Det er vår (don't jinx it!!!)

Det er mai. Det er muligens februar, på overtid men enda, men inne i hodet til en nording er det sent i mai. Når det er denne typen vær og føre mener jeg.
Jeg tenkte litt på en ting man går glipp av ved å bo sørpå:
Følelsen når man ikke går med strømpebukser mer.
Den fantastisk frie følelsen man får rundt leggene den første dagen uten stilongs. Ubeskrivelig.

Den går man jo glipp av da. Sa jeg høyt, i klassen, i går. Hvorpå det viste seg at engelskmannen går med stilongs (stillongs?) enda. Eller, enda, overhodet. Det blir jo ikke akkurat kaldt her.
Da lo vi lenge. Hahhaa, engelskmenn altså. I England går de med shorts hele vinteren igjennom men her går de med strømpebukser.
Ellers er klassen jo stort sett ekstremsøringer (Thailand og sånn) og værsjuke så det står etter, så det er ikke lov å si at det minner om vår i tilfelle den ombestemmer seg om den hører oss.

Søstersen pleide å legge seg med sokker på, for da følte man seg så fantastisk fri i tærne hvis man klarte å ta av seg sokkene akkurat før man sovnet. Jeg har vurdert det som longsfrisubstitutt, men tror kanskje ikke det blir helt det samme.

som lovet: interiørblogg, (unnskyld unnskyld unnskyld) men ikke moteblogg

Bluttutten virker ikke, så det blir ikke bilde av luhkka, enda, og det er jo bra for man må jo spre det litt, men her kommer såffabord:
Som jeg har laget. På ca to timer. Grunnen til at det gikk så fort er at jeg ikke lager delene selv, jeg samler sammen det som er til overs på verkstedet og så kobler jeg det ihop. Det er for eksempel derfor det er hull i bordplaten. Det er en gratisplate noen har satt ifra seg. Og det er jo fint med hull, for da kan man se gulvet! Og furustavene inne i bordplata, de er kjempefine. Jeg har limt noen pinner tvers over, eller under da for å være korrekt, for at man også kan legge fra seg ting der det er hull, og jammen gikk det ikke fint å henge fra seg aviser der uten at det var noe jeg hadde planlagt.
Beina er fra et hylleprosjekt noen gjorde. Dette er det som ikke ble med i hylla, for å si det sånn.
Det eneste jeg har gjort er å sage til klossene som fester bordbena til bordplaten.

Det beste er at når vi flytter, så kaster vi bordet. Ikke noe tillegg til det allerede altfor store flyttelasset.

Jeg kan ikke helt forklare fyrstikkesken på bordet, ikke røyker vi og ikke har vi gassovn, og jeg blir så søvnig av talgelys. Man får kanskje tenke på den som en lime.

luhkka, del åttogførti.

I går sydde jeg på luhkkaen min. Som jeg begynte med...før jul? Rett etter? Den gangen endte det med at jeg skjøt symaskinen, men nå har den vært til service, tusen kroner, og syr igjen.
Jeg satsa på at det skulle bli litt mer sying og litt mindre aggresjon denne gangen, men var klar over at det kunne ende med villmannskasting fra altanen, ettersom syv lag ullstoff ikke er barebare.
Det så ut som om det kunne gå den veien (over rekkverket og syv etasjer ned) etterhvert som jeg oppdaga at absolutt alt av sytilbehør var i umerkede flytteesker rundt omkring i leiligheta, men nå er det faktisk bare en holbi igjen så er den klar. Wuhu og jeje og voi og voi, hvem skulle trodd det.
Ikke jeg og ikke du.
Jeg må riktignok ut og kjøpe rød tråd først sånn at jeg får kantfesta det røde kledet, akkurat nå er det luhkka med hanekam, og det var jo ikke meningen.
Jeg lover å legge ut bilde. Jeg forutser at det blir bilde med kameraet strategisk plassert foran halsen, for den ble strumaskjev. Det er ikke lett å sy uten mønster eller instruksjon, sjøl om en snilling har klippet klart stoffstykkene til deg.

Og! Jeg har laga sofabord! Det tok meg to timer og ble kjempefint. Jeg glemmer innimellom at jeg er møbeldesigner. Det skal jeg også legge ut bilde av, da blir det hobbyblogg og interiørblogg i ett. Jeg lover at det er et unntakstilfelle. Men foreldrene mine må få se at jeg gjør ordentlige ting sånn at de blir stolte og ikke bekymrer seg, skjønner dere.

I natt har jeg:

vært i slosskamp med en gaupe
blitt arrestert fordi jeg var Harry Potter, avslørt av et røntgenbilde
rømt fra fengsel, ved å late som om jeg ikke fant veien inn i fangehullet
fått flukthjelp av hyggelig ukjent ungarsk dame med bil
vært å vada i noe vann
prøvd å gå over hengebro sammen med en med CP
hatt strandfest med venner og en fast, svensk bæsj
arvet et fint lite hus med noe uklare eierforhold

fra sine egne skal man ha det

Jeg foretar meg jo ikke noe særlig for tiden, så jeg får støtte meg på andres påfunn. Igjen, "pappa" på facebook:
klikke på bildet så blir det stort, vettja!

mer if forsikring, snikfigenschou

I går brukte jeg mye energi på å lure på om det ville være veldig frekt å be han kundebehandleren om å gi meg en annen kundebehandler. Og om han ville skjønne det om jeg gjore det, eller om jeg kom til å få et nytt svar fullt av punktum på umotiverte plasser.
Men! Jeg er jo en luring. Jeg bare sendte inn kontaktskjemaet på If sine hjemmesider på nytt, og fikk svar av en ny person, heldigvis, det ville jo vært litt pinlig om jeg fikk svar av samme.
Og dette var et helt vanlig svar, vanlig tegnsetting og fullt ut forståelig.

Jeg er så lettet.

If, forsikring, hvis hvis hvis.

Jeg forsøker å ordne opp i mine forsikringer i Norge.
Herrejedorias.
Min kontakt på If Forsikring er desverre superdyslektiker. Og all ære til If som ansetter folk som har funksjonshinder, hvilket superdysleksi jo må sier å være for en kundekontakt som opererer skriftlig, men det er jo dessverre meg det går utover i dette tilfellet. Jeg skjønner rett og slett ingen ting.
Rett skal være rett, ved første kontakt spurte han om han kunne ringe, og jeg sa ja, men da han kun hadde ringt én gang i løpet av seks dager og jeg var på do den gangen, sa jeg til ham at da får vi ta det skriftlig.
Hvilket vi like gjerne kunne latt være, ikkeeksisterende telefonsamtaler hadde vært like oppklarende.
Spørsmålet er om jeg kan ha studentforsikring gjennom If. Jeg kunne det før, men nå kan jeg det visst ikke.
‎"Hvis du ikke er ute og studerer nå. Hvis du ikke er i norge men faktisk på studie nå. Må vi sende en søknad."
sier If.
Hæ??? Hvis hva da??
Hva er dette vilkår for? 
Etter mye omming og menning kommer det fram, tror jeg, at jeg ikke kan ha studentforsikring fordi jeg ikke har fast adresse i Norge, hvilket jeg peker på at jeg IKKE har, etter at selger har sendt meg link til et skjema jeg skal fyle ut for å få forsikring, og dette skjemaet bare godtar norske postnumre.
("Hei, du må nok desverre ha bosteds adresse i norge ja.")


Men forrige gang jeg hadde studentforsikring hadde jeg IKKE norsk bostedsadresse....og jeg kjøpte studentforsikringen fordi selgeren den gangen påsto den var for folk uten norsk bostedsadresse. Jeg påpeker dette overfor nåværende selger og ber om å få pengene tilbake for forrige forsikring. Jeg får til svar : "Hei,
Jeg regner da med at du var norsk statsborger. Utifra hva du har forklart meg. Er du ikke lengre inne i det norske trygde systemet eller har norsk statborger skap. Du kan da ikke få en en student forskring. Selv om du hadde adresse i utalndet og ikke fast bosatt i norge var det da på tidspunkte du fortsatt var norsk mulighet for og få forsikring og du har hatt gyldig dekning i hele perioden. Da selger lovet deg dette. "

Dette med å ikke være norsk har vi aldri vært inne på før og jeg må sende nok en oppfølgingsmail for å få rede på hva som foregår. Jeg innser at problemet ikke er at jeg ikke klarer å lese hans mailer, men like mye at dyslektikeren ikke klarer å lese mine.
Sukk.
Det slutter nok ikke med dette.


Hjemme, igjen.

innflyttet. voiherranloid.

Vi er helt skutt. Først frem-og-tilbake i hele går, bokstavelig talt, for å få tak i nøkler og husverten som ikke var der han skulle være og ikke når han skulle være heller og flyttelass og takk gud for at Christer dukka opp med en varebil og flytta både oss og lasset, men da vi vel var flyttet var ikke husverten helt flyttet ut, og så skulle husverten avgårde å kjøpe seng også, og da var den åtte på kvelden, så da dro vi tilbake og sov en natt til i Bokbindarvägen, for der var det seng, og godt var det, for da vi hade vasket og styret og tatt taxi hit til Söder med resten av pakkenellene, var det fortsatt ikke seng, for husverten var blitt påkjørt av en buss, og så måtte vi tilbake til Bokbindar med nøklene som skulle dit, og faen at man står der og vasker skap og skrubber, når ingenting var vasket, ikke engang koppene, da man flyttet inn. Og så hei, her er nøklene, og tilbake med buss og bane med de siste nellikene og elgkjøtt og rein og multer og torsk i svære bager tilbake til Söder, men innom Ica, for man må jo ha frokost dagen etterpå, og kostogsøvbrett,  og så var det igang å vaske her, for her var det ikke tid for husverten å vaske ut, og flyttefolk hadde trampet rundt med sørpesko i dagesvis, vaske, og skru sammen møbler, og logistikken for rundvask er komplisert når stedet du skal vaske ned er fyllt med flyttelass, og motivasjonen for å skrubbe gulv og vaske skuffer fri for brødsmuler og kjøleskapet og alt det der, er laber, men vi er i hus, her er vi nå.

konklusjon: ikke flyttsame

Elisabeth lurte på om jeg var flyttsame. Jeg har tenkt litt på det. Jeg flytta vel hjemmenifra for kanskje tretten år siden.

1. Rom på internat, folkehøyskole
pluss: FLØTTA HJEMMEFRA! JUHU!
minus: ble litt trangt med tuba på rommet

2. Hybel, Hamar
pluss: en hel kjellerstue for meg selv
minus: sammen med ca fem hunder (ikke mine)

3. Loft, Kirkenes
pluss: veldig mitt sted. Hulen min.
minus: om kvelden kom det lyder av brann og teefoner som ringte og ringte, uten noen beviselig grunn. Ja, og så var det humlebol i veggen.

4. Leilighet, Berlin
pluss: åh, den var fin
minus: det var mye fjær der. Enda finner vi fjær derfra. (ingen mærtakommentarer, takk)

5. Hybelleilighet, Rauland
pluss: nært skolen, nært Låven
minus: litt liten og veldig lydt.

6. Studenthybel, Bergen
pluss: Sentral! Men ikke for sentral
minus: ikke så gøy å bo på gang, men endel fine folk på gangen!

7. Leilighet, Rauland
pluss: en hel etasje for meg selv!
minus: sinnykt lytt. jeg måtte liste meg rundt ellers kom husverten opp. Slitsomt.

8. Låve, Rauland
pluss: en hel, fantastisk, fin låve. Fester og plass til å øve. Lukta godt.
minus: nei, var det det da? Jo ganske lydt. Særlig da Polly fikk kolera og hosta tre måneder i strekk.

8b. Studenthjem, Slovakia
pluss: nja, litt usikker på om det er helt rettferdig å prøve å putte denne inni skjema...

9. Leilighet, Kirkenes
pluss: lå i Kirkenes!
minus: trangt og dårlig planløsning. Bodde vegg-i-vegg med "verdens greieste gutt!" iflg utleier. Han sølte forholdsvis mye ketsjup på klærne våre, og spilte forholdsvis mye høt musikk natterstid, til å være så grei.

10. Rom i kollektiv, Bergen.
pluss: sentralt....
minus: husverten trodde ikke på brannsikkerhet, han mente vi var prostituerte, dyr i skapene, prostituert negledesigner i etasjen over, med helgenarkoman sønn, bergen kebab i etasjen under med åpent til firenullnull, mugg på badet og på kjøkkenet, råtnet hull i gulvet. Rottene kom heldigvis ikke før en måned etter at jeg flytta ut.

11. Rom på studenthjem, Helsinki
pluss: eh.....ganske trivelig og landlig nærområde, om sommeren iallefall.
minus: veldig usentralt. Og ganske skittent. Og veldig plystrende finlender som bodde der. Og veldig tonedøv plystrende finlender.

12. tilbake til rom i kollektiv

13. Leilighet, Bergen
pluss: Den var ikke rom i kollektiv, juhujuhujuhujuhu!!
minus: På gateplan. Mørkt og litt kaldt og litt trangt, men opptur, altså.

14. leilighet, Stockholm.
pluss: god anløsning og fantastisk utsikt
minus: kastet ut.

15. Leilighet, Stockholm
pluss: Søder
minus: det er jo ikke der vi er nå.

Så skal vi se, femten flytter, pluss lamegse, inni dette er det minst 6 mellomflytter hjem til Kirkenes, det vil også si seks flytter bort derfra, så 15 bosteder og ca 30 flytter på tretten år, det kvalifiserer nok ikke til ekte flyttsame, de flytter jo hver gang temperaturen faller eller reinen får et panikkanfall.

Når det er sagt så begynner det å bli nok nå.

Stol på samene

Fløtteføljetongen har gått sin gang i det Hägerstenske hushold. Vi har styra med å få tak i flyttefolk m. flyttebil, ikke så enkelt når nøkkelhenting stadig blir utsatt, og dyrt på en lørdag, men så fikk jeg melding fra en i sameforeninga om at han hadde varebil, no prob, så da løste det seg. Jeg ble nesten litt euforisk.
Woohoo!

Han vi bare kan kalle "pappa" har også styrt på. I går var jeg så lei og stressa at jeg ikke gadd å gå på skolen, ettersom jeg uansett hadde måtta levna Hodet igjen her, så jeg surra med litt tekst og litt på blogger og litt på facebook. "Pappa" holdt åpenbart også på på facebook. Han publiserte bildet av hvalslakten ca 147 ganger. Og bildet av meg og hvalgryta ca 147 ganger. Til slutt måtte jeg ringe og spørre hva det egentlig var han forsøkte å få til. Jo, han ville endre rekkefølge på dem. Nei, det går ikke, sa jeg, det er ikke sånn det fungerer, og skulle til å forklare hvordan det fungerer, men innså at det var vel lite vits i å forklare noe som helst, så jeg sa bare Nei. Og da var det ok. "Pappa" lurte på om alle vennene hans hadde fått bildet 147 ganger, og jeg måtte svare bekreftende. Men jeg var sannsynligvis den eneste av de tolv som faktisk satt på facebook gjennom hele harangen. "Pappa" konkluderte med at da var det mer sannsynlig at drapstruslene skulle komme fra en facebookvenn enn fra en hvalforkjemper, men jeg tror det går bra og at han lever enda.

Jepp, men da er det mer pakking på timeplanen. I morgen blir det innerstadstjei av meg.

gnrgh!

altså, hver gang jeg skal foreta meg noe blir det en føljetong!
I dag skulle vi få nøklene til den nye leiligheten, nå er det utsatt og vi skal finne oss en bro vi kan sove under.
Neida. Men det blir jo litt orging med gamle og nye husverter og flyttehjelp og stræss. Og evt broer da.
Jeg har stress.
Jeg vil ha en boks cola og sove.

Jeg tror faktisk ikke jeg klarer å gjøre noe mer fornuftig før dette er avsegstyrt.

Hvalsalat!

Jeg kjenner en fyr, men jeg tenkte jeg skulle anonymisere det hele litt og ikke bruke hans virkelige navn. La oss kalle ham "pappa".
"Pappa" er ny på facebook. Skulle jeg veddet på hvem den siste på kloden som opprettet en facebook-konto var, ville jeg gjettet på ham. Jeg holdt ærlig talt på å falle av stolen da jeg fikk en venneforespørsel. Men han er der. Han liker best å se på bilder, så jeg legger ut noen nå og da, fra turer vi har vært på og sånn. Da trykker han "liker". Og så kommenterer han, det er noe nytt han har begynt med. Han har 12 venner. Han vil ikke ha fler.
Han har ikke helt grep om fenomenet men jeg tror han synes det er litt artig.
I dag har jeg ledd i sikkert en halvtime av noe han har foretatt seg på facebook. På et bilde, gud vet hvor han har kommet over det, men han ringer kanskje og forteller meg det, uansett, på et bilde av hvalslakting på Færøyene, som er etterfulgt av 468 kommentarer om hvor grusomt det er å drepe delfiner, har pappa, unnskyld, "pappa", slengt på en kommentar.
"Her blir det hvalgryte"

Jeg tror ikke han innser at alle de 487 andre som har kommentert, og alle deres titusenvis av venner kan se hans kommentar, men de skjønner vel i all hovedsak ikke norsk så vi får håpe han ikke blir drapstruet.
Jeg tror også, skjønt jeg ikke alltid helt skjønner hva han har forsøkt å foreta seg, at han har forøkt å republisere et bilde av meg som ligger på magen ved et bål og prøver å blåse liv under en hvalgryte. Det kan heldigvis ikke de 487 se, så jeg får neppe noen drapstrusler, men jeg synes det var en fin kobling.

bilingvist

I dag har vi vært og skrevet kontrakt med vår nye utleier. En ualminnelig trivelig mann. Det eneste som kan gå galt nå er at huseieren ikke godkjenner framleiekontrakten, men alle involverte tror det skal gå bra. Tror, ikke vet, så champagnen står uåpnet i kjøleskapet enda.

Jeg er fryktelig trøtt. Jeg vil flytte nuh.

Det som er bra med vår nye utleier, bordbanking, er at han bor i Norge, så vi forstår hverandre. Det er ikke selvsagt. Jeg så en stilling-ledig-annonse i avisa i går, der man søkte etter folk som skulle jobbe med telefonsupport. Det var et pluss at man forsto norsk. Jeg tror aldri jeg har sett en annonse i en norsk avis der man søker etter folk som har den meriterende evnen at de faktisk forstår svensk.
Jeg er dermed tospråklig! ....bortsett fra at ingen her i mitt andre land forstår meg, så den gikk kanskje ut den da.

snrt blr dt flllhtt!

joajaja, jeg har ikke flyttet enda. Det fører til at jeg ikke får sydd ferdig luhkkaen, for jeg har symaskinen på reperasjon sjøl om den er ferdigreparert fordi det var liksom ikke noe vits i å slepe den både hit og dit når det rekker med dit.
Men snart skal vi flytte og jeg klarer ikke å få sagt hvor glad jeg er for det. Jeg klarer ikke å gå rundt og knyte sammen tennene lengre. Jeg har sagt til Kroppen at den må slutte med det, men det virker som om den tror....det føles som, du vet når man spiller tv-spill? Og man liksom hopper rundt med hele kroppen og slenger på konsollen, enda det er jo egentlig ikke sånn det fungerer, man styrer med å trykke på knappene. Men likevel hopper man rundt på stolen sin med hele kroppen. Litt sånn er det. Som om kroppen tror at for å få beina til å bevege seg, må den styre det hele fra kjevene.
Ok det ble vanskelig, men jeg skjønner.

Men snart blir det flytt. Og mer mastereksamen. Og paprikapotetgull. the Stig kommer fra gamlalandet og da har jeg bestilt paprikapotetgull, som de ikke har skjønt her.
Og når det har vært flytt blir det luhkka. Og hva heter det når elva går på våren? Det ordet blir det i kjeven.

For helvette

Når Helvete blir privatisert, og jeg får driftsanavaret for min egen lille del, skal jeg bruke alle mine evner som interiørarkitekt og innrede min lille lomme til et riktig trivelig lite sted for køsnikere.
Som de skal brenne....

Neste gang noen brøyter seg forbi meg og min tur i all sin egoisme og travelhet, skal jeg faen suse meg flagre hardt og voldsomt langt inn i aviser og lokkesjokolader. Varer skal fly. Det skal bråke. Jeg skal ha blikket stivt men matt festet på køsnikeren, sjøl om jeg åpenbart har smerter. Jeg skal bare bli liggende. Det skal bli pinlig.
Kanskje køsnikeren prøver å hjelpe meg opp, men det tviler jeg på at han har oppdragelse til. Om han gjør det, skal jeg bare ligge der, og si, neinei, om du har det SÅ travelt, skal du da ikke bruke tid på å hjelpe meg.

Og hvis jeg ikke er snarrådig nok til flagringen eller butikken ikka har plassert ut avisstativ på riktig plass, skal jeg snike tilbake. Jeg skal vel for satan brøle NEI! og trenge meg forbi og smelle handlekurven min foran hans, uansett hvor fysisk jeg må bli for å få det til.

amputert

Jeg drømte i natt at jeg måtte amputere den ene hånden. Uvisst av hvilken grunn, innser jeg nå.
Først var det litt gøy, eller ikke gøy, men jeg tok det med humør og tenkte at de blir jo artig når man skal hilse på folk og så finns det ingen hånd, hahahaha! men så kom jeg på at nå kan jeg jo ikke spille fløyte mer. Iallefall ikke begynnelsen og slutten på Gammel Reinlender. Og ikke sekkepipe mer heller for der bruker man jo uansett tomlene på begge hender og nå har jeg jo bare en tommel.
Da ble jeg kjempelei meg.
Mamma blei bare irritert og sa at om jeg hadde sagt til legene at jeg spilte fløyte hadde de vel funnet en bedre løsning enn å kappe av hele hånden.
Det hjalp ikke akkurat på.

Jeg vet ikke om denne drømmen kom av all min fortvilelse med min svenske nettbank i går kveld, iallefall føler jeg det som om jeg sloss med CP hver gang jeg skal logge inn der. Jeg har skrevet om det før. Det er noe sånt som ca seks steg med nisifrede koder for å komme inn, på en kjempekodekalkulator med store tunge skjeve knapper, og nå har jeg fått mail om at de enkelte ganger kommer til å legge på to steg til for å øke sikkerheten. Øke sikkerheten! Det er bankkontoen min, ikke Alcatraz!

En ting jeg liker med Norge er at alle bankkontoer har like mange siffer.
Det har de ikke her. Men det har de.
Det vil si at den du skal betale til, må oppgi både bankkontonummer og bank. Og så må du fylle på med nuller her og der i kontonummeret, eller bindestreker på fantasifulle plasser, for at det skal bli tolv siffer. Er du heldig får du lov å betale.
Jeg var uheldig i går. Jeg fikk bare opp at kontonummer og banknavn ikke stemte, både før og etternullefylling. Jeg mailet frem og tilbake med butikken jeg skulle betale til, som foreslo nuller her og der, men egentlig at jeg skulle ringe banken min.
Ringe banken min! Her betaler man i dyre dommer for å få ha internettbank der man må gjøre absolutt alt arbeidet sjøl, og så må man uansett ringe for å finne uthvordan man skal fylle inn et kontonummer.
Og det er Nordea vi snakker om, som jo burde ha ok rutiner på å betale regninger til Swedbank, som jo heller ikke er en miniputtbank.

Og dette er hva banken min sier om overføringer til Swedbank:

Swedbank - clearingnumret börjar på 8 (femsiffrigt): Fyll i clearingnummer och kontonummer på 15 siffror. Om kontonumret har färre siffror, fyll på med nollor mellan clearingnumret och kontonumret.
Swedbank - clearingnumret börjar på 7 (fyrsiffrigt): Fyll i clearingnummer och kontonummer. Totalt 11 siffror.
(De sier det ikke, men man må også huske å fjerne alle bindestreker som finnes i kontonumre og clearingnumre.)


Cearingnummer er et annet nummer de liker å forkludre ting med.
Man blir hautullat.
For når man har gjort alt dette, må man signere med sitt seksstegsprogram, og det er ganske garantert at det blir feil et par ganger der også.

Dautrøtt figensko.

Jeg feira altså gårsdagen i Gøteborg. Eller, på toget til Gøteborg, i Gøteborg, og på toget fra Gøteborg.
Det var kaldt. Det var jo også trivelig, men dagen i dag er prega mer av at det var kaldt enn av at det var trivelig.
Jeg holdt altså et foredrag på Röshkka Museet, og det var stas, sjøl om jeg ble presentert med et hittil ukjent alias- vel egentlig bare en veldig kreativ uttale av mellomnavnet mitt og inget etternavn, og som student ved Konstfacks program for samisk kultur. Hahah.
Etterpå ble jeg litt overrasket over at det virket som om mitt kjernepublikum er damer på 60+, det var iallefall bare sånne som kom og sa at de likte foredraget i etterkant, men så innså jeg at hele salen var bare damer 60+. Det var nok de som hadde latt seg lokke ut for å feire Samefolkets dag med Gøteborgs fåtallige samer.
Og så frøs jeg. Og så frøs jeg. Og så kjente jeg ingen, og hun jeg skulle møte fordi jeg kjente henne litt hadde fått nedbrent hus og ble forhindret. Og så skulle jeg møte en venninne istedet men hun hadde fått feil med maskineriene og ble forsinket, og til slutt fikk jeg ikke vente inne på museet lengre, og sto ute i tynnkommagene og venta og frøys og så kom hun og så spiste vi på en veldig kaldt restaurant og så tok jeg det veldig kalde toget hjem.
Og derfor er jeg trøtt.
Men lihkku beivviin alle.

avgåååårde! (det skal ikke stå på meg)

I morgen tidlig skal jeg ta toget til Göteborg og feire sjette februar der!
Det blir stas. Og det tar bare tre timer og så er man der og likevel blir jeg like oppskaket og pakkepanisk som om det skule vært Nye Seeland. Nå skal jeg jo holde foredrag så f.eks mac og minnepinne og notater kan det jo være greit å huske. Og togbillett. Og studentleg. Og pass, siden de ikke godtar studentleg uten. Og en kjempepose med samegreier som skal fraktes over fjellet for noen kompiser. Eller. Har de fjell her i Sverige? 
Så da ble det litt som en utenlandstur.
Da, tenker jeg, kan jeg jo like gjerne pakke ned et bittelite nødovernattingssett siden jeg har en god venninne der og SL får problemer med togene sine når det blir kaldere enn pluss åtte og kjærevene hvis det snør.

Såh. Det finnes ikke noe sånt som en dagstur for en veloppdradd same.

oppdateringer

I natt drømte jeg at jeg var så lei av alt trøbbelet med macen og lion at jeg ringte til apple og beordret dem komme og ordne opp. Hvilket de til min overraskelse gjorde. Jeg prøvde å unngå å komme inn på det faktum at jeg har SSD-disk, det gikk vel sånn passe, jeg kan visst ikke lyve i drømme heller.
Men det virket heller ikke som om det gjorde noe. Reparasjonsdamen åpnet maskinen, plukket fram en liten pose med julenisser, klippet dusken av nissene og stappet dem pent nedi maskinen. Sånn!

Nå skal jeg ikke påberope meg å være særlig sanndrømt, men om jeg nå hadde vært det, tror jeg ikke jeg ville prøvd dette trikset. Skjønt, jeg begynner å bli ganske desperat.

Og så drømte jeg at jeg var en blanding av Harry Potter og Mikke Mus. Da hadde jo sjølsagt også Voldemort og Svarte-Petter slått seg sammen også, og de var jo to mens jeg hadde bare blitt en. Var mye tull med tryllestaven som forvandet seg til forstørrelsesglass på feil tidspunkt.

I det våkne liv skjer det ganske lite.

Noe jeg kom på som jeg skal passe på å være takknemlig for.

I dag har klassen min snakka masse om vekt. Om man er tynn eller tjukk og hvor mye eller lite man har veid.
Nå høres det ut som om jeg studerer ernæring men jeg går fortsatt på Konstfack, dette var en utartet kaffekoppsamtale.
Jeg har jo veid voldsomt mye mindre enn jeg gjør nå, også i voksen alder. Jeg har ikke tenkt så mye over det.
Men jeg må si, det verste med å være så tynn var at folk skulle løfte på meg hele tia, og nå kjenner jeg hvor deilig det er at det har blitt en slutt på det der.
For en som i utgangspunktet er skeptisk til klemming var det litt slitsomt at det kom rekende fremmedfolk i eninga som skulle løfte og bære og styre, som om man var en annen stokk.
Ja til tyngde, sier jeg.

?

Kan jeg bare spørre om noe? Har vi en avtale om at jeg skal blogge hver dag?
Jeg kan nemlig ikke huske at vi har avtalt noe sånt, men jeg får dårlig samvittighet når jeg ikke blogger, og jeg vet ikke helt hva det kommer av.

Jeg har ikke så mye å komme med, men jeg kan jo alltids servere de siste dagenes himling med øynene over retteprogrammet til Open Office:
Jeg vil skrive om

Jokkmokks marked. Open Office går utifra at jeg mener 
sjokkmetode, sjokksikker, sjokkskadd marked
Jeg vil skrive om
nittigradersvinklnene. Det blir rettet til søskengraderingselementene.
Legg merke til at jeg faktisk har stavet ordet feil, så rød strek ER jo rett. Men det var ikke søskengraderingselementene jeg mente.
Jeg retter ordet til nittigradersvinklene og får rødstrek med forslag nittigradvervinklene/inntekstgraderingene/parkometersvindlene.
Og "masteroppgaven" får rød strek og forslagene:
Rasteroppgaven,
Kasteroppgaven,
Master oppgaven,
Master-oppgaven,
Semesteroppgaven,
Semesteroppgaven,
Forvalteroppgaven,
Regionsenteroppgaven.
Det er åpenbart ikke meningen man skal kunne stave på masternivå.

og hundreogfemti foreslås oversatt med hundreolfemti.
Bananbåt blir bananubåt. Og min personlige favoritt: jeg vil skrive om Sápmi, og Open Office retter det til "spermie".
 
Og hvis noen lurer på hvorfor jeg har så innkonsekvent layout, er det fordi jeg har limt inn fra facebookoppføringer. Og da blir det tull med linjeskift. Og jeg vet ikke hvordan man fikser det og gidder ikke styre mer med det.
Såeh, ja, værsågod, det var dagens blogging.

 


ha HA! ha. som i latter

Vi har en plass å bo. Ingen kontrakter underskrevet enda, så det er klart at alt som kan gå galt kan jo enda gå galt, men, av en eller annen grunn tror jeg det skal gå bra.


Det er en leilighet som er veldig liten til å være så stor, i to etasjer, åpent mellom etasjene med soverommet oppe, og av en eller annen grunn har den to bad. Det er jo bra om man skulle få sprutskjetta. Eller hva det heter på søring. Omgangssyken.
Čierga.

Så nå er jeg ikke sur lengre. Eller, kanskje jeg skal være sur litt lengre for sikkerhets skyld.
Men samtidig gleder jeg meg til sommeren for den har balkong. Veranda altså. (Kanskje eiendomsmegleren kan komme inn med en oppklaring). Iallefall sånn platting oppi lufta som vender mot sola om sommern. 
Nå har vi blitt byfiser!
Eller, ikke enda, men
nå skal vi bli byfiser!

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...