Om problemet med å ha for god fantasi.

I går gikk det en dame forbi vinduet her. En dame med det jeg tror var to barnebarn. De sprang litt foran. Den ene var liten og den andre var mindre.
Bestemora ropte: Dere må ikke løpe! Teodor kan falle! Og da kan han slå ut fortennene sine! Og da kommer det til å bli blod overalt!

Jeg tror nok de ungene kommer til å erfare at livet er skuffende begivenhetsløst noen ganger.

3dje feriedag

Nå begynner det å bli bent ut kjedelig.
Jeg er nok ikke laget for feriedager.
På mandag blir det skole igjen. Jeg kan da enda få frest ut endel greier på verkstedet før fredag. Som er hjemreisedag. Hadde vært fint om dere kirkenesere kunne fått sprunget ut litt løv til da.

folkeferie

Det skal altså ikke mer enn to feriedager til og så vet jeg ikke lengre hvilken dag det er. Jeg trodde det var onsdag, men plutselig viser det seg at det var i går. Med andre ord skal det egentlig ikke mer enn EN feriedag til før jeg ikke vet hvilken dag det er, det er jo veldig tilpassningsdyktig av meg.

Jeg soler meg litt, det vil si, ikke i dag for det er overskyet, men ellers, stikker jeg stadig ut og sitter litt på benken utfor huset, det er dessuten varmere enn å være inne. Jeg må jo prøve å opparbeide meg litt brunfarge, sånn at jeg har noe å miste når jeg skal sitte tre uker i en bil som svinger seg igjennom nordsverigeogfinland. Mannen skal ta bilder, jeg skal være underholdning.

Jeg er litt redd for at jeg skal kjede meg. Først var jeg ikke det, jeg liker jo veldig godt å se ut gjennom vinduet, men mitt livs lys og hjertes ledestjerne, som skal kjøre bilen (jeg har jo ikke lappen en gang) er veldig bekymret for at jeg skal kjede meg så nå er jeg det og. Det er jo tross alt tre uker sittende i en bil. Sist gang var det kanskje bare ti dager. Så jeg skal få ha med meg en kasse som jeg skal samle ting i, og hvis jeg ser noe jeg vil samle med meg (en grein for eksempel) skal vi stoppe. Så nå bli det nok KJEMPESPENNENDE.
Det jeg egentlig gruer mest for er hvis mlivslyshjersledestjerne parkerer bilen på en plass som bare kanskje er lov, og sier at jeg må vente i bilen og hvis det kommer noen får de bare flytte bilen. Det minner meg veldig om når jeg var liten og mamma parkerte ulovlig og sprang inn på butikken etter å ha gitt meg beskjed om å si at mamma hadde fått så fryktelig diaré om det kom noen. Det var det verste jeg visste. Fryktlig ubehagelig og skummelt.
Og denne gangen må jeg i tillegg si det på finsk.

ha! dette går jo riktig så bra

Første feriedag i dag. Altså, første vellykede. Var våken til 02.00 i går, og har ikkevært på skolen i dag.
Særs fornøyd.

(imorgen tror jeg jeg skal gå på skolen)

Teite Luther.

Jeg prøvde altså å ha ferie i går. Man kunne jo trodd at det var unødvendig å måtte forsvare noe sånt for seg selv, jeg har jo tross alt vært på skolen jeg vet ikke hvor mange timer i døgnet og helgene med i jeg vet ikke hvor mange uker, men likevel fikk jeg fryktelig dårlig samvittighet av å bare skulle gå hjemme, i allefall om jeg våkner etter ti.
Jeg tenker på alle de tingene jeg burde ha gjort, som ærlig talt egentlig ikke er noen.
Men kan jo ikke bare gå hjemme og slenge, det er ikke riktig. Rett og slett ikke riktig.
Så jeg var urolig i hele går helt til jeg kom på at jeg hadde påskeferie.
Jeg måtte jo nemlig skippe påskeferien i år på grunn av eksamen.
Da var det greit. Da driver jeg ikke og slapper av noe mer enn fortjent og gud give meg min del som alle andre.
Teite Luther som tuller sånn med hodet mitt, teite teite Luther. Man kan ikke bare drive og bestemme selv når man skal kose seg, hvordan skulle verden da sett ut?
Teite teite flinkissilje også, forresten, men nå er jo ting mer i vater.
Jeg har funnet frem en gul vott som er påskekylling nemlig, og lar meg lure.

Spamfilteret på skolen vår er også lutheransk. En av lærerne våre, tro om hun ikke er klasselæreren vår kanskje, iallefall er det hun som sender ut alle fellesbeskjeder, sier ofte at men det har jeg da sendt mail om men så er det likevel ingen som har sett snurten til den mailen. Men hun avslutter altså samtlige setninger med fjorten utropstegn, og annenhver setning er med store bokstaver i uthevet skråskrift og meldinger som DERE MÅ SKJERPE DERE!!!!!!!!!!!! og en ting er at man skummer gjennom innholdet og tenker, æh, det fikser jeg i neste uke, om det er fjorten utropstegn kan det neppe være så alvorlig, en annen ting er at spamluther snapper opp disse og kaster dem fnysende i søppelbøtta. Men det går til syvende og sist ut på det samme, det som må gjøres blir jo gjort til slutt uansett.

Ferie

I dag har jeg egentlig bestemt at jeg har ferie.
Det vil si at jeg kan være hjemme og lese bøker. Og muligens gå en tur på skolen og male litt.
Det vil vel egentlig si at dagen er ganske lik de andre dagene etter at eksamen var unnagjort, og de var IKKE feriedager, mens det i dag faktisk er feriedag, og selvom forskjellen kanskje er nærmest usynlig, er den absolutt signifikant, eller helst, veldig viktig. Akkurat hva forskjellen består i er jo ingenting, bortsett fra det mentale, og at jeg sov til kvart over ti.

Det er for kaldt til å gå i parken. Det vil si, det vet jeg jo strengt tatt ikke, jeg har ikke vært utenfor døra og gradestokken viser 22 grader, men det blåser, og folk har varierende grad av påkledning, men her INNE er det litt kjølig, og da har man jo ikke lyst å kle av seg og gå ut, det er ingen logikk i det. Derfor har jeg tradisjonen tro gått ut i ullgenser og kåpe de siste dagene, som den kvite haren jeg er.
Hm. Kanskje jeg iallefall skal våge meg ut på benken, om ikke akkurat i parken.

Appapapapp

Når man, som jeg, har en tendens til å være litt grinete på samfunnet rundt, ( i morrest tok jeg meg i å sitte å rope til siste nr av Studvest, en eller annen idiot hadde skrevet lokasjon -lokasjon!- der det mest naturlige vel ville vært beliggenhet)
så må man passe seg for hvilken type grinebiter man er, eller i det minste, hvilken type grinebiter man kommer til å bli.
Jeg kan til nød bli en åtti år gammel kvinne som sitter med et glass portvin og leser dagens aviser mens hun roper lokasjon?!?! LOKASJON!?!?!?! mutters alene, men jeg vil ikke bli den type grinebiter som jeg gikk forbi i går, som hadde tatt oppstilling med
rullatoren ved siden av skolen og passet på at alle ungene gikk langs etter gaten og ikke tok snarveien under ei busk og rundt et hjørne.

tennis da og nå

Wii'en har blitt en stor sleger i hjemmet. Særlig tennis.
(for di som ikke vet hva en wii er (heia pappa, den hær e til dæ) så er det altså et tv-spill der du istedet for en kontoll der du trykker på knapper og får figuren på skjermen til å bevege seg etter det, har en pinne som du veiver med. Denne pinnen kan være en tennisrekkert når du spiller tennis freksempel. En sensor oppå tv'en måler hvorhen i rommet du veiver og når du dæljer til ballen)
Men jeg må si, tennis da man var lien og på wii er helt to forskjellige saker. For det første -for det første har jeg vel aldri spilt tennis som barn, bortsett fra med strikk og klump, den gangen jeg brukte feriepengene jeg hadde fått av onkel Kjell på en blå tennisrekkert i Sverige, men det jeg skal si gjelder like mye badmington, så alt jeg sier om tennis før er egentlig badmington men er gyldig likevel for det jeg skal si er
at
når man var liten var det om å gjøre å klare å slå så mange sammenhengende slag sammens som mulig. Om jeg og Hanne spilte badmington i hagen, eller til nød, jeg og Solemia spilte bæmming, telte vi antal sammenhengende slag
SYV! ÅTTE NIII! NEI!!!
og det var om å gjøre å slå mange mange ganger og ta nye rekorder uten at flua fløy helt ute av kurs.
NÅ, på wii, er det om å gjøre at den du spiller mot ikke klarer å slå tilbake. I min barndom var dette min minste kunst. Det var alles minste kunst.
Jeg husker jeg spilte mot pappa en gang og han nekta å spille med meg om jeg ikke slo flua til akkurat der han sto sånn at han slapp å løpe rundt på plenen. Eller ta et skritt til siden og strekke ut armen for den saks skyld.


Men i sommer tror jeg skal høre med Solveig om vi ikke skal spille litt bæmming, det kan bli interessant.

Ja var ikke det typisk da

Den dagen jeg litt beskjemmet legger ut bilder av fugler i parken, riktignok med god grunn, har jeg åttogseksti tilfeldige treff.

Sukk.

Men nå må selv Niilas Gjørmefot være overbevist så nå blir det vitterligen ikke fler turer med kamera i parken.

men NÅ da!

Nå har jeg vært i parken igjen. Med brødskive til og med. Jeg må bare si at jeg følte meg bra teit.Ikke fordi jeg prata med fuglene i parken mens jeg kikket meg over skuldra for å forsikre meg om at ingen så det, men fordi jeg lå på kne som en annen turist/middelaldrende kvinne og tok bilder av ENDER for å vise til vennene mine.
Og de jævla stokkgjessene da, først var det umulig å finne dem, de var ikke på noen av de stedene de pleier å være, og da jeg fant dem, var de nede ivannet og plasket og ville ikke komme opp for fotografering.
Her kom jo brødskiva inn, men det gjorde også niogtyve duer som jeg prøvde å sparke bort fra maten, men da turte ikke stokkgjessene heller komme opp.
Jeg prøvde å ta noen bilde av dem ute i vannet for da ser man jo at de er mye større enn vanlige ender, men nettopp fordi de er mye større enn vanlige ender jaga de vekk de andre hele tiden.
Sukk. Så jeg knipsa i vei i full fart, halvt skjult bak en busk så ingen kjente skulle se meg, og dette er dagens blikkskudd:



veldig skummel. veldig skummel gåsand. men jeg er modig

altså, her kan man jo se at anden i bakgrunnen er mye mindre enn gåsanda
Stor gås, liten and, kommijenn!

Gnrgh.

Nå skal jeg gå i parken og plage ender.
Sånn at det ikke er noe tvil om at det er diagonalgjess og ikke horisontalender.

andegass

Det viser seg at det ikke er så mange ornitologer som leser bloggen min. (Nå syntes jeg plutselig det skulle hett orientolog, det vil jeg være, orientolog.)
Men jeg fant ut at det finnes faktisk en side som heter "spør en ornitolog"!
Ha! Tenk at det finnes! Så jeg fylte ut skjemaet og spurte om det fantes stokkgjess, jeg hoppa over det feltet der man skulle fylle inn alder og hvilken klasse man går i, men jeg fikk svar likevel:
Hei!
Blant tamme andefugler forekommer en rekke blandingsformer, og individer av disse kan inneholde gener fra flere arter som er avlet fram oppgjennom tida.

Dette svaret kom faktisk mens jeg var i parken for å ta bilder av stokkgjessene.
Eller stokkgassene kanskje egentlig når jeg tenker meg om?
Det var ikke så lett å få tatt bilde, for de hadde gått og lagt seg, og når de lå og slanget seg sånn klarte jeg ikke å få til et bilde der man ser at det er gjess. Andegjess. Så jeg måtte vekke dem, jeg sa: nu e det litt kjedeli det hær kan ikke dåkker gjør nåt

og så måtte jeg snu meg og se at ingen hørte at jeg satt og snakket til sovende gjess. Jeg hadde jo ikke lyst å vekke dem på noe voldsom måte heller, kaste stein på dem eller noe, men det var vanskelig å få dem opp. Til slutt trampet jeg vagt truende sånn litt i nærheten, da reiste de seg og kjeftet sånn halvopprømt, og rett før de la seg ned igjen ca ti cm lenger bort tre sekunder senere fikk jeg tatt dette bildet:
and og gås i samme vås
Kanskje ikke et kjempeblinkskudd, men jeg hadde ikke lyst å plage dem så veldig, og ikke kunne jeg drive å rope så mye heller ettersom jeg jo knappest var alene i parken, men man KAN se at det ikke er en and men en gås. Hvis man vet at det er det man ser. Sant?

hurra17maijejeje

I dag har jeg altså spilt litt nasjonalromantikk via sekkepipe inn i hottentottsjelene på egyptnegrene våre. Og på seljefløyte også. Jeg sa det var en seljefløyte, men det er jo egentlig en veistikkfløyte. (Og må egentlig veivesnet stikke veistukkene så hardt ned i bakken? Det er veldig vanskelig for folkemusikere å få tak i veistikker uten å få søle på klærne.)
Først spilte jeg ute, men så skulle det regne litt, og da gikk vi inn, og så spilte jeg litt mer og så tenkte jeg hm har jeg blitt allergisk mot jordbær? for det hadde jeg nettopp spist men så viste seg at det bodde åtte katter i huset. Så da gikk jeg hjem med en eneste gang.
Da jeg kom hjem gikk vi ut. En liten nasjonal tur i parken. Og nå må jeg spørre om noe: Finnes det stokkgjess? For vi så noen gjess som helt klart var gjess men de så helt ut som stokkend komlpett med bøy før stjerten. Blander de seg eller er dette som....irsk ulvehund liksom?

hepp!

Nå som det er slutt på skolen får det være slutt på syteblogging også.
I dag skal jeg gå og se på de andre bachelorutstillingene, det vil si, jeg skal også plukke opp laderen til kameraet mitt som jeg lånte bort til noen som glemte den i utstillingen, og så skal jeg ta bilder av min egen utstilling sånn at det er gjort.
Så får jeg vel øve litt på sekkepipe, jeg skal spille for egypterne på syttendemai.
Ja, så er det litt datarier som skal fikses, som alltid.

Ja jeg vet ikke

Jeg er jo klar over at enkelte har gris i stedet for hund. Eller katt for den saks skyld. Eller hamster, jeg mener, jeg vet at noen har gris til hygge og ikke som matlager.
Så grunnen til at jeg ble litt overrasket da vi her om dagen møtte ei jente som var ute og luftet grisen sin, var vel strengt tatt ikke at hun hadde gris, det var mer det at hun var ute og jogget med den.
I finklær.

jeg er våken og egypterne har kommet

Egypterne våre fra Kairo er på gjenvisitt.
De synes Bergen er fantastisk og tror det er vinter her.
Vi prøver skylbetinget å stille opp, vi synes de er litt intense og baler med kultur- og aldersforskjeller. Men de var kjempeflinke verter da vi var der, så vi prøver å få til noe som ikke er alt for tydelig tvangsoppmøte. Fæle nordmenn.
I går foreksempel hadde vi de med opp på Fløyen. Banen opp og spasere ned. Vi hadde helt glemt at de aldri går i Kairo. Vi hadde gitt beskjed om ordentelig skotøy, men to stilte optimistisk opp i dukkesko. Den ene professoren fant seg friskt en kjepp til fjellturen vår, ca ved Skansen slepte den etter ham som et vått tau.
Men de tok det på en måte pent, positive men utslitte og det var alt for langt hjem. Og høyt oppe. "We believe in gravity, come on, we built the pyramids!" som en av professorene litt gåtefullt sa det.
Det er kostelig å se dem komme seg over gaten. De gjør det på kairomåten, de bare strener uti gaten når det ser ut til at det er mulig å komme seg over, helst i følge på ti for å minimere individets sjanse for å bli truffet, og så gjør de det egyptiske tegnet for "værsåsnillåikkekjørmegned" som er å gni fingrene mot hverandre, og ligner ganske mye på tegnet vi gjør for penger.
Med andre ord er det endel bergenske bilførere som de siste dagene har måttet stoppe bilene for tiggende arabere som bare forsvinner over gaten.

aha!

I dag skulle vi spise lusnj på Bien etter at vi hadde klatret opp skansenog ned kafaret og opp falggfabrikken og ned danmarksplass, men de hadde stengt for det var pinse.
Jeg har ikke peiling på pinse, jeg trodde strengt tatt pinsen kom før påsken, og jeg spurte mannensomikkevilhanavnetsittoffentliggjort om han hadde peiling, han mumlet noe om heilaganden og gamle malerier der folk hadde brann i hodet. Det siste trodde jeg i mitt stille sinn var noe han hadde drømt, men da jeg slo opp pinsen på det interstallariske nettet, sto det jaggumeg at det var heilaganden som kom til disiplene og det ble vist på gamle malerier ved at det sto ild rundt hodet på dem. Ha.
Så istedet for lunsj på Bien ble det pannekakelusj, som er rester fra middagen heromdagen, den første pannekaken ble indisk chilipannekake, men det var strengt tatt ikke dens skyld, det var gårsdagens middag som var skyld i det.
Nå er det heldigvis litt overskyet sånn at jeg kan sitte inne og veive wii uten dårlig samvittighet.

1000-500-0

I natt har jeg holdt et lengre foredrag om noen på den andre siden av streken, visstnok, men i dag har jeg pleddet i parken og kaffet, avist og ist.
Og gått tur på kvelden og det lukter sommer ute og man kan gå i sommerkjole.
Nå har jeg dessuten funnet fram solbrillene. Da jeg så meg selv i speilet tenkte jeg på noe solemia sa en gang: Det e nu helt utruli silje at når du ska kjøpe solbrilla så slår det aldri feil, du klar altså å plokke ut de styggeste i butikken.
Og hun har helt rett, jeg skjønner ikke helt hvordan det går til. Gang etter gang.

Og hvordan skrur man ned fra 1000?

Jeg trodde at nå som eksamen bare var unnegjort så ville det roe seg og stresset ville synke ned i grumset igjen og jeg ville sove som en katt, men jaggumeg, det går i tusen på loftet enda og jeg husker ikke hvor avknappen er. Kanskje den har kilt seg?
I natt måtte jeg stå opp og tegne litt på noen aluminiumsgreier jeg ikke helt klarte å løse i hodet, og jeg har satt i gang nye stripseprosjekter.
Jeg går riktignok i parken og sitter i solen, men jeg passer på å ha med meg noe å arbeide på.

splæsj

Av en eller annen grunn, sikkert fordi skolegården er formet som en velta eske, høres lydene fra Møhlenpris skole veldig godt her hos oss. Det rare er at det høres ut som om vi har et badeland rett bort i gata. Nå som det er sommerlig og lett ute er det ikke så kræsj, selvom det faktisk blir veldig interessant og livlig i hodet likevel, om den tingen som lager lyder som en strandet hval også begynner å bråke.
Om vinteren er det skumlere, nå blir det jo aldri tredve minus her, men når det ligger sne utpå veien og du hører lydene fra badelandet rett bortiher, er det vanskelig å ikke grøsse.

Hesten heter?

I morrest ringte telefonen og vekket meg. Jeg fikk pulshals med en gang, ettersom skolen ringer om sensorene vil snakke mer med deg, noe som, etter all sannsynlighet, er et dårlig tegn, men likevel betyr det ikke at du er trygg om de ikke ringer.
Uansett, det var en dame som ringte fra Notodden og lurte på om jeg kunne teksten på Æ tjænte så længe hos en dalebondemann, siden jeg hadde nevnt den i bloggen min.
Teksten har jeg desverre glemt, men det mest overraskende var likevel at hun fikk tak i meg, ettersom jeg jo ikke heter figenschou til etternavn og heller ikke står i telefonkatalogen. Og jeg glemte å spørre.
Jeg har forsøkt å finne mitt eget telefonnr på nettet, men ettersom det jo ikke står oppført på meg finner jeg det ikke.
For en detektiv!

Nå har jeg sittet i parken med bok og bolle og rart eksotisk rundstykke og slappet, helt til det kom en veps kl ti over tre.

Da var det på tide å grave fram huset igjen

Så var jeg ferdig med min del av eksamen, nå får sensorene gjøre sitt.
Jag var inne og snakka om oppgaven min i dag, og så får vi sensuren på torsdag.
Hvert år er det noen som stryker, det meste jeg har vært borti mens jeg har gått på khib er halvparten.
Kriteriene "finnes på nettet", jeg har lett men finner dem ikke, selv om jeg ikke tviler på at de er der en plass. I tillegg har "sensorene noen egne kriterier", men de vet vi ikke hva er.
Så vi får se på torsdag, det blir som det blir sier nå jeg. Vi skal alle holde oss ved telefonen fram til da, i tilfelle de vil snakke mer med oss.
I mellomtiden får jeg forsøke å grave fram leiligheten. Jeg har jo vært på skolen mellom 9 og nullnull en stund som sagt, den snille huskjæresten hadde satt igjen noen middagsrester til meg så jeg ikke skulle forgå mens han var nordafor, de har stått i pannen på komfyren siden, jeg har ikke hatt tid til å ha noe med dem å gjøre. Jeg lettet så vidt på lokket i morrest, men måtte rømme kjøkkenet. Nå er de fjernet, og jeg har potetgull til middag.

Og ELLERS skal jeg spille wii og sitte i parken
nei forresten jeg var visst ikke ferdig med å være kritisk og kompromissløs:
i prinsippet synes jeg
a)det skal være mulig å ta eksamen ved å jobbe fra åtte til fire hver dag, det man jobber av helge-, ferie- og kveldsognattarbeid skal være det du legger inn for å løfte oppgaven
b)jeg synes heller ikke man skal ha ting på eksamen som man hittil ikke har hatt på pensum eller i undervisningen.
Såh.

Siste innsats

Jeg holdt på å skrive siste åndedrett men så ille er det ikke.
Jeg driver og monterer eksamenen min. Det har vært mye styr i det siste.
Av en eller annen for alle uforståelig grunn har skolen valgt å bruke rommet med lakkboksen i til å sage i de to siste ukene av eksamen, hvilket betyr at alle som bruker lakkboksen får overflatene sine dekket av sagflis. Det er vanskelig å overbevise sensorene om at du har gjort et eksepsjonelt bra arbeid når resultatet ikke ser ut. Dette er en lang historie lang lang lang som endte med at når sageren endelig var ferdig og jeg hadde pusset ned sagflisloddenstolen for ørtende gang, så kom det en som skulle pusse. Når HAN var ferdig, ble lakkboksen bygd inn bak utstillingsveggene og stengt.
Jeje.
Det blir som det blir.
Så nå driver jeg og henger opp. Vi har fårr beskjed om å ha GOD plass mellom utstillingene våre, samtidig har alle fått alt for lite veggplass i forhold til kravene på størrelsene på plansjene og antallet plansjer vi må ha med, jeg har i tillegg fått en nødutgang midt i min vegg. Hehe. Det kan være det ikke er så viktig å komme inn på master her akkurat.
Så i dag driver jeg og maler litt vegger og sånn, i min fineste kjole. Jeg har ingen rene klær. Det er et større sosial stigma å lukte gammel svette enn å gå i sommerkjole på verkstedet, så det var et enkelt valg.
Det er faktisk så lenge siden jeg har vasket klær at jeg har dag for dag plukket rent tørkestativet som står på soverommet, klærne har ikke vært innom klesskapet før de havnet i skittentøyssekken igjen.
Sensur eller noe i morgen, prat ihvertfall, vet om jeg står torsdag tror jeg.

frk faigenschau er sliten

nå er det mye lange forvirrende fulle arbeidsomme løsemiddelpregede datamaskindager på skolen. Siste innspurt. Bortsett fra at det har vært siste innspurt i ni uker og det kjennes.
I dag skulle vi bestille takeaway fra rett bort i gaten, willem hadde menyen men var ferdig med den, og jeg ville ha den. Jeg klarte bare ikke å si det. Istedet veivet jeg med armene og strakk meg etter menyen og prøvde å be om den, men det hadde låst seg i hodet så jeg bare strakk og strakk hånden og så ropte jeg "skål!" så krevende jeg kunne.
Jeg føler meg som min mor. Ikke at hun drikker så eksepsjonellt mye, men hun er også sånn som roper "støvsuger! støvsuger, ikke ikke støvsuger! Støvsuger!" når hun vil ha miksmasteren.

Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...