1. Jeg er idiot
2. På meg er den buksa i hel lengde så jeg kjente den ikke igjen på modellen
3. Jeg har i motsetning til modellen spist i løpet av de fire siste uker så på meg ser den ikke helt sånn ut.
Men det er samme bukse.
Den jeg likte
Til mitt forsvar må jeg få si:
1. Jeg er idiot
2. På meg er den buksa i hel lengde så jeg kjente den ikke igjen på modellen
3. Jeg har i motsetning til modellen spist i løpet av de fire siste uker så på meg ser den ikke helt sånn ut.
Men det er samme bukse.
Det er gratis retur da! Alltids noe!
1. Jeg er idiot
2. På meg er den buksa i hel lengde så jeg kjente den ikke igjen på modellen
3. Jeg har i motsetning til modellen spist i løpet av de fire siste uker så på meg ser den ikke helt sånn ut.
Men det er samme bukse.
Man liker det man liker.
Jeg har liksom én butikk som jeg alltid går på når jeg er i Oslo. Det var også favorittbutikken i Stockholm, og dessverre eller heldigvis, alt ettersom, har de ikke hatt nettbutikk i Norge.
Helt til i dag!
Og jeg ble jo helt ekstatisk!
Jeg fikk tilsendt rabattkode og alt!
Og skjønte at her må man begrense seg.
Jeg sendte noen meldinger til søstersen om denne oppdagelsen, inklusive plagg jeg hadde falt for, samtidig som jeg formante til eget måtehold, jeg har jo ingen penger.
Og så vippset søstersen meg penger! Haha! Og hun er jo LILLEsøsteren min og alt! Nå hadde jeg jo riktignok bursdag da. Men likevel. Det var veldig artig, og veldig fint.
Og jeg så på ALLE plagg i nettbutikken, og valgte meg en bukse jeg syntes var veldig fin.
Veldig fin.
Jeg gjentar: veldig fin.
Jeg hadde den fra før. Fra sist jeg var i Oslo. Det er penbuksa mi.
Så har jeg to.
Helt til i dag!
Og jeg ble jo helt ekstatisk!
Jeg fikk tilsendt rabattkode og alt!
Og skjønte at her må man begrense seg.
Jeg sendte noen meldinger til søstersen om denne oppdagelsen, inklusive plagg jeg hadde falt for, samtidig som jeg formante til eget måtehold, jeg har jo ingen penger.
Og så vippset søstersen meg penger! Haha! Og hun er jo LILLEsøsteren min og alt! Nå hadde jeg jo riktignok bursdag da. Men likevel. Det var veldig artig, og veldig fint.
Og jeg så på ALLE plagg i nettbutikken, og valgte meg en bukse jeg syntes var veldig fin.
Veldig fin.
Jeg gjentar: veldig fin.
Jeg hadde den fra før. Fra sist jeg var i Oslo. Det er penbuksa mi.
Så har jeg to.
Fåsebilder, ja!
Jeg vet at den ene fåsebilden er fordi jeg har vevd, fordi det opplyste vedkommende (Tanakofta) meg om i chats form. Den andre aner jeg ikke, men jeg hadde snakket om blekk og papir så da blir det bilde av blekk og papir.
Her ser vi en beltekant! Og, ser jeg nå, min tydelige Single Transverse Palmar Crease/ikke lengre kjent som Simian Line. Heihei alle sammen, jeg har ingen av syndromene tilknyttet dette karakteristika.
Og her ser vi at jeg trenger mer plass. Og hva jeg gjør med blekket mitt. Jeg heller det utover sånn at en flaske som burde vart i hundre år varer i to sekunder.
Jeg skal til Nujåk en tur i sommer, jobbjobb, det er jo ikke lov å medbringe maling i kofferten, men tro om jeg får ta med hjem litt blekk?
Jeg skal til Nujåk en tur i sommer, jobbjobb, det er jo ikke lov å medbringe maling i kofferten, men tro om jeg får ta med hjem litt blekk?
Jeg tror vi må si at uthvilt er et tilbakelagt stadium.
I dag sto Jendor opp kl fem. Det var han alt for trøtt til, så det ble litt fireåring-i-vranglås på morrakvisten.
Jeg er ikke så trøtt som i går, så kanskje jeg skal klare å få utrettet noe på kontoret. Det er det der som er litt vanskelig med kunst, man må ha hodet med seg. Noen snakker om inspirasjon, og det er sikkert kjekke saker, men man må også ha konsentrasjon. Det har jeg vært dårlig på en stund nå.
Og så vet jeg ikke helt hvor det kommer fra, men lidelse pekes jo ofte også ut som en drivkraft i kunsten. Gode kunstnere lider masse. Det er nok mest en unnskyldning for å betale dårlig for arbeidene deres, tenker jeg. Er det ikke mer logisk om gode leger lider masse? Ikke det nei? Nei, samme gjelder for kunstnere.
Jeg lider ikke, så det er sagt, jeg er bare trøtt og ukonsentrert. Og nå har jeg både blekk og papir i hus, så nå er det ikke mer unnskyldninger her.
(skjønt jeg kommer nok på noen)
mvh
Jeg er ikke så trøtt som i går, så kanskje jeg skal klare å få utrettet noe på kontoret. Det er det der som er litt vanskelig med kunst, man må ha hodet med seg. Noen snakker om inspirasjon, og det er sikkert kjekke saker, men man må også ha konsentrasjon. Det har jeg vært dårlig på en stund nå.
Og så vet jeg ikke helt hvor det kommer fra, men lidelse pekes jo ofte også ut som en drivkraft i kunsten. Gode kunstnere lider masse. Det er nok mest en unnskyldning for å betale dårlig for arbeidene deres, tenker jeg. Er det ikke mer logisk om gode leger lider masse? Ikke det nei? Nei, samme gjelder for kunstnere.
Jeg lider ikke, så det er sagt, jeg er bare trøtt og ukonsentrert. Og nå har jeg både blekk og papir i hus, så nå er det ikke mer unnskyldninger her.
(skjønt jeg kommer nok på noen)
mvh
Her skulle det være en artig overskrift men nå glemte jeg hva det var
I dag tenkte jeg at de siste årene har vært litt tunge. Og så tenkte jeg at det nok skyldes at jeg har en nå fireåring som fortsatt ikke sover hele natten. For alt blir så mye verre når man er trøtt. Og så måtte jeg le, for jeg tror faktisk ikke de siste årene hadde vært dansende roser selv med et sovende barn.
Men i natt var vi våkne mellom midnatt og klokken 04.00, og da blir dagen så tung. Helt ubrukelig blir den faktisk. Og alt blir så mye verre enn det er.
Heldigvis måtte jeg på posten, for det er en ekspedisjon i seg selv, og selv om jeg gikk deler av turen med lukkede øyne så var det deilig med frisk luft. (Bare ikke i øynene.) Og så var det faktisk noe som måtte gjøres og som jeg klarte å gjennomføre.
Nå tenker jeg at det hendte noe på denne turen som jeg hadde tenkt å skrive om siden jeg begynte å fortelle men nå husker jeg ikke hva det skulle vært.
Sukk.
Jeg husker at jeg skulle skrive at jeg ville tipse om denne filmen som nå ligger ute på nett-tv, etter at den ble vist på nrk2 i går. Jeg husker ikke den elegente overgangen fra et annet tema som jeg hadde tenkt ut. Ikke det andre temaet heller.
https://tv.nrk.no/program/KOID75001417
Se den. Jeg har sett den et par ganger på kino og jeg er så glad for at onkel har tatt på seg denne byrden det tross alt er å fortelle historien. Og så ser jeg de opptakene som finnes med bestefar på repeat, for jeg savner ham sånn. Og da er han litt her.
Beklager, dette ble jo bare helt rotete, men søvnmangel, folkens, søvnmangel. Når begynner egentlig unger å sove hele natten?
Men i natt var vi våkne mellom midnatt og klokken 04.00, og da blir dagen så tung. Helt ubrukelig blir den faktisk. Og alt blir så mye verre enn det er.
Heldigvis måtte jeg på posten, for det er en ekspedisjon i seg selv, og selv om jeg gikk deler av turen med lukkede øyne så var det deilig med frisk luft. (Bare ikke i øynene.) Og så var det faktisk noe som måtte gjøres og som jeg klarte å gjennomføre.
Nå tenker jeg at det hendte noe på denne turen som jeg hadde tenkt å skrive om siden jeg begynte å fortelle men nå husker jeg ikke hva det skulle vært.
Sukk.
Jeg husker at jeg skulle skrive at jeg ville tipse om denne filmen som nå ligger ute på nett-tv, etter at den ble vist på nrk2 i går. Jeg husker ikke den elegente overgangen fra et annet tema som jeg hadde tenkt ut. Ikke det andre temaet heller.
https://tv.nrk.no/program/KOID75001417
Se den. Jeg har sett den et par ganger på kino og jeg er så glad for at onkel har tatt på seg denne byrden det tross alt er å fortelle historien. Og så ser jeg de opptakene som finnes med bestefar på repeat, for jeg savner ham sånn. Og da er han litt her.
Beklager, dette ble jo bare helt rotete, men søvnmangel, folkens, søvnmangel. Når begynner egentlig unger å sove hele natten?
Ja heihei,
Jeg slutta visst å blogge i påska?
Det betyr at den har vært begivenhetsløs. I mitt liv er begivenhetsløs ganske bra.
Rett før jeg gikk hjem den papperslause dagen kom papiret. Jeg la det flatt og tok tidlig påske. Om man ser bort fra de som hadde tatt påske allerede fredagen da, i sammenligning var jo ikke dette tidlig. Men jeg er ikke dem.
Dt har vært non dager med sosialisering av han yngste, bursdagen til han eldste, sitte litt på trapp, sitte litt i fjæra. Jendor vil så gjerne på hytta hele tia, og det er jo bra. I fjæra der er det skjell og sjøpølser og fjæramakk. Eh, og endel hundebæsj.
Så gikk telefonen gaiken, eller nå overdriver jeg, men kameraet funker ikke og jeg vil si det er en vesentlig del av en kameratelefon. Lørdagen stakk jeg innom Elkjøp som googlet seg fram til (de er bedre på å google enn meg, ti poeng) at man må tappe lett med fingeren rundt linsen for å få komponentene på plass.
Hhmmmmm.
HHHMMMMMM.
Ja, spør du meg så høres det ut som løse komponenter da, og det vil man jo ikke ha. Hun i butikken syntes jeg burde sjekke om garantien enda gjaldts, og da kom jeg trekkende med forbrukerkjøpsloven. Hun mente at kanskje ikke forbrukerkjøpsloven gjaldts (altså, det ordet gjør meg veldig usikker. Gjalds? Gjeldtes? Gjuldretse?) for mobiltelefoner, og da mente jeg at hun burde lese seg litt opp på forbrukerkjøpsloven og selv om det var i en vennlig og spøkefull tone og hun vennlig og spøkefullt sa seg enig fikk jeg litt dårlig samvittighet for hun hadde jo akkurat hjulpet meg med telefonen min.
Men jeg kjente også litt at frk. Figenschou er tilbake. Forbrukernes utrttelige forkjemper. Jeg er ikke helt der at jeg freser inn på butikker (apoteket!!!) som selger bambus-viskose og forlanger å få vite hva de mener med bambus-viskose??? men snart er jeg der. "Vet du at det er ulovlig å selge dette som bambus???" Eller det er jeg ikke. Jeg er ikke helt rabiat heller. Men ved en passende anledning kan jeg godt tenke meg å ta det opp. Muligens. Når jeg har vært tilbake med telefonen min.
Apoteket ligger vegg i vegg nemlig og da er jeg nok sånn passelig oppfyrt etter å ha sitert forbrukerkjøpsloven.
Og så har jeg vevd over en meter beltekant i påska. Jeg nevner det for at alle skal skjønne at jeg OGSÅ har vært rolig og avbalansert. Mesteparten av tiden.
Det betyr at den har vært begivenhetsløs. I mitt liv er begivenhetsløs ganske bra.
Rett før jeg gikk hjem den papperslause dagen kom papiret. Jeg la det flatt og tok tidlig påske. Om man ser bort fra de som hadde tatt påske allerede fredagen da, i sammenligning var jo ikke dette tidlig. Men jeg er ikke dem.
Dt har vært non dager med sosialisering av han yngste, bursdagen til han eldste, sitte litt på trapp, sitte litt i fjæra. Jendor vil så gjerne på hytta hele tia, og det er jo bra. I fjæra der er det skjell og sjøpølser og fjæramakk. Eh, og endel hundebæsj.
Så gikk telefonen gaiken, eller nå overdriver jeg, men kameraet funker ikke og jeg vil si det er en vesentlig del av en kameratelefon. Lørdagen stakk jeg innom Elkjøp som googlet seg fram til (de er bedre på å google enn meg, ti poeng) at man må tappe lett med fingeren rundt linsen for å få komponentene på plass.
Hhmmmmm.
HHHMMMMMM.
Ja, spør du meg så høres det ut som løse komponenter da, og det vil man jo ikke ha. Hun i butikken syntes jeg burde sjekke om garantien enda gjaldts, og da kom jeg trekkende med forbrukerkjøpsloven. Hun mente at kanskje ikke forbrukerkjøpsloven gjaldts (altså, det ordet gjør meg veldig usikker. Gjalds? Gjeldtes? Gjuldretse?) for mobiltelefoner, og da mente jeg at hun burde lese seg litt opp på forbrukerkjøpsloven og selv om det var i en vennlig og spøkefull tone og hun vennlig og spøkefullt sa seg enig fikk jeg litt dårlig samvittighet for hun hadde jo akkurat hjulpet meg med telefonen min.
Men jeg kjente også litt at frk. Figenschou er tilbake. Forbrukernes utrttelige forkjemper. Jeg er ikke helt der at jeg freser inn på butikker (apoteket!!!) som selger bambus-viskose og forlanger å få vite hva de mener med bambus-viskose??? men snart er jeg der. "Vet du at det er ulovlig å selge dette som bambus???" Eller det er jeg ikke. Jeg er ikke helt rabiat heller. Men ved en passende anledning kan jeg godt tenke meg å ta det opp. Muligens. Når jeg har vært tilbake med telefonen min.
Apoteket ligger vegg i vegg nemlig og da er jeg nok sånn passelig oppfyrt etter å ha sitert forbrukerkjøpsloven.
Og så har jeg vevd over en meter beltekant i påska. Jeg nevner det for at alle skal skjønne at jeg OGSÅ har vært rolig og avbalansert. Mesteparten av tiden.
Papperslaus
Mens noen venter på Jesu oppstandelse, venter jeg på papir. Og blekk.
Jeg trodde jeg var ferdig med å vente på papir, for det kom jo, men etter at jeg hadde skrevet under og sjåføren var forsvunnet ut døra, så jeg at jeg hadde skrevet under på at jeg hadde mottatt to kolli og der sto jeg med ett.
Så måtte jeg løpe etter fraktbilen i bare tøflene, og heldigvis kom han ikke ut på E6 før han så meg, så vi fikk diskutert dette litt og han skulle ta det opp med sjefen og sjefen skulle ringe meg og etter en stund ringte jeg sjefen og sjefen sa at hmmmm dette var rart, og det er det jo alltid, men etter en stund fant sjefen ut at den andre kolliet ikke var sendt fra Oslo så det skulle jeg få på mandag,
som var i går,
og i dag er det tiiiirsdag,
og snart har jeg tenkt å ta påskeferie så da kan de bare sitte der og puge på papiret mitt, for det kolliet jeg fikk inneholdt papp og tape og leire.
For dessuten venter jeg på en forsendelse med blekk, (blekk, trykkpapir, overheadmaskiner og tegnebrett, er det egentlig riktig å kalle seg samtidskunstner?) og den har forventet leveringsdato 26te april, og jeg bare 26TE APRIL!!!, hvorfor i all verden er jeg grei og støtter opp om nasjonalt næringsliv når det tar to uker å sende en blekkflaske?
Neste gang blir det Jacksons, under tollgrensa.
Så nå sitter jeg på kontoret og stirrer på en pakke tape og skriver litt på klagen til bankogfinansklagenemnda, kapittel førtiseks.
Kanskje like greit at det er påske straks.
Jeg trodde jeg var ferdig med å vente på papir, for det kom jo, men etter at jeg hadde skrevet under og sjåføren var forsvunnet ut døra, så jeg at jeg hadde skrevet under på at jeg hadde mottatt to kolli og der sto jeg med ett.
Så måtte jeg løpe etter fraktbilen i bare tøflene, og heldigvis kom han ikke ut på E6 før han så meg, så vi fikk diskutert dette litt og han skulle ta det opp med sjefen og sjefen skulle ringe meg og etter en stund ringte jeg sjefen og sjefen sa at hmmmm dette var rart, og det er det jo alltid, men etter en stund fant sjefen ut at den andre kolliet ikke var sendt fra Oslo så det skulle jeg få på mandag,
som var i går,
og i dag er det tiiiirsdag,
og snart har jeg tenkt å ta påskeferie så da kan de bare sitte der og puge på papiret mitt, for det kolliet jeg fikk inneholdt papp og tape og leire.
For dessuten venter jeg på en forsendelse med blekk, (blekk, trykkpapir, overheadmaskiner og tegnebrett, er det egentlig riktig å kalle seg samtidskunstner?) og den har forventet leveringsdato 26te april, og jeg bare 26TE APRIL!!!, hvorfor i all verden er jeg grei og støtter opp om nasjonalt næringsliv når det tar to uker å sende en blekkflaske?
Neste gang blir det Jacksons, under tollgrensa.
Så nå sitter jeg på kontoret og stirrer på en pakke tape og skriver litt på klagen til bankogfinansklagenemnda, kapittel førtiseks.
Kanskje like greit at det er påske straks.
Ah! Fåsebildeknappen!
Jeg må faktisk tenke på tremark. Det ble ikke fantastisk, men det ble en ok løsning på en veldig vanskelig oppgave.
Da venter vi på at bursdagsbarnet skal komme hjem, han har sovet hos mormor, og så venter vi på at gjestene skal komme, og så venter vi på at vi skl få et glass vin i kveld.
Jendor, fire.
I går ble Jendor fire år. Det er nok ingenting i livet som er fullt så intenst som å fylle fire. Når man er tre skjønner man ikke greia, når man er fem er man gammel og blasert, men fire...
Jendor er ikke den som liker å være i rampelyset. Og det er jo en selvimotsigelse, for er det noen som alltid står i sentrum av alt som planlegges og foretas så er det jo han, men det er mer et resultat av at man må ta seg av ungen sin enn at ungen er spesielt krevende.
Men i år, denne bursdagen...det var viktig at det handlet om ham! Han var et bursdagsbarn! Og det var noe nytt. Og litt artig å se. Og det var en fin dag med bursdagsbarnet.
I går hadde vi familieselskap. I morgen er det guttebursdag. (Jenta kunne nemlig ikke komme) Og Jendor er litt forvirret, har han bursdag på lørdag også? Er han bursdagsbarn i morgen? Forskjellen på å fylle, og feire, liksom. Ikke helt grei.
Jeg og the Stig gikk litt i overdrift til selve dagen. Vi har jo vært sånne hippieforeldre som gir ungen badebomber og fargeblyanter, og besteforeldrene kan få lov å gi tegneblokker. Men Jednor er veldig opptatt av tyngre maskineri. Så i år. The Stig, the Fig and the Internett. Og vi kunne ikke styre oss heller. Så Jendor fikk søppelbil, sementbil, skurtresker, hjullaster og duplo-byggeplass. Av oss og besteforeldre, riktignok. Men det ble litt mer enn en pakke fargeblyanter.
Og det falt i smak. Og det var også fint å se.
Jendor er ikke den som liker å være i rampelyset. Og det er jo en selvimotsigelse, for er det noen som alltid står i sentrum av alt som planlegges og foretas så er det jo han, men det er mer et resultat av at man må ta seg av ungen sin enn at ungen er spesielt krevende.
Men i år, denne bursdagen...det var viktig at det handlet om ham! Han var et bursdagsbarn! Og det var noe nytt. Og litt artig å se. Og det var en fin dag med bursdagsbarnet.
I går hadde vi familieselskap. I morgen er det guttebursdag. (Jenta kunne nemlig ikke komme) Og Jendor er litt forvirret, har han bursdag på lørdag også? Er han bursdagsbarn i morgen? Forskjellen på å fylle, og feire, liksom. Ikke helt grei.
Jeg og the Stig gikk litt i overdrift til selve dagen. Vi har jo vært sånne hippieforeldre som gir ungen badebomber og fargeblyanter, og besteforeldrene kan få lov å gi tegneblokker. Men Jednor er veldig opptatt av tyngre maskineri. Så i år. The Stig, the Fig and the Internett. Og vi kunne ikke styre oss heller. Så Jendor fikk søppelbil, sementbil, skurtresker, hjullaster og duplo-byggeplass. Av oss og besteforeldre, riktignok. Men det ble litt mer enn en pakke fargeblyanter.
Og det falt i smak. Og det var også fint å se.
Hva med litt bål?
I går la jeg ut et innlegg også på facebook om det der å sitte på jobb en mandags morgen og innse at man lukter bål.
På facebook har jeg veldig mange svenske venner. Og jeg vil gjette at de fleste profesjonelle kontaktene mine er svenske.
Og for dere som ikke er tospråklige, kan jeg jo si som min svenske kompis kommenterte: bål?
Mine norske venner hadde altså lest en status som bekreftet hvor herlig friskusaktig jeg var som satt og luktet av bål en mandags morgen. Mens mine svenske venner hadde lest en status som handlet om hvordan jeg satt og luktet sprit. Bål.
Er lik punsj.
Felles for begge var vel at de tenkte at jeg nok hadde hatt en trivelig helg.
Sukk.
På facebook har jeg veldig mange svenske venner. Og jeg vil gjette at de fleste profesjonelle kontaktene mine er svenske.
Og for dere som ikke er tospråklige, kan jeg jo si som min svenske kompis kommenterte: bål?
Mine norske venner hadde altså lest en status som bekreftet hvor herlig friskusaktig jeg var som satt og luktet av bål en mandags morgen. Mens mine svenske venner hadde lest en status som handlet om hvordan jeg satt og luktet sprit. Bål.
Er lik punsj.
Felles for begge var vel at de tenkte at jeg nok hadde hatt en trivelig helg.
Sukk.
Ja, da var det mandag igjen da!
Jeg sitter på kontoret og lukter bål. Innså ikke det før jeg satt her, faktisk. Avogtil er det greit at man jobber alene.
I helga var vi i Pasvik og gikk på ski og fisket på isen og stekte pølser og pinnebrød sånn som en nesten fireåring gjør det: med stor entusiasme de første syv sekundene.
Det vil si: skigåing, som han hittil har vært prinsipiell motstander av, er en plutselig uovertruffen favoritt. Hver gang vi satte kursen mot bålet, var beskjeden: æ vil skie mere! Enorm entusiasme!
Så var det jo både skuterspor og hellinger på nesten en grad som måtte forseres, til store raseriutbrudd og etterhvert langt fremskreden sutring, og det er greit, når man er liten og aldri har gått på ski før og skiene ikke er smurte og man dessuten har stått opp klokken fem den dagen. (HVORFOR?!) Da blir det sjokolade og appelsinjus ved bålet og en aldri så liten pause i skiingen. Om man nå bare kommer seg til det der jævla bålet da, som er plassert etter en enorm oppoverbakke på minst to meter og med nevnte én graders helling.
Og da var det en av de andre ved bålet, som ikke var vårt bål private bål, og som vi dermed ikke kjente, som satte igang og herme etter sutringen. Det syntes jeg var spesielt. Jeg ble litt satt ut.
Jeg synes også at det kan bli litt mye sutring, og setningen "men du kan si det med vanlig stemme" blir uttalt mer enn en gang om dagen, men å latterliggjøre fremmede og åpenbart sjenerte barn når du er godt voksen? Jeg synes ingenting om det. Jeg synes jo man skal få lov å oppdra andres barn, faktisk. Men ikke i enhver sammenheng til enhver tid og ikke med en såpass kontroversiell oppdragelsesmetode som offentlig latterliggjøring.
Nuvel. Folk om det.
Det var i går. I dag har jeg nok en gang brukt alt for mye av arbeidstiden på forsikringsslskap og finansklagenemnd, men nå er søstersen kobla på saken og vi går gjennom teksten sammen, for den er jo lang som et uår etter to år med klager og krav og reklamasjoner, så det er greit med noen som ser det litt utenfra. Og fagforeningens advokat har fått en bit som hun skal se på. Og kunsthallsjefen skriver på en uttalelse.
Og nå burde jeg gå og gjøre noe annet.
Noe med pinner.
I helga var vi i Pasvik og gikk på ski og fisket på isen og stekte pølser og pinnebrød sånn som en nesten fireåring gjør det: med stor entusiasme de første syv sekundene.
Det vil si: skigåing, som han hittil har vært prinsipiell motstander av, er en plutselig uovertruffen favoritt. Hver gang vi satte kursen mot bålet, var beskjeden: æ vil skie mere! Enorm entusiasme!
Så var det jo både skuterspor og hellinger på nesten en grad som måtte forseres, til store raseriutbrudd og etterhvert langt fremskreden sutring, og det er greit, når man er liten og aldri har gått på ski før og skiene ikke er smurte og man dessuten har stått opp klokken fem den dagen. (HVORFOR?!) Da blir det sjokolade og appelsinjus ved bålet og en aldri så liten pause i skiingen. Om man nå bare kommer seg til det der jævla bålet da, som er plassert etter en enorm oppoverbakke på minst to meter og med nevnte én graders helling.
Og da var det en av de andre ved bålet, som ikke var vårt bål private bål, og som vi dermed ikke kjente, som satte igang og herme etter sutringen. Det syntes jeg var spesielt. Jeg ble litt satt ut.
Jeg synes også at det kan bli litt mye sutring, og setningen "men du kan si det med vanlig stemme" blir uttalt mer enn en gang om dagen, men å latterliggjøre fremmede og åpenbart sjenerte barn når du er godt voksen? Jeg synes ingenting om det. Jeg synes jo man skal få lov å oppdra andres barn, faktisk. Men ikke i enhver sammenheng til enhver tid og ikke med en såpass kontroversiell oppdragelsesmetode som offentlig latterliggjøring.
Nuvel. Folk om det.
Det var i går. I dag har jeg nok en gang brukt alt for mye av arbeidstiden på forsikringsslskap og finansklagenemnd, men nå er søstersen kobla på saken og vi går gjennom teksten sammen, for den er jo lang som et uår etter to år med klager og krav og reklamasjoner, så det er greit med noen som ser det litt utenfra. Og fagforeningens advokat har fått en bit som hun skal se på. Og kunsthallsjefen skriver på en uttalelse.
Og nå burde jeg gå og gjøre noe annet.
Noe med pinner.
Papir
Jeg bestiller papir. Jeg liker ganske godt å bestille papir og kunstmateriell, det får meg til å føle meg så proff. Det er liksom ikke nok at jeg lever av dette på ørtende året og har eget atelier og skal stille ut på Kunstnerforbundet neste år, jeg må bestille mer papir, da er jeg proff. Det vil si, jeg bestiller jo papir fordi jeg har gått tom, egentlig. Jeg driver ikke og mater selvtillitten.
Det er ganske dyrt, men det føles liksom ikke som ordentlige penger, av en eller annen grunn, selv om det er akkurat samme pengene som jeg kjøper mat for.
Men når papiret vel er i hus, da er det plutselig veldig ordentlige penger. Jeg får helt angst om jeg vet at arket jeg tegner på koster 121 kroner. Jeg kan jo ikke tegne på 121 kroner! Tenk om det blir stygt!
Løsningen her er å få butikken til å blande arkene, så jeg ikke vet hva som er hva i bestillingen og dermed ikke om det er en femmer eller en hundrings som går gaiken. Det fungerer ganske bra.
I dag skulle jeg bestille en blokk, det får jo ned prisen litt, men de har ikke hatt blokker med så store ark før så jeg har ikke bestilt den før. Da jeg åpnet siden, sto det obs prisen gjelder ett ark. Og så sto det Husk å kjøpe rull til forsendelsen, rullen finner du i relaterte artikler nederst på siden. Og hverken det ene eller andre ga egentlig mening, for hvordan kan man har pris pr ark når det kommer femti ark uansett hva man gjør og hvordan kan man sende en blokk i en rull og ikke var det noen rull i relaterte produkter nederst på siden heller. Men det sto jo der. At sånn var det. Med både obs og i tjukk skrift. Så jeg måtte nesten sende en mail der jeg linket til produktet og sa unnskyld, men hæ?
Og jeg elsker denne butikken og fikk kjapt svar og svaret var sånn:
Selvfølgelig er det pris på hele blokka. Og blokker sendes såklart ikke i rull.
Er du dum eller, la jeg til selv. For...jamen det var IKKE det det sto. Og likevel og uansett elsker jeg denne butikken. For de har det jeg trenger og sender og er kjempegode til å pakke og hva skulle jeg gjort uten Kunstnernes Eget Materialutsalg. Bare ta alle pengene mine og ha uforståelige bestillingsprosedyrer, bare fornærm meg, bare aldri slutt å eksistere!
Og snart får jeg papir for 3500 i posten. Og da kommer jeg til å føle meg så PROFF.
Det er ganske dyrt, men det føles liksom ikke som ordentlige penger, av en eller annen grunn, selv om det er akkurat samme pengene som jeg kjøper mat for.
Men når papiret vel er i hus, da er det plutselig veldig ordentlige penger. Jeg får helt angst om jeg vet at arket jeg tegner på koster 121 kroner. Jeg kan jo ikke tegne på 121 kroner! Tenk om det blir stygt!
Løsningen her er å få butikken til å blande arkene, så jeg ikke vet hva som er hva i bestillingen og dermed ikke om det er en femmer eller en hundrings som går gaiken. Det fungerer ganske bra.
I dag skulle jeg bestille en blokk, det får jo ned prisen litt, men de har ikke hatt blokker med så store ark før så jeg har ikke bestilt den før. Da jeg åpnet siden, sto det obs prisen gjelder ett ark. Og så sto det Husk å kjøpe rull til forsendelsen, rullen finner du i relaterte artikler nederst på siden. Og hverken det ene eller andre ga egentlig mening, for hvordan kan man har pris pr ark når det kommer femti ark uansett hva man gjør og hvordan kan man sende en blokk i en rull og ikke var det noen rull i relaterte produkter nederst på siden heller. Men det sto jo der. At sånn var det. Med både obs og i tjukk skrift. Så jeg måtte nesten sende en mail der jeg linket til produktet og sa unnskyld, men hæ?
Og jeg elsker denne butikken og fikk kjapt svar og svaret var sånn:
Selvfølgelig er det pris på hele blokka. Og blokker sendes såklart ikke i rull.
Er du dum eller, la jeg til selv. For...jamen det var IKKE det det sto. Og likevel og uansett elsker jeg denne butikken. For de har det jeg trenger og sender og er kjempegode til å pakke og hva skulle jeg gjort uten Kunstnernes Eget Materialutsalg. Bare ta alle pengene mine og ha uforståelige bestillingsprosedyrer, bare fornærm meg, bare aldri slutt å eksistere!
Og snart får jeg papir for 3500 i posten. Og da kommer jeg til å føle meg så PROFF.
Abonner på:
Innlegg (Atom)