Posten, posten....

Hadde håpet på å få selvangivelsen i posten i dag, ettersom den jo skal leveres på mandag og jeg har purret på skatteetaten og de har sendt den ut opptil flere ganger. Men neida. Like tomt i postkassa i dag som i går.
Enda bra Altinn fungerer så toppentoppers.

vel overstått

Jeg hadde en veldig fin jebburs. Folk på besøk og spilling av spill til langt på natt. Gauling på drevjapols og spising av paprikapotetgull.

The Stig har åpning av utstilling i dag, jeg skulle ta bilde av en av blomstene på verandaen, som ikke er blomster men ....grønne...langskudd? og sende siden jeg ikke er der, men der var det jaggumeg en veps.
Så nå blir det ikke noen sjarmerende istedetforblomstermms, for det er godt mulig at vepsen er der enda. Umulig å se, den hadde gjemt seg mellom to blomsterpotter.

Faen og, jeg synes de begynner tidlig i år.

dette ønsker jeg meg i jebbursdagsgave

1. styggebloggen tilbake til sånn den var før
2. at alle skal skjønne hva jeg sier
3. sånn brun skinnjakke som jeg har ønsket meg i alle de år
4. en god ide
5. tiltakslyst

Men jeg har fått både votter og penger og armbånd og en fin pinne, og mail og telefoner, så egentlig er jeg ganske godt fornøyd.

jeg VIL ha styggebloggen min tilbake!

ok, nå er den litt stygg igjen.

Men det blir likevel ikke det samme.


Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis istedet for å skrive om turen til Trondheim, utstillingen, han som gikk på byen i kofte en lørdagskveld i bartebyen og ikke syntes det var spesielt modig "fordi han hadde gjort det samme i Hammerfest", bokleveranser, språkproblemer, besøk, amatører ute og flyr, Rosenborg, og det hele.

Men jeg er ikke i humør.
og hvorfor er linkene mine plutselig de jeg brukte i 1983 (eller deromkring)?

teite teite teite blogger.

sørgelig

blogger nekter meg å bruke styggebloggen mer.
det er fryktelig sørgelig.
ingenting blir noengang det samme igjen

takk for ingentingÆÆÆÆAAAAARGH!

I dag fikk jeg svar på mailen med spørsmål om det der internettskjemaet til skolen.
Svaret var kort og konsist: en link til skjemaet.

Jeg svarte to sekunder etterpå, takk, det var jo en mail som svarte på absolutt ingenting, men nå har jeg iallefall fått bekreftet at mail fra studenter sjelden blir lest.
Ok, jeg var sur. Men ærlig talt, et sted går grensen for byråkratiidiotien til Konstfack.
Men da fikk jeg iallefall et ordentelig svar, på mine tre spørsmål, og forslag til løsninger.

Nå drar jeg til Trondhjem, det blir deilig å komme til et sted der man ikke må tenke seg om før man snakker til fremmede.
Eh, nå tenkte jeg på dette med språket altså. 
God helg alle!

fyll i her:

Jeg forsøker å aktivisere meg selv. Det burde vært forholdsvis lett men er forholdsvis vanskelig. Alle de store tunge tingene er gjort, så de små lette, de blir enormt store og tunge og seige og vanskelige.
Resten av klassen er dessuten i Milano, og spiser is og knipser med tærne, så det er ekstra vanskelig å motivere seg selv.
I går brukte jeg absolutt hele dagen på å fylle i et skjema. Og jeg er ikke ferdig med det enda. Jeg hater sånne dager.
Nå er det ikke bare min feil at det tok så lang tid, det er Byråkrati som Kunstnerisk Uttrykksmiddel.
En i klassen, som heller ikke er i Milano, ble så lei at han bestemte seg for å bare skrive alt som muligens skulle stått i skjemaet på en lapp og gå og levere i resepsjonen.
I utgangspunktet hadde min klasse bedt om utsettelse, fordi dette er et skjema hvis innhold skal brukes på skolens nettside i forbindelse med eksamensutstilingen. Tidsfristen var satt såpas lang tid i forveien at ingenting var ferdig, så vi ba om utsettelse men fikk beskjed om at det var helt umulig. Dessuten hadde vi da vitterlig tid til å dra til Milano?
Så fikk vi mail om at siden det ikke var sendt noe, fra noen, i noen klasser, ble fristen utsatt. Men nå er det dags, altså.

For å komme til skjemaet må man finne riktig mail, og den heter selvsagt ikke noe sånt som deadline form exibition eller noe relatert, det viser seg når jeg finner den at den heter Imortant Info. (med skrivefeil.) Vi får noe sånt som tyve mail om dagen så bare det å finne den tok sin tid. Der fins det en link, som tar deg til intranett, og en side med info. Alt som skal fylles i skal faktisk fylles i forskjellige skjema, man må fylle ut ett for utstillingen og ett for nettsiden, selv om informasjonen skal være den samme. Jeg trykker på linken til utstillingen og kommer til et innloggingsvindu.
Jeg fyller i det brukernavn og passord som jeg bruker på skolen. Som, får jeg påpeke, av "praktiske årsaker" er på over femti bokstaver. Bæææært. Feil. Jeg forsøker fire ganger til, med så mange bokstaver blir det jo fort feil. Bææært.
Jeg går tilbake til den første intranettsiden og finner et annet brukernavn og passord der, tilbake til innloggingsvinduet, bæææært, forsøker igjen, bæææært.
Jeg kjenner skolen min, så jeg ber om å få tilsendt nytt passord.
Og det får jeg faktisk, men blir fanget i en uendelig løkke der jeg bare får be om nytt passord men aldri logge inn.
Jeg stenger ned alt, åpner opp, logger meg inn på intranett med min femtibokstaversinnlogging, kommer til intranettsiden, derfra videre til den nye siden, bruker det nye passordet, og kommer inn!
Men ikke til det skjemaet det står om i mailen: til en profilside på wordpress.
Sukk.
Jeg leter litt rundt etter måter å komme meg bort fra den på, kommer i vanvare for å stenge den ned, logger inn igjen, forsøker å finne en måte å komme meg bort fra den, og heldigvis oppdaterer jeg siden litt sånn der i desperasjon, og da dukker skjemaet opp!
Hurra!
Bortsett fra at det bare har plass til tre verk, og jeg må registrere fire.
Skal jeg da fylle inn to verk i samme rubrikk?
Sukk.

Jeg sender en mail til den vi har fått beskjed om å sende mail til i slike tilfeller, og får dette svaret:
re: problemer m skjema: FRÅNVARO FRÅN KONTORET!
If you send your website info please don't forget to fill in PUL/Personal Data Act form and leave it at the reception otherwise we can not publish your address!

Ok, så den som skal svare er ikke på kontoret og vil uansett bare snakke om andre ting. Jeg sender mail til den som har sendt ut Men-til-Milano har-dere-tid-til-å-dra!-mailen, og venter forsåvidt enda på svar.

Ikke at jeg er så optimistisk da.
Jeg tror kanskje jeg gjør som han i klassen, leverer tekst og problem til resepsjonen.

kvist

Jeg sitter her og lurer på hva jeg skal gjøre.
Jeg trenger litt kvist, over skolen er det et lite stykke skog, og jeg har kniv.
Det skulle jo vært uproblematisk. Men svenskesøringer er så rare, jeg vet ikke helt om det vil bli sett på med bare blide øyne om jeg dukker opp ved skoggstien/barnehagen og hugger laus med en ganske svær samekniv.
Jeg kan jo ta den lille kniven da, men det blir jo latterlig mye mindre effektivt.

Sukk.
Alt er så mye enklere hjemme.

hallo?

Mitt innebygde kamera skrur seg på når jeg skrur på maskinen. Eh, nei, maskinens innebygde.
Jeg ser meg ikke. Hvem er det som ser meg?

Skummelt.

in gred i ens

Jeg tror mye av hemmeligheten bak å lage god mat, som i mat man har lyst på, og ikke bare spiser fordi det er så mye bedre etterpå, er å ikke lage mat bare på trass. Som i "det er faenmeg ikke sant at jeg bare spiser brødskiver til middag!"

Jeg synes det er så makke kjedelig å lage mat. Hvor mye tid skal man egentlig bruke på dette? Jeg spiser jo ofte varm lunsj på skolen, det må vel kunne regnes som en slags middag, iallefall på temperatur-, vitamin- og næringsstoffronten. Så kanskje jeg bare har byttet om på de to, og spiser brød til lunsj, men ved middagstider? Hæ? Har dere tenkt på det kanskje? Nemlig!

Avslørt!

Og det av sin egen optiker. Ikke at det har vært noen stor hemmelighet da.

Jeg var hos optikeren i går, fordi jeg skal prøve meg på linser igjen. Det der linsestyret gav jeg opp for en to til fem år siden, og ble brillejesus på heltid. Men jeg er jo en forfengelig sjel, og dessuten får jeg så satans vondt i hodet av å gå med briller og hørselsvern, så jeg tenkte jeg skulle gi det et forsøk til, siden jeg likevel skal ha nye briller.
Først sjekka vi synet, eller, jeg stirra og optikern sjekka synet, det er tross alt han som har utdannelsen.
Han hadde bare én sånn plate med bokstaver som man skal gjette på, og etter å ha fått sett den klart en gang huska jeg den utenat. Det går jo an å late som, men jeg synes det er litt vanskelig å ikke se at det er en G nederst på den minste linja når jeg vet at det er en G.
Uansett, til tross for dette fant han ut at jeg gikk rundt med for sterke brilleglass. Og det tror jeg faktisk på, for jeg huska at det var noe som var rart og jeg gikk tilbake og klaga den gangen jeg skifta til nuværende glass, men de sa det skulle være sånn. Det skulle det altså ikke, så nå er det avklart.

Men så til linsene. Jeg klarer ikke gå med linser, de liksom skaver på øynene. Ikke så behagelig i det lange løp, om dette løpet er mer enn si en halvtime.
Han optikern så på øynene mine i et apparat jeg ikke har sett i før, og så spurte han hvor i Norge jeg kom fra og jeg sa, eh...? langt nord? Ja, med dette apparatet kan man ofte se hvor folk kommer ifra, det er litt artig det der, sa han. Eh....? Jaha? sa jeg. Ja, på øyeformen. På krummingen. Du er ikke noen helt vanlig skandinav du, sa han.
Haha!
Fantastisk!
Nja, sa jeg, jeg er forsåvidt same, om det var det han mente?
Ja, han hadde ikke villet spørre så direkte, sa han, men han kunne se det på at jeg hadde så runde øyne. Og da må man ha linser med mer krumming.
Og det har jeg nå. Og det er veldig behagelig.

Men tenk på alle de der hodeskallemålerne! Helt på villspor, det er ikke formen på hodeskallen, det er formen på øynene. Bak vår lille mongolfold titter vi ut med våre kulerunde øyne og samer ivei.
Får håpe det aldri blir ulovlig å være same for da kan de bare koble inn optikeren min.

frk. figenschou uttaler seg med overbevisning og på grunnlag av dyptpløyende bakgrunnskunnskap

Et spørsmål man stadig stiller seg selv som nordmann i Sverige er: hvorfor skjønner de ikke hva jeg sier?
I den grad at de blir helt satt ut og overhodet ikke finner mening i setningen om man sier "trur" istedet for "tror"?
Jeg tror det er dialekten.
Ikke min altså. Sjøl om det er den som får meg til å si "trur".
Deres dialekter. De har dem jo omtrent ikke. Ok, jeg hører forskjell på en fra Malmø og en fra Kiruna, men det går i stor grad på tonefallet. Jeg spurte en i klassen som er fra Dalarna, om hvilke ord som er forskjellig fra det hun sier, og det de sier her, og hun sa at ja, hun sa jo "dørr" og i Stockholm sa de "durr".
Basert på min tyktflytende empiri, vil jeg påstå at når vi i Norge er vant til å måtte høre på folk som sier "dynni" og "døra" og korsjn og kordan og hvordan og korleis og konns og våres og dåkker og æ og e og jeg og eg og ej og klut og kopptua, så venner man seg til å måtte fylle inn selv. Når noen sier "me røast, ha atte dynni!" så skjønner man av sammenhengen at man snakkes snart og at man må lukke døra.
Man har blitt trenet i å skjønne setninger der man ikke skjønner alle ordene, og svenskene har ikke samme erfaring med dette.

Når jeg kommer trekkende med mine påstander om svenske dialekter, kommer alle andre trekkende med dette eksempelet om den der rumpedialekten fra et eller annet dalføre, som ingen andre en de selv forstår. Jada. De har en dialekt. Én. Og den er det bare gamlingene som snakker.

I Norge tar man vare på dialektene sine sjøl når det går på tvers av all fornuft og kommunikasjon, men her, nja, det er mer en kuriosa man drar fram om man oppdager at noen er fra samme sted som en selv.

opp og si god morgen Nårge

Ja men nå har jeg jo kjøpt ny mac. Ny macbook pro, som det så pro heter.
Straks legger man merke til endel ting. Man er meg. Det er jo min maskin.
Dårligere skjerm, dårligere lyd, ingen prosjektoradapter følger med lengre, og vanvittig mye dårligere magsafe-løsning. Fortsatt magnetisk, men plutselig fullt mulig å drefse maskinen i gulvet ved hjelp av en snubefot.
Jeg blir så skuffet. Ånei, produktet vårt er alt for bra, og vi tjener bare ETT oljefond, vi må lage dårligere skjerm! Og sørge for at litt flere maskiner går i stykker ved hjelp av hjemlige uhell!

gnrgh,

og så vekkerklokka mi da!
Som i fra det ene til det andre men likevel relatert. Hva er greia med å snooze kun to ganger? En gang etter tyve minytter, og så førti minutter etter det igjen!?!
Det er jo en forsovelsesklokke, ikke en vekkerklokke!
Før brukte jeg mobilen, men den har jo blitt så jævla smart, så man vekkerklokka på den virker ikke når den er skrudd av. Og jeg vil ikke ha en påskrudd mobil på nattbordet, litt paranoid får man tillate seg å være.

Jeg får skaffe meg en hane.

speedpåske

Da var jeg i gang igjen. Trøtt som en stokk. Passet meg bra at det var såpass tyst og stille på skolen i dag. Men det har vært veldig, veldig bra med fire dagers sammenhengende påskeferie. Riktignok var jeg på skolen en av disse fire dagene, men ettersom jeg gikk dit, og det tar en time, føltes det som...ja jeg vet ikke. Litt ferieaktig. Tar det litt langsommere, lizzm.

Påska har ellers vært benyttet til trøing rundt i vårt nye nabolag, øl på byen, øl hjemme, se på film, bære plantene mine inn og ut ettersom det meldes og avmeldes kuldegrader (nå får de være inne om natten til situasjonen er avkart), bittelitt husvask, og et mislykket forsøk på å bli kvitt de to mastodont-tvene som fyller stua. Bypåske altså.
Ja, og så har jeg sett et ekorn, og en katt som lignet litt på en rev.

eksamensarbeider




For å være helt ærlig vet jeg ikke hvor interessant dette er for mine lesere. Men dette er det jeg har gjort til min eksamen. Det jeg har villet arbeide med, er forenklet dette: Om man limer en pinne til en arne jacobsen -stol, for eksempel, vil denne pinnelimingen senke eller heve verdien på møbelet, om denne pinnen gjør møbelet mer subjektivt og med dette mer funksjonelt for brukeren og eieren av møbelet?
Veldig forenklet. På mange måter. Men viktig i det jeg jobber med. Og for meg kan ikke svaret være betinget, det må være enten/eller.
I litt videre forstand har jeg jobbet med det å improvisere. 

Eksamenen gikk fint. Man husker jo gjerne ikke helt selv hvordan det har gått, men mine klassekompiser sier at jeg fikk sensorene til å virke nærmest litt trege, og det er vel bra. For meg.
Jeg var ikke så fryktelig nervøs, tenkte jeg, men mens jeg satt og så på hun som presenterte før meg, ringte telefonen syv ganger, det var han vi kan kalle "pappa", og jeg trodde noen hadde dødd, men han ville bare snakke litt om sekkepiper.
Da kjente jeg at om jeg ikke akkurat var så nervøs, gleda jeg meg iallefall til det var over.
Opptil flere kompiser kom for å se på da klokken endelig ble min tur, og de stilte opp i kofte, til mine klassekompisers store fryd og beundring. Det var så fantastisk da de stred inn i auditoriet, jeg følte meg virkelig som en i "the cool gang". Jeg fikk mye gratispondus der.
Etterpå ville en i klassen vite om min kompis Per Niila var The King of the Samis. 

Mine opponenter ville helst snakke om det jeg hadde gjort var kunst eller design, som jeg synes er det absolutt minst interessante aspektet ved det hele, men sånn var det nå engang. Gjennom alle eksamnene synes jeg jevnt over at opponentene var bra på å snakke om form, men dårlige på innehold og kontekst og konsept. De ville heller snakke om hvordan taket på en modell møtte veggen, men kom ikke like gjerne inn på konsekvensene av et mer kommersialisert byrom, som var det prosjektet kanskje handlet om. (ikke mitt. Hun som hadde laget modellen med tak og vegg sitt). Hvilket er synd.

Og nå skal jeg fanden suse meg ha påskeferie, helt til mandag. Wu hu!!

---

og ferdig med muntligeksamen. Voiherranloid.
Det gikk bra det altså, men litt sliten.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...