Liste! Og....GNYTTER!

Vanligvis svarer jeg på disse listene helt etter hukommelsen, men den er jo ingenting verdt, ikke engang underholdningsverdi har den lengre, så jeg har ctrl+c

Gjorde du något i år som du aldrig gjort förut?
Jeg var i forliksrådet! Og jeg tok det på strak arm. Altså, jeg bestemte meg at denne konflikten var verdt det. Ellers unngår jeg konflikter og blir dårlig i magen av dem.
  
Höll du något av dina nyårslöften? 
Øh, aner ikke. Hadde jeg noen? Hvis det var å drikke mer sjampanje så var holdt jeg ikke det. Om det var å være nådeløs mot køsnikere så holdt jeg vel kanskje ikke det heller.

Kommer du ha några nya för nästa år?
Jeg skal forsøke å være hyggelig, redelig og ordentlig.
  

Blev någon av dina kompisar föräldrar i år?
Ja, Ako! Til en rødhåret liten japaner.
  

Dog någon som stod dig nära? 
Ja, hva skal jeg si. Tante Ruth døde, hun sto meg ikke forferdelig nær, men jeg var ganske ofte på besøk og hun var den siste i den eldste generasjonen.
  

Vilka länder besökte du?
Finland. Sverige. Bakvendtland.

Är det något du saknar 2018 som du vill ha 2019?
Arbeidsglede og arbeidslyst. Energi. Men jeg tror det kommer!
  
Vilket datum från 2018 kommer du alltid att minnas och varför?
Ingen. Jeg er ikke så god med datoer, jeg husker ikke lengre helt sikkert hvilken dag pappa døde. Men jeg fylte jo førti, det var 25te april. Det var en fin dag, egentlig.
  

Vilken var din största framgång 2018?
Det der at jeg kjente at jeg kunne ta en konflikt.
  

Vad är du mest nöjd med?
At jeg bygde om rommet til Jendor mens han og the Stig var på ferie. Og ordnet med forsikringene!
  
Största misstaget?
Jeg tror jeg skal forsøke å la være å dvele ved det.
  

Har du varit sjuk eller skadat dig?
Siden november har jeg vært forkjølet fire ganger. Ja fader så hadde jeg jo kreft.
  

Bästa köpet?
Ja ikke var det lesebriller ikke!
  

Vad spenderade du mest pengar på?
Lesebriller.
  

Gjorde något dig riktigt glad?
Jeg blir glad av han store og han lille jeg bor med. Altså men ikke sånn der euforisk på daglig basis. Heller ikke som enkelthendelse. Et sånt år har det ikke vært.

Vilka sånger/band kommer du komma ihåg från 2018?
Fun fact: jeg hører ikke på musikk

Var du gladare eller ledsnare i år jämfört med tidigare år?

Jeg var vel marginalt gladere enn i 2017, men tristere enn alle andre år.

Vad önskar du att du hade gjort mer?

Er det selvkritikk? Genuine ønsker? Skjønner ikke spørsmålet. Jobbet. Og så skulle jeg jo selvsagt ønsket at jeg hadde blitt feiret og hyllet og besunget og premiert for mine menneskelige og faglige kvaliteter i større grad.

Mindre?

Jeg skulle ønske jeg kunne brukt året mer på vanlige ting som å lage kunst og mindre på å administrere jobbkatastrofer og å være trist.

Hur tillbringade du julen?

Med den store og den lille familien. Og så har jeg lest masse. Det var deilig.
  

Favoritprogram på teve?
eh øh eh. Har ikke TV
  

Bästa boken?
Barkskins, om jeg leste den i år? Eller var det i fjor?

Himmel og hav, dette ble jo ikke særlig interessant. Nå husker jeg hvorfor jeg pleide å ta sånne lister etter hukommelsen/basert på hva jeg skulle ønske sørsmålene heller hadde vært.

Godt nytt år, alle. Måtte dere alle få som fortjent.

Hei bloggen

Og hei dere som leser, bloggen er jo strengt tatt ikke en levendehet.
Det har vært veldig fint å ha bloggen disse siste to årene. Nei, det har vært veldig fint å ha bloggen disse siste fjorten årene, men de to siste har jeg vært mye mer personlig enn hva jeg ellers har vært. Det har vært nødvendig. Men nå føles det som jeg har vært på fest hele natta og prata og prata og prata om meg selv og fortalt sånt jeg ellers aldri ville fortalt fremmedfolk. Uvisst hvorfor egentlig, jeg har ikke gått over mine egne grenser en eneste gang i løpet av alle disse innleggene om sorg og død. Men det FØLES sånn. Og det betyr, har jeg merket, at jeg trenger litt avstand fra disse uhyrlige handlinger og litt avstand fra hele føleriet. Og bloggingen. Og det er jo greit! Plutselig må jeg snakke om følelser igjen kanskje, men akkurat nå føler jeg litt mer for å være en slags snømann. Det kommer nok et innlegg om søppelsortering evt potteplanter snart. Sånne ting. I lav publiseringsfrekvens, kanskje. Får se.

Dessuten er det ikke så lett å blogge i juleferien. Når treåringen også har juleferie, mener jeg. Nå er han, ganske motvillig, hos mormor som er her i juleferien, og jeg skal lese bok og drikke kaffe.
Fortsatt god romjul!

Sånn er det.

Her ligger farmor og farfar. Ikke langt unna ligger mormor og bestefar. Litt lengre opp ligger pappa.
Jeg er glad vi kom oss hit i dag.

GRAN!!!

I år var vi for sent ute med å kjøpe juletre. Når kjøper folk juletrærne sine? I november? Ikke ei furu igjen. Og heller ingen furukvister igjen til pappas grav, kan jo ikke være gran, kunne ikke være gran til farfar, kan ikke være gran til pappa. Jeg måtte ringe noen jeg kjenner i Pasvik som har skog. De skulle ta med noen furukvister når de skulle inn til byen for å gå på kirkegården her. Og neste år skal vi dra til dem og hogge vår egen furu. Så blir det orden på sakene.
For vi kjøpte gran og det er jo helt feil. Det er rart at jeg bryr meg så mye om det, for jeg har siden jeg var ganske liten syntes det har vært litt pussig å gå hen å ta livet av et fullt funksjonsfriskt tre og dra det inn i stua. Jeg prøvde å vri det litt og trøste meg at i det minste er det ei gran som dør, FOR VI KJØPTE GRAN, men det hjalp ikke. Skal man først ta livet av et tre så skal det være furu.


Jaja. I det minste spiller akkurat DET null rolle for Jendor. I morgen er det juleferie og det gleder vi oss alle sammen til. Da jeg hadde levert Jendor i barnehagen kom sasmaskinen flyvende inn over meg, og jeg synes det er så koselig med alle som kommer hjem til jul. Som om dette er det egentlige stedet, og man må hit for å bli virkelig, en gang i året. Kom hjem til oss. Alle som kommer hjem.

Nå skal jeg rydde litt på  kontoret, gå på polet, kjøpe en julegave, og dra hjem og vaske resten av huset. I morgen skal vekkerklokka ikke ringe. Det blir bra.

Snart jul

Egentlig vil jeg være en mummimamma som legger opp til koselig jul fra første desember (da sover mummimamma riktignok, men dere skjønner) og istedet er jeg en sånn mamma som ikke har julet i det hele tatt. Jo, vi lagde pepperkakehus. Det gjorde vi. Men julekalender, julelys, julestjerne, adventslys og kranser på døra? Syv sorter? Èn sort? Får det ikke til.
Jeg får ikke helt grep om jula. Ikke er jeg troende og ikke er jeg særlig forståelsesfull når det gjelder ritualer og denslags heller. Det gir ingen gjenklang i meg.
Men jeg vil jo at Jendor skal kose seg.
Men altså, pakkekalender? Trenger han flere små plastleker? Adventsstake? Han tror det er avdelingslederen i barnehagen som er svanger med Jesus. Julepynt? De må jeg jo ha tid. Eller energi, kanskje.
Jeg skal prøve å få hengt opp noen utelys.(jeg har prøvd faktisk men jeg må kjøpe noen som virker) Og lillejulaften pynter vi treet.
Som vi jo må kjøpe, kom jeg på nå.
Herregud.

Det er ikke det at jeg er aktiv motstander til jul, jeg vil gjerne at det skal være gjennomkoselig, men å gjennomføre denne koseligheten krever litt for mye av meg. Jeg synes jeg burde vært i stand til å gjennomføre dette på dette tidspunkt. Jeg er ikke det. Jeg blir lei meg. Jeg er likevel ikke istand til å fyre opp Julehus 2000 SuperMax.

Neste år. Neste år, da får Jendor møte julens magi.
Ho ho.

nå: litt hurra

I dag er jeg litt over meg. Jeg kan ikke helt nedlegge at han faktisk stilte med fabrikkerte bevis. Som var så åpenbart fabrikkerte. Bare...hæ?
Og argumentet om at jeg skulle betale fordi regningen var for rammer, og det at bildene var blitt ødelagte måtte sees separat. Jeg har levert bilder til innramming hos en rammemaker, jeg har ikke vært på en trelasthandel.

I går følte jeg egentlig at fornuften seiret. Det var så utrolig deilig da rådsmedlemmene satt og ropte ut mine egne argumenter før meg. Fordi det var så åpenbart hva som var logisk. Og jeg har på en måte følt meg litt ensom, og kanskje litt dum, i denne saken, for jeg har jo aldri fått noe svar, jeg bare, men hallo, ødelagt, og til det...stillhet. Stillhet, inkasso og innklaging til forliksråd.
Ja. Det var deilig. Uavhengig av hva som skjer framover var gårsdagen en seier fordi det som var logisk og rett ble sagt høyt av tre andre.


Frk. Figenschou tar med seg permen og møter i forliksrådet.

På torsdag fikk jeg mail av forliksrådet, om vi kunne utsette møtet? For de hadde så mye å gjøre på Bakklandet Rammeverksted så de hadde ikke tid.
Det er altså de som har klaget inn meg. Tirsdagen var siste frist for å melde inn dokumenter i saken, og etter det kommer de og vil ikke møte. Jeg sa nei. Jeg sa faktisk NEI DET BLIR IKKE AKTUELT.
For jeg hadde faktisk sett frem til å ikke ha dette hengende over meg i jula.
Så idag tok jeg med meg den permen jeg har med dokumenter jeg har meldt inn i saken og møtte i forliksrådet. med litt høy puls, men fornøyd med å ha oppnådd en slags kontakt etter å ha prøvd å få kontakt med rammemakeren i et og et halvt år.
Han fra Trondhjem møtte ikke selv, men sendte en møtefullmektig fra politikammeret.
Han gjorde sitt beste, men argumentet han var utstyrt med var "selv om bildene er ødelagt, er rammene levert."
Jeg har jo bestilt en innramming. Ikke blanke rammer. Så jeg mente at når bildene er ubrukelige, er produktet ikke levert. Ja, men RAMMENE var jo levert. Dette måtte sees på som to adskilte saker. Et av medlemmene i forliksrådet holdt opp et foto av et skadet bilde og bare "Har du sett bildene? Mener du at det skal være sånn her?! Er dette en godt utført jobb!?"
Og så fikk jeg, faktisk, framvist et pristilbud jeg skal ha fått tilsendt, for å få dette sammenlignet med fakturaen, som da beviselig skulle være rabattert. Bare at dette pristilbudet har jeg jo aldri fått. Og det var åpenbart ikke en del av en mail men printet ut fra en side på internett. Hun ene forliksrådsmedlemmet tok fram ipaden sin og goglet nettadressen og bare...dette er en side på internett der du kan bygge egne rammer?
Og dette skulle da vært sendt inne en uke før møtet, hvorfor var ikke det gjort? Hvordan skal vi forholde oss til at klager ikke har noen argumenter?
Selv ble jeg, tro det eller ei, overrasket over at Bakklandet stilte med fabrikerte bevis. ÅPENBART fabrikerte bevis, dessuten.
Møtefullmektig sa at han hadde masse  dokumenter, og argumenter, men forliksrådet sa at det skulle vært sendt inn for en uke siden, og når verken jeg eller de hadde fått dem, så gjaldt det faktisk ikke.
Så ble vi sendt på gangen.
Så fikk vi komme inn, og så sa forliksrådet at de avviste saken.
Det betyr at de ikke kommer til å komme med noen dom. Rammemakeren kan ta det opp igjen i forliksrådet når det har gått et år, eller ta det til tingretten. Så på en måte er det bra, for forliksrådet avviste klagers sak. På den annen side kan han ta det opp igjen en gang i året i all fremtid. Eller ta det til tingretten. Men i såfall tror jeg "rammene er levert!" er et argument som kanskje må skjerpes litt.

Søvnløs i Solheimslia/ host host host

Vi er tilbake. Jeg hoster så mann og barn våkner, så hunden til Paulsen to hus bort våkner og tror den må forsvare territoriet, jeg hoster så jeg brekker meg. Jeg hoster så jeg må stå opp selv om klokken er halv to og man skal sove.
Dere vet den tommelfingerregelen om at ingenting som skrives natterstid skal sendes før man har sett over det i dagslys? Jeg tror ikke det gjelder bloggposter. Jeg tar iallefall sjansen.

Vi hadde det veldig fint i Oslo. Jendor fikk gå på godteributikk, da var han veldig glad. Opprømt, men ikke i høygir. Det beste en treåring kan by på. Vi var på lekebutikk også, han fikk velge seg hva han ville, da ble det denne:


Han tok trikk og tog og buss og bane. Han grov i sand og måket snø. Han lekte med tanter og onkler og besteforeldre. Han spiste mat han aldri hadde spist før. Han ble forøkt påprakket ballonger av ukjente osloensere men sa bestemt nei. Like bestemt sa han nei til flvertinnen som skulle prakke på ham en leke på flyet. Den ble liggende igjen i stollommen, uåpnet i plasten. Han snakket ikke med fremmedfolk. Men han koste seg. Han fikk glaserte epler og doughnuts på julemarked. Og jeg koste meg også. Og hostet.

Alle jeg kjenner hoster! Det er hosten som går! Gikk den ikke i fjor også?
Jeg vil sove. Særlig i morgen tidlig kommer jeg til å ønske at jeg sov nå. Men det gjør jeg ikke.

Host host host.

Snrrrrk host host host

Ja, strålende går det ikke, men det holder hardt å skulle avlyse når vi nå endelig har klart å få børnet til å glede seg til dette.
Han har pakket koffert:

Det vil si, han har fått hjelp til å pakke koffert, elles hadde den vært fyllt av bestikk og pyntegjedder, men dette er vi altså enige om. Froks her er en del av gaven jeg skrev om i forrige innlegg, som plutselig kom i posten fra All Verdas. (Jeg klarer ikke beskrive hvor varm jeg ble i hjertet.) Froks er grusomt nervøs for å dra til Oslo, men Jendor har lovt å passe på, og forklarer villig vekk hvorfor det ikke er skummelt. Og holder ham litt ekstra hardt i armkroken mens han forklarer. Jeg tror det er en veldig god match. Med på bildet er også ca åttogførti usynlige løveunger. De har lovt å ikke spise Froks, men også gå over til døde fluer så lenge de deler losji. 


Og denne deler jeg ikke med Jendor, som gjerne ville ha den. For den skal jeg ha selv. På en fin plass. Jeg har bestemt at vi begynner med julepyntingen når vi kommer tilbake fra Oslo. Det får være måte på hva man skal presse seg til når fomen er innstilt på "langt fremskreden lungesott". Pakke koffert er helt i overkant på den skalaen denne helgen. Julepyntingen går ut. Selv om "julepynt" består av to julestjerner og dette hjertet, og en polsk nisse. Vi har nok samme mengde julepynt som alle andre, tror jeg. men hos oss ligger hovedvekten på juletrepynt. Som jo må ligge til lille julaften. Hm. Kanskje jeg skal omdefinere noe av det...

Nå håper jeg at jeg kommer meg såpass at Oslo blir kos.
Det blir det.
Det blir det!

Snnnrk

Jeg har prikket inn den tredje forkjølelsen på en måned og har tilbrakt stort sett hele dagen i sengen. Jeg har vært oppe og vaket et par ganger og rakk akkurat å få med meg a) en fantastisk presang i posten, som sikkert kom i går men ikke ble oppdaget før i dag pga forkjølelse, (og som ble satt pris på av liten og stor, mer om den siden), og b) at noen tisset på gulvmatta. (Ble iallfeall ikke satt pris på av stor. Ikke mer om det siden.)

Nå er det omågjøre å bli frisk så ikke osloturen går gaiken.

Og ikke pakk dem bort

  Atelieret mitt i morrest. Tre vannskadde verk, kunne vært verre, men det er nå noen dagers arbeid det da.