sommerforberedelser

i dag har jeg kjøpt en frukt som kostet 104 kroner. Den var stor da, en vannmelon på fem kilo. Den kommer til å vare hele helgen.

egentlig skulle jeg bare legge ut bilder. men det går visst ikke.

da hadde jeg ikke mer å melde.

tit le

i går etterpå bloggingen var jeg og spiste middag og da fikk jeg bursdagsgaver til å pakke opp og masse hyggelig selskap. Jeg fikk en pose til å ha poser i og en fargetatovering til alkoholens fremme. Strålende.
Av Morten, ikke tilstede på dagen, mitt livs lys og hjertes ledestjerne, fikk jeg en plastboks med lokk til å oppbevare matrester i kjøleskapet og sånt. Den femidotten.

Jeg har sett på hva folk har søkt på og havnet på siden min. Det er ikke så mye. Det er luseblomst, bøsa og planker. Av dette er det teiteste planker. Hvem i all verden søker på planker på internett? "Skal vi se, jeg lurer på hva det koster for noen planker?"

Nu skal jeg på cuis.

bergen att

i dag er det hurraformeg, 28 ganger. Dette er nok den aller aller første bursdagen min jeg ikke har en eneste gave åpakke opp. Litt stusslig, men jeg kan jo rydde på rommet.


Jeg la ut i byen i dag i boblejakke og ullegenser. Kommer nordfra vettu. Ikke helt omstilt.

heppetihepp!

Nå har vi feiret 31 og enhalv hver, det var så stas som det kunne bli og vi fikk presenter og hurramegoghopp du.

Og vi har tatt siste tørn på hytta også. Vi satt et siste flyndregarn, men tror du ikke fordunre meg at vi bare fikk krabber.
40 piggete, langbente krabber godt innsurret i et tredve meter langt garn. Vi fulgte selvfølgelig loven, lirket alle krabbene forsiktig ut av garnet der ute i den lille pionerjolla, og slapp dem pent ut igjen. Det er enda godt man har påskeferie og god tid. Jeg tok tilogmed pulsen på alle og smurte med dem en liten matpakke.

I morgen skal vi til pappa og spise biff. Det er viktig å fylle opp lagrene med rødt kjøtt før man drar tilbake til pizzaland.

jah.

Jeg har forsøkt å bli litt brun i påskesolen, men det går tregt så jeg hadde bestemt meg for å klippe meg istedet, men alle frisørsalonger hadde fullt.
Vi får se hva det blir til.

oj oppdatering

Siden min entusiastiske hjemkomst har jeg gjort følgende:
Jeg har måkka hyttetaket, ikke ramla ned. Spist kake og godter og luksusfrokost. Aka i pionerjolla fra hytta og ned på isbrua. Da måtte vi sage ned et tre først for å ha klar bane, men båten ville slett ikke ta den banen når vi først satte utfor. Pionerjoller er vanskelig å styre både til lands og til vands. Og så har vi satt flyndregarn. Tenk så sure vi hadde blitt om vi likte flyndre, for det var ikke en eneste flyndre i garnet, men ca 40 små rognstinne russekrabber. Det kom to små kinesere og hjalp oss å gjøre opp krabbene.
På dette tidspunktet var vi så kleimete av krabbesø at vi bestemte oss for å ha litt bypåske. Det passa bra for Kajsastina kom på subsidiert bytur hun også, og i dag har vi vært på skitur. Omsider. På mange måter er kanskje ikke Morten og meg de som utfordrer kjønnsrollemønstret mest, men en ting er sikkert: når vi skal noen steder er det alltid jeg som venter på ham. Først finner han ikke den syntetiske longsen, og så må han bare på do, og så er gamasjene på mystisk vis sporløst forsvunnet fra tørkerommet, ikke er de bak sofaen og ikke er de på rommet, og så må han pusse tennene, og plutselig når jeg tror at alt er klart til avgang, så kommer han tuslende forbi i bare underbuksa, og alt er fullstendig albert åberg.
Men heldigvis var det dårlig vær hele tiden så vi gikk ikke glipp av solen eller noe.
Egentlig er det ganske fint å gå skitur i snekov og gråvær. Det er liksom ikke noe mer enn det gir seg ut for.
Men alt blir fullstendig konturløst, man aner ikke om bakken går oppopver eller nedover, man staker i oppoverbakker og går fiskebein i nedoverskar.
På fredag blir morten og jeg 63, vi skal gå på puben og feire, kom kom alle sammen.

Kirkenes! Å, Kirkenes, Kirkenes!

Da var vi kommet hjem. Streiken rakk akkurat å bli ferdig i tide, og det var bare for oss å hoppe på flyet og suse hjem. Sånn flaks hadde ikke søstersen, hun var her og skulle til Oslo. SAS booket henne om fra Kirkenes til Ivalo, så mamma og knut stefar og Solveig og Eirik heiv seg i bilen og durte på, dårlig vær og dårlig føre og underlig lys, sånn som det er når det ikke har vært kommet tilbake så veldig lenge. De kom frem rett før flyet skulle gå, så det spørs om Solemia rakk tax-free'en.
Og nå sitter jeg hos mamma, alle er enten syke eller på jobb eller bortreist. Bittelitt kjedelig.
Men jeg har sittet og sett utover fjorden på båtene, og Marjatta ligger der, og det er oljeomlastning, og fint vær, og vi skal isfiske og sette krabbegarn og det blir nok stas.
Det er tusen meter sne over alt.

jaja

jaja sann sann.
Jeg driver nå med mitt.
Jeg har laget en stol. Den er både ganske fin og litt stygg. Det vil si den er mest fin, men den er litt stygg på en del. Så den delen skal jeg lage litt mer.
Så har jeg vært og kikket på endel kjentfolk som har gått modeller for Siri på ordentlig cat walk og alt.
Noen syntes det var kjempegøy tror jeg, andre syntes ikke det var fullt så gøy.
Jeg syntes det var kjempestas.
Og så gikk jeg enda litt mer ut, men så mått ejeg gå hjem for stolen måtte bli litt mer ferdig i dag for jeg skulle forsvare den på en gjennomgang. Nå har jeg gjort det og det er påskeferie! Det hadde jeg nesten glemt!

deeet luuurer vii pååå (eller jeg da)

Jeg lurer på om for eksempel blinde og døve går på handicaptoalettet? På autopiloten, liksom? Og blir de da flaue om det sitter en i rullestol utenfor og venter da? Eller gjør de det hemmelige handicaptegnet?

Jeg går alltid på handicaptoalettet, iallefall på skolen, og IALLEFALL om jeg har snekkerbuksa på, for jeg trenger litt plass til å få den av. Men jeg har aldri opplevd at det har sittet noen i rullestol utenfor og ventet.

Forresten så lurer jeg på hvorfor det er bilde av en paraply på handicaptoalettet på skolen? Hva er symbolikken? At de trenger litt ekstra vern, liksom? Nei, jeg skjønner det ikke helt.

posten posten

jeg har fått et kort fra Julie i Laos. På kortet skriver hun: "jeg håper posten gjør et unntak og leverer dette kortet til deg!"
Morten fant det. Han er jo litt høyere enn meg. Posten hadde lagt kortet OPPÅ postkassene, langt over øyehøyde, blant gammel reklame og kebabpapir, og ikke inni postkassen min, hvilket man skulle tro ville vært mer effektivt.
Så de hadde jo på sett og vis levert det, men det var opp til meg selv om jeg ville finne det.
Men tusen takk, Julie! Vi trosser posten!

Påsken kom, sannelig

Det er påske. Jeg vet at vi har påskepynt en plass, jeg tror også jeg vet hvor. Den har ikke kommet opp på grunn av vannkopper, ikke at det ...