På fredag ca klokken halv åtte på kvelden ble jeg plutselig lei av å være arbeidsledig.
Ca akkurat samtidig som jeg hadde hatt fri like lenge som jeg kunne ha avspasert om jeg skulle avspasert all overtiden min.
Luther vinner alltid.
Men akkurat nå er jeg jo ikke lei for nå er det helg.
Og jeg har jo endel å gjøre, blant annet har jeg meldt meg elektronisk arbeidsledig, og herrmindag så mye styr det var med det passordet som man må ha for å få lov å være sammen med nav på nett. Jeg hadde skrevet det opp og alt, men fikk bare beskjed om at det var feil, feil, feil, da jeg skulle bruke det igjen, og at nav ikke hadde nok opplysninger om meg til å gi meg et nytt. Jeg tenkte at jeg må jo ha skrevet feil inn de to gangene man må skrive passordet inn i sånn skjema da jeg lagde det. Dumme meg.
Men jeg fikk jo selvsagt et nytt midlertidig ett- OVERHODET IKKE MASSE STYR- og da jeg skulle lage et permanent, brukte jeg det jeg måtte ha skrevet inn feil, bare at jeg passet på å skrive det inn rett nå da.
Og da fikk jeg beskjed om at jeg kunne ikke bruke et passord jeg hadde hatt før.
Hm.
Som mannen sa, det hadde jo vært rart om det ikke hadde blitt styr. Da siktet han vel til det elektroniske elementet, noe vi har mye moro med her i heimen. Ho HO.
Skal levere inn lille Mac på repereisjn på mandag.
Jeg vurderer nå sterkt å gå over til å bruke runepinner, men jeg lurer også på om jeg kan søke attføring fra nav, at jeg kan føres over i et yrke der man ikke er avhengig av at elektronikk fungerer. Designer var jo helt klart et feilsteg i så måte....fugleteller kanskje? Jeg hadde en sånn oransj tellemaskin da jeg var liten, du kunne trykke på enerknappen, tierknappen, hundreknappen og tusenknappen og så telte den oppover for deg, eller du kunne trykke på enerknappen 9999 ganger. Helt mekanisk.
Jeg kan bli fugleteller som kan telle 9999 fugler. Med oransj tellemaskin.
Da må også bloggen over i numerisk form. Bloggen min blir en oransj tellemaskin som ligger på et bord med et nytt tall på ca en gang i døgnet, og så kan dere få stikke innom og ta en titt. Kanskje best å legge den på bibloteket da, jeg orker ikke ha så mye folk i huset.
Eller. Jeg kunne kanskje satset på å bruke disse mystiske kreftene som har blitt meg til del, jeg er jo en slags omvendt Snåsamann, bare at jeg kun funker på elektronikk. Jeg kunne leid meg ut til firmaer som vil at elektronikk skal få mystisk, uforutsigbar feil.
For dem er det jo mange av, vet jeg.
Og om det ikke er det, er jeg jo designer og delvis opplært til å lure på folket ting de ikke trenger, eller, "visste at de trengte".
Hedre din far og din mor og du vil ikke bli sendt utenlands
Det, sa min mor, var et av de ti bud. Jeg visste ikke helt hva de ti bud var, men jeg regnet som så at om noe var et av ti, så hadde det en viss tyngde. Ikke ville jeg bli sendt utenlands heller.
Dette er et bilde av høyde 212.
Høyde 212 ligger der på høyden sin og ...bare ligger der..når man skal for eksempel til flyplassen eller til Finland for å være kjøttunge. Den er én av tusen militære anlegg i Sør-Varanger.
Jeg spurte min mor hva det var. Den der trekanten oppe på fjellet der. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men ikke så veldig gammel sikkert. Fem kan jeg tenke meg.
Min mor sa at det var et offentlig toalett. Hvorfor hun sa at det var et offentlig toalett, og ikke en militær installasjon, aner jeg ikke. Sannsynligvis fordi hun så en sjanse til å lure meg, og sikkert også litt fordi hun ikke gadd svare på følgespørsmålene "hva er en militær innstallasjon" og "hvorfor det".
Poenget er at jeg trodde dette var et offentlig toalett til jeg var sikkert 21.
Det slo meg aldri før det, at litt alene oppå et fjell et godt stykke fra veien, er et dårlig sted å legge et offentlig toalett.
Og grunnen til at det aldri slo meg var at jeg så ingen grunn til å tenke over og igjennom tidligere innsamlet informasjon. Høyde 212 er ikke en SÅ viktig del av hverdagen min.
Etterhvert som jeg har blitt eldre innser jeg at en del av min etterhvert enorme faktabase bør revideres. Men jeg husker vel ikke hva som er fortalt meg av min mor, og hva andre har fortalt. Og hvor skal jeg begynne? Med alt jeg ikke selv har erfart? Finnes Australia? Er det virkelig farlig å leke med fyrstikker? Kanskje kaustisk soda egentlig er kjempegodt?
Jeg kan jo ikke gå igjennom alt jeg vet, og verifisere en kvartpart og tilsette saltklyper på en fjerdedel.
Jeg føler meg som en kineser i England som akkurat innser at den man har lært engelsken sin av kanskje var bittelitt ond.
Dette er et bilde av høyde 212.
Høyde 212 ligger der på høyden sin og ...bare ligger der..når man skal for eksempel til flyplassen eller til Finland for å være kjøttunge. Den er én av tusen militære anlegg i Sør-Varanger.
Jeg spurte min mor hva det var. Den der trekanten oppe på fjellet der. Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men ikke så veldig gammel sikkert. Fem kan jeg tenke meg.
Min mor sa at det var et offentlig toalett. Hvorfor hun sa at det var et offentlig toalett, og ikke en militær installasjon, aner jeg ikke. Sannsynligvis fordi hun så en sjanse til å lure meg, og sikkert også litt fordi hun ikke gadd svare på følgespørsmålene "hva er en militær innstallasjon" og "hvorfor det".
Poenget er at jeg trodde dette var et offentlig toalett til jeg var sikkert 21.
Det slo meg aldri før det, at litt alene oppå et fjell et godt stykke fra veien, er et dårlig sted å legge et offentlig toalett.
Og grunnen til at det aldri slo meg var at jeg så ingen grunn til å tenke over og igjennom tidligere innsamlet informasjon. Høyde 212 er ikke en SÅ viktig del av hverdagen min.
Etterhvert som jeg har blitt eldre innser jeg at en del av min etterhvert enorme faktabase bør revideres. Men jeg husker vel ikke hva som er fortalt meg av min mor, og hva andre har fortalt. Og hvor skal jeg begynne? Med alt jeg ikke selv har erfart? Finnes Australia? Er det virkelig farlig å leke med fyrstikker? Kanskje kaustisk soda egentlig er kjempegodt?
Jeg kan jo ikke gå igjennom alt jeg vet, og verifisere en kvartpart og tilsette saltklyper på en fjerdedel.
Jeg føler meg som en kineser i England som akkurat innser at den man har lært engelsken sin av kanskje var bittelitt ond.
Da jeg jobbet på Hedmark Teater på Hamar, begynte vi å jobbe ganske seint, og jeg husker at jeg alltid irriterte meg så grenseløst over de gamle damene som var på vei hjem med bussen når jeg var på vei ned i byen. Jeg prøvde alltid å se så sur og ungdommelig ut som mulig, så de ikke skulle sette seg ved siden av meg. Gamle damer har ikke luktesans, og medbringer ofte sine egne parfymeskyer. Men ikke egentlig derfor jeg var irritert, jeg var irritert fordi jeg var på vei på jobb og de var på vei hjem for å sette over middagen. Sånn i titiden. (Javisst er det lov å irritere seg over sånt, det er ingen restriksjoner der.)
Men i dag gikk det et lys opp for meg og jeg er nå helt på de gamle damenes side. (minus det med parfymen)
Jeg skulle nemlig til tannlegen tidlig i dag. Det gikk fort, sånn at plutselig var jeg i byen halv ti. Og hadde noen ærender, og skulle sho pe litt. Jeg haterhater vanligvis å sho pe, det er varmt og kø og folk er i veien og parfymebulldozere og flatsminka tenåringer som går sakte overalt og man har lavt blodsukker.
Men i dag!
Det var jo helt fantastisk!
Heretter skal jeg gjøre unna all sho pingen før halv elleve.
Stille og rolig og vennig betjening, ingen andre enn meg og en og annen åttiåring til.
Men i dag gikk det et lys opp for meg og jeg er nå helt på de gamle damenes side. (minus det med parfymen)
Jeg skulle nemlig til tannlegen tidlig i dag. Det gikk fort, sånn at plutselig var jeg i byen halv ti. Og hadde noen ærender, og skulle sho pe litt. Jeg haterhater vanligvis å sho pe, det er varmt og kø og folk er i veien og parfymebulldozere og flatsminka tenåringer som går sakte overalt og man har lavt blodsukker.
Men i dag!
Det var jo helt fantastisk!
Heretter skal jeg gjøre unna all sho pingen før halv elleve.
Stille og rolig og vennig betjening, ingen andre enn meg og en og annen åttiåring til.
Torsk, Bergen har tapt seg litt
Det skal bli bybane i Bergen. Det er bra og urbant, selv om jeg sikekrt ikke bor her når den er ferdig. (JEG er jo ikke urban)
Jeg skal heller si litt om hva som er dumt med bybanen. Det som er dumt med bybanen er den delen som går over brua til Danmarksplass. For der brukte jeg og mannelivslysåledestjerne og gå og se på torsk i helgene før. Eller ikke bare i helgene, men nå om vinteren er det for mørkt om ettermiddagen til å se noe som helst slags fisk.
Men nå er det bybane akkurat der og ingen steder og/å se på torsk lengre, ingen steder og/å henge utover rekkverket for å se om det er mulig å få øye på torsk, flyndre eller kråkeboller.
Vi har prøvd å se om torsken kanskje har flyttet over til andre siden av brua, der det er lov å gå, men hvis jeg var torsk hadde jeg ikke hatt så lyst å henge der, for det er litt slapt med strøm.
Vi har jo fiskeplakat hjemme men det blir ikke helt det samme når de a) ikke rører på seg b) man allererde vet hvor de er så man ser dem først begge to samtidig.
Jeg skal heller si litt om hva som er dumt med bybanen. Det som er dumt med bybanen er den delen som går over brua til Danmarksplass. For der brukte jeg og mannelivslysåledestjerne og gå og se på torsk i helgene før. Eller ikke bare i helgene, men nå om vinteren er det for mørkt om ettermiddagen til å se noe som helst slags fisk.
Men nå er det bybane akkurat der og ingen steder og/å se på torsk lengre, ingen steder og/å henge utover rekkverket for å se om det er mulig å få øye på torsk, flyndre eller kråkeboller.
Vi har prøvd å se om torsken kanskje har flyttet over til andre siden av brua, der det er lov å gå, men hvis jeg var torsk hadde jeg ikke hatt så lyst å henge der, for det er litt slapt med strøm.
Vi har jo fiskeplakat hjemme men det blir ikke helt det samme når de a) ikke rører på seg b) man allererde vet hvor de er så man ser dem først begge to samtidig.
travle tider
I dag har jeg vært på kontoret i hele dag. Det vil si ved kjøkkenbordet og gjort siljefigenschouting, tegnet på papir uten datatrøbbel og lett etter nyttig informasjon om datatrøbbel samt etter andre som misiker iphoto på internett. Det vil si at jeg har jobbet. Hvis jeg flytter meg ca to meter bort og førti cm ned, havner jeg i kroken ved vinduet, den har teppe på gulvet og radiator i ryggen og bokhylle og en nesten hemmelig og derfor nesten tom pose dundersalt, men siden jeg er på jobb går ikke det. Der kan man lete på internett etter mindre nyttig informason, samt hekle.
Det er viktig å holde jobbsfæren og hjemmesfæren adskilt.
Det er viktig å holde jobbsfæren og hjemmesfæren adskilt.
man er ikke arbeidsledig i helga
men ikke har jeg så mye å melde heller, her er et bilde fra min rikholdige billedsamling.
arbeidsledig dag fem
Jeg får vel begynne å lage en annen slags overskrift.
Det sner i Bergen. Det sner, og da er leiligheta vår plutselig lys og trivelig for det kommer så mye lys inn. Jeg produserer julegaver og hører på lydbok.
Og så har jeg laga en basestasjon nede på gulvet attmed radiatoren, med maskinen på et lite avlastningsbord akkurat der det er nett.
Her sitter jeg og funderer på livets mystereier som er: Hvem var det som ringte på her i morrest akkurat da jeg skulle i dusjen? Det var nemlig innedørklokka som ringta, altså var vedkommende kommet seg inn i gangen. Men vi kjenner ingen naboer, og ikke har vi gjort noe som skulle ført til klaging, og dessuten var det jo ganske tidlig strengt tatt.
Og ikke lå det noe vakttårn i postkassa heller.
Det sner i Bergen. Det sner, og da er leiligheta vår plutselig lys og trivelig for det kommer så mye lys inn. Jeg produserer julegaver og hører på lydbok.
Og så har jeg laga en basestasjon nede på gulvet attmed radiatoren, med maskinen på et lite avlastningsbord akkurat der det er nett.
Her sitter jeg og funderer på livets mystereier som er: Hvem var det som ringte på her i morrest akkurat da jeg skulle i dusjen? Det var nemlig innedørklokka som ringta, altså var vedkommende kommet seg inn i gangen. Men vi kjenner ingen naboer, og ikke har vi gjort noe som skulle ført til klaging, og dessuten var det jo ganske tidlig strengt tatt.
Og ikke lå det noe vakttårn i postkassa heller.
Arbeidsledig dag fire, slappeste hittils
Javel så får man ikke datahjelp bare ved å slenge det ut på nettet. Jeg drømte faktsik at jeg fikk det, av ringringring, men hun bare foreslo masse kompliserte saker om å lage en router av en brødrister, og passe på pouteren.
Luther er nå stadig vekk på døra da, jeg har lovet ham at jeg skal begynne å ha dårlig samvittighet for slaraffenlivet mitt på mandag. Det var visst greit.
Jeg rydder stadigvekk i skapet, vi har kjøpt fem tallerkner for å gjøre oppvaskmaskinen mer effektiv, jeg produserer julegaver over en lav sko og har laget en pose med klær som skal kastes. Mannen påpekte at det var mest sommerklær der.
Nå er det ikke noe galt i å kaste sommerklær, men han påpekte og jeg innså at jeg kastet dem fordi jeg ikke trodde at det noengang kom til å bli sommer på meg igjen, og det er kanskje litt gal motivasjon, så jeg fisket opp sommerkjolene og la dem inn i skapet igjen. Det BLIR sommer. En eller annen gang.
Luther er nå stadig vekk på døra da, jeg har lovet ham at jeg skal begynne å ha dårlig samvittighet for slaraffenlivet mitt på mandag. Det var visst greit.
Jeg rydder stadigvekk i skapet, vi har kjøpt fem tallerkner for å gjøre oppvaskmaskinen mer effektiv, jeg produserer julegaver over en lav sko og har laget en pose med klær som skal kastes. Mannen påpekte at det var mest sommerklær der.
Nå er det ikke noe galt i å kaste sommerklær, men han påpekte og jeg innså at jeg kastet dem fordi jeg ikke trodde at det noengang kom til å bli sommer på meg igjen, og det er kanskje litt gal motivasjon, så jeg fisket opp sommerkjolene og la dem inn i skapet igjen. Det BLIR sommer. En eller annen gang.
Arbeidsledig dag to, og et rop om hjelp
Dette går riktig så bra. Luther var og ringte på i går kveld, men jeg ropte at vi ikke skulle ha noe og åpnet ikke.
I dag har jeg spilt mario kart, og enda har jeg ca fire spill til til wii'en som jeg ikke er kommet ordentlig i gang med!
Kjøpt garn.
hengt opp klesvask (ok, det tok to minutter)
rydda
laget musikk på macen.
og jeg har tusen til prosjekter, jeg har jo knappest tid til alt.
Jeg har noen spørsmål til dere macbruker der ute.
de er sånn:
hvordan skrur man på det innebygde kameraet i macen når det plutselig har slått seg av?
(machjelpen sier jeg skal slå opp i informasjonen som fulgte med kameraet, men det var jo innebygd)
Hva gjør jeg når valgpanelen ikke vil åpne seg? Sånn som batteripanelet, nettverksvalgpanelet, time machine -valpanelet, sånne valgpaneler. Jeg trykker valgpanel, men ingenting skjer, bortsett fra at systemvalg dukker opp som menylinje.
Hva gjør jeg når det ikke går an å åpne gardinene på menylinjen? Eller de kommer ramlende ned, men de blir borte igjen med en gang.
Hva gjør jeg når det ikke går an å åpne flervalg fra menylinjegardinene?
(alt dette her lar seg fikse ved å skru maskinen av og på altså, men det er en litt tungvint måte, jeg vil vite hvordan man gjør det på ordenlig.)
Hvordan sletter jeg ting helt og fullstendig fra en minnepinne? Når jeg sletter det på den måten som jeg gjør nå (hive i søppelbøtta!) blir de borte fra pinnen, men det blir ikke mer plass på pinnen. På pc ville jeg vel formatert hele pinnen, men hva gjør jeg når jeg bare vil fjerne et dokument, og ikke hele pinnen?
Eh, ja, og HVORDAN formaterer jeg pinnen på mac?
Finnes det noe supertriks når fåtåsjåp låser seg hele hele tiden, selv når man jobber med bittesmå dokumenter?
Bitte, bitte små!
og!
er det noen der ute som vet om noen programmer som går gjennom filene (bildene) på maskinen din og leter etter dubletter?
Er det noen som vet og vil øse av sin kunnskap til et stakkels pckrek?
I dag har jeg spilt mario kart, og enda har jeg ca fire spill til til wii'en som jeg ikke er kommet ordentlig i gang med!
Kjøpt garn.
hengt opp klesvask (ok, det tok to minutter)
rydda
laget musikk på macen.
og jeg har tusen til prosjekter, jeg har jo knappest tid til alt.
Jeg har noen spørsmål til dere macbruker der ute.
de er sånn:
hvordan skrur man på det innebygde kameraet i macen når det plutselig har slått seg av?
(machjelpen sier jeg skal slå opp i informasjonen som fulgte med kameraet, men det var jo innebygd)
Hva gjør jeg når valgpanelen ikke vil åpne seg? Sånn som batteripanelet, nettverksvalgpanelet, time machine -valpanelet, sånne valgpaneler. Jeg trykker valgpanel, men ingenting skjer, bortsett fra at systemvalg dukker opp som menylinje.
Hva gjør jeg når det ikke går an å åpne gardinene på menylinjen? Eller de kommer ramlende ned, men de blir borte igjen med en gang.
Hva gjør jeg når det ikke går an å åpne flervalg fra menylinjegardinene?
(alt dette her lar seg fikse ved å skru maskinen av og på altså, men det er en litt tungvint måte, jeg vil vite hvordan man gjør det på ordenlig.)
Hvordan sletter jeg ting helt og fullstendig fra en minnepinne? Når jeg sletter det på den måten som jeg gjør nå (hive i søppelbøtta!) blir de borte fra pinnen, men det blir ikke mer plass på pinnen. På pc ville jeg vel formatert hele pinnen, men hva gjør jeg når jeg bare vil fjerne et dokument, og ikke hele pinnen?
Eh, ja, og HVORDAN formaterer jeg pinnen på mac?
Finnes det noe supertriks når fåtåsjåp låser seg hele hele tiden, selv når man jobber med bittesmå dokumenter?
Bitte, bitte små!
og!
er det noen der ute som vet om noen programmer som går gjennom filene (bildene) på maskinen din og leter etter dubletter?
Er det noen som vet og vil øse av sin kunnskap til et stakkels pckrek?
Arbeidsledig er jo kjempegøy!
Nå er kanskje alt spennende første dagen, men jeg har aldri vært arbeidsledig før, og må si dette var en positiv overraskelse. Det er stas!
Hittils i dag har jeg vasket klær, spilt spill på internett og ryddet sokkeskoffa. Særlig det med sokkeskoffa syntes jeg var en passelig arbeidsledigeaktivitet. Så nå har jeg sortert og tilogmed funnet maken til en grønn sokk med telefonmann på som jeg har trodd var singel, og bare har tatt vare på fordi den er så fin og rar, og nå har jeg sannelig to. Jeg har så mange sokker at jeg hadde kanskje ikke trengt å vaske flere sokker før jul faktisk. Men da måtte jeg gått med lave rosa ankelsokker som jo er kaldt og ubhagelig om vinteren, samt sånne sokker du får fra flyseskapet når de sier Ups, vi har visst mista bagasjen din.
Snart får jeg vel gjøre noen arbeidsledigeakiviteter for felleskapet også. Vi har jo altså fått oppvaskmaskin. Problemet er at vi aldri får kjørt den, for vi har bare fem tallerkner så vi må alltid ta ut tallerknene av maskinen og vaske dem for hånd lenge før maskinen er full. Jeg kanskje skulle kjøpt noen nye tallerkner, men hvor skal vi ha dem? Denne leiligheta er egentlig en enmannsleilighet, tror jeg at jeg må konkludere med. Det er ikke så stor plass. Jeg foreslo for mannenimittlivslyshjertsledestjern at i år skal vi ikke gi hverandre gaver, vi skal TA en ting fra hverandre hver, og kaste den. (men her ble det nølende nedlagt veto)
Jeg tror kanskje likevel jeg skal egne litt tid til plassbesparende tiltak nå som jeg bare går hjemme og TRØR.
Og så skal jeg jo lage middag!
I går prøvde vi oss på sushi igjen, det var ok, men ikke så vellykket som første gang.
Mens jeg sto der og sushte, slo det meg at om jeg hadde fått eit frampek inn i fremtia da jeg var sånn syvåtteni, og hadde fått et glimt av voksensillert som sto og lagde mat ved kjøkkenbenken, så tror jeg at jeg hadde begynt å gråte av mismot.
Ikke fordi kjøkkenet er lite, jeg liker kjøkkenet, og ikke fordi jeg har det trasig, for tvertderimot, men da jeg var syvåtteni hadde jeg ikke hørt om sushi, og om jeg hadde sett meg selv stå der å klemme på kald ris som jeg la rå fisk over, tror jeg at jeg ville konkludert med at jeg aldri hadde lært meg å lage mat og taklet voksenlivet ved hjelp av selvbedrag.
Huff.
Nei nå har jeg ikke tid å sitte her og blogge jeg må jo henge opp vasken og sette sokkeskuffa inn i skapet og betale inn på bsukonto og hekle og så må jeg vel også prøve å få meldt meg arbeidsledig.
Hittils i dag har jeg vasket klær, spilt spill på internett og ryddet sokkeskoffa. Særlig det med sokkeskoffa syntes jeg var en passelig arbeidsledigeaktivitet. Så nå har jeg sortert og tilogmed funnet maken til en grønn sokk med telefonmann på som jeg har trodd var singel, og bare har tatt vare på fordi den er så fin og rar, og nå har jeg sannelig to. Jeg har så mange sokker at jeg hadde kanskje ikke trengt å vaske flere sokker før jul faktisk. Men da måtte jeg gått med lave rosa ankelsokker som jo er kaldt og ubhagelig om vinteren, samt sånne sokker du får fra flyseskapet når de sier Ups, vi har visst mista bagasjen din.
Snart får jeg vel gjøre noen arbeidsledigeakiviteter for felleskapet også. Vi har jo altså fått oppvaskmaskin. Problemet er at vi aldri får kjørt den, for vi har bare fem tallerkner så vi må alltid ta ut tallerknene av maskinen og vaske dem for hånd lenge før maskinen er full. Jeg kanskje skulle kjøpt noen nye tallerkner, men hvor skal vi ha dem? Denne leiligheta er egentlig en enmannsleilighet, tror jeg at jeg må konkludere med. Det er ikke så stor plass. Jeg foreslo for mannenimittlivslyshjertsledestjern at i år skal vi ikke gi hverandre gaver, vi skal TA en ting fra hverandre hver, og kaste den. (men her ble det nølende nedlagt veto)
Jeg tror kanskje likevel jeg skal egne litt tid til plassbesparende tiltak nå som jeg bare går hjemme og TRØR.
Og så skal jeg jo lage middag!
I går prøvde vi oss på sushi igjen, det var ok, men ikke så vellykket som første gang.
Mens jeg sto der og sushte, slo det meg at om jeg hadde fått eit frampek inn i fremtia da jeg var sånn syvåtteni, og hadde fått et glimt av voksensillert som sto og lagde mat ved kjøkkenbenken, så tror jeg at jeg hadde begynt å gråte av mismot.
Ikke fordi kjøkkenet er lite, jeg liker kjøkkenet, og ikke fordi jeg har det trasig, for tvertderimot, men da jeg var syvåtteni hadde jeg ikke hørt om sushi, og om jeg hadde sett meg selv stå der å klemme på kald ris som jeg la rå fisk over, tror jeg at jeg ville konkludert med at jeg aldri hadde lært meg å lage mat og taklet voksenlivet ved hjelp av selvbedrag.
Huff.
Nei nå har jeg ikke tid å sitte her og blogge jeg må jo henge opp vasken og sette sokkeskuffa inn i skapet og betale inn på bsukonto og hekle og så må jeg vel også prøve å få meldt meg arbeidsledig.
bilder av det som er utstilt i den ferdige utstillinga.
Vel, jeg tror ikke dette ble det ferdige resiltatet, men ideen min var at objektene skulle utstilles lagvis i monteren, på samme måte som historien i Sør-Varanger er lagvis, med forskjellige folkeslag, forskjellig klasser og også forskjellige lesemåter på historien.
bilder fra den ferdige utstillinga
oversiktsbilder alså. legger inn noen nærbilder når jeg enten har bedre nett eller større tålmodighet.
i himmelen, i-i--i hi-i-me-len
Det er så usigelig deilig å være hjemme igjen. Ikke hjemme i Bergen, men hjemme i leiligheta vår, som tilfeldigvis ligger i Bergen.
Nå har jeg jo på ingen måte nnoen som helst slags grunn til å klage over innkvarteringa i Kirkenes, jeg har jo tross alt bodd med helpensjon i nesten et halvt år, men hjemme er hjemme. Mine ting. Mitt hus. Mine dører.
Nå sitter jeg og blogger på et nytt usikra nett som har dukka opp, spiser sjokoladeboller som jeg har drømt om siden sist jeg skrev om akkurat det, et Rockyblad ligger på andre siden av bordet og venter, og jeg har vært i byen og kjøpt garn og sett etter brødrister. Nå som vi har fått oppvaskmaskin kan vi skaffe brødrister nemlig. Ikke at ting blir så skittent av ristet brød at det er umulig å få det rent for hånd, men nå som vi har maskin til det, kan oppvasken stå inne i maskinen sin istedet for på benken, og da kan brødristeren stå på benken. Oh lykke.
Nå har jeg jo på ingen måte nnoen som helst slags grunn til å klage over innkvarteringa i Kirkenes, jeg har jo tross alt bodd med helpensjon i nesten et halvt år, men hjemme er hjemme. Mine ting. Mitt hus. Mine dører.
Nå sitter jeg og blogger på et nytt usikra nett som har dukka opp, spiser sjokoladeboller som jeg har drømt om siden sist jeg skrev om akkurat det, et Rockyblad ligger på andre siden av bordet og venter, og jeg har vært i byen og kjøpt garn og sett etter brødrister. Nå som vi har fått oppvaskmaskin kan vi skaffe brødrister nemlig. Ikke at ting blir så skittent av ristet brød at det er umulig å få det rent for hånd, men nå som vi har maskin til det, kan oppvasken stå inne i maskinen sin istedet for på benken, og da kan brødristeren stå på benken. Oh lykke.
Bergen igjen
Nå er jeg atter i Bergen, byen der jeg faktisk må innrømme (oftest noe motvillig) at jeg bor. I.
Jeg har reist Kirkenes-Bergen med et tusen kilos lysbildefremviserapparat i armert bly i håndbagasjen. Herrefred.
Jeg har dessuten heklet hele veien, hekling er kjempegøy og jeg lærte meg det i overigår! Eller jeg lærte ikke meg det, Gry lærte meg det, og i begynnelsen var jeg så forvirret over løkker og masker og pinner og krok at til slutt husket ikke Gry heller hvordan man hekler. Men til slutt fikk vi det til, og da ble jeg kjempeflink og heklet i vei, og syntes jeg var helt enestående flink som fikk til sånn mønster, til Gry dagen etterpå sa at det het idiotmasker det jeg hadde lært. Jaja. Litt flink da. Det heter jo også englemasker, det synes jeg er mye finere.
Nå er jeg på Møhlenpris, vi har fått oppvaskmaskin etter bare ett år og to måneder med venting!
Og aldri har jeg pakket ut bagasjen i vaskemaskin og hyller og skap så fort, jeg overrasket meg selv litt der, til jeg plutselig innså at nå har jeg jo bodd i bag i nesten et halvt år.
Jeg har reist Kirkenes-Bergen med et tusen kilos lysbildefremviserapparat i armert bly i håndbagasjen. Herrefred.
Jeg har dessuten heklet hele veien, hekling er kjempegøy og jeg lærte meg det i overigår! Eller jeg lærte ikke meg det, Gry lærte meg det, og i begynnelsen var jeg så forvirret over løkker og masker og pinner og krok at til slutt husket ikke Gry heller hvordan man hekler. Men til slutt fikk vi det til, og da ble jeg kjempeflink og heklet i vei, og syntes jeg var helt enestående flink som fikk til sånn mønster, til Gry dagen etterpå sa at det het idiotmasker det jeg hadde lært. Jaja. Litt flink da. Det heter jo også englemasker, det synes jeg er mye finere.
Nå er jeg på Møhlenpris, vi har fått oppvaskmaskin etter bare ett år og to måneder med venting!
Og aldri har jeg pakket ut bagasjen i vaskemaskin og hyller og skap så fort, jeg overrasket meg selv litt der, til jeg plutselig innså at nå har jeg jo bodd i bag i nesten et halvt år.
wake me up before you går
I går kom jeg hjem fra jobb klokken fire. Altså 7 timer tidligere enn normalt. Kroppen ville bare gå og legge seg, den er jo vant til at det er rett i seng når vi kommer hjem. Den er veldig lite fleksibel, må jeg si.
I morgen skal vi ikke ha strøm på jobb. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal drive med, men jeg har en hodelykt, og jeg må sy en flapp i utstilingen. Gry hadde masse planer for rydding, til hun kom på at det er jo ikke lys heller når strømmen er borte. Hodelykt sier jeg.
Men det kommer nok til å bli ganske kaldt etterhvert.
I morgen skal vi ikke ha strøm på jobb. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal drive med, men jeg har en hodelykt, og jeg må sy en flapp i utstilingen. Gry hadde masse planer for rydding, til hun kom på at det er jo ikke lys heller når strømmen er borte. Hodelykt sier jeg.
Men det kommer nok til å bli ganske kaldt etterhvert.
åååhh...
Ferdig med utstilling.
Legger ved et bilde av hvordan det så ut før vi var ferdig. Når jeg er ferdig med å være sliten og lat skal jeg legge ut bilde av ferdig utstilling.
Nå som jeg ikke bor på jobben lengre, og faktisk også skal slutte å jobbe, ettersom jo utstillingen er oppe, skal jeg
utforske macen litt mer
Sortere og rydde i dokumentene (fortsatt på mac)
Lage powerpointpresentasjon med kart som jeg ikke ble ferdig med
hm. jeg trodde det skulle bli en skikkelig lang liste jeg.
ok, jeg skal også
ringe solveig en av dagene
spille spore
spille wii igjen
lage middager
stripse litt
lage noe av noen gamle arbeidstegninger
slappe av, sikkert
Gooooood boooook
Jeg liker veldig godt å lese bøker jeg har lest før om igjen. Det er litt som å treffe gamle venner, eller helst kanskje som å reise tilbake til noe som har hendt før.
Men et par bøker som jeg har lest før, eller lest i før, og så leste om igjen, har skifta kontinent totalt.
Jonas, for eksempel. Av Bjørneboe. Første gang jeg leste den åpnet jeg den bare på skolebiblioteket på gymnaset og leste de to første sidene. Og ikke noe mer for den virket overhodet ikke interessant. Det var noe med ei jente i skolegården i knelangt skjørt, som sto og nappet øyenbrynene for det var sunt. Helt teit. Da jeg leste Jonas, vel ikke om igjen da, men ga den en sjanse til, handlet den overhodet ikke om halvekle situasjoner med jenter i knelange skjørt som nappet øyenbrynene.
Veldig rart.
Jeg tror kanskje jeg må ha nappet ut boken ved siden av Jonas den gangen på skolebiblioteket.
Nå holder jeg på med Mesteren og Margarita.
Jeg har litt samme opplevelsen. Jeg kjenner ikke igjen handlingen i det hele tatt, ikke på en flekk. Jeg synes å huske sånn vagt at sist gang handlet den om et høyt rom og noe med noe sjakkspiling.
Men nå er det en stund siden jeg har lest den da, og det går ikke så fort fremover akkurat nå heller, for jeg jobber jo hundre timer i uken og det blir ikke så mye lesing på sengekanten, for det ville vært ren galskap.
Men et par bøker som jeg har lest før, eller lest i før, og så leste om igjen, har skifta kontinent totalt.
Jonas, for eksempel. Av Bjørneboe. Første gang jeg leste den åpnet jeg den bare på skolebiblioteket på gymnaset og leste de to første sidene. Og ikke noe mer for den virket overhodet ikke interessant. Det var noe med ei jente i skolegården i knelangt skjørt, som sto og nappet øyenbrynene for det var sunt. Helt teit. Da jeg leste Jonas, vel ikke om igjen da, men ga den en sjanse til, handlet den overhodet ikke om halvekle situasjoner med jenter i knelange skjørt som nappet øyenbrynene.
Veldig rart.
Jeg tror kanskje jeg må ha nappet ut boken ved siden av Jonas den gangen på skolebiblioteket.
Nå holder jeg på med Mesteren og Margarita.
Jeg har litt samme opplevelsen. Jeg kjenner ikke igjen handlingen i det hele tatt, ikke på en flekk. Jeg synes å huske sånn vagt at sist gang handlet den om et høyt rom og noe med noe sjakkspiling.
Men nå er det en stund siden jeg har lest den da, og det går ikke så fort fremover akkurat nå heller, for jeg jobber jo hundre timer i uken og det blir ikke så mye lesing på sengekanten, for det ville vært ren galskap.
Innlegg 888: glassholoiføljetongen
Nå er det en uke siden vi skulle ha monteren ferdig montert, seks uker siden den er bestilt, og i går var absolutt siste frist.
I dag får jeg en sms der han fra Arctic Glass spør om målene på rammen. (for tredje eller fjerde gang.)
Jeg kunne ikke svare, jeg hadde ikke klart å svare uten å være frekk. Jeg hadde nok skrevet Hva skal du med dem? Du bestilte jo fabrikkskjært ramme for en måned siden?
Så da ringte han og bannet på telefonsvareren min, jeg måtte jo skjønne at når han sendte sms så var det bråttom!
Jaja sann sann. Da blir det ikke ståmonter til åpningen, men det ser ut til at liggemonteren blir fin iallefall.
Tre dager igjen. Noe må vi vel klare å få opp til da.
I dag får jeg en sms der han fra Arctic Glass spør om målene på rammen. (for tredje eller fjerde gang.)
Jeg kunne ikke svare, jeg hadde ikke klart å svare uten å være frekk. Jeg hadde nok skrevet Hva skal du med dem? Du bestilte jo fabrikkskjært ramme for en måned siden?
Så da ringte han og bannet på telefonsvareren min, jeg måtte jo skjønne at når han sendte sms så var det bråttom!
Jaja sann sann. Da blir det ikke ståmonter til åpningen, men det ser ut til at liggemonteren blir fin iallefall.
Tre dager igjen. Noe må vi vel klare å få opp til da.
Hallo? Hallo! Hvordanstårdettil? Dritådra!
Altså...onsdagtordgfrlørsøndag fem dager igjen til utstillingsåpning. Glassmesteren tar ikke telefonen. Det står ingen glassmonter her. I går var han innom og sa at forresten så kom det til å bli en skøyt midt på glassmonteren for det var umulig å lage et glass som var 2 gange tre meter uten skøyt, sånn var det bare, men Gry hadde fått beskjed og var orientert. Ehjaha, sa jeg, hva kunne jeg si, i overimorgen måtte monteren stå oppe så det kunne jeg jo ikke krangle på men litt rart var det nå at han ikke hadde nevnt det for en måned siden da, og når det så viser seg at det har nå ikke Gry blitt orientert om, så blir man litt oppgitt. Eller nei man får fullstendig makk. Og nå svarer han ikke på telefon mer, altså.
Så det kommer nok til å bli sånn at når vi har åpning, kommer bare halve utstillingen til å stå ferdig, for glassmonteren og alt vi skulle gjøre med den når den sto ferdig, er en viktig del av utstillingen. Men hva kan jeg gjøre? Jeg kan hverken trylle eller tvinge, det blir som det blir.
Så det kommer nok til å bli sånn at når vi har åpning, kommer bare halve utstillingen til å stå ferdig, for glassmonteren og alt vi skulle gjøre med den når den sto ferdig, er en viktig del av utstillingen. Men hva kan jeg gjøre? Jeg kan hverken trylle eller tvinge, det blir som det blir.
aggresjonsstrikk
Jeg har fortalt meg selv at jeg bor på jobb, det hjelper litt, ellers får jeg så lyst å gå hjem sånn i sekstia. Men når jeg bor her er det jo ikke noe hjemme å trakte etter.
Nye sprell fra glassmesteren i dag. Siden vi er to på museet som driver med denne utstillinga prøver han hele tiden å vri seg unna ved å si til den ene at det og det har han jo fortalt den andre. Så også i dag. Gry ble så sint da jeg fortalte hva han hadde sagt i dag at hun måtte gå å strikke litt enda det jo ikke var pause eller noen ting.
Nye sprell fra glassmesteren i dag. Siden vi er to på museet som driver med denne utstillinga prøver han hele tiden å vri seg unna ved å si til den ene at det og det har han jo fortalt den andre. Så også i dag. Gry ble så sint da jeg fortalte hva han hadde sagt i dag at hun måtte gå å strikke litt enda det jo ikke var pause eller noen ting.
Hakke tii, for vi må finne ............på en masse unnskyldninger
Jeg har ikke tid til å blogge så mye nå, for jeg skal få opp den der utstillingen, og i tillegg må jeg forholde meg til et eventyr av en glassmester som blir sur når han ikke får oppdrag som han ikke har levert pristilbud på etter tre purringer (da går oppdraget til de som ikke snakker stygt om samer og dessuten leverer et pristilbud), han mener vel at han har tvidd seg oppdraget siden han har vært her og sett på hva det går ut på, og kommenterer at han ikke LEKER butikk når jeg opplyser ham om at nei det har noen andre fått, men jeg må si at når du mister tegningene på det oppdraget du faktisk fikk, TO ganger, samt finner på din helt egen deadline, ikke klarer å få bestillt inn materiale, men sier at du allerede har gjort det, og bestiller inn rør fra Dannmark til ågerpris og sier at det ikke er mulig å få tak i sånne pris i Norge selv om det tok meg nøyaktig en telefon å finne sånne rør i Norge, da sier jeg at det er mye som tyder på at du LEKER butikk.
Himmel og hav.
Himmel og hav.
Abonner på:
Innlegg (Atom)