Ferie for faen!

Barnehagen driver og maser på at ingen har meldt inn ferien. Ja, TRO hvorfor ikke.
Vi har jo tatt ut alle feriedagene på korona, så vi lurte på om vi kunne ha koronaperioden som ferie. Nei, ferie må meldes inn i FORKANT! Jah. Jeg vil jo tro det har noe med å gjøre at man vil vite om man skal ha folk på jobb? Sånn at ikke bare en unge blir borte og man har en ekstra voksen på jobb i tre uker når det det viste seg å være helt unødvendig? Gjelder dette punktet her?
Ingen var på jobb under koronastengningen.
Og alle foreldre må huske på at alle barn har RETT til tre ukers sammenhengende ferie!
Her ble det vel mer snakk om en plikt. Alle barn har nå hatt tre ukers, det vil si, fem ukers sammenhengende ferie så å insistere på dette punktet som om det var barnets vel det gjaldt, blir litt gjennomsiktig. For meg hadde det vært mye enklere om de bare sa: vi vil at alle de ansatte skal ta ut ferie uten at  vi må ordne med vikarer eller få et unødvendig vanskelig puslespill.
Da hadde jeg sukket ok tenkt ok, skjønner. Men å insistere på regler som har sammenheng med en virkelighet som ikke lengre eksisterer gjør meg bare provosert. Jeg vet at Jendor har hatt sine tre sammenhengende friuker. Det var pyton, han har ikke søsken, ikke besteforeldre, fikk ikke leke med noen, og når barnehagen skulle åpne igjen og han endelig fikk ha besøk av en kompis, lekte de ute seks timer i strekk. De ville ikke komme inn da det var middag, de ville leke mer. Det var ikke spesielt bra vær.

Vel. Nå har vi prikket inne fem uker til i kalendren. Som befalt. Og jeg er litt sur.


Uten skrupler

Jeg fortsetter på syrommet. På én måte har jeg lyst å legge ut bilder, men når jeg ikke tok noe før-bilde blir det ikke så imponerende. For oss er det som vi har fått et nytt rom i huset, vi visste ikke at det var der, men bak boden, der sto det. Et fint rom med lenestol og planter, hvem hadde visst! Men om jeg tar bilder nå virker det bare som om noen tar bilde av roterommet sitt. Som om noen har satt inn en plante på roterommet der de oppbevarer alle permer og ekstramøbler og bare SE! NYTT!

Dette har gitt meg anledning til å gå igjennom en helvetes masse gamle papirer. Jeg har jo orden. Det vil si at jeg tar vare på ting. Kvitteringer, forsikringsavtaler, skattekort fra 2002 sirlig sortert i tre trekkspillmapper. Kast, kast! Endelig!
I en av trekspillmappene fant jeg et gavekort. Det gjør man jo ofte, sånne på femhundre kroner som gikk ut i 1998. Fanes. Men det var ikke dét. Dette var et gavekort fra the Stig. Et slags klippekort på pizzalaging, middag med rødvin, "spise melne kjøttkaker uten å klage" (kun ett eks av den), skuldermassasje, velge serie å se på. Den gangen jeg fikk det, som var...eh....vi bodde på Prestefjellet, det var før jeg begynte på Khib...2002? hadde jeg ikke samvittighet til å bruke klippene. Det er jo ikke så artig å tvinge noen til noe når du vet at det egentlig ikke er det artigste de vet. MEN NÅ!
HAH!
DET VAR INGEN UTGANGSDATO PÅ DET GAVEKORTET!
Jeg har INGEN skrupler!



Ryddedag

Greit, bloggen ble kanskje også litt båring.
I dag rydder jeg på syrommet. Som i mangel av system har blitt den fjerde...nei femte boden i huset. Det betyr at mange av tingene som er der kan flyttes til en av de fire andre bodene i huset. Det gjelder bare å komme på det. Når man har sirklet rundt en kasse med Jendors avlagt klær i en halvtime, og uroet seg over dens tilstedeværelse mens man ordner i andre ting, og så bare aHA! jeg setter den sammen med Jendors andre avlagte klær i skapet på rommet hans. HUff disse malingsspannene, hvor skal de være...aHA! sammen med malinsspannene  kjelleren! Og så videre. Det tar litt tid å komme på det der, for ting har jo vært på syrommet så lenge. Og så er det jo sånn at rot tiltrekker rot, så det har bare blitt stappet mer og mer inn der.
Nå er det mer ryddig. Og så får vi se. Det er også sånn at ryddighet tiltrekker rot. Jeg bor sammen med en som lever under fanen Blank flate? Jeg setter noe der!
Ikk på den måten min mor lever under den fanen, hun er mer sånn, Åh, nå så det tomt ut, jeg må finne en lampe eller et brett eller noe så det blir mer lunt. The Stig er mer sånn, hm, hvor skal jeg sette denne? Sammen med de andre tingene i samme kategori? Nei! Blank Flate! Jeg setter noe der!
Jeg lurer å om jeg skal adoptere mammas strategi så det ikke blir noen blanke flater som kan bygge opp under dette problemet.



Båring

Ja, jeg har vel aldri vært den raskeste kniven på kjøkkenet og aldri har jeg vel påstått det heller, og i dag gikk det opp for meg, plutselig, noe jeg burde innsett for lengst: Jeg kjeder meg. På jobb.
Det går trått og langsomt og uten fremdrift fordi det er kjedelig. Jeg treffer aldri noen mer som jeg kan snakke med om hva jeg gjør, det er ganske langt til nærmeste kurator eller gallerist, jeg jobber alene, jeg sitter alene, jeg har mange kommende utstillinger, men ingen av dem vil ha noen nytt, de vil ha sånt som er laget før, noe de kan se på en skjerm før det dukker opp på galleriet deres, vi skal ikke gå igjennom mine ideer og utvikle nye ting, så jeg sender ferdige ting, og i mellomtiden må jeg lage noe nytt, sånn at neste kurator som dukker opp kan få noe nytt, men som er laget før, nemlig i denne perioden, og alt dette må jeg gjøre alene, uten input eller distraksjoner av noe slag og det er kjedelig.
Det er klart at det også er artig å søle med maling og holde på, men det er også kjedelig.
Det er nesten så jeg ønsker meg en liten jobb, så jeg kan treffe folk og omgås mennesker, men dette er vel ikke helt tiden for å finne småjobber. Jeg ønskjer meg også et litt større atelier sånn at det blir letetre å jobbe og ikke alt man skal igang med krever en ommøbelering og er fullt av motstand, det bidrar til kjedsomheten og leden at rommet er lite og uten ventilasjon, men mest mangler det folk.

Kunstelikunst!

Nå er jeg tilbake på jobb. Etter fem uker. Jeg har jo vært her før, var det én eller to dager? Men det var for å ta tak i spesifikke ting som måtte gjøres, NUH! mens dette er mer som å være tilbake, vanlig.
Det begynte ikke så bra, for jeg måtte snu for å hente pengboka, og da jeg var kommet hjem igjen, fant jeg den i lomma på jakka jeg hadde på meg, men nå er jeg her, og jeg kan ta tak i ting som må gjøres NUH!, rydde, lage litt kunst, vanlig. Som før. Og blogge.
Jeg har jo nesten ikke blogget i denne perioden, dels er del vel for at det ikke er så mye å dele, men det har også vært vanskelig å finne konsentrasjonen når mesteparten av våken tid tilbringes med en som nekter å leke alene. En liten krig har det der vært.
Jeg merker meg at nå som de fleste nok er tilbake i bygget, er nettet seigt og tregt igjen. Jeg må få gjort noe med ateliérsituasjonen min, men vet ikke helt hvordan jeg skal løse det. Jeg har ikke plass som det er, jeg har ikke nett, jeg vet da sannelig. Jeg har ringt på endel som står tomt, tilbydt meg å flytte ut på et par dagers varsel om jeg får leie billig, men folk er ikke så interessert. Så står det heller tomt i åresvis. (Og lykke til utleiere, om dere tror noen kommer til å starte opp noe NÅ.)
Jeg er heller ikke så bra på det der. Ringe rundt og deale. Leite opp eiere til tomme bygg. Jeg vil ikke ha så mye med folk å gjøre, kjenner jeg. Haha.

Ok. Nå skal jeg ta tak i sånt som må gjøres NUH. Så skal jeg rydde. Og kanskje tegne litt.
Jeg har faktisk tilogmed pyntet meg. I ren glede over jobbstart.

#Klassisk #Posten

Silje: Hallo?
Posten: hallo, det er Postens chatbot.
Silje: Få snakk med et menneske
Posten: vennligst oppgi navn, adresse, telefonnummer, siste arbeidsgiver, epostadresse, samt fire byer på B i Afrika og skostørrelse.
Silje: Åkei.
Posten: Du får snakke med en av våre kundekonsulenter så snart vi har en ledig.
...
...
Silje: Hallo?
...
...
Silje: Hallo? Ok, nu har det gådd to tima, æ trur dåkker lure mæ.


Silje: Hallo?
Posten: hallo, det er Postens chatbot.
Silje: Få snakk med et menneske
Posten: Vennligst oppgi navn, adresse, telefonnummer, siste arbeidsgiver, epostadresse, samt fire byer på B i Afrika og skostørrelse.
Silje: Åkei.
Posten: Du får snakke med en av våre kundekonsulenter så snart vi har en ledig.
Du er nr 15 i køen!

(30 min senere)
Posten: Hallo? Ok, hvis du ikke er her kan du snakke med vår chatbot. Ha en fin dag!
Silje: HALLO!!!!
Posten:...
Silje: Men ka fan, ka med et pling eller nåkka når en kunderådgiver endelig koble sæ på? Skal æ virkelig sitte å stirre på chatvinduet i timesvis? Eller ka om dåkker les det som faktisk allerede e skrevve inn i samtalen???
Posten:...

Silje: Hallo?
Posten: hallo, det er Postens chatbot.
Silje: Få snakk med et menneske
Posten: Vennligst oppgi navn, adresse, telefonnummer, siste arbeidsgiver, epostadresse, samt fire byer på B i Afrika og skostørrelse.
Silje: MÆNNESK!
Posten: Du får snakke med en av våre kundekonsulenter så snart vi har en ledig.
Du er nr 15 i køen!
Silje: Sukk.
Posten: Hei!
Silje: Hei, æ skulle få en home delivery parcel, æ va hjemme på avtalt tidspunkt, og hadde avtalt at den kunne settes i oppkjørseln om æ ikke va hjemme, men nu må æ hente den på Sparkjøp.
Posten: Fanes. Det e jo feil. Ok, den kommer.
Silje: Takk!

Posten på sms:
Hei, det er kommet enda en Home Delivery Pakke til deg! Den du har venta hjemme på i hele dag, som avtalt! Du kan hente den på Sparkjøp!


Silje: Hallo?
Posten: hallo, det er Postens chatbot.
Silje: MÆNNESK! MÆNNESK! MÆNNESK!
Posten: Du får snakke med en av våre kundekonsulenter så snart vi har en ledig.
Du er nr 15 i køen!

Posten: Hei!
Silje: Æ gjør ikke anna en å snakk med dåkker om Home Delivery Parcels! Å ka med et pling når dåkker koble på etter 35 minutter?
Posten: Ja, det va en god idé. Æ ser den her pakken e fra IKEA. Da må du ring IKEA.
Silje: Æ må vel ikke ring IKEA når dåkker ikke har levert.
Posten: Joho.
Silje: Men æ vet jo at det her går å fikse! Sist gang bare fiksa dåkker det å det va også IKEA!
Posten: Ja det e ikke nåkka problem å FIKSE det. Det e kjempelett. Men IKEA har sagt til oss at sånne som du må ring dæm. Ho forrige som hjalp dæ så nok ikke at det va en IKEApakke.
Silje: Skal æ ring dåkker, så ring IKEA, så må IKEA ring dåkker, og så må dåkker gje IKEA nummeret til den lokale postombæringa? HÆ? Når dåkker bare kan fikse det?
Posten: Ja. IKEA sir det så.
Silje: JEdo RIAS!

Silje: Hallo?
IKEA: Heia, ka vi kan hjelp dæ med?
Silje: Posten vil ikke levere mæ Home Delivery Parcels på døra, bare på postkontoret, dæm sir æ må ring dåkker.
IKEA: Posten har endel koronafosinkelsa nu.
Silje: Nei, den e ikke forsinka, den e levert til postkontoret istedet for hjem. Posten sir det bare e dåkker som kan ordne opp i det.
 IKEA: Ja, eh, eeeeeh, vi har jo ikke akkurat nåkka kontroll over di lokale postombæring?
Silje: Nei, det va vel det æ å sa, men ifølge Posten så e det du som e in charge der.
IKEA: Neeeeeei...
Silje: Å. Kei. Hadet.

Silje: Hallo.
Posten: hallo, det er Postens chatbot.
Silje: Hei du ditt næpskrell, nu tar du å fiks det her!
Posten: Sukk. Åkei da. Æ får vel gjør et unntak. Jedorias.



...
Ja så får vi se da.
















Posten, episode seksti tusen

En kompis hadde prøvd å sende meg en bok, fått den i retur, og minnet meg en annen gang det samme hadde skjedd og på flere ganger jeg hadde hatt trøbbel med posten. Eller, posten hadde hatt trøbbel. De er jo omtrent like velfungerende som NAV.
Det er kanskje en ukes tid siden.
I mellomtiden har jeg gått og ventet på en pakke fra Ikea. Jeg har fått flerfoldige mailer og smser fra Posten om forventet ankomsttidspunkt, om vi er hjemme da, og om de kan sette den utfor huset om vi ikke er hjemme. Jeg har logget inn, fylt i kontaktopplysninger, lovt å være hjemme, beskrevet hvor den kan settes om vi ikke er hjemme. I dag fikk jeg en sms om at den kan hentes på Sparkjøp.
Sparkjøp er ikke i oppkjørselen min og hvorfor skal jeg gå hjemme og trø for at de skal levere den på vanlig hentested?
Jeg blir så mektig irritert. Ikke lov meg noe da!
Jeg har forsøkt å kontakte Posten på chat, som er enete mulighet, selv ville jeg foretrukket mail, for da kunne jeg sendt mailen og vært ferdig med det, istedet må jeg fortelle en chatrobo hva jeg vil, hva jeg heter, hva telefonnummeret mitt er, hva jeg har slags mailadresse, og så får jeg sitte og vente i kø.
Til slutt kunne jeg ikke sitte i den køen mer, beskrev problemet og sa at jeg ikke hadde tid til å vente mer men at de kunne betrkte det som en klage. Da jeg kom tilbake til datamaskinen, hadde et menneske vært innom chatten, spurt etter meg, jeg hadde ikke svart, de hadde sagt hadet. De hadde ikke orket å lese det som allerede var skrevet. Nå sitter jeg i kø på nytt, for fader altså.
Og det har jeg gjort i en halv time, jeg aner ikke om det har låst seg, om jeg fortsatt sitter i kø, om det går fremover, om de har gått hjem for dagen...det fungerer ikke, som med resten av Posten.

Det hadde ikke vært noe problem å hente pakken på Sparkjøp, om det hadde vært avtalen fra starten av. Men ikke lov meg noe du aldri hadde tenkt å gi meg!
Aaargh.



langfredag, langlørdag, langsøndag, langmandag

Til slutt skrev jeg bare en mail og sa, hei, håper det er greit at jeg bare viser fram noen kvitteringer som stemmer overens med postene i søknaden min, supert, høres!

Så får vi se. Forskjellige organisasjoner, forskjellige systemer.

Siden sist har Jendor hatt femårsdag, litt sånn stille feira, men på torsdag har vi invitert de to bestekompisene til utebursdag. Da er det jo ikke så lenge til barnehagene åpner uansett.
Det blir spennende, og sikkert litt utfordrende, å se hvordan vi skal forholde oss til dette framover nå. Jeg er for barenhageåpning av to, nei tre grunner: det er omtrent ikke smitte i kommunen, to tilfeller, begge isolert. Ungene trenger å treffes. Og sist: Jendor sine foreldre har ikke vikarer og er sikkert ikke de eneste som ikke er statsansatte med full lønn gjennom stengningen. Dere skjønner.
Så er jeg helt for en eventuell ny stengning om smittetall og -spredning skulle tilsi det.
Man er jo omternt litt redde for hverandre nå, så full baluba og klemmefest blir det nok ikke bare fordi barnehagene åpner.

Jeg lurer på om jeg, om en tre års tid, kommer til å være irritert på meg selv fordi jeg skrev så lite om denne perioden? Om jeg kommer til å ha lyst å lese tilbake og huske hvordan det opplevdes, hvordan det føltes, hvordan vi taklet det?
Men det skjer jo ingenting. Det er jo akkurat det.

Tall på rekker

Jeg er på kontoret. Jeg koooser meg med regnskap og rapporter. Det høres kanskje litt ironisk ut, men jeg liker egentlig den delen av jobben ganske godt. Tall som stemmer i pene kolonner. Nummererte vedlegg i perm.
Kulturrådet sin er klar, men jeg må vente litt på den, man kan ikke bare sende rapport, man må vente til man blir påminnet om at man skal sende rapport. Da først får man linken i Altinn. Men regnskapet er gjort. Norske Billedkunstnere er også klar, de ber ikke om noe regnskap, av en eller annen merkelig grunn, men de har fått rapporten sin og bilder fra utstillingene og det de har bedt om. Regional utstillingsstøtte fikk sin rett etter jul så den er grei.
Så er det samene...aaaaaargh.
De er det eneste som ber om kvitteringer. (Og når man sender dem kvitteringene, så får man underkjent fordi man ikke har sendt kvitteringer.) Og så er det jo heller ikke det helt store beløpet de har gitt, skal jeg da drive og fortografere og scanne alle kvitteringene til hele regnskapet på flere hundre tusen for deres lille pitte del? Eeeeller skal jeg lage et annet regnskap som strengt tatt bare inneholder deres del? Som stemmer med budsjettet og der jeg slipper unna med å fotografere kun store kvitteringer? Jeg tror kanskje det blir det siste. De har heller ikke noe krav om at budsjett og regnskap skal stemme så kanskje det blir grei skuring. Dét kravet har derimot Kulturrådet, som er litt rart, for man får jo aldri det man søker om, og så må man kommentere hver post som avviker med mer enn 10 %: *Fikk ikke søknadssum, måtte justere budsjettet etter det.
Det er alle postene.

Det spørs om jeg får gjort selvangivelsen i dag, men jeg tror da jeg skal bli ferdig med rapportene. Når jeg bare klarer å overskue at jeg må fotografere kvitteringer.

Var ikke det spennende å lese om? Andres tall? Hoho.

Ståa

Jeg merker meg at mange andre bloggere har et lite oppsving nå. Kanskje har de bedre tid, kanskje får de nye ting å blogge om. Jeg har et nedsving. For meg er denne koronaperioden bare mye mer av det vi hadde før. Jeg jobber alene, jeg er ikke særlig sosial, har ikke så mye penger (men hurra for arbeidsstipend) og Jendor er bare sammen med oss. Vi fikk en ettermiddag med barnepass (og middag!) av både tante og mormor i julegave, og så fikk vi aldri tid også måtte vi ikke sløse bort en sånn presang på en ettermiddag som ikke var perfekt, og så kom koronaen- gjett om vi ser fram til den ettermiddagen når dette er over.
Altså jeg elsker mitt barn og blablabla, men avogtil har jeg bare lyst å si
Kjære lille venn, det er fint at du har så mye å fortelle, men kan du være så snill å slutte å prate til meg?
Jeg tror også det lille barnet begynner å få et uartikulert men kraftig behov for å tilbringe litt tid sammen med noen som ikke forteller ham hva han skal, får, og ikke får hele tiden.
Om jeg hører noen flere fortelle hvor mye bedre kjent de har blitt med barna sine i denne perioden, eller om alle oppussingsprosjektene de endelig har fått tid til å gjennomføre nå som de bare går hjemme, kommer jeg til å lete dem opp, ringe på døra og HYLE til dem.

Jeg prøver å få jobbet bittelitt, men det må liksom gjøres når Jendor ser på hei Kembo om morgenen, og de færreste jeg må ha tak i er stått opp da, så det blir ikke så effektivt.
Når Kembo er ferdig med dagens barnepass, skal vi male påskeegg. Jendor hadde vært helt fornøyd med å bare leke hele dagen, og jeg tror heller ikke at et pedagogisk opplegg i denne tiden opplegg er avgjørende for hans videre utvikling, men han leker ikke alene om han kan mase seg til et alternativ, og tro meg, det kan han, så om jeg ikke kommer med et alternativt opplegg, blir det lego hele dagen, og jeg orker rett og slett ikke mer av det.
Påskeegg, baking, smoothie, og en tur ut med en bilderebus.
I morgen er det min tur å gå på jobb. Jeg hadde jo en sånn ide om at når jeg bare sluttet å bo i Sverige, skulle det bli slutt på påskejobb, men nå må jeg ta igjen det tapte, og for barnet spiller det vel ingen rollem, det har jo vært påskeferie i ukesvis allerede.

Påske på kontoret. Mmmmm. Det blir deilig. (med bittelitt dårlig samvittighet for ham som overtar her hjemme)

Ikke mye å melde herfra

Ja, jeg er jo ikke en veldig spennende blogger.
Det skjer ikke så mye spennende.

Vi har vært en tur og fisket på isen. Jeg har skåret meg i fingeren. Det er sparkeføre igjen.
Sånn er livet.


Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...