Dagene i uken

Jeg har hatt sånn fredagsfølelse hver dag. Samtidig som jeg tror det må være mandag dagen etterpå. Det er vel fordi jeg ikke har vært på jobb på halvannen uke. Men NÅ. Må det vel være nok forkjølelse. Jeg er klar.
Det vil si, i morgen er det jo søndag. Men så.

Nå var det SKUFFENDE få av dere som trykket på fåsebilder-knappen!

Fremst ser vi en monstera uten hull. Jeg har lest at det er fordi de er unge eller ikke får lys at hullene uteblir, men det gjelder ikke denne, så den er et mysterium. Tok faktisk lang tid før jeg overhodet forsto at det var en monstera. Og bak er en monstera med hull. Kjøpte en monstera fordi jeg ikke visste at jeg hadde en. Nå har jeg én med og én uten hull. Og oppe i vinduet henger det en pilea, (eller elefantøre eller kinesisk pengeplante sier noen), det stryker med minst én pilea hver vinter men de formerer seg jo også som gress. På veggen i en glassboble henger en stikling av en stripebegonia jeg håper kommer seg. Og bak står stiklingene fra en svigermorstunge. Morplanten er like stor som meg. Jeg både håper og ikke håper at stiklingene blir like store.
Helt fremst ser vi de brune bladene på en...fredslilje? Hva heter en rosa fredslilje? Jeg vet ikke hvordan jeg har forsømt den for at den skulle bli så maroder. Jeg tror den kommer seg nå. Men den står i den fineste potta jeg har så den kan ikke stå der nede i mørket. Den må få en noe mer fremtredende plass. Jeg har en hvit fredslilje også og den ser helt annerledes ut så hele begrepet "fredslilje" er litt mystisk for meg. Den hvite burde også få en mer fremtredende plass for å få litt fler blomster, men hvem skal da stå i det mørke hjørnet?
Sløraspargesen gikk i vinterdvale, men driver og våkner nå og er finere enn før. Jeg trodde kanskje jeg var ikke-kompatibel med sløraspargeser, men det ser ut til at det var mer årstiden som var problemet. Derimot er jeg kanskje ikke best på sukkulenter, som man aner rester av ved siden av svigermorstungen og i drivhuset. jeg har én sukkulent som overlever, og den ser helt fantastisk ut, og det er den som står under ei hylle i kjøkkenvinduet og som jeg glemmer at jeg har. De jeg tar vare på dør. I drivhuset står også noen aloe vera jeg prøver å få skikk på etter å ha tatt livet av dem med både for mye og for lite vann, feil jord og for lite lys. Får se. Det var en stor plante så jeg har gjenopplivingsforsøk i forskjellige former (vann, sand, jord) på hver flate i hele huset.
Grønnrennen er helt fantastisk og den har jeg fått I POSTEN av alle ting av en god venn. Sammen med en plante som er en stikling av en stikling av en stikling av en morplante som Tove Jansson har eid. Mummiplanten!
Ikke med på bildet men i samme vinduskarm er et sitrontre og et epletre og en mønjeclivia.

Og dette er altså ett vindu. Glad jeg ikke har katt.

Blomsterballett.

Det var noen som så en sammenheng mellom min pensjonist-lengt, kroppens behov for hvile og sykdom. Og da må jeg bare få si NEI. Jeg vil ikke hvile, jeg vil SLAPPE AV. Vet dere hvordan det er å kjenne at bihulene fylles med betong som sakte ekspanderer? Det er ikke å slappe av!

Jeg er hjemme i dag også. Jeg kjenner at jeg har lyst å ommøbelere blomstene for sesongen, men har ikke helt energien. Gjør man det i sydligere strøk også eller er det bare i arktis? Det er jo det der med nordvendte vindu, som regnes som skyggefullt andre steder men som straks har midnattsola på Full Blast inn her. Og noen blomster TÅLER skygge, mens andre VIL HA skygge, og så er det de som gjerne vil ha full sol, de sliter litt om vinteren de da, sånn at pileaen som hang mot nord og hungret etter lys nå må vike plassen for en kaktus som har tålt skygge gjennom vinteren, men nå gjerne vil ha full sol som pileaen absolutt ikke vil ha...ja jeg trenger kanskje ikke gå gjennom alle mine 63 planter i detalj. Men de må omkalfatres. Og så er det jo ikke alle som liker å bli flyttet på, de må dulles med.
Egentlig hadde jeg ingen planer om å ende opp med så djevelsk mange planter, men så døde pappa, så tok jeg dem, så flyttet naboen, så fikk jeg dem, så hadde jeg noen fra før...og så tok jeg noen stiklinger av de der fra pappa for sikkerhets skyld...og ikke kan man kaste noe som lever ikke.
Jeg har dessuten 75 tomatplanter. Det var IKKE meningen. Jeg bare trodde ikke alt skulle spire da jeg og Jendor tok tre små ekstra gode perletomater og skrapte ut frøene og sådde dem. Så nå må jeg ta ansvar for deres ve og vel. Og det tar litt plass. Og den plassen er blomsterballettens tidligere bakrom. Altså der jeg satt det jeg ikke klarte å finne plass til andre steder under den sesongbaserte omkalfatringen.

Nå skal jeg google minidrivhus. Da må jeg bare klare meg til uti juni engang.

Takk GUHD for barnehagen

Nå er helga over. Ei helg der han minste til sin store glede har blitt grovt forsømt. Det blir mye youtube når de to store har råkt på årets forkjølelse. Jeg var knapt oppe hele helga, det vil si, jeg tok morgenen i går, skjelven og svett og snørrete, men ellers har the Stig holdt fortet som best han har klart.
Jeg er fortsatt ganske dårlig, men så frisk at jeg har lyst å fortelle alle hvor syk jeg er. Og jeg har sluttet å telle timer mellom hver dose av Otrivin, så jeg er jo litt mindre tett i mine abnorme bihuler. Det skal gå åtte timer mellom hver dose, og når betongen setter seg i hodeskallen igjen etter to...STAKKARS meg. Men som dere ser er jeg frisk nok til å syte, så det går framover, selv om jeg nok skal gå å legge meg straks.

I går måtte jeg også tenke litt på alle de ungene som blir forsømt og oversett sånn daglig, og da ble jeg ganske trist. Heldigvis har vi vanligvis litt mer å by på. Og heldigvis har vi barnehagen, for det blir ikke i dag.

Baklengsganning

eller troll i ord
eller skulle aldri sagt det høyt
osv
men iallefall er de to store nede for telling mens den minste er litt irritert over dette og "litt irritert" betyr fly forbanna når man er tre år men hva skal man gjøre.
Dette går ikke strålende.

mvh

Dagens status

Jeg er hjemme og er syk. Er jeg ofte det? Jeg tror iallefall jeg er kortere syk enn før. En dag eller to og hepp, så er jeg på jobb igjen. Eh, bank i bordet. Håper ikke jeg baklengsgannet meg selv her.
I går hadde vi boller, så da var det artigere å være syk. Dessuten sov jeg hele dagen så jeg trengte heller ikke være med på de sykegreiene, kroppen tok seg av det og jeg sov. I dag er jeg mer urolig og vi har ikke flere boller igjen.
Jeg har jo lenge lengtet etter pensjonisttilværelsen så kanskje det passer å være syk. Altså at det jeg egentlig lengtet etter var å være litt hjemme og slappe av, og nå er jeg hjemme og slapper av, bare at det er jo mye artigere å slappe av hjemme når man ikke er syk. Jaja. Hva er det jeg pleier å si? Man får ta det man får.



Kommentår og hår

Det ser ut til at det funker å bruke en annen nettleser. Og så velge å kommentere anonymt. Da må man bruke 4-6 minutter på å klikke på bilder som inneholder biler for å bevise at man ikke er en robot, men hvis man virkelig, VIRKELIG vil, og er flink til å se forskjell på en kornete bil og en kornete ATV som kjører forbi i full fart på en motorvei langt unna, så går det altså.

Og så skal jeg legge ved et lettere anonymisert bilde av meg selv. Her har jeg vært hos frisøren. Til frisøren sa jeg OG TA BORT ALT DET DER BAK ØRENE, FOR DET STÅR BARE RETT UT! Og frisøren, neida, vi trenger ikke ta så mye, og jeg bare JO DET GJØR VI og hun bare neida, og hvem hadde rett?




Kommentarer

En ting som er dumt er at jeg ikke kan legge igjen kommentarer på andres blogger. Det har jeg jo ofte lyst til. Både fordi jeg har noe jeg vil si men også fordi jeg vil gi et lite pip. Men det går ikke. Det er liksom ikke et poeng heller å framstå som unødvedig introvert. Eller uinteressert. Men sånn blir det nå. HEI HEI ALLE SAMMEN! SÅ ARTIGE BLOGGER DERE HAR!
Ble ikke helt det samme, kjenner jeg.
Det virker som det særlig er blogspot-blogger som er problemet. Og jeg tror kanskje grunnen er google + ghostery, men å stenge ghostery funker heller ikke. På wordpress må jeg kommentere som om jeg var hjemmesiden min, det er heller ikke rett.
Alt er feil!

Jeg har iallefall oppdatert lenkegjengen. Åtminstone. Jeg hadde nær sagt, noen som har samme problem? Men isåfall klarer du ikke legge igjen en kommentar for å fortelle om det...
HEI HEI ALLE SAMMEN!
Jaja.


Parafrasert ønskerubrikk

Jeg venter på at hun bloggersken jeg følger skal legge ut flere svar på spørsmål hennes lesere har stilt henne, sånn at jeg OGSÅ kan svare på dem, men hun har ikke gjort det på en stund så da stjeler jeg et annet innlegg og later som det er et leserspørsmål.
Hva er din drømmjobb? (obs flere svar tillatt)
Artig at dere spør om det, jeg har jo egentlig drømmejobben, på den måten at jeg i flere år ikke kunne få meg til å tro at det noen gang skulle være mulig eller realistisk å komme dit jeg er i dag. Og her er jeg. Men siden det er et kjedelig svar som ikke gir meg noen mulighet til å blogge videre: om jeg skulle bytte yrke er dette mitt drømmeyrke:

Pensjonist.
Særlig i dag vil jeg bare være pensjonist. Og det er vel det mest sannsynlige scenariet også, at om jeg noengang slutter å være kunstner så blir jeg pensjonist, for det trenger man ingen spesiell utdanning til og jeg ORKER ikke ta flere utdanninger. Da skal jeg roe ned og gå på hagesentre. Eller -er. Hagesenter. Vi har bare ett. Vet ikke helt hva jeg har tenkt å gjøre om vinteren innser jeg...bo i sydligere strøk og gå på hagesentre der. Ha en katt jeg ikke er allergisk mot.

Forfatter.
Bloggersken jeg har stjålet dette innleget fra er forfatter så det passer ganske bra. Dette er yrket som er mest drøm. Ikke på den måten at jeg ønsker meg det mest, men at jeg ser det for meg på en måte som er langt fra virkeligheten. Jeg skal sitte i en liten hytte ved havet og skrive. Jeg har ro i sjelen. Jeg må sjelden forholde meg til andre mennesker. Jeg tenker mange tanker som er forbundet med hverandre i lange kjeder.

Språkforsker.
Jeg er jo veldig interessert i språk og de ganger jeg leser noen form for faglitteratur så er det om språk. Det som har stoppet meg er at jeg var så helt sinnsykt dundrende elendig i setningsanalyse på skolen. Å kalle et ord noe? Å gi det et navn? Hæ? Det blir litt som med høyre og venstre. Jeg skjønner at det kan ha en funksjon for noen, men selv klarer jeg ikke huske det. Den dag i dag vet jeg ikke hva et adverb er for noe. Til tross for en interesse innenfor feltet. Vanskelig å bli språkforsker da.

Litt udefinert noe med båt og villmark.
At jeg kanskje er en sånn som har en vital funksjon i samfunnet og det innebærer å komme inn fra fjorden i en motorbåt med litt mysende øyne mot været, og gjøre noe? Noe sånt.

Prest.
Problemet er jo at jeg ikke er religiøs for fem øre, men jeg har egentlig alltid ønsket at jeg var det. Det bare går ikke. Jeg har det ikke i meg. Men å være en del av et religiøst fellesskap høres ut som noe som ligger veldig nært å drive med magi. Du vet og kan noe ingen andre kan. I denne drømmen ligger også noe av mine egne litt opphøyde tanker om meg selv: jeg vil være problemløser. Jeg vil komme inn i situasjoner der folk trenger hjelp og fortelle dem at det går bra. Hør på meg, jeg er klok, og så hører de på meg så blir det bra. (obs i denne drømmen finnes ingen disputter om tolkning av skriften osv) Jeg kunne forsåvidt også tenkt meg å være opplyst enehersker, men det høres jo hakket mer stressende ut.

Musiker.
Ja, kanskje var dette drømmen som brast? Det er min første utdanning. Men så ramla jeg så voldsomt på hodet og slo tenner ut og inn og nakken i klem og så ble det forferdelig vanskelig å få øvd så mye som jeg måtte for å bli en dyktig musiker. Og dett var dett. Og jeg tror jeg er en mye bedre, altså jeg VET at jeg er en mye bedre billedkunstner enn musiker, så egentlig er dette en glad-historie, men musikk har et fellesskap som billedkunsten ikke har. Ensemblet, bandet, orkesteret. Billedkunstnere kan selvsagt også jobbe sammen, men må mer kjempe for sin plass i helheten. I kvintetten er den definert. Man gjør noe sammen, man har samme mål, og over det hele ligger musikken.

Pensjonist.
Ja, det har jeg jo vært inne på.






Ett foto i timen! bare at det var i går!

Ok, dette ble sjukt lite imponerende. Jeg skal ta den analysen selv så slipper dere: 
For at det skal blir bra så hjelper det om man 
a) lever et spennende og aktivt liv foreksempel i Amazonas eller Barcelona.
b) har med folk i bildene, for eksempel seg selv, eller mennesker man har spurt om det er ok om de figurerer på bloggen og det er over mine grenser
c) virkelig fokuserer på det å ta bilder, og ikke bare sniker opp telefonen i håp om at ingen ser det og knipser ett i full fart.
Jeg har brutt mot prinsipp a, b og c, og da blir det sånn som dette. Begynner på kvelden og jobber oss tibake til morran for det er så bloggete:




 
 22.00. Det siste bildet jeg tok. På vei hjem for dagen. Her skimter vi diverse tv-team som filmer dagens live-sending fra Finnmarksløpet. Veldig bra bilde av det hele.


21.00 Vi har barnevakt så vi er på puben. After Work. Det ble ikke helt vilt, og når man har barnevakt bør man egentlig benytte anledningen til å gå og legge seg kl. 1900. Det gjorde vi heldigvis ikke.

 
20.00 Vi pakker sammen etter artist talk

 
 
19.00 Her er stedet der vi skal ha artist talk. Ingen som bruker noe bra norsk ord på det. Det betyr bare at kunstnere snakker om sin praksis og enkelte arbeider kanskje. Både jeg og the Stig er med på en utstilling i Kirkenes akkurat nå, og så er det samefestival, og i den anledning osv, = vi hadde artist talk. Først var det omvisning i utstillingen. Den kom det ganske mange på, men de gikk før det ble artist talk. Bortsett fra tre stk som ville på artist talk, som var tre mer enn jeg trodde, og det ble veldig fint med en snakk om kunst rundt kjøkkenbordet på Terminal B


 
18.00 Jeg vil at klokka skal bli sju sånn at vi kan gå på den artist talken vi skal ha der jeg tror det kommer absolutt ingen.

17.00 Jeg ser oddasat. Det handler visst om gress. Vi har ikke tv, så alt som skal konsumeres av underholding hentes fra datamaskinen. Vi pleier å ha på lyset, men ettersom vi hadde barnevakt var det ingen som minte oss på det med lys.


16.00 Jeg leter etter en pysjamas som viser seg å være i vaskekjelleren. Som ikke er en vaskekjeller men et rom utfor badstua der vi tørker klær. Vaskemaskinen er ikke engang i samme etasje.

  15.00. Jeg har kommet hjem. Jeg jobber sjelden åtte timer. Det har jeg brukt lang, lang tid på å a)innse er ok og b) innse er mer effektivt. Vi skal ha lasagne. Jendor er hos mormor.


 14.00. Jeg forsøker å veve litt. Gir fort opp. For mye altinn i hodet enda.

13.00 Altinn. Man får bare skrive 1000 tegn i kontaktskjemaet. Men det står ikke hvor mange tegn du har skrevet, bare hvis det er for mange. Så må man redigere teksten, men man vet ikke hvor mye. Tekstboksen er alltid mindre enn teksten er, hvilket betyr at man må lese teksten ved hjelp av å gå frem og tilbake i bokstavene med piltastene. Man må ikke forsøke å sveipe i teksten, for det tolker altinn som at du vil tilbake til den siden du var på før, og logger deg ut og sletter teksten du holder på å redigere. Det er en fest.


 12.00 Pinnerommet. Jeg ser på pinner. Iført tøfler.


 11.00 Jeg sorterer tegninger. Jeg skulle hatt minst en arkivkommode til.


 10.00. Jeg får kaffe av meg selv på lunsjrommet.


 09.00. Photoshop. Det spennende livet som norsk billedkunstner



 08.00 Har avlevert i barnehage, skal sparke på jobb.


07.00. Badet. Jeg er så trøtt at jeg sitter på gulvet. Har isolert baderomsvinduene med bobleplast og ulltepper. Det funker veldig bra, men gleder meg til temperaturene er sånn stabilt på titallet, da skal jeg ta ned ullteppene så får vi litt dagslys.


Tviler på at jeg gjør dette igjen. Man skal selvfølgelig bruke alle sjanser til å framsnakke seg selv og si at man er bra og flink og slettes ikke baksnakke seg selv og sin egen blogging og være selvbevisst, men for en gangs skyld tror jeg vi kan være enige at det er på plass med litt realitetsorientering og si at dette ble ikke særlig bra. Og ikke var det grusomt artig å gjennomføre heller. Tror jeg vender stille og rolig tilbake til lappegnag-style.

Stendig gjennom dagen veksler jeg mellom zenzenzen og drypp.

Jeg innser at sånn ett foto i timen er for de som mobilblogger. Det gjør ikke jeg. Jeg innser at det kommer til å bli litt annerledes å få se en haug med bilder i morgen som er fra gårsdagen. Altså fra i dag. Men det får dere! Det er nytt og innovativt er det! Det er bare å innse!
I morgen altså.
Nå sitter jeg i kø til skatteetaten. (takk til de som sender meg årsoppgaver en måned etter at den er datert, som innrapporterer sum som er utbetalt i 2019 som inntjent i 2018, gjett om det blir komplisert med skatten da? Hadde jeg fått den da den var datert hadde jeg enda rukket å gjøre noe med det! Satan! zen-zen-zen-zen detgårbra mildsomenvårbrisdetermeg) Dette kommer ikke med på ett foto i timen.

I går derimot, holdt jeg på å få drypp. Jeg hadde kjøpt Aftenposten Innsikt, som var litt sånn løselig innrettet mot kvinnedag og feminisme. Og dette er lederen:



Er det bare jeg som før drypp? Får dere drypp? Er det fortsatt noen som mener at for at vi skal bli glade og likestilte må kvinner oppføre seg litt mer som menn, for det er det som er BRA, og menn må finne seg i at kvinner oppfører seg mer som menn, da blir alt harmonisk og fint.
Bort med det kvinnelige! Det roter det bare til!


Bare...nye høyder. Et selvbevisst innlegg.

Jeg hadde så lyst å lage et sånt "ett foto i timen"- innlegg. (Det er kanskje et symptom på noe at jeg henger meg på alle sånne der litt innholdsløse blogg-ideer, JA det er et symptom på noe, at jeg ORKER ikke skrive mer om død og sorg og kruft og advokater og forsikringsselskap, det er det det er!) men ettersom jeg jobber alene med ganske lite variasjon i arbeidsdagen hadde det nok bare blitt åtte bilder fra atelieret. Og det er ikke SÅ stort. Åtte bilder av den samme veggen jeg stirrer i. På den annen side hadde jeg syntes det var ganske pinlig å dra fram mobilen og knipset i vei om jeg var i møte med noen, "bare vent, jeg skal bare legge ut dette på bloggen," så egentlig er det perfekt, om enn kanskje bittelitt kjedelig.
Og det slår meg, at de bloggene jeg liker å lese, det er de som er helt motsatte av min egen. Det er de som legger ut bilder av seg selv, og ungene sine, og skriver om seg selv og livet og barnas liv og problemer på jobben og som er personlige og utleverende på en måte jeg selv aldri hadde kunnet leve med. Takk og pris for at de klarer å leve med det, det blir interessante blogger av sånt.
Her gjør vi det ikke på den måten.

Men tilbake til poenget:
Må man da legge ut et pr time, eller kan man avslutte dagen med å legge ut alle? lurer jeg på da.
Eh og det bestemmer jeg jo selv. Som alt annet på min egen lille planet.
Ja, jeg evner altså å skrive et helt blogginnlegg om et annet blogginnlegg, som ikke er skrevet og som kanskje ikke blir det. Vi når nye høyder her folkens, følg med, følg med!

På etterskudd, som lovt

Jeg synes det er rart å gratuleres og gratulere med dagen den åttende mars. Det er ikke en feiring, det er en markering. Vi markerer at det fortsatt er nøytralt å være mann, mens det er litt spesielt å være kvinne.
Dette er en arkitekt. Dette er en kvinnelig arkitekt.

Menasjeri

Jeg rydder i kjelleren. Gleden over å bli kvitt noe er heldigvis uproposjonal med størrelsen på det man bli kvitt og plassen det frigjør. Ut av huset er ut av huset! Fortsetter vi i dette tempoet kan vi igjen se kjellergulvet om 2000 år!
I går prøvde jeg å selge noe tilbehør til Jendor sin tripptrappstol på facebook. Vi trenger jo ikke lengre å remme ham fast til stolen. Brett trenger han heller ikke. Puter og sånt sklir bare av. Så forhåpningsfull la jeg ut alt dette, men fikk ingen respons i det hele tatt. Jeg ble litt overrasket egentlig, for ellers har sånt fått ben å gå på på den lokale salgsseiden på facebook. Jaja.
Noen timer senere gikk jeg inn for å se om jeg kunne ha bommet på noe da jeg skrev annonsen, og se! den var blitt fjernet av fb. For det er ikke lov å selge dyr!
Dyr?
Dyr?
Mener de selene jeg selger som kan festes i tripptrappstolen?
Tror facebook på ramme alvor at jeg har slengt et sjøpattedyr over ungen min når jeg vil ha matro?

Jeg la ut annonsen igjen, med endel lettere irriterte omskrivninger, og nå har jeg fått bud på det meste, narkotikaen inkludert. Så får vi se om mattilsynet dukker opp på døra når transaksjonen skal foregå.


Ps: ville dere heller hatt noe om åttende mars? Det kommer selvsagt niende. Jeg hater å være aktuell.

Ønskerubrikk 2

Hvordan ser den perfekte hjemmefesten ut?

Ja, ok. Dette spørsmålet er åpenbart ikke til meg. Vi hadde innflyttingsfest to år etter innflyttingen så fester er ikke helt min greie. Og hjemmefest? Hva er alternativet, å leie spisesalen på Rica Arctic? Herregud for et styr.
Jeg har ikke så mange tips å komme med her.

Men det trenger jeg kanskje ikke heller. Jeg kommer jo ikke til å bli noen festarrangør, så jeg trenger ikke følge opp. Og ingen kommer hit fordi de trenger fest-tips.
Så: den perfekt festen? Det  er den som ikke er planlagt. Det er når du istedetfor å ha gått hjem plutselig sitter på en kjøkkenbenk hos noen og drikker akevitt fra hybelglass. Og det er ikke noe stress med noe. Ikke med å ha på kjole eller ondskapsfulle sko, ikke med å ta taxi videre, ikke med å komme hjem. Man blir ikke for full, man blir ikke trøtt. Man blir ikke for lenge, man går ikke først. Kanskje er det midnattsol når man går hjemover, og verden sover. Men snart skal den stå opp. 

Nybegynnerfeil

-Hva slags kake vil du ha til bursdagen din, da? spurte jeg min ektefødte, som har begynt nedtellingen til fireårsdagen.
-Habisterkeik.
-Hæ? Habisterkeik?
-COMBINED HARVESER CAKE! svarte han litt irritert.

Jeg har forsøkt å lokke med sjokoladekaker, artige kaketog i gele i mange farger, og hva med potetskruer istedetfor kake? Men nei. Skurtreskerkake. Det skulle det være. Jeg har vridd hodet og internettet og funnet ut at jeg kan redde meg i land ved å kjøpe en liten skurtresker, og så lage en kake som liksom er en åker som er slått. Men plutselig kom det beskjed der nede fra gulvet om at OG Æ VIL IKKE HA SÅNN ÅKER!
Han er ikke gammel nok til å sjekke søkerhistorikken min så enten er det telepati eller så kjenner vi hverandre godt. Håper ikke det er telepati.

Men nå har jeg iallefall lært. Neste år overrasker jeg ham med både bursdag og bursdagskake, en søt liten sjokoladekake fra Toro, med nonstop på.

Ønskerubrikken

Mange, mange ganger har jeg hatt litt sånt vagt lyst til å ha en sånn rubrikk der leserne får spørre om hva de vil, og så svarer jeg, men jeg har selvinnsikt nok til å innse at jeg ikke har mange nok lesere. Eller, jeg har mange nok lesere. Men ikke nok til at det ikke blir pinlig når ingen stiller spørsmål. Men! Jeg er løsningsorientert! Så jeg stjeler spørsmål fra en ANNEN blogg sin spørsmålsrunde.
Hun svarer på et spørsmål om dagen, for hun gjør det grundig, og har ikke kommet så langt. Så det blir bare ett:
"Drömmar 2019?"
Vel, i går drømte jeg at det var jeg som hadde ansvaret for åpningsshowet på Barent Spektakel, og det ble bare så SYKT uimponerende. For jeg prøver sjelden å få til ting der det er et element av "dette kommer muligens ikke til å gå", jeg satser safe, så istedet for folk som hang i kraner og nysirkus og fyrverkeri, som jeg kanskje ikke hadde kommet i mål med og hvor skulle jeg fått tak i sånne folk, så hadde jeg en dukke, som jeg hadde stilt foran ei utstoppa ørn, sånn at det så ut som den hadde vinger. Dett var dett.

Og etter å ha lest hva hun i originalbloggen har svart, innser jeg at spørsmålet er hvilke drømmer man selv har for 2019, og sånn kan det jo selvsagt også tolkes.

Vel, jeg leste nettopp en annen blogg, og hun som skrev den hadde akkurat byttet jobb, og hadde oppdaget at hun hadde sånne sinnsyke personalrabatter, og da kjente jeg at det vil jeg også ha! Sinnsyke personalrabatter! Dét er det jeg ønsker meg her i verden. Bare den delen. Ikke den delen med en jobb.
Jeg tror faktisk ikke jeg gidder å gå inn på mer reelle drømmer for livet, for det er en så stor del av dette yrket som består av drømmer og ønsker, lønn for eksempel, og sjelden går det som man drømmer om (lønn som står i forhold til arbeidet som ønskes utført, for å fortsette med eksemplene) så jeg tror jeg bare holder meg til sinnsyke personlarabatter. Det høres jo fantastisk ut.

Jeg kommer tilbake med mer. Når hun som har fått spørsmålene kommer tilbake med mer sånn at jeg vet hvilke spørsmål leserne hennes vil at jeg skal svare på.


10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...