trollet

Hver gang jeg tenker at nå var håret mitt jammen flink til å være fint, når jeg står opp, så er det plutselig kjempebustete når jeg ser speilbildet mitt når jeg er kommet på skolen. Det ser ut som jeg kommer rett fra fjelltur. Eller som om jeg ikke har børstet håret siden syvende klasse. Ikke fatter jeg hva det er som skjer.
Jeg går jo ikke over fjellet i tre døgn for å komme på skolen.

turisme i bergen

Nå har mamma og Knut Stefar fått bergenset seg tilstrekkelig så nå har de dratt hjem. De hadde med seg et sånt Sasmagasinet med en artikkel fra Bergen så de var jo adskillig bedre forberedt enn meg. Jeg må si jeg ante ikke jeg bodde i en så til de grader kul by. Iallefall i følge sas. Det var nesten så jeg bodde litt i en blanding av Berlin og Dublin. Men det visste jo ikke jeg for jeg hadde jo ikke lest Sasmagasinet da.
Men det må jeg si. Utrolig dårlig ide å ta lille mamma med opp på Fløyen. Kan de fattige begripe hva vi tenkte på? For det første så er det jo ikke så hyggelig ombord på Fløybanen når du er sikker på at bremsene og motoren kommer til å ryke og du kommer til å styrte ned i døden med mann og datter. Akkurat det tar nok litt sjarmen fra opplevelsen for hennes del, og jeg for min del var litt bekymret over hva jeg skulle gjøre hvis hun kastet opp.
Og når man kommer opp. Når man kommer opp er jo attraksjonen at nå er det fryktelig langt ned, og se på den utsikten dere!
Utsikt ble det ikke så mye av, mamma lot oss ikke gå bort til gjerdet, for vi kunne komme til å ramle utfor.
Det ble laksesmørbrød på restauranten istedet. Og deretter ble det middag på middag og god mat hele helgen og handleturer og stas.

Mett mett mett

Denne uken har jeg laget modeller i papp og kranglet med læreren min på et sofistikert vis. Det vil si at vi begge syntes den andre sa var helt uinteressant.
På onsdag var jeg på quiz det var strålende morsomt.
Nå er mamma og Knut Stefar på besøk og i dag har det dryppet en jakke, en skjorte, en strømpebukse ogt en vest på meg. Det er også strålende. Det skal også dryppe en skulderveske på meg.
I morgen skal vi på fløyen. Det knytter det seg en viss spenning til for mamma har høydeskrekk. Sånn er det når man er en liten same, alt over en femti er altfor høyt.

aeouyæøå

dg hr jeg vrt mss p skln, g vll frst kk g hjm, mn s gkk jg hjm, llr kk hjm, mn p Kf Spcl g spst pzz, g d skjnt jg jg skll h gdd hjm fr lng sdn. flg mrtn vr kk pplln mn lk str.
S gkk vi p flmfrmvsnng, sdn dt frtstt r Brls, g s "Flm st. 1-6"
V hr vrt vldg flnk tl kltr n sm dt r Brls.
N r jg ltt sltn.

Nå går alt så mgt bdr

Ja nå altså. Nesten helt frisk. Jeg er ikke særlig flink til å være syk. For det første spretter jeg opp og drar på skolen, og oppdager ikke før senere at jeg er syk. Og når jeg kommer meg hjem er det alt for kjedelig å holde sengen så jeg svimler rundt og forsøker å gjøre fornuftige eller i det minste morsomme ting, med hodet på slep og tjære i ben og armer.
Jeg kjeder meg rett og slett. Da jeg var liten var man blitt frisk når man begynnte å kjede seg men den regelen gjelder visst ikk emer i voksen tilstand.

nei dette her altså

For eksempel hvis man er allergisk mot støv er det litt ubehagelig å tørke støv og særlig hvis man er forkjølet for da er jo alle allergier ekstra aktive. Hvis man da spiser et eple etterpå og altså er allergisk mot eple også da blir det ekstra ubehagelig særlig hvis man tar bare en bit til etter at man kom på at man jo er allergisk.
Og hvis man gjør alt dette så er det litt vanskelig å ikke dra den konklusjonen at man er dum i hodet men man skal jo være snill med seg selv særlig når man er syk.

ikke helt på topp

i går gikk jeg på skolen men oppdaget at jeg var syk og gikk hjem. I dag gjorde jeg akkurat det samme. Jeg synes det er så forferdelig å stå opp at jeg ikke klarer å skille ut følelsen av "syk" fra følelsen av "trøtt".

Når man er syk og i sengen en hel dag er det ingenting som er deilig med å gå å legge seg heller. Skulle ønske jeg hadde en sofa.

Hæ?

mandag var på tirsdag, ellers er det ikke onsdag i dag. Eller, halve mandag er tirsdag, iallefall den delen der jeg er hjemme fra skolen. Vet ikke helt hva bloggetrollet holder på med.

Hæ?

mandag var på tirsdag, ellers er det ikke onsdag i dag. Eller, halve mandag er tirsdag, iallefall den delen der jeg er hjemme fra skolen. Vet ikke helt hva bloggetrollet holder på med.

ved nærmere ettertanke

Hjemme med syk figenschou idag. Ganske typisk at de banket og snekret bak to vegger i dag da, i sterk konkurranse med kebabnegrene.

Hvor kommer egentlig snørr fra? Hva er det? Da jeg var liten sa mamma at snørr var hvite blodlegemer som hadde dødd. Jeg trodde da at hvite blodlegmer var de strengene som går fra ca mellomgulvet og gjennom magen, og at det er disse som gjør at det gjør vondt når man er sulten for de ikke har noe å gjøre, men at disse ikke var de samme. Det tror jeg ikke lengre når jeg tenker logisk igjennom det. Ikke alt mamma har fortalt er sant. For eksempel er høyde 212 på vei mot flyplassen ikke et offentlig toalett. Jeg er IKKE dattera til Maila, for hun kom aldri og henta meg på sneskuteren sin. Man sovner ikke bare man lukker øynene. Og den der Oj, vi glemte bursdagen din, den var i går, jaja, nå må vi vente et helt år, var det ganske sikkert løgn. Jeg kommer iallefall aldri til å gå på den igjen.

Sjaber og krank

Uff ja. Jeg føler meg altså litt maroder i dag. Det fører til at jeg ikke gjør noe fornuftig men bare spiller backgammon på internett og ikke gjør noe skolearbeid. Sånn er det jo hver dag da, men nå gjør jeg det med adskillig mindre dårlig samvittighet enn ellers, og det kan da umulig være bra. Altså, før gjorde jeg det med dårlig samvittighet, nå gjør jeg det med vondt i hodet.
Dette blir bare tull.
Heldigvis kom det både nytt rockyblad og nytt pondus i dag.

det går hardt for seg

Siden sist har jeg vært på fest og avsluttet det hele med en slosskamp, muligens fordi jeg er så dårlig i TP, tror jeg. Jeg mener selv at jeg er ganske uforskyldt i det hele. Arne skulle i allefall vise meg en del kampsporttriks, og det var han ganske flink til. Han kunne mange. Og han knakk laus en del ledd som jeg ellers oppsøker knekkedamen for å få på plass. Altså sparte jeg minst 240 kroner. På minussiden må det føres opp at jeg er adskillig mer lemster idag enn hva jeg er dagen etter et besøk hos knekkedamen.

Jeg har bestemt at vi skal sove andre veien i år, altså med hodet der bena var før. Så da gjør vi det. Jeg er jo tross alt interiørarkitekten av oss. Det som ikke er så bra med det, er at vi får lyset rett i øynene og det er vanskelig å sove noe særlig etter ni, som man innimellom vil, særlig etter at man har vært i middag og sloss uti de sene nattetimer.
Men nå har jeg jo bestemt det da, og jeg vet ikke helt om jeg får lov å drive og ombestemme meg. Vi får se.

det som vil frem, får komme frem da

hver gang jeg setter meg til foran bloggomaten, og skal til å skrive om dagens små hendelser, er det en historie som ikke har noe med noen som helst sak å gjøre, som vil frem og være med. Ettersom den hendte ca før datamaskinens inntog, har jeg alltid avvist den blankt, men den dukker opp igjen og igjen og fortrenger alt annet.
Den er ikke hysterisk morsom, men: Her kommer den, så får det være slutt på maset:
Da jeg gikk barne- og ungdomsskolen, var det en som het bjørn erik s. i klassen min. Vi kalte ham alltid for Bøsa, som både betyr snørrklompen og sintingen. Jeg tror muligens han ikke var så fornøyd med dette kallenavnet, men det ga jo vi jamt fanes i. Bøsa het Bøsa. Helt til plutselig en dag, i et friminutt, vi sitter og spiller kort, noen sier blablabladintur, Bøsa, og det renner over for Bjørn Erik og han plutselig reiser seg og skal brøle til oss litt om hva han egentlig heter. Desverre skjer det en uforklarlig feilkobling i hjernen til Bjørn Erik akkurat da, og det han roper er:
Æ hete ikke Bøsa, Æ HETE FJØSA!

Stakkars gutt. Sånn, ferdig med den saken.

Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...