Tilbake på kontoret med ettusenfirehundre myrull

Eller det vet jeg ikke for jeg har ikke telt.
Men jeg har plukket. Og ribbet. Og finhakket. Og det støver når man hakker myrull. Jeg kjenner det i halsen og øynene og i nesa og sier hrrrrk hrrrrk hele tiden.
Håper ikke jeg får en ny og spennende sykdom oppkalt etter meg.

Men jeg klarte faktisk å lage papir. Det ble sprøtt og tynt og er kanskje bare hakket mer egnet til å tegne på enn flatbrød, men det var et papirark. Jeg ble veldig glad da jeg kom på kontoret med et nett fullt av nyplukket myrull og det lå der og åpenbart funket.
Så i dag gikk jeg i gang med å forbedre teknikken men det motsatte skjedde. Ikke mer papirark. Bare klumper med fibre. Jeg vet ikke helt hvorfor, det er kanskje finhakkingen som må ha sviktet, men andre variabler er bindemiddel og koketid. Jeg vet jo faktisk ikke hva jeg driver med.
Klumper kan også bli fint. De må iallefall få tørke og størkne så jeg kan lære noe av de forskjellige bindemidlene. Og hakkegradene. Jeg har en klump som bare er hele myrullfibre med frø og alt. Kanskje det blir fint? Ark ble det ikke. Men noe er det jo likevel.

Jeg har en kompis som hjelper meg litt med internett. Dette var jo noe som ble produsert i Tyskland, men det var på ca 1600tallet og tyskerne var ikke så ivrige på internett da. Så da er det opptrykk av gamle bøker og feltrapporter, og jeg klarer ikke søke engang. Men det klarer Olaf. Jeg har hatt tysk på ungdomsskolen, han har det som morsmål. Den ene varianten er hakket mer egnet enn den andre til å lese vitenskapsrapporter og eksperimentnotater fra 1651.
Så der er jeg hjulpen.

Så nå skal det tørske mens jeg går gjennom Olafs funn, og i morgen får jeg se hvordan gelatin og myrull fungerer sammen, som tørr klump, og ikke som vår haug. Og ja, så har jeg laget støpemasse av noe av den mest finhakka myrullen og forsøkt å lage avtrykk av treverk. Det blir mest spennende.

 Klumper. Blir det ikke spennende kan jeg finhakke klumpene og prøve en gang til, så det er ikke bortkastet myrullplukking uansett.
 Ark. Som tørker. Kokt myrull er ganske rød, så blir den mer brun mens den tørker, og så er den hvit igjen når den er tørr.




Tilbake på kontoret med fjorten myrull

Jeg har vært litt angst fordi smmeren er så kort. Og så har jeg jo hatt fire uker ferie, men på midten der jobbet jeg jo ni dager, så jeg innser at fire uker er en overdrivelse. To pluss en, kanskje heller. Så ble jeg litt molefonken for det, men så kom jeg på at jeg liker jo jobben min. Akkurat nå er den litt masete med folk som skal ha meg hit og dit, men det er jo det jeg lever av så, tusen takk, masfolk.
Jeg hadde ønsket meg litt mer masing i for eksempel januar, men ok da.

Når jeg ikke balanserer kalender i mailboksen, prøver jeg å få noe utav myrull. Det er jo en plante ingen bruker til noe. Jeg kommer fra en kultur som bruker alt. Men ikke myrull. For til tross for at den veller fram på myrene, er den ubrukelig. Altså, det må den jo være siden vi ikke bruker den til noe mener jeg. Logisk konklusjon. Jeg har internettet litt og funnet ut at den har vært i bruk til papirproduksjon i Tyskland, men klarer ikke finne ut noe mer enn akkurat det, for det hadde jo vært artig å prøve, og så noe med putefyll og veker som jeg ikke er like interessert i å prøve.
Så nå prøver jeg å tove den. Jeg skjønner jo at noen sannsynligvis har prøvd seg på det før, men jeg er jo ikke avhengig av solide tekstiler og selvberging, jeg er kunstner, ethvert resultat er interessant. Vel, ikke totalhavari. Men ethvert resultat som henger sånn nogenlunde sammen.
Jeg tenker at å tove ull og legge myrull mellom tynne lag med ullfibre kanskje gir best resultat, men først vil jeg se om jeg kan klare meg uten, på noe vis. Jeg trenger et bindemiddel. Hva nå de skulle være. Akkurat nå kjører jeg trad med grønnsåpe.

Fsbild?hrrbld!



 satt litt i takhagen på hotellet. forkost og kvelds.
 kuuuuunst...
 baaagels....
 kuuuunst....

 greier jeg hadde lyst å ta med hjem for å lage kunst, men turte ikke
 kuuuunst....
 artige farger
 artige mater
 artige greier som stakk opp ved elven
 elven
 elven. og manhattan
 frosen kunst
himmelen over hjem

Miljåk

-som Jendor sier. New York.
Der var jeg da. Og det var varmt og masse t-baner uti gokk og bytter og lange dager og enorme avstander og superfine folk og bagels, men jeg ble litt sliten av det hele, og alle spør, hvordan gikk foredraget ditt, og herregud, FOREDRAGET, det er jo det som gjør jeg minst nervøs. Det gikk kjempebra. Jeg synes ikke sånt som jeg selv er ansvarlig for er så skummelt. Men hele resten av New York ble litt i overkant for meg. Kanskje fordi det var så varmt, kanskje fordi jeg reiste alene, kanskje fordi tidsforskjellen gjorde det vanskelig å holde kontakten med familien, og kanskje kanskje det hele, men mye var jo også fint.
Og det beste er at jeg har jo lengtet litt bort fra Gokk. Men nå er det så deilig å være tilbake i Gokk.

Klegg

Så i går, på en dag der man kunne sittet på verandaen og drukket hvitvin, og det er ikke så mange av de dagene når man bor i Finnmark, satt jeg i kjelleren og samlet vedlegg. Om det finnes noen der ute som fryder seg over den saken, så...ja, da er det deres nivå da.
samlet vedlegg. Sorterte vedlegg. Sendte vedlegg.
Fikk en mail i morrest fra finansklagenemnda om at alt måtte sendes som .pdf.
Det synes jeg jo noen kunne opplyst om i for eksempel et brev man sender ut der man ber om vedlegg osv.
Svarte på mailen og ba om å få vite om det ikke egentlig var forsikringsselskapet som burde sendt alle 125 vedlegg som pdf?
Venter på svar. Om svaret er ja er oppfølgingsspørsmålet om det ikke finnes noe muligheter for å be forsikringsselskapet etterkomme kravet.
Men det er mulig det blir enda en kveld i kjelleren.

Men det er når barnet har lagt seg. På dagen er det feriemodus. Vi er ute og slår etter klegg.



the neverending stååååååry

Jo, men jeg har jo en klage inne hos finansklagenemnda. Og da er det sånn at de henter inn all informasjon, alle vedlegg, all kommunikasjon, alt som vedrører saken, hos forsikringsselskapet som er klaget inn.
Jeg fikk oversikten over innsendt materiale i dag.
Prøv og gjett hvilket forsikringsselskap som ikke har sendt inn et eneste vedlegg?

Så da skal jeg låse meg inn i kjelleren og samle vedlegg fra de siste to årene. I en liten stund fremover.




hello how are you

Nå er jeg tilbake. Jeg får vel skrive et litt lengre innlegg om turen, men jeg satt ved siden av en mann med pustemaskin på tilbaketuren over Atlanteren, og jeg var så redd for å røre på meg og plutselig rykke ut en slange eller en ledning eller noe, så jeg sov ikke så godt.
Kink i nakken og trøtt. Og finvær ute.
Skriver mer når det blir skitvær og ukinkig.

Ikke så kul og avslappet. Men iallefall ikke stylist!

Sist gang jeg var i New York var for tyve år siden. Da spilte jeg tuba i en kvintett, og vi skulle ha konsert. Fader, det er vel mer enn tyve år siden. En av de andre, som faktisk den gangen bodde i det huset jeg bor i nå, var så redd for å bli frastjålet passet sitt. Han hadde det i sånn passlomme under genseren, en høyhalset genser, sånn at ingen skulle se snora. Passlomma var heftet med sikkerhetsnåler på innsida. Om natta nålet han den fast under hodeputa.
Vi andre syntes kanskje det der var litt mye. Særlig siden det ikke var så behagelig for ham å gå i høyhalset ullgenser i 26+.

Men nå! Nå skjønner jeg ham! Jeg har egentlig overhodet ikke lyst å reise kjenner jeg, ikke alene til New York ikke! Alt mulig kan jo skje! Jeg må minne meg på at jeg jo egentlig er vel rustet. Mentalt tenker jeg da, men sannelig også som i vel forberedt. Jeg var oppe og fant et par hundre dollar etter pappa. Jeg har printet ut alle billetter, men har dem også på telefonen, og i mailboksen. Jeg har printet ut reservasjonen til hotellet, men har det også på telefonen, og i mailboksen. Jeg har printet ut en kopi av passet og lagt sammen med det andre i en plastmappe. Jeg har skrevet reservasjonsnummer, passnummer, estanummer og flybillettnummeret på en liten lapp jeg har i kofferten. Jeg har funnet fram det gamle svenske id-kortet mitt for å ha reserveidentifikasjon. Det ligger i kofferten, ikke i veska, for der er passet. Jeg har, og hold dere fast, fått hotellet til å arrangere transporten fra flyplassen. Det er helt sant. Det er delvis fordi alle sier MEN DU TAR BARE EN UBER og så ville ikke bankkortet mitt snakke med uberappen og så ble prisforskjellen fra vanlig drosje til hotelldrosje så liten og jeg bare ja faen, hvis det er det som skal til for å roe HysterieSilje, så la gå. Og hold dere fast en gang til, jeg har også sittet og printet ut små deler av Google maps, fra området rundt hotellet. Sånn at jeg skal finen tilbake om jeg finner på å gå en tur. Jeg har jo også Google maps på telefonen, men...meeeeeen...
Nå tenker jeg at jeg burde også printet ut de områdene jeg SKAL til, det er jo overalt i hele New York at workshopen foregår. Faen.

Foredraget jeg skal ha er både på minnepinne og delt med arrangøren av workshopen. OG på dropbox. Jeg har også øvd inn en danseperformance som kan ertsatte foredraget om dropbox går konk og legges ned, minnepinnen blir borte og arrangøren får slag.
Neida. Joda.

Og nå sitter jeg her og kjenner på en ørliten gnist av flyskrekk også. Hva skal jeg i New York etter?
Men så leste jeg en programomtale om en som flytta til New York for å begynne å jobbe som stylist og da kjente jeg en liten lettelse, for det slipper jeg. Hvor skulle jeg startet? Jeg hadde vært helt lost, jeg har jo absolutt ingen kontakter eller peiling på det der. I åtte år hadde hun holdt på! Da ble jeg litt roligere, for det slipper jeg iallefall. Jeg får jo komme hjem om en uke.

Snakkes da.

Når kattene er borte sover musen middagshvil på sofaen

I dag for Mann og Barn sydover, og jeg ble her for jeg skal til Miljårk, som Jendor sier.
Eller som jeg sa til en bekjent jeg traff på butikken midt i arbeidstida og som spurte om vi hadde ferie: Ja, The Stig og The Twig dro til Trøndelag i dag og lørdag drar jeg til New York. Hørtes ut som jeg hadde trukket det lengste strået i feriekabalen da, sant. Mamma skal ha me-time.
Mamma skal jobbe, det skal hun. Men jeg har jo sørget for å ha en fridag når jeg først er der.
Lenge har jeg gledet meg til turen, så har jeg gruet meg for jeg synes faktisk det er sykt skummelt å skulle dra alene, hvorfor vet jeg ikke, for jeg har jo tilogmed flyttet til fremmede land alene, der de ikke engang snakket særlig engelsk, men det var da, en annen Silje.
Men som tante sa, det går nok bra, du bynn jo å bli stor pia.
Nå gleder jeg meg kanskje litt igjen.

I det the Stig og the Twig var ute av huset, fant jeg fram støvsugeren. Det vil si, strengt tatt ryddet jeg vel først. SÅ støvsugde jeg. Så gikk jeg en tur. Så gikk jeg og handlet tullemat. Så gikk jeg hjem og sov på sofaen. Så sto jeg opp og jobbet.
Alt jeg har drømt om unnagjort på få små timer.

Og nå skal det være så ryddig som dette helt til åsgårdsreien kommer tilbake. Denne ene gangen i året. Jeg nyter det. Jeg skal nyte at det er ryddig hjemme mens jeg er i Miljårk, så mye nyter jeg det. Og jeg kommer hjem et par dager før de andre så da skal jeg også nyte.

(Men. I ærlighetens navn må jeg vel innrømme at da jeg hadde jobbet satt jeg lenge og så på videoer av Jendor da han var liten. Da hadde jeg kanskje fått nok me-time.)

Spekkalaks

I går kom søskenbarnet mitt på døra med laks, spis den fort, det er russelaks sa hun, så i dag gjorde jeg klar til å kaldtrekke den, og mens jeg bala med vann og salt og laksestykker, innså jeg at det jeg trodde var småstykker var fire halve sider fra to ganske små laks, og jeg elsker onkel, som ror not og gir meg laks, og jeg elsker spekkalaks, så mens jeg svuppa rundt med sleipe laksestykker og kokende vann, klarte jeg å fiske fram en form fra underskapet og grovsalt fra spisskammerset og sukkeret sto på benken og jeg fikk hevet en av sidene til speking i samme farten.
Jeg klarte å bli litt lei meg fordi det ikke går an å ringe pappa og spørre hvor lenge jeg skal ha en så liten laks til speking, men jeg tror kanskje et døgn, jeg klarer det selv tror jeg, og så elsker jeg å bo i Kirkenes når onkel ror not og husker på meg.


Tilbake

Ja, jeg burde jo ha skjønt at den som aldri sovner på en vanlig dag ikke kom til å sovne på noe fly, så det ble en lang dag for oss begge, men ellers var det strålende "i det magiske landet Oslo der det e mørkt om natta". (Reelt sitat.)
Helt ferie kan man jo aldri få, så mens man prøver å feriere og ha fri tikker det inn mailer som krever handling og tilstedeværelse. Som kunstner kan man ikke ta fri i høysesongen. Hvert år sier vi at "men til neste år," og neste år blir det likedan.
Men til neste år.
Nå sjonglerer jeg forsendelser og workshops og egenpresentasjoner og innramming og avslag på godkjenning av rapport. Den siste der da. Om du får en mail der det står: her er 1)rapportskjema, 2)regnskap, og 3)kvitteringer, og regnskapet i tillegg viser til nummererte vedlegg i form av kvitteringer, og du ikke finner noen kvitteringer, ville du da sendt en mail og sagt, jeg ser ingen kvitteringer?, eller ville du behandlet rapporten på vanlig måte og etter en måned gitt avslag på rapporten og på utbetaling fordi det ikke har blitt sendt inn kvitteringer, hvilket kreves for å få godkjent rapport?
Jeg vet hvordan mine kjære venner de organisatoriske overmenneskene  i For Anledningen Anonymisert Samisk Kunstnerorganisasjon løser det. Og jeg har mailen jeg sendte, jeg ser at jeg har lagt ved kvitteringene.
Sukk.
Så nå er den mailen sendt på nytt, OG supplert med dropboxfil.

I dag har vi vært på hagesenter for det er jo en ferieting, dessuten har tomatene vokst ut av alle konsepter og må flytte ut i midlertidig pallekarmdrivhus, selv om det bare er seks grader ute, og når det slutter å regne skal jeg luke mer gress ut av blomsterbedet.
Om en uke drar jeg til USA, jeg må forberede min deltagelse der også, på noe vis.

Eeeehhh....noen som kan gi en kvikk innføring i topping av tomatplanter?

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...