker i hodet. Ingen vurdering av faren for de som var lenket fast oppe i tårnet.
Jeg forstår ikke, får man utføre handlinger som kan skade demonstrantene når det kan unngås?
http://www.svt.se/nyheter/regionalt/nordnytt/kallakomradet-ar-inte-avlyst
Det betyr at politiet har nektet folk å oppholde seg i området, mens folk har hatt lov til å oppholde seg i området. Politiet lyver, og det må noen ha visst.
Senaste nytt #Kallak: En markägare från Björkholmen har inte blivit informerad av JIMAB om dagens sprängningar. Hen ville göra en polisanmälan men polisen tog inte emot hens anmälan. ( Henrik Blind) via Max Maché, fra facebook.
Man skal informeres om spregninger, ellers er det jo livsfarlig. Det har også blitt utført spregninger tyve meter fra demonstrantene, mens sikerhetssonen er på 150 meter. Hva er det som skjer?
Gruvbolaget JIMAB å Polisen har beslutat neka samebymedlemmar Jåhkågasska sameby tillträde till sina egna betesmarker #kallak HUR FAN GÅR DET AN, SVENSKA STATEN???
via Max Maché
Altså har et utenlands gruveselskap og det lokale politiet nektet reineiere tilgang til deres egne områder.
tar polisen i for hårt?
Jeg skjønner også at man ikke bare kan be folk pent om å være så snill å flytte seg, men barnehagestadiet? Er det mer effektivt?
http://fib.se/inrikes/item/3139-kallak-befolkas-lagret-tar-fart
http://www.aftonbladet.se/senastenytt/ttnyheter/inrikes/article17345352.ab
Nå er det slutt på leken, sa innsatslederen. Senere uttaler han at det synes han var bra sagt. Selv om han ikke hadde hjemmel i noe lov da han drev dem bort.
Og "nå er det slutt på leken"? Får politiet avgjøre at dette bare er en lek for folk?
Det jeg reagerer på er vel at politiet går inn og krangler med folk, sånn som innsatslederen gjør. Jobben hans er å være statens vold, men her virker det som om han for lenge siden har tatt stilling i saken. Og at det er viktig å ha rett og viktig å være tøffingen.
En demonstrant forteller også om da en politikvinne forsøker å få henne bort og argumenterer med at hun heller burde bruke sin demokratiske stemmerett, og demonstranten svarer at uten sivil ulydighet hadde ikke politikvinnen hatt stemmerett. Godt svart, men hadde politikvinnen egentlig noe med valgte metoder? Sivil ulydighet er jo ulydighet, og det er politiets jobb å slå ned på det, men moralen bak en hvilken som helst kriminell handling har jeg alltid tenkt at politiet ikke har noe med å fordømme.
Jeg skjønner jo at det vil være vanskelig å holde seg helt kald når noen har drept barn eller lemlestet mennesker, men i en interessekonflikt kan jeg verken forstå politiets følelsesmessige engasjement eller brudd på rikets lover.
Med mindre de har tatt stiling i saken såkart.
Eller har blitt politi fordi de liker å få sjefe rundt med folk.
Eller en blanding av begge deler.
Her kan man lese mer
og her er en oppsummering av saken, øverst på siden
det som blir gjort og det som ikke blir gjort
Det har gått litt opp og ned i det siste. Litt opp og ned i en stige. I ti-tolv timer om dagen.
Og jeg liker jo å jobbe og jeg har ingen problemer med lange arbeidsdager, men jeg har litt problemer med planegginga. For eksempel legger jeg opp til at det både skal gå glatt med tolvtimersdager OG litt veving og maling og flytting av store møber og pussing av små møbler når jeg kommer hjem sånn i nitiden på kvelden.
Jeg får ikke engang satt inn i oppvaskmaskinen når jeg kommer hjem. Jeg gidder ikke lage middag. Og jeg får ikke handlet. Jeg tenker Nei nå må jeg handle for ellers har jeg jo ikke frokost i morgen
men så gjør jeg ikke det. Jeg tenker at det løser seg sikkert. Jeg tenker ikke så detaljert rundt hvordan det skal løse seg.
I dag hadde jeg kort dag og var hjemme i normal tid, rundt fem kanskje.
Jeg fikk baksa inn den jævla bokhylla, rødda bittelitt på det rommet der den skal stå, begynt å pusse litt på noen stoler, men så gikk piffen.
Til min overraskelse. For jeg hadde jo også tenkt å handle sånn at det der frokostproblemet endelig skulle få en løsning. (og forsåvidt hele tomt-kjøleskap-problemet) Men det gikk liksom ut. Og det var helt utgått helt til pappa ringte og vi kom inn på nåværende livssituasjon, og avogtil må bare noen andre ta en avgjørelse. Særlig når en ikke evner det selv.
Så DA kom jeg meg endelig ut og fikk handlet.
Og, la oss innrømme det, det er heis i huset og butikken ligger to minutter unna.
Men nå har jeg faktisk ikke tenkt å foreta meg noe mer i dag.
Det er en dag i morgen også.
Og den blir lang og inkluderer en stige.
Og jeg liker jo å jobbe og jeg har ingen problemer med lange arbeidsdager, men jeg har litt problemer med planegginga. For eksempel legger jeg opp til at det både skal gå glatt med tolvtimersdager OG litt veving og maling og flytting av store møber og pussing av små møbler når jeg kommer hjem sånn i nitiden på kvelden.
Jeg får ikke engang satt inn i oppvaskmaskinen når jeg kommer hjem. Jeg gidder ikke lage middag. Og jeg får ikke handlet. Jeg tenker Nei nå må jeg handle for ellers har jeg jo ikke frokost i morgen
men så gjør jeg ikke det. Jeg tenker at det løser seg sikkert. Jeg tenker ikke så detaljert rundt hvordan det skal løse seg.
I dag hadde jeg kort dag og var hjemme i normal tid, rundt fem kanskje.
Jeg fikk baksa inn den jævla bokhylla, rødda bittelitt på det rommet der den skal stå, begynt å pusse litt på noen stoler, men så gikk piffen.
Til min overraskelse. For jeg hadde jo også tenkt å handle sånn at det der frokostproblemet endelig skulle få en løsning. (og forsåvidt hele tomt-kjøleskap-problemet) Men det gikk liksom ut. Og det var helt utgått helt til pappa ringte og vi kom inn på nåværende livssituasjon, og avogtil må bare noen andre ta en avgjørelse. Særlig når en ikke evner det selv.
Så DA kom jeg meg endelig ut og fikk handlet.
Og, la oss innrømme det, det er heis i huset og butikken ligger to minutter unna.
Men nå har jeg faktisk ikke tenkt å foreta meg noe mer i dag.
Det er en dag i morgen også.
Og den blir lang og inkluderer en stige.
Lappen gnager på sine egne. Eller det er vel de egne som gnager, faktisk
Og da gjelder det dette innlegget her:
http://www.dn.se/debatt/sverige-skanker-bort-tillgangar-i-sameland/
Problemet er at jeg i all hovedsak er enig med forfatterne av innlegget. Det som skjer er idiotisk, arrogant idioti, og en fullbyrdelse av kolonialiseringen. Les innlegget, det er sobert og edruelig og oppsummerer bra det jeg selv synes.
Men.
Jeg må konsentrere meg her for ikke å begynne å banne.
Den kraftigt expanderande gruvindustrin utgör ett direkt hot mot renskötseln, och därmed mot basen för den samiska kulturen.
För oss är kampen om Kallak huvudsakligen en fråga om renskötselns och den samiska kulturens fortlevnad.
N E I.
Reindrifta er ikke basen for den samiske kulturen. Reindrifta er VIKTIG for mange samer og DERES del av den samiske kulturen. Men det har alltid vært mindretallet samer som har drevet med rein. Og de andre da? Har de bare vært en gjeng parasitter eller gratispassasjerer som ikke har deltatt eller formet eller utviklet den samiske kulturen? Som har fått sin kultur utviklet av en liten adel reindriftsutøvere?
Tenk jeg tror ikke det.
Men tusen takk for den du!
Ja, man blir lettere irritert. For det er jo ikke akkurat første gangen man kommer over denne påstanden.
Og jeg har ett og annet mer å si om dette, men da kommer jeg til å komme for sent på jobb.
http://www.dn.se/debatt/sverige-skanker-bort-tillgangar-i-sameland/
Problemet er at jeg i all hovedsak er enig med forfatterne av innlegget. Det som skjer er idiotisk, arrogant idioti, og en fullbyrdelse av kolonialiseringen. Les innlegget, det er sobert og edruelig og oppsummerer bra det jeg selv synes.
Men.
Jeg må konsentrere meg her for ikke å begynne å banne.
Den kraftigt expanderande gruvindustrin utgör ett direkt hot mot renskötseln, och därmed mot basen för den samiska kulturen.
För oss är kampen om Kallak huvudsakligen en fråga om renskötselns och den samiska kulturens fortlevnad.
N E I.
Reindrifta er ikke basen for den samiske kulturen. Reindrifta er VIKTIG for mange samer og DERES del av den samiske kulturen. Men det har alltid vært mindretallet samer som har drevet med rein. Og de andre da? Har de bare vært en gjeng parasitter eller gratispassasjerer som ikke har deltatt eller formet eller utviklet den samiske kulturen? Som har fått sin kultur utviklet av en liten adel reindriftsutøvere?
Tenk jeg tror ikke det.
Men tusen takk for den du!
Ja, man blir lettere irritert. For det er jo ikke akkurat første gangen man kommer over denne påstanden.
Og jeg har ett og annet mer å si om dette, men da kommer jeg til å komme for sent på jobb.
tak sa mike, tjena, taksam mikke, tjena, tjena!
Jeg tror at jeg gir penger til tiggere. Og det er fordi jeg gir penger til tiggere, men i går innså jeg at det ikke er jeg likevel. Det er faktisk the Stig. Og det er fordi at jeg gir bare penger til tiggere når jeg er i Stockholm, for i Kirkenes er det mye færre av dem, og i Stockholm bruker jeg bare kort, så det der lille fatet med skillemynt som ligger ved speilet i gangen og som jeg tenker på som tiggerpengene, som jeg avogtil soper med meg en neve utav, det er the Stig sine penger. Og bare hans.
Så takk til ham. Fra tiggerne ved Skanstull.
Jeg liker faktisk ikke å gi penger til tiggerne, jeg synes det er veldig ubehagelig. Altså, det er en ubehagelig situasjon være i. Almisse-øyeblikket.
Men en gang ga jeg penger til en sovende tigger når ingen så det. Det var helt perfekt. De burde sovet mye mer på ubefokede plasser!
Det vil si. En gang ga the Stig penger til en sovende tigger når ingen så det, og han ikke visste om det, og jeg heller ikke visste at det var han som gav.
Faktisk vet han overhodet ikke om at han bidrar til balanseregnskapet for jeg innså det jo sjøl først i går.
Skjønt hvem vet. Han er ganske smart den mannen. Evt. er det jeg som ikke alltid skjønner hvor greipene henger.
Så takk til ham. Fra tiggerne ved Skanstull.
Jeg liker faktisk ikke å gi penger til tiggerne, jeg synes det er veldig ubehagelig. Altså, det er en ubehagelig situasjon være i. Almisse-øyeblikket.
Men en gang ga jeg penger til en sovende tigger når ingen så det. Det var helt perfekt. De burde sovet mye mer på ubefokede plasser!
Det vil si. En gang ga the Stig penger til en sovende tigger når ingen så det, og han ikke visste om det, og jeg heller ikke visste at det var han som gav.
Faktisk vet han overhodet ikke om at han bidrar til balanseregnskapet for jeg innså det jo sjøl først i går.
Skjønt hvem vet. Han er ganske smart den mannen. Evt. er det jeg som ikke alltid skjønner hvor greipene henger.
bokhylla og eg
Jeg klarer å flytte bokhylla ca fem cm.
Det er nok det, da må jeg bare gjøre det veldig mange ganger.
Kommer til å ordne seg dette.
Gruer litt for dørstokken da.
Det er nok det, da må jeg bare gjøre det veldig mange ganger.
Kommer til å ordne seg dette.
Gruer litt for dørstokken da.
selvinnsikter nåhå nei du
The Stig: Men du kommer ikke til å klare å bær inn den her bokhylla sjøl når den e ferdigmalt! Vi måtte jo vær to støkka for å bær den hit! Ta nu heller å mal den inne!
The Fig: Nehei! Joho! Æ klare det!
The Stig: Kordan i himmelens navn skal du få til det? Nu tar vi å bær den inn sammen før æ fær.
The Fig: Næi, æ klare det! Æ vil male ute! Æ bær den inn sjøl når æ e ferdig!
The Stig: Men det kommer jo ikke til å gå!
The Fig: Joho!
The Stig: Ja skal den stå her ute i ukesvis da?
The Fig: Nei, æ bær den inn sjøl når æ e ferdig å male sir æ jo!
Foreløpig status:
bohylle- the Fig: 1-0
Men jeg har ikke gitt opp
The Fig: Nehei! Joho! Æ klare det!
The Stig: Kordan i himmelens navn skal du få til det? Nu tar vi å bær den inn sammen før æ fær.
The Fig: Næi, æ klare det! Æ vil male ute! Æ bær den inn sjøl når æ e ferdig!
The Stig: Men det kommer jo ikke til å gå!
The Fig: Joho!
The Stig: Ja skal den stå her ute i ukesvis da?
The Fig: Nei, æ bær den inn sjøl når æ e ferdig å male sir æ jo!
Foreløpig status:
bohylle- the Fig: 1-0
Men jeg har ikke gitt opp
hurrah.
Jo men det er jo liksom litt artig det der med min dårlige elektrokarma. Haha, har Silje ødelagt enda en elektronisk dings? Haha.
Haha bortsett fra at det ikke er så gøy for meg, og haha bortsett fra at det aldri blir noen bra historier av det, ikke sånne man kan fortelle på kafé eller fest, hvem vil høre om ødelagte datamaskiner? men mer en sånn neverending story som får folk som kjenner meg til å humre litt når kortleserluken på datamaskinen deres spretter ut og jeg ikke klarer å få den på plass igjen, men ingen sånne historier man kan bruke til noe, bare en veldig lang liste over radioer og datamaskiner og telefoner og mobiltelefoner og programmer og kameraer som har sluttet å fungere på forskjellige spektakulære og ekstremt uspekulære vis.
Kameraer er forsåvidt ganske nytt på listen, det vil si, i flertall iallefall, min canon g7 har jo figurert der siden det kom støv på brikken, men g9 har vært så fantastisk at jeg har anbefalt det til alle med henvisning til elektrokarmaen og det faktum at det enda fungerer etter to år.
Men ikke lengre.
I natt har det vandret heden så stille for seg selv, i en bokhylle på ateljéet.
Og Haha. En utgift.
Jeg skulle så mye heller hatt dårlig binderskarma. Eller dårlig pappeskekarma. Eller kanskje tilogmed dårlig gratisaviskarma.
Det hadde passet meg mye bedre.
Haha bortsett fra at det ikke er så gøy for meg, og haha bortsett fra at det aldri blir noen bra historier av det, ikke sånne man kan fortelle på kafé eller fest, hvem vil høre om ødelagte datamaskiner? men mer en sånn neverending story som får folk som kjenner meg til å humre litt når kortleserluken på datamaskinen deres spretter ut og jeg ikke klarer å få den på plass igjen, men ingen sånne historier man kan bruke til noe, bare en veldig lang liste over radioer og datamaskiner og telefoner og mobiltelefoner og programmer og kameraer som har sluttet å fungere på forskjellige spektakulære og ekstremt uspekulære vis.
Kameraer er forsåvidt ganske nytt på listen, det vil si, i flertall iallefall, min canon g7 har jo figurert der siden det kom støv på brikken, men g9 har vært så fantastisk at jeg har anbefalt det til alle med henvisning til elektrokarmaen og det faktum at det enda fungerer etter to år.
Men ikke lengre.
I natt har det vandret heden så stille for seg selv, i en bokhylle på ateljéet.
Og Haha. En utgift.
Jeg skulle så mye heller hatt dårlig binderskarma. Eller dårlig pappeskekarma. Eller kanskje tilogmed dårlig gratisaviskarma.
Det hadde passet meg mye bedre.
å reise
dette er ikke en poetisk post om at livet er en reise.
derimot
hvordan har det seg at det aldri er noe tog på perrongen når jeg kommer ned på t-banestoppen min?
Jeg bor på en endestasjon. Så toget venter der. Fra det ene toget drar til det neste kommer for å stå og vente tar det mellom tre og fire minutter. På hvert timinutt er det altså en liten luke på tre eller fire minutter der det ikke står noe tog på perrongen. Og da kommer jeg. Hver gang.
Jeg burde jo få nobelprisen i matematikk.
når man reiser veldig mye mellom to land som jeg gjør, blir det vanskelig å vite hvilket land du er i idet man anstiger flyplassen.
Jeg skriver man, men jeg mener vel jeg. Jeg tror alltid at jeg er i Sverige når jeg sitter og venter på flyet mitt på Gardermoen. Men det er kanskje ikke så rart.
her burde det vært et tredje punkt, for å oppnå en slags listefølelse, men jeg har ikke et tredje punkt.
derimot
hvordan har det seg at det aldri er noe tog på perrongen når jeg kommer ned på t-banestoppen min?
Jeg bor på en endestasjon. Så toget venter der. Fra det ene toget drar til det neste kommer for å stå og vente tar det mellom tre og fire minutter. På hvert timinutt er det altså en liten luke på tre eller fire minutter der det ikke står noe tog på perrongen. Og da kommer jeg. Hver gang.
Jeg burde jo få nobelprisen i matematikk.
når man reiser veldig mye mellom to land som jeg gjør, blir det vanskelig å vite hvilket land du er i idet man anstiger flyplassen.
Jeg skriver man, men jeg mener vel jeg. Jeg tror alltid at jeg er i Sverige når jeg sitter og venter på flyet mitt på Gardermoen. Men det er kanskje ikke så rart.
her burde det vært et tredje punkt, for å oppnå en slags listefølelse, men jeg har ikke et tredje punkt.
nei dette var underlig du
I natt har det regna på den ene balkongen.
Og det er jo sånt som skjer. Bortsett fra at det er første gang det skjer ettersom det stikker fire meter med tak ut over denne balkongen, som selv er på knappe to meter.
Men det er klart at om det stormer så kan det vel komme inn litt regn. Men det er også helt klart at det ikke har stormet i natt.
En annen ting som gjør det hele litt mystisk er at regnet er rustrødt.
Og jeg har sjekket yr og det står ingenting om regn av bibelsk type.
Det er også litt pussig at det også har regnet litt inne i bokhylla jeg maler. Men her er jeg tilbøyelig til å skylde på vinden. Jeg sov jo i natt så det kan jo ha blåst litt uten at jeg fikk det med meg.
Det kan jo selvsagt være at det er en nabo som er sint på meg og har stått og kastet rødvann over rekkverkene, men...ja, det er en litt søkt teori. Men hva som skulle vært alternativ teori vet ikke jeg.
Jo, at det kommer regn fra selve balkongtaket. For det er fullt av små røde prikker.
Mystisk er det.
Eller kanskje helt vanlig, hva vet jeg.
Og det er jo sånt som skjer. Bortsett fra at det er første gang det skjer ettersom det stikker fire meter med tak ut over denne balkongen, som selv er på knappe to meter.
Men det er klart at om det stormer så kan det vel komme inn litt regn. Men det er også helt klart at det ikke har stormet i natt.
En annen ting som gjør det hele litt mystisk er at regnet er rustrødt.
Og jeg har sjekket yr og det står ingenting om regn av bibelsk type.
Det er også litt pussig at det også har regnet litt inne i bokhylla jeg maler. Men her er jeg tilbøyelig til å skylde på vinden. Jeg sov jo i natt så det kan jo ha blåst litt uten at jeg fikk det med meg.
Jo, at det kommer regn fra selve balkongtaket. For det er fullt av små røde prikker.
Mystisk er det.
Eller kanskje helt vanlig, hva vet jeg.
strakk ikke til
Hadde vel lyst å skrive noe om Kallak.
Vet ikke helt hva det skulle vært.
Tror ikke jeg hadde vært modig nok til å vært faststøpt demonstrant.
Og er glad jeg ikke er politi.
Men det er ikke rett på en flekk det som skjer der.
Vet ikke helt hva det skulle vært.
Tror ikke jeg hadde vært modig nok til å vært faststøpt demonstrant.
Og er glad jeg ikke er politi.
Men det er ikke rett på en flekk det som skjer der.
hei, Myrsnipa II!
Takk for innlegget på din egen blogg!
Men det er da helt utrolig hvor vanskelig dette skal være da!
igjen,
fan
Men det er da helt utrolig hvor vanskelig dette skal være da!
igjen,
fan
Hei, Myrsnipa!
Det går ikke lenger an å kommentere hos deg. For meg. Jeg ser jo at andre får det til. Så det er ikke sånn at jeg er uinteressert i livet ditt. Men blogger/wordpress har visst bestemt det sånn at du og jeg aldri mer skal ha kontakt.
hilsen
fan
hilsen
fan
så sart, så sart.
Da jeg var liten var jeg veldig bilsjuk.
Og så ble jeg stor og så var jeg ikke så veldig bilsjuk lengre.
Og så ble jeg voksen og da ble jeg bilsjuk av alt. Tilogmed t-banen. Som jeg personlig synes er et slags lavmål eller høydepunkt på listen "ting man kan bli bilsjuk av".
Andre ting på listen er dogme-filmer og disse på disse, eller huske på huske som det vel heter i søringeland.
Men i dag har det føyd seg til et nytt punkt, som tilogmed er lavmålere enn t-banen. Og det er marching ants i photoshop.
Buææærk.
For dere som ikke daglig belemrer datamaskinene deres med dette fenomenet, så er det når prikkete streker beveger på seg. Dere kan jo google. Det kan ikke jeg for da kommer jeg til å spy.
Og så ble jeg stor og så var jeg ikke så veldig bilsjuk lengre.
Og så ble jeg voksen og da ble jeg bilsjuk av alt. Tilogmed t-banen. Som jeg personlig synes er et slags lavmål eller høydepunkt på listen "ting man kan bli bilsjuk av".
Andre ting på listen er dogme-filmer og disse på disse, eller huske på huske som det vel heter i søringeland.
Men i dag har det føyd seg til et nytt punkt, som tilogmed er lavmålere enn t-banen. Og det er marching ants i photoshop.
Buææærk.
For dere som ikke daglig belemrer datamaskinene deres med dette fenomenet, så er det når prikkete streker beveger på seg. Dere kan jo google. Det kan ikke jeg for da kommer jeg til å spy.
Det jobbes! Liksom!
I går begynte jeg nesten å tute da jeg trodde at Hodet hadde reist på ferie uten oss, i år igjen. Men det viste seg at jeg bare hadde glemt det igjen hjemme. Pjuh!
I dag er alle med på jobb og selv om jeg både har sjekka facebook i løpet av dgen, og sitter og blogger i selvsamme øyeblikk som jeg skriver dette, så er det absolutt mer effektivt enn hva jeg var både mandag og tirsdag. Litt får man da gjort!
Det vil si både skrevet søknader og sett strengt på en skulptur som ikke ble så bra. Og ringt litt hit og dit for å få samlet sammen det som trengs til diverse søknader.
En av de tingene som står på min to-do list er "tilter". (Jeg har stava feil da vettu)
Titler på det jeg gjør er absolutt noe av det jeg er dårligst på. Og jeg liker ikke når ting heter "uten tittel" selv om det jo er noe jeg har gjort meg skyldig i selv mer enn null ganger. Jeg liker når titlene gir verket en ny dimensjon. Iver Jåks var veldig bra på det. "Stille vender tanken" for eksempel. Voi.
Selv gir jeg mine verk titler som "hengende skulptur", "hengende stabel", "ting som henger på veggen" (har jobba mye med ting som henger i det siste) og "stående struktur", "struktur som er surra med tau", og lignende, og det hele blir skrikende prosaisk og veldig lite poetisk. Dessuten har jeg så mange "stående struktur"er at når jeg skal kommunisere med meg selv om disse verkene ender jeg opp med små piktogrammer sånn at jeg skal forstå hve jeg tenker på.
Neste sommer skal jeg stille ut på Liljevalchs i Stockholm og det er såpass ordentlig at jeg må komme meg forbi "struktur som er surra"-stadiet.
Men lett er det ikke. Kanskje det er litt sånn deilig kunstneriskeksentrisk å kommunisere med piktogrammer?
Og så må jeg ta noen nye bilder av noen ting som har blitt bedre siden sist jeg jobba med dem. Og det driver jeg og utsetter og utsetter siden det er så jævla trangt her og det å ta et bilde betyr å ommøbelere (-blere?) hele studioet. Det gidder man jo ikke. Men det må man jo.
Derav bloggingen. Egentlig.
Ja og så må jeg skrive fem hundre ord om meg og mitt til en katalog. Fortrinnsvis i et annet medium og i en annen stil en blogg, da. Fortrinnsvis.
I dag er alle med på jobb og selv om jeg både har sjekka facebook i løpet av dgen, og sitter og blogger i selvsamme øyeblikk som jeg skriver dette, så er det absolutt mer effektivt enn hva jeg var både mandag og tirsdag. Litt får man da gjort!
Det vil si både skrevet søknader og sett strengt på en skulptur som ikke ble så bra. Og ringt litt hit og dit for å få samlet sammen det som trengs til diverse søknader.
En av de tingene som står på min to-do list er "tilter". (Jeg har stava feil da vettu)
Titler på det jeg gjør er absolutt noe av det jeg er dårligst på. Og jeg liker ikke når ting heter "uten tittel" selv om det jo er noe jeg har gjort meg skyldig i selv mer enn null ganger. Jeg liker når titlene gir verket en ny dimensjon. Iver Jåks var veldig bra på det. "Stille vender tanken" for eksempel. Voi.
Selv gir jeg mine verk titler som "hengende skulptur", "hengende stabel", "ting som henger på veggen" (har jobba mye med ting som henger i det siste) og "stående struktur", "struktur som er surra med tau", og lignende, og det hele blir skrikende prosaisk og veldig lite poetisk. Dessuten har jeg så mange "stående struktur"er at når jeg skal kommunisere med meg selv om disse verkene ender jeg opp med små piktogrammer sånn at jeg skal forstå hve jeg tenker på.
Neste sommer skal jeg stille ut på Liljevalchs i Stockholm og det er såpass ordentlig at jeg må komme meg forbi "struktur som er surra"-stadiet.
Men lett er det ikke. Kanskje det er litt sånn deilig kunstneriskeksentrisk å kommunisere med piktogrammer?
Og så må jeg ta noen nye bilder av noen ting som har blitt bedre siden sist jeg jobba med dem. Og det driver jeg og utsetter og utsetter siden det er så jævla trangt her og det å ta et bilde betyr å ommøbelere (-blere?) hele studioet. Det gidder man jo ikke. Men det må man jo.
Derav bloggingen. Egentlig.
Ja og så må jeg skrive fem hundre ord om meg og mitt til en katalog. Fortrinnsvis i et annet medium og i en annen stil en blogg, da. Fortrinnsvis.
ferieforutanelser
I går drømte jeg:
at vi var på ferie og det var en slags chartertur der man tok ferge fra sted til sted. ny dag, ny fergetur. hver dag. alle fergene gikk grytidlig om morgenen og jeg rakk aldri å pakke tingene mine ordentlig før ferga tuta og skulle gå. dette skyldtes delvis at jeg hadde tatt med meg alle husholdningens lampekupler, som jo måtte behandles forsiktig.
I natt drømte jeg:
at vi var på ferie og vi fløy småfly, sjøl. jeg vet ikke helt hvem som styrte men vi styrta nå i alle fulle fall. jeg klarte meg best, men både pappa og the stig hadde puls og var dermed overlevende. jeg ringte selvsagt etter ambulanse. de kom aldri så til slutt baksa jeg de to andre ned fra fjellet sjøl. neste dag ringte jeg nødnummeret igjen og sa "ja det var jeg som ringte om den flystyrten i går? ikke stress med den!" og slengte på røret.
Ja jeg vet ikke jeg. Skal jeg tolke dette på noe slags vis?
at vi var på ferie og det var en slags chartertur der man tok ferge fra sted til sted. ny dag, ny fergetur. hver dag. alle fergene gikk grytidlig om morgenen og jeg rakk aldri å pakke tingene mine ordentlig før ferga tuta og skulle gå. dette skyldtes delvis at jeg hadde tatt med meg alle husholdningens lampekupler, som jo måtte behandles forsiktig.
I natt drømte jeg:
at vi var på ferie og vi fløy småfly, sjøl. jeg vet ikke helt hvem som styrte men vi styrta nå i alle fulle fall. jeg klarte meg best, men både pappa og the stig hadde puls og var dermed overlevende. jeg ringte selvsagt etter ambulanse. de kom aldri så til slutt baksa jeg de to andre ned fra fjellet sjøl. neste dag ringte jeg nødnummeret igjen og sa "ja det var jeg som ringte om den flystyrten i går? ikke stress med den!" og slengte på røret.
Ja jeg vet ikke jeg. Skal jeg tolke dette på noe slags vis?
forslag mottas med takk!
Det er altså denne ferien som har vært planlagt og avlyst med kortere og lengre intervaller siden...jeg vet ikke. Jeg har mistet tellinga. Men sist gang vi var på ferie var da vi slengte innom London etter bryllupet til Dan og nå er han tobarnsfar.
Det var den gangen vi ble matforgiftet og siden den gang har ferie etter ferieplan gått i vasken. Vi elsker jo begge å jobbe men nå føltes det som om det var på tide med den der ferien.
Bareatvivetikkehvor!
Er den noen som har noen forslag?
Det fins selvsagt noen kriterier:
1. Det må være levelig der. Ikke for varmt og ikke for kaldt.
2. Det må gå an å være ute. Altså helst ikke et sted med snikskyttere eller monsunregn.
3. Det må være billig. Både å komme seg dit og å være der. (Kunstnerøkonomi)
4. Det må passe til en som ikke kan sitte i ro mer enn ca 40 minutter av gangen. (Men jeg kan ta med en bok)
5. Men det må også være sånn at man ikke er utslitt når man kommer hjem. Stress går ut. Coachsurfing likeså.
6. Veldig greit om matforgiftning ikke er en overhengende fare.
7. Og det er også en fordel om man kan kommunsere på engelsk. Nederland går dermed ut.
8. Bilferie også. For bilen sin del.
9. Ooooog.....ja, det var vel det.
Bildet over er egentlig ikke relatert til posten. Det er smørblomster laminert med bobleplast. Fant ikke noe passende bilde ettersom det er såpass lenge siden jeg har vært på ferie.
Abonner på:
Innlegg (Atom)