velkommen hit alle sammen

Her er søkeordene folk har navigert seg hit med den siste tiden:


10
frk figenschou (Google)
3
POLARSIRKEL på FINSK (Google)
2
http://frkfigenschou.blogspot.com/ (Google)
2
www.moradi.com (Google)
1
lillebane (Google)
1
en løm fugl (Google)
1
blomkåløre (Google)
1
masaisko (Google)
1
søppelbill (Google)
1
kamelhårsfrakk (Google)
1
flyndregarn (Google)
1
Teleskoppølsepinne (Google)
1
når klokken i skogen slår tolv (Google)
1
svensk sang melodi syv dvergene (Google)
1
poro vidjo seks (Google)
1
helvetes kåken (Google)
1
kjøttbæsj (Google)
1
grensa norge finland reingjerde sti (Google)
1
anton sjåbakken (Google)
1
duplikatmelding (Google)
1
"Æ tjænte" "sang" (Google)
1
polarsirkel finsk ord (Google)
1
karasjokking (Google)
1
MacGyver sin kjenningsmelodi (Google)
1
Per Kristian Foss frakken (Google)
1
snøhvit sang dverg fest (Google)


Jeg tror mine favoritter her er en løm fugl, siden jeg ikke aner hva man er når man er løm, og selvsagt poro vidjo seks, som jeg tror er noe fylledyslektisk nattepornosurfing.

Duplikatmelding får jeg også veldig mye treff på, ofte, men jeg aner ikke hvorfor eller hva det er folk egentlig leter etter.
Kjøttbæsj også, men jeg vil helst ikke vite hva folk egentlig er ute etter, det jeg har referert til er bærbjørn og mer farlig bjørn.
Polarsirkel på finsk er napapiiri, så er den saken løst.

Avsegstyrt

Julaftens logistikk ble noe forvansket av at alle faktorene plutselig var blitt variabler, men vi kom oss da dit vi skulle da vi skulle til slutt.
Pinnekjøttet ble spist, diskusjoner om andre verdenskrig ble forlenget i det evige, så småpikene gikk og la seg. I morrest fikk den yngstsmåpiken både krupp og denguefeber og kikhoste, så den eldtste småpiken sto opp klokken åtte, siden vi delte rom.

Av julegaver vil jeg nevne to: den eletriske kaffekvernen, som først fikk meg til å tenke neimenhvaiallverdenskaljegmeddenneda, men så innså jeg at om man først skal være forvent på noe, så er ikke ferskkvernet kaffe det verste, så den gleder jeg meg til å begynne å bruke.
Den andre gaven var en pølsepinnepose. Den skjønte jeg ikke noe av. Den er ca femogtyve cm lang. Hvem i all verden tar pølsepinnen sin med seg hjem fra tur? Og om den skal i posen må man jo brekke den opp i åtte små biter først. Sære saker. Tenkte jeg.
Men så sa Morten at man skal ha sånn teleskoppølsepinne MED seg PÅ tur, og da ble det jo i det minste mer logisk.

Men på TUR skulle de!

Og tilogmed tre visemenn dom rei i flere dar
og itte vist dom vægen og itte hen det bar

Kan man egentlig kalles særlig vis når man legger ut på langtur uten å vite hvor man skal eller hvordan man skal komme seg dit?
Det er i sånne tilfeller samfunnet må punge ut for redningsaksjoner til flerfoldige millioner.

oaiaiaiakoff

I dag har jeg bakt krumkaker. Med lånt jern, av noen jeg ikke vet hvem er, men som mamma kjenner, tusen takk til den. Jeg synes det er så vanskelig å lage krumkaker på elektrisk jern, jeg må ha sånn gammeldags som man slenger rundt på stekeplaten og som hyler når man snur det. Tilogmed hvis krumkakepinnen har sånn klipe på seg blir det for moderne for meg.
Og så har jeg pynta peppekakehus. Eller, det var ikke alle delene som var der, og de delene som lå der hadde ligget ganske lenge oppå en skål, sånn at delene var begynt å få U-form. Det var veldig vanskelig å finne noen festepunkter på hele huset, og iallefall når den ene kortveggen med møn mangla, så det ble en landingsplass for ugler istedet. Med bamsemumser som holder vakt og seigmenn som tar seg av fjærpuss og stell, og rikelig av fugleskit (glasur) inni.
Evt et russisk vakttårn. Faren til Morten sier utedo.
Den som får siste ordet her er vel han som skal ha det, nevøen til Morten.

Litt senere i dag skal jegtil pappa og pynte til jul der.
Nå høres det ut som jeg er fullstendig julete i hodet, men det er mer sånn at jeg gjør min del.


Jeg vil ha øl. Og ikke juleøl som har stådd tyve år i en kjeller.

firepakke akkepakke stire og en kilo me persille

I dag har jeg og søsteren pakket julegaver for mamma, og jeg har lagt fire ladninger med skillingsboller, og glemt å drikke kaffe. Nå skal jeg egentlig begynne med krumkakene men jeg tror jeg venter til i morgen, det er jo tross alt juleferie. Jeg vil heller se Nordnytt og spille gameboy ds.
Og så har jeg og søstersen sett en dvd som vi fant hos mamma og Knut. Vi tok oss litt til rette og reiv opp bytteforseglingen, det er jo tross alt tre år siden jeg ga den til Knut, så han får vel neppe bytta den nå.

Hjemme til jul

Og her er det kakelinne og speilglatt, i natt var det storm men jeg sov 13 timer i strekk og våknet egentlig ikke av noe storm.
Nå skal jeg bare få avsegstyrt jula og så skal jeg slappe av.
Jeg gleder meg til søstersen kommer hjem. Nå har hun visst ikke tid å være sammens med meg med det samme, men julaften er hun min, da klarer hun ikke snike seg unna.

apakka aut

Det er en eske som enda ikke har opplevd gleden av å bli pakket ut, etter at vi flytta fra skithollet og hit til samfunnet, og det er eska med cd-ene mine. Jeg hører jo ikke lengre på musikk. Jeg skjønner, eller jeg har registrert at folk synes det er supersært. Men jeg har faktisk omentrent ikke hørt på musikk siden jeg slutta å studere nettopp musikk.
Men så var det en kompis som plutselig har blitt så interessert i felestiller og overtoner, og så sa jeg at han kunne få låne nrkboksen min. (Som er en samling med cder fra arkivet til nrk.)
(Er det forresten noen som har lånt toeren av meg? Finner den ikke. Veldig rart.) Og da måtte jeg jo pakke opp cd-ene og nå tror jeg at nyttårsforsettet mitt skal bli å begynne å høre på musikk igjen for jeg har jo så mange bra cder! Jeg har et vagt minne om at det var det samme i fjor, men nå er jeg mer motivert, tror jeg.

Men det er rart det der med å ha dårlig musikk i samlinga si, det føles som en moralsk brist når en andrewloydwebbercd plutselig stikker fram. Jeg føler meg som et dårligere menneske rett og slett.
Er jeg det? Blir jeg et bedre menneske av å kaste en cd med musikk jeg jo ikke selv har laget en gang?
Se, jeg tror det, nemlig

voisann

Jeg har sendt ut endel julekort.
Det er vel en uke siden jeg fikk dem ut av huset, men enda er det glitter over alt. I kaffen, i skjegget til Morten, på gulvet, i potteplanten, i tastaturet, og sannsynligvis over hele Norge også siden de ikke er sendt i konvolutt. Jeg er litt spent på om de har kommet hele fram siden de er hevet sammen av forskjellige fargetpapirer og limt med limstift.
Men jeg oppdaget i dag at jeg ikke har skrevet på dem hvem det var fra. Jeg har vel bare regnet med at alle skjønner hvem det var fra, av en eller annen grunn.
Bortsett fra Marie og Solveig, hvis kort ligger her enda, siden jeg ikke har adressene deres.

torsdag fredag fri fri fri

I går -eller var det i går? det går helt i ball for tiden- var jeg så lei og klar for juleferie at Morten lot meg åpne julegavene mine.

I disse interiørtider er jeg en del av eliten.

I dag har jeg lært at bussjåfører ikke kan møblere/dekorere hjemmene sine selv, til det må det kompetente mennesker til.
Eller, kanskje de kan, men de vil ikke, de vil at et kompetent menneske skal gjøre det.
Dette har jeg lært på skolen.
Om noen lurer på hvem kompetent menneske er, er det vi som går på, nei det vil si, enhver som går ut med master fra denne skolen.

Ikke bare bussjåfører, aksjemeglere kan heller ikke.

Ja, og om noen lurer på hvor jeg har lært det så var det læreren vår som sa det.

nemlig

Greit, siden det er umulig å få verken tørka reinhjerte eller spekkalaks i julegave, har jeg et nytt ønske:
Sufflør
-som må være vittig og snartenkt og alltid ha hodet kaldt
Tilbakesplingsknapp
-så kan jeg spole tilbake enhver situasjon.

I tilfelle jeg ikke får dette, driver jeg og pusler sammen en isbithette, sånn at man kan holde hodet kaldt og komme med bitende svar selv.

Nørrd

Det går en relame på tv'n for tida, for...noe med en antenne. En liten gutt med sveisen til Alfalfa som dukker opp i forskjellige settinger og sier noe om bare én antenne.
I en av epsiodene er han på en gård og spretter rundt i bunad og spiller på et slags instrument.
Det vil si, han spiller fele. Vanlig flatfele.
Og lyden er helt tydelig og umiskjennelig hardingfele.

Stjerne.

Sett sånn

Jeg har ikke oppdatert i dag fordi jeg trodde det var onsdag, men så viser det seg at det er torsdag og at det som står under onsdag var skrevet i går herregud som tiden flyr.

Phiiihhhp?

Jeg elsker å bo på Møhlenpris.
Likevel er det ikke alle romlige løsninger i leiligheten interiørakrkitekten i meg (en stakkar med så svak stemme at hun sjelden kommer til orde) setter like stor pris på.
For eksempel er det dumt at glassplata i uttrekksvifta over ovnen er borte. Det er så dårlig avsug at om det ryker av noe, kan man se hvordan røyken svever mot vinduet på den motsatte veggen istedet for opp i vifta. Nå er jo kjøkkenet toppen fem kvadrat men likevel.
Videre er det ingen god løsning å montere brannvarsleren rett over ovnen.
Og for det tredje er det teit at den er på sentralanlegg og går i hele huset når den går av.

Gakk

Har spekulert litt på hva jeg skal gjøre med den duken.
Har vært på skolen.
Har prøvd å finne en plan b i tilflle jeg setter bort duken, jeg må jo ha noe å holde på med selv også eller så blir det jo kjedelig til meg.
Har prøvd å finne ut hva plan b skal lages i, tre eller metall? Metall må bestilles på fredag, på grunn av kineserne, som bestiller alt stål i hele verden og gjør det vanskelig å få tak i stål i en hvilken som helst dimensjon for oss andre.

Har spist flere mandariner.
Har gått utendørs da det ble brannøvelse, der traff jeg kjæresten også så nå vet jeg at han oppfører seg fornuftig i krisesituasjoner, det var bra.

liiight touch

I dag har vi hatt semesterevaluering, altså en slags medarbeidersamtalen for student og lærere.
Eller, som det går under hos oss, det ikke spesielt fengende, men delvis presise kallenavnet
"årets mest bortkasta halvtime".
Jeg sier delvis presis, fordi det er ikke snakk om en halv time, men 15 minutter. Det var en halvtime før da. Og det er semesterets, ikke årets, men tjallabais.


Designere er ikke så gode å finne på kallenavn, da må de være på engelsk i så fall.
Men jeg var dritgod på light touch!

Åja, forresetn

Ny oppdatering på arbeidsboggen.
Mye av det samme.

Maleminium

Ettersom det skulle bli så jævla dyrt med det der støpet, lurer jeg litt på å bare bade duken i epoxy. Det blir jo også knallhardt. Aluminiumen skulle jeg jo sprayfarge uansett.
Det eneste problemet er at det er litt vanskelig å få metallklang i tekstil. Lett å gjennomskue.
Eller jeg kan få meg et jævla fint avlastningsbord med en diameter på 30 cm for 3750,-, med tilhørende hyller for 6500,-.
Sukk. Jeg vil hjem og hogge skog.

Det er noen som har søkt på Nygårdsparken kjøpe og havnet her.
Ærlig talt. Hva er det man kjøper i Nygårdsparken? Andemat er det altså ikke.
Men om du vil kjøpe dop i Nygårdsparken så må du værsågod innfinne deg selv, jeg tror neppe det er noen av de narkomane som har nettbutikk. Eller reklamerer med åpningstider eller dagens tilbud.

Hm. Men det hadde vært ganske morsomt å gå over høyden i tolv-tiden, når det stort sett er null narkomane på jobb, og sette opp et "ute til lunsj, snart tilbake"-skilt.

Eremitten og efterfølgeren

Jeg driver og forsøker å få støpt en hekladuk i aluminium. Det er ikke så lett. For det første er det ikke så lett i seg selv, selv om jeg tror nok jeg hadde klart det, for det andre er det ikke så lett å finne noen som kan gjøre det for meg, i og med at jeg ikke kan gjøre det selv siden jeg nå en gang ikke har noe utstyr.
I går var vi, og det er meg og klassen, ute i en nedlagt gruve på en liten øy, der en moderne eremitt hadde startet opp et støperi. Da jeg ba ham om råd kom han med en vanvittig komplisert støpeprosess som involverte silikonformer og voksformer og cncfres og scannere og solidworks og ti-femten tusen kroner pr duk, og ikke hadde han tid heller. Men han var veldig snill og ga meg voks og harpiks og mystisk substans, sånn at jeg kunne eksperimentere litt med duken på egen hånd. (selv om jeg tror han husket at jeg forlot solidworkskurset han hadde på skolen i sinne....)
Jeg tror ikke det er vits å gjøre det så komplisert, jeg tror man kan støpe den i sand, med litt orging. (men har jeg sand? nei.)
Men så fant jeg fram til en annen mann, her i Bergen, altså ikke tre timer med buss og to fergereiser unna, som støpte i sand. Hurra! Et sånt enmannsforma fra 1902 som het hømhømhømsen&efterfølgere, selv om det bare var en mann.
Veldig hyggelig fyr, gjorde alt manuelt, skjønte hva jeg ville, og kan nok få et veldig bra resultat, men også veldig dyrt. Eller, ikke dyrt egentlig, men mye penger for meg. 6500.

Så nå lurer jeg litt på om jeg bare skal dra til Finland og gjøre det der? Selv? Kanskje det går an?
Det er jo ikke så morsom heller når man skal lage noe, at man setter bort hele prosessen og alt man får gjøre selv er å frese ut noen bein.


(Fræzn, når man søker på støperi på gulesider får man også opp plastikk-kirurger, hoho!)

emm øøøh emmmm

Jeg er jo snart, eller om et halvt års tid iallefall, ferdig med denne bacheloren.
Og fornuftig som jeg er investerer jeg i utdanning og følger opp med en master.
Men så er det å finne en plass å gå master da, ettersom ingen av de jeg har snakket med som går master på møbel på khib nå vil anbefale å ta master på khib...og alle i klassen er sånn: "eh ja jeg skal nå iallefall slenge inn en søknad i tilfelle jeg ikke finner på noe annet."
Så jeg tenkte litt på TAIK, altså skolen jeg gikk på før i Helsinki. En eller annen linje der da.
Så jeg har orget litt og sånn, forsøkt å finne ut hvordan man søker.
For å få lov å søke må jeg ta en eller annen internettbasert engelsktest i Drammen eller Trondhjem den 7. eller 15. desember, til 1400 kroner.
Ingen bønn.
Og jeg som måtte slutte i den klassen jeg gikk i fordi ingen ville snakke engelsk! Det er greit, jeg skal ta den jævla testen, men bare om alle andre på TAIK også tar den! I Drammen! Nemlig.

Hm. Jeg mener svakt å huske at sist gang jeg hadde noe med TAIK å gjøre var det også jævla mye akkodering med å komme seg dit...
Skulle tro jeg hadde opparbeidet meg en slags tilgodelapp hos dem på det punktet, men nei.

Løvenes konge

Da jeg gikk gjennom nygårdsparken i dag, gikk jeg forbi to narkomane som hadde en kort samtale, der han ene prøvde å finne kompisen sin, mens han andre ikke ante hvem denne var. Han andre, altså han som ikke leita etter noen kompis, spurte hvordan denne kompisen så ut, hvorpå den første, altså den kompisløse, svarte: "emmmmmmmmmmmmm....han e litt sånn sjæbby."


Hvorpå han første ikke svarte "åja, han" verken med eller uten ironi i stemmen, men "ja, men hvordan ser han ut?"

Vokset og klart.

Frank Ole banket på vinduet i går, han trengte å låne et strykejern.
Og strykejern har vi, vi er litt uenige om hvem som egentlig eier det, siden vi har nesten likedanne og det ene har forsvunnet, men jeg tror faktisk m har rett og at dette er hans strykejern. Alle som ser dette (eller det andre) strykejernet utbryter "oi! Går det der på strøm!" og ja det er gammelt, men det virker helt fint, ikke stryker vi så mye heller.
Men Frank trengte å stryke kvitskjorta samme kveld, han skulle flys ut på kickoff med jobben, og måtte se presentabel ut, så jeg lånte villig vekk ut strykejern.

Da Morten senere på natten kom hjem fra utlandet, fortalte jeg ham at jeg hadde lånt bort strykejernet vårt litt, og han spør da: "mener du det strykejernet jeg bruker til å voksimpregnere turklærne mine med?"

Jaja. Frank Ole trenger iallefall ikke være redd for å bli våt om noen søler øl på ham.

Hva var nå det for noe?

I dag kom jeg til å tenke på en gang da jeg var liten og vi skulle på ferie til Sverige.
Jeg fikk 250 kroner av onkel Kjell til å kjøpe meg noe for, jeg skulle få bestemme selv hva jeg ville ha, og 250 kroner var enormt mye penger. Så mye penger at jeg fikk ikke bestemme helt selv, pappa skulle godkjenne innkjøpet. Og jeg sparte og jeg sparte på de pengene, sånn at jeg fortsatt skulle ha dem når jeg fant det jeg ville ha.
Jeg kjøpte meg en tennisrekkert.
Plutselig i dag slo det meg:
Hvorfor i all verden gjorde jeg nå det da??
Ikke kjente jeg noen som spilte tennis, ikke visste jeg av noen tennisbane, ikke kjente jeg noen som hadde lyst å spille tennis. Jeg kan ikke huske å ha hatt noen småpikedrøm om å bli tennisspiller heller.
Pappa lagde en tennisball med strikk på til meg, og en tung sak med bøyle på som jeg kunne binde strikken fast i, så sto jeg ute på gata utfor huset og slo til meg selv.
Jeg kan ikke si jeg husker det som kjempegøy.

varmkaldmat

Jeg har aldri vært noen tilhenger av, eller hatt noen forståelse for, folks behov for varm mat. At maten må være varm for å regnes for middag går over min begripels. Og folk som sier at de må ha noe varmt midt på dagen, møter ingen forståelse fra meg. Så lenge man blir mett er det ett fett og pannekake altså. Ofte foretrekker jeg faktisk maten kald framfor varm, kald kylling for eksempel, kald svor, Non-Stop rett fra fryseren. Og det er ikke latskap, det er en smakssak.

Men her om dagen spiste jeg kaldt pinnekjøtt.
Det var ikke noe særlig. Størkna, kaldt fårefett. Fussj. Så der skal jeg gi meg, det er den eneste maten jeg må ha varm.
Nå er jo dessuten mannen bortreist. Da gidder jeg ikke styre så mye med middag. (Latskap, ikke en smakssak.) Jeg kjøpte meg fiskekaker, og tenkte å koke noen gullrøtter og makaroni. Men da jeg kom hjem var jeg egentlig ganske sliten, og gadd ikke koke grønnsaker, eller makaroni, og mister ikke grønnsaker vitaminer når man koker dem? Og da var det jo IALLEFALL ikke noe vits å steike fiskekakene, så jeg skrelte ei gullrot og spiste den rå til fiskekaker som jeg spiste rett av pakken mens jeg sto på kjøkkenet og hørte radio. Jeg vurderte å ta en skje mel for å dekke inn makaronien men lot det være.

Ønskeliste

Hvis noen, i min nærmeste familie fortrinnsvis, med unntak av de som har bosatt seg i hovedstaden, synes det er vanskelig å finne ut hva de skal gi meg i julegave, og akkurat nå funderer på raklett-sett og brødbakemaskin, kommer det en ønskeliste her for å unngå skuffelser og krise på julaften:

Tørka reinhjerte (ikke med saltet på utsiden som må kokes i melk i en time, jeg vil ha prima vare, for da blir jeg gladest.)
Spekkalaks
Røykalaks
Tørka ribbe av rein
Fenalår
Reinkjøtt generelt
Ørret til å ta med til Bergen og steike på panna og tenke på Harefoss
Eller sik eller harr altså

Jeg vil IKKE ha reintunge, boknafisk eller rødsei.





Og en ny steikepanne faktisk, men her tror jeg jeg får komme med spesifikasjoner.




Og Solveig, jeg skal ikke få bursdagsgaven min snart? Det begynner å bli halvannet år siden jeg fylte år, hvis jeg får den i julegave blir det gråt og tenners gnidsel.
Du er jo i fast jobb, snart må du da ha skrapt sammen penger til porto.

Hjelpe meg.

I går holdt jeg på å få skremt vettet av meg.
Morten var utenbys, og jeg sto i dusjen.
Jeg ser ikke så mye uten briller, og i tillegg har jo dusjkabinettet en viss utflytende effekt, men plutselig ser jeg noe svært som beveger seg inne på badet, og noe svart som flagrer.
Jeg blir dritredd og skjønner overhodet ikke hva det kan være, er Morten kommet hjem? Ville jeg ikke hørt det? og prøver å komme på noe å gjøre, så det ender med at jeg roper "HjEeelp."
Jeg tror jeg bare må innse at jeg ikke hadde vært noe å samle på i en krisesituasjon.
Det viser seg forresten at det er postsekken med skittentøy som har tatt overbalanse og ramla ned fra vaskemaskinen.

Over til noe helt annet:
Jeg hadde jo en tid et prelleprosjekt. Et sånt, ikke-ta-ting-så-nøye-prosjekt. Det har fungert særdeles dårlig, jeg er like kompromissløs som alltid.
Så derfor har jeg gjort det vi designverdnen gjør når et prosjekt ikke selger, jeg har omdøpt det, gitt det ny logo og ny fargepallett.
Før het det prelleprelle, nå heter det Light Touch.
Jeg vurderte å gi det undertittelen En ny approach til life managment, men så kom jeg til at dette neppe ville slå an hos brukergruppen, som nok ikke ville klart å ta et prosjekt med så mye engelsk skitprat alvorlig.
Men light touch kan jeg klare, det har en viss komisk distanse som vil gjøre det letter å himle med det tredje øyet, men ellers fortsette som før.

Anarkosyndikalistens lille maoist gråter ikke.

Jeg begynner å komme meg nå.
Vi var så forutseende at vi bestemte oss for å holde skolefest lørdagen etter fredagen som var avslutning på kurset som var så jævli dårlig organisert og fryktelig slitsomt.
Det ble bare for sent å avlyse på et tidspunkt. Heldigvis, for vi hadde det superstas.
Selvfølgelig er det noen Opplyste Eneherskere som ikke ser hvorfor akkurat DE skal betale inngang i døra, men om man er på en kunsthøgskolefest arrangert av Noen Få Kommuniserende Individer, er det ikke lurt å betale med stor seddel i baren, om man har lurt seg forbi vakten. Det er ikke lurt å la de som står i baren komme i nærheten av pengene dine i det hele tatt faktisk, noe flere fikk erfare. Vil man spise steken, får man betale streken, sånn er det bare, ærlig talt folkens.
Men stort sett var folk i veldig godt humør, og veldig sjarmerende. Og fryktelig glade!
Kveldens knapp går til han førtiåringen som ingen visste hvor kom fra, men som var kledd som en revisor, som kom springende til baren og ropte "Eg e så kul! Gje meg ein øl!"

Såeh, jeg tror jeg bare hopper av dette studiet og begynner å jobbe i bar.

åh, nei, fanes.

Da jeg var i Kairo var det litt vanskelig å finne reisegaver som ikke var for eksotisk og laget av kamelbæsj. Og så var det litt vanskelig å finne tid til å ikke kjøpe kamelbæsjpuffer. Men man gjør sitt beste. Ærlig talt.
Nå skal Morten til ut landet. Og jeg øyner mulighetene til litt reisegaver, sant.
Det er da Morten minner meg på hva han fikk fra Egypt, og det er da jeg må innse at kolonialvarer i reisegave åpenbart ikke er gyldig valuta.
Gngrgh.





Egyptisk hermetikk og såpe er da spennende?

Ja la oss nå gjøre det så vanskelig som mulig.

Dette kurset vi har nå, er ganske arbeidskrevende.
Og det skal leveres i morgen. Ganske fantastisk er det da at avdelingen min har lånt bort datalaben akkurat i dag til en annen avdeling sånn at ingen får printet eller plottet ut prosjektene sine. Det er godt organisert, selvsagt. I tillegg skal alt leveres på papir, (ny bestemmelse av dagen) og ikke vises på prosjektør, for nei det kan vi ikke ha noe av.
Så nå er alle glade.

I tillegg har kjøleskapet begynt å ha nattlige konserter.
Først våknet jeg og trodde det var noen andre i huset som hadde fest, og spilte elgitar av noe slag, men så skjønte jeg at det var kjøleskapet som ulte.
Kjempegreier, kjempegreier. Tolv timer på idiotskolen hver dag, og et syngende kjøleskap om natten.

aha

Anton og kåken var visst norsk attraksjon hos Linda Eide på lørdag, der av alle treffene på bloggen min.
Akkurat.
Jaja, brevet står også å finne i "Sàpmi -en nasjon blir til", som jeg ikke husker hvem som har utgitt. For alle dere som leter.

Ellers FINNES det faktisk ikke flere opplysninger her, helt sant.

Ja ja sann sann

Frk Søstersen skriver i sin blogg at hun ikke blogger fordi det ikke hender noe i livet hennes. Jeg og, jeg blogger fordi de ikke hender noe videre:
Jeg strever med data.
Jeg prøver å holde blodsukkeret oppe til middagen er ferdig
Jeg drikker kaffe
Jeg ser på tv
Jeg stripser en lampedel eller to
Jeg går og legger meg.

Sånn er det.
Innimellom dukker det opp en narkoman eller support-via-mail-frik eller trønderkanin eller forskjølelse eller bergensservice eller hvaltunge eller orddelingsfeil, men det er jo ikke akkurat stikkhopping vi snakker om.

Heldigvis, jeg er jo egentlig ekstremt lite spenningssøkende.

Jaha ja. 30 treff på Anton S. i dag.

Til alle dere i 6b på Kåfjord barneskole som skriver oppgave om Anton Sjåbakken og sjit helvedes kåken: det finnes absolutt ikke noen flere opplysninger om verken ham eller Byggekontoret i bloggen min. Beklager. Keine.

Takk for oppmerksomheten.

Nu igjen

Æ syns det e mandag i eninga.

trøbbel neida bare plunder

  1. først streika min maskin, ikke lov å rendre materialer. (altså, se på hvordan veggen i et hus ville sett ut i 3d)
  2. så gikk det ikke an å bruke maskinene på datalaben for de hadde ikke riktig programvare
  3. så nekta it meg å legge inn riktig programvare
  4. så maste jeg
  5. så maste læreren min på it
  6. så ga it seg
  7. så hørte vi ingenting
  8. så fikk læreren min en sint mail om at her skal man legg inn dyr programvare og så har studentene ødelagt huben og den er dyr
  9. så ringte læreren min og tryglet
  10. så viste det seg at de hadde lagt inn programvaren på maskin nr 3 likevel
  11. så var maskin nr 3 opptatt
  12. så spurte jeg jenta på maskin nr 3 om hun kunne bruke en annen maskin for archi11 lå bare på akkurat den maskinen
  13. da sa hun at jeg måtte vente
  14. så sto jeg bak henne og VENTET med reduksjonslinjal og plantegninger i hånda
  15. så sjekka hun mail og facebook osv
  16. så sa jeg at om hun skulle gjøre det så kunne hun bruke maskinene i kantina men ikke arbeidsmaskinene
  17. så ble hun sur men jeg var jo allerede sur så det spilte ingen rolle
  18. så viste det seg at i archicad det fantastiske programmet kan man ikke overføre materialer fra maskin til maskin, man må lage dem helt på nytt når man skifter maskin
  19. så lagde jeg dem på nytt
  20. så gikk jeg hjem så la geg meg så sto jeg opp
  21. så åpner jeg programmet og da er alle objektene det vil si møblene og doene og trimsyklene i programmet forvandlet til bittesmå rare prikker
  22. så fortviler jeg ikke for jeg har også lagret på minnepenn
  23. så begynner jeg å jobbe
  24. så blir varmen på datalaben skrudd av
  25. så blir det veldig kaldt
  26. så finner jeg frem pledd og ulljakke og skjerf og lue
  27. så kommer jenta fra i går og ei anna jente inn og den andre jenta skrur på nettradioen og hører nyheter fra Austagder
  28. så synes ikke jeg at jeg kan klage for jeg brukte opp fettkjerringkvota i går på å forhandle til meg maskin nr 3
  29. så begynte jeg å rendre
  30. så sa maskinen at det ikke var nok minne på maskinen til å rendre
  31. så sendte jeg mail til datamannen
  32. så kom datamannen springende med en eneste gang
  33. så fant han ut at maskinen hadde nok minne
  34. så fikk ikke han heller til å rendre
  35. så var jeg like langt
  36. så kom archicaddamen
  37. så sa hun at her var det noe rart
  38. så fant hun ikke ut hva det var
  39. så var jeg like langt
  40. så var jeg litt lei
  41. så blogger jeg litt

ja sannelig min hatt

Jeg har alltid fått mye pes fordi jeg har plasten på de elektroniske duppedingsene lengst mulig. Folk klør i fingrene etter å rive av beskyttelsesplasten. På MINE ting.
Men se nå bare hva som skjedde nå, det er ikke lengre enn toppen to måneder siden jeg reiv av klistreplasten på datamaskinen min, og nå må jeg ut å kjøpe ny.

Høflighet

Vi er jo så snille jeg og Morten. Her har jeg det siste året i all hemmelighet foretrukket hans hodepute, men ikke sagt det for da får jeg både den og dårlig samvittighet- men så viser det seg i overigår at han det siste året har foretrukket min hodepute, men nøyd seg med sin egen for at jeg skal få ha den beste-
nå er alt i vater.

Ellers driver jeg og drømmer at det finnes dataprogrammer som kan stripse lamper for deg. Jemini.

Designhoder og dophau.

I går var jeg på en sånn presentasjon som vi har på mandager. Da kommer det noen designluringer og snakker om prosjekter de driver med. Noen ganger er det superinteressant.
I går var det mer morsomt. Det var noen folk fra nrk som presenterte den nye nyhetsvignetten. De snakket og forklarte og var glade og kule. De hadde tatt kontakt med en av Londons beste designbyråer. (Jeg skriver ikke navnet her, jeg.) Og de var så fornøyd med resultatet:
tatarata!:
Vi får se bildet av resultatet på storskjermen:
En svær rød prikk!
Og damen roper:
Let the red dot deliver the news!
Det var som som å ha bli kastet inn i en dilberttegneserie. Hoho.
Vi har brukt en million i konsulenthjelp, se prikken!

Så jeg gikk hjem, dilberttegneserier pleier å ha en punsjlain og så er det over, jeg regnet med jeg hadde fått med meg det som var verdt å få med seg.
På vei gjennom parken ble jeg stoppet av en narkoman som lurte på om jeg hadde noen...solbriller? Trodde jeg. Men det skulle være "sobriiilar". Det hadde jo ikke jeg.
Jeg tror jeg ble regnet inn i folden (for første gang) fordi jeg ikke hadde paraply når det regnet og var i nygårdsparken. Vanligvis passer jeg på å se så lite narkoman ut som mulig i det jeg går inn i parken, ikke for å støte fra meg de narkomane akkurat, men for å ikke skremme eventuelle gamle damer, tror jeg.
(Jeg åpner øynene litt ekstra og smiler, om det ernoen som lurer på hvordan man ser unarkoman ut.)

Og på lørdag måtte jeg vise leg forå komme meg inn på landmark, og jeg er jo nesten tredve...jeg har mange identiteter! Men ikke solbriiilar.

pac eller mc?

Datamaskin, datamaskin.....datamaskin.
Eller edb-anlegg som min far sier.
Det går ut på det samme.


Jeg tror en av grunnen til at det er så vanskelig og kjedelig å kjøpe er at det skjer ikke noe nytt. Jeg får bare en som fungerer, men det er ikke noen nye funskjoner. Når man kjøper mobil, har den plutselig kamera og lydopptager og greier og greier men en datamaskin, ja, den gjør bare det som den forrige gjør. Eller, det den forrige burde gjøre. Underholdningspotensialet er ikke så stort.

Jeg vil ha en gul datamaskin som synger og sender sms.

Ellers kunne jeg ha fortalt en historie om lørdagsnattens møte med en menstruell kanin fra Trøndelag som hadde gått seg vill, men dataproblematikken syntes meg mere relevant.

Hvis det ikke er impulssjåpping kan det være det samme.

Jeg må kjøpe meg ny bærbar, for denne her, vel, den tar seg for god tid med ting og har vel fortjent å pensjoneres.
Men det er ikke gøy å handle maskin.
Du må sette deg inn i ting og innhente informasjon og leite rundt og snakke med folk og avgjøre ting og drive med bestemmelser, det har ingen ting med å kjøpe seg noe nytt å gjøre, det ligner alt for mye på arbeid.
Og så kom jeg over en gul en på nettet, og da hang jeg meg helt opp i det da, så nå tenker jeg bare at jeg vil ha en gul maskin, selv om jeg strengt tatt vet at det er viktigere med to-tre gb arbeidsminne og et bra grafikkort osv. Blæh. Det er jo ikke noe gøy. Gult er gøy.
Og så luuuurer jeg litt på å konvertere til mac da, men kjenner at det kanskje bare er en forfengelighet, dyrt er det og pc har da funket bra hittils.

Men det er kommet tretusen strips i posten, hurra, så nå blir det stripsing, jejeje!!!

Hå hå! Hå!

Jeg var hos frisøren i går.
Det var jeg.
Vanligvis når jeg går til klippesalongen i håp om å bli fin på håret, blir håpet knust i det frisøren sier nei, du er jo kjempefin på håret du har jo så fine krøller skulle ønske jeg hadde krøller alle med krøller ønsker seg slett hår alle med slett hår ønsker seg krøller hahaha.
Men i går da jeg sa til frisøren at -Jeg synes ikke jeg er noe fin på håret akkurat nå
svarte hun
-Jeg er i grunnen litt enig.
Jeg sa -Nei jeg synes det er litt sånn kjerringaktig
og hun svarte
-Ja det er litt sånn åttitalls, nesten.
Hurra! For et kjempebra utgangspunkt for å gjøre noe med problemet!
Der andre frisører mister all sin profesjonalitet ved synet av en krøll, holdt hun maska og stødig kurs og ordna opp.
Jejeje.

Ellers, datamaskinen driver og konker ut (går konken?) og jeg billedgoogler kamelhårsfrakk i ny og ne uten å bli noe klokere.

Det regna visst veldig i Bergen i går.

Iallefall så det sånn ut da jeg så på tv. Da jeg så ut av vinduet, så det ikke så ille ut. Det regna jo, det skal innrømmes, men noe flom og kaos la jeg ikke merke til.
Men så bor jeg jo på Møhlenpris. Det kommer aldri til å bli flom og kaos på Møhlenpris, for Møhlenpris er så fint.

Jeg hadde altså tenkt å kjøpe strips, eller buntebånd som det heter på norsk, på Clas Ohlsson i går. Det skulle vise seg å bli umulig, da jeg ville kjøpe ti pakker, som er mye billigere en feks ...syv pakker....greia er bare at de har ALDRI ti pakker av samme type strips, de har alltid ni. Så jeg gikk i kassa med ni pakker og spurte om jeg kunne få betale for ti, siden de bare hadde ni.
Da slo selvsagt bergensservicen til og nei det var helt umulig, for det var kassa som bestemte, og den kunne bare gi prisen for ni om det var ni pakker og nei det går ikke an å slå inn mer enn ni for den tiende var jo utsolgt og nei dette var det datamaskinen som tok seg av og jeg lurer på om han mannen ikke føler seg totalt unyttig på jobben sin siden det tydeligvis var datamaskinen som bestemte og han bare gjorde som han fikk beskjed om?
Så jeg gikk hjem og bestilte på nettet og det var jo mye billigere og de tilogmed ringte hjem til meg og bekreftet at jeg hadde bestilt og sa vi sender faktura du skal slippe oppkrav og hurra for marin supply as. Men de har ikke røde der da.

Og så var jeg på Møhlenpris bydelshus som er et brukthus og skulle kjøpe noen lampeskjermer, og der er de helt motsatt av Classemannen, der koster en lampe til 50 og fire skjermer til 20 og fem hekladuker til ti kroner hundre kroner til sammen. Jeg liker sånn mye bedre.

Se der kommer det en kål i tunellen

...sammens med en shetland sheepdog.
hømlømløm løm løm lm
og da blir det fårikål. og da blir det fårikål.

Da jeg var liten likte jeg ikke så godt fårikål for jeg trodde helpepperen var rekeøyne. Jeg bare regnet med at det var det det var, siden det var det det så ut som, så jeg spurte egentlig aldri noen og det tok noen år før det ble avkreftet av mamma.
Når jeg ble større likte jeg ikke så godt fårikål fordi det ikke var saltkjøtt. Saltkjøtt er jo veldig godt, og fårikål er noe helt annet. Da blir ikke fårikålen dømt på sine egne premisser, men utifra at det var jo ikke saltkjøtt likevel. Det er som når du er liten og tror det er cola i koppen og så er det kaffe.
Eller, kaffe er ikke så godt når du er liten uansett.
Nå liker jeg veldig godt lam, men det at det ikke er saltkjøtt henger litt i faktisk. Rekeøynene som stirrer på meg mellom kållagene plager meg ikke.
Planen er å lage forikol en av dagene for å teste om saltkjøttparameteret fortsatt er gyldig.

hmmmm....


Er en kamelhårsfrakk laget av kamelhår?
Det hørses liksom litt stivt ut, men jeg ser for meg en kamelhårsfrakk som noen veldig mykt og beige...

Øh, er det overhodet noe som heter kamelhårsfrakk eller er det bare noe jeg innbiller meg?



Nå putta jeg er trebitte i kaffen for å se om den fløt, det gjorde den jo selvsagt, og nå er det kaffe overalt. Sånn sett er det bra jeg gjør tegningene mine på data for tiden, de blir ikke krøllete og kaffeflekkete. Men andre ting er ikke like greit, vinduene mine har fått tregardiner, dusjkabinettene har konsekvent åpningen inn mot veggen så ingen kommer seg inn, og vasken er 20 cm over gulvet. Sånn går det når man ikke passer på de automatiske innstillingene.
Jeg vet egentlig ikke om det er lettest å bruke data eller penn og papir jeg.
Når jeg jobber på data er jeg iallefall veldig lite effektiv og stort sett frustrert, men datamaskinen har aldri blåst ut av vinduet og inn bak den låste porten til Tabernakelet.

Jeg tror det gjelder å se på alternativene sine som goder istedetfor onder, faktisk.

At dere, da.

Jeg synes dere alle var mye flinkere å kommentere før. Nå er det akksom å skrive blogg helt alene.

Nytt innlegg på arbeidsbloggen i dag!

Nytt innlegg, her går det unna

Jeg ble veldig forbauset da de sa på tv a skisesongen starter nå.
Jeg tenkte, eller jeg tenkte ikke akkurat "hæ? midt på sommeren?" for så fjern er jeg ikke, men jeg fikk det likevel ikke til å stemme med årstiden.
Jeg tror det kommer av at det ikke er årstider i Bergen. Vel, det er kanskje forskjell på sommer og vinter, men jeg har jo aldri vært her om sommeren, så for meg er årstiden i Bergen en slags lang, våt vårvinter. Og plutselig er det liksom skisesong!

Men det var egentlig verre i Kairo, da de skulle ha fri på grunn av en nasjonal helligdag som het 6th of October, og jeg ikke kunne fatte og begripe hvorfor de ikke kunne feire 6th of October den 6te oktober, hvilket jo ville vært logisk, men istedet dreiv feiret den en eller annen helg i september, og folk bare men Silje det er jo den sjette oktober i dag.

Hoi. Det var en muntlig setning i skrift. Jeg er helt vill azz.

Uansett, de som kjenner meg vet at jeg ikke er helt i vater når det gjelder månedsrekkefølgen, men her i Bergen blir det styr med årstidene og.
Og det er vel strengt tatt ikke min skyld.

Ok læringskurve

Sist jeg var syk gikk jeg på skolen hver morgen klokken ni og så hjem klokken kvart over ni.
Denne uken har jeg holdt meg hjemme hver dag og blitt nesten frisk igjen.
Denne metoden var mye lurere.
Jeg skulle til å si at det har hjulpet på at det har kommet nytt Zelda, men jeg har strengt tatt ikke orket å spille så mye. Bare pittepittepittelitt.

Greit, søkeord på topp de to siste uker:
blomkåløre
blomkåløre drenere
blomkålører
bjørnebæsj
snekkerbuksa
den norske foreningen i finland
samiske navn på reinkalv
hva Brukes gips til
julesamen
forvandling stykker
æ tjænte så længe
gameboying
sounspace
ungdom narkotiker
overforsvømmelse
Kirkenesdagen


Kanskje jeg skulle starte en orakeltjeneste? For folk som ikke kan stave?

Er det ikke det ene så er det både det ene og det andre

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er nødt å se ut som Eli Hagen på håret når jeg er syk. Det holder i massevis å være forkjølet.
Men Morten sier han synes det er fint når jeg er syk for da er jeg så rolig.
Og da kom jeg til å tenke på når vi var små og Solveig var syk, da lå hun bare i saccosekken og var stille, og det var så deilig og rolig hjemme hos oss.

Hm. Morten kan være glad for at jeg ikke har en kasettspiller med mikrofon og høytaler, som jeg løper rundt i huset med og kommenterer alt jeg gjør i, på bokmål, i det minste.



Sukk.
Snrrrrrrrrrrrrk.

Glade brannmenn. Skikkelig glade brannmenn.

Der kjørte det akkurat en bil med fem brannflagg på taket og en smilende brannkledt bergenser (genser, skjerf, caps) inni, forbi vinduet mitt.
.........Nå bor jeg faktisk i en gågate da.

blann blann blann blann

Heia blann heia blann

Ikke at jeg turte å nærme meg sentrum på lørdag.
Men jeg HØRTE da Brann scora målet sitt. Ikke fordi jeg hadde radioen eller tv-en på, men fordi det jublet fra alle leilighetene i hele gata.
Og jeg hadde vinduet mitt lukket, og det hadde sikkert alle andre og, men jeg hørte det likevel, der jeg sto i stua mi. Det er ikke løgn. Møhlenpris brølte.

Det blir gøy hvis de taper da, men det kan jeg jo ikke si. Langt mindre legge ut på internett, når jeg tenker meg om.

Å, Posten, Posten, Posten......

Nå som jeg har flyttet har jeg meldt adresseforandring. Altså måtte jeg gjenoppta kommunikasjonen med Posten. Det gikk forsåvidt bra, jeg fikk meldt adresseforandring over telefon.
I dag fikk jeg en konvolutt fra Posten med beskjed om at de har registrert min nye adresse.
Sendt til min forrige adresse. Men fanget opp av Posten, og påklistet gul lapp med rett adresse, siden jeg jo har flyttet, og får ettersendt posten min.

Posten genererer arbeid til seg selv, i det minste, så holder de seg sysselsatt.

Ok, det var mye biling.





Mensteparten av den tid det var dagslys ute, var vi enten på skolen eller i en taxi på vei til skolen. Det bærer bildene litt preg av, jeg innser det.



Hohoho sånn vil jeg også ha! En samelastebil!













Dette bildet er tatt fra hotelltaket, da. Det er smog.








Det er ikke støvete og skittent OVERALT.







Dette er også tatt fra hotelltaket. Draugen i sentrum av bildet.







Dette er bygget som ligger kloss inntil biblioteket i Alexandria. Jeg kunne selvsagt lagt inn noen bilder av biblioteket, men ærlig talt, hvor interessert er dere egentlig i det? Slå det opp på nettet. Dette bygget derimot, en slags sovjetisk egyptisme, ble bygget ca fem meter bortenfor biblioteket av et egyptisk arkitektkontor for at ...noe med samarbeid og internasjonalt og hele greia, ettersom Sno hetta jo har bygget biblioteket.
Jeg skal nå være veldig egosentrisk og enkulturell og si at dette bygget, det er stygt.







Det beste bildet var det jeg ikke turte å ta, det av hun jenta i skaut og ei t-skjorte der det sto
"are you looking for trouble?"

Men faen da!

Kan det være nødvendig å lage så jævli lange poser da!
Store er greit, men hva i all verden er vitsen med å lage poser som når ned i bakken!
!!!
!
Som om jeg synes det er morsomt å gå hjem fra butikken med armene ut fra kroppen som to L'er!
Hva er poenget? At man får med seg lange ting? Det gjør man jo ikke!
Man går rundt og ser ut som om man har tenkt å overlevere posene sine til alle man treffer.


Gnrgh.

Forresten:

Kolonialmakten....

....Det er meg.
Etter å ha sprunget rundt som søring i Kairo i en måned, er det litt dokumentasjonsarbeid som må gjøres, noen bilder har vi selv, noe har egypterne.
Når vi ber om å få bilde av et arbeid, og dette tidlige arbeidet i prosessen er slettet eller kastet, blir de helt sånn Jamen jeg kan gjøre det på nytt, når må du ha det? Jeg kan gjøre det i natt!
Eller: We are here for you!
Og det er de jo ikke, vi er her i Bergen og de har nye kurs og nok å gjøre, det gir ingen mening at de er there for oss.
Hjelpes. Jeg er store hvite mann.

Vel....

Jeg burde vel nå begynne å skrive litt om hvordan det er i Bergen, igjen, men jeg har bare lyst å skrive om hvor deilig det er å bo i samfunnet, og jeg skjønner hvis enkelte synes det temaet begynner å bli litt oppbrukt.

ett bilde

Hjemme igjen! Juhu!

Nå sitter jeg hjemme igjen i leiligheten her i samfunnet og blogger, sjekker mail, drikker vann, og drikker øl, og leser pondus, og blar igjennom lørdagsdagbladet. Etter på skal vi ha salat til middag.
Det var stas å være i Kairo, men det er stas å være hjemme igjen og. Sannelig sannelig sier jeg min hatt.

minner fra Egypten:

- å sitte nede i hotellobbyen og ekspressblogge samtidig som jeg skriver mail på lånt maskin mellom punktene i programmet
-å sitte på taket mens de begynner å synge fra alle minareten samtidig
-den ukrainske postpubertale flykapteinen som gjorde armhevninger og tok bomben i svømmebassenget fire ganger på rad, til jeg ropte til ham på russisk
-å komme seg over gaten men hjertet hengende ut av halsen
-at første gang du kjører noen ned og de dør får du en advarsel, neste gang er det tre års fengsel
-å bli kalt mister og sir
-at folk stopper og stirrer på deg
-at alle man gikk forbi ropte welcome to egypt!
-ramdan
-å ha middagsavtaler klokken ett på natten samtidig som du vet at du skal opp senest syv
-å alltid gjøre ting sammens med tolv andre
-støvet som lå på alt
-taxisjåføren med blå øyne
-at man aldri kunne vite hva ting kom til å koste fordi det alltid ble lagt til 12% service tax, 10% commerciel tax, 2% city tax, 20% head tax, pluss et lite tillegg fordi vi var søringer
-kaffen på hotellet som steg jevnt fra 3 kroner første dag til 5,50 da vi dro
-hvor utrolig gnadden man blir av å prute, plutselig er fem kroner liv eller død.
-da jeg holdt på å velte et helt tårn av flasker på nærbutikken
-trafikken
-å være inne i keopspyramiden
-å sole meg på taket, over Kairo lizzm
-"how can I take your money?"
-jenter i skaut, som hadde fiksa sånn flapp på det for at det skulle flagre så fint
-biler som var en skoda for eksempel, men der eierne hadde fått tak i at audimerke og limt på
-interiøret i drosjene, mye fuskpels og drueranker, en og annen koseapekatt.
-mugglukten fra airconditionanlegget på hotellrommet mitt
-vennligheten til de egyptiske studentene
-historiene Christine fortalte om hvordan det var å være kristen i Egypt
-at vi tok pauser når de andre gikk for å be
-alle kattene
-at ingen gikk på fortauet men midt i gata heller
-at fortauene var støvete og hullete men plutselig hadde noen lagt blanke fliser i mønster utfor sitt hus
-, - og - også


bilder kommer senere.

Straks ferdig

Nå har vi siste innspurt på skolen, vi har litt internasjonale samarbeidsproblemer, mest språkrelatert, men det er også mye å hente, så når noen kommer dagen før presentasjonen og fortsatt ikke har skjønt hva vi egentlig driver med, skal man ikke rope høyt. Alt i alt synes jeg vi jobber godt.
Nå er det jo ramadan, så vi har egentlig ikke lunsjpause, det er nemlig ingen som spiser, vi tar bare pause når de går ut for å be.
Når ingen spiser eller drikker er det iallefall ikke kø på do. Det er aldri noen på do. Men nå har jeg skjønt at jeg egentlig går på lærerdoen, studentene i klassen min nekter å vise meg studentdoen. Og da maser jeg ikke altså.
Men jeg synes det er litt skummelt, for to i klassen min forvillet seg litt bort da de leita etter noe, og endte opp på det som viste seg å være lærerværelset. Da de ville spørre om veien ble de kastet rett ut av rasende lærere. Hoho.
En lærer her på universitetet tjener totusen kroner i måneden, så de føler vel de har lov å brøle litt.

Det var Libya

Det var afrikansk champions league, og det var el ahly mot et libysk lag som jeg ikke husker navnet på. Det libyske laget hadde ca tyve supportere, de var ommringet av politi i hjelm og bak sjold og med køllene klare, og de hadde ni seksjoner av tribunen for seg selv. Men satt samlet midt på, langt unna massene. (men på fotballkamp skulle de!)
Hver gang libyerne hadde ballen eller beveget seg innpå egyptisk banehalvdel ble det pipekonsert av koranske dimensjoner.
Vi var kledd opp i el ahly-drakter og med flagg og vimpler, enten så vi ut som den norske grenen av supporterklubben, eller så så vi ut som utlendinger som hadde tatt det litt for langt. Det første tror jeg egentlig, for alle stoppet og tok bilde av seg selv sammens med oss. Etter at vi hadde vunnet selvsagt.
Jeg sier vi, men jeg var egentlig på Libyas side, jeg syntes det var veldig vanskelig å la være...de hadde jo bare 20 supportere av 50.000.
21.

Men egypterne VAR best. De hadde litt dårlig balanse kanskje, lufttrtrykket fra en forbipasserende libaneser var nok til å sende dem hodestups overende, kast i kast flere meter bortover. Kanskje de hadde på seg masaisko, det kunne jo egentlig ikke jeg se fra der jeg satt.

Noen burde tipse dem om sånne fotballsko, når jeg tenker meg om.




Hvis noen vil se bilder, så er det ei i klassen som har lagt ut mange av mine bilder på sin blogg, for jeg la bildene mine inn på hennes pc da kortet ble fullt. Det er alltid noen som kan hjelpe når man er på tur! Hun ligger på karenelise.blogspot.com

i dag: fotballkamp!

Jeg skriver som vanlig på lånt maskin, jeg finner ikke spørsmålstegnet på denne...blant annet.

I dag skal jeg på interafrikansk fotballkamp! Første klasse, 75 krån! Jeg aner ikke hvem de spiller mot, Egypt altså, men noen i Afrika da.....sannsynligvis med grønt i flagget, for det tror jeg motstanderne går i. Eller hvar det hvitt Spårsmålstegn!
Selv går jeg i rødt, det har jeg fått beskjed om.

Og så var vi på det egyptiske museet. Sære saker. På en måte minte det meg om dyrehagen i Nikel. Like trasig, på en måte, bare at her var jo egentlig utstillingsobjektene fantastiske, tut ankh amons fullstendihge gravutrustning for eksempel! Mumier opp og ned og i mente! Og en masse andre saker uten tekst som la utstillt og oppstilt uten informasjon. Blant annet et mummifisert fenalår tror jeg.
Kunne vært bra, men da må man utstyre de besøkende med et minimum av info, synes jeg, ikke bare håndskrevne lapper til de andre som jobber på museet.
Men jeg så noen fantastiske mumier altså! Oioioi!
Og leste, en helt annen plass en der mumiene var utstilt da, at da de ble funnet i en hule og sendt med båt til kairo, hadde ikke tollinspektørene noen avkryssningsboks for mumier i skjemaene sine, så de ble krysset av som saltfisk.
Besnærende logikk, det der. Jeg ville nemlig sikkert endt på det samme.

Ok, nå er det abfart Egypt-Noen Andre!

alkohol

Jeg har lyst å drikke øl. På taket. I varmværet og mørtna, med Kairo under meg, sammens med de andre i klassen. Men det går jo ikke, for det er det ingen som selger.

Så det har blitt pepsi hittils.



Jeg vil ha øl.

plungetrølll.

Jeg ser jeg har skrevet tidligere at det alltid må være en gutt i klassen for at det skal være rett.
Det gir jo ingen mening.
Det må alltid være en gutt i TAXIEN for at det skal være greit å ta taxi, særlig om kvelden.
Jeg prøvde å si noe om å være jente i Kairo.

Sånn, ferdig.
Nå har de vært og henta håndklærne mine. Jeg har bare sånn små igjen. De kommer alltid og vasker rommet (rer opp sengen) rett etter at jeg forlater rommet, og da bretter de alltid sammen de to håndklærne jeg har og legger dem opp på hylla. Da har jeg jo nettopp dusjet så de er alltid våte. Jeg lurer på å lure på dem på gangen og gå inn og henge dem opp igjen når de er ferdige.
I morrest hadde jeg fri og hadde glemt å henge opp plis ikkefårtsyrr'a -skiltet. Da ringte de fra respsjonen og spurte Plis mister, can we come and clean your room?
Nei, det passet jo ikke, men det var da ok. De passet på mens jeg sto og ventet på heisen ( i syv minutter!), og da fikk de lov å vakse. De kom springende ut til meg mens de holdt på, excuse me sir, do you ned this plastic bag? og sånn. Jeg ville jo ha den posen da, jeg vasker klær i den, så det var bra de ikke bare kastet den.

Sånn er det å bo på hotell. Vi ligger litt på taket i ny og ne, hvis vi har fri, og da står det alltid noen fra hotellet og bare glor på oss. På gaten stopper folk og peker og ler. Vi er skikkelig søringer.

Her om dagen var vi på bibliopteket i Alexandria, det som sno hetta har bygd.
Stort og fint.
Men man kan ikke låne bøker der, for de har ikke nok. De er et kjempebibliotek, men det er skikkelig glissent i hyllene.
Høyskoledirektøren var innom klassen, og han ble med til Alexandria. Biblioteket var egentlig stengt, men de slapp oss inn og guidet oss rundt. Høyskoledirektøren ville ovelevere noen bøker fra skolen, og startet på en liten høytidelig minitale. Men han ble bare avbrutt av guiden med beskjed om å levere dem i resepsjonen.
Han prøvde faktisk en gang til, å gjøre det litt høytidelig, men hun avbrøt ham en hgang til så han måtte bare går de to meterne til resepsjonsdisken og levere dem der.

jeejje.
Jepp
jepp

Men det er ganske ok å være på tur.

Om hvordan man blir kjent med sin maskuline side samt opparbeider seg et overskuddslager av hånklær.

Førtse dagen her ba jeg om å få rene hånklær siden de jeg hadde fått var skitne.
Yes sir, sa de, No problem mister.

Nå får jeg nye håndklær hver eneste dag, men de tar ikke bort de gamle. Jeg har åtte håndklær på rommet mitt, og de tørker aldri siden de må henge oppå hverandre i stabler.

Har jeg sagt

at jeg har vært inne i Keopspyramiden?
Jeg gidder ikke lese mine gamle bloggposter, men jeg tror ikke jeg har nevnt det. Jeg krøp altså inn, opp i gravkammeret, ned, og ut igjen.
Det var tett luft og en visshet om at man har firehundre tonn sten over hodet. I en svært gammel konstruksjon.

Store opplevelser er aldri det man tror. Minnet kommer nok til å være mer verdt enn sanntidsopplevelsen.


Blasert, jeg?

Fin ting

Å sitte på taket på hotellet ved siden av det tre meter lange svømmebassenget klokken litt på seks mens sola går ned og de begynner å rope fra alle minaretene i ørens omkrets.

oi, kairo

Det føles som om vi har vært her i kanskje to uker? Men det er jo bare i firefem dager kanskje. Det skjer ting hele tiden, dermed blir hodet fullt.

I dag har vi møtt de egyptiske studentene vi skal jobbe med, og har allerede hatt en kjempediskusjon om vi skal stue de funksjonshemmede bort så de ikke blir lei seg når de ser hva alle de andre kan gjøre, eller om vi skal prøve å intgrere dem i utstillingen. (vi tegner museum, barneavdelingen.)

Nå skal vi snart å sjåppe, klokken ni på kvelden, for nå åpner butikkene. Vi mangler egentlig konstant en gutt, for det må alltid være en gutt i klassen for at det skal være rett, men vi er jo en jenteklasse.

Så ble det mytteri idag, folk var så slitne og ampre og frynsete at vi sa til læreren vår at vi kommer til å ta fri i morgen, akkurat det var litt ubehagelig, men han takla det fint og gikk på kontoret og sa at vi måtte ha fri på mandag eller så fikk vi trøbbel med Tor og Odin.

svimmel i hauet, kairo, finfin by.

Kairo er overveldende.
Trafikken er enorm og hittil har vi krørt på, men ikke over, to personer. Eller en av dem tror jeg egentlig ble påkjørt av en annen bil. Alle bilene er oppskrapet langs sidene, de kjører så tett.
Det er fantastisk å komme seg over gaten. Ekstremsport. Studenten vår tar oss i hendene og løper oss over mens vi hyler.

Så er det jo ramadan, så det er litt vanskelig å få tak i mat før klokken seks. Klokken seks går solen ned, poff! Vi har svømmebasseng på taket, der har vi sittet noen solnedganger. Vi har fri akkurat da, for da spiser alle sammen. Ellers er det ikke lagt inn eneste fridag i programmet, akkurat det er litt slitsomt, for på grunn av ramadan hender det at vi har avtaler svært sent, middag klokken ett for eksempel. Om natten altså. Og på igjen klokken ni.
Så folk begynner å bli veldig ampre. Det er vanskelig å omstille seg til afrikatid, som betyr mye vanting og brutte avtaler, når man kunne tenkt seg en dag fri. Men det ryktes at vi skal ha fri fredag om en uke, halve dagen iallefall.

Jeg er litt sulten akkurat nå, så jeg virker kanskje litt negativ, men egentlig er jeg kjempefornøyd. Og overveldet. Og helt uten oversikt.

Londonium

Nu er jeg i London men i morgen blir det avfart til Kairobyen. Jeg har superslitne ben etter a ha lopt rundt pa museer ti timer i strekk hver eneste dag, voivoivoivoivoivoi. Vi ser ikke pa det som er utstilt, men pa monterne og belysningen og grafikken osv.
Vi bor pa et hostel som ser ut som en berlinsk ungdomsklubb, veldig autentisk. Bortesett fra at vi er i london da, men bortsett fra det altsa. Det er jo litt fascinerende.

Jeg har en vannblemme pa tommelen som har AKKURAT samme form som tastene pa mobiltelefonen min. Det er ganske pussig, for jeg har jo ikke sendt sa mange tekstmeldinger? Underlig rart.

pakkefeber

ok nå pakker jeg nå skal jeg reise til kairo jeg er ikke stresset i det hele tatt jeg har laget pakkeliste og den følger jeg, det er bare småting jeg må rekke i byen og sånn, det går bra
Hvis noen yngre medlemmer av min nærmeste familie har dårlig samvittighet for ikke å ha svart på en eneste telefon eller ringt opp igjen en eneste gang, eller sendt en eneste sms på eget initiativ i løpet av den siste måneden så trenger hun ikke det, det går sikkert bra med meg i Afrika.

ok, nå må jeg finner anstendige, kalde, langermede klær for førti grader pluss.

samfunnet samfunnet samfunnet

Men jeg klarer liksom ikke nedlegge hvor bra det er å bo her i samfunnet!
Eller, hvor samfunnsaktig det er!
Ingen kjøtthakking til klokken fire om natten, ingen som skal drepe hverandre utfor vinduet, ingen hybelvert som låser seg inn for å sjekke om det foregår prostitusjon, ingen kebablukt i alle klær, ingen smådyr i kjøkkenskapet, ikke mugg på badet....
Bare bare samfunn.

Det er en dame oppi gata som er rasende. Gammel dame. Med en gang en unge viser seg på gata henger hun ut av vinduet og brøler. "Hold opp med det der tullet! Hold opp sier jeg! Vil du ha deng!" Fra femte etasje, så støyen av to unger som fekter med våte kvister kan jo ikke akkurat være invalidiserende. "Ikke bry dåkker om ho, ho e ikke riktig rætt" sa jeg til ungene, jeg er jo også en del av samfunnet. Lenger ned i gata stoppet jeg ved fotgjengerfeltet mellom to bilfrie gater, men sannelig min hatt stoppet ikke bilen for meg istedet, og den unge mannen løftet på hatten.
Ahhh, samfunn! Det er ganske eksotisk egentlig!

ENDA mer om gleden ved å bo i samfunnet

Til min overraskelse ser det ut til at jeg har samme evne til ikke å komme over bra ting som evnen til aldri  å klare å nedlegge de tingene jeg er misfornøyd med.
I dag da jeg hadde tatt oppvasken fikk jeg lyst på en flaske sprutevann. På vei til den lille butikken som ligger like om hjørnet, tok jeg med meg papir og glass til gjenvinning.
Før, da jeg ikke bodde i samfunnet, men der studentene bor, som jo ikke skal ha det like bra som resten av Bergens befolkning, bare til plage som de er, måtte man alltid legge inn minst to overnattinger om man skulle gå med glass og papir. Så da ble det jo til at man måtte innkalle nordpolteamet og legge ut med bærekraftig utstyr for å komme ut i pluss, for å si det sånn, og lokalisere returpunkter som i det minste ikke krevde klatreutstyr, (og LIKEVEL  resirkulerte jeg! Så samvittighetsfull er jeg!) 
og da sier det seg selv at det lett hoper seg opp litt mellom hver gang man organisrer en utfart
mens nå! Nå!
Nå tok jeg med meg to ølflasker av ikke-pantbart merke og tre returkartongkubber siden jeg likevel skulle ut.


Ahhhh

Prisen for møl

De løper jo rundt og voldtar hverandre her på Møhlenpris, så man skal være forsiktig når man er pike, og ikke gå hjem alene om natten.
Ettersom jeg ikke synes noe om å holde meg inne og lese romaner i skinnet fra et talgelys, hender det jeg tar meg en tur ut i helgene for eksempel. Om Morten ikke er med ut, må han komme og hente meg på bysiden av haugen og følge meg hjem.

Det er faktisk veldig ubehagelig. Å måtte hentes og følges hjem av en mann bare fordi man selv er jente.
En gutt i klassen min, som også bor på Møhlenpris, fortalte at da han gikk hjem forrige helg, begynte jenta som gikk foran ham å løpe. Det var sikkert også veldig ubehagelig.
Sånn kan vi jo ikke ha det.

Radio repraise

Jo altså, jeg hadde jo fått beskjed om at radioen min skulle være ferdig reparert i går. Så da gikk jeg for å hente den da. Jeg syntes ikke helt jeg kunne ringe dem først heller, eller, det var jeg egentlig veldig i tvil om, men det endte med at jeg ikke ringte.
Da jeg kom dit var radioen ikke ferdig, noe alle de som jobbet i butikken syntes var veldig pussig, for en sånn reperasjon skulle bare ta en ukes tid, og nå var det jo gått fire? Og verkstedet hadde jo ringt og sagt at den skulle være ferdig i går, men hvor i all verden var den? Ingenting av det de fant på datamaskinen sin stemte med virkeligheten, nei dette var veldig rart altså.
Jeg var vel den som syntes dette var minst merkverdig, men det kunne jo ikke si.
Jeg lurer på hvor mange elektronikkverksteder og -bedrifter som har et svart klistremerke ved siden av navnet mitt?
Uansett, de skulle ringe meg på mandag. -Men hvis de ikke husket det----

hotentotsko

Jeg har kjøpt meg sånne masaisko som jeg har sikla på siden Luleå i fjor. Deilig deilig. Nå bare ruller jeg rundt på alle gulv.
Det eneste jeg må passe på, er når jeg nyser: hvis jeg ikke setter meg ned eller begynner å gå, mister jeg balansen og det blir sambasko.

Å bli tatt på fersken av samfunnet

I går gikk jeg rundt hjørnet og på nærbutikken for å kjøpe øl. Man kan jo ikke lengre kjøpe en sekspakning små øl, nå kommer den i åtte, og det er litt mange, og man kan jo ta ut to, men da ramler ølene rundt i pappen og rett i asfalten så det blir til at jeg tar åtte, øl råtner jo ikke heller.
"Jaha, så nå er det fest," sa gutten i kassa. "Nei, det er jo fotballkamp," smilte jeg.
Han så på meg. "Hvem er det som spiller da?"
Og det visste jo ikke jeg! Og ikke kunne jeg begynne å forklare at det var Morten som skulle se på kamp og at vi kanskje var bedt bort og nei jeg måtte bare le litt sånn ehhaha og gå.

I dag blir jeg nødt å gå og kjøpe oppvaskhansker og kruspersille eller noe lignende der.

Om å bo i samfunnet

ja for det er det som er forskjellen på å bo i Chr.Mgt.7 og på Møhlenpris. Møhlenpris er en del av samfunnet. Det er ro om natten, ingen stjeler avisen, og i går var det noen som hadde funnet sokken min utenfor der vi bor og lagt den til tørk/finnings oppå en pyntestein.
Det var en sånn sokk som gjemmer seg i buksebeinet selv om man tror man har ristet den ut, og så faller den ut senere på dagen.
Hadde den ligget utfor ChrM, hadde noen sparket den ut i veien, og så hadde noen fulle duer satt fyr på den, mens brannhooligans hadde heiet på fra Finnegans.

Men i Zetlitzgt løper det barn og negre forbi vinduet, og folk i alle aldre, vi har nærbutikk og vi vasker trappen og tar ut søpla alle sammen.

Radio til reperasjon

Radioen gikk til pisis, den fine grønne som jeg har fått av pappa. Den brummer, det er noen den vil si, men ikke får ut, eller får ut i for stor grad, så jeg leverte den til reperasjon, på garantien sjævsagd.
De sa det skulle ta en uke eller to. Etter en uke gikk jeg tilbake for å høre, da skulle det ta to uker eller tre. Nå er det gått tre uker, nå skal det ta tre uker eller fire.
Og så driver de og sier til meg at jeg trenger ikke ringe, de skal ringe, men om de ikke ringer må jeg ringe dem. Dette forvirrer meg litt....hvordan kan jeg vite at de ikke ringer? Det er umulig å se på telefonen om den ikke ringer fordi radioen ikke er ferdig, eller fordi de har glemt meg.
Så nå driver vi og ringer hverandre litt om en annen og sier, ikke ring meg, jeg ringer deg.
I dag ringte de da, og sa at den skulle være ferdig i løpet av uka, men at de skulle ringe meg.
Jeg lurte på når i uken dette betydde, om det kanskje var fredag. Eh...ja. Det var det nok. Men de skulle ringe. Men om de glemte det, måtte jeg ringe dem altså.

Jeg vet ikke helt hva jeg gjør. Ringer tror jeg.

Kinesisk melodioppbygging

Jeg har lurt litt på sammenheng mellom kinesisk språk og kinesisk musikk.
Det er jo sånn at de har en tre - fire tonem på hvert ord, det vil si at et ord kan ha forskjellig betydning alt ettersom du uttaler det med mørk eller lys stemme, for å si det enkelt. Om jeg ikke husker feil er det et ord som kan bety mor, gris, og hamp, utfra hvor på skalaen du legger det.
Men hvordan gjør de det da når de lager sanger?
Blir melodien påvirket av at ordet må få ligge oppe eller nede på skalaen for å ha rett betydning, eller tar de seg kunstnerisk frihet? Litt sånn a la nødrim?
Og driverde med enderim oppi alt det her? Det må jo gjøre det hele helt umulig...
Faen at jeg glemte å spørre da jeg var i Kina, nå er det vel for sent.

Åh!

Hvis jeg hadde sprunget mye rundt og snudd i døra hjemme, hadde det nok ramlet hendelser i fleng ned rundt meg som jeg kunne både ropt høyt og blogget om.

Men jeg har det jo så fint hjemme. Morten leser i Norsk Fotohistorie, jeg leser i Clas Ohlsson-katalogen, kaffen lager seg selv på kjøkkenet, mens radioen, vel, den er til reprasjon da, men den kunne stått og pludret i et hjørne.
Ingen gnisninger med verden.

Og politikk vil jeg jo ikke skrive om.





Men når jeg tenker meg om vil jeg heller ha det bra enn å ha en bra blogg.
Skulle det bli for kjedelig har jeg jo alltids bergenserne, en rik kilde til gnisninger.
Som Morten en gang sa om en bank-dame: "Før jeg overhodet fikk sagt hva jeg ville, presenterte hun meg for en haug med problemer!".

Hohhoho oh ho ho

Jeg skal jo til Kairo!
Ikke at jeg har fått så mye informasjon om det, skolen er jo generelt litt slapp på informasjonsfronten, men nå vet jeg nå endelig når jeg skal og sånn ca når jeg kommer tilbake.
Nytt av dagen er at overnattingen (som vi jo må betale selv) ikke er 60 kroner natta, som tidligere opplyst, men 60 dollar natta, i ca 17 dager. Med overnattingen i London, er vi oppe i 7-8000 i hotellpenger. Dette får vi vite ca elleve dager før vi drar.
Jaja, jeg får slå meg sammen med mine venner i Nygårdsparken.

Det morsomme er at læreren som har plukket ut dette hotellet, uttalte at han skulle senke standarden sin for studentene sin skyld. Så vi er booket inn på spahotell!
Veldig sympatisk av oss å bo på "deluxe, first class" når vi skal være sammen med og jobbe med kairenske studenter i tre uker. Her kommer nordmennene!

kjære mammalille

Denne posten er til deg, for du nettopp har hatt bursdag. Jeg skrev den ikke på bursdagen din, av ergonomiske årsaker/innflytningsstatus.

Gratulerer med dagen! Jeg husker da du ble førti og du fikk så mange kort med gratulerer med 39årsdagen på. Jeg skjønte overhodet ikke hva det var folk drev med den gangen, men du forklarte meg at det var morsomt. Nå er jeg blitt så stor at jeg stort sett skjønner selv hva som er morsomt uten din suffli.
Noe av det morsomste jeg visste når jeg var liten var når jeg og du arrangerte OL i kapproing på stuegulvet. Jeg var deltager, du var kommentator. Jeg skulle ake meg over parketten det forteste jeg klarte på en grønn sofapute mens du kommenterte på søring. Jeg syntes kommentarene dine var så morsomme at jeg kitnet av etter to tak og aldri kom meg lengre enn to tak ut på stuegulvet.
Og så husker jeg vi hadde en lek som gikk ut på å ligge i hver sin ende av sofaen fot mot fot og prøve å presse den andre sine føtter vekk. Pappa mente vi ødela sofaen.
En lek jeg ikke kunne fordra var rundkyssleken. Den hata jeg, det var ingenting som var morsomt med den. Overhodet. Fæl lek.
Og så husker jeg at du avogtil ble helt stille.....og rar....og så sa du.....åååå silje æ trur æ får tulltak...å så GRYNTET du og heiste opp armene og sprang etter meg og skulle putte meg i steikovnen. Eller venninnene mine. Det var litt skummelt.
Er det rart jeg har blitt mørkeredd?
Jeg husker forresten også at du ikke likte at jeg aldri sovna om kveldene og lå og ropte hele kvelden. Jeg husker at vi bytta på, du gikk og la deg på mitt rom og jeg måtte være i stua og komme ned hver gang du ropte. Jeg juksa og satt i trappa, men selv om jeg ikke kunne skjønne hvodan, gjennomskuet du meg.
Og så husker jeg at du var så flink til å finne på eventyr, om prinsesser med langt hår, hvis vi foreksempel var på multebærtur og jeg strengt tatt syntes det var litt kjedelig å plukke bær timesvis i strekk.
Nå forteller du meg ikke så mye eventyr mer...det siste var vel det om Ramona....og den historien var strengt tatt rettet mot Solveig...men du er veldig flink å gi meg ting jeg trenger eller plutselig penger, jeg tror det er fordi du er veldig glad i meg.
Og derfor tar du gledelig imot all den ubrukelige kunsten min som jeg gir deg.
Jeg tror du er veldig glad i meg og Solveig altså, men mest i meg for jeg var vakrest da jeg ble født.

Gratulerer med overstått!

Neivel.

Akkurat nå har jeg verken trøbbel med Posten, stedet jeg bor, eller noen av mine elektroniske produkter, så jeg har ikke så mye å blogge om.

Jekk deg ned et par hakk da!

I går var jeg på konsert med Farmers Market. Jeg regner med det var en strålende konsert.

For min del kunne det like gjerne vært en ghettoblaster fram på scenen og en parykk på et kosteskaft.


Skulle ønske ALLE var av sameslekt.

Hva kan man si?

I år var mitt nyttskoleårsforsett å slutte å engasjeremeg i det som forgår på avdeling for design. Rett og slett bry meg mindre om det som ikke fungerer og mer om meg selv.
I dag var første skoledag, og jeg har allerede sprukket. Så det sang.

Jaja. Det var det Knut sa.


Når jeg går på skolen må jeg gjennom narkisparken. Der foregår det mye. I går måtte jeg gjennom to skokker med dealende narkomane og forbi en hund som sparket på meg.
En narkoman hadde spurt Frank Ole om han hadde nøtter, og Frank Ole hadde bare svart:
"Hæ? Nøtter?!".
Hva er nøtter? Noen som vet? I tilfelle de spør meg, mener jeg?


Før da vi bodde i kollektiv (midlertidig løsning) hadde jeg så lyst på en FIN brødrister, med ...blomster og greier på. I dag var jeg og så etter en overdesignet brødrister, nå går det bra. Nå vil jeg ikke ha lengre.

nr. 10.

Nå bor jeg på Møhlenpris. Og ikke lengre oppå Bergen Kebab.
Det er rart med det, her er det jo veldig stille i forhold til det å bo oppå en kebab som holder åpent til 04.00, og rett over gata til et utested med uteservering, der det eneste de serverer er øl. Likevel våkner vi nå av at folk går i ytterdøra, der vi tidligere bare snudde oss over på siden av
"løøøøp! eg ska drepa deg!" "jaaan! jaaaaan! Kom no då! Jaaan!" og sirener.

Nå er det selvsagt kaos på våre femti leiekvadrat her. Jeg er jo veldig bekymret over at jeg har så mye saker, men jeg har sannelig ikke mere saker enn at det tar nøyaktig tre kvarter å bære dem ut av et hjem og inn i et annet.
Jeg har vel rett og slett det jeg trenger, tenker jeg.*


*det jeg trenger for å være en velfungerende del av samfunnet, ikke det jeg trenger for å overleve.

Men det ER sant!

Jeg er ikke så flink til å få det til å høres tilforlatelig og sant ut når jeg lyver.
Men i dag fikk jeg en faktasetning til å høres ut som løgn og.
Jeghar fått en timeinnkalling til tannlegen min. Øyvind. Jeg er ikke så glad i ham, og det vet han, men det tar han ikke personlig, så det går greit.
Nå passet ikke den timen han hadde innkalt meg til, for jeg skal til Kairo med klassen.
Det måtte jeg ringe og si.
Det hørtes omtrent sånn ut:
"Hei, dette er siljesånnogsånn som ringer, ....jeg har fått en timeinnkalling, men jeg kan ikke komme,for.... jeg skal....til.... Afrika."
Det ble stille i andre enden, men sånn stille som det blir når noen holder over røret for at du ikke skal høre hva de gjør.
Så prøvde han å få meg til å ta noen andre timer, men jeg sa at jeg husket ikke nøyaktig når jeg skulle til Afrika, så det var nok best om jeg ringte tilbake.

Jeg tror jeg må øve meg litt på å lyve så jeg blir bedre til å snakke sant.

Terve!

I dag har jeg begynt på skolen igjen. Det har vært mest taler, vi begynner hvert år med kaffe og vinerbrød til alle.
Da jeg kom bort på skolen, til det bygget der jeg har verksted og klasserom, kom det en jente bort til meg og sa "Excuse me, but weren't you at TAIK last year? There is something familiar with your face." Og så var det jaggumeg ei jente fra TAIK som skulle gå på Khib. Akkurat det er ikke jaggumeg kanskje, men mer jaggu at hun kjente meg igjen, for det er jo 1600 studenter på TAIK. Jeg tror kanskje hun kjente igjen brillene mine.
Men det var veldig fint uansett, var det jeg skulle si, for da blir det myk overgang.

Nå har vi akkurat vært og fått nøylene til der vi skal bo, jeg gleder meg som en unge. Eller hund? Jeg gleder meg som en hund? Jeg gleder meg som et egg? Nei, det er man klar til.
Ok, jeg gleder meg som en blå ballong, jeg tror det blir strålende.
Strålende!

Alltid plass til en som bruker Sterilan!

I går fikk jeg klem av en alkonarkodame med blåveis.
Hun luktet veldig rent, mye renere enn meg tror jeg.

Akkepakke?

En ting som er veldig veldig fint med å ha eskemani á la Fru Gorgon Vaktmester, er at når man skal pakke, er jo alt i det store og hele allerede i esker. Så jeg legger stort sett de små eskene mine i større esker.

Jeg hadde laget meg en hylle til å ha eskene mine i. De små altså. En slags sideliggendecdhylle, men med ujevne kammers, der man kan stikke inn esker av forskjllig slag.
Jeg burde jo kanskje ha tatt bilde av den før jeg pakket ned akkurat de eskene....
Fanes.
Og nå blir den til ved.


Skulle jeg ha skrevet kammer? Kammers er entall? Flertall?
Hm.

Kan vi trooo at deeet er sant

Voi herran loid.
Jeg og huskjæresten har funnet oss ny plass å bo!
Gudbei Greaner! And gudde gudde gudde bei mugg and kebabnegere!
Nå har vi ikke skrevet kontrakt enda, så alt kan jo skje, men det ser ut som om denne toårige midlertidige løsningen går mot slutten.
Leiemarkedet her i Bergen er sprengt, folk byr over hverandre for å få leie, og vi fikk tilslag på det første vi så på. Damen gikk enda ned i pris uten at vi bad om det.
Da hun ringte og sa at vi hadde fått den ble vi så perplekse at vi bad om å få tenke på det over natten. Vi hadde jo ikke sett på noe annet, og hadde jo ingenting å sammenligne med. Men nå blir det Møhlenpris, hurra!

Har dere ikke noe mer....stilig, lizzm?

I dag har jeg forsøkt å kjøpe meg et mellomstort verktøyskrin.
Kjære vene.
Jeg lurer på om samtlige jernvarehandelmenn jeg har snakket med i dag hadde kommet springende med et syskrin om jeg hadde hatt skjegg?
På Wellendellen presterte de tilogmed å spørre hva jeg skulle ha i det.
En rosa hammer for satan!!!!
Nei, for hvis jeg ikke hadde verktøy, så hadde de noen små bagger med verktøy i altså.
Nei, jeg har ikke verktøy, men jeg vil ha verktøyskrin for jeg skal begynne å SAMLE!

keba blogg

Jepp, da satt jeg atter på rommet mitt med tjuvkabel ut av vinduet og blogger. Skolen begynner om en uke eller to, alt etter hvordan man ser det.


Ting som er fryktelig morsomme når man skal sove, men ikke helt har samme scwung neste dag:

Når jeg og morten skal ha eget hus å bo i, skal vi brolegge hele hagen, vi skal ha duker på alle flater og pute i steikovnen, og så skal vi ha en rein som skal hete Pusi.

Vestablogg

Nå er det snart abfahrt til Bergen og Nordens amerikanere. Jaja. Jeg begynner egentlig å synes at de er ganske hyggelige. Iallefall i mindre grupper. Og så lenge det ikke er en Brannkamp på beddingen.
Egentlig gleder jeg meg til å dra. Jeg har jo et helt rom med ting der! Tegneseriene mine og lamineringsmaskinen min for eksempel!

ja ha

I dag skulle jeg skrive noe kort og litt morsomt om valg, jeg har vært og forhåndsstemt. Men jeg klarer ikke huske hva det var.

Sommerens betse kjøp:
Gameboy DS

Sommerens verste kjøp:
Solkrem faktor tolv.

ok, fred og rod ser det ut til

Nå ser det ut til at alt har roet seg litt på multebærfronten, herrefred azz.
Søskenbarnet mitt fra Stavanger var med mor si opp hit en gang han var ganske liten, og etter en runde gjennom byen der tante hadde truffet og hilst på gamle kjente sa han, "si meg, snakker de ikke om annet en multebær her?"
Joda, men ikke om høsten.

Ja snakker om høst, nå har det vært fint vær en uke, i dag begynner enukesferien min, og i dag regner det. Kan noen sende meg tusen kroner så livet føles litt mer rettferdig?
(huff, nå måtte jeg tenke på negerbarna i afrika. Jeg trekker det tilbake. Men jeg tror det er noen fysiologiske greier som setter inn når man ikke får lov å ha fri og fint vær. Unnskyld.)

Jeg har iallefall hatt en veldig fin tur på Pasvikelva. I båt. Med helt speilblankt vann.
Til hytta.
Pappa er veldig flink til å manøvrere på elva. Den er jo oppdemmet, så det er mye stein og trestubber, og så har man jo bare lov å holde seg på den norske siden.
Det der kommer jeg alltid til å synes er så rart. Halve elva er norsk, og halve er russisk. På den russiske siden er det aldri noen, man møter jo aldri en russisk båt i det andre ...feltet. Man bare ser en masse høye vakttårn med stålsilhuetter av grensesoldater. Bokstavelig talt, ubemannede tårn har en juksesoldat på kanten.
Og så synes jeg det er så rart at den andre siden ikke har noen navn. På den norske siden har vær femtiende meter et eget navn, men på russesiden har vi ingenting. Og vi bruker jo den siden til å manøvrere etter, men da må man si Og så er det et sånt drag, med to høye bjørker, etter det lille nesset med grensestolpe og masse blåklokke, skjønner du hva jeg mener? mens om norskesiden sier man bare Sikt rett på Skoltenakken.

det er som den andre siden ikke eksisterer. Og på en måte gjør den jo ikke det, vi har jo ikke lov å dra dit, og man ser jo nesten aldri folk der heller.
Men underlig rart er det nå, hele opplegget.

innsidehandel

Herre fred.
Nå ringte mamma og prøvde å fritte ut av meg hvilke myrer jeg hadde vært med pappa på og hvordan det så ut der, hvor mye jeg hadde funnet og sånn.
Det går jo ikke an mamma, kåm aaan.

Nei, dette samfunnet ramler fra hverandre.

Diplomatisk krise

Jeg har altså forøkt å lure noen gode bærmyrer utav bestemora til Morten, sånn at han kan være med min familie på tur uten at vi må gifte oss.
Men så viser det seg at hun har myrer på samme sted som mora mi sin familie, og i det området kan ikke pappa plukke, ettersom han og mor mi er skilt, det ville vært et brudd på all etikette, om man kan bruke et sånt ord på noe som foregår i Finnmark.
Altså er vi tilbake på null.

Flere på bærtur, enkelte mer enn andre

Da har jeg vært med opphavet og plukket jule- og nyttårshelga i hus.
Herre jedorias så mye mygg. De kom inn i nesen når jeg pustet inn, og bøttehånda mi er oppsvulmet og rar. Vi har litt froskjellig tilnærming til satanskapen. Jeg har adoptert den russiske metoden og går med bjørkekvist, mens pappa bannes. Snefrid blir stukket litt mindre, det er sånn hun gjør det, men jeg vet ikke helt hvordan hun får det til. Hennes metode fungerer best.
Det var egentlig helt ok med bær, men pappa dreiv og lurte meg vekk fra de bra bærplassene. Gå dit, sa han, der fant alltid grandtante Hærdibærdi så masse bær, de var liksom hennes godplass. Og jeg dit, og trasket rundt og fant et og annet kart, mens pappa spant som et annet jordbruksredskap der jeg hadde akkurat hadde vært. Tre ganger lot jeg meg lure på samme vis.
Siste gangen han sa Gå dit, skulle han ha meg til å gå over myra og på andre siden av et vann.
Og jeg dit.
Langt var det å gå, og myggen er jo ikke noe mindre plagsom når man går seg svett i fullt vintermundur i atten grader pluss, men de store fine bærene han alltid pleide å finne på tangene, var bittesmå og få og slappe. Og jo mer mygg, jo større må bæra være for at man gidder å foreta en oppstopping. Man gidder iallefall ikke stoppe for et kart og ei gul bær med to kammer.
Og da vi kom tilbake, omtrent uten bær (for Snefrid, Plukkemaskinen var også sendt rundt på andre siden av vannet), og sa at jo tusen takk for de turen du, det var stas, var han bare helt sånn Jamen, jeg finner alltid bær der, var dere der-og-der? Og der-og-der litt bortfor der? Ingenting? Det var nå rart....
Men han gjør akkurat det samme når vi er ute og fisker, da sier han, Gå dit og kast, der fikk jeg alltid så mye fisk før, det er en god plass.
Og så står man der og vansmektes mens han selv sveiver inn fisk på fisk.
Men nå skal jeg altså slutte å la meg lure. -Det har jeg forsåvidt sagt før og. Jeg er litt tungnem der, men han er alltid så overbevisende!

-Nei, det er lite bær i år. Og de har visst sett bjørn i Pasvik.

Det nye familiemønsteret kludrer ting til for folk her i Finnmark. Eller ikke familiemønsteret, men alle disse samboerskapene og mangelen på giftemål.
Pappa har invitert meg med på multebærtur. Da regna jeg med at Morten også var invitert, men det viste seg å være mindre selvsagt enn jeg hadde tenkt.
Man kan jo ikke avsløre gode bærplasser for gud og hvermann, og vi har vært sammens for kort (mindre enn 60 år) til at sånne familieverdier kan deles.
Hadde vi bare vært gift, men det er jo de færreste i dag. Multemyrfordelingsverktøyet trenger å oppdateres, men det er nok ikke gjort på en-to-scnell. Sånn som det er nå blir bare folk forvirret.
Nå liker jo ikke Morten multer, men det er litt usikkert om det taler til hans fordel. På en måte er det jo bra, men på den annen side låter det forferdelig suspekt. Og dessuten har han jo ikke noe byttemiddel heller. Ei myr for ei myr.
Jaja, jeg får vel prøve å lure utav bestemora hans noen gode bærplasser, så kanskje Morten får være med uten dikkedarer neste gang.

Oi!

Min nye mobil har en sånn pussig funskjon der den foreslår hele det neste ordet i setningen før jeg har begynt å skrive det. Basert på det forrige sikkert?
Så jeg lot den nå holde på da, jeg begynte med ett ord, men så bare godtok jeg alle forslag etter det. Dette skrev den da:

Vil hente du på den eneste fin dag i bil som er bra du på den eneste fin dag i bilen selje fløyte til låns jeg har du på.

Jøss!

og jøss!

Selje fløyte da mann!

Men nå oppdaget jeg at uansett hva jeg begynner med så følger mobilen opp med dette. Er det dette folk skriver om? Fine dager i bilen med seljefløyta?

gnærgh

Jeg har kommet i skade for å ødelegge heisen her på jobb.
Da kan man ikke late som ingenting, man må jo si det til noen. Sjefen, for eksempel. Håndtverker. Vaktmester. Resepsjonistene.
Hvorpå de fleste utbryter: Igjen?!
Skulle ønske de hadde litt dårligere hukommelse, men det er faktisk tredje gangen. Første gangen i år, da.
Jeg er jo ikke spesielt uvøren heller, jeg er bare en helt vanlig bruker. Jeg er jo absolutt kapabel til å kjøre med heis å vanlig vis, men i det jeg trykker på knappen (1ste etg.-knappen, i dette tilfellet) slutter den brått å virke og alle røde lys kommer på.
En gang kom knappen sprutende ut av veggen da jeg trykket på den.
I forfjor tok det to uker før det kom noen reperatør, men nå ser det faktisk ut til at de har klart å fikse den i går ettermiddag. Det var visst bare noe med elektronikken.
Jeg tar trappene stort sett jeg, det er jo sunt.

Helgen begynner på mandag

Nå er jeg helt frynsete i hele kroppen, jeg er så lei av å være hjemme, jeg har underholdt ungen i to uker, og nå er han syk og ser tilfreds...