Når jeg klarer å kvele tendensen til å tenke på engelsk, hender det stadig oftere at jeg tenker på bokmål istedet. Kjempegreier.
Ikke fordi, som tante Hild sa det, jeg har reist til Amerika for å lære å snakke trønder, men sannsynligvis fordi den eneste jeg snakker norsk med for tiden er bloggen.
Men 5 april kommer jeg til Kirkenes! Noen som vil være med å ta en kaffe? Jeg har termos.
Nede i sentrum er det to gamle damer som er gatemusikanter. De er vel sånn 60-70. Av en eller annen grunn innbiller jeg meg at de er sigøynere, men de kler seg ikke som de finske sigøynerne, med kort puffermet pelsjakke og fløyelsskjørt med krinoliner under, de går i bukser og store vinterjakker. Hun ene spiller saksofon, og hun andre komper på tamburin. Hun på saksofonen er ikke så verst, hun har veldig fin tone, men hun på tamburin altså. Hun sakker noe enormt.
Jeg tror kanskje de er søsken, og hun med tamburinen er den håpløse søstera som ikke engang var musikalsk, så det ga henne tamburinen og tenkte at det måtte hun iallefall klare.
Jeg tror hun på saksofonen er rasende over å måtte drasse på den umusikalske lillesøstra som sakker og sakker og sakker, til In the Mood har 30 slag i sekundet.
Vel, det var en digresjon. Tilbake til starten. Noen sier de ikke tenker med ord, mens jeg mer eller mindre tenker i hele setninger.
Hvordan er det med dere andre?
Kvirrevitt, tut tut tut
Fuglene løper rundt i trærne og kvitrer for tiden. I morgest slo det meg at jeg aner faktisk ikke hvilken fuggel som sier hva. Og så slo det meg også at jeg kan faktisk ikke navnet på nesten en eneste titting. Jeg kan bare de store og tydelige, som sjura og kråka, og så kan jeg endel måser, svartbak, gråmås, hettemås, havhest og den lille gale, terna. Men av de små kan jeg bare ...dompapp. Og sidensvans. Og linerle. Og den har jeg kanskje lest om i en bok.
Jeg har alltid regnet meg som nærmere naturen enn den jevne amerikaner, men det har nok bare vært innbilning. Hvordan høres en sånn gul titting ut? Aner ikke.
Jeg er nok ikke alene om manglende kunskaper om fuglebrettet. Det forekommer meg at om hele foreldregenerasjonen plutselig døde ut, måtte vi nok funnet på nye navn til alle tittingene. Og vi ville sannsynligvis kalt dem ting som rødfuggel og gulfuggel og vippefuggel, og ikke ant hvem som sa hva.
Jeg har alltid regnet meg som nærmere naturen enn den jevne amerikaner, men det har nok bare vært innbilning. Hvordan høres en sånn gul titting ut? Aner ikke.
Jeg er nok ikke alene om manglende kunskaper om fuglebrettet. Det forekommer meg at om hele foreldregenerasjonen plutselig døde ut, måtte vi nok funnet på nye navn til alle tittingene. Og vi ville sannsynligvis kalt dem ting som rødfuggel og gulfuggel og vippefuggel, og ikke ant hvem som sa hva.
I dag var det "Hullut päivat/Galna dagar" på Stokmann og der var jeg og. Man må jo følge med på kulturen når man bor i utlandet. Nei, men jeg skulle faktisk kjøpe en bok ("from start to Finnish") siden jeg ikke har mer finsk nå. Og så var jeg ikke klar over at det var supersalg. Supersalg og den folkemengden det medfører er nå en ting, men av en eller annen grunn spilte de militærmarsjer over høytaleranlegget. Det føltes ganske foruroligende. Ja, det var litt skremmende faktisk.
Noe som forbauser meg, er at helikernes Blå Sten eller hovedmøtepunkt når de skal møtes i sentrum er under Stokmannklokka.
Nå skal jeg skrive litt om hvorfor det er dumt.
Stokmannklokka henger rett over hovedinngangen og snurrer. Ca tre meter kanskje. Så under stokmannklokka vil si rett utfor hovedinngangen. Altså RETT utfor. Og Stokmann ligger ikke i en gågate, så bilene farer forbi, altså kan man ikke flytte noe særlig på seg. Man har vel kanskje tre meter. Toppen.
Jeg har før skrevet om hvor irriterende det er med folk som stopper rett utenfor den eneste utgangen for å stå i ro litt og glane ut i lufta.
Jeg trenger vel ikke legge to og to sammen for noen her.
Stokmann er vel det mest populære kjøpesenteret i sentrum, og det er satan meg umulig å komme seg ut eller inn uten å bli rasende. Og, ja, inne i gangen mellom gaten og kjøpesenteret ligger sentrums eneste isbutikk. Gleder meg til det blir skikkelig varmt i været, da skal jeg stå på andre siden av gaten og skoggerle.
Det var folkelivet.
Jeg har i denne suomibloggingen ikke skrevet så mye om hvordan det er på skolen og sånn, bortsett fra at det jo er vanskelig med finsken og det. I dag var jeg atter en gang den eneste i klassen som kom på skolen, fordi de nok hadde bestemt at vi skulle ta oss fri i dag.
Det er jo kanskje litt irriterende, men egentlig ikke så plagsomt. Det som er litt plagsomt er at den oppgaven som vi jobber med og skal jobbe med frem til jeg slutter, er en gruppeoppgave som handler om å diskutere seg frem til en løsning i felleskap. Når de andre da ikke vil eller klarer å snakke engelsk blir det veldig vanskelig for meg. Det spiller jo ingen rolle om de faktisk snakker om fag så lenge det går i finsk, for meg kunne jeg like gjerne sittet og hørt noen lese telefonkatalogen i to måneder.
Og om noen diskuterer noe, og en av dem forteller meg hva diskusjonen går i, og jeg slenger meg med på engelsk, oppløser bare hele diskusjonen seg og alle går tilbake til pultene sine. Det blir rett og slett for vanskelig for dem.
Verre er det da om vi har en gruppediskusjon med lærerne og allesammen, og jeg sier I don't agree...- og en av lærerne faktsik sier Yes but you don't count, you're Norwegian. Jeg skjønner jo at det er halvt en spøk, men det er en dårlig spøk, fryktelig dårlig timing, og jeg legger også merke til at jeg faktisk ikke får si noe.
Det hjelper heller ikke å ha jobbet med noe i et par dager alene, og så kommer det noen fra klassen og sier we have talked in lunctime, you should intergrate that with blablabla.
Det er jo ingen som vil meg noe vondt, men jeg får ikke noe ut av dette.
Og da er det faktisk best å gi opp. Jeg har ikke tenkt å gi opp hele skolen, men jeg blir nødt å slutte i klassen min og skifte avdeling om jeg skal lære noe i år.
Det er litt vanskelig det der, men vil jo ikke gi seg, så man prøver og prøver, men på et tidspunkt får man kanskje spørre seg om man i det hele tatt oppnår noe ved å ikke gi opp. Annet en at man ikke har gitt seg.
Det er jo også også en kunst, å vite når men skal gi opp.
Noe som forbauser meg, er at helikernes Blå Sten eller hovedmøtepunkt når de skal møtes i sentrum er under Stokmannklokka.
Nå skal jeg skrive litt om hvorfor det er dumt.
Stokmannklokka henger rett over hovedinngangen og snurrer. Ca tre meter kanskje. Så under stokmannklokka vil si rett utfor hovedinngangen. Altså RETT utfor. Og Stokmann ligger ikke i en gågate, så bilene farer forbi, altså kan man ikke flytte noe særlig på seg. Man har vel kanskje tre meter. Toppen.
Jeg har før skrevet om hvor irriterende det er med folk som stopper rett utenfor den eneste utgangen for å stå i ro litt og glane ut i lufta.
Jeg trenger vel ikke legge to og to sammen for noen her.
Stokmann er vel det mest populære kjøpesenteret i sentrum, og det er satan meg umulig å komme seg ut eller inn uten å bli rasende. Og, ja, inne i gangen mellom gaten og kjøpesenteret ligger sentrums eneste isbutikk. Gleder meg til det blir skikkelig varmt i været, da skal jeg stå på andre siden av gaten og skoggerle.
Det var folkelivet.
Jeg har i denne suomibloggingen ikke skrevet så mye om hvordan det er på skolen og sånn, bortsett fra at det jo er vanskelig med finsken og det. I dag var jeg atter en gang den eneste i klassen som kom på skolen, fordi de nok hadde bestemt at vi skulle ta oss fri i dag.
Det er jo kanskje litt irriterende, men egentlig ikke så plagsomt. Det som er litt plagsomt er at den oppgaven som vi jobber med og skal jobbe med frem til jeg slutter, er en gruppeoppgave som handler om å diskutere seg frem til en løsning i felleskap. Når de andre da ikke vil eller klarer å snakke engelsk blir det veldig vanskelig for meg. Det spiller jo ingen rolle om de faktisk snakker om fag så lenge det går i finsk, for meg kunne jeg like gjerne sittet og hørt noen lese telefonkatalogen i to måneder.
Og om noen diskuterer noe, og en av dem forteller meg hva diskusjonen går i, og jeg slenger meg med på engelsk, oppløser bare hele diskusjonen seg og alle går tilbake til pultene sine. Det blir rett og slett for vanskelig for dem.
Verre er det da om vi har en gruppediskusjon med lærerne og allesammen, og jeg sier I don't agree...- og en av lærerne faktsik sier Yes but you don't count, you're Norwegian. Jeg skjønner jo at det er halvt en spøk, men det er en dårlig spøk, fryktelig dårlig timing, og jeg legger også merke til at jeg faktisk ikke får si noe.
Det hjelper heller ikke å ha jobbet med noe i et par dager alene, og så kommer det noen fra klassen og sier we have talked in lunctime, you should intergrate that with blablabla.
Det er jo ingen som vil meg noe vondt, men jeg får ikke noe ut av dette.
Og da er det faktisk best å gi opp. Jeg har ikke tenkt å gi opp hele skolen, men jeg blir nødt å slutte i klassen min og skifte avdeling om jeg skal lære noe i år.
Det er litt vanskelig det der, men vil jo ikke gi seg, så man prøver og prøver, men på et tidspunkt får man kanskje spørre seg om man i det hele tatt oppnår noe ved å ikke gi opp. Annet en at man ikke har gitt seg.
Det er jo også også en kunst, å vite når men skal gi opp.
Våren gjöring
Nå driver de og samler sammen alle småsteinene de har slengt ut på glattisen i löpet av vinteren. De har to typer biler som samarbeider om dette, en med kost og en med skuffe. Ja og så hjullasteren da som drar av gårde med alt sammen.
Og så driver de og kjörer med gravemaskin langs bekkene, og tar av isen. Löfter den opp og kjörer den avsted.
Til hösten kommer de sikkert og legger den ut igjen, samtidig som de passer på å ta ned höytalerne med fuglekvitter de monterte her i våres.
Og så driver de og kjörer med gravemaskin langs bekkene, og tar av isen. Löfter den opp og kjörer den avsted.
Til hösten kommer de sikkert og legger den ut igjen, samtidig som de passer på å ta ned höytalerne med fuglekvitter de monterte her i våres.
snrrrrk
Nå kom våren.
Og der kom jaggumeg pollensesongen også.
Bra jeg tok med meg hele tre allergitabletter da.
Men i overogår spiste jeg faktisk et eple og det gikk helt fint, for det samme gjorde jeg i overioverigår. Det ble jeg veldig glad for.
Jeg lurer på om dyr får kan være allergiske. Og da mener jeg ikke sånn som at hunder ikke sakl spise sjokolade eller kvele seg på kyllingben. Men mer Hund med høysnue? Eller for eksempel en and som er allergisk mot hunder? Er det noen som har hørt en and nyse?
Hhmmmm...da får de nok snørr i øynene stakkars.
Og der kom jaggumeg pollensesongen også.
Bra jeg tok med meg hele tre allergitabletter da.
Men i overogår spiste jeg faktisk et eple og det gikk helt fint, for det samme gjorde jeg i overioverigår. Det ble jeg veldig glad for.
Jeg lurer på om dyr får kan være allergiske. Og da mener jeg ikke sånn som at hunder ikke sakl spise sjokolade eller kvele seg på kyllingben. Men mer Hund med høysnue? Eller for eksempel en and som er allergisk mot hunder? Er det noen som har hørt en and nyse?
Hhmmmm...da får de nok snørr i øynene stakkars.
Dopapirkrigen avblåst! Folket jubler i gatene!
-Jeg er meget fornøyd, sier meklingsleder.
Eller det med jublingen i gatene er vel bittelitt overdrevet, men det er knallvær og vår så folk ser i det minste veldig fornøyde ut.
I dag da jeg var på butikken glemte jeg faktisk å kjøpe dopapir. Men da jeg kom hjem hadde noen andre gjort det. Hurra!
I går på skolen satt drev vi og puslet med det der prosjektet vårt, men vi var egentlig ganske leie. Og det var jo fredag. Jeg sa Menään kottin, minulta on puhti poissa. (la oss gå hjem, jeg har mistet piffen. På grunn av den fantastiske ordboken min høres alt jeg sier ut som det er sagt av en 80 år gammel dame)
Ilari, som vanligvis er den aller første til å samtykke når noen sier menään lounalle/stobelle/kahville/kotiin, sprang ikke opp som forventet, men ble helt, helt stille.
Vi ble vel samtlige litt forbauset eller kanskje urolige, og noen spurte hva det var.
I wonder where all the puhti goes?
Til slutt ble han enig med seg selv i at den sannsynligvis forsvant til samme sted som pengene.
Heldig er den som finner stedet med alle pengene og piffen som bare har forsvunnet i årenes løp.
Eller det med jublingen i gatene er vel bittelitt overdrevet, men det er knallvær og vår så folk ser i det minste veldig fornøyde ut.
I dag da jeg var på butikken glemte jeg faktisk å kjøpe dopapir. Men da jeg kom hjem hadde noen andre gjort det. Hurra!
I går på skolen satt drev vi og puslet med det der prosjektet vårt, men vi var egentlig ganske leie. Og det var jo fredag. Jeg sa Menään kottin, minulta on puhti poissa. (la oss gå hjem, jeg har mistet piffen. På grunn av den fantastiske ordboken min høres alt jeg sier ut som det er sagt av en 80 år gammel dame)
Ilari, som vanligvis er den aller første til å samtykke når noen sier menään lounalle/stobelle/kahville/kotiin, sprang ikke opp som forventet, men ble helt, helt stille.
Vi ble vel samtlige litt forbauset eller kanskje urolige, og noen spurte hva det var.
I wonder where all the puhti goes?
Til slutt ble han enig med seg selv i at den sannsynligvis forsvant til samme sted som pengene.
Heldig er den som finner stedet med alle pengene og piffen som bare har forsvunnet i årenes løp.
fortsatt ikke dopapir
Jeg innser jo at dette begynner å bli latterlig. Men jeg skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan kjøpe dopapir? Hvorfor skal jeg gjøre det, jeg gjorde det jo sist? Og gangen før der? Og jeg vasket badet sist? Og så videre?
Hvorfor kan de ikke bare kjøpe dopapir? Hva tenker de?
Hvorfor kan de ikke bare kjøpe dopapir? Hva tenker de?
Gi seg nei det blir ikke aktuellt
Fortsatt ikke noe nytt på dopapirfronten.
Jeg begynner å føle meg litt latterlig. Jeg skjønner ikke at de ANDRE ikke føler seg mer latterlige. Hva er det med dem? Hvorfor kjøper de ikke bare dopapir?
Nå har jeg forresten hatt finskeksamen. Jeg tror det gikk ganske bra, jeg klarte ikke å sette månedene inn i riktig rekkefølge, og så klarte jeg heller ikke å si Unnskyld meg, kan De fortelle meg hvor jeg kan finne den organiske teen?
Men på muntligdelen var læreren min veldig fornøyd så nå kan jeg misforstå på finsk.
Jeg improviserer med de få grammatikalske sprellene jeg kan til klassen min. Det slår skikkelig an. I dag har det vært ganske fint på skolen, faktisk.
Er det forresten noen glupinger der ute som kan fortelle meg hvorfor alle nettleserene mine har gått gaiken? Først sluttet opera å fungere, og den klarer jeg ikke reinstallere, så gikk eksplårer til fanes, selv om den faktisk virker akkurat nå, og det er jo bra, for Firefox ga nettopp opp.
Alle de der messenger og skype og gmailnotifier kjører, men om jeg forsøker åpne et vindu blir det bare Svarer ikke.
Kan de fattige begripe?
Jeg begynner å føle meg litt latterlig. Jeg skjønner ikke at de ANDRE ikke føler seg mer latterlige. Hva er det med dem? Hvorfor kjøper de ikke bare dopapir?
Nå har jeg forresten hatt finskeksamen. Jeg tror det gikk ganske bra, jeg klarte ikke å sette månedene inn i riktig rekkefølge, og så klarte jeg heller ikke å si Unnskyld meg, kan De fortelle meg hvor jeg kan finne den organiske teen?
Men på muntligdelen var læreren min veldig fornøyd så nå kan jeg misforstå på finsk.
Jeg improviserer med de få grammatikalske sprellene jeg kan til klassen min. Det slår skikkelig an. I dag har det vært ganske fint på skolen, faktisk.
Er det forresten noen glupinger der ute som kan fortelle meg hvorfor alle nettleserene mine har gått gaiken? Først sluttet opera å fungere, og den klarer jeg ikke reinstallere, så gikk eksplårer til fanes, selv om den faktisk virker akkurat nå, og det er jo bra, for Firefox ga nettopp opp.
Alle de der messenger og skype og gmailnotifier kjører, men om jeg forsøker åpne et vindu blir det bare Svarer ikke.
Kan de fattige begripe?
Dopapir
Siden jeg flyttet inn i Peltokyläntie er jeg den eneste som har kjöpt dopapir.
Det knekker meg jo ikke akkurat ökonomisk, men hvorfor skal jeg väre den eneste som kjöper dopapir? Så nå er det utmattelseskrig. Dey er tomt igjen, jeg har ikke kjöpt nytt, og det har ingen andre heller. Men jeg har to ruller i skapet mitt og vet hvor jeg kan kjöpe mer.
Det eneste problemet er at det vil jo bli litt pinlig å bli ferska med en privat rull på vei fra do, om så skulle hende. Jeg sniker meg fort og sidelengs til og fra badet nå, og håper på å vinne utmattelseskrigen.
Men i går kveld pakka hun ene jeg bor med en liten ransel, og dro til söstra si...så det kan väre hun vinner.
Det knekker meg jo ikke akkurat ökonomisk, men hvorfor skal jeg väre den eneste som kjöper dopapir? Så nå er det utmattelseskrig. Dey er tomt igjen, jeg har ikke kjöpt nytt, og det har ingen andre heller. Men jeg har to ruller i skapet mitt og vet hvor jeg kan kjöpe mer.
Det eneste problemet er at det vil jo bli litt pinlig å bli ferska med en privat rull på vei fra do, om så skulle hende. Jeg sniker meg fort og sidelengs til og fra badet nå, og håper på å vinne utmattelseskrigen.
Men i går kveld pakka hun ene jeg bor med en liten ransel, og dro til söstra si...så det kan väre hun vinner.
Mer om de hoppende samer
Noe Morten påpekte fikk meg til å stusse litt.
Hvorfor heter det egentlig Lujævre?
Lovozero er vel ikke i nordsamisk område?
Burde det ikke hett Lu'tzz eller noe mer i den duren ?
Har ikke dere på Barentssekretariatet et urfolksrådgiver eller noe som vet slike ting?
Hvorfor heter det egentlig Lujævre?
Lovozero er vel ikke i nordsamisk område?
Burde det ikke hett Lu'tzz eller noe mer i den duren ?
Har ikke dere på Barentssekretariatet et urfolksrådgiver eller noe som vet slike ting?
Alt er ved det gamle igjen
nNå er jeg atter alene i Helsinki, mens morten holder skansene i Bergen.
I overimorgen skal jeg ha finskeksamen. Finsklæreren sa at ingen stryker på hennes eksamen, med mindre man svarer på tysk eller noe. Men vi får karakterer, og da spretter jo fortennerne frem hos en flinkis som meg.
Det er litt synd at kurset er over. Vi er jo enda i presens mener jeg. Jeg får lese litt på egen hånd da. I noe.
Mens Morten var her var vi innom en UFF-butikk. Der hadde de en egen tyroleravdeling. Med lederhosen og alt. Damebunader i hundreprosent ull merket made in austria.
Sært.
I overimorgen skal jeg ha finskeksamen. Finsklæreren sa at ingen stryker på hennes eksamen, med mindre man svarer på tysk eller noe. Men vi får karakterer, og da spretter jo fortennerne frem hos en flinkis som meg.
Det er litt synd at kurset er over. Vi er jo enda i presens mener jeg. Jeg får lese litt på egen hånd da. I noe.
Mens Morten var her var vi innom en UFF-butikk. Der hadde de en egen tyroleravdeling. Med lederhosen og alt. Damebunader i hundreprosent ull merket made in austria.
Sært.
Hanlde
Jeg må si at jeg synes Helsinki kler å inneholde Morten. Hvis jeg hadde vært Helsinki hadde jeg vurdert å skaffe meg Morten på permanent basis. Men jeg er jo bare en jente, ikke en hel by.
Vi har vært på ferie og gått på museum og gått og stirret på husene og vært og handlet. Morten har kjøpt grønnstripete jumper og grønne sko. Jeje. Grønt er smittsomt, heldigvis. Fordi jeg fikk bestemme, kanskje. Jeg fikk et par sko som det sto M på.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.
Men nå får jeg ikke blogge mer for huskjæresten vil se på nett-tv.
Vi har vært på ferie og gått på museum og gått og stirret på husene og vært og handlet. Morten har kjøpt grønnstripete jumper og grønne sko. Jeje. Grønt er smittsomt, heldigvis. Fordi jeg fikk bestemme, kanskje. Jeg fikk et par sko som det sto M på.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.
Men nå får jeg ikke blogge mer for huskjæresten vil se på nett-tv.
Splåk
jJeg tenker på en sinnsykt irriterende blandingsengelsk.
"Siden when er de bussene komming there?"
"Oh, this one goes there, nei veit! "
"I'll just give up and go home, or skal æ ta en kopp kaffe først?"
Det driver meg sprø.
Men finnene er ikke stort bedre. De har det sånn med sh-lyden som japanerne har det med r.
Det jeg mener, er at de sier s istedet, akkurat som mange nordmenn ikke sier th, men t.
Dette bruker de på alle ord som de låner til finsk, så det heter sili con carne, siliburger, fotosåpp, susi, sanghai osv, når de putter de inn i finske setninger, men mange av disse lånordene beholder sin skarpe s når de kommer hjem til engelsk for eksempel. Så de kan godt si I'm using the Finnish version of Photosåpp.
I dag har jeg skrubbet badet. Boff.
Det var ekle saker.
"Siden when er de bussene komming there?"
"Oh, this one goes there, nei veit! "
"I'll just give up and go home, or skal æ ta en kopp kaffe først?"
Det driver meg sprø.
Men finnene er ikke stort bedre. De har det sånn med sh-lyden som japanerne har det med r.
Det jeg mener, er at de sier s istedet, akkurat som mange nordmenn ikke sier th, men t.
Dette bruker de på alle ord som de låner til finsk, så det heter sili con carne, siliburger, fotosåpp, susi, sanghai osv, når de putter de inn i finske setninger, men mange av disse lånordene beholder sin skarpe s når de kommer hjem til engelsk for eksempel. Så de kan godt si I'm using the Finnish version of Photosåpp.
I dag har jeg skrubbet badet. Boff.
Det var ekle saker.
å så deilig
bBloggtrollet har tatt en titt på bloggen min og bestemt at det er visst ikke spam likevel.
Så nå er det hæla i taket og kvantitetsblgging
Hereejemini så sulten jeg er.
Det går visst ikke å blogge da.
båh
Men i morgen kommer Morten, mitt livs lys og hjertes ledestrjerne. Det blir stas.
Så nå er det hæla i taket og kvantitetsblgging
Hereejemini så sulten jeg er.
Det går visst ikke å blogge da.
båh
Men i morgen kommer Morten, mitt livs lys og hjertes ledestrjerne. Det blir stas.
I dag har jeg intet å melde
Men jaggu skriver jeg ikke allikavæl. Enda så vanskelig det er med den der Word Verification. Opera vil ikke vise meg bildet av de skjeve bokstavene, og da er det umulig å legge ut en ny post. Jeg må bruke min gamle fiende, Explorer.
Sånn er det å ha sin egen nettavis. Såvidt oppdatert arbeidbloggen, frezn.
Og gått tur i bøtter og spann. Først her oppe i Siltamäki, så nede i byen sammens med Linda Zebra. Finfin søndag
Sånn er det å ha sin egen nettavis. Såvidt oppdatert arbeidbloggen, frezn.
Og gått tur i bøtter og spann. Først her oppe i Siltamäki, så nede i byen sammens med Linda Zebra. Finfin søndag
aha
Det er bare stygge folk som blir gothere.
Ha! Den rykka dere opp av godstolen tenker jeg!
Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg må skrive inn en word verification når jeg legger ut nye poster.
Det er jo så irriterende.
I dag kom jeg på å klikke på det lille spørsmålstegnet ved siden av Word Verification-tegnet.
Da fikk jeg opp en melding om at Blogger tror bloggen min er en Spam Blog, på grunn av sitt
"nonsence, repetetative, irrelevant text"/innhold, og derfor har lagt ut
W-V for å sjekke at jeg er et faktisk menneske.
Takk for den, Blogger.
Ha! Den rykka dere opp av godstolen tenker jeg!
Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg må skrive inn en word verification når jeg legger ut nye poster.
Det er jo så irriterende.
I dag kom jeg på å klikke på det lille spørsmålstegnet ved siden av Word Verification-tegnet.
Da fikk jeg opp en melding om at Blogger tror bloggen min er en Spam Blog, på grunn av sitt
"nonsence, repetetative, irrelevant text"/innhold, og derfor har lagt ut
W-V for å sjekke at jeg er et faktisk menneske.
Takk for den, Blogger.
Ikke akkurat Tyskland.
ddDa jeg skulle hjem fra byen i dag, venta jeg inne på togstasjonen istedetfor utenfor. Inne er det bittelitt flere fylliker, men veldig mye mer politi.
Så jeg sto nå der og hang og passet tiden, da jeg plutselig oppdaget at alle klokkene inne på togstasjonen viste forskjellig tid.
Jeg sprang ut og nådde akkurat bussen.
Altså ikke forskjellig tid som i Tokyo-London-Istanbultid, men et spekter mellom to på og ti over.
Kjempelurt.
Det er noe med amerikanere. De snakker så jævlig høyt. De breker over all bakgrunnsstøy. Hvis det er en amerikaner i nærheten, hører du det.
Men det som er litt rart er jo at jeg har vært opp til titt og ofte i Amerika, og jeg kan ikke si jeg husker det som spesielt bråkete.
Så jeg sto nå der og hang og passet tiden, da jeg plutselig oppdaget at alle klokkene inne på togstasjonen viste forskjellig tid.
Jeg sprang ut og nådde akkurat bussen.
Altså ikke forskjellig tid som i Tokyo-London-Istanbultid, men et spekter mellom to på og ti over.
Kjempelurt.
Det er noe med amerikanere. De snakker så jævlig høyt. De breker over all bakgrunnsstøy. Hvis det er en amerikaner i nærheten, hører du det.
Men det som er litt rart er jo at jeg har vært opp til titt og ofte i Amerika, og jeg kan ikke si jeg husker det som spesielt bråkete.
Orntliposti
Når man prøver å gå i gatene blir man stadig motgått av folk som prøver å gi deg flyeren sin. Det er jo ikke noe vits å gi den til MEG,
jeg snakker jo ikke finsk. Avogtil vil de gi deg en ballong. Det har jeg heller ikke lyst på.
Det er nemlig valg snart, og selv om jeg ikke skjønner helt i hvilke former det foregår,
skjønner jeg at det er derfor de vil pådytte meg trykt informasjon.
Men i dag har folk rundt meg drevet og bært på roser og kaker,
og jeg har ikke møtt noen som vil pådytte meg hverken blomst eller sånn liten eske på snor som jeg regner med det er en kake i.
Bare flyers.
Kake kunne jeg godt tatt i mot, men kanskje ikke sånn rose. Det er noe litt trasig med enslige roser.
Men så. Gikk det opp for meg. At det er jo kvinnedagen i dag. Og det er mennene som bærer på blomster og kaker som de skal gi til fruene og frøknene sine.
Sånn går det når man ikke lengre forstår hva som står i avisen.
Det var nok okso litt fordi jeg hadde bestemt meg for at det skulle være samefolkets dag i dag også, at jeg ikke kunne se for meg at det kunne være noen annen offentlig dag som var i gang.
Ja ja.
Det er da sinnsykt så rart Blogger insisterer på å dele opp setningene da. Hva kommer det av?
jeg snakker jo ikke finsk. Avogtil vil de gi deg en ballong. Det har jeg heller ikke lyst på.
Det er nemlig valg snart, og selv om jeg ikke skjønner helt i hvilke former det foregår,
skjønner jeg at det er derfor de vil pådytte meg trykt informasjon.
Men i dag har folk rundt meg drevet og bært på roser og kaker,
og jeg har ikke møtt noen som vil pådytte meg hverken blomst eller sånn liten eske på snor som jeg regner med det er en kake i.
Bare flyers.
Kake kunne jeg godt tatt i mot, men kanskje ikke sånn rose. Det er noe litt trasig med enslige roser.
Men så. Gikk det opp for meg. At det er jo kvinnedagen i dag. Og det er mennene som bærer på blomster og kaker som de skal gi til fruene og frøknene sine.
Sånn går det når man ikke lengre forstår hva som står i avisen.
Det var nok okso litt fordi jeg hadde bestemt meg for at det skulle være samefolkets dag i dag også, at jeg ikke kunne se for meg at det kunne være noen annen offentlig dag som var i gang.
Ja ja.
Det er da sinnsykt så rart Blogger insisterer på å dele opp setningene da. Hva kommer det av?
oi!
Oi! Jeg har blitt tagget! Hå! Det har aldri skjedd før! Av Annepanna. Nå følte jeg meg veldig interaktiv.
Ok, her kjem det:
10 ting om meg.
Jeg bruker briller
Jeg liker grønt
Jeg må drikke te om morgenen
Jeg kan sveise
Jeg liker å fryse Non-Stop før jeg spiser dem
Jeg har arvet pappa sine krøller
Jeg har lav brekningsterskel
Jeg bor i Helsinki
Jeg rødmer lett
Jeg blir blodsukkersur
Ni ting jeg pleier å ha med meg:
mobil
nøkler
busskort
pengbok
Ni var litt mye da.
OFTE har jeg også med meg:
allergitabletter
norsk-finsk ordbok
briller, siden jeg ikke ser uten.
armer
ben
innvoller
8 ting som irriterer meg
folk som bare ser problemer i alt
finsk
at det er så skittent her
orddeling
KHiB
7 steder jeg har vært i dag
siltamäki
Arabia (der ligger skolen min)
Bussholdeplassen i sentrum
Mbar
S-market ved jernbanetorget
Kyna ja Paperi
Materialrommet i første etasje
6 ting jeg vil gjøre før jeg dør
Flytte tilKirkenes og bli glad og fornøyd der og drive med den der tulledesignen min,
og det er MYE mer enn 6 ting.
5 ting jeg er redd for
Veps
Torsk som er under båten
Skog det kan være bjørn i
At noen skal dø
Hus (jeg går ikke langs veien og skvetter, jeg er husredd. Som hjemmealeneredd)
4 ting jeg gjør hver dag
drikker te med melk
sjekker mail
nyser
sjekker om Solveig har oppdatert bloggen
3 ting jeg prøver å ikke gjøre akkurat nå
Trykke på shift når jeg skal skrive inn tallet jeg er komme til, som i # ting jeg osv
Spille FreeCell
hopppe over den tredje tingen
2 personer jeg savner akkurat nå
Morten morten morten mortenmortenmortenmorten
1 måte å vinn ehjertet mitt på
Vinne og vinne. Konkurransen er jo avblåst for lenge siden.
Og da tagger jeg SOLEMIA!!!
Ok, her kjem det:
10 ting om meg.
Jeg bruker briller
Jeg liker grønt
Jeg må drikke te om morgenen
Jeg kan sveise
Jeg liker å fryse Non-Stop før jeg spiser dem
Jeg har arvet pappa sine krøller
Jeg har lav brekningsterskel
Jeg bor i Helsinki
Jeg rødmer lett
Jeg blir blodsukkersur
Ni ting jeg pleier å ha med meg:
mobil
nøkler
busskort
pengbok
Ni var litt mye da.
OFTE har jeg også med meg:
allergitabletter
norsk-finsk ordbok
briller, siden jeg ikke ser uten.
armer
ben
innvoller
8 ting som irriterer meg
folk som bare ser problemer i alt
finsk
at det er så skittent her
orddeling
KHiB
7 steder jeg har vært i dag
siltamäki
Arabia (der ligger skolen min)
Bussholdeplassen i sentrum
Mbar
S-market ved jernbanetorget
Kyna ja Paperi
Materialrommet i første etasje
6 ting jeg vil gjøre før jeg dør
Flytte tilKirkenes og bli glad og fornøyd der og drive med den der tulledesignen min,
og det er MYE mer enn 6 ting.
5 ting jeg er redd for
Veps
Torsk som er under båten
Skog det kan være bjørn i
At noen skal dø
Hus (jeg går ikke langs veien og skvetter, jeg er husredd. Som hjemmealeneredd)
4 ting jeg gjør hver dag
drikker te med melk
sjekker mail
nyser
sjekker om Solveig har oppdatert bloggen
3 ting jeg prøver å ikke gjøre akkurat nå
Trykke på shift når jeg skal skrive inn tallet jeg er komme til, som i # ting jeg osv
Spille FreeCell
hopppe over den tredje tingen
2 personer jeg savner akkurat nå
Morten morten morten mortenmortenmortenmorten
1 måte å vinn ehjertet mitt på
Vinne og vinne. Konkurransen er jo avblåst for lenge siden.
Og da tagger jeg SOLEMIA!!!
a HA
For ca et år siden skrev jeg om Labbetuss som dro på sneskuter til Amerika, eller at det i det minste var det jeg trodde han gjorde, da vi sang den sangen i barnehagen, men at jeg etter å ha nådd skjells år og alder hadde insett at det ikke var snakk om en sneskuter, som vi alle gikk utfra, men en vanlig skuter. Vi sang jo bare skuter, men vi så nok alle for oss en sneksuter siden vi nok ikke hadde begrep om hva en scooter var.
Nå innså jeg at det var skute det sikkert skulle vært.
En sånn man drar over havet med.
Altså en båt.
Nå innså jeg at det var skute det sikkert skulle vært.
En sånn man drar over havet med.
Altså en båt.
Hvorfor så stille lille persille?
I går hadde jeg ca förti treff, mot normalt ca åtte.
Hva skjer?
Og ikke en eneste kommentar. Jeg må ha lagt inn ett eller annet som betyr noe grovt på hindi eller mandarin eller portugisisk. Hakelapp for eksempel.
Hva skjer?
Og ikke en eneste kommentar. Jeg må ha lagt inn ett eller annet som betyr noe grovt på hindi eller mandarin eller portugisisk. Hakelapp for eksempel.
Små nytt
Jeg begynner å bli ganske sliten i hakelappen, men det tar vel litt tid før jeg ser noen forskjell.
I morgen skal jeg se på et rom i sentrum.
Om jeg tar det og får det, må jeg likevel betale leien her i Siltamæki.
Jeg måtte jo plutselig skrive under på at jeg skulle betale husleie ut mai, da jeg hentet nøklene,
og ikke som jeg hadde fått brev om, med en måneds oppsigelsestid.
Men to billige husleier er bare et par hundre kroner mer enn hva jeg betalte i Bergen. Og dessuten, om jentene her i leiligheta flytter ut før meg, taper jeg nok depositumet, for de vasker nok neppe.
Så det går vel opp i opp. Aberet blir om det er internett da.
Jeg har lyst å bo i sentrum.
I dag ringte det et arkitektkontor fra Turkku og lurte på om jeg kunne være med til Vadsø og oversette fra norsk til engelsk, siden jeg både snakker arkitekt og norsk. Det hadde jo vært en fin opplevelse og mulighet, men det ville vært akkurat når Morten kommer hit...og konservativ som jeg er, setter jeg Familien foran Karrieren.
I Finland har de sixpack, men det går mest i tolvpack, og den kaller de en dachs.
Tro om det er et tegn på hjemlengsel når man drar inn til byen og kjøper seg en bok man vet man har lest og har hjemme en plass?
Jeg skulle bestille en el-fele, hvor blir den av?
Kommer finsken min noen gang forbi nordkalottstadiet?
I morgen skal jeg se på et rom i sentrum.
Om jeg tar det og får det, må jeg likevel betale leien her i Siltamæki.
Jeg måtte jo plutselig skrive under på at jeg skulle betale husleie ut mai, da jeg hentet nøklene,
og ikke som jeg hadde fått brev om, med en måneds oppsigelsestid.
Men to billige husleier er bare et par hundre kroner mer enn hva jeg betalte i Bergen. Og dessuten, om jentene her i leiligheta flytter ut før meg, taper jeg nok depositumet, for de vasker nok neppe.
Så det går vel opp i opp. Aberet blir om det er internett da.
Jeg har lyst å bo i sentrum.
I dag ringte det et arkitektkontor fra Turkku og lurte på om jeg kunne være med til Vadsø og oversette fra norsk til engelsk, siden jeg både snakker arkitekt og norsk. Det hadde jo vært en fin opplevelse og mulighet, men det ville vært akkurat når Morten kommer hit...og konservativ som jeg er, setter jeg Familien foran Karrieren.
I Finland har de sixpack, men det går mest i tolvpack, og den kaller de en dachs.
Tro om det er et tegn på hjemlengsel når man drar inn til byen og kjøper seg en bok man vet man har lest og har hjemme en plass?
Jeg skulle bestille en el-fele, hvor blir den av?
Kommer finsken min noen gang forbi nordkalottstadiet?
Hake
Det har hendt noe med bloggen. Nå jeg skal lage nye poster må jeg være dritsnar etter at jeg har klikket på ruten jeg skal skrive i. Det tar ca et kvart sekund etter at jeg har klikket til det ikke går an å skrive inn noe lengre. Hm.
Ja dette var sørgelig dårlig forklart, men om noen har samme problem skjønner de hva jeg mener.
Da jeg satt på bussen igjen kom jeg til å tenke på hvordan noen båddibildere har avsindig markert hakeparti. Trener de kjeven? Kjøper de sånn tyggeleke og kjører serier på hundre?
Og så kom jeg til å tenke på min egen unnvikende hake.
Jeg har bestemt meg for å se om det går an å trene opp hakelappen. Jeg kjører serier så lenge jeg sitter på bussen. Det er jo ingen som kjenner meg så det gjør ikke noe om det ser litt rart ut.
Jeg liksom strammer hakelappen, akkurat som mamma gjorde da jeg var liten og hun skulle vise meg hvordan overflaten på månen så ut. Eller så skulle hun bare vise meg hva man kan gjøre med haken og så syntes jeg det lignet på månen, jeg husker ikke helt. Iallefall blir haka knudrete.
Det blir spennende å se om det faktisk virker.
Ja dette var sørgelig dårlig forklart, men om noen har samme problem skjønner de hva jeg mener.
Da jeg satt på bussen igjen kom jeg til å tenke på hvordan noen båddibildere har avsindig markert hakeparti. Trener de kjeven? Kjøper de sånn tyggeleke og kjører serier på hundre?
Og så kom jeg til å tenke på min egen unnvikende hake.
Jeg har bestemt meg for å se om det går an å trene opp hakelappen. Jeg kjører serier så lenge jeg sitter på bussen. Det er jo ingen som kjenner meg så det gjør ikke noe om det ser litt rart ut.
Jeg liksom strammer hakelappen, akkurat som mamma gjorde da jeg var liten og hun skulle vise meg hvordan overflaten på månen så ut. Eller så skulle hun bare vise meg hva man kan gjøre med haken og så syntes jeg det lignet på månen, jeg husker ikke helt. Iallefall blir haka knudrete.
Det blir spennende å se om det faktisk virker.
Sije figs klagesang
uuuu uuuuuuuuuuuu uuuuu u
sånn det var klagesangen.
Hva skjer i Kirkenes da? Bergen?
I klassen min har vi individuelt arbeid frem til fredag, det vil si at resten av klassen ble plutselig en gruppe uten at jeg skjönte hva som foregikk, selvsagt, men jeg fortsatt er individ.
Akkurat nå får jeg ikke gjort noe for de bruker modellen som vi jobber i, og jeg aner ikke om jeg får bruke den i det hele tatt för i morgen, når vi skal presentere prosjektene våre.
Jeg skal lage et rom fyllt av ballonger i forskjellige grönnfarger. Det er vanskelig å lage tolvtusen ballonger i 1:20, så jeg har fyllt isbitposer med grönt vann og kjöpt endel druer.
Isbitposene lak litt, så jeg måtte fryse dem. De ble ganske fine og så blir ikke hele den hvitmale modellen våt og grönn og det er en fordel
oi nå hörte jeg en som nöys akkurat som pappa. Jeg sitter på bibliotekt og blogger. Pappa er du her?? Hallo?
Jeg håper at det jeg kan läre meg i löpet av mitt utenlandsopphold er å ikke ta alt så nöye og bare la ting fare litt. Da tror jeg dessuten det blir morsommere. Selv om alle hårene i hjernestammen reiser seg i protest når jeg skriver dette.
Men det höres litt göy ut og. Hm. Akkurat som narkopetika.
sånn det var klagesangen.
Hva skjer i Kirkenes da? Bergen?
I klassen min har vi individuelt arbeid frem til fredag, det vil si at resten av klassen ble plutselig en gruppe uten at jeg skjönte hva som foregikk, selvsagt, men jeg fortsatt er individ.
Akkurat nå får jeg ikke gjort noe for de bruker modellen som vi jobber i, og jeg aner ikke om jeg får bruke den i det hele tatt för i morgen, når vi skal presentere prosjektene våre.
Jeg skal lage et rom fyllt av ballonger i forskjellige grönnfarger. Det er vanskelig å lage tolvtusen ballonger i 1:20, så jeg har fyllt isbitposer med grönt vann og kjöpt endel druer.
Isbitposene lak litt, så jeg måtte fryse dem. De ble ganske fine og så blir ikke hele den hvitmale modellen våt og grönn og det er en fordel
oi nå hörte jeg en som nöys akkurat som pappa. Jeg sitter på bibliotekt og blogger. Pappa er du her?? Hallo?
Jeg håper at det jeg kan läre meg i löpet av mitt utenlandsopphold er å ikke ta alt så nöye og bare la ting fare litt. Da tror jeg dessuten det blir morsommere. Selv om alle hårene i hjernestammen reiser seg i protest når jeg skriver dette.
Men det höres litt göy ut og. Hm. Akkurat som narkopetika.
Abonner på:
Innlegg (Atom)