Følger opp forrige

På et tidspunkt var det fire stykker som hadde trykt på fåsebilderknappen under forrige innlegg.
Det var, om ikke annet, svært overraskende. Og sannsynligvis en liten hikke i maskeineriet, nå er det én. Fortsatt litt overraskende, forsåvidt.
Nå sitter jeg og venter igjen, og det som er litt irriterende denne gangen, er at det kommer til å bli sånn at det på et tidspunkt svært nært en kommende frist, kommer til å forventes at jeg, nederst i næringskjeden, skal kaste alt jeg har i hendene og skyve bort alt jeg egentlig jobber med, og nå den fristen sammen med den andre personen, som ikke har hørt av seg siden fristen ble satt.
Det er kanskje mitt hovedproblem med tidsoptimister. Det ordner seg jo faktisk alltid, sier de, det har vi erfart, ikke stress. Men det ordner seg fordi alle andre strekker seg og hiver seg rundt for dere! Tusen takk for det!

Jeg lurer også på hvor lang tid det kan ta før jeg kan si til noen som har kjøpt noe av meg på facebook (og ikke skal betale før henting) at nei nå har jeg solgt den til noen andre. Nå er det tolv dager siden siste kontakt. Man burde kanskje purre og si, hei, når har du tenkt å hente?, men da må man jo bare vente to uker til.

Høh. Her tendenseres det mot surmandag.

Jeg får ty til Jendor for å lysne innlegget: I helga lurte han på hvorfor de skulle ta hjem seien, de der Rosenborg?
Finnmarksunger. Ho ho.


Ogja, fåsebilderja:

Greier som venter.

Nemlig!

Jeg er ganske presis av meg. Jeg får avogtil høre at det er lite samisk, men det er en oksebæsjpåstand. Jeg får oftest høre den fra folk som ikke har særlig mye respekt for andres til, og som omfavner denne påstanden som om det skulle være en kulturell markør, for da trenger de ikke ta hensyn til andre.
Vel, som en kompis sa: I min familie e vi nu bestandig presis.
Så om jeg har en telefonavtale i ellevetiden forventer jeg å bli ringt opp i ellevetiden!
Sender jeg en mail til et firma på mandag så venter jeg svar i løpet av mandag eller tirsdag!
Om man skal møtes klokken fem en plass så vil jeg ikke ha en melding fem på om at vedkommende blir en halvtime forsinket, for da har jeg sannsynligvis begynt å bevege meg mot møteplassen!
Da jeg gikk på skole ble det bemerket at jeg alltid var så presis. Jeg tenker at det er min verste egenskap. For det er det ingen andre som er, og det er bare min tid det går av.

For meg er klokken fem klokken fem, ikke kvart over. Og ellevetiden er ikke halv tolv, for det er halvtolvtiden!


Hilsen
Sur
som
Sitter og Venter. Igjen.

Eg er jente du er gut

I går kom det en liten loddselger på døra. Fra turnforeningen. Hun hadde hestehale, rosa jakke, tights og pannebånd. Vi kjøpte et lodd, og da hun var gått, spekulerte jeg og the Stig litt på hvem sin unge det var. "Vi skulle spurt om det va gutt eller jenta!" utbrøyt Jendor.
Det synes jeg på mange måter er så sjarmerende. Han aner ikke om folk er gutt eller jente. Han vet at han og pappaen er gutter, og at jeg er jente, ("ei FIN jenta"!) men med fremmedfolk- ikke en anelse. Hvordan skal han vite det liksom? Også når vi leser bøker, refererer han ofte til karakterene med en annen type kjønn enn hva forfatteren hadde tenkt seg.
Jeg lurer bittelitt på hvor påvirket han er av sin tidlige barndom i det korrekte og kjønnsnøytrale Sverige...men mest bekymrer jeg meg over muligheten for at han plutselig skal spørre folk direkte om de er mann eller dame, særlig om personen kanskje har litt uklar framtoning. ELLER kjønnsidentitet. Sagorias. Jeg kan jo ikke akkurat begynne å forklare ungens forhold til kjønn da.  Derfor burde jeg vel også forklart at det ikke er alle som føler seg som det kjønnet som kroppen har, men ettersom dette er såpass flytende for ham allerede tror jeg kanskje jeg venter litt med det.
Det er kanskje bra som det er.

Åkeiåkei

Åkeiåkeiåkei

Jeg har avklart det med utvalg til rammemaker, og hytta, og utvalg til gruppeutstilling.
Det med hytta er jo såklart ganske stort for det har hengt over meg siden den dagen pappa døde, men jeg orker ikke skrive mer om sorg og død, jeg orker ikke, detmåvelværeetgodttegn, detgikkbra, og nå er det bare resten av logistikken igjen, og vanligvis er jeg godt igang med søknadsskriving på denne tiden, men nå har jeg ikke begynt, ikkestressaidetheletatt, Jendor har sitt vanlige bestyr med skiftende årstider, det er greit at det er høst, men ikke tale om at man skal begynne å gå i en annen type klær, så det hender det er litt uenigheter der hjemme, men han har gått med på å begynne å gå med ull-lue om den er lysegrønn, så nå har jeg kjøpt garn, og jeg vet hvordan det går, han kommer til å nekte å bruke den også, selv om jeg syr inn fleecefor, og i morgen må vi på den andre hytta og redde båten, det er litt enklere å komme seg dit da, man kan kjøre dit, men det må gjøres, og blir det tid på slutten av dagen blir det pakking av kunstverk og sending og det var noe med noen plantelys som måtte kjøpes før mørket kommer og tar oss, det ytre mørket, det indre mørket tror jeg kommer til å bare rygge forskrekket tilbake når det ser hvor mye jeg har å gjøre og det er jo dumt, jeg kunne trengt en hjelpende hånd fra hvemsomhelst faktisk, nå gjelder det å ikke la seg handlingslamme og bare holde driven til ca åttende november så kan jeg synke ned i sofaen et par dager, men ikke for lenge for så er det et vevekurs som skal avholdes, tredve eller førti timer, og kulturell skolesekk og jul og deretter utstilling i Oslo, men sånn ca starten av mars, da kan jeg slappe av.
Hvis jeg husker hvordan man gjør det på det tidspunktet.

To-do

Åkei.

-velge ut verk til en gruppeutstilling, så snart jeg får noen datoer så dette ikke kræsjer med separatutstilling.
-velge ut verk til separatutstilling og sende rammemaker
-sannsynligvis lage ett nytt verk til rammemaker
-men da må jeg rydde atelieret først for nå er det myrullstudio der
-pakke og sende verk på en forsvarlig og flat måte til rammemaker
-skrive søknader til arbeidsstipend, tre forskjellige til fem utvalg
-skrive søknader til diversestipend.
-fotografere verk til stipendsøknader
-men da må jeg rydde ateliéret og lage fotostudio og ikke ha verken maleverksted eller skulpturstudio der.
-bestille svart blekk og kalkepapir, fortrinnsvis fra samme nettbutikk, om de bare svarer på mail om blekket sitt
-lage skulpturer til separatutstiling, men da må det ikke være fotostudio på ateliéret
-lage fremdriftsplan som er lur sånn at maleverksted-fotostudio-skulpturpark blir logisk også i forhold til diverse tidsrammer
-dra på hytta mens barnehagen tar seg av barnet mitt og sjekke at den står
-svare på en transkribering av en artist talk jeg hadde der de ikke hører hva jeg sier, altså de som transkriberer
-lage skilt til verk i Lainio
-bli frisk så jeg får gjort alt dette på en effektiv måte
-tenke ut design av display for mindre skulpturer til førstkommende separatutstilling
-utsette lovte vevekurs jeg skulle avholde
-holde lav profil og ikke svare på telefon når kusrlærer for vevekurs jeg deltar på lurer på når vi skal ha neste kurskveld
-ta tak i ny forsikringssak som har dukket opp, mer senere
-selv ramme inn mindre verk i tomme rammer fra tidligere rammekatastrofer
-lære meg dette
-passe på så jeg ikke får slag og magesår

The Fig and the Stig. The Fig and the Twig. The Fig and the Stig and the Twig and opptenningsved.

-Men fan, FYRE dåkker med opptenningsved eller? sa the Stig litt forvirret borte ved de fire pent oppstablede pinnene med opptenningsved, og jeg stirret ut i luften og agerte uskyldig, men the Twig, som bare er fire år og ikke har utviklet den refleksen enda, avslørte seg med det samme ved å si -Pappa, det e mine pinna, dåkker får ikke brenne dem!
Saken er at vi begge er borte på opptenningsveden hver gang the Stig kommer med ny ladning. The Twig sorterer også ut fortløpende pinner som skal spares ved hver opptenning, og har en haug på høyre siden av ovnen med sitt eget utvalg, får ikke røres, og som derfor brukes kun etter leggetid. Jeg er lurere og går igjennom ladningene når jeg er alene og putter dem i ryggsekken min og kan sove trygt.
Jeg vet ikke helt hva the Twig har tenkt med sine pinner, sjøl om jeg såklart kjenner igjen refleksen, men jeg bruker mine i kunsten.

For å være ærlig har jeg og the Twig ganske mange berøringspunkter der. Ikke bare det der å ta vare på alt i tilfelle det kan brukes, der jeg likevel må få påpeke at jeg kanskje er ørlite mer retningsstyrt enn the Twig, men han har satt opp et gjerde bak huset til "lammet" sitt, som ser urovekkende likt ut noe jeg kunne gjort. Jeg tror faktisk folk tror jeg har gjort det. Og denne opptenningsveden, jeg ler jo litt overbærende av barnet, for selv tar jeg jo veden med på jobb og lager kunst av den, jeg dypper den i svart skjellakk og danderer den, men det viser seg at barnet også maler sine pinner. Med malerskrinet sitt. Litt sprekere fargevalg enn hva jeg driver med, men same same. De skal opp på veggen, sier han.

Konklusjonen her kunne vært at jeg skal slutte å humre av the Twig når han tar vare på alt mulig, men konklusjonen er at jeg nå skal bruke disse formiddagstimene der han er ute, til å gå igjennom hans haug med opptenningsved, og forsyne meg av det beste, og legge det jeg finner i min egen haug.

dobbeltve dobbeltve dobbeltve

Nå er jeg liksom frisk. Det er bare det at jeg må legge meg nedpå hele tiden og ikke har ork. Jeg har sett litt på Beforeigners. Humrer litt. Sjelden jeg orker en hel episode da, men jeg har vært ute å plukket rips og snakket med naboen. Dét orket jeg. Det ble så det skjulte bunnen i spannet, og det var hele ripsbuska. Denne sommrern altså, godt man ikke er avhengig av det man sår. Tre rabarbrastilker og én bottenskjul med rips. (Lærte ordet av min tromsopprinnelige nabo i dag.) Ja, og ca fem poteter. Ingen jordbær, ikke basilikum, grønnkålen oppeten av snegler, den ene av de fem som har vokst. Venter fortsatt på at tomatene skal knoppe seg, og på bringebær. Lite blåbær i skogen. Det eneste det har blitt nok av er blomkarsen.
Godt man har koopen.

Det jeg derimothar orget litt med, er hjemmesiden min. Jeg har lenge kjent skamrødmen brenne i kinnene hver gang jeg har mer enn to treff pr dag, for den har vært så dårlig, men nå begynner den å komme seg. Lurer på om jeg skal la det være sånn det er nå, nesten helt billedbasert, eller om jeg skal legge inn noe tekst. Ta gjerne en titt: www.siljefig.com Hyl også gjerne ut om dere har synspunkter.
Nå skal jeg jo skrive søknader en lang stund fremover, så kjenner jeg meg selv rett, blir det nok litt mer pilling med den. Fordi man forgår av lede om man konsentrerer seg for mye om den der søknadsskrivingen.

Fredag, ukeslutt

I går var jeg skikkelig sur for jeg var så sjaber og hele tallinnsturen som jeg hadde gleda meg sånn til hadde gått i vasken, og jeg ville på jobb, og jeg kjeda meg så enormt og klarte ingenting.
I dag sitter jeg her og piper og  nyser og ser på serier. Alt er bedre når man orker litt. Hva er greia med at man faktisk har energi til å kjede seg når man ikke har energi til å verken lese eller se på tv? Hva tenkte man der? Det må være en feilkonstruksjon. Fint om det kunne blitt ordna opp i ved neste oppdatering.

Jeg prøver å ta tak i litt småsaker på jobb fra sofaen, det er ikke så effektivt.
Mandag folkens, Da er det ny uke.

Rapport fra sykesengen

Jeg er fortsatt ganske dårlig
Jeg har dritmye å gjøre på jobb som ikke bli gjort
Jeg hadde orget skyss til hytta jeg ikke har vært på siden pappa døde, den er nå foreløpig avlyst
Hvis kroppen blir syk i en vanlig forkjølelse i ukesvis fordi den trenger å slappe av så fungerer det mot sin hensikt, jeg har aldri vært så stressa

Og tilbake

Det var skikkelig fint i Tallinn men det hadde sikkert vært enda litt finere om jeg ikke hadde blitt syk. Iallefall ville jeg sett mer til det.
Nå er jeg syk hjemme.
Jeg påstår overfor min nærmeste at om jeg ikke hadde kommet hjem til noen som hadde låst alle dørene og lukket alle vinduene og deretter gått hen og sovnet under leggingen, så hadde jeg ikke blitt så kald i den Tallinnklimatilpassede tynnjakka mi mens jeg ringte på og banket på alle vinduene og deretter måtte springe til søskenbarnet mitt for å hente nøkkel og da hadde jeg ikke vært så dårlig i dag.
Men det spilte nok ikke så stor rolle.

tittei

Og i morgen drar jeg til Tallinn. Med propellfly.
Jaja.

Hvis jeg bare husker å vanne plantene i dag kommer jeg ikke til å våkne med panikk på hotellet.

Og når jeg kommer hjem, er det på tide å være hjemme en stund.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...