Jeg ferierer

Jeg både har ferie OG det er fint vær. Vi har byttet til sommerdyner! Det skjer ikke hvert år!
En av feriedagene var jeg og mamma på kirkegårdene og stelte, det er kanskje ikke så ferieaktig men a) vi var på hagesentret og det er noe av det sommerligste som finnes, og b) da det begynte å regne stoppet vi og spiste lunsj på en plass vi ikke har vært før. Det er ganske ferielig. Jeg blir dessuten ugjennomsnittlig glad av hagesentre så det dro opp det kirkegården dro ned.
På kirkegården lette vi en stund etter onkel Basses grav, mamme gikk der borte, jeg gikk her borte, og det tok nesten skremmende lang tid før jeg innså at jeg ikke kom til å finne en gravstein der det sto Onkel Basse. Jeg måtte rope til mamma hva han egentlig het, ODD, ropte hun, litt irritert over hva mon jeg hadde brukt all tiden fram til da på, men jeg husket faktisk ikke hva han het til etternavn heller, og syntes ikke jeg kunne forstyrre kirkegårdsfreden noe mer nå. Heldigvis lå han på mammas del.
Det er akkurat som når man ikke skjønner hvorfro det ikke går å sende Onkel Øivind en malding på facebook, helt til man kommer på at han ikke har oppført seg som Onkel til hele verden.

I går var vi i utlandet, som er Finland, med Jendor, som hadde spart penger til å kjøpe seg wobbler, og som fikk ny fiskestang i foræring av sine foreldre, og så kjøpte vi kjøtt og øl til tross for kronekursen, så det var jo også ganske ferieaktig. I Nædamø hadde det vandret inn en rein, turistene var over seg, og enkelte rein blir veldig sosiale om de flaskes opp, og det var nok en sånn rein. Jeg ble litt overrasket over at ikke flere visste dette og istedet bare gikk rundt og var over seg og tok bilder. Men det var jo veldig irriterende turistete og ferieaktig det også da.
På hjemveien stoppet vi både her og der og prøvde stang og wobbler, og stoppe på rasteplass=ferieaktig.
Jendor fikk to abbor og da han la seg sa han at det hadde vært den fineste dagen han hadde opplevd.

Nå vurderer jeg å gå ut og grave litt i hagen, men det er strengt tatt for varmt. Kanskje jeg gjør det likevel, får se.
Jeg har vært nede i byen og kjøpt shorts og bikini, til tross for den minimale bruken av sånne plagg hertillandsdels, og det er faktisk klesbutikker jeg aldri har vært i før nede i sentrum. Ikke at de hadde så voldsomt fine ting, men klesbutikker man ikke har vært i før er ihvertfall ferie.



Dagen

I dag har jeg ferie, og jeg skal gå ut i hagen og gå igjennom planken fra den gamle verandaen, som har ligget bak skjåen siden høsten, og se om det er noe jeg kan redde og lage blomsterkasser av. Det skal være ganske store blomsterkasser, for det er ikke gelender på den nye verandaen, så poenget er å ha noe på kanten så folk ikke forsvinner utfor. Men det er ganske mye plank så det går nok fint.
Da både har jeg material, men det blir også mindre å levere på søppelstasjonen, er lik penger spart. Og så kan jeg få slengt den gamle trappa, som ligger foran huset, inn bak skjåen oppå den haugen uten at det blir enormt vanskelig å komme til det som er reddbar plank. På noe tidspunkt blir det kanskje plass en plass til de to heltrebjelkene som ligger under pressenning ved rabarbraen.
Kjenner at å starte dette innlegget med å kalle det hage kanskje ble litt i overkant.

Kortkort

I dag har jeg et bittelite intervju inne på en av Klasskampens sider, en sånn miniartikkelserie de har gående, og det er noe befriende med sånne korte ting. Ingen tenker at man må være gjennomtenkt. Tror jeg. Jeg tenker ikke det. Etter å ha lest og godkjent sitatsjekken ble jeg kontaktet av desken som mente jeg hadde oversett noe. Desken er søstra mi. Så da måtte jeg kontakte journalisten og si at desken sa seg uenig i mine egne påstander om hva jeg hadde sagt, men at desken hadde rett.
I dag morrest fikk jeg melding fra et i all hovedsak for meg ukjent menneske, som sa det var et artig intervju og at jeg var en sitatmaskin. Da ble jeg så glad. Enda jeg ikke helt vet om sitatmaskin er bra. Men det var artig. Og jeg har nesten ikke sovet på to netter så jeg er litt sånn småfull og går og humrer av alt, bortsett fra sånt som får meg til å gråte som foreksempel at jeg måtte lade begge batteriene til drillen min og at jeg måtte stave "dag", ord nr to i denne posten, tre ganger før det ble rett.

feri feri ikke feri i feriferien?

Det litt dumme med å ha tatt ferie er at plutselig blir det så ENORMT slitsom å svare på jobbrelaterte mail. Jeg blir helt utmattet av å åpne mailprogrammet. Jeg driver og dealer med latvierne, de har sendt meg en kontrakt der jeg overfører alle økonomiske rettigheter til mine egne verk til dem, og jeg bare HM nei. Og når jeg påpeker dette er de litt sånn Men denne klausulen gjelder jo ikke deg. Og da blir jeg litt sånn Men hvorfor skal jeg skriver under på det da. OG på at alle tidligere inngåtte avtaler er ugyldige når jeg skriver under her.
Jeg tror ikke de prøver å lure meg, for det hadde vært så uendelige mange lettere måter å gjøre det på, men jeg vil ha en utlånskontrakt, ikke en salgskontrakt, når det nå er utlån jeg skal bedrive, så nå må de skaffe det. Og jeg må svare på mail og dermed føle at alle feriedager, avsegstyrte og kommende, bli annulerte av denne mailutvekslingen. 2020? Nei hadde ikke en eneste feriedag. Svarte på en mail den 13 juli.
Og så må jeg jo pakke verkene, og printe ut bilder og monteringsanvisninger, så nå er jeg på jobb da, men når jeg kommer hjem skal det grilles og  jeg har gått en lang tur med en kompis som er hjemme på sommerferie.
Og i går var vi og fisket i Førstevann, som Jendor kaller Kirkeneshavet, og Jendor fikk to abbor og var så strålende fornøyd, til tross for at fisken ikke kan spises. Jeg får litt dårlig samvittighet for jeg synes ikke man skal drive og ta livet av ting sånn unødig, men det blir nå åte til krabbeteinene da i det minste. Og en ekstatisk femåring.
Og da vi kom hjem skar vi ut fiskehjertet og så hvordan det lå og banket på fjøla, i en time, minst.
Så jeg tror det er ferie likevel.

Koftesøm

Nå tror jeg at jeg er frisk. I dag. Så det var en toukers.
Jeg har tatt fram igjen ei kofte som har hengt uferdig i skapet i noen år. Jeg begynte på den da jeg var gravid og nå begynner Jendor å få skoletenner.
Jeg begynte på halsen, eller halslinningen bare egentlig, og gjorde alle feil jeg kunne komme på, nå er holbien ferdig uten særlig mange feil og da er det bare armene igjen. Jeg har bestemt meg for at det kommer til å bli sånn smakk pang ferdig med armene. For hvis jeg skulle hatt et mer realistisk syn på det hadde jeg gitt opp igjen og hengt kofta i skapet i syv år til. Og dessuten har jeg aldri hatt en snakk pang ferdig -opplevelse med armer så det må jo skje engang. Jeg har hørt det kan skje.
Andre sier at det kjedeligste de vet i unverset er å male, eller å stryke skjorter. Det er vel de to jeg kommer på som folk pleier å si. Det absolutt kjedeligste jeg vet i universet er å strekke holbi. Fi faan. Jeg er helt lemster i armene. Det er såpass tungt og kjedelig at jeg tror at den neste kofta jeg syr skal noen andre sy.

Ok. Nå skal jeg gå og sy fast holbien jeg har tråkla fast og så er det smakk pang armer. Må bare finne mønsterdelene og klippe dem først....

Å hå keeeeeei.

Vi fikk avslag på klagen på avslaget på kravet om erstatning for manglende drenering. På en måte har jeg ingen forventninger i denne saken, på den annen side, så er det i overkant frustrerende å oppleve et system som er laget for å kunne vri seg unna. Det er åpenbart ikke lagt noen drenering rundt huset i -96, som huseier opplyser om i takstrapporten. Det er i allefall sånn jeg opplever påstanden "drenering fra 1996". Men når jussen kobles inn, kan denne påstanden ha betydd at det er takrenner fra 1996. Kanskje. Eller fall fra tomta.
Og det er ikke heller direkte villedende å omtale takrennene sine som drenering i en takstrapport.
Bare at alle vet jo at det ikke er det som har skjedd. Selger satt ikke med pennen i munnen og så på takrennene sine og sa til seg selv, hva om jeg kaller det der drenering...?
Med "drenering fra 1996" mente selger akkurat det vi oppfatter. At det er drenert. Så er det jusristens oppgave å vri seg vekk fra det. Å få det til å bety noe annet enn det vi alle oppfatter når vi hører påstanden.

Jeg kjenner at den rammesaken kommer og spøker litt også. For der var det også så åpenbart for meg, rammemaker hadde tatt på seg et oppdrag. I ettertid sier han at han hadde misforståtthva jeg ba om, og dermed hadde han ikke noe ansvar for resultatet. Han sa han kunne ta på seg en jobb, han fikk det ikke til, og det ble min skyld.
Og der hadde jeg jo ikke engang en advokat som skrev brevene for meg, og når jeg ser på denne saken, som jo også er å peive i mørtna og møte argumenter som "huset er delvis drenert" når det er snakk om halvannen meter knotteplast som er stukket så vidt ned i jorda for Å SE UT SOM drenering, som min advokat dermed må ut å møte med juss, så skjønner jeg hvor håpløs den saken var.
Dette systemet er ikke laget for folk.

Åhåhåkei!

Jeg er oppe! Jeg har på voksenklær! (dvs ikke pysjamas og bamsegenser) Jeg drikker kaffe! Jeg skal gå på jobb!
Kort dag! Har gått på en smell før!

øøøh

Jeg vet ikke om det er fordi jeg ikke har vært syk siden mars, men nå er jeg skikkelig lei av å være syk. Og jeg er skikkelig lei av å være syk hele tiden. Siden jeg har vært frisk siden midten av mars mener jeg. For nå vet jeg jo hvordan det er.
Jeg er lei av å ikke orke å ta tak i ting og jeg er lei av å ikke være sammen med familien. I dag er andre lørdagen på rad jeg må melde avbud til min sønn og si nei kafé, det blir det ikke.
Og jada, jeg er jo ikke lam og ikke er det verken pest eller kolera heller, men jeg tar meg nå den friheten det er å være lei av å være forkjølet.
Sånn.
Og så den der kjøpsprengen da. Jeg VIL HA ting. Jeg vil gå på skosalget oppe på senteret men det tror jeg er over snart. Jeg vil ha klær og ting og artige små møbler og så går jeg på nettbutikker og bare, nei. Neinenei, herregud. Nei, jeg vil ikke ha. Hvor skal jeg ha det?
Jeg leste et sitat på instagram i går som var noe sånn som All the clutter you see, was money once. Helt sant er det ikke. Det meste av det jeg har har jeg kjøpt brukt eller fått. Så de helt store formuene har ikke forsvunnet. Det er mer ideen om å ha så mye som plager meg, men hvorfor vet jeg ikke, jeg har et helt svært hus, det er plass. Til det som er her nå. Men det er ikke plass til å ønske seg noe nytt. Og hvis DET er problemet med å ha ting, at man ikke kan få nye ting, så er det jo noe annet som er problemet.

Nå går jeg og legger meg.

Over og ut.

Heihei det er mei

I går lå jeg med panikk om kvelden og husket på alt jeg burde ha gjort istedet for å være syk, så da regnet jeg med å være på jobb i dag,
men den gang ei,
og nå gidder jeg ikke ha panikk.
Jeg korrekturleser plaketten til pappas gravstein, det er ikke så mye tekst, men det er jo veldig greit å få det rett. Og veldig greit å bli ferdig, hver dag har startet med en mail i innboksen om den der plaketten, det er ubehagelig å starte dagen med det.
Jeg er frisk nok tilå få MAKK av at det er så rotete her, og det er ikke bare han lille (siden han i prakis ikke kan leke på eget rom og derfor har hele førsteetasjen som rom), men ikke helt frisk nok til å gjøre noe med det. Jo snart. Skal bare sitte litt til på sofaen.
Og, av en elelr annen grunn, jeg har sånn SYKT kjøpspreng! Jeg vil ha ting! Klær! Sko!
Jeg har alt det der altså.

Jeg og søstersen planlegger dessert til mammas bursdag, i chats form, og i omtrent samme sekund legger vi ut forslagene
Nydelige porsjonsstøkka av ostekake? Med multer eller tyttebær?
og
BANANASPLIT!
Det var jeg som var bananaspliten. Det blir nok ikke det.
Men når vi får ny veranda! Da!

Ansvar for andre også

Det verste med å være syk er at plantene ser så sørgmodig på meg og bare....skal du ikke vanne oss snart...? Og jeg bare neeeeei.
Det er nærmere seksti av dem, jeg orker ikke.
De skulle hatt vann på lørdag (ja, jeg VET, man skal ikke tøve rundt og ha en fast dag, man skal kjenne rundt på hver enkelt, er jorden tørr? Skal akkurat denne planten tørke ut, eller skal den kanskje bøttevannes før den tørker ut? Sånn kan du holde på sjøl, her er det lørdagsvanning. Annahver lørdag for sukkulenter og yuccaer.) og i dag er det onsdag og et par av divaene har fått vann men de andre har bare måttet overeleve. De fleste kommer jo fra pappa så kanskje de fikk et lite flashback til tidligere tider der de sto, hvem vet.

I dag fikk de endelig vann, men jeg orket ikke blande ut gjødsel til dem, de får ta det de får.
Og det JEG skal få, er nye vinduer. Og et isolert hus. Og da blir det varmere og den stakkars flamingoblomsten som dør hvert år, og som bare så vidt kommer seg i løpet av sommeren, før den dør igjen, den skal nå få et inneklima tilpasset tropiske planter tilpasset arktis. Jeg har bekymret meg for sitrontrærne mine, for de skal ha det kaldt om vinteren, men et kaldt og lyst rom skal jeg jo alltids klare å oppdrive. Det blir bare ikke ALLE rom. Som før.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...