fortsatt ikke spor etter den der jøvla penna til tegnebrettet, tegnebrett uten penn er som kamel uten pukkel.
jeg tror nok man kan leite seg ihjel
Den som leter skal finne!
Men stort sett noe helt annet en det man leita etter, bare så det er klart.
Jeg har klart å miste penna til tegnebrettet mitt. Sinnsykt irriterende. Den er en eller annen plass her i huset, men hvor? I all verden?
Jeg leter og leter for tegnebrett uten penn er jo ubrukelig. Og hva fant jeg i dag?
Julestjerna! Som jeg leita etter i hele desember!
Jeg kan jo ikke henge den opp nå da så jeg må bare prøve å huske hvor den er en trekvartårs tid, om jeg begynner å flytte på den nå til der jeg trodde den skulle være er jeg like fortapt neste desember.
En annen ting jeg fant var et hjemmelaget kort der det sto "Gratulerer med dagen! Håper du får en fin dag!" Og så var det tegnet en kake og skrevet "kake" og pil til kaken. "hilsen Karianne"
Det var mer en fin lapp enn et kort, og det var tapemerker på det.
Men hvem faen er Karianne? Kjenner jeg noen Karianner som gratulerer meg uoppfordret på bursdagen min?
Hvem i himmelens navn og rike er Karianne?
Aaargh h!
Jeg har klart å miste penna til tegnebrettet mitt. Sinnsykt irriterende. Den er en eller annen plass her i huset, men hvor? I all verden?
Jeg leter og leter for tegnebrett uten penn er jo ubrukelig. Og hva fant jeg i dag?
Julestjerna! Som jeg leita etter i hele desember!
Jeg kan jo ikke henge den opp nå da så jeg må bare prøve å huske hvor den er en trekvartårs tid, om jeg begynner å flytte på den nå til der jeg trodde den skulle være er jeg like fortapt neste desember.
En annen ting jeg fant var et hjemmelaget kort der det sto "Gratulerer med dagen! Håper du får en fin dag!" Og så var det tegnet en kake og skrevet "kake" og pil til kaken. "hilsen Karianne"
Det var mer en fin lapp enn et kort, og det var tapemerker på det.
Men hvem faen er Karianne? Kjenner jeg noen Karianner som gratulerer meg uoppfordret på bursdagen min?
Hvem i himmelens navn og rike er Karianne?
Aaargh h!
slik leve dei der
Det er for tiden eksamenstid for veldig mange av de som beveger seg rundt meg. De sitter på benker og gressflekker og steinkanter og vansmektes og avogtil klager de også høyt til hverandre.
Selv hadde jeg det også skikkelig skikkelig skikkelig drit i fjor på denne tiden, mye verre enn de der gressflekksstudentene har det nå altså bare så det er sagt.
Min lutherskkultiverte kropp våger ikke være bare fornøyd med å ha eksamensfri, så vi forsøker å ikke ha det for bra, den og jeg. Det vil si at vi har det ganske flott, men på en veldig ineffektiv måte arbeidsmessig, og også dynket i dårlig samvittighet.
Det løser jeg på den måten at jeg sløser vekk mesteparten av tiden frem til tolv med kaffe og internett, og så har jeg dårlig samvittighet og sitter og jobber med mitt med sånn adhdfot under bordet fra tolv og ut.
Alt som vanlig, med andre ord.
Selv hadde jeg det også skikkelig skikkelig skikkelig drit i fjor på denne tiden, mye verre enn de der gressflekksstudentene har det nå altså bare så det er sagt.
Min lutherskkultiverte kropp våger ikke være bare fornøyd med å ha eksamensfri, så vi forsøker å ikke ha det for bra, den og jeg. Det vil si at vi har det ganske flott, men på en veldig ineffektiv måte arbeidsmessig, og også dynket i dårlig samvittighet.
Det løser jeg på den måten at jeg sløser vekk mesteparten av tiden frem til tolv med kaffe og internett, og så har jeg dårlig samvittighet og sitter og jobber med mitt med sånn adhdfot under bordet fra tolv og ut.
Alt som vanlig, med andre ord.
Jeg har sannelig min hatt ikke vært så flink å blogge i det siste. Men det har vært litt travelt. Jeg har både klippet og limt og skrevet og sendt og feiret jebberursdag nr 31 og spist is og i det hele tatt. Nå er det litt roligere, men ikke så mye å skrive om.
I dag er avslapingsdagen. Den er så slap at den ikke engang får dobbelkonsonant.
Jeg har brukt noen timer på å hjelpe noen andre med et annet prosjekt, og ellers har jeg lest bøk. Bok.
Ja det var en ting. Jeg har begynt å forsterke verbene. Litt irriterende. Det er vel familieafasien som slår til, men likevel.
Det føles for tiden mer naturlig å si "ho speis brø istedenfor middag" enda jeg som den velutdannede personen jeg er strengt tatt vet at det er feil.
Men likevel. Det føles rett.
I dag er avslapingsdagen. Den er så slap at den ikke engang får dobbelkonsonant.
Jeg har brukt noen timer på å hjelpe noen andre med et annet prosjekt, og ellers har jeg lest bøk. Bok.
Ja det var en ting. Jeg har begynt å forsterke verbene. Litt irriterende. Det er vel familieafasien som slår til, men likevel.
Det føles for tiden mer naturlig å si "ho speis brø istedenfor middag" enda jeg som den velutdannede personen jeg er strengt tatt vet at det er feil.
Men likevel. Det føles rett.
Vims i vei
Når man er i en familie der to av familiemedlemmene er så grensesprengende distré at det er et himmelens mirakel at ikke Sikkerhetstjenesten har forsøkt å utnytte det til sin fordel, mens det tredje medlemmet er regnskapsfører, så kjemper man ganske hardt mot distressen i seg selv, og trener revisorgenene sånn at hverdagen skal bli levelig for alle.
Derfor blir jeg så sint når jeg slapper av og svimler det til.
Jeg er i Bergen et par uker nå for å jobbe med en artikkel og en søknad, og klarte å glemme noen veldig viktige papirer i Kirkenes. De kan selvsagt sendes, men det er strengt tatt ikke tid til det.
Glemt er glemt, så må man jobbe utifra det. Men sur på meg selv ble jeg, da jeg innså det på flyplassen i Kirkenes. Jeg sendte Mannen en sems om mine manglende evner.
Og hvilket ord dukker ikke opp i displayet når jeg forsøker å skrive "vimse".
Mitt egentlige etternavn.
Altså den svimle siden.
Så i dag forsøkte jeg å kjøpe ny filofax eller hva det heter nå for tiden, den klare siden skal vinne! Jeg gir meg ikke uten kamp!
Derfor blir jeg så sint når jeg slapper av og svimler det til.
Jeg er i Bergen et par uker nå for å jobbe med en artikkel og en søknad, og klarte å glemme noen veldig viktige papirer i Kirkenes. De kan selvsagt sendes, men det er strengt tatt ikke tid til det.
Glemt er glemt, så må man jobbe utifra det. Men sur på meg selv ble jeg, da jeg innså det på flyplassen i Kirkenes. Jeg sendte Mannen en sems om mine manglende evner.
Og hvilket ord dukker ikke opp i displayet når jeg forsøker å skrive "vimse".
Mitt egentlige etternavn.
Altså den svimle siden.
Så i dag forsøkte jeg å kjøpe ny filofax eller hva det heter nå for tiden, den klare siden skal vinne! Jeg gir meg ikke uten kamp!
Innlegg nr 999
og med det drar jeg til Bergen.
Først må jeg bare ordne litt på Savio sin kunst sånn at han får fine postkort og plakater. Rompereinen må desverre med, men det har dukket opp noen fine nye skatter, en munk ute i vannet som er min nye yndlingssaviokunst, og mange bra fjell har han jo også laget.
Først må jeg bare ordne litt på Savio sin kunst sånn at han får fine postkort og plakater. Rompereinen må desverre med, men det har dukket opp noen fine nye skatter, en munk ute i vannet som er min nye yndlingssaviokunst, og mange bra fjell har han jo også laget.
Seigpining av vinteren
Nå er det snestorm her. Utenfor vinduet.
Men litt innenfor vinduet og, iallefall er det så kaldt på kontoratelieret at jeg måtte finne fram en duk som jeg sitter her inntullet i.
Folk på Kirkeneset klager alltid over våren i Kirkenes. Det er fordi de leser aviser og tror at det skal være vår i april bare fordi noen noen andre steder har det sånn.
Det er heller sjelden man leser om osloensere som klager over at de ikke har samme vintervær som de har i norditalia.
Og folk som ikke er fra neset eller omkringliggende områder sier at vi ikke har vår.
Visst har vi det. Det er bare det at siden den varer i tre måneder er det ingen som legger merke til den.
Men litt innenfor vinduet og, iallefall er det så kaldt på kontoratelieret at jeg måtte finne fram en duk som jeg sitter her inntullet i.
Folk på Kirkeneset klager alltid over våren i Kirkenes. Det er fordi de leser aviser og tror at det skal være vår i april bare fordi noen noen andre steder har det sånn.
Det er heller sjelden man leser om osloensere som klager over at de ikke har samme vintervær som de har i norditalia.
Og folk som ikke er fra neset eller omkringliggende områder sier at vi ikke har vår.
Visst har vi det. Det er bare det at siden den varer i tre måneder er det ingen som legger merke til den.
Jamen åh!
Også på samvirkelaget ryktes det at jeg skal flytte til Skien.
Jeg skal jo ikke det!
Jeg har søkt en veldig interessant jobb der i hugget. Men foreløpig er det også det eneste.
Og det er bare femti prosent så noe permanent telemarkstilstand blir det neppe uansett hva som skjer.
Så slutt med det der.
Jeg skal jo ikke det!
Jeg har søkt en veldig interessant jobb der i hugget. Men foreløpig er det også det eneste.
Og det er bare femti prosent så noe permanent telemarkstilstand blir det neppe uansett hva som skjer.
Så slutt med det der.
Pål.
Vi var og gikk en tur på stien i går, jeg og mann.
Først fikk vi oss hund, en som absolutt skulle oppføre seg som om den var vår hund fem meter foran oss og kaste seg på alle de andre hundene den traff, sånn at vi måtte si til alle sure hundeiere vi traff bortetter gangstien at den ikke var vår, og så, når vi ble kvitt den, fikk vi oss en annen hund som oppførte seg likeens. Men denne hadde hundeeier, uten at det gjorde noe fra eller til.
På gangstien ryktes det at jeg skal flytte til Skien.
Det var vel mer enn jeg visste selv, det er nok en som har ...talt hønene sine for tidlig eller hvordan det uttrykket nå er.
Hvis akkurat det er et uttrykk, nå ble jeg litt usikker.
Jeg fortalte min mor at jeg til tross for alle forbud hadde brukt loftsvasken i går, selv om jeg hadde gjort mitt aller beste og gått ned til kjellervasken for å pusse tennene osv.
Det kan ofte være vanskelig å vite om mødre er spydige eller oppriktig bekymrede.
Min mors reaksjon var noe sånt som Herrgud da hadde nu æ gådd å fådd sjekka haue.
Og når jeg ser det i skrift, virker det jo bare spydig.
Men da hun sa det, klarte hun å få sagt det sånn at jeg ble i tvil om hvilken følelse som egentlig lå bak. Faktisk.
...Men i eftertidens klare lys ser jeg vel kanskje at det ikke ligger så mye omtanke i en sånn uttalelse.
Først fikk vi oss hund, en som absolutt skulle oppføre seg som om den var vår hund fem meter foran oss og kaste seg på alle de andre hundene den traff, sånn at vi måtte si til alle sure hundeiere vi traff bortetter gangstien at den ikke var vår, og så, når vi ble kvitt den, fikk vi oss en annen hund som oppførte seg likeens. Men denne hadde hundeeier, uten at det gjorde noe fra eller til.
På gangstien ryktes det at jeg skal flytte til Skien.
Det var vel mer enn jeg visste selv, det er nok en som har ...talt hønene sine for tidlig eller hvordan det uttrykket nå er.
Hvis akkurat det er et uttrykk, nå ble jeg litt usikker.
Jeg fortalte min mor at jeg til tross for alle forbud hadde brukt loftsvasken i går, selv om jeg hadde gjort mitt aller beste og gått ned til kjellervasken for å pusse tennene osv.
Det kan ofte være vanskelig å vite om mødre er spydige eller oppriktig bekymrede.
Min mors reaksjon var noe sånt som Herrgud da hadde nu æ gådd å fådd sjekka haue.
Og når jeg ser det i skrift, virker det jo bare spydig.
Men da hun sa det, klarte hun å få sagt det sånn at jeg ble i tvil om hvilken følelse som egentlig lå bak. Faktisk.
...Men i eftertidens klare lys ser jeg vel kanskje at det ikke ligger så mye omtanke i en sånn uttalelse.
Khhjjjpt! Pt!
I huset der jeg bor har hvert familiemedlem eget bad.
Jeg bor på loftet og bruker badet til familiemedlemmet Solveig.
Iallefall gjorde jeg det, for nå har badet gått i stykker og man må ikke bruke vannet for da blir det lekkasje i vaskekjelleren.
Så da bruker jeg familiemedlemmet Knuts bad. Han har bad i kjelleren.
I morges da jeg sto og pusset tennene nede på badet i kjelleren, og tenkte mine dype tanker (tror jeg, jeg fulgte vel egentlig ikke så nøye med) der på badet der man kan bruke vannet uten at det blir lekkasje, ble det på et tidspunkt i tannpussingen på tide med skyll-og-spytt, det blir jo gjerne det. Innhyllet i mine egne tanker går jeg da opp alle trappene, helt opp på loftet, inn på badet til Solveig, skrur på krana og spytter.
På loftet! Neineinei!
Unnskyld familiemedlem mamma.
Jeg bor på loftet og bruker badet til familiemedlemmet Solveig.
Iallefall gjorde jeg det, for nå har badet gått i stykker og man må ikke bruke vannet for da blir det lekkasje i vaskekjelleren.
Så da bruker jeg familiemedlemmet Knuts bad. Han har bad i kjelleren.
I morges da jeg sto og pusset tennene nede på badet i kjelleren, og tenkte mine dype tanker (tror jeg, jeg fulgte vel egentlig ikke så nøye med) der på badet der man kan bruke vannet uten at det blir lekkasje, ble det på et tidspunkt i tannpussingen på tide med skyll-og-spytt, det blir jo gjerne det. Innhyllet i mine egne tanker går jeg da opp alle trappene, helt opp på loftet, inn på badet til Solveig, skrur på krana og spytter.
På loftet! Neineinei!
Unnskyld familiemedlem mamma.
postpåskeblogg
Ikke som i Posten, men som i etter.
Om jeg skulle blogget i påsken ville det blitt en femdagers føljetong om krabbeteina jeg ga min eksklede i bursdagsgave, og spenningen ved isløsning.
Først ville det kanskje handlet om å sveise den, men sannsynligvis ikke, da akkurat den hendelsen kunne satt noen andre i et litt uheldig lys. Så ville det handlet om å runde svingen til hytta og innse at hele sundet var fylt med is, og at det ville bli ganske krevende å få teina ut. Eller først ville det faktisk handlet om å være ute for å handle inn til påsken, treffe Nikas Gjørmefor på butikken, og hviske veldig høyt at man har sveisa krabbeteine- med en politimann rett bak seg. Jeg visste ikke at de var tre, trodde jeg hadde koll på dem. Og så hadde jeg glemt at det var lov å sette teine nå.
Så ville det handlet veldig lite om å få krabbe, men endel om tre år gammel laks og utfordringene ved å holde den luktfri ettersom gradestokken holdt seg rød, og enda mer om å drive rundt i sundet i en åtte fots rød plastjolle mens man flytter på ei teine som fyller halve båten (vi som bor her sammens med russekrabba kan ikke bruke sånne små handlevesker til teiner, vår når meg til under armene).
Når isen gikk, og vi altså fikk ut teina, gikk det noen dager med teineflytting før isen kom tilbake. Eller ikke samme is, men ny is, og ikke helt overraskende heller, ettersom vi kunne se iskanten i Ropelvbukt bi ganske gråsvart. Men en morgen var plutselig sundet fylt med is igjen, og selvom det bare var en slags slush, var det ikke snakk om å få ut båten, eller båten fikk vi pent ut, men årene bare kava rundt oppå isen. Lite fremdrift. Så vi måtte på land igjen, og stå der bredbent og karslig og høylytt håpe at det ikke frøs mens man myste med øynene og spyttet med vinden og naboen kom og slo av en prat om isen -og ikke kunne man annet enn å bie på været---
Så ville det vel stått noen om en nyskjerrig sel som drev rundt og heldigvis hadde for mye spekk til å komme seg inn i teina.
I morgest var isen dratt avgårde igjen og vi fikk hentet inn teina og tømt den. For åte. Eller beite, som de sier de som har hytte litt nærmere Russland og Vadsø.
For krabber fikk vi ikke.
Det det ikke ville stått noe om, var å ro rundt på isfrie dager og ta krabbe på spyd, en ror og en roper retniger og spidder, for det er ikke lov. Det er lov å skrive, men det er ikke lov å fange krabbe på den måten. Hadde det vært det, ville det blitt elleve-null til krabbespydet over teina.
Om jeg skulle blogget i påsken ville det blitt en femdagers føljetong om krabbeteina jeg ga min eksklede i bursdagsgave, og spenningen ved isløsning.
Først ville det kanskje handlet om å sveise den, men sannsynligvis ikke, da akkurat den hendelsen kunne satt noen andre i et litt uheldig lys. Så ville det handlet om å runde svingen til hytta og innse at hele sundet var fylt med is, og at det ville bli ganske krevende å få teina ut. Eller først ville det faktisk handlet om å være ute for å handle inn til påsken, treffe Nikas Gjørmefor på butikken, og hviske veldig høyt at man har sveisa krabbeteine- med en politimann rett bak seg. Jeg visste ikke at de var tre, trodde jeg hadde koll på dem. Og så hadde jeg glemt at det var lov å sette teine nå.
Så ville det handlet veldig lite om å få krabbe, men endel om tre år gammel laks og utfordringene ved å holde den luktfri ettersom gradestokken holdt seg rød, og enda mer om å drive rundt i sundet i en åtte fots rød plastjolle mens man flytter på ei teine som fyller halve båten (vi som bor her sammens med russekrabba kan ikke bruke sånne små handlevesker til teiner, vår når meg til under armene).
Når isen gikk, og vi altså fikk ut teina, gikk det noen dager med teineflytting før isen kom tilbake. Eller ikke samme is, men ny is, og ikke helt overraskende heller, ettersom vi kunne se iskanten i Ropelvbukt bi ganske gråsvart. Men en morgen var plutselig sundet fylt med is igjen, og selvom det bare var en slags slush, var det ikke snakk om å få ut båten, eller båten fikk vi pent ut, men årene bare kava rundt oppå isen. Lite fremdrift. Så vi måtte på land igjen, og stå der bredbent og karslig og høylytt håpe at det ikke frøs mens man myste med øynene og spyttet med vinden og naboen kom og slo av en prat om isen -og ikke kunne man annet enn å bie på været---
Så ville det vel stått noen om en nyskjerrig sel som drev rundt og heldigvis hadde for mye spekk til å komme seg inn i teina.
I morgest var isen dratt avgårde igjen og vi fikk hentet inn teina og tømt den. For åte. Eller beite, som de sier de som har hytte litt nærmere Russland og Vadsø.
For krabber fikk vi ikke.
Det det ikke ville stått noe om, var å ro rundt på isfrie dager og ta krabbe på spyd, en ror og en roper retniger og spidder, for det er ikke lov. Det er lov å skrive, men det er ikke lov å fange krabbe på den måten. Hadde det vært det, ville det blitt elleve-null til krabbespydet over teina.
tzzzzzt! tzzzzzt!
Jeg bor altså hjemme hos min mor for tiden. Som jeg jo gjør innimellom.
Sist gang jeg bodde hos henne gikk plutselig tv-en i stykker, og måtte bæres på reperasjon. Gangen etter det, så sist gang var vel ikke sist gang da, men dere skjønner, ville ikke tv-en snakke med pcdelen sin, men det ordnet seg av seg selv.
Denne gangen har det trådløse nettverket sluttet å virke.
Mamma sier at nå får jeg ikke bo hos henne mer.
Hadde jeg ikke vært så firkantig i hodet hadde jeg kanskje begynt å tvile på at dette med meg og elektronikk bare er irriterende tilfeldigheter.
Sukk, iallefall.
Hadde jeg drevet med sånne tags eller labels på postene mine tror jeg dette ville vært kategoriene:
-datatrøbbel
-trøbbel med posten
-silje 80 år
og
-det lurer jeg på,
skjønt jeg har vel ikke lurt på så mye i det siste som jeg gjorde før.
Jeg finner jo aldri svarene så jeg forsøker å ikke plage meg selv mer enn nødvendig.
Sist gang jeg bodde hos henne gikk plutselig tv-en i stykker, og måtte bæres på reperasjon. Gangen etter det, så sist gang var vel ikke sist gang da, men dere skjønner, ville ikke tv-en snakke med pcdelen sin, men det ordnet seg av seg selv.
Denne gangen har det trådløse nettverket sluttet å virke.
Mamma sier at nå får jeg ikke bo hos henne mer.
Hadde jeg ikke vært så firkantig i hodet hadde jeg kanskje begynt å tvile på at dette med meg og elektronikk bare er irriterende tilfeldigheter.
Sukk, iallefall.
Hadde jeg drevet med sånne tags eller labels på postene mine tror jeg dette ville vært kategoriene:
-datatrøbbel
-trøbbel med posten
-silje 80 år
og
-det lurer jeg på,
skjønt jeg har vel ikke lurt på så mye i det siste som jeg gjorde før.
Jeg finner jo aldri svarene så jeg forsøker å ikke plage meg selv mer enn nødvendig.
Posten
Jeg fikk altså endel zlåtis rett i hånden da jeg var på workshop i Polen. Det var fler enn jeg trodde jeg skulle få, så jeg fikk ikke brukt dem opp som planen var. Altså må jeg prøve å få omsatt dem til norske kronasjer.
Jeg begynte med Postbanken. Siden de har lavere vekslingsgebyr og siden jeg har konto der og siden jeg nå skulle dit likevel. Mest det siste.
Jeg spurte piken i kassen pent om de tok imot zloty.
Hun så så vidt på meg og bare ristet på hodet. Ikke? sa jeg.
Har du prøvd i en bank? sa hun.
Og her har jeg i alle de år levd i den villfarelse at Postbanken er en bank. Men så har jeg da også levd den stendig sammenrasende villfarsen at Posten er en Post også, og det vet jeg jo egentlig innerst inne at de ikke driver så mye med.
Tro hva de egentlig gjør på dagtid der?
Vanner blomstene på pauserommet?
Jeg begynte med Postbanken. Siden de har lavere vekslingsgebyr og siden jeg har konto der og siden jeg nå skulle dit likevel. Mest det siste.
Jeg spurte piken i kassen pent om de tok imot zloty.
Hun så så vidt på meg og bare ristet på hodet. Ikke? sa jeg.
Har du prøvd i en bank? sa hun.
Og her har jeg i alle de år levd i den villfarelse at Postbanken er en bank. Men så har jeg da også levd den stendig sammenrasende villfarsen at Posten er en Post også, og det vet jeg jo egentlig innerst inne at de ikke driver så mye med.
Tro hva de egentlig gjør på dagtid der?
Vanner blomstene på pauserommet?
To tin g jeg har lyst å finne opp
1) en kaffekanne som snufser
2) en sveisepistol som klipper av sveiseperla selv
2) en sveisepistol som klipper av sveiseperla selv
Lørdagsjobbing
Jeg er jo sånt et høymoralsk individ at jeg ikke liker å blogge i arbeidstiden.
Men nå som jeg er på jobb på en lørdag uten at det ligger noe tvang i det (Tvang var sannelig et dårlig ord. Jeg tvinges jo aldri på jobb.) synes jeg at jeg kan blogge litt.
Jeg ville si noe om tid. En bitteliten ting.
Når man er på jobb på en vanlig arbeidsdag, går tiden mellom. Mellom klokken halv ni og fire for eksempel. Klokken tre er det en time til klokken fire og hjemgangen.
Men på en lørdag, når jeg har gått en tur på jobb for å jobbe unna litt, går klokka på en annen måte, bare fremover.
Klokka elleve er den bare elleve, og ikke snart lunsk eller litt under halvgått dag.
Klokka fire er den fire. Det er så deilig.
Nå høres det ut som jeg lider meg gjennom de vanlige arbeidsdagene mine, men det gjør jeg ikke. Klokka går mellom uten at man lider, men mellom går den.
Men nå som jeg er på jobb på en lørdag uten at det ligger noe tvang i det (Tvang var sannelig et dårlig ord. Jeg tvinges jo aldri på jobb.) synes jeg at jeg kan blogge litt.
Jeg ville si noe om tid. En bitteliten ting.
Når man er på jobb på en vanlig arbeidsdag, går tiden mellom. Mellom klokken halv ni og fire for eksempel. Klokken tre er det en time til klokken fire og hjemgangen.
Men på en lørdag, når jeg har gått en tur på jobb for å jobbe unna litt, går klokka på en annen måte, bare fremover.
Klokka elleve er den bare elleve, og ikke snart lunsk eller litt under halvgått dag.
Klokka fire er den fire. Det er så deilig.
Nå høres det ut som jeg lider meg gjennom de vanlige arbeidsdagene mine, men det gjør jeg ikke. Klokka går mellom uten at man lider, men mellom går den.
bypåsk
I dag vant jeg vinlotteriet for andre fredag på rad. Og det er så mange fredager som jeg har vært her.
Tror ikke de andre er så glad for å ha mef tilbake lengre.
Skal være alene her på jobb i påska, så da har jeg iallefall noe å gjøre da.
Tror ikke de andre er så glad for å ha mef tilbake lengre.
Skal være alene her på jobb i påska, så da har jeg iallefall noe å gjøre da.
hum lum
Havsnaaneiånevns har klart å rote bort mobilen på stjålet vis. Så nå kommer han til å besvare enhver melding med "hvem er du".
Ettersom han har måttet finne frem en gammelfon og ikke har noen telefonnummere lengre.
Det er det verste jeg vet, når jeg semser til folk jeg kjenner, legger i vei, og de svarer "hvem er du". Jeg vet at de ikke kan noe for det men jeg blir ærlig talt litt snurt. Det er jo meg! Det er som om de ikke skulle kjent meg igjen ansikt til ansikt.
Den som ble snurt i går var Solemia, som fikk beskjed om at jeg skulle sove på hennes rom siden jeg allerede var flyttet inn der og siden jeg jo jobber hver dag, og at hun, nå når hun kommer hjem i påska, skulle sove på det store rommet ved siden av. Så snurt ble yngste blad Figenschou over denne uhyrligheten at hun ikke akkurat slengte på røret, siden det desverre ikke går an på mobiltelefoner, men hun trykket rimelig hardt på "avbryt" iallefall -men så hadde hun da også glemt gårsdagens dato.
Så den var ganske vellykket, tenker vi drar den til neste år også, én aprilspøk pr person er liksom tradisjon i min familie.
Jeg prøvde å lure mannen med at jeg hadde fått meg ny kjærest, men "Roger" var visst ikke et plausibelt navn og ble rimelig raskt gjennomskuet.
Ettersom han har måttet finne frem en gammelfon og ikke har noen telefonnummere lengre.
Det er det verste jeg vet, når jeg semser til folk jeg kjenner, legger i vei, og de svarer "hvem er du". Jeg vet at de ikke kan noe for det men jeg blir ærlig talt litt snurt. Det er jo meg! Det er som om de ikke skulle kjent meg igjen ansikt til ansikt.
Den som ble snurt i går var Solemia, som fikk beskjed om at jeg skulle sove på hennes rom siden jeg allerede var flyttet inn der og siden jeg jo jobber hver dag, og at hun, nå når hun kommer hjem i påska, skulle sove på det store rommet ved siden av. Så snurt ble yngste blad Figenschou over denne uhyrligheten at hun ikke akkurat slengte på røret, siden det desverre ikke går an på mobiltelefoner, men hun trykket rimelig hardt på "avbryt" iallefall -men så hadde hun da også glemt gårsdagens dato.
Så den var ganske vellykket, tenker vi drar den til neste år også, én aprilspøk pr person er liksom tradisjon i min familie.
Jeg prøvde å lure mannen med at jeg hadde fått meg ny kjærest, men "Roger" var visst ikke et plausibelt navn og ble rimelig raskt gjennomskuet.
Pengene i kassen klinger
I går kom det en pike på døren, med bøsse for Kirkens Nødhjelp. Hun spurte om vi ville støtte, og jeg spurte hva pengene gikk til. -Eh, de går til klimaendringene, sa hun. -Jeg husker aldri det der lange ordet.
Jeg gikk automatisk utfra at hun mente mot klimaendringene, og putta på penger, men nå håper jeg tenkte rett, ellers har jeg kokka på leggen, ettersom jeg jo ikke er for noen klimaendringer.
Pappa hadde besøk av de samme, men hos ham hadde de samlet inn penger "til de der i Afrika".
Jeg gikk automatisk utfra at hun mente mot klimaendringene, og putta på penger, men nå håper jeg tenkte rett, ellers har jeg kokka på leggen, ettersom jeg jo ikke er for noen klimaendringer.
Pappa hadde besøk av de samme, men hos ham hadde de samlet inn penger "til de der i Afrika".
Abonner på:
Innlegg (Atom)