Forsøk på mer tradisjonell blogging

Sahtan så suhr jeg var i går. I HELE går.
For tusen ting og ingenting.
Det kuliminerte i et forsøk på å gå på en åpning på et kunstmuseum, her i denne provinsielle amatørbyen. Hvem har hørt om en åpning som er stengt? Jeg er nå kunstner, jeg da. Jeg har nå vært på endel åpninger, jeg da. Og skriver man i invitasjonen at åpningen er fra seks til åtte så stenger og låser man ikke døra kvart over seks! AMATØRER!
Jeg har sett bildene. Jeg ser de har satt utover stoler og har et lite podie. Det var taler og musikalsk innslag. Det kan godt være taler og musikalske innslag! Men folk skal få gå rundt fritt og se på kunst! Sludre litt med hverandre. Drikke litt vin eller mozell. Se på kunst. Man skal ikke lukkes inn i et lite rom og sitte på rad på stoler og se fremover og være på SKOLEN, for satan! Det er ikke åpning!
Og! Åpning er ikke STENGT!

Og så fikk jeg en mail, om utstillingsdesignen til en utstilling jeg skal være med på, og der jeg trodde jeg og teknikeren var ferdig snakka og hadde løst og avtalt alt, kommer det nå en kurator og bare jeg snakka med teknikeren, det koster 5000 å lukke veggene, blablabla, penger, blabla, og jeg bare HVILKEN JÆVLA LUKKET VEGG! Man må jo ikke sende mail om man ikke vet hva man prater om!

Og så er jeg fri for papir. (Det heter faktisk å være fri for, tenk). Og jeg har skrevet etter mer.
I mellomtiden fant jeg meg noen ruller med noe japansk rispapir tror jeg, som jeg fikk da en kompis skulle flytte tilbake til Japan. Det er visstnok veldig dyrt papir. Som jeg tegner på. Eller så er det veldig billig, for brått  begynte jeg å lure på om jeg muligens tegner på omslagspapiret til rispapiret? Er det to typer papir i rullen min, eller er det ene omslagspapir? Hvordan skal jeg vite det?

JEG VIL BARE KASTE!



Som Jendor sa det

Om Jendor blir litt sliten og lei og sursulten etter en lang dag i barnehagen, og han går i vranglås, slenger han ting i gulvet mens han roper Æ vil bare kaste! Æ vil kaste den! Æ vil bare kaste!

Jeg synes det er godt sagt og presist formulert. Jeg vil også bare kaste!

bajs og skit og satan

Jeg tror aldri juni har blitt regnet som noen sommermåned for meg. Så man skal ikke gråte over at det ikke er sommer. For enda er det bare juni. Sommeren er ikke spesielt lang her nord. September kommer med høst.

Jeg velger heller å gråte litt over Bakklandet Rammeverksted. Som har ødelagt bilder men ikke i sine villeste fantasier kan tenke seg å ta ansvaret for sine handlinger. Eller, jo, han har sagt at han har en kompis som kan fikse dem. (Flekker, fiberbrudd, lim, alt skyldes innrammingen). Han vil ikke betale ut erstatningssummen på 50.000.
En papirkonservator har sagt at hun tror også de kan fikses, men neppe av rammemakeren. Ikke la rammemakeren forsøke. Ok, greit, notert.
Jeg regner bare dette som tap, jeg. Jeg har ikke tenkt å gi meg, men ærlig talt, jeg orker ikke. Ikke nå, som alt er. Jeg har en utstilling til som skal opp, og den måtte jeg delvis tegne på nytt fordi jeg måtte ta av den utstillingen til å erstatte det rammemakeren ødela til den første utstillingen.
Og om alt nå blir reparert av en kompetent person? Hva skal jeg med reparerte tegninger når utstillingen er over?
Hvordan skal jeg forholde meg til regningen fra rammemakeren når den kommer?

Jeg vil ringe pappa, jeg vil at vi skal kjøre en tur en plass, til Neiden, eller Lanabukt eller Pandornes, og at jeg skal få lov å sitte i bilen hans ved siden av ham og få lov til å være akkurat så sliten som jeg er.
Bare det vil jeg.

Evt. vil jeg være pensjonist. Evt. vil jeg rope til absolutt alle jeg ser. Og krangle med dem. Og rope mer.

Mellomrom

Har jeg begynt å blogge én gang i uka nå? Kvantitet var liksom mitt varemerke.
Jeg er ganske sliten, og trist. Vanlig norsk sliten og trist, ikke på vei inn i noe vegg eller lignende vertikalt, bare sliten. Og lei meg. Det synes jeg burde være innafor.
Det er ikke noe energi å hente noen steder. Jeg vil mye mer enn jeg får til, og jeg husker liksom ikke at det er sånn heller, jeg bestemmer meg for å ta fri en dag, og da skal jeg male Jendor sitt rom og bake brød og rydde gangen.
Og det gjør jeg ikke. Det er ikke plass til ingenting.

På samme måte er det tusen ting jeg kunne skrevet om. Hvordan jeg føler at jeg har mistet ham som var på mitt lag. At jeg ikke lengre klarer å lese. At jeg har vært med en megler i pappa sitt hus og at det jo var forferdelig. Alt skrotet som står foran, bak og rundt og under huset som jeg må klare å fjerne. Jedorias. At Jendor så et bilde av pappa sitt hus, men en side av det han aldri har vært på fordi det har vært sne rundt hele huset, og at han likevel plutselig sa "Det e bæstefar sitt hus. Vi har bodd i det." (Vært der). Og jobben, jeg kunne skrevet om jobben, fra et forbrukerperspektiv, og jeg kunne skrevet om våren, og pappa, og at jeg blir så sint hver gang det kommer kjørende en rød firhjulstrekker med en mann i som viser seg å ikke være pappa.
Men jah, det der med energien, jeg orker ikke skrive.
Jeg er her, men det kommer ikke så mye ut av meg som før.
Vi må bare vente.

Den jeg er for tiden

Datamaskin, 22.000, spart i et år, er ikke lengre å få i butikken, legger den igjen i garderoben i barnehagen til Nore. I hylla til en fremmed unge.
Nøkler, matpakke, tar ikke med på jobb. Går hjem og henter nøkler men glemmer matpakken en gang til.
Kunst, et halvt års produksjon, glemmer forskjellige steder på Værnes.
Pengbok, uvisst hvor den var, fikk låne penger av kompis jeg tilfeldigvis traff på da jeg var ute på en nesesprayanskaffelsesekspedisjon.

Heldigvis dukker alt opp der jeg gikk fra det.

I dag: Glemt matpakken.

Her:

Jeg er i Kirkenes
Det er fint vær
Sneen er borte
Det kan se ut til at jeg har tatt meg fri fra jobb (jeg er der iallefall ikke enda)
Jeg har lyst å vaske vinduer
Det lå en fin pakke og ventet på meg, fra Stockholm
Jeg har fått lovnad om to stiklinger
Jeg orker ikke tenke på jobb nå
Men jeg gjør det bittelitt likevel
Jendor våknet i natt og sa Æ e veldig glad, at du kom, mamma!
Det er lus i barnehagen
Jeg har fått utsettelse på eu-kontrollen på pappa sin andre bil, som sto til avskilting uten at jeg visste det
Det er litt tungt at det er vår, for nå skulle det jo liksom begynne, nå skulle vi sette ut båten og begynne å gå tur på fjellet og krangle om båltenning
Det er ganske tungt at det er vår
Jeg har sett tomta vår for første gang, den har vært under sneen hittils
Jeg må ta noen jobbtelefoner, men det blir ikke i dag
Retteprogrammet som enten tilhører blogger eller datamaskinen men som bare slår inn når jeg blogger, setter konsekvent rød strek under ord der e etterfølger o. Noe. Noen. Doen. Moen. Rødt, rødt, rødt
Nå skal jeg gå og hente stiklinger
I finværet

Trenger ikke sommelua i dag.

Oppgitt.

Jeg er i Oslo. Stig&Twig er på hjemfart, det skulle jeg også ha vært.
Nå er det sånn at jeg har en utstilling oppe i Trondhjem, men det ble aldri helt bra med rammene og nå har vi en erstatningssak gående.
Så vi skal ikke jobbe mer sammen. For de er ikke flinke nok. Men jeg har fortsatt en utstilling til som skal rammes inn, og som de egentlig skulle ramme inn, og som jeg drasset med meg til Trondhjem, og som jeg nå har drasset med meg til Oslo istedet. På tirsdag skal jeg til et annet rammeverksted. Og SÅ skal jeg fly hjem.
Pengene flyr også, i dette prosjektet.
Fader ullan.

Og så må jeg hjem og tegne. For jeg måtte ta av utstilling nr to for å redde utstilling nr én.
Og jeg hadde innvilget meg en uke fri. Men det ble det ikke noe av. Så jeg er ikke så blid.
Nemlig.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...