spørsmål

Jo men dere vet når man for eksempel har fått nye sko og så blir man litt lemster i foten fordi de er litt uvante, for eksempel sånn at når man har gått med dem en dag gjør det plutselig litt vondt hver gang man bøyer foten innover? Og da går man kanskje ikke med akkurat de skoene før man har sluttet å være lemster. Hvor lang tid pleier det å være?
For jeg personlig synes fire uker med au-fanes-det-var-sant er litt mye for én dag med nye sko.

Er jeg åtti år eller?
Nå er jeg ikke i Oslo lengre.
Nå er jeg i på Stokkeholmen.
Og jeg må si at jeg føler meg nok mye mer hjemme på holmen enn i osen selv om de snakker norsk der borte. Det har kanskje sammenheng med at hver gang jeg er i Oslo føles det som om jeg har vært der kanskje fire ganger. Og det er kanskje sant og.
Eller jeg kan jo ikke ha vært der fire ganger hver eneste gang jeg er der, men ikke mye iallefall.
Så jeg finner ikke fram av meg selv og jeg har blitt vant til at storbyfolk ser ut som stokkeholmere og så går de rundt og ser ut som osloensere istedet og da blir alt så fremmedartet og rart.
Og så klarer jeg ikke, etter to år i Sverige, å venne meg av med den lille stemmen som forbereder alt jeg skal si ved å oversette det fra "den der sinnsyke figenschou-norsken som familien din driv med" til noe mer lettfattelig samskandinavisk, selv om jeg er i Norge, for jeg er jo i en storby, tenker hjernen, og der snakker de svensk. Nå stemmer det jo i stor grad i Oslo da men det gjør faktisk bare saken verre.

Stockholm er bedre enn Oslo, men Kirkenes er fortsatt best.


hvor for stille lille persilje

jo for jeg har vært en tur i oslo.
jeg har verken knust knær eller slått ut tenner men det har jo enkelte andre.
jeg har derimot fått spilt litt settlers og spist paprikapotetgull.

das Ding an sich/ Dinge, Dinge, Dinge, Dinge!

Jeg innser med ett at alle møblene i stua er våre. Hjelpe meg. Hvordan klarte jeg å samle på meg så mange saker? Nå er riktignok ingen av møblene på kjøkkenet eller badene eller soverommet eller i gangen mine da. Men hele stua. Med unntak av de to enorme tv-ene som ikke virker. Og lampa. Og matta.
Og jeg vet at jeg har skrevet dette innlegget før. Det kommer seg av at jeg flytter så mye. Og da må jeg løfte hver eneste ting minst to ganger. Så jeg er litt opptatt av dem.

Det føles som en karaktersvakhet at jeg eier så mye.




Men ærlig talt, jeg er 34 år. Det må være lov å eie en sofa.
Eller?
Jeg er sannelig ikke helt sikker.

Om styret i borettslaget skulle finne ut at jeg får lov å bo der, blir det litt mer permanent og ingen overhengende flyttefare. Det har jeg aldri opplevd før. Lurer på om jeg kommer til å få et annet forhold til tingene mine da? Litt mindre dårlig samvittighet?
Kanskje ikke med det første.

Ting vi har funnet i søpelrommet hittils:

en ødelagt stol som jeg har reparert
en litt skitten stol
en stol til, av plast
en skuffeseksjon
en slags skohylle

og dette er bare det vi har tatt med oss. Veldig praktisk for sånne som snart må flytte og som ikke har så mange møbler. Ikke for at det er påkrevet å ha masse møbler når man flytter, det er bare en sosial konstruksjon, men det er praktisk, hvis det viser seg at det stedet man flytter til heller ikke har så mange møbler.

Det har blitt litt sånn at soprummet brukes som en slags overført latmansbør for endel folk. De gidder ikke gå inn i gangen til papprommet, eller helt bort til glasscontainerne, eller til butikken for å pante, så soprommet fylles til randen med ting folk ikke gidder å kaste der det egentlig skal kastes. Det fører til sånne tegneserietilstander der alt raser ut som en lavine når man intetanende åpner døren for å kaste sånn som skal kastes der. Vanligvis kunne man blitt litt irritert over sånt men dette fører til at søppelfolket ikke gidder å tømme søpla, for først må de jo sikre området og tilkalle klatregruppa og deretter arkeologene, og da blir sånne ting som er interessante for oss møbelløse stående så lenge at vi finner dem.

Den eneste gangen vi ble skikkelig sure var da noen som flyttet ut (regner vi med) hadde tømt frysen sin der inne. Denslags kan man være grei å kaste i husholdningsavfallet så det ikke lukter dyretragedie i lavinene i ukesvis.
Egentlig kan man jo uansett være så grei å kaste søpla si der den skal kastes, men akkurat råttent fryserinnhold hadde vi ikke så veldig bruk for.

Formel ett

Jeg drømte at jeg sprang så fort at jeg var med i billøp istedetfor vanlige løp.
Jeg kom stort sett sist.

To samer finner hverandre

I går, før festen, fikk jeg i oppdrag å finne en fyr, fordi en annen person ikke hadde tid å finne ham, og jeg skulle uansett på denne gruvemanisfestasjonen på Medborgarplatsen der han fyren også skulle. Hun som ikke hadde tid å finne ham mente jeg visste hvem det var, men jeg var mer usikker.
"Jojo! Han er høy!" Og så fikk jeg et telefonnummer til fyren, og jeg sendte ham en sms der jeg skrev "hei. jeg leter etter deg. jeg har kommagbånd fra sør-varanger."
"lulesame m jokkmokkskofte" peip det inn og så fant vi hverandre og jeg kjente igjen Viiidaar ja!, Vidar som er kanskje 170 cm høy, og det er jo en ragende skikkelse i sammenhengen.

The Stig mente at en tysfjordsame fra Steinkjer i jokkmokkskofte og luhkka fra Gällivare sannsynligvis må være spion. Spørsmålet er bare for hvem.

skyter pianist, gitarist, budbringere og tilfeldige forbipasserende

De siste dagene har jeg vært veldig sint på noen som kanskje ikke fortjener det, men som uansett ikke kan forsvare seg lengre så jeg får ikke gjort noe med det heller. I dag er jeg rasende, RASENDE, over noe som egentlig ikke angår meg, på facebook. Hva heter det? Projisering?

Iallefall skal sameforeningen ha fest i morgen, det kommer mange og det er innendørs. Innendørs betyr, for dem som ikke forstår det, at det er begrenset med plass. I tillegg må man kjøpe inn mat. (ikke med ikeabag, helst) Så begynner folk å klage på facebook over at de ikke har lest teksten i arrangementet på facebook, og dermed ikke har meldt seg på. De har skrevet "skal delta" på facebook og tror det holder. Det står i teksten at det gjør ikke det. Og det skjønner jeg godt. Folk "deltar" på alle arrangementer de synes det er kult at eksisterer. Å, du skal ha en utstilling i Adelaide? Så jævla kult for deg, jeg "deltar"!
Nå er det fullt. Og det er jo helt supert, det blir nok en knallfest. Og jeg mitt nek, kommenterer og forklarer til den som på facebook klager over at de ikke har klart å melde seg på.  (for det er bare én, jeg overdriver som vanlig.) Da hopper vennene til den som klager inn og sier at om teksten umulig kan være tydelig nok når folk misforstår.
Hvordan i helvette kan man gjøre en tekst så tydelig at også de som ikke leser den, forstår??!
Aaaargh!
Og "man burde booka lokal efter munnar". Jeg for min del er veldig glad for at sameforeningen ikke begynner å lete etter lokale til festen dagen før den skal være.


Jepp, så der fikk dere den. Istedet for å ta dette ut på facebook serverer jeg det til dere på bloggen. Nå ble dere vel glade.

Jeg vil bare være sint.
Og gråte. Og reise hjem i en begravelse.

yes I can!

Tro om man kan få skrive det på kontoen for positivitet og optimisme når man drar ut i verden for å handle inn til fest, bevæpnet med kun en ikeabag? Ingen bil, ingen trillebår, ingen drakjerre.
Når man skal handle inn til 130 stk, mener jeg.

hjemme igjen

I dag har vi tatt banen ut til der noen muligens har kjøpt seg en leilighet, og gått inn igjen.
Om man ikke klarer å gå seg vill på skogskyrkogården kan jeg tenke meg at en sånn tur kan ta sånn ca en time eller to.

Systemer for det ene og det andre, eller egentlig bare bøker da. Og kebabpapirer, men det er en annen historie.

Her som vi bor nå har det oppstått et system der folk legger ut bøker de ikke vil ha, oppå postkassene, så kan folk som muligens vil ha, forsyne seg.
Det synes jeg er så fint. Der vi bodde i Bergen hadde det oppstått et system der folk la kebabpapir og reklame de ikke ville ha, oppå postkassene. Trodde de postmannen kom til å ta den med tilbake? Sammen med kebabpapiret? Sukk. Folk.
Og der vi bodde før her i sthlm var det hull i døren sånn at posten kom inn der istedet, og da hadde jeg nok blitt forskrekket om det kom inn andre folk sine bøker. Og særlig om det kom inn kebabpapir.

Jeg venter the Stig ankommende en tur ifra Nårje i kveld. (hurra!) Jeg har lagt ut noen bøker oppå postkassene. Nå lurer jeg på sannsynligheten for at han ikke kommer til å skjønne at det var mine bøker i utgangspunktet, og dermed tar dem med inn og gir dem til meg.
Får se.

Huslige sysler

 Tro om det er på tide å vaske gulvet idet man oppdager at man tenker på det som "bakken"?
Det kan jo også være at jeg tenker på det som bakke fordi det er så kaldt her inne. Nå som vi uansett skal flytte har jeg pauset gassovnsundersøkelsene og håper at det er varmere der vi kommer. Haha.
(haha fordi det var litt sånn hentydning til helvete, ikke fordi jeg ikke tror det. Jeg tror ingenting enda)

Jeg har også oppdaget at havregrøt =frokost, og havregrøt+kanel=middag.
Altså spiser jeg det samme til lunsj, frokost og middag. Kanskje litt ensidig kost. Eller så er jeg bare veldig effektiv.

Og orkidéen som nå er mer røtter enn bark har plutselig etter et halvårs dårlig behandling i hard konkurranse med alt det artige som skjedde ute på verandaen, skutt to nye blomsterstengler. Jeg vet ikke om den dermed trives best i litt sånn neglisjert tilstand, eller om den sier "Hallo!! Oppmerksomhet, for faen!"

Orkidéer, de er så fremmedartede....hvem kan forså hva de vil?

Jeg går heller og vever litt.









pakke. pakkepakke.pakkepakkepakke, flyttesauer.

Jaha, da pakker jeg igjen. Før ørtende gang på ikke like mange år. Jeg lurer på om vi noengang kommer i den situasjonen at vi pakker opp, og så KASTER vi pappeskene? Sånn som det er nå bretter vi dem pent sammen til neste flytt. Alle esker har minst fire overkryssede innholdsfortegnelser på seg.
Jeg må innrømme at jeg ser ikke helt for meg at vi en dag skal pakke opp for godt og kaste alle eskene. Hvordan skulle nå det gå til? Og det hadde jo blitt mye jobb å skaffe nye esker, dessuten.

Jeg vil også bare informere om at jeg ikke pakker fordi vi nå har blitt godkjent av borettslagsstyret, men fordi vi må være ute herfra første februar. Jeg er kanskje ute i god tid, men jeg har alltid hatt følelsen av å være på pakkenippen mens jeg har bodd her. Jeg vet ikke, det er den fineste leiligheten jeg noengang har bodd i, men, nei, ja. Vi har aldri kommet i orden og huseierens to kubikk med tv har stått midt på stuegulvet og tatt opp plass og det er så sinnsykt dårlig planløsning at det er umulig å møblere. Iallefall med TV-er overalt. Ingenting har noensinne fått sin faste plass her og vi har faktisk fortsatt ikke pakket helt opp fra da vi flyttet inn. Og det sparer oss jo for litt arbeid nå.

Jeg har forresten to flyttesauer. Jeg skjønner at det virker som et ubehjelpelig ordspill på flyttesjauer, men det er to flyttesauer. To små keramikkulldotter som dukker opp hver gang jeg flytter. Og jeg tenker, nei, nå kaster jeg dem. Og så gjør jeg det ikke. Jeg fikk dem i jebbursdagspresang av Arve og Ragnhild da jeg gikk på Rauland, helt uventet. Og jeg ble veldig glad men de sauene har liksom aldri klart å kjempe seg til en plass i solen. De ligger i mammas gamle beautybox og dukker bare opp når jeg pakker. (Nå pakker jeg jo forholdsvis ofte så de er forholdsvis ofte framme.) De er litt som fremmed valuta. Man klarer jo heller ikke å kaste utenlandske penger som man aldri mer kommer til å få bruk for og som er verdt kanskje tre øre, når man flytter.
Det tror jeg at jeg blogget om for en fire-fem år siden, faktisk.
Nåh. Jeg tror at bankibordet hvis alt ordner seg i Skarpnäck bankibordet så skal jeg sannelig min happ/hatt sette dem fram. Ikke mine egyptiske...franc....men flyttesauene.
Ja. Det er planen.

integrasjon og integrering

Det er lenge siden jeg har blogget et sånt "mitt møte med svenskene"-innlegg.
Det har jo på en måte gått seg til her.
Jeg har vent meg til mer enn én type ost i butikken, og vent meg til at de ikke skjønner hva jeg sier. Jeg har ikke vent meg til hjemlengselen, og jeg har ikke helt vent meg helt til å bo i by.
Det er nok sånn at jeg venter. På at ting skal ordne seg så vi kan flytte hjem. Om et par år. The Stig sier man ikke skal være for optimistisk.

I mellomtiden er jeg dårlig integrert. Og det merkes kanskje ikke på meg, for jeg er jo nesten svensk i utgangspunktet (med slekt fra Kiruna og alt), men det slår meg, det å kreve at noen skal lande på flyplassen, eller hvordan man nå gjør det, og gå igang med å integrere seg tjolahopp, det er et ganske voldsomt krav.
Selv for en nordmann i Sverige, med nesten usynlige kulturforskjeller, som i bunn og grunn arter seg i at det virker som om de har fått litt bedre oppdragelse enn meg, (på et slott eller noe,) men nå sporer jeg av; selv for meg er det litt slitsomt, så jeg leser nesten bare norske nyheter og ser ikke svensk tv og følger ikke med i debattene, men er medlem av sameforeningen her og hører på norsk radio og snakker norsk hjemme med min norske The, og lengter hjem til et sted der man bare kan rope ut akkurat hvilket spørsmål man vil i butikken uten å tenke nøye gjennom hvilke ord betjeningen forstår og ikke forstår. (Og hva de syns om ens ikkeslottlige oppdragelse.)
Og jeg slipper endatil inn, med min gjenkjennelige nordiske hvithet og min bittelitt eksotiske samiskhet. Som jeg tilogmed kan gjemme når jeg vil.
Hvordan i himmelens navn blir man integrert om man er etiopier? Hvordan kan man kreve av noen at de skal gå hen og integrere seg? Hvordan hadde man tenkt at de skulle gjøre det? Ikke at de ikke skal, men hvordan?
Jeg kan jo invitere meg selv inn, jeg er ikke så fremmed og farlig, man skjønner nesten hva jeg sier og det er helt klart at jeg på min side skjønner hva som blir sagt. Bare da jeg bodde i Finland var jeg mye mer av et fremmedelement fordi jeg ikke forsto språket, og det ble veldig tydelig hvilke arrangementer jeg ble invitert med på, og når folk rundt meg ville ha "fri"fra ansvaret for en-ymmärianeren.
Det er nok hakket verre for en lakenkledd etioper å dukke opp og være med. Hakket.

Jeg prøver ikke med dette å pollyanne og si at ja jeg har hjemlengsel, men tenk på Negrene!
Jeg vil bare si at jeg helt klart ser at ulvehylet om integrering ikke er galt fordi det forlanger integrering, men fordi det legger nesten alt ansvaret over på den fremmede. Jeg tror at jo mer fremmedartet, jo mer vanskelig og nesten umulig er det å integrere seg, selv om det på ingen måte er umulig å bli integrert. Man må bare få masse masse hjelp, og dét krever mye også av den som skal integrere, ikke bare den som skal integreres. Og jeg tviler litt på om mange av de som roper høyest er klar til å ta den jobben.

Jaja. Jeg vet dere helst vil høre om korps. I dag ble det dette.
Og jeg har jo på ingen måte tenkt å la meg integrere, jeg tviholder på min polariskhet. Heldig er jeg som ikke møtes av en ulveflokk av den grunn.
(Bortsett fra i nettdebatter etterfølgende samiske nyhetssaker. Men det er en annen historie, vet vi)

nysøndag

men i dag er det iallefall søndag!
og det vet jeg til tross for at vi ikke har vært på visning i dag!

Eksistens

I dag har jeg både lurt på hvilken dag det er, hvilken måned det er, hvor gammel jeg er og om det er 2012 eller 2013, på forskjellige tidspunkt.
Jeg har nok mistet litt grepet.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...