passe porten

Jeg har fått nytt pass. Det var forbausende enkelt. Det var bare å gi dem passbilder, betale, og fylle ut et skjema, så kom det i posten to dager etterpå. Og jeg som har utsatt og utsatt det fordi jeg ikke har hatt tid. Jeg vet ikke helt hva som skulle tatt så lang tid, men jeg hadde vel halvveis ventet at jeg idet minste måtte innom et rom og peke ut et par negere, eller tegne en binders og en ostehøvel på et ark eller noe sånt.
Det jeg faktisk måtte gjøre, var å oppgi høyden min. Og jeg klarte ikke motstå fristelsen, jeg la på litt og skrev 1.60.
Det er mulig jeg angrer litt akkurat nå, men når de ber folk oppgi høyde helt ukritisk og uten å etterkontrollere, er det sånt som skjer.
Det er litt som at jeg alltid sier at det er ti år mellom meg og Solemia, når det strengt tatt bare er ni...men jeg tenker at et er vel ingen som er interresert i å vite det helt nøyaktige antallet år, det blir litt for masete av meg, så jeg sier ti.

Muligens at jeg ikke burde fart med løgn i det passet jeg skal ha i ti år. Jaja, banken&bordet.

alleknjarg!!

Jeg skulle ønske jeg kom fra en plass som Alleknjarg eller Njergul. Det er en milion og tusen ganger tøffere en å komme fra Kirkenes. "Hvor kommer du fra?" "ajlleknjrg"
Sukk.
I går var jeg så fornøyd da jeg gikk hjem fra jobb at jeg måtte si Alleknjarg høyt hele tiden. Men det kjører jo masse biler forbi så sånn at de ikke skulle se at jeg snakker med meg selv, måtte jeg si det uten å bevege leppene. Men hvis man sier noe uten å bevege leppene er det lov å si det ekstra høyt sånn at det går opp i opp.
Man blir så glad inni seg av å rope Alleknjarg etter E6 på det viset.

Nå er det 7 grader ute og nordavind. Jeg må gå med votter. Det er sannelig deilig med sommer, og jeg tror jeg har fått litt lavtrykk i hodet også.
Heldigvis skal Solvor, den engelen, ha gresk fest, sånn at man føler seg kanskje bittelitt bedre til sinns.

knasterplaster

Det regner. Men jeg får drikke så mye øl jeg vil og spise potetgull hver dag så det er ferie likevel. Selv om jeg jobber.
Men det holder seg stødig rundt en ti grader, så så mye soling på plenen blir det jo ikke. Nå vet jeg jo egentlig at jeg kjeder vettet av meg når jeg ligger på plenen og skal sole meg, men likevel...regn får jeg nok av i Bergen.

dagens ord: nå.
et fantastisk ord på kirkenesisk. uttalt "Nu" betyr det straks og med det samme, uttalt "Nå" betyr det hvorfor det da.
Og så liker jeg folk som sier sånn "næi e du fanes"
Jeg kan ikke si det uten å glise. Det er som å være tre år og bruke fremmedord.


Det var en som hadde kommet på bloggen min ved å søke på
hjemme laget røyke ovn
Lær deg å stav først, ditt mehe!

jobbeblogg!

Det er jo strengt tatt ikke lov! Eller det kan det jo ikke være! hihihi

øhh..

siden sist har jeg...
mmm..
funnet fem multer
funnet kanskje tretten blåbær
vært en tur på puben
vært vert for en amerikanerinne (og er det fortsatt)
vært i gruva og tatt bilder
vært med på redningsaksjon for amerikanerinnen som slettet alle de trettenhundre bildene fra sin tomåneders ekspedisjon fra minnekortet fra kortet sitt. (format card? OK!)
funnet røversteinan
spsist en pose potetgull
lest litt i sønner av et folk II av veinø linnæ
spilt mer the curse of monkey island
fornærmet en kompis ved hjelp av en løkspøk
lest endel aviser

og sånt

udetektorerbar

Jeg har det sånn med sånne fotocelledører at de ikke vil åpne seg. Selvfølgelig åpner de seg til slutt, men ofte ikke på første forsøk, jeg må stange rundt som en forvirret humle en liten stund først.
Da faller det alltid en eller annen vittig og sylskarpt uttenkt kommentar om høyden min, men barn kommmer seg da lett inn og ut av sånne dører, så det er en teori jeg ikke helt har trodd på.
For det er akkurat det samme på museet, når jeg kommer på jobb om morgenen og skal koble ut alarmen, så låser jeg meg inn uten at den oppdager at jeg kommer inn i rommet. Da får jeg alltid litt panikk, for hva skjer om jeg slår ut alarmen når den ikke er slått inn? Går den av? Kommer politiet, Nor-Vakt og Kraft Johansen?
Aldri. Og det går alltid bra, men jeg fyrer meg opp hver gang.
Og har noen andre samme problem? Nei.

Muligens er jeg den perfekte innbruddstyv. Når man ikke kan skryte på seg synskhet eller varme hender, er det fint å kunne føle seg iallefall litt spesiell.

tusen takk

Én dag i sommerkjole, var det det jeg fikk? I løpet av en hel sommer?
Det var da så alt for generøst.

boglehegl

Siden sist har jeg både begynnt å jobbe igjen og hatt første helg fri.
I dag har vi gått opp tur opp den elva som ikke heter Karpelva, men Nocampingelva, den elva der demninga brast for tyve år siden. Det som er morsomt med den elva er at den ser helt flette ny ut for ting har enda ikke satt seg liksom. Det har ikke grodd.
Tenk om bjørkemåleren kommer- og det gjør den vel- da kommer Nocampingelva til å se helt hjemmelaget ut, en sånn hjemmelagings som man gir opp halvveis i prosessen.
Altså bjørkemåleren er ei larve som spiser opp skogen her i Østfinnmark for tiden, og siden det ikke blir kaldt nok om vinterene lengre, dør den ikke, men holder på år etter år og da dør all skogen. Men stammene står jo igjen så det ser ...dødt ut. for dere som ikke måtte være fra Finnmark.

Og så har jeg begynt å spille dataspill igjen, heiåhurra, nå er det The curse of monkey Island det går i.
I morges sprang Vegard Ulvang forbi i lett jogg med kona si på slep. Om jeg hadde vært ute og jogget selv hadde det vel vært greit, men han sprang forbi vinduet (ettersom MOrtens foreldre og hans er naboer) mens jeg enda satt inne og spiste frokost klokken ett . Så jeg følte meg forfallen, men ettersom dialekten hans er hinsides redning og rett og slett teit, føler jeg at jeg har et visst overtak likevel.

Rev, tjeld og huttetur. Og ny mobil!

Jeg er litt sløv på bloggefronten fordi jeg er på hytta. Ikke nå mer, nå er jeg kommet hjem for jeg skal på jobb igjen i morgen.
Men vi har vært på hytta, og tjelden har fått unger! Og de er så søte! Tilogmed jeg som ikke er så flink med sånn søt synes de er UTROLIG søte. Oioioioioi.
Tjelden har laget reir borte ved båtnaustet. Tjelden er jo verdens dummeste fuggel, og lager jo ikke så veldig kompliserte reir, den bare sparker bort noen steiner. Vel, nå hadde den faktisk rasket sammen noe tang da. Deilig og mykt å ligge på størkna blæretang. Jeg var borte og spionerte litt på redet første dagen, og da holdt tjyldingene på å komme ut av eggene, så jeg gikk derifra.
Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde heller, jeg så en tjeldunge flatt ut og andpusten og med hjertebank, og et egg med sprekk i, så egentlig trodde jeg ungen var redd meg og de andre eggene var råtne. Men så gikk vi bort og så et par dager etterpå, og da var redet tomt. Jeg gikk utifra ørna hadde tatt ungen, men plutselig hadde vi nesten trødd på tre ullduninger som løp rundt og ikke visste helt hva de holdt på med, tror jeg. På en måte hjømte de seg vel.
Herr og fru Tjeld var blitt ganske oppkava på dette tidspunktet, så vi gikk.
For å ta badstu.
Og det er jo stas, og vanligvis ganske avslappende. Jeg badsterer litt, og setter meg ut i forrommet, litt, og badsterer litt, og drikker litt øl, men plutselig, best som jeg sitter der i forrommet og har dytta døra opp for det er så fint ute med midnattsol og alt glor jeg rett inn i fjeset på en rev. Og jeg har ikke briller på. Men jeg ser likevel tydelig at det er en rev så den er ganske nært. Et par meter.
Og den blir ikke noe redd i det hele tatt, så da blir jeg det. Det er noe litt skrekkfilmaktig med et rovdyr som ikke blir det minste redd, bare glor undersøkende inni øynene dine.
Jeg roper på Morten, for den er jo ganske fin også, ikke noe skabbrev, og vi prøver å skremme den bort, men da kommer den bare nærmere. Den undersøker liksom litt. trør litt rundt. Hjelpes. Til slutt får jeg brølt den avgårde men da løper den rett ned til tjelden! Voi herran loid! Så jeg river til meg en hånduk (eller et håndkle? Hva sier man på norsk?), hopper i et par støvler, Morten kaster til meg en vaskekost (gulvkost) og jeg springer brølende etter reven, bortetter fjæra, som er steinete som ei ur, i støvler størrelse førtisyv, håret fullt av sjampo, mens jeg veiver med vaskekosten med den ene armen og prøver å holde handukleen på plass med den andre. (Jeg er så glad vi ikke har naboer der ute)
Når vi kommer frem til båthuset, oppstår en sånn scene der både jeg og reven (nå har han blitt bittelitt redd, iallfall veldig usikker) begge prøver å lure den andre ved å pluteslig snu idet vi runder et hjørne. (det er ikke lett å bråsnu i støvler som er ti numre for store.) Vi slapsticker rund der en stund før jeg får jaget den opp i skogen ved hjelp av kosten, en båt og et øsekar, og jeg kaster stein etter den, mens jeg prøver å ikke treffe, for det hadde vært litt for dumt.
Etterpå må jeg sjekke undersiden av støvlene mine mens jeg går tilbake til badstua, jeg løp jo uten øye for annet enn reven, men heldigvis er det ikke noen utsplætta dunballer under der. Å da hadde jeg blitt lei meg.
Alltid når jeg gjør sånne ting (plutselige anstrengelser altså) blir jeg så vanvittig sulten etterpå. Det er som om magen min egentlig ikke er stor nok til kroppen min. Den har bare akkurat plass til det som rengs for å opprettholde et bedagelig tempo. Med en gang det blir noe handling går alle lagre tomme på null sekunder.
Jeg er jo ikke akkurat noe tjukkas, så kanskje kroppen min ikke tror det går med så mye energi til drifta...men det burde den jo ha greie på nå, og ikke drive å anta sånn der.
Uansett, i dag var det ikk enoe tjeld i fjæra mer. Men jeg tror at den har flytta ungene, for hvis ikke hadde nok forldrene drevet og mast og styra i fjæra, de skjønner aldri at ungene er døde, så de leter og lager leven i dagesvis.
Jeg håper iallefall det er det som har skjedd.
Hvis ikke så hadde vel reven unger den og.

Nå har jeg fått ny mobil. Og hei og hopp, hva skjer dagen før den kommer i posten, jo den gamle begynner å fungere prikkfritt igjen. Da sier Luther at man må ha fryktelig dårlig samvittighet, og jeg hører alltid på Luther.
Men den er nå litt fin da. den tar litt av for GameBoysuget, selv om den bare har teite spill. Man kan iallfall trykke masse på den.

HVis tjelden har unger enda kommer det til å bli morsomt å se på når de skal lære å fly. Jeg skjønner ikke hvordan en så dum fuggel som tjelden klarer å lære seg noe som helst.
Egentlig skjønner jeg ikke at den eksisterer, for hvert år blir ungene tatt av kråke, ørn, mink, rev, røyskatt eller svartbak, både det første og det andre kullet, og hvert år kommer den tilbake til samme sted.
Jaja, den er nå optimistisk i alle fall.

Nøkkeldilla Sørensen!

I dag låste vi bilnøylene inni bilen. og husnøylene inn i huset. Og ekstranøylene til bilen inni huset og ekstranøylene til huset inn i bilen.
Kjempegreier.
Morten gikk til politiet og ba dem bryte seg inni bilen, og det gjorde de uten at Morten måtte legitimere seg eller noen ting. (legitimasjonen var jo i alletilfelle låst inni bilen. Men det var sikkert egentlig lurt at han tok skjegget i går.)
Istedetfor å dra den slutning at politiet bryter seg inni hvilken som helst bil, tror jeg heller det er åpenbart at politiet ikke trodde noen kunne finne på å stjele Kaddilakken.
(som er en gammelgammel Mazda)

Nå skulle vi dratt på hytta, men så har vi heller dratt Kajsastina opp på fjellet og skal få helt i henne noe vin, tenker jeg.
Ut på verandaen og beundre solen! Jejeje!
det e dæær æ så gjæærne vil booo
I dag dra vi en liten tur til Nætamø og kjøpte reinkjøtt, Koff og roistipoisti. Strålende.
Sips trengte vi ikke kjøpe for mamma stakk innom med enda 16 poser utgått potetgull.

Jeg savner GameBoyen min. Det var litt teit å levne den i Bergen men det var jo en grunn også og det er at jeg får jo bare senebetennelse av den. Men nå lurer jeg litt på om jeg skal kjøpe en ny, en sånn ds, for jeg har jo bare den gamle versjonen-og selv om den i og for seg er spitzenklass så er det blitt irriterende vanskelig å få tak i nye spill men om jeg kjøper den der ds så tar det sannsynligvis to uker og så lanserer de en ps-versjon ikke sant jo det tror jeg jaggumeg.

Men ny mobiltelefon skal jeg nå få. En sånn man kan ringe folk med 9tall i telefonnummeret fra.

Finland Finland Finland

det e dæær æ så gjæærne vil booo
I dag dra vi en liten tur til Nætamø og kjøpte reinkjøtt, Koff og roistipoisti. Strålende.
Sips trengte vi ikke kjøpe for mamma stakk innom med enda 16 poser utgått potetgull.

Jeg savner GameBoyen min. Det var litt teit å levne den i Bergen men det var jo en grunn også og det er at jeg får jo bare senebetennelse av den. Men nå lurer jeg litt på om jeg skal kjøpe en ny, en sånn ds, for jeg har jo bare den gamle versjonen-og selv om den i og for seg er spitzenklass så er det blitt irriterende vanskelig å få tak i nye spill men om jeg kjøper den der ds så tar det sannsynligvis to uker og så lanserer de en ps-versjon ikke sant jo det tror jeg jaggumeg.

Men ny mobiltelefon skal jeg nå få. En sånn man kan ringe folk med 9tall i telefonnummeret fra.

ikke mere barentsborger

Nå er Pasja dratt tilbake til Murmansk og Tapio via div fiskeplasser dratt til Helsinki, og vi er ikke lengre et spennende barentsborgerkollektiv, men bare et kjedelig husbankhus på Prestefjellet. Ikke kom vi oss til Siidamuseet heller for Pasja var ikke noe å putte i en bil i går.

Derfor skal det slappes av med 16 poser utgått potetgull, aviser, tv og internett, og det skal bli deilig.

men littegranne trist også. Nei deilig. Nei trist. Nei litt deilig.

rygg og anlegg

Jeg er rar i magen, den fører eksistensielle samtaler med seg selv hele natten. Morten er mongo i ryggen, og det er jeg med. Dette er rene sykekassen.
Nå venter vi på at vår syke russer, Pasjluska, eller Basseluska heller kanskje, skal bli frisk og våkne sånn at vi kan kjøre til Inari på Siidamuseet. Hvis han har lyst da.
Vår syke finne er frisk og dro på fisketur i morrest. Han hadde nok ikke syntes det var like spennede med en kjøtt- og kulturtur til nordfinland uansett.

Sommerblogging

Sommerbogging er litt sløvere en vinterbogging.
På den siste tid har jeg vært deltager på symposiet til Barents Connections. Det har vært fint, men jeg har jo selvfølgelig ikke fått med meg så mye som jeg ville.
I morgest foreksempel, ville jeg se foredraget som gikk klokken ti. Jeg hadde vært forutseende nok til å gå tidlig hjem fra festen dagen før, det vil si klokken 04.07.
Så det var litt tungt å skulle stå opp klokken ni. Morten, den sniken, klarte det fint, enda han hadde vært enda mer forutseende og kommet hjem enda senere. Jeg kom meg forsåvidt ut av sengen, jeg kom meg for den saks skyld også på badet og inni mine kledeboner, men da jeg kom opp i stua sa jeg til morten at dette her går ikke, så sovna jeg på sofaen.
Der skulle jeg bare ta en liten lur, men neste gang jeg våkna var klokka to. To!
Jeg var sikker på at strømmen måtte ha vært borte, men alle klokkene viste det samme.
Huff.

Jeg kom meg ned på lokstallen, og møtte en blek og skjeggete Morten, det koster å være kar, og så fikk jeg jo sett endel foredrag og presentasjoner, men på et tidspunkt var jeg bare nødt til å gå hjem og spise is.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...