Hva kan man si?

I år var mitt nyttskoleårsforsett å slutte å engasjeremeg i det som forgår på avdeling for design. Rett og slett bry meg mindre om det som ikke fungerer og mer om meg selv.
I dag var første skoledag, og jeg har allerede sprukket. Så det sang.

Jaja. Det var det Knut sa.


Når jeg går på skolen må jeg gjennom narkisparken. Der foregår det mye. I går måtte jeg gjennom to skokker med dealende narkomane og forbi en hund som sparket på meg.
En narkoman hadde spurt Frank Ole om han hadde nøtter, og Frank Ole hadde bare svart:
"Hæ? Nøtter?!".
Hva er nøtter? Noen som vet? I tilfelle de spør meg, mener jeg?


Før da vi bodde i kollektiv (midlertidig løsning) hadde jeg så lyst på en FIN brødrister, med ...blomster og greier på. I dag var jeg og så etter en overdesignet brødrister, nå går det bra. Nå vil jeg ikke ha lengre.

nr. 10.

Nå bor jeg på Møhlenpris. Og ikke lengre oppå Bergen Kebab.
Det er rart med det, her er det jo veldig stille i forhold til det å bo oppå en kebab som holder åpent til 04.00, og rett over gata til et utested med uteservering, der det eneste de serverer er øl. Likevel våkner vi nå av at folk går i ytterdøra, der vi tidligere bare snudde oss over på siden av
"løøøøp! eg ska drepa deg!" "jaaan! jaaaaan! Kom no då! Jaaan!" og sirener.

Nå er det selvsagt kaos på våre femti leiekvadrat her. Jeg er jo veldig bekymret over at jeg har så mye saker, men jeg har sannelig ikke mere saker enn at det tar nøyaktig tre kvarter å bære dem ut av et hjem og inn i et annet.
Jeg har vel rett og slett det jeg trenger, tenker jeg.*


*det jeg trenger for å være en velfungerende del av samfunnet, ikke det jeg trenger for å overleve.

Men det ER sant!

Jeg er ikke så flink til å få det til å høres tilforlatelig og sant ut når jeg lyver.
Men i dag fikk jeg en faktasetning til å høres ut som løgn og.
Jeghar fått en timeinnkalling til tannlegen min. Øyvind. Jeg er ikke så glad i ham, og det vet han, men det tar han ikke personlig, så det går greit.
Nå passet ikke den timen han hadde innkalt meg til, for jeg skal til Kairo med klassen.
Det måtte jeg ringe og si.
Det hørtes omtrent sånn ut:
"Hei, dette er siljesånnogsånn som ringer, ....jeg har fått en timeinnkalling, men jeg kan ikke komme,for.... jeg skal....til.... Afrika."
Det ble stille i andre enden, men sånn stille som det blir når noen holder over røret for at du ikke skal høre hva de gjør.
Så prøvde han å få meg til å ta noen andre timer, men jeg sa at jeg husket ikke nøyaktig når jeg skulle til Afrika, så det var nok best om jeg ringte tilbake.

Jeg tror jeg må øve meg litt på å lyve så jeg blir bedre til å snakke sant.

Terve!

I dag har jeg begynt på skolen igjen. Det har vært mest taler, vi begynner hvert år med kaffe og vinerbrød til alle.
Da jeg kom bort på skolen, til det bygget der jeg har verksted og klasserom, kom det en jente bort til meg og sa "Excuse me, but weren't you at TAIK last year? There is something familiar with your face." Og så var det jaggumeg ei jente fra TAIK som skulle gå på Khib. Akkurat det er ikke jaggumeg kanskje, men mer jaggu at hun kjente meg igjen, for det er jo 1600 studenter på TAIK. Jeg tror kanskje hun kjente igjen brillene mine.
Men det var veldig fint uansett, var det jeg skulle si, for da blir det myk overgang.

Nå har vi akkurat vært og fått nøylene til der vi skal bo, jeg gleder meg som en unge. Eller hund? Jeg gleder meg som en hund? Jeg gleder meg som et egg? Nei, det er man klar til.
Ok, jeg gleder meg som en blå ballong, jeg tror det blir strålende.
Strålende!

Alltid plass til en som bruker Sterilan!

I går fikk jeg klem av en alkonarkodame med blåveis.
Hun luktet veldig rent, mye renere enn meg tror jeg.

Akkepakke?

En ting som er veldig veldig fint med å ha eskemani á la Fru Gorgon Vaktmester, er at når man skal pakke, er jo alt i det store og hele allerede i esker. Så jeg legger stort sett de små eskene mine i større esker.

Jeg hadde laget meg en hylle til å ha eskene mine i. De små altså. En slags sideliggendecdhylle, men med ujevne kammers, der man kan stikke inn esker av forskjllig slag.
Jeg burde jo kanskje ha tatt bilde av den før jeg pakket ned akkurat de eskene....
Fanes.
Og nå blir den til ved.


Skulle jeg ha skrevet kammer? Kammers er entall? Flertall?
Hm.

Kan vi trooo at deeet er sant

Voi herran loid.
Jeg og huskjæresten har funnet oss ny plass å bo!
Gudbei Greaner! And gudde gudde gudde bei mugg and kebabnegere!
Nå har vi ikke skrevet kontrakt enda, så alt kan jo skje, men det ser ut som om denne toårige midlertidige løsningen går mot slutten.
Leiemarkedet her i Bergen er sprengt, folk byr over hverandre for å få leie, og vi fikk tilslag på det første vi så på. Damen gikk enda ned i pris uten at vi bad om det.
Da hun ringte og sa at vi hadde fått den ble vi så perplekse at vi bad om å få tenke på det over natten. Vi hadde jo ikke sett på noe annet, og hadde jo ingenting å sammenligne med. Men nå blir det Møhlenpris, hurra!

Har dere ikke noe mer....stilig, lizzm?

I dag har jeg forsøkt å kjøpe meg et mellomstort verktøyskrin.
Kjære vene.
Jeg lurer på om samtlige jernvarehandelmenn jeg har snakket med i dag hadde kommet springende med et syskrin om jeg hadde hatt skjegg?
På Wellendellen presterte de tilogmed å spørre hva jeg skulle ha i det.
En rosa hammer for satan!!!!
Nei, for hvis jeg ikke hadde verktøy, så hadde de noen små bagger med verktøy i altså.
Nei, jeg har ikke verktøy, men jeg vil ha verktøyskrin for jeg skal begynne å SAMLE!

keba blogg

Jepp, da satt jeg atter på rommet mitt med tjuvkabel ut av vinduet og blogger. Skolen begynner om en uke eller to, alt etter hvordan man ser det.


Ting som er fryktelig morsomme når man skal sove, men ikke helt har samme scwung neste dag:

Når jeg og morten skal ha eget hus å bo i, skal vi brolegge hele hagen, vi skal ha duker på alle flater og pute i steikovnen, og så skal vi ha en rein som skal hete Pusi.

Vestablogg

Nå er det snart abfahrt til Bergen og Nordens amerikanere. Jaja. Jeg begynner egentlig å synes at de er ganske hyggelige. Iallefall i mindre grupper. Og så lenge det ikke er en Brannkamp på beddingen.
Egentlig gleder jeg meg til å dra. Jeg har jo et helt rom med ting der! Tegneseriene mine og lamineringsmaskinen min for eksempel!

ja ha

I dag skulle jeg skrive noe kort og litt morsomt om valg, jeg har vært og forhåndsstemt. Men jeg klarer ikke huske hva det var.

Sommerens betse kjøp:
Gameboy DS

Sommerens verste kjøp:
Solkrem faktor tolv.

ok, fred og rod ser det ut til

Nå ser det ut til at alt har roet seg litt på multebærfronten, herrefred azz.
Søskenbarnet mitt fra Stavanger var med mor si opp hit en gang han var ganske liten, og etter en runde gjennom byen der tante hadde truffet og hilst på gamle kjente sa han, "si meg, snakker de ikke om annet en multebær her?"
Joda, men ikke om høsten.

Ja snakker om høst, nå har det vært fint vær en uke, i dag begynner enukesferien min, og i dag regner det. Kan noen sende meg tusen kroner så livet føles litt mer rettferdig?
(huff, nå måtte jeg tenke på negerbarna i afrika. Jeg trekker det tilbake. Men jeg tror det er noen fysiologiske greier som setter inn når man ikke får lov å ha fri og fint vær. Unnskyld.)

Jeg har iallefall hatt en veldig fin tur på Pasvikelva. I båt. Med helt speilblankt vann.
Til hytta.
Pappa er veldig flink til å manøvrere på elva. Den er jo oppdemmet, så det er mye stein og trestubber, og så har man jo bare lov å holde seg på den norske siden.
Det der kommer jeg alltid til å synes er så rart. Halve elva er norsk, og halve er russisk. På den russiske siden er det aldri noen, man møter jo aldri en russisk båt i det andre ...feltet. Man bare ser en masse høye vakttårn med stålsilhuetter av grensesoldater. Bokstavelig talt, ubemannede tårn har en juksesoldat på kanten.
Og så synes jeg det er så rart at den andre siden ikke har noen navn. På den norske siden har vær femtiende meter et eget navn, men på russesiden har vi ingenting. Og vi bruker jo den siden til å manøvrere etter, men da må man si Og så er det et sånt drag, med to høye bjørker, etter det lille nesset med grensestolpe og masse blåklokke, skjønner du hva jeg mener? mens om norskesiden sier man bare Sikt rett på Skoltenakken.

det er som den andre siden ikke eksisterer. Og på en måte gjør den jo ikke det, vi har jo ikke lov å dra dit, og man ser jo nesten aldri folk der heller.
Men underlig rart er det nå, hele opplegget.

innsidehandel

Herre fred.
Nå ringte mamma og prøvde å fritte ut av meg hvilke myrer jeg hadde vært med pappa på og hvordan det så ut der, hvor mye jeg hadde funnet og sånn.
Det går jo ikke an mamma, kåm aaan.

Nei, dette samfunnet ramler fra hverandre.

Diplomatisk krise

Jeg har altså forøkt å lure noen gode bærmyrer utav bestemora til Morten, sånn at han kan være med min familie på tur uten at vi må gifte oss.
Men så viser det seg at hun har myrer på samme sted som mora mi sin familie, og i det området kan ikke pappa plukke, ettersom han og mor mi er skilt, det ville vært et brudd på all etikette, om man kan bruke et sånt ord på noe som foregår i Finnmark.
Altså er vi tilbake på null.

Flere på bærtur, enkelte mer enn andre

Da har jeg vært med opphavet og plukket jule- og nyttårshelga i hus.
Herre jedorias så mye mygg. De kom inn i nesen når jeg pustet inn, og bøttehånda mi er oppsvulmet og rar. Vi har litt froskjellig tilnærming til satanskapen. Jeg har adoptert den russiske metoden og går med bjørkekvist, mens pappa bannes. Snefrid blir stukket litt mindre, det er sånn hun gjør det, men jeg vet ikke helt hvordan hun får det til. Hennes metode fungerer best.
Det var egentlig helt ok med bær, men pappa dreiv og lurte meg vekk fra de bra bærplassene. Gå dit, sa han, der fant alltid grandtante Hærdibærdi så masse bær, de var liksom hennes godplass. Og jeg dit, og trasket rundt og fant et og annet kart, mens pappa spant som et annet jordbruksredskap der jeg hadde akkurat hadde vært. Tre ganger lot jeg meg lure på samme vis.
Siste gangen han sa Gå dit, skulle han ha meg til å gå over myra og på andre siden av et vann.
Og jeg dit.
Langt var det å gå, og myggen er jo ikke noe mindre plagsom når man går seg svett i fullt vintermundur i atten grader pluss, men de store fine bærene han alltid pleide å finne på tangene, var bittesmå og få og slappe. Og jo mer mygg, jo større må bæra være for at man gidder å foreta en oppstopping. Man gidder iallefall ikke stoppe for et kart og ei gul bær med to kammer.
Og da vi kom tilbake, omtrent uten bær (for Snefrid, Plukkemaskinen var også sendt rundt på andre siden av vannet), og sa at jo tusen takk for de turen du, det var stas, var han bare helt sånn Jamen, jeg finner alltid bær der, var dere der-og-der? Og der-og-der litt bortfor der? Ingenting? Det var nå rart....
Men han gjør akkurat det samme når vi er ute og fisker, da sier han, Gå dit og kast, der fikk jeg alltid så mye fisk før, det er en god plass.
Og så står man der og vansmektes mens han selv sveiver inn fisk på fisk.
Men nå skal jeg altså slutte å la meg lure. -Det har jeg forsåvidt sagt før og. Jeg er litt tungnem der, men han er alltid så overbevisende!

-Nei, det er lite bær i år. Og de har visst sett bjørn i Pasvik.

Det nye familiemønsteret kludrer ting til for folk her i Finnmark. Eller ikke familiemønsteret, men alle disse samboerskapene og mangelen på giftemål.
Pappa har invitert meg med på multebærtur. Da regna jeg med at Morten også var invitert, men det viste seg å være mindre selvsagt enn jeg hadde tenkt.
Man kan jo ikke avsløre gode bærplasser for gud og hvermann, og vi har vært sammens for kort (mindre enn 60 år) til at sånne familieverdier kan deles.
Hadde vi bare vært gift, men det er jo de færreste i dag. Multemyrfordelingsverktøyet trenger å oppdateres, men det er nok ikke gjort på en-to-scnell. Sånn som det er nå blir bare folk forvirret.
Nå liker jo ikke Morten multer, men det er litt usikkert om det taler til hans fordel. På en måte er det jo bra, men på den annen side låter det forferdelig suspekt. Og dessuten har han jo ikke noe byttemiddel heller. Ei myr for ei myr.
Jaja, jeg får vel prøve å lure utav bestemora hans noen gode bærplasser, så kanskje Morten får være med uten dikkedarer neste gang.

Oi!

Min nye mobil har en sånn pussig funskjon der den foreslår hele det neste ordet i setningen før jeg har begynt å skrive det. Basert på det forrige sikkert?
Så jeg lot den nå holde på da, jeg begynte med ett ord, men så bare godtok jeg alle forslag etter det. Dette skrev den da:

Vil hente du på den eneste fin dag i bil som er bra du på den eneste fin dag i bilen selje fløyte til låns jeg har du på.

Jøss!

og jøss!

Selje fløyte da mann!

Men nå oppdaget jeg at uansett hva jeg begynner med så følger mobilen opp med dette. Er det dette folk skriver om? Fine dager i bilen med seljefløyta?

gnærgh

Jeg har kommet i skade for å ødelegge heisen her på jobb.
Da kan man ikke late som ingenting, man må jo si det til noen. Sjefen, for eksempel. Håndtverker. Vaktmester. Resepsjonistene.
Hvorpå de fleste utbryter: Igjen?!
Skulle ønske de hadde litt dårligere hukommelse, men det er faktisk tredje gangen. Første gangen i år, da.
Jeg er jo ikke spesielt uvøren heller, jeg er bare en helt vanlig bruker. Jeg er jo absolutt kapabel til å kjøre med heis å vanlig vis, men i det jeg trykker på knappen (1ste etg.-knappen, i dette tilfellet) slutter den brått å virke og alle røde lys kommer på.
En gang kom knappen sprutende ut av veggen da jeg trykket på den.
I forfjor tok det to uker før det kom noen reperatør, men nå ser det faktisk ut til at de har klart å fikse den i går ettermiddag. Det var visst bare noe med elektronikken.
Jeg tar trappene stort sett jeg, det er jo sunt.

Ordbok, igjen, igjen.

Nå går jeg jo ikke med min brømtberyktede finsk-norske orbok i vesken lengre.
Men jeg driver og oversetter noen greier her på jobb, og det har jeg gjort i noen uker nå. Til engelsk altså.
Til dette har jeg en firekilos orbok.
Og likevel finner jeg nesten ingen av de ordende jeg trenger!
Ikke finner jeg:
notspill
ekspedisjons- og allmenningskai
pakkhus
handelshus
rud
vadested
fornorskning
sjå


Det er jo greit at man må skrive om innimellom, men det er jo også greit at teksten handler om NOE av det samme.

Jævla søringordbok.

Siden sist (som er ca 16 timer siden)

Vi har fått ny kran på badet. Den forrige brakk for noen måneder siden, men det har vært mulig å bruke den ved hjelp av en vaskeklut. (Jeg o...