SKIKKELIG bloggblogg-blogging

Her er skjørtet. Som får kirunafolk til å kjefte på kirkenesere for å gå i karasjokfarger (sukk).
Det får jo kirunaværingen ta på sin egen lappe. For det er kjempefint og artig! Og laga i sånn stoff som man lager sportsklær av. Sånt som skinner. Og som får en til å tenke KIF! BIL! Sørild!
Bare overse skittentøyskurven i bakgrunnen.

Jeg fikk det forærende i presang av Stoorstålka, som selger dem i sin webshop, sammen med mye annet fint. Hvis noen er interesserte i samestæsj så anbefaler jeg Stoorstålka. 
(Og Per- Niila, om du oppdager at jeg har linket, ikke link fra facebook, det blir så pinlig med dette skittentøysposeringsbildet, ok?)
Kirkenesere som går i sin egen kofte skal nærmest ha volang nederst, men såvidt meg bekjent finnes det ikke noe fargeforbud i denne volangen. Og det var helt nytt for meg at volangpåbudet også gjald sportsskjørt. Jeg har forsåvidt tenkt å overse det, jeg da.

Rosa tweed har jeg derimot ikke fått i hus så det kan jeg ikke legge ut bilde av. Og A, jeg finner ikke monteringsbildene, men de finnes en plass, så det kommer!


kofte og rosa tweed

Problemet med hjemmekontoret er ikke kontoret. Problemet er at det ikke er et verksted. Jeg har lyst å komme igang igjen, men er henvist til datamaskinen.

Godt vi har det avklart.

Jeg får kontorere litt mer aktivt da. Eller hva sier jeg. For noe tøv. Men konstentere meg om det som kan skrives og forsøke å ikke tenke så mye på det som kan bygges.
Senere i dag må jeg ut i byen og lete etter stoff (billige narkomanpoenger i fri flyt her, bare å forsyne seg) til kofta. Eller egentlig ikke til kofta men til prøvekofta. Til mønsterkonstruksjonen. Jeg har funnet noe kjempefint rosa tweedstoff som jeg har så lyst å sy kofte av, men njæh. Njæh. Det måtte isåfall blitt til kofte nr to og jeg er jo ingen voldsomt aktiv koftebruker så det holder med ei.

Jeg husker ikke hvem som sa det men spørsmålet var hva som er forskjellen mellom bunad og kofte. Nå husker jeg ikke helt hvem som spurte heller for hva er det for slags spørsmål? Ikke at man får spørre, man hva lurer man egentlig på? Uansett, svaret var at en bunad har man hele livet og den går gjerne i arv, mens ei kofte bytter man ut etter fem-seks år. Det er mulig dette er et standardsvar i Sápmi, forutsatt at spørsmålet er et standardspørsmål, men jeg hadde ikke hørt det før.
Og svaret viser ikke til hvordan ei kofte er nesta sammen av rx-lim og stiftemaskin, men at den blir mer brukt og følger moten mer aktivt. Tenker jeg. For alt jeg vet kan det være at hun som svarte tenkte på bruken av limpistol i koftesøm. 

Kanskje jeg skal gå å kjøpe det der rosa tweedstoffet. Jeg har jo kommagbånd som matcher. Mætsjer.
Hah, ja det var sant, når jeg bruker mine kommagbånd i lekre sommerfarger, får jeg ingen kommentarer, et par lange blikk av de eldre kanskje, men her om helga da jeg hadde på meg Stoorstålka sitt nye sportsskjørt, fikk jeg kjeft for at jeg som kirkeneser gikk i karasjokfarger. Av en fra Kiruna. Ikke for at jeg gikk i et åpenbart samisk skjørt av treningsdraktstoff (følte for å utheve her) men for at jeg hadde feil farger på holbien.
 
Det verste er at jeg egentlig skjønner poenget, men altså, altså, nei. Et sted går grensen for den samiske innavlen. Og FOR et fint og artig skjørt det der er.

fektiv

Jeg har hjemmekontor. Det har jeg jo hatt før, og det er enormt lite ideelt. Jeg prøver å finne meg noe annet, men mange løser tråder i mange lufter gjør at jeg ikke helt har klart å finne noe. Det jeg har funnet er for å sitte stille på plassen sin og pille på datamaskinen, ikke for å pinne med plank.

Aargh.

I dag har i tillegg vaskemaskinsreperatøren okkupert kontoret. Og siden the Stig har stua som hjemmekontor.....ja, det blir litt ineffektivt det hele. JEG blir ineffektiv. Nå er jeg tilbake på mitt eget kontor med velfungerende oppvaskmaskin, men, Hejdå, bloggen, nå skal jeg sjekke facebook.

guppy love

Jeg har fått nye briller.
Og jeg er så FIN! Jeg har fått så utrolig fine briller at jeg tilogmed plutselig er fin på håret. Hvem skulle trodd det? Juhu!
Det er jo slettes ikke første gang jeg får nye briller. Jeg har tilogmed blogget om det før. Så den der følelsen av at gulvet har flyttet seg litt og at det er litt vanskelig å bedømme avstander var ingen overraskelse. Det var derimot litt overraskende å få svakere briller. Jeg har desverre sannsynligvis ikke fått bedre syn, bare feil glass av den eminente kirkenesoptikeren jeg har brukt før. Forklarer egentlig endel. Nå skal alt bli så meget bedre.

Snart. For det virker som det er vanskeligere å venne seg til nye, svakere briller enn nye, sterkere.
Og hva er dette med at alt har en lysende blå strek rundt seg? Det har jeg vitterligen aldri opplevd med briller før. Jeg føler meg rett og slett litt som en guppy. Siden jeg innbiller meg at de ser ting i et litt annet fargespekter en hva vi gjør. Og fordi alt så åpenbart er bakom glass. Og det der med at det har blitt så vanskelig å gå i trapper.

Men jeg elsker dem. Jeg har lyst å springe rundt i byen og vise dem fram. Den skjelvende, neonblåskimrende byen med fortauskanter det er umulig å beregne.

Hei igjen, alle

Jaha, da var vi igang igjen. Jeg og the Stig. Han på stua, jeg på kjøkkenet. Midlertidig. Jeg leter etter et verksted for vi vet begge at dette går ikke i lengden. Dessuten merker jeg at kjøkkenbordet er alt for høyt så jeg vet ikke om det går i korten heller.
Ferien har vært fin, kjempefin, sjøl om jeg verken har badet eller spilt minigolf. Det er i midlertid ikke for sent.
Jobbing blir også bra, i det minste kommer blogglysten tilbake. Tenkte jeg skulle bruke dagen i dag til å finne ut hvilke åpenbare frister som går ut den første september. Og litt sånt. Sende en faktura. Drikke litt kaffe. Pusle med pinnene mine.
Jeg har ikke fortalt det i klartekst, men før jeg slutta på skolen fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått et så utrolig fint stipend, utdelt meg av den svenske kunstnernemda, hva nå i himmelen og på havet det tilsvarer på norsk. Iallefall gir de meg ateliér og penger i et halvt år for at jeg skal fortsette med akkurat det jeg har holdt på med til nå. Og så skal det også være et slags kuratorprogram på toppen der, som vil si at folk kommer og ser på tingene dine, og snakker med deg om dem, jeg tror alltid at sånne saker høres bedre ut enn det er i virkeligheten, at den som kommer er en kompis av noen som stakk innom likevel, men hvem vet? Uansett er ateliér og pengesum fantastisk. Dét er fra april, og lønn i et halvt år strekker ganske mye lengre enn et halvt år for meg, så jeg er rolig og ustressa med tanke på fremtiden. Det var en veldig fin ego-boost/liten rakettmotor inn i livet som profesjonell pinnemaker. Hurra for meg. Nå må jeg finne meg verksted fram til april.

Og så har jeg tenkt på en helt annen ting. HELT annen ting. Jeg har gjort litt overflødig research på en hoftefeil som særlig rammer samer og indianere (det samiske venstre hofteleddet, hørt om det?) forøvrig ikke relatert til min egen helse, og bortsett fra det der med at det rammer samer og indianere, så rammer det innenfor dette segmentet (så ikke bortsett da, men jeg ville videre i setningen), særlig førstefødte.
Hæ? Hvordan i himmelens navn går det an? Hvordan vet kroppen at den er førstefødt? Hvordan skjønner fosteret idet det vokser fram, at her har det sannelig ikke vært noen før? Det er meg et mysterium. Et mysterium.
Som skal fortsette å hjemsøke konsentrasjonen min idet jeg nå går igang med dagens oppgaver. Hepp!

spådom

i dag er det siste feriedagen. jeg kan tenke meg at bloggingen tar seg litt opp fra og med i morgen.

hvit løgn

ja, ok, så vever jeg ikke fullt så mye som jeg forsøker å gi inntrykk av. Men jeg kom ikke på noe å blogge om.

grindveven&jeg

The stig tror kanskje han fyren trodde jeg het Sti-Ann. Litt som i Aud-Unn, som jo er to jentenavn som kan bli et guttenavn. Gud vet. Jeg tenker iallefall litt på det. Skal ut å kjøpe nye briller i dag.
Eller, det skal jeg jo ikke, for jeg har shåpståp, men det er en presang så da er det lov. Løøøv.


Og så vever jeg igjen da. Oppmåling av garn, ferdig vev og påbegynt bånd under. Jeg må jo vise det frem ettersom ingen her i huset er nevneverdig imponert. På Påbegynt Bånd har jeg i tillegg vevd feil, så jeg er heller ikke nevneverdig imponert, men nå har jeg kommet litt mer inn i det og vever ikke så mye feil. Men det er faktisk et litt vanskelig mønster fordi det ikke er symmetrisk. Sånn for veversken. Det er ikke så lett å forutse hva som kommer. Men fint.



Det er et mønster fra Sølferbukt. Altså helt sinnsykt lokalt og jeg vet ikke i hvor stor grad man skal ta sånne opplysninger til etterretning. Sølferbukt er på størrelse med stua vår.

Jeg har lovet A å legge ut en billedserie av monteringen av de forrige kommagbåndene. Jeg vet ikke akkurat om kvaliteten på den billedserien er så høy, iallefall ikke "serie" -delen, men jeg skal gjøre det. Følg med, følg med.

men ikke blågståp. Introdusrerer: "Stian"

Ja, jeg er ikke død altså. Akkurat nå er jeg riktignok dautrøtt, men det er en annen historie.
Vi ferierer, for det meste på verandaen, tidvis litt også andre steder på Söder og i går også på en båt i trange sund, i helgen jobbet jeg litt men da det ble hverdag igjen kom ferien tilbake, og det har jo sin egen logikk. Jeg tror ikke vi har noen andre planer for ferien enn å tusle rundt her, og det er fint.

Her om dagen traff vi på noen nordlige lenninger, fra det nordlige Norge, og til min forskrekkelse trodde den ene av dem at jeg presenterte meg som "Stian". Nå vet jo de fleste av mine blogglesere ikke hvordan jeg ser ut, men jeg har aldri tenkt på meg selv som utpreget maskulin. Det tror jeg egentlig ikke noen andre gjør heller. "Stian", tror jeg, er en veldig liten, litt pæreformet fyr med langt hår og briller. Utfra denne beskrivelsen tror jeg han må være datanørd og jeg kjenner at jeg overhodet ikke har lyst å være "Stian."
Faen også.

Jeg kjenner en sterk trang til å bare gå i kjole men er redd for at jeg bare ser ut som en transvestitt.

sjåpståp

Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om et par linjer, men i all hovedsak er planen å ikke shoppe mer.
Det er flere grunner til det, men ikke først og fremst miljøet. Jeg tror jo at et holdningsendring blant oss alle på noe vis er nødvndig, men hoveddelen av miljøarbeidet tror jeg må gjøres i industrien på nasjonalt og internasjonalt plan, og ikke som et dugnadsarbeid blandt befolkningen. Noe annet er ønsketenkning tror jeg.
Selv hadde jeg tenkt å ha shoppeshtopp fordi jeg har kjøpt en mobiltelefon jeg er helt forferdet over at jeg har kjøpt. Jo, jeg trengte mobil, og jeg måtte skifte abonnement, og folk flest kjøper sånne mobiler hele tiden, men ikke jeg. For jeg har verken behovet eller pengene. Og vips der hadde jeg kjøpt den likevel. Og den er fin. Men nå har jeg faktisk ikke mer penger. Å kaste bort. På tant og fjas.

Og så tenkte jeg at om man ikke handler, setter man mer pris på det man har. Nå blir det liksom sånn at kjolen er finest i butikken, når man ser den for seg i skapet og som en del av livet sitt, men når den havner i skapet, er drømmen flyttet over til neste kjole. Alt blir så midlertidig og sånn vil jeg ikke ha det.
Jeg har faktsik alt jeg trenger, og jeg har symaskin og lim. Jeg vil eie det jeg har, og ikke drømme om det jeg ikke har.

Og så er det jo det med flyttingen. Jeg vil ikke eie en hel masse saker som jeg må bære rundt på i eninga. Så én del av shopstjåp er å renske ut og gi bort endel klær og bøker og sånne saker. Jeg har jo lenge hatt det sånn at hver gang jeg kjøper noe må jeg kvitte meg med noe annet jeg har for at det skal gå i null. Nå er planen å gå i minus. Dét hadde vært fint. Det blir jo ikke mindre saker i verden av det, men det er heller ikke poenget, bare at det skal bli mindre saker å drasse på for meg personlig.

Det finnes noen unntak i denne forbudstiden. Alt som kan kjøpes i en dagligvarebutikk er lov. Jeg har ikke tenkt å verksen slutte å spise eller vaske håret.
Alt som er relatert til min kunstneriske virksomhet er lov, altså: pinner, stoff, verktøy, materialer. O.l.
For eksempel skal jeg avgårde i kveld for å få tak i svart vevgarn. Men jeg har jo også ganske mye stoff fra før så da gjelder det alltid å sjekke om jeg kan bruke noe av det jeg har.
Lenge planlagte kjøp får gjennomføres. Som nye briller.
Og om jeg finner sånn brun skinnjakke som jeg har ønsket meg siden 2007, brukt, og den er perfekt, får jeg kjøpe den. OM jeg har penger da.
Og tjenester er lov, som å gå til frisøren, jeg har jo ikke tenkt å melde meg ut av den nasjonale økonomien.

Jeg tror ikke dette blir så veldig vanskelig. Først og fremst fordi jeg ikke har ilagt meg selv materialforbud, og bakerst og sist, men ikke minst, fordi jeg er en veldig dyktig vindusshopper. Dette høres sikkert litt pollyanna ut, men jeg liker godt å gå å SE på ting i butikker, uten at jeg dermed får et behov for å ta dem med meg hjem. Fine ting blir jo ikke finere av at jeg har dem i mitt eget skap (og i mine egne flytteesker), jeg liker godt å bare se på fine ting.

The Stig har mumlet noe om at det kanskje ikke er det lureste pålegget man kan pålegge seg selv midt i sin egen ferie, men jeg har jo ikke noe mer behov for ting bare fordi jeg har fri. Tverrmot egentlig.
Så får vi se hvordan dette går.
For det er jo ganske lenge til jul.

ja, ferie da.

Vi har ikke helt bestemt oss for om vi skal DRA noen steder på ferie, jo lengre vi utsetter den avgjørelsen jo større er sjansen for at det blir södersemester. Vi snakker litt om Ungarn, pappa sier at da må vi gå på en restaurant der han spiste flesk for førti år siden, så skal han spandere. Vi får se.
For tiden suller vi litt rundt og spiser ute og inne og sitter på verandaen. Drikker øl. Vi har hatt besøk av en kompis, veldig veldig trivelig for han har absolutt ingen krav på underholdning. Han vil helst sitte på verandaen og drikke øl og det vil vi og. Nå har han dratt og det er også litt greit for han snorker som et buthanesisk nasjonaldyr. Vi har jo åpen løsning og vi er ikke helt vant til å ligge våken og høre at noen ligger og roper.

Nå er planen å kjøpe nye briller og klippe håret. Så nå kommer ingen til å kjenne meg igjen mer. Hahahah.


urlaub

jeg har ferie

det er deilig. særlig når man har veranda

jeg gidder ikke bry meg med hverken rettstaving eller ortografi
eller konsekvens, jeg har jo ferie

jeg skal få nye briller! inkelekkelelle og ufolkelige, og så har jeg i min dårskap kjøpt ny telefon. en fænsofon. Mer om det senere

og så har jeg vel ett og annet bilde fra markomeannu jeg bude slengt ut OG kanskjev i skal en tur til utlandet, sår se

hepp!

Jeg pakker ut

Jeg må vel innrømme at det er en løgn. Eller iallefall en veldig langsom prosess. Jeg hater å pakke ut enda mer enn jeg hater å pakke.
Men jeg er iallefall tilbake i Stockholm. Jeg og langesøstra har vært på Márkomeannu, jeg endte med vintersoveposen og det er jeg glad for. Det var kaldt og vått, men supert.
Finfn stemning og finefine folk, litt sur ved kanskje, og det er jo litt vanskelig å finne fram når alle bor i lavvo og alle lavvoer er grønne. Men så er det jo en ganske liten festival da. Så det er ikke SÅ vanskelig heller. Vi hadde en fin og tørr plass, naboen hadde innlagt vann. Som alle untatt han som våkna i en bekk syntes var helt greit.

Nå har jeg ankommet storstaden og her har jeg kjøpt ny telefon. Problemet er å få overført telefonkontaktene fra den ene til den andre når de har to forskjellige typer simkort og den som innehar alle kontaktene er litt ødelagt og nekter å lage backup. Eller, den lager, men den nekter å laste den opp.
Nå skal vi gå tur på Söder så jeg kan ikke sitte her og dille mer.

Påsken kom, sannelig

Det er påske. Jeg vet at vi har påskepynt en plass, jeg tror også jeg vet hvor. Den har ikke kommet opp på grunn av vannkopper, ikke at det ...