Alle midler i bruk for å få igang bloggingen her

Jeg lette etter noe som skjedde på en spesifikk dato, og da tok jeg bloggen til hjelp. Og så kom jeg over en utfording jeg fikk for ca ti år siden, av Bergljot tror jeg, som jeg den gangen ikke turte ta imot for man måtte tagge syv andre bloggere, og selv om jeg hadde en mye større leserskare den gang så turte jeg liksom ikke plage andre. 

Nå har jeg nesten ingen lesere lengre så det går ut å tagge syv andre så da tror jeg sannelig jeg tar imot utfordringen! Som er SYV TING DU IKKE VISSTE OM MEG.

Som kanskje også var en grunn til at jeg ikke tok imot, for den er litt vrien. Nå har jeg blogget i 16 år, hva i himmelens navn vet dere ikke? Det dere ikke vet nå er jo det jeg ikke vil skrive om. 

Jeg skal likevel prøve.

1. Jeg har dårlig luktesans. Og jeg savner den skikkelig. Jeg spør avogtil andre hva det lukter og kan bli helt syk i hjertet hvis de sier, "egentlig ikke vår, nesten som sommer nå."

2. Jeg var ikke særlig god i matte, men jeg var så god i geometri på skolen at det var snakk om spesialundervisning. Men det var "snakk om" på den måten at mattelæreren prøvde å overtale rektor som bare, eh, dette er Kirkenes. 

3. Jeg er ikke så glad i reinkjøtt.

4. Jeg kan ikke fordra å ha lange negler.

5. Jeg er egentlig veldig begeistret for all sånn kommunikativ elektronikk, som snapchat og twitter og sånn, men er for privat anlagt og for skeptisk til internett+personvern til å bruke det. Jeg har lyst å gå bananas! Men jeg er jo ikke dum heller!

6. Jeg er skikkelig glad i å spille spill på mobilen

7. Jeg blir fryktelig irritert av folk som kler  og oppfører seg som skuespillere og regissører. Særlig når de er skuespillere og regissører. Flagrende skjerf og litt sånn intenst kroppsspråk og sånn. Jeg kjenner at jeg blir litt stram rundt munnen. Jeg aner ikke hvorfor, jeg holdt jo på med teater i tusen år og syntes det var verdens beste greie.

 

 

Da tagger jeg ingen, og ser selv at jeg kanskje har skrevet om alt dette før og at ingenting var noe nytt. Sånn er det å ha blogget siden sin pure ungdom. det blir vanskeligere og vanskeligere.

ha LOOOOOO

 Jeg har jo solgt noen verk.

Nå har jeg holdt på med en forsendelse siden Metusalem gikk i ungdomsklubben, og nå, kanskje, kan det være den går avgårde.

Både jeg og konservatoren på museet som har kjøpt verket har forsøkt å komme i kontakt med NorLines, som er det lokale fraktselskapet, og ja, det fins andre, men jeg liker nå NorLines jeg da. Det er ikke gjensidig. Etter å ha ringt og mailet i ukesvis, månedsvis for konservatorens del, og vi delvis hadde bestemt oss for å bruke Samiska Posten istedet, bestemte jeg meg for å spørre dem på facebooksiden deres hvorfor det var så vanskelig å komme i kontakt? De er ganske aktive der så hadde de ikke svart der heller måtte jeg satt meg i bilen og kjørt ned på havna og sjekket om de lå døde under pultene sine alle som én. 

Men der svarte de. "Hva prater du om? Vi snakket jo akkurat på telefonen! Du ringte Schenkertelefonen om en leveranse vi skal levere på Malmklang!"

Ja. De gjorde jeg faktisk. Jeg ringte Schenker. På et telefonnummer jeg hadde fått på sms fordi det var kommet en rull fotopapir. Jeg ante faktisk ikke at man kunne orge frakt til Tromsø via NorLines på det nummeret. 

Nå vet jeg det. Og godt er det for man må også vite at om man skal komme i kontakt med Schenker Kirkenes så må man google "Scenker".

Som en kompis sa, du må tenke uttafor boksen Silje!

Men så gikk det ikke så lang tid og så fikk jeg mail. Fra the Real NorLines. Både min og konservatorens mailer hadde havnet i spamfilteret. Og telefonene deres virket visst ikke. De trodde det var ordnet men kanskje ikke, da. Jeg vet ikke, jeg ville syntes det var veldig vanskelig å drive en bedrift sånn, men det funker fint for dem. Det bare funker dårlig for meg at det funker så fint for dem. 

Men sånn er det nok å være en bitteliten bedrfift. Man er ikke akkurat noen sin viktigste kunde. 

Og det er greit. Om nå bare pakken går 1130 i dag som avtalt er jeg glad og fornøyd igjen og kommer til å gi meg ikast med akkurat det samme neste gang. Og nå vet jeg at jeg må google Scenker for å få rett nummer til NorLines.

Skatten min

Jeg har levert selvangivelsen. Juhu og kryss i taket. Vanligvis er det næringsdelen som gir meg høy puls (Fyll i Nærings.id? "Samme som på blanketten". BLANKETTEN? HÆ!) (Fyller i forskjellig hvert år her tror jeg.) men i år var det privatøkonomien som tøva det til for meg. 

Skatteetaten har bestemt at i år er huset mitt verdt dobbelt så mye som i fjor. Nesten da. 86% mer. Og da må jeg dokumentere at det ikke er det. Si meg den plass i landet der du tjener to millioner på å eie en bolig i ETT år? Og det er mellom i fjor og forfjor så det er tilogmed før vi byttet vinduer og tettet alle hull i veggen, vi har bare satt inn ny ovn. Vi hadde jo ikke gjort noe annet enn å selge boligene våre i Kirkenes om det var sånn! Men jeg må altså DOKUMENTERE at det ikke er sånn! Jeg blir så SINN SJUKT irritert. Jeg nekter altså å ta ny takst på boligen bare fordi skatteetaten lever i en drømmeverden. Jeg kontaktet dem på chatten for å få svar på hva som menes med å "dokumentere observerbar markedsverdi", som var alternativet til ny takst. "Det vet jeg ikke helt" var svaret, "jeg ville hørt med en megler eller noe." HÆ.

HÆ.

Skal en MEGLER tolke skatteetatens regler nå?!

Så jeg kontaktet en megler, en forvirret megler, og spurte om de syntes det var en god ide å finne noen boliger på finn som ikke var blitt solgt, selv om skatteetaten presiserer at det må være solgte boliger, men solgte boliger ligger ikke egentlig ute med standard og antall bad og henvisninger til garasjer og utleiedeler, og en litt forvirret megler sa atte jooo...det var sikkert en god idé? så da gjorde jeg det. 

Og det irriterer meg så voldsomt. Ifølge skattemeldingen regnes denne verdien ut ved hjelp av SSB sin kalkulator som beregner kvadratmeterprisen i området. Det aner meg at Kirkenes er så lite at dette ikke helt fungerer. Om det bare er selges pensjonistleiligheter i Solheimskvartalet og nøkkelklare palass et år så stiger jo prisen. Finnes det ingen mekanismer som sier eh hei vent, men nå er det jo en generell prisvekst i området på ca 100 prosent pr år, er ikke det litt usannsynlig?

JO DET ER DET.

Og det må jeg faktisk bruke tid på å dokumentere at det er, det er jo helt teit. 

Jeg har så lyst å bli frekk også i chatten, når jeg for det første får linker med generelle opplysninger til svar på et helt spesifikt spørsmål, som viser tydelig at jeg har opplysningene i linkene, "ja men hvis du åpner linken vil du se at" "jamen hvis du leser SPØRSMÅLET JEG STILTE vil du se! svarer jeg aldri. Men da jeg fikk beskjed om at kanskje man skulle stille en megler sånne spørsmål, svarte jeg faktisk at jeg ville tro man skulle stille skatteetaten spørsmål om skatteetatens regelverk, og så sa jeg, jeg ser jo at dette ikke fører noe steds hen, takk for meg. 

The Stig sier at neste gang skal jeg skrive "Kan jeg få snakke med et menneske" og det var jo en god idé. Men så frekk blir jeg kansje aldri. Det er jo jobben til noen, tross alt.

Hva skjer her da?

Etter seksten år ser det ut til at jeg mer eller mindre har sluttet å blogge.

DET HAR JEG IKKE.

Men jeg har liksom ikke så lyst å blogge. Det er ingenting jeg vil fortelle om. Ingenting jeg vil sutre over, ingen føljetonger jeg vil følge opp. Kanskje er det facebook og instagram og min brevenninne i New York som tar av for formidlingslysten. Kanskje er det som jeg har skrevet før, at etter å ha skrevet om sorg og død og sykdom og katastrofer i fire år så ble det litt tomt her. Jeg føler jeg har snakket ut. Jeg føler jeg må være stille.

Jeg har ingen formidlingstrang for øyeblikket. Det hender jeg begynner et blogginnlegg i hodet på vei ned til jobb men når jeg kommer frem har jeg ingen lyst til å skrive det ned. 

Jeg håper det går over snart for jeg så aldri for meg at jeg skulle slutte med dette. 

Det kommer seg.

Hurra for....Jesus!

Ja, det viser seg at Jendor tror vi feirer 17 mai fordi Jesus kom seg laus fra korset. Jeg skylder på barnehagen for denne åpenbare mangelen i fornorskningspolitikk. Jeg prøvde å presse ham litt på dette mellom sammenhengen mellom norske flagg og Jesus. Norge? Jesus? Jo, eh, så tapte tyskerten napoleonskrigen. Såh.

Det ble ikke så mye feiring, for, pandemi, men nå må det snart bli slutt på det der fordi de der stakkars pandemiungene våre altså. Vi gikk ned i byen for å kjøpe en is på dagen og da kom det et følge på seks forbi og Jendor stivnet helt til og jeg trodde kanskje det var noen han kjente der men han bare hvisket "mammaaaaaah.....e det der toget?"

 

Lyden av jernmalm

Nå sitter jeg på kontoret for jeg skulle egentlig hatt en zoomings, men noen fikk migrene og det ble utsatt. 

Jeg har ganske mange prosjekter på gang. Jeg har begynt å si ja til endel ting som er utenfor komfortsonen, hva nå enn det skal være godt for, og kjenner at jeg skal jobbe litt med å komme meg inn i komfortsonen igjen. Men først skal jeg bare gjøre noen greier.

Det som helt klart er i komfortsonen er det jeg driver med nå, som er å lage en utstilling på det gamle kulturhuset, som brant i....2005? Malmklang. Jeg har liksom mer eller mindre vokst opp der og jeg har jobbet der og, den gangen jeg var ung og vilsen og ville jobbe med teater. Da jeg sto utfor sidedøra med nøklene i hendene igjen og nok en gang åpna døra, tenkte jeg litt på hvor langt jeg har kommet siden den gang. Og så flyttet jeg inn alle pinnene mine og nå bygger jeg kunst. Jeg låner bare, så jeg kunne i utgangspunktet bare være der ti uker, men nå har jeg fått lov å være der litt lengre. Uansett prøver jeg å presse ett års produksjon inn i en veldig liten tidsramme, for vet dere, jeg TRENGER så stor plass og det har jeg ikke til vanlig og det kommer jeg nok aldri til å få heller, for til tross for at store deler av Kirkenes står tomt, så er det umulig å få leid seg en plass til en vettig penge, men NÅ! Gratis og greier og veldig, veldig tidsbegrenset. 

Folk som kommer innom sier det lukter brann enda, jeg har jo ikke særlig luktesans så jeg merker ikke noe til det, men visstnok lukter jeg også bål og pinnene og. Så da blir det min nye signatur. Kunst som lukter ildebrann.

Jeg driver og maler noen bakvegger som skal settes opp, for det er så rotete bakgrunn for fotografering. Så er det jo det med maling da, at den skal jo tørke. Og da passet det så perfekt med det der zoommøtet for Prosjekter Utenfor Komfortsonen, men jeg kanskje heller skal gå tilbake og lage litt kunst.

Klarer jeg få ute fire gode verk på denne perioden er det hæla i taket!

Lang natts ferd mot dag

Det er mye styr om natten. Vi har kjøpt nytt, hus, hvorfor har vi det, når det er så lite, hagen er koselig og har en halvferdig pergola (pergola? heter det det? Det het det i drømmen) og tilogmed en dam med utleiebåter og en nysådd allé, men bilveien går så nært så det er umulig å snakke sammen ute i hagen, og huset er så lite, hvooooorfor har vi solgt huset i byen og kjøpt dette når vi akkurat var ferdige med etterisolering og vindusbytte, og symaskinreperatøren har sendt reperasjonsoppdraget videre uten å spørre meg og symaskinen er ute på vift, og selv har jeg vært på busstur til New York og mista koffterten min, men bussjåførene skal lete, og fristen for selvangivelsen har blitt flytta, og må jeg drive og drømme sånne ting, jeg vil heller drømme at jeg flyr eller er vikar for kongen, jeg orker ikke å styre med det samme om natten som om dagen. 

I morrest var jeg blå i hele ansiktet, men det var de ingen som så før jeg selv da jeg gikk for å pusse tennene, for Jendor ønsker seg så veldig en tantovering, og jeg har foreslått tusj istedet, så nå har vi alle tusj oppover armene, og så har jeg vel sovet på armen da og fått tantovering over det hele. Det gikk altså upåaktet hen.

Nå skal jeg gjøre selvangivelsen, så ikke fristen plutselig blir flyttet, håper det går omtrent så smidig som i fjor da jeg hadde satt av tre dager til prosjektet men det gikk på en formiddag, for da kan jeg dra tilbake til Malmklang og lage kunst, det føles som en riktig prioritering.

Unnskyld, skattemeding. Selvangivelse? Hvordan tenkte de der?

Takk for meg.

Jo forresten, blogger driver og forteller meg at det bli slutt på å abonnere på bloggen på epost. Så hvis det plutselig blir helt, HELT, stille her, så kan det være det, og ikke meg.

Takk igjen.

Ja, heihei da

Ja dette er jo en effektiv og oppdatert blogg. April ble min minstbloggende måned noensinne i en måned der ingen er akutt død eller noen har kreft. Jeg bare gadd ikke.

BEKYMRINGSVERDIG. Det er mulig at både jeg og Jendor og the Stig har hatt bursdag siden sist.

Siden sist, også, har jeg flyttet inn på Malmklang for en måneds tid, jeg bygger kunst og utstilling, og det er så deilig å ha ordenlig med plass, men jeg innser også at det egentlig er en nødvendighet å ha såpass med plass og at det å gå rundt og fortelle seg selv at neida, jeg har plass nok, er et selvbedrag.

Malmklang er det gamle kulturbygget og forsmlingshuset. Det brant i 2005 og siden har det stått. Jeg kjenner at noen bare må gi meg Malmklang. Jeg trenger to hundre tusen tonn tildels utbrent murbygg med varme- og vannutfordringer. Og plass.

Før, i bloggens barndom, styra jeg mye med Posten, men nå er posten konkurranseutsatt og vi har også fått Postnord så nå styrer jeg mye med dem.

Først  bestilte jeg en lasso til et museum som har kjøpt et verk der lassoen må byttes ut. Så kom den aldri. Så kom den endelig og måtte hentes på sånn hentested enda den skulle leveres på døra, men var blitt noe helt annet inni pakken som ikke var lasso eller noe mottaker hadde bruk for. Så sier postnord at pakken er levert i postboksen og at mottaker nok har rota den bort. Men det er den ikke. Så sender leverandør en lasso til, den må også hentes på hentested og leveres heller ikke i postboks med påfølgende mulighet for bortroting, og da er det en lasso. Så kommer den første lassoen også. Dette tar to måneder. Fra bestilling til ferdig levert.

Så bestiller jeg en pakke til en kompis som har hatt det litt hardt og trenger en oppmuntring. Dette var desverre også med Postnord, og etter en stund får jeg beskjed om at den er på vei. Hjem til meg. Så fint for kompisen min da, hun blir sikkert veldig oppmuntret av at jeg går rundt her og lukter godt og har myk hud. Så jeg må jo kontakte nettbutikken jeg har bestilt i og de skal "se på det" og nå ligger pakken og venter på meg ("rett hjem", som betyr at jeg må gå en mil for å hente den) og jeg venter med ikke særlig forhåpning på hva nettbutikken finner ut av. Posrnord altså, djevelens oppfinnelse.

I dag skal jeg ikke være så mye på Malmklang for vi har begynt å laste det gamle huset opp i en tilhenger og kjører det lass for lass på søppelmottaket. Det er faktisk veldig deilig. Haugene med gammel plank med spiker overalt minsker merkbart selv om det er sinnsyke mengder igjen. Men en dag kjører vi vel siste lass. Det blir bra.