KJempestort byggverK

I dag har jeg kommet ganske langt med husrommtinginngangspartiet mitt. Snart skal det få dører og alt, og da kan man gå inn og ut alt hva hjertet lyster.
Akkkurat nå lyster ikke mitt eget hjerte å gå hjem, for jeg tror at den som kommer hjem først i dag må lage middag. Det har jeg ikke så lyst til, jeg vil sitte på en stol og bla i avisa og drikke vin mens Morten lager middag.
Og avisa, den kommer innimellom, iallefall oftere en slangen til vaskemaskinen, nå kommer spent om den er kommet i dag, hvis ikke må jeg vel nok en gang ringe og kjefte, og den som mailer og kjefter det er avisa, for jeg liksom ikke har vært innom med studentbevis, men det har jeg og damen tok kopi av det og alt, så jeg sendte en mail og ba dem lete litt bedre.

Og i morgen skal det lages dører. Og jeg skal svømme. Og så skal jeg besøke knekkedamen som skal knekke hodet mitt på plass en gang for alle sånn at ikke armene henger og dingler sånn.

stavngehlg

Nå har jeg tatt båt frem og tilbake til Stavanger og det var slettes ikke festlig. Ikke selve reisetingen. Men Stavanger var overmåte festlig. Eller ikke overmåte, men over gjennomsnitt. Jeg og Silje var på maskefest, og fordi Silje skulle sminke seg ble det ikke helt tid til å lage masker, så det måtte vi gjøre på festen, og da ble min så stygg at jeg ga den til kjæresten til Silje og så laget jeg meg en sladd til meg selv og vips der var jeg igang. Eller det vil si sladden hadde jeg egentlig laget til Silje sin kjærest men siden den ble finere en min byttet jeg, og problemet da var at øyehullene ikke var der de skulle være men omtrent ute ved ørene. Og det var litt gøy. Festen var et lite, festlig karaoke-helvete, noe som passet bra for det var visst en slags Halloweenfest, men jeg slapp å karakere, da hadde jeg gitt opp og tatt med meg sladden og dratt hjem. Uansett hjalp det på at vertene hadde kjøpt inn sprit for tre tusen kroner og lagt fram "Bartenderens Guide"


I morgen skal jeg slite videre med byggverket mitt. Det er ikke helt enkelt å lage noe som er tre ganger tre ganger to og en halv meter når du bare er noe over en og en halv meter selv. Problemet er å stå øverst i gardintrappa og skru fast en lekter samtidig som du ligger på gulvet og støtter opp en plate kryssfinér som er festet i lekteren så ikke alt siger og blir skjevt. Akkurat det der er faktisk veldig veldig vanskelig og også ganske frustrerende. Men et morsomt kurs er det. Mer av det ja takk.

bang

Jeg kjenner jeg blir psykotantebrun av å bo i et hus der det smeller hele tiden, noen stjeler avisen min, og de andre i min etasje ikke vasker trappa når det er deres tur. Sånn blir jeg: Jeg ringer på døra deres og smiler og hilser og sier hva jeg heter og hvor jeg bor og smiler og sier Vet dere hva som skjer når dere ikke vasker trappa? Og så smiler jeg bare pent ikke spydig i det hele tatt og så sier jeg ikke noe på lenge og så sier jeg Dere trodde kanskje ar ingenting skjer? Smilesmilesmile og så sier jeg mens jeg smiler så pent jeg kan Det som skjer er at det blir dobbelt så mye arbeid på meg og så sier jeg ikke noe mer og bare smiler men går ikke heller bare står der og sier ingenting og smiler og de stotrer og blir rare og skjeønner ikke hvorfor jeg ikke bare kan gå.

Ojojoj for store overraskelsen sin

I overigår ringte jeg og purret på vaskemaskinslangen, og damen lovte at den skulle komme i går. I dag var den heller ikke kommet. Ei heller avisen min, akkurat som på mandag, fordi noen drittsekker i oppgangen min rett og slett stjeler den.
Jeg kan ikke fordra ungdommen.

Men til helgen bærer det til Stavanger, med båt, huhej!

Og på skolen snekrer jeg så det står etter. Det vil si, det gjør jeg jo slettes ikke, men jeg har iallefall saget noen planker.

Jepp

Kanskje det blir vaskemaskin en av dagene, det hadde jo vært riktig så fint. Ellers så hopper og går det, planen er kanskje å dra til Stavanger en av dagene det vil si helga er altså de dagene.
I dag er planen å se tre filmer på biff og ellers å få svømt litt.

hæ

Knallknall

Har begynt på et kusr som jeg tror er kjempeartig hurra for fellesfaglige uker.
Og morten er kommet, det er gøy også. I helga hadde vi ferie, noe som er lurt hvis man har lyst å ha det gøy uten å tenke på pengene man kaster ut av vinduet hele tiden. For man drar jo ikke på ferie for å spare penger. Derfor bestemte vi at vi hadde Bergensferie i helga. Litt for å feire at morten var kommet.
Vaskemaskinen fortsatt ødelagt, ringte og purret på den slangen i dag, av en eller annen mystisk grunn hadde den visst falt ut av bestillingen, huhei så overrasket jeg ble.

Nå er det Biff.

Her

Nå er jeg blitt skikkelig dårlig på blogging.
Her er en oppdatering:
Når det regner og man vil mest inn, er det mest trøbbel med kortmaskinene på dørene til kHIB.
Det bråker jævlig mye på bergen kebab som jeg bor oppå.
Morten har kommet, han hadde med seg tre bæreposer med skittenklær og ikkenoe sprit.
Vaskemaskinen er fortsatt i stykker.
Vi har fått gulv.
Solveig sin første store kjærlihet het Modo the Bikermouse from Mars.
Min het Innvandrermusa Hassan.
Nå er det Biff og masse filmer man kan se.
Akkurat nå er jeg blaut på bena, særlig knærne.

Rar ting

Jeg har fått pakke i posten av mamma. Dette er selvfølgelig alltid hyggelig, men bringer også med seg en viss spenning av det ubehagelige slaget.
Det virker nemlig som om mamma tenker Nei se det var en rar ting! Silje er rar! Hun blir nok glad for en rar ting!
Verst er det når det er klær, man må jo gå med de tingene ens snille mamma har falt for og kjøpt i det store utland ens ærend for å sende til meg.
Og greia er at jeg slett ikke er rar. Jeg hadde en noe utfrika klesstil for ti år siden. Men det er ikke nå. Redningen er ofte at mamma også tror jeg er like stor som da jeg var 17, og sender meg klær i størrelse 34. Men ikke hver gang.
Jeg får alltid så dårlig samvittighet av det der.
Og nå har jeg fått pakke igjen. Og for å være ærlig, når jeg først åpnet den tenkte jeg Neimen stakkars mamma huff og huff
Men egentlig så var det en ganske fin ting! Det var en brun lang skjorte, som går helt til knærne på en måte, og som både går ut og inn i livet. Nå kjenner jeg at min beskrivelse ikke helt klarer å yte denne skjortefrakken rettferdighet, men jeg ble ganske kul når jeg tok den på. Og jeg har den på nå når jeg skal være på skolen og alt. Så heia mamma.
Nå gjelder det bare å få dreid resten av familien inn på samme spor, så jeg slipper å gå i flere nervøs-fløyel-carmela-fra-sopranos-klær i størrelse tolv år.

Fanes i svartsalte makkdrit

Nu har æ blågga i vei, å vært ganske passeli arti, å skrevve langt, å intresangt, å fanes om ikke den dær hælvettes blåggskitn dætt ut.
Så nu e det det hær det blir, æ ist ikke å gjør alt på nytt.
Pess pess pess.

Hurra

I går, av alle verdens ting jeg aldri trodde jeg skulle komme til å gjøre, gikk jeg faktisk modell. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle komme til å ramle innom i hele mitt liv. Neste på lista er luksusprostituert.
Det var min veninne Siri og hennes fire venninner som hadde fått ferdig sin nye Scenariokolleksjon og som skulle ha visning på Landmark.
Og jeg hadde faktsik fantastisk gøy, og det hadde jeg hvertfall ikke trodd.
Først møtte vi opp på en frisørsalong i femtiden, og så ble hårene satt opp og ansiktene sminket, og det tok lengre tid en beregnet. Jeg var absolutt sistemann som var ferdig sminket, og det var et kvarter før selve visningen skulle begynne. Og da var jeg ikke engang på Landmark. Jeg var litt stressa akkurat da. Det var også en litt absurd opplevelse og være modellsminket med øyenstikkerblåskimrende øyenskygge opp til ørefestet, og løpe avgårde , full fart, håret rett opp, i gummistøvlene jeg har arvet av Morten og boblejakke. Folk glodde litt men det sier jeg ingenting på.
Da jeg endelitg kom til visningen var det bare å hive på seg klærne og så var vi igang.
Og det gikk ganske bra, bortsettf ra at jeg fikk en slags leamus i smilet, så munnen hoppet opp og ned, vet ikke helt hva som skjedde der. Og så tok jeg på meg et skjørt ikke bare bak-fram, men også opp-ned. Men jeg holdt på å glemme hele skjørtet så oppned er milevis mye bedre enn det.
Og så var det ganske gøy, for alle var sånn opprømte og nervøse og glade.
Og etterpå gikk jeg plutselig hjem, aner ikke hva som skjedde der, men plutselig var jeg hjemme istedetfor å være ute og være sammens med alle de hyggelige menneskene jeg hadde møtt.
Men gøy.

frem og tilbake likelangt særlig når du ikke har startet

Nå skal jeg ikke på oslokappleiken likevel. Så sånn er det.
I går var jeg og så Wallace&Gromit og Varulvkaninens forbannelse. På storskjerm på festplassen! Det var kjempestas og selv om det regnet så gikk det fint an å være ute og lerretet hang i en kran og svaiet i vinden og det var mørkt og masse folk som lo og når filmen var ferdig så klappet alle sammen! Da ble jeg glad.
Selvfølgelig så er det noen som ikke skjønner eller som driter i at det ikke er så lurt å stille seg midt opp foran alle andre og slå opp paraplyen sin, men prelle prelle prelle prelleprelleprelle.
Da jeg skulle fortelle om dette på skolen i dag glemte jeg å si at det var utekino så alle var forvirret i lang tid over paraplyene i kinosalen.

Hurra

Nå har jeg fått gang i kroppen, i går kom jeg meg endelig i svømmehallen samtidig som den var åpen! Nå er det en stund siden jeg har svømt, og det tok jeg ikke helt med i betraktningen, så jeg svømte på som bare det i tre kvarter og så tøyde jeg ikke og gikk hjem og tok tran. Jeg burde nok tatt det litt roligere i starten og også tøyd, for jeg er litt lemster i dag, særlig i inni håndflatene. Men tran var bra.

MAndag på tirsdag

i Dga har krppen min mandagdet sees på skrvningen

Jeg tror kanskje jeg komemr til å reise på oslokappleiken og det kan jo bli stas.

Ellers har jeg tegnet linjer i hele dag og til slutt så de ut som innvoller og jeg ble litt svimmel.

Nei denne bloggingen var helt fånyttes nå må jeg heller gå hjem

Og forresten: En ting jeg kom til å lure på

Jeg lurer på når menneskebabyer blir lurere enn, si, hundevalper? Eller elgkalver?
Jeg mener, når en menneskeunge kommer ut er den jo ikke særlig intelligent. De første ukene er det ikke snakk om å lære den noe som helst. Det er bare mat inn, bæsj ut, sove, skrike, i månedsvis. Mens en hundevalp forholdsvis fort lærer seg nye ting. For ikke å snakke om en reinkalv, som lærer seg å gå på noen minutter, noe menneskeungen ikke kommer til å drive med på lenge enda.
Det er klart, mye av dette er jo instinkter og sånn, man kan man si at fordi det er instinkt ikke er intelligens?
Apeunger er jo faktsik opplest og vedtatt mer intelligent enn menneskeungen i månedsvis.
Så når går vi forbi? Når blir vi kongen på haugen? Kan man si at en voksen delfine er lurere enn en toåring?
For eksempel?

Langblogging, forsøk på.

Jaggumeg havnet jeg ikke NOK EN GANG på galeien på fredag. Plutselig var Nils Ragnar i byen og da må man jo ut å ta en øl. Nils Ragnar var, av for meg uforståelige grunner, litt snurt fordi han ikke ble nevnt da jeg blogget om hvor sein hans bror Lars Erik var da vi skulle se Tindra på Riddu Riddu og jeg gikk glipp av hele konserten fordi jeg venta på teite, sæmate Lars Erik. Så OK, det var Nils Ragnar sin feil og. Han var like teit.
I tillegg er Thomas, også kjent som Teite Reite, i byen, og det er stas. (For dere som ikke kjenner Thomas så er han langt fra teit altså. Men et sånt rim kan ikke forgå ubrukt) I går spiste vi, altså han og hans lille kone, som vi vel ikke lengre kan kalle Sjokoladepiken, og jeg, utemiddag, og i dag skal vi spise kake. (Sjokoladekake.)
Jeg har overkommet den sperren jeg hadde, det der med at man ikke kan invitere folk hjem når man ikke har gulv. Det går fint, "-se i taket", som min bestefar sa når han skulle jukse i kabal.

Jeg prøver å få svømt litt. Det er sannelig ikke lett. For det første har sentralbadet de rareste åpningstider jeg har sett i et ikkekommunistisk land, og for det andre har de stadig stevne når de har åpent og da blir det stengt likevel. Jeg har forsøkt å melde meg på i åpen klasse, men ikke snakk om.

Det er snakk om at Morten skal komme til Bergen snart og. HVis det skjer blir det SKIKKELIG stas å være i Bergen.

Vaskemaskinen står selvsagt fortsatt der uten noe særlig bruksområde å snakke om. Men dusj har vi iallefall fått.

Og så har jeg vært på loppemarked, og sloss med pensjonister og innvandrere. Innvandrerne vant.

Sniff sniff

Fortsatt ingen vaskemaskin, jeg må kjøpe en superoriginalslange til akkurat vår vaskemaskin i en vaskemaskinrepareringsbutikk.
Og nå får vi ikke dusje heller for da bli bakrommet til kjøkkenet vått så stakkars mine medmennesker. Skitten pike i skitne klær.
Kompis som kommer på besøk med sin kone Sjokoladepiken, det er pluss, om vi har kjøkkengulv til da (neppe) skal jeg be dem på middag. Om ikke finnes det resturanter i denne byen.

Banning

Nå sitter alle rundt meg og banner og får ikke til fotosjåpp. Det ser ut til at vi er en litt datadyslektisk klasse. Det er sånn, vi tror vi kan lese, men når vi har slitt oss gjennom hele avisen, oppdager vi at den var på singalesisk.

Så har jeg tegnet ut en tegneblokk, det er jo et slags fremskritt.

Fortsatt ikke vaskemaskin, men har ringt til hybelverten og fortalt at kjøkkenveggen inn til badet er våt, noe den er, og da sender han kanskje en rørlegger som kanskje ser på vaskemaskinen....

Greia er at det skjer liksom ikke så mye

Og da er det ikke så mye å skrive om heller.
Vi har fortsatt ikke vaskemaskin
Telefonen virker innimellom
Jeg er ikke så flink å spise middag, så jeg får ikke gjort så mye på ettermiddagene
Jeg har lurt endel på i det siste om ekstremt skjeløyde har dybdesyn
Jeg vurderer å skaffe meg en hobby
Jeg har lyst å spille igjen
Gulvet på kjøkkengulvet er fortsatt borte

Og dett var liksom dett.

Det var lettere før da jeg hadde internetten hjemme, da kunne jeg skrive når ånden stakk innom.

Sultensvimmel, nok en gang

I dag har vi en sånn dag som varer fra ni til seks uten pause, og da blir man litt svimmel og sulten. Ikke er det så lurt å slenge på tre timer data på slutten synes jeg, for man må jo på noe vis få konsentrert seg, men vi får nå se hvordan dette går da.
I helga var det dåp, og den hadde jeg jo forbannet oppad og nedad i mente, men det var faktisk ganske hyggelig. Med sjampanje. Og bilder av oss og sånt. Og full og glad, var jeg, i motsatt til de der to som begynte å slåss og ikke var så glad i hverandre.

Bergen begynner å komme seg synes jeg. Men jeg skulle jo gjerne hatt vaskemaskin.