SENGA!

Det artigste Jendor vet i hele verden er å gå og legge seg.
Det er jo såklart et problem.
Han kan være så trøtt som det bare går an, og gni seg i øynene mellom hver grøtskje, men når han har fått på seg pysjamasen og blir lagt i senga, da bare- SENGA! Og lakenet! Og madrassen! Og den vatterte greia som er foran alle sprinklene! Og pysjamasen! Og gardinene der borte!
Og han hyler av fryd, han som for to sekunder sutret ambulansesangen i oppgitt trøtthet. Og sover en sånn unge?
Nei, han spinner.
Det er litt vanskelig å få lagt ham i senga uten at han legger merke til at det er senga. Jeg har prøvd å bære ham til han sovner, og så legge ham ned, men om han bare så mye som småvåkner, oppdaget han at- SENGA! Og lakenet! Og madrassen! osv.

De sier jo at man skal ha et kveldsrituale sånn at ungen skjønner at han skal sove, og for meg har det der å legge ham i senga vært en del av det kveldsritualet, men nå tror jeg at jeg må begynne med å legge ham i senga en åtte til ti ganger i løpet av dagen sånn at han kanskje blir litt lei av hele møbelet.
Man kan jo håpe. Men jeg håper ikke så veldig mye, for når han våkner sånn i femtiden, synes han ikke den der senga er så veldig interessant. Det hadde det vært fint om han syntes, men han synes derimot det er på tide å stå opp.
Det er det ingen andre som synes, men han har trippelstemme i den saken så det er bare å føye seg.

Narkotika, sier jeg. Narkotika. Gi meg narkotika.
Hilsen arbeidende.

men ni cm luftspalte

Jeg har på følelsen at det burde være fredag idag.
Det er tirsdag.

Snekkeren har vært innom ateljéen på den forstokkede holmen, og sier at han ikke støtter styrelsens forslag om å ta ned gipsplatene, stappe noe inn, og skru opp gipsplatene igjen. Han sier det ikke blir så veldig lydisolert da, og foreslår å bygge en lydisolerende luftspalte (vegg, altså) utpå veggen. Jeg kunne egentlig sagt det samme, jeg er jo interiørarkitekt, dere vet, ikke sånne som driver med puter og gardiner, for det er interiørdesignere, forvirrende ikke sant, men interiørarkitekt altså, en sånn som arkitekter det som er bak fasadene. Rom, vegger og trapper og sånn.
Men det er uansett best at snekkeren sier det.
Nå har han sagt det.
Så får vi se hva styrelsen sier, det blir ikke noe vegg om de sier at jeg må betale. Da kommer jeg til å forlange at de skal være stille der inne på dansestudioet istedet.

(Og så kan man jo spørre seg hvorfor det ikke er de som må lydisolere, jeg mister jo tross alt litt areal på en lydisolerende vegg og den spesialbygde skrivekroken passer ikke lengre inn i kroken, men de har speilvegg på sin side og jeg er ikke helt urimelig. Bare helt alminnelig urimelig.)

Åkei. Hejdå bloggen hejhej gørrkjedelige søknader.

Nei men nå!

Nå skal kunsthandverkerne fanden suse meg ha opplyst VEKTEN på verket du sender inn bilde av! Hvem går rundt og veier verkene sine? Hæ?
Og de har jo dimensjoner og matreialer! Den er av jern! Den er tre gange en gange en! Den er DRITTUNG! Eller litt mindre drittung! Spiller det noen rolle?!
Dette er en liten bit med tre! Den veier mer eller mindre enn en appelsin!

jesoos!

HMS

Det passer jo PERFEKT at man skal sitte og hamre på en tekst man er dritlei av når Jendor har brukt natta på å spise, prate og synge ambulansesangen. Enda perfektere at ventilasjonen ser ut til å være gåen.
Her må det kaffe til.

Og muligens noe narkotika.

Sukk

Jeg skal legge 7 bilder ved søknaden. (Jeg skal legge ved 7 bilder i søknaden? ble det mer korrekt?)(Jeg skal legge ved 7 bilder ved søknaden?)
Men 7!
7 bilder skal med.

Etter lang tids knallhard redigering er jeg nå nede i et utvalg på 53.

Den ekstremlovlydige er litt oppesen.

To ting. To ting driver jeg med som jeg kanskje ikke burde brukt tid på nå som jeg sitter og skal skrive tekst til neste søknadsrunde.
For det første er det dansestudioet som er vegg i vegg med ateljéet mitt på Stokkeholmen.
Jeg fremleier jo ut det der ateljéet. Utframleier. Hyr ut i andra hand, som de sier, svenskene, og det gjør de rett i for det blir jo bare rot på norsk. Og ettersom jeg er en lovlydig skikkelse har jeg så klart tillatelse og en kontrakt på at det er greit, i tre eksemplarer. Jeg snikutleier ikke (selv om det hadde vært billigere og enklere, men det er jo ikke LOV.)
Det som ikke er greit, ifølge hyresgjästen, er at dansestudioet bråker så jævlig når de har elever.
Og det syntes jo ikke jeg heller var greit, da jeg måtte forholde meg til en masse hormonelle ungdommer som dreiv og skrek utfor døra mi og ikke kom seg inn i huset og ringte på og styra. Men jeg syntes liksom ikke jeg kunne klage, dansestudioet drev bare med virksomheten sin.
Men NÅ!
Nå har jeg en andrahandshyresgjest i tre eksemplarer som IKKE synes det er greit og det gir meg en helt utrolig pondus i min samhandling med Styrelsen. Sånn følelsesmessig. Både jeg og hyresgjest plages av! Ikke greit! Masse bråk! Da får det lydisoleres! Ikke på min regning! Deres arbeide går utover mitt og jeg betaler også full pris!

Og så er det samene. Ååååh samene. Jaja.
Jeg søker jo stipend hos samisk kunstnerråd, som forvalter en del penger for sametinget, som de deler ut som stipender til virksomme kunstnere. Før var det samiske kunstnere, men det er ikke lov med etnisitet som søknadskriterie. ium. Så nå er de kunstnere punktum. Og i forfjor fikk jeg et stipend, som gjalds for 2014. I februar 2015 fylte jeg ut rapportskjemaet ("si litt om din kunstneriske virksomhet som følge av stipendet, samt et grovt kostnadsoverslag") jeg hadde fått tilsendt da jeg fikk stipendet i 2013 eller begynnelsen av 2014.
Og nå. Nå skal de plutselig ha kvitteringer.
Og såklart har jeg kvitteringer. Jeg har da orden på ting. Men NÅ?! Jeg har da overholdt både rapporteringsplikt og -frist, så jeg er lite lysten på å bruke tid på det der. "Grovt kostnadsoverslag" rimer dårlig med "revisor sier vi må ha kvitteringer". Eller som det litt senere kom: "myndighetene vil ha kvitteringer".
Ja, da er det vel samisk kunstnerråd som må se på rutinene sine og som må innse at de ikke har kvitteringer. Fordi de har bedt om et grovt kostnadsoverslag.
Jeg blir så matt.

Jeg har veldig lyst å sende dem ingenting.
Men det er nok en ganske sikker måte å bli svartelista på.
Sjøl om jeg har gjort alt rett.



Litt som 17.mai

Jeg er på jobb.
Det har jo hendt før, og det har jo også hendt etter at Jendor kom i hus, men da har det vært sånn avtalebasert eller veldig intenst produksjonsbasert, kanskje tilogmed litt sånn skalvisehvorutslittmankanbli-basert, men nå...nå sitter jeg på en kontorstol med datamaskin og en kopp kaffe. (Jeg blogger riktignok da. Men jeg HAR jobbet. Redigert bilder og plukket på tekst og diverse administrativt.) Og gud hjelpe meg så deilig. Jeg får litt sånn feststemning i kroppen! Ja, litt som 17.mai!
Jeg vet ikke hvor lenge siden det var jeg hadde en normal arbeidsdag sist? Et år? Nesten? (For jeg var sånn skralgravid. Spør meg om jeg søkte nav om sykepenger. Spør meg om det.) (Søkte jeg nav om sykepenger? Nei, jeg hadde rett og slett ikke overskudd. Og jeg er rimelig ressurssterk. Hilsen selvstendig næringsdrivende.) Men nå! Skriver og ordner og løfter på ting og storkoser seg. Og lurer kanskje bittelitt på hvordan det går der hjemme, og forbanner kanskje meg selv litt for at jeg glemte en kvitteringsbunke, men! Datamaskin! Matpakke! Kaffekopp! Bilder! Tekst! 17.mai!

Det må nytes mens man kan for det varer sannelig ikke evig. Det varer faktisk ganske kort, og så må jeg ha produsert endel tekst og bilder på den tiden, så hvorfor jeg sitter her og blogger går over min begripels, men jeg var liksom så glad og da må man blogge! Det må man.

Nei, har du sett.

Til min store overraskelse pikker fuglene på vinduet bak hodet ditt, når du spiser middag hos pappa.
De vil bare varsku at det er tomt for frø.

I utgangspunktet er jeg overrasket over at pappa har foret fugelene gjennom hele barmarkssesongen, men det HAR vært en dårlig sommer, men å se en liten titting sitte å hakke på vinduet for å fange oppmerksomheten din...nei, jeg gir meg ende over.


The Jendor Fun Facts

Han hater å kjøre vogn. Det eneste godkjente transportmidlet er Folk. Det skal bæres.
Men han sovner om man kjører på grus.
Og så våkner han igjen ca femti meter før man kommer hjem. Dette skjer i Stockholm, i Kirkenes, og i Karasjok. Det er meget merkverdig.
Broccoli er spymat. Beware of the return of the broccoli.
Han gråt ikke noe særlig overhodet før han ble sånn fem måneder. Sutra, men gråt aldri.
Det skal bæres i søvn.
Han kan fråde.
Han fiser som en skunk og det er selvfølgelig ingen som tror at det er han lille søte på fanget ditt som har sluppet den der Dødens Smyger.
Han har veldig markerte øyenbryn og den mer lyshåra delen av slekta mener han ser litt tyrkisk ut.
Og han liker at man synger og spiller til ham, men man må ikke jazze det for mye opp hvis man som gammel musiker blir litt lei av å synge de samme tre tonene fordelt på to strofer, igjen og igjen. For da blir han misfornøyd.
Og så har han et eget zen-moment. Han sovner ikke før du slutter å ønske at han skal sovne.

Og tia går kjempefort.

Åkei, dere

Jeg skal være den første til å innrømme at bloggingen for tiden er under pari.
Jeg tror den eneste som synes den er noe særlig for tiden er pappa, og han bare klager på at jeg har kalt gulvet inne på stellerommet på hurtigruta for gulv og ikke dørk. Jesus.
Men bloggen.
Først var det jo jævlig mye jobb. (Jeg elsker jobb)
Så ble det avlyst av jævlig mye Jendor. (Jeg elsker Jendor)
Det kommer til å bli avløst av jævlig mye jobb. (Jeg elsker jobb....)
Som igjen kommer til å bli avløst av noe helst sinnsykt mye Jendor. (Jeg elsker Jendor.)(Men jeg elsker mest at vi er to foreldre og én Jendor, og ikke 1:1 i ukesvis)
Og en ting er jo at det blir ganske travelt absolutt hele tia.
Men en annen ting er at man når man kan sette seg ned foran datamaskinen ikke er istand til å koble to setniger etter hverandre og ende opp med sånn noenlunde flyt. Man har ikke hodeevner. Og så begynner den satans helvettes kuknaboen å borre i veggen og så våkner Jendor, uansett.
Det blir ikke så bra blogging utav det.

Jepp-

Jeg har kjøpt meg ny telefon (Igjen, jeg veeeet). Sånn dyr en denne gangen. Som virker.

Og jeg har mista den i gulvet to ganger allerede.
Fra sånn ca skulderhøyde.
Jadda.

Katastrofesommer

Eller kattastråååf, som de sier, for det er stockholmerne som påstår de har hatt katstrofesommer. Jeg vet ikke jeg. Vi var i katastrofen en hel måned, og vi tilogmed bada. Og gikk i sandaler og sommerkjoler og enkelte lå i barrompa på verandaen. (Jendor. Vi andre oppførte oss ihht gjeldende regler og normer i samfunnet.) Ikke akkurat noen katastrofesommer. Ikke på med verken stilongs eller sommervotter en eneste gang. Men sommeren ifjor var jo noe helt annet, ifølge historiene, og det er historiene vi må forholde oss til, for da var vi i Kirkenes og fikk ikke med oss den der legendariske tremåneders tredvegraders som nå har blitt minstekrav for sommervær i Sveriges hovedstad. Vi fikk derimot med oss både stilongs og sommervotter.

Ok, så er vi ikke så godt vant, den er grei den, men katastrofesommer? Methinksnot.

Åh, hei, Kirkesness

Én ting med å trille rundt på en sånn bitteliten er at man får plutselig sett litt på byen sin igjen. Jeg går jo ingensteder i Kirkenes om jeg ikke kjenner noen i den gata. Skal jeg på tur går jeg bak på fjellet. Men bak på fjellet er det dårlig barnevognsføre, så nå har jeg trålet gatene og sett på hus og tenkt sånn Oj det var fint hus, det vil jeg ha, og Oj har du sett, sånn ser kantsteinen på fortauet ut, da må de jo hatt en innkjørsel her i gamledager og Oj, hva er det som er så kjent med denne ruta, jo det er jo her korpset går hver søtnemai, rart å gå her uten tuba gitt.
I Stockholm går jeg egentlig masse tur i gatene, det har aldri hefta, men i Kirkenes er det litt rart å vase rundt inne i selve byen. Men nå- Barnevogn. Verdens beste unnskyldning.
(Altså, vi HAR vært bakpå fjellet mange ganger også, i bæresele, men det blir liksom en annen historie og jeg vet heller ikke helt hvorfor det ble så viktig å få dét med men det ble det, Jendor får også gå på fjellet. Henge. Henge på fjellet.)
Og så merker jeg hvor mye mer det betyr at det begynner å bli høstgult på Hælen enn at det begynner å dra seg mot høst i Nackareservatet. Det driter jeg jo i. Men Ytre Lid, derimot. En viktig observasjon.


Hvorfor SOVNER han ikke?

La oss bare si det sånn da, at jeg og min mor ikke alltid er enige om hva Jendor bør ha på seg. Hvor mye, altså. Stort sett er det naturligvis jeg som bestemmer, men i dag hadde mormor kledd på Jendor Spekulasi Førstevann.
En ulldress. En ytterdress med lukkde armer og føtter. To luer. To tepper over ham i vogna, som har sauskinn, og vogntrekk over der. Og jeg måtte love og gå på Cubus og kjøpe votter.

Vi gleder oss til vinteren.

Nordsia

Vi dro og spiste middag i Vardø på fredag. De har så god fisk på hotellet.
Og så hadde mamma jebburs.

Jeg liker jo ikke å være i båt, men hurtigruta går passe greit. Om det er finvær. Og det var det jo. Litt havsdønninger mot Vardø, men ingenting ubehagelig. Men det må jeg jo si: det ENESTE stedet de ikke har karmer på stellebordet, og i tillegg har et stellebord som er glattere enn våt is, det er hurtigruta. Da er havsdønninger din fiende. Eller enhver liten bølgedupp. Vi kjempet oss igjennom bleieskiftet uten at noen gikk i gulvet men det var en morsom liten utfordring det der. (På den annen side har de fikset halvmetersfallet ved forgjengerovergangen ved Turisten, så vi går vel i null) (Ikke at Hurtigruten AS har noe med veiutbedringen i Sør-Varanger å gjøre. Men dere forstår.)
Og så er det jo artig å reise med baby blant amerikanske turister. Det var nesten verdt turen i seg selv.

Jeg blir litt melankolsk av Vardø. Særlig den der Eternal Light Eternal Night- grafittien. Jeg føler meg litt som om jeg er i en roman om noen som er sørfra og har havnet i nordnorge og prøver å komme seg hjem men så går det ikke buss eller fly før neste uke og det er kolonnekjøring over Domen eller kanskje har man et vikariat på barneskolen eller noe og er så fremmed for det hele. Det ruller liksom på når jeg ser den.


Og så kjørte vi rundt fjorden hjem neste dag. Nordsia leverer. vi så hval og rein og sau og svane og hauk og oter og så stoppet vi i Varangerbotn for å spise lunsj og det var som å være på Åbo-ferga. Det var Kirkeneserer overalt. Ved hvert bord, minus kanskje to. Jeg sier ikke noe på at kroa skal åpne en filial på Kirkeneset. Mne jeg tror jo det er fare for at det går dårligere med dem i Varangerbotn da. Kundegrunnlaget, lizzm.


blei feil

Man får nok ikke lov å blogge om mobiler og fortauskanter når man får se druknede barn ligge i vannkanten hver gang man åpner facebook.



Men i svarte helvette da!

Jeg har kjøpt ny mobil. Den har irritert meg fra første stund for jeg gikk i butikken og kjøpte den (ville ha en ny fon NUH) og enda jeg fikk trehundre kroner i avslag var den tohundre kroner dyrere enn alle andre steder. Min feil.
Og nå har den såklart sluttet å fungere.
Såklart.
SÅKLART

SÅKLART!

Hva er det mobilindustrien? Hvorfor er det så fette umulig å lage en telefon som virker?
Ikke vil den ringe. Ikke vil den la andre ringe til meg. Ikke får jeg sendt tekstmeldinger. Den slipper dessuten inn tektsmeldinger sånn bolkvis to ganger om dagen og den vil ikke lyse med den lille lampen sin når den gjør det enda jeg har sagt den skal. Den går i svart for et godt ord, og hva SKAL man med en sånn mobil? Jeg er så lei.

I morgen skal jeg gå og klage. For jeg vet ikke hvilken gang. Jeg er rimelig bra på forbrukerkjøpsloven. men det hjelper jo ikke når ikke salgsstedet er det. Så det er egentlig unødvendig kunnskap. 
Istedet har jeg bevæpnet meg med mamma.
Jeg overhørte henne på telefon med en telefonselger i dag.
"Jasåå sir du det, har æ vunnet femten tusen? Kor fantastisk. Mhm. Ka du mene med kanskje? Jaha, "en av få." Kor få da? Kor få da? Ja men om æ e en av få som e igjen på den her fantastiske sjansen må du jo vite KOR få. Mhm. Men om du ikke vet kor få, kordan vet du at æ e en av få?"
Og så videre.

I klagesituasjoner drar hun denne: Syns du det e rett at______(fyll i tilpasset situasjonen).

For eksempel -Ja men, syns du det e RETT at æ har betalt for den her å så fungere den ikke?
-Ja, men, syns du det e RETT at dåkker e forsikringsselskapet våres, som vi nu henvende oss til, å så kan du ikke svare?
Rett på. Hun skal få briljere i morgen, hadde jeg tenkt.
 

Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...