heisann der ute

Ja. Begravelser er trasige greier. Enten skriver jeg mer om det senere, eller så lar jeg være. Vi får se. Nå er jeg litt sliten og trist men tilbake på kontoret. Er man tilbake på kontoret, da er det bra med en.

når man gir seg sjøl en blåveis som ikke engang er en blåveis.

Jeg vet ikke, men det er kanskje ikke verdens beste tegn når man tenker "herregud, endelig fridag...!" to dager etter at man har kommet hjem fra ferie.
Dagen etter hjemkomsten hadde ganske tett program. Fordi dagen etter der igjen hadde enda tettere.

I går var jeg så trøtt da jeg la meg at jeg ga meg selv verdens minste blåveis i forsøket. På å legge meg altså. Jeg forsøkte å dra dyna over meg og glapp taket og kjørte fingeren i øyet. Heldigvis var det mørkt. For da har man jo øynene igjen....

Desverre er den så liten at jeg må ta av meg brillene og peke for at folk skal se den. Ikke noen gratis martyrpoeng å hente noen steder.

det som er så trasig

Jeg skrev ikke så mye om slutten av ferien, det ble for komplisert.
Dette er tross alt ikke verdens mest personlige blogg. Men jeg tenkte jeg skulle skrive dette likevel:
 på søndag døde broren til langesøstra, og sønnen til Stefrid, som da blir min stebror. Vi hadde ikke så mye med hverandre å gjøre sånn i det daglige, men han var verdens blideste og mest entusiastiske fyr.
Helt i fra barnehagen husker jeg ham som en fyr med fart og iver og pågangsmot. Og diskusjonsvilje. Og som en del av et gjeng med søsken. Brødre, faktisk, selv om jeg senere har innsett at den ene broren var Kajsa. Hvite i håret, alltid inne i en eller annen diskusjon. "Null er verdens største tall!" "Nei!" "Jo!"
Og søndag hoppet han i fallskjerm, som han hadde gjort før, og den løste seg ikke ut.
Og nå har mennesker jeg er veldig glad i det både tungt og vanskelig og uutholdelig.
Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gjør det man gjør, jeg drar i begravelsen som nå har fått en dato, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for de der som ikke aner hvordan de skal komme gjennom dette.

Ferieoverskrift

Det går veldig mye i ingenting, på en bra måte. Vi gjør ting vi har gjort før. Og stresser ikke.
I går tenkte jeg at det var nok ferie, at jeg ville hjem og jobbe litt, ikke frese ørkesløst rundt. I dag er jeg ikke bekymret lengre. Det er nok viktig å ha så mye ferie at det blir for mye. Og enda mere. Man får huske at jeg er ikke vant.

I dag har jeg kjøpt en stripete genser og en meter ullstoff.
Og fått pannekaker til frokost.

Senere tror jeg faktisk at jeg kanskje muligens skal få en drink.

oh, grow up!

I dag tok det alt for lang tid å få frokost. Først hadde vår kompis Mikkel sendt oss avgårde på falske premisser og det var på ingen måte enkelt å finne et sted der man fikk frokost som ikke besto av kebabkjøtt. Og da vi endelig fant et sted som serverte kornbasert frokost satt det et gjeng med sjølopptatt dansk HIPSTERungdom der og spiste frokost og instagrammet hverandre og særlig henne som satt og skrev på sin portable skrivemaskin.
Ikke kunne hun touch heller.
KLIKK                   KLIKK KLIKK    KLIKK                                                       KLIKK   KLIKK                        KLIKK KLIKK KLIKK KL...KLIKK                 KLIKK                                           KLIKK                                                       KLIKK

KLIKK
    KLIKK

                                   KLIKK KLIKK  KLIKK       KLIKK
KLIKK

KLIKK KLIKK                                               KLIKK                                         KLIKK

Så vi gikk.
Uten frokost. 

Har danskene høstferie? Det er dansker overalt.

Senere tok det seg betraktelig opp og jeg har fortsatt handlingen.
Dette er hva jeg har kjøpt i dag:
en rull med hyssing
en til rull med hyssing, men gul
en liten rull med hyssing, brun og grønn og rød
en spole med nylontau
oransj tape
gul tape
en slags artig strips
to kilo med plexiglassavkapp.


The Stieg har kjøpt en pretzel.

Berlin

Sist gang vi dro på ferie hit slo lynet ned i flyet på vei over. Denne gangen gikk det mye roligere for seg. Jeg klarte riktignok å ødelegge flyet rett før take-off, men det var ingen vital del, og jeg forsøkte høflig å reparere det selv også. Til slutt måtte jeg bare gi opp og gi ekstradelen til flyvertinnen som tok det pent. Men som en naturlig følge av dette måtte jeg sitte i mørtna og fikk ikke lest noe på flyet.
Det ble litt kjedelig.

I dag har vi vært og vasa. Når man ikke har fri eller ferie, er det vasing som bli mangelvare. Så i dag hoppa vi på trikken og vasa litt rundt. Først spiste vi berlinerfrokost da, det er jo min yndlingsting i hele verden. Jeg prøvde å forklare til the Stig hvor det var jeg ville spise berlinerfrokosten, det er en veldig trivelig plass som ligger liksom i en blindgate og er som et badested. Badestedstema. Med grønne fliser og alt. Men som jeg ikke helt vet hvor er. The Stig skjønte ikke noe av dette, og syntes det hørte veldig underlig ut. Jeg klarte ikke å forklare noe nærmere hvilen plass jeg mente og the Stig mente dette var for lite å gå på og i det hele tatt for sært. Det viste seg i ettertid at the Stig hadde hørt "vadested" da jeg sa "badested".
For vi endte på badestedet. Helt av oss selv og via tilfeldigheter. "Her ER det jo!" sa jeg da vi rundet hjørnet og "et trivelig sted vi hadde vært på mange ganger før" som the Stig hadde lansert som alternativ til stedet jeg ikke husket hva het eller hvor lå, men med vadestedstema, lå der.
Og vi fikk laks og skinke og croisant og rugbrød og druer og brie.

Og jeg har bruk opp hele shoppebudsjettet første dagen. Men jeg har konferert med søstersen som mener jeg lett bør kunne doble det om jeg slenger på noe jeg har bruk for, som vintersko for eksempel, og jeg har jo bruk for vintersko.

Jeg lurer litt på om vi har samme hotellrom som sist? Iallefall er det samme utsikt. Jeg tok jo ganske mange bilder av utsikten sist jeg var her for utsikten er jo the Generator, verdens trasigste ungdomsherberge, og nå er jeg voksen og bor på hotell og trenger ikke på på sånne steder som the Generator, så jeg står endel og stirrer på tablået og de tabmørkeblå rommene der ungdommene bor, og fryder meg over egen framgang i verden.

ferie, dag 2

Vi kommer oss. Vi har jobbet litt begge to. Men ikke så mye og det var nødvendig og vi liker å jobbe.

Og i morgen drar vi på råmantisk ferie i Berlin. Det er meldt regn, kaldt, og vind. Det driter vi i.
Påskeferien 2009, nå kommer vi, endelig!
Vet ikke om McVerket får være med, vet ikke om det blir blogging, det blir kanskje et og annet postkort. Men ferie, det skal det bli.

ferie, dag 1

the Stig ble så inspirert av å ha ferie at han bare måtte jobbe litt.

Vi har et visst forebedringspotensiale, merker jeg.

der


begynte ferien

men-

Altså, om jeg skal gjøre alt det der som jeg tenker at jeg skal få gjort når jeg bare har det litt mindre travelt, så kommer jeg til å få det veldig travelt.

Sukk. Ikke kan man vinne ikke.

Og hvem er verst på internett? Gamlingene!

Og med verst mener jeg "hvem oppfører seg mest som drittsekker og mangler mest åpenbart folkevett og oppdragelse?"
Jo det er gamlingene du!
Jeg aner ikke hvordan det har blitt sånn. Det er jo ungdommens manglende oppdragelse man skal klage på, men det er åpenbart for meg, som medlem av et par forum på fæis eller fejjan da, som det så kjekt heter i Sverige, nå prater jeg meg bort, det er åpenbart for meg at det er 60+ som er problemet.
De skjønner kanskje ikke dette med at Nå Står Det Skrevet. At en sur kommentar på facebook er tydeligere enn én over kjøledisken på Kopen.

Men jeg blir så lei.
Jeg er medlem av en forening, vi har en egen side på facebook, der er det litt flere med enn de som er med i foreningen, litt sånn interesse- og nyskjerrighetsbasert kan man si.
Og dér er det dårlig stemning der. Og det er det syttiåringene som står for.
Stygge, rasistiske kommentarer i fleng. Rettet innad mot andre medlemmer. Det er det verste. Der vi trenger fellesskap jobber man hardt for å skape splid. Og de forfekter en slags egen overhøyhet som grunnlag for å drive med denne rasismen når de får mothugg. Og det får de jo. Først prøvde de fleste av oss å bare overse dem, ikke gi dem noe brensel til bålene sine, men de ble bare verre.
Og så ble de kastet ut. Og det tror jeg var bra, for det som skjedde var jo at andre mennesker, de trivelige, begynte å forlate gruppen fordi man rett og slett ikke orket det der.
Men det er fortsatt mye ....bæsing. (hva heter det på riksnorsk da? Verre enn klaging for klaging kan være konstruktivt) "ååå, nå har denne teite foreningen innvitert til barheng igjen, men jeg er jo edru alkhoholiker! Har de ondt noensteder i denne foreningen eller?" (litt dårlig oversatt fra svensk. Men dere skjønner poenget.)

Men så ikke kom da! kom på søndagskaffe med foredrag som også arrangeres! eller et av kursene! eller på konsert!
Jeg er ateist og har et par dårlige opplevelser med Kirken den Norske, men jeg vrir meg jo ikke i vånde over å ha blitt invitert på gudstjeneste av foreningen. Jeg overser det. Og jeg lager ikke dårlig stemning for alle. De eneste som reagerer med å lage kvalm er pensjonister. Jeg kan ikke nedlegge det. Og sytpeisene kan man ikke kaste ut heller. Man må visst leve med dem.

Det er en frivillig forening som gjør mye bra. Få mennesker, som gjør mye bra. For ingen penger. Og det er en åpen struktur og særlig facebooksiden kan brukes til å spre egne ideer. Men istedetfor å invitere på Soppsanking Uten Alkohol på Lommerlerka, syter man over at det også arrangeres barheng.
Eller over at det ikke kom noen på det-og-det kurset i 86, når det nå kom masse folk på helgas kurs.
Eller at foreningen ikke har gjort ditt eller datt i forhold til den eller den politiske tendensen.
Og det er jo i og for seg greit. Om man gjør det til naboen. Sånn at naboen i sitt stille sinn kan himle med øynene. Men nå gjør man det på facebooksiden. Så ofte man kan. Så spydig man kan.
Jeg tror hverken de forstår eller bryr seg om forskjellen, men en ting er sikkert, gamlinger er livsfarlig på internett.

vrinsk

Jeg er så tett i bihulene akkurat nå at det er som om jeg overhodet ikke har kontakt med Hodet. Det er som en vegg imellom oss. Og det er dumt for jeg hadde tenkt å bruke Hodet.

Fram til nå har jeg brukt nesespray men det skal man jo ikke gjøre mer enn ti dager så da gjør jeg ikke det. Vanligvis er jeg frisk etter ti dager, dessforuten, men denne gangen var det ikke sånn. Aue. Det føles som om noen har stappet en hest inni kraniet mitt.
Og så har jeg jo den der andre nesesprayen, den magiske som gjør at jeg ikke blir forkjølet i utgangspunktet. Har slørva litt med den ja. Men nå hadde jeg tenkt å slutte å slørve, for ifølge doktor Hybinette kan man blir forkjølet med en ny forkjølelse mens man enda har fast følge med den gamle, og det kan jeg skrive under på, så derfor hadde jeg tenkt at jeg skulle passe på å begynne å passe på.
Men det går ikke. For jeg er så tett at den bare kommer rennende ut igjen.
Er dere ikke glade for den lille opplysningen der?

Men det er litt rart, at bare fordi man ikke kan puste gjennom desen, og lurer på om man har en hest i kraniet, så skal det være helt umulig å tenke. For jeg HAR jo ikke en hest i kraniet.

For de helt spesielt interesserte

Og jeg vet ikke helt hvem det skulle vært. Tror ikke en gang foreldrene mine havner innenfor denne kategorien om vi skal være helt ærlige med oss selv.
Men her er resultatet av det siste halve årets stipendsituasjon.
Det er altså dette jeg holder på med sånn i hverdagen.

http://siljefig.com/at_iaspis/