umleumle

Jah. Hva skal man si.
Morsom dag på skolen, har puslet med fargeprøver. Utrolig entusiastisk lærer! Ganske stas altså. Blodet i hans årer renner sannsynligvis i flere fargetoner.
Handlet lavkvalitetspensler på Classemannen etter skolen. Og brennekompaktedisker.
Ble tillaget middag, den var god.
Så gikk Morten nesten ens ærend for å kjøpe dessert til meg, men kom tilbake med ting jeg ikke tålte. Jeg fikk lyst å klage. Men det er vel strengt tatt ikke lov? Selvom jeg også fikk nøttesjokolade i reisegave for to dager siden? For da var det vel heller ikke lov å klage? Litt uklare regler der føler jeg.
Nå blogger jeg. (Og jeg SPISTE desserten)
Etterpå skal jeg astee og svømme for at hodet skal bli litt mer manøvrerbart, selvom jeg har en mistanke om at svømming kanskje ikke er tingen for en sta nakke. Det for stå sin prøve.
Og så skal jeg møte hulahulagruppen min og opptre på hotell hordaheimen, hotell augustin og hotell admiral.

Mumlemumle

I dag er litt sånn mumlemumledagen. Når folk prater har man mest lyst til å bare si mumlemumle. Men atte det kan man jo ikke vettu. Man må si noe som høres ut som mumle mumle, men det må være virkelige ord. Og det er på langt nær så effektfullt eller tilfredsstillende eller greit. Da er hele vitsen borte.
Jeg tror det er mye lesing av Donnald da jeg var liten som har skapt dette behovet hos meg...innimellom har man jo litt lyst å si AArrrgh!! også. Faktisk kjente jeg en som pleide å si det...aargh! altså. Og "GGrrrr". En liten særing som satt mye inne og leste blader, når sant skal sies.
(Jepp, nå driver han med data.)

Å ikke si mumlemumle men å si noe ordentlig istedenfor er som da man ikke fikk lov å banne når man var liten og måtte si "trehjulssykkel" eller "grustak" eller noe annet like virkningsløst istedet.

Ørtende kapittel

hvor vår heltinne treffer hyggelige mennesker, deriblant andre bloggere, og storkoser seg * skjønner at GAKK! er uendelig mye bedre enn KA!* det nytes alkoholholdige drikkevarer * Vi får oppleve fordelene med tyrkiske heiser * hvor søndagsradioens fortreffelighet nytes i fulle drag * Og endelig, hvor vi finner vår heltinne bloggende i vinduskarmen, tjuvkoplet på nett, hutrende i trekken fra vinduet.


kjhferefbfr

Avante poppoli! Eller noe!

Her sitter jeg på skolen, og det gjør ingen andre. Litt irriterende når man skal ha gruppearbeid. Det er det som er med gruppearbeid. Man får ikke gjort så mye uten gruppen sin. Som sikkert ligger hjemme og sover enda de lovte å stå opp i dag.


Og det er ikke første gangen.



Jeg tror likegodt jeg skal melde overgang til pensjonistforbundet.

Muppet på kjøkkenet igjen

og så må jeg slutte å stikke fingrene nedi ting når jeg lurer på hvor varmt det er og om det koker snart.

Macgyver på kjøkkenet

Nå butikken er stengt og man er kjempesulten og man skal lage noe av det man har i skapet, så ender jeg alltid opp med ubrukeligheter som eplepasta.
Jeg er rett og slett ikke noen umbrakonøkkel når det kommer til matlaging.
En annen ting som ikke funker er å ha fetaost i brunsausen om man er fri for brunost. Den løser seg ikke opp og i det hele tatt.

Skikkelig helg, med fri og alt!

Jeg har nå tatt fredag.

Jeg skal bare sitte litt på datasalen og ordne litt med min finspiste datamaskin.

Onsdag

Gjett om jeg var skuffet da jeg kom på skolen i dag og det bare var onsdag og slettes ikke helg.

i dag

I dag er det tirsdag, da er det onsdag i morgen og onsdager er jo nesten helg. Hurra!

Shopping Bonanza

I dag har jeg kjøpt ny skriveblokk og noen perler, og da jeg kom hjem, dro vi rett ut igjen og kjøpte en treningsmatte. Og så dro vi på en klesbutikk for å kjøpe bilbukse til Morten, noe vi ikke lyktes i, og så dro vi jaggumeg tilbake til sportsbutikken og kjøpte manualer til å løfte på.
Og enda er ikke butikkene stengt!

det luuurer vi påååå

...en slags kjenningsmelodi fra et barnetvprogram? Kanskje?
Jeg lurer litt på hvilket dyr som er det største et gjennomsnittsmenneske kunne klart seg mot uten bruk av verktøy. Jeg kunne nok drept en katt, jeg kunne hoppet på den om den var litt treg, eller en dachs, men kanskje ikke en engelsksetter, og sannsynligvis ikke en schäfer. Eller en sjimpanse.
Grensen går ikke nødvendigvis ved døden, men ved hvem som gir seg først. Jeg kunne nok klart å sparke ganske mye på en hund for eksempel om den ikke var bitt fast rundt benet mitt...men en aggresiv tiur kanskje jeg hadde gitt opp mot. Kanskje min personlige grense går et stykke over bichon frisè, men under tiur og terrier. Men helt klart over bever. Men kanskje under mår. Og over laks.

Hm.

hørdibørdi ørdibørdi

I dag har vi vært i diverse bruktbutikker, som egentlig er en litt kjedelig utgave av å gå på loppemarked. Jeg så en fin brosje, men hun som jobbet i butikken ble så sur da vi svarte at vi bare kikket da hun spurte, at jeg ikke turde å spørre hva den kostet. Og det er jo helt i tråd med bergenssjarmen.
Etterpå fikk jeg plutselig sånn strassspreng, jeg bare måtte ha litt dilldall, noe som glitret, kanskje noe til å ha i håret. Jeg er nok litt angrepet av jentelus for tiden.
Nå har jeg litt lyst å gå ut, men Morten har hatt det sånn noen ettermiddager at han plutselig MÅ ha potetgull, og så går jeg og kjøper det, og så spiser han det, og så sovner han. Kanskje han er gravid. Nå har jeg presset på ham en kopp kaffe så kanskje det blir noe liv. Jeg kan egentlig ikke klage når han alltid lager middag til meg.
(Men jeg må alltid ha hjelp av høye menn i butikken for å få tak i potetgullet så det er faktisk litt jobb altså)


Når jeg åpner vinduene får jeg malingsflass i håret og utover gulvet og bordet, for de er doble og går innover og malingen i vinduskarmen henger ned i store flak. Men vaskemaskinen fungerer.

Nødboks

Jeg har en sånn grønn liten boks til å ha fiskekroker i som jeg bruker til nødboks. I den skal det egentlig være allergitabletter, femti kroner, ibux, sukker og linser. Det har sklidd litt ut så akkurat nå inneholder den bare allergitabletter, en hårspenne og to bits til skrumaskinen. Hvilket forsåvidt betyr at jeg har hatt bruk for den, men den er egentlig ikke så virksom med sitt nåværende innhold. Når bare MÅ jeg ha bits til skrumaskinen? Jeg har jo ikke skrumaskin.
Men jeg skulle ønske jeg kunne hatt en skikkelig, ordentlig NØD nød -boks, en som kan redde enhver situasjon. Jeg tror den burde inneholdt
Alt det øvrige
Redningsvest
en tusenlapp
En ordentlig middag, varm
Et ettbinds leksikon
en flaske rødvin
kniv
en god bok
tau
kaffe
ekstra batteri til mobilen
og lader
tørre sokker
en gave
hårspenner

og plass til mer.

Nesten litt skummelt

I natt lekte Bergen sånn uvær at jeg måtte opp å lukke vinduet sånn at SitronMelissa ikke skulle forsvinne ut i luften.
Og da jeg sto opp var strømmen gått. Og det er nå en ting å ikke ha vaskemaskin og at man godt merker hvor avhengig man blir av en sånn ting. Men det er ikke noe særlig gøy uten lys, tekoker eller brødrister heller. Dagen får helt feil start. Så jeg kom fem minutter for sent på skolen, og unnskyldte meg med at strømmen var gått. Og læreren spurte om jeg gikk på strøm.
Men vet dere hva. Da jeg kom hjem virket vaskemaskinen. Vaskemaskinen virket. Den virket. Vaskemaskinen virket. Det går nå atter en gang an å vaske klær. Vaskemaskinen virker, den virker. Og jeg har vasket klær. Og nå henger de til tørk. Og blir tørre og rene. Mens en ny omgang er på svirr i maskinen. Som virker.

Men som faktisk ikke har noe 30gradersprogram, oppdaget vi nå. Men sånn er nå det.

Svaske

Nå er de eneste klærne jeg har igjen sommerklær. Og det er jo ikke helt i tråd med...den rådende mote. Jeg kan jo selvfølgelig dra på meg lag på lag med sommerklær, men da blir jeg litt sånn wooly people, og det har jeg strengt tatt ikke noe ønske om.
Så er det sikkert noen som lurer på hvorfor jeg ikke vasker for hånd, og jeg gjør det også altså, men det er så dårlig trykk i varmtvannet her i huset, det tar faktsik en tre-fire sekunder fra du skrur det på til det kommer noe ut av krana, og da blir det litt vanskelig å få skylt ut såpa...og da får jeg elveblest...og det har jeg iallefall ikke noe særlig ønske om...så i morgen blir det enten turklær eller sommerkjole. Får se det litt an på været.

Jeg tror ikke engang jeg kan si jeg iallefall er ved godt mot.

Kautokeino vitensbygg interv

Nå er det lørdag og lørdag helt sikkert og ikke noe tull med at det egentlig er fredag. Jeg sto opp tidlig og dro og svømte og kom hjem og fikk eggåbeiken til frokost og om jeg spiller kortene mine riktig blir det kake på kafe senere. Uansett hvordan jeg spiller kortene må jeg dra ned på akademiet og rive byggverket mitt, den fantastiske inngangsdøren.
I går kom rørleggeren og skulle koble den nye slangen til inn bak trommelen på maskinen. Jeg vet ikke helt om jeg engang gidder å skrive resten, men det er iallefall hull i slangen.





I kveld skal vi på Atomic-konsert. Men jeg kan nok enda trekke meg.
Og hvis noen lurer på hvorfor jeg plutselig har blitt så flink å blogge både titt og ofte, så er det fordi det flyter rundt flust med usikrede nettverk i rommet. Som Morten sin datamaskin tar inn, men min overser helt. Jeg får vel laste ned noen nye drivere og se om jeg ikke kan få maskinn min til å bli
litt mindre kresen i matveien.

Friiiii...dag

Nå er vi ferdig med byggeprosjektene og jeg skal være vakt klokken tre og har ganske god tid og ikke så mye å gjøre. Ingenting å gjøre.
Så jeg tenkte jeg skulle blogge litt om noe jeg såvidt har vært inne på tidligere:
Min søster Solveig Marjas første store kjærlighet.
Dette intraff vel når Solemia var sånn 7-8 år kan jeg tenke meg. På den tiden gikk det en barnetv om The Biker Mice from Mars.
Det var to sånne Biker-mus, Modo og jeg husker ikke hva den andre het, men iallefall var Solveig sin venninne Ina forelsket i den andre. Og Solveig forelsket i Modo da.
Og det var altså mus dette var snakk om. Men sånne store menneskestore mus, med bolemuskelkropper, antenner på hodet (de var jo fra Mars) motorsykler og lederhosen. Jeg er ikke sikker på hvorfor de hadde det, jeg fulgte ikke med på serien, men det er vel noe i det at når man kjører motorsykkel må man være kledd i lær og kanskje de andre lærklærne ble litt for Hells Angels.
Og så kjørte disse to musene rundt på Mars og heltet da, går jeg utfra.
Og så kunne man kjøpe musene i lekebutikken, det var vel sånne actionfigurer egentlig, og det hadde selvfølgelig Solveig og Ina gjort.
Og Solveig hadde skrevet på hele pulten sin med rosa tusj
"Modo elsker Solveig" Og så skrev hun lange lange kjærlighetsbrev fra Modo til seg selv. Akkurat det der var en litt uvanlig tvist i forelskelsen, men Modo var jo tross alt en plastleke og ikke særlig skrivefør.
Noe annet som er litt rart er at jeg husker at jeg var fryktelig betatt av innvandrermusa Hassan i Sirkeline. Jeg syntes vesten og øreringene var fryktlig stilig.
Nå er det jo nærmere ti år mellom meg og Solemia, så denne museforelskelsen var ikke noe vi hadde diskutert oss i mellom eller noe tidstypisk. Avogtil tenker jeg at det kanskje er utslag av et slags samisk selvutslettelsesgen. Hvis alle samepier forelsker seg i tegnefilmmus så føres jo ikke arten videre.
Og det at vi begge trodde vi kunne fly da vi var et par tre år, bare man trodde nok, støtter også den teorien. Hvis samebarn har en trang til å kaste seg utfor store høyder (noe vi gjorde begge to med ti års mellomrom) er det heller ikke særlig bra for en bærekraftig bestand.

Jeg har skjønt at alt tulle med datoene på bloggen kommer av at jeg ikke har kommet hjem fra skolen før etter midnatt, og da skjeønner ikke datamaskinen hvilken dag jeg egentlig har i hodet.

Neimen hæ?

Er det ikke torsdag i dag? Og det der som jeg skrev i går skrev jeg da i går? Og det kunne jo ikke vært torsdag det også?
Dette blir jo bare rot. Det er snekringen sin feil.

ja hva skal man si

Lang dag med mye snekring, saging, spikking og fundering. Omtrent fjorten timer med sådant, men det er jo bare en alminnelig Samovarteaterarbeidsdag, så ikke uvant egentlig. Til forskjell fra da spiser jeg middag i løpet av de fjorten timene.
Muligens at jeg er en slags ferdig med de dørene nå.
Rørleggeren rekker kanskje å komme innom i løpet av uken, og det vil si at vi kanskje får vaskemaskin, om ikke slangen som endelig kom i posten ikke er av gal type og ødelagt uansett osv.

Nei nå må jeg snart stå opp.

Snettedagen

I dag var plutselig materialverkstedet stengt og så fikk jeg ikke gjort noe mer og maskinen jeg ville bruke var ødelagt og skrumaskinen fri for strøm og spikerpistolen fri for stift. Så etter en fire fem timer fikk jeg skåret en plate i to. Til slutt fikke jeg laget en dør av den, og nå er jeg to dører bak skjema og det er litt kjedelig.
Og dagen begynte med å ringe til vaskemaskinslangebutikken, og jada de skulle sjekke opp og ringe meg tilbake men ringte de? Niks er du helvete.
Men JAGGU MEG. FRI OG BEVARE. VOI HERRAN LOID. Der kom vaskemaskinslangen i posten. Og jeg har hentet den. Og i morgen den dag skal jeg ringe rørleggeren. Og i løpet av en par tre års tid kanskje jeg har vaskemaskin igjen.

Knekkedamen mente på det bestemteste at jeg må begynne i treningsstudio. Neineineinei. Her svømmer man så det spruter etter men ikke blir hun fornøyd nei. Jeg vil på det bestemteste IKKE i treningsstudio men jeg vet jo at hun i grunnen er den av oss som har mest rett på dette punktet. Men jeg får jo ikke noe mindre ulyst av den grunn. Jeg har så lite lyst at det kan ikke beskrives. Kanskje jeg kan kjøpe meg en talje og et tau og lage meg et oppheng av noe slag på rommet. (Til å trene med altså) Sukk.

Nå sitter jeg på en stol for andre dagen på rad mens den snille huskjæresten min lager mat.

Halvseig

Det er barmarkssesong. Jeg prøver å unngå å bruke sommerlue og sommervotter for man må ta tilfellet i akt og gå luelaus. Jeg fryser bare lit...