Litt mer som ferieaktig ferie.

I dag var det mer anstendig vær. Det er greit at man ikke skal klage, men jeg kjenner ikke en sjel som har flyttet til Finnmark fordi det er så jævlig varmt her, så over tredve grader i en uke er i overkant for trivselen. Også fordi, joda, det kan være fint på individnivå at det er varmt og at det ikke er mygg, men- hvor er myggen? Hvorfor er det så varmt? Hvor er laksen? Biene? Jeg er vokst opp i sommerlue og sommervotter, dette er noe helt annet. Og det er ikke første sommeren heller. Jeg mener, det virker ikke lengre som unntaket. Muligens må vi bygge noe på tomta så vi kan sitte i skyggen en plass. I Finnmark. Unnskyld, jeg mener nordøstlige Troms.

I dag fikk vi unnagjort noen ærender, kirkegården for eksempel, og himmel og hav, jeg kjenner mange som er døde. Det begynner å bli litt rart, men jeg skjønner at det er alderen. Det er også på kirkegården man går på slektninger, nå sikter jeg til de levende, det er liksom der vi møtes. Traff et søskenbarn og deretter en tremenning som egentlig ikke bor her, men hun har leilighet her, og så hadde hun lagt høreapparatene i bilen og uten dem er hun døv, og når man ikke skal skryte på seg noe så er det bare å innrømme at jeg har glemt de fleste av tegnene jeg engang kunne, og selv om ingen er så uhøflig at de sier noe, så snakker jeg veldig grøtete når jeg slår over. Men hun leser på munnen da, når hun bare ser i min retning og det var barn og hunder og mygg og gravere og i det hele tatt. Hun lurte på om jeg ville ta runden en gang til, sammen med henne, men er det en plass myggen fortsatt holder til, så er det på kirkegården, så jeg dunket henne hart i panna (der satt det en mygg) og dro, og tenker at hun dukker nok opp på verandaen min, MED høreapparat. Og da skal jeg ikke dunke så hardt.

Trehytta har liksom trekt seg litt sammen, jeg brukte sisaltau som et bærende element i konstruksjonen og det viser seg at det krymper når det regner, såpass at store treskruer har blitt dratt rett ut av treet, så nå har jeg kjøpt syntettau og skal fikse. Det er ikke fullt så estetisk tilfredsstillende men det får man bare ta.
Jeg hadde egentlig lovet å ha gjort det allerede, men det er noe med kirkegården og tusen ærend etterpå, jeg må bare sove. 
Så det får bli morgendagen.
Og så kommer overmorgendagen og etter det drar vi til Trønderlagen. Vi har kjøpt badesko og badeshorts til minsten så da blir det vel regn i fjorten dager. Det har hendt før, for å si det sånn.

Og så må jeg bare be om unnskyldning til de som kommenterer og blir ignorert. Det er det verste jeg vet hos andre bloggere, ÉN kommentar så gidder du ikke svare? Nå er jeg sånn sjøl.
Unnskyld.

Nå er jeg frisk! Nå er det kjempevarmt! Nå er jeg kjempedårlig til å blogge! Vi har bygd trehytte! 



Langsint.

I dag har jeg faktisk sittet litt på verandaen. Og spekket en laks. Så jeg er bedre.
Men jeg er fortsatt irritert på peonen.

Hmpf!

Nå er jeg litt sur for nå har jeg vært syk hele ferien min. Det er uhuhuhurettferdig. Faktisk. 
Det vil si vi skal jo to uker på ei hytte i Trønderlag men det er strengt tatt Jendor sin ferie, ikke min. Jeg skulle jo ordne og fikse med huset og så etter sånt som var tomt av krydderurter og mure opp en kant i bedet og male vindskjermer og snekre to blomsterkasser. Og gå litt på jobb og kose meg. Og i tillegg står den jævla peonen jeg alltid har ønsket meg og blomstrer utav ville helvtt. Jeg ser det gjennom vinduet. Én gang har jeg også gått ut for å se på den men jeg orket egentlig ikke. God timing peon, og tusen takk.
Nå går jeg og legger meg litt igjen.

Rommet man bruker minst

Jeg er så fette pesse lei av kulden. Vanligvis kommer jo vinteren med en slags progressiv start, vi går fra et par minus, til syv åtte, og s...