arbeidsfordeling

På butikken her ved siden av har de sånne små gode is. Som er perfekt siden jeg ikke har spist en hel is omtrent siden 1987, jeg blir overmett halvveis.
Problemet med disse (for det er alltid et problem) er at det er ispinner, og jeg får helt spader av smaken av bøk. Hvem i all verden bestemte at bøk skulle være pinnen i ispinnen? Herrejesus. Det er som om tennerne plutslig blir forvandlet til glass med sitronsprut.
Det er her the Stig kommer inn, når pinnen kommer fram, overleverer jeg isen til ham.
Dette er omtrent som når jeg var liten, da tok mamma over når jeg ikke ville ha mer mat (uansett hvilken mat).
Hun forsøker vel enda å slanke av seg barndommen min.

Jeg skulle ønske jeg kunne arbeidsfordele noen av alt det andre som foregår sånn ca før halvveis. Når det blir for mye, sauser alt seg sammen i en ikkeprioritert grøt bak lillehjernen, der alle ting jeg må huske ender opp på akuttberedskapslista til ADhodet, og jeg våkner midt på natten og tenker HERREGUD! jeg må jo huske å vanne blomstene på søndag!
Det er litt slitsomt. Ikke at jeg foretrekker å våkne og tenke HERREGUD! jeg må huske å skrive inn en seksjon om konstruktivistene! (Jeg foretrekker jo å sove.) men det hadde jo vært greit at man bare ble vekket for å huske ting som virkelig var viktig.

Jaja. Jeg har en slags vag ide om at det muligens kommer til å bli litt roligere i førstkommende helg, faktisk.

EDIT: Nja. Spørs det der med helga. Nå fikk vi akkurat beskjed om at vi snart skal få beskjed om at teksten som skal leveres morgen skal leveres på mandag istedet. Jeg hater sånt mer enn bøk. Hadde man visst at man hadde en annen tidsfrist hadde man jobbet annerledes! Uproft og helt på grensa til frekkhet. Jeg leverer i morgen, jeg. Vil ha helga mi sjøl. Satan.

gi meg styrke

For å være litt personlig, som om sinnesamepolitikk ikke er personlig nok, så er jeg nok litt for gammel og sta til å gå på skole. Jeg blir ekstremt oppgitt over både det ene og det andre. Mest oppgitt blir jeg når jeg blir detaljstyrt. Og så blir jeg enda mer oppgitt en det igjen, når det legges litt idiotplanlegging oppå detaljstyringen.
Det var meningen at vi skulle levere vår thesis proposal i overimorgen, men plutselig skal den være ferdig i morgen i stedet, for vi skal ha tekstveiledning. Thesis proposal er i all hovedsak et skjema man fyller inn (detaljstyringen: 100 ord om dette, 250 ord om dette, hvordan vet du når du skal gå videre i din egen prosess, hva kommer du til å konkludere med når du er ferdig, a catch phrase) og dette skal godkjennes. Personen vi skal ha tekstveiledning med skal ha oss i grupper på fire, har ikke sett teksten før, og har ingenting med godkjenningen å gjøre, og har så vidt meg bekjent ikke noengang vært del av den prosessen før heller. Uansett får vi tilbakemelding på evt. endringer som må gjøres av de som skal godkjenne. Men først skal vi bare ha litt tekstveiledning.
Det er meg komplett uforståelig hva de holder på med.
Jeg blir rett og slett sur.
Jeg er så lei av å være sur.

Neste gang noen i lærerstaben gir meg et ark kommer jeg ikke til å se på det, nå må jeg bare jobbe på med mine egne saker, jeg har ikke energi til å bry meg med sånt tøys som dette mer.

plutselig mandag!

Og ikke har det vært helg engang!
Eller det har det vel men det går litt i ett for meg. Vi har hatt julemarked på skolen, og jeg mitt naut, sa samtidig ja til å hjelpe til på sameforeningens kjøtt- og paltfest. Begge deler veldig fine ting, men litt stress å gjøre begge samtidig. Skjønt jeg ville vel verken vært den ene eller den andre foruten.
Jeg hadde bittelitt angst da jeg sto og vaska kjøkken klokken ett på natten og visste at klokken ti skulle jeg stå klar på markedet, ikke fordi klokken ti er så gruelig tidlig, men fordi jeg allerede hadde stått rett opp og ned i femten timer, og var litt usikker på hva som var høyre og venstre fot, det kjentes mer som en stor ball i gulvhøyde, og stå skulle jeg jo gjøre hele neste dag, og så hadde jeg så fryktelig lyst å gå å ta en øl med de andre i festfixergruppa, men her kom fornuften på banen og sa at nei det går ut. Og det gjorde vel de andre også, og jeg dro hjem.

Og selvsagt forsov jeg meg neste dag, det skjer jo en gang pr jubelår, men det gikk jo ikke akkurat utover noen andre enn meg selv, og det gikk egentlig ikke ut over meg engang, for i løpet av dagen solgte jeg alle tegningene mine og noe mer enn det kunne jeg jo ikke fått til uansett.

Nå skal det skrives tekst så ram og bit spruter, man driver jo også og tar en master i byråkratiets hjemland, på en skole som knuger konseptet til sitt bryst. Kommunikajon ut, skjema inn.

enslig sokk søker usynkront vasket make.

Jeg har lenge tenkt at jeg må kjøpe flere sokker. Felles vaskekjeller og alt det der.
Jeg har også lenge tenkt at jeg må rydde i den der skoeska med sokker som kommer enslige opp fra vaskekjelleren.
Det jeg ikke har gjort er å se de der to i sammenheng på noe som helst slags måte, og desverre rydda jeg ikke i sokkeeska før jeg gikk til innkjøp.
Nå får jeg ikke igjen sokkeskuffa lenger.

Det er litt deilig.

dudududud döhdöh

I dag har jeg ikke med datamaskinen for jeg skulle ikke sitte så mye på dataen men heller väre så flink å produsere og stå i.

Men det er så sinnsykt jävla kaldt på skolen og datarommet er det eneste varme rommet.....

mobispine, voi voi voi

Jeg innser jo for et ræva stressmestringskurs det er jeg går når avstressingen består i sinte meil til et mobilselskap. Jeg skylder på kursledelsen. Men ærlig talt, finansiere skoler til samene?
HVORFOR skulle nå det være nødvendig? Og hvor mye forventer de egentlig å dra inn på denne tjenesten? Eller tror de at man bygger skoler av reinskinn oppi der?
Og når de får mail fra samer som forsøker å forklare skjørheten i en kultur som har opplevd en del press oppigjennom tidene, og som derfor gjerne ser at man tar litt ekstra hensyn, eller faktisk hensyn, eller enkelte ting til regelrett etterretning, og på disse svarer at Vi går utfra at du innser at vi ikke engang var født da dette du beskriver hendte, derfor gjelder jo ikke dette oss.
Ord blir fattige. Og jeg blir søvnløs. Ikke på grunn av den opprinnelige ideen om å kalle et mobilselskap for "Joike", men på grunn av håndteringen av reaksjonene og den himmelropende historieløsheten og idiotien, om jeg får si det rett ut.

Ok, stressmestring stressmestring. Stressmestring. Men jeg blir veldig glad om noen går inn og deltar på denne kampanjen på facebbok. Veldig glad faktisk. Sjøl om det betyr at man går glipp av endel skolebygging fra Mobispine. Vi får se om vi ikke klarer å organisere skolegangen til samebarna på noe annet vis.

nja, gammel hersketeknikk

Maskot skrotas efter stark kritik från samer:

Idag, den 21 november 2011 skrotas samemaskoten på kommunikationstjänsten Jojka.nu efter stark kritik från en grupp samer på Jojkas Facebook grupp.

Vi på jojka.nu har efter mycket negativ publicitet samt även hot mot våra samiska medarbetare valt att ta bort maskoten för vår SMS-tjänst. Vi känner att de klagomål vi fått på vår tjänst bör sättas i sitt rätta perspektiv. SMS-tjänsten är än så länge inte lanserad officiellt och vi har försökt att ha en dialog om vår maskot med berörda. Det är denna dialog som farit iväg på ett högst obehagligt sätt.

Vi på jojka.nu bedyrar att vi har handlat i bästa välmening och inte har haft för avsikt att kränka någon. Vi hyser inga andra känslor än full respekt för den samiska befolkningen och har redan från första början försökt att göra dem till delaktiga i projektet. Vi har även haft tankar på att finansiera samiska projekt så som skolor, sångtävlingar och dylikt med hjälp av överskottet från tjänsten.

Eftersom att maskoten upplevts som negativt laddad tar vi självklart till oss den kritiken. Vi kommer självklart att byta ut den till något som istället har en stark positiv laddning. Vi ber återigen om ursäkt till alla som känt sig kränkta.

MVH Jojka
Dette vil jeg kalle for en ekstremt dubiøs unnskyldning.
Skoler og sangkonkurranser klarer vi å organisere og finansiere selv, det vi trenger er retten til, og kontrollen over, våre egne kulturuttrykk.

og

og så vil jeg i all min surhet og oppgitthet bare linke til denne bloggen og trippelkudos for godt arbeid, pål hivand.

jojka.nu og mobispine

Jojka.nu er et mobilforetak, eid av Mobispine. De kaller seg jojka fordi "det er en urgammel nordisk kommunikasjonsform" og har en slags stereotypsametegneseriefigur som "maskot".
Da jeg først ble gjort oppmerksom på dette syntes jeg egentlig ikke det var så ille, sjøl om man skal være oppmerksom på at marginaliserte fok skal ha ekstra vern om og kontroll over sine kulturuttrykk,  og jojk ikke er en urgammel nordisk kommunikasjonsform. Så fikk tegneseriefigurmaskoten plutselig brunt hår i stedet for svart for å se "mindre stereotypisk ut" men fortsatt har kofte og alle andre samiske trekk. Uklart, dette, hva vil de egentlig si?


Maskoten gjorde jeg meg altså litt oppgitt. Og da jeg fikk vite at de faktisk har gjort littegranne markedsundersøkelser, med tanke på om dette kan virke støtende eller ikke, og har fått til svar fra de fleste samer de har vært i kontakt med, at, vær så snill og bare ligg unna, hva?, men ikke tatt dette til følge ble jeg litt sur. Og så, da jeg fikk vite at en av de de har vært  i kontakt med angående dette er sameforeningen her, i et brev som åpner med "hej alle glada lappar!" da ble jeg sur. Vedig sur ble jeg først da jeg så hvordan de taklet kommentarstormen fra sinte samer på facebooksiden sin, og grinete ble jeg da jeg gikk inn på bloggen til jojka.nu. På facebooksiden sin har de lagt ut en unnskyldning, der de nå har ca 70-80 kommentarer som allle sier "vend om", hvilket de ikke viser noen tegn på å ville gjøre. En unnskyldning fungerer ikke om man fortsetter som før. Og på bloggen sin ber de om samme unnskyldning, men her modererer de hardt. Jeg (og flere)har forsøkt å kommentere denne unnskyldningsposten ved å henvise OG lenke til kommetarstormen på facebook, for det er jo der alle reaksjonene fins, men kommer ikke igjennom.
Dårlig dårlig dårlig av et firma som skal leve av å kommunisere og har ansatte med femten års erfaring fra kommunikasjonsprofesjonen.

Vanvittig dårlig stil.
Fy og smekk på lanken til Mobispine.
vi har gjest
hun både lager mat og vasker opp.
og tørker bak tørkestativet.

ikke en mygg i sikte

I dag ble det takeaway for slitne nordmenn. Eller hometake, burde det hett. Nå er det jo mørkt før man kommer seg hjem, men det minner kanskje litt om jul, hvis man vil tenke på det på den måten. Iallefall på hometakeplassen, de hadde tente fakkellys utfor dørene.


Mygglys faktisk.  Avslørte duften idet man gikk forbi. Ja, og siluettene av mygg som preget boksene. Jeg skal kjøpe sånne og ta med nordover, jeg har aldri vært borti en så myggfri plass.

Jeg hekler

For noen år siden læret Yrg meg å hekle idiotmasker. Det ble jeg kjempeflink til. Men det er jo litt begrenset for da kan man bare strikke trekanter. Eller, to trekanter blir jo en firkant...så det er kanskje litt mer anvendelig enn man skulle tro fra de sirka åttogførti sjalene jeg har hekla...Drit.
Ja. Uansett ville jeg gjerne lære meg litt mer sånn der normalhekling. Så har man noe å holde på med som ikke er skole. Eller noe å holde på med når man holder på å forgå på skolen. Når man må sitte i ro på forelesninger og ADhodet driver og skal løpe ut av døren hele tiden.
Så jeg kjøpte meg heklebok!
Jeg må si at det er egentlig ikke så lett å skjønne sånne tegninger av tråder og heklepinner og tråden hit og dit og under her og rundt den og opp og hepp. Jeg synes likevel at jeg har klart det ganske bra. Eller, jeg skjønner ikke helt at det skal være mulig å gjøre det på noen annen måte enn akkurat sånn som jeg gjør det. Men det ser overhodet ikke ut som det gjør på bildet. Hekletøyet jeg sitter med i henderne ser ikke ut som eksempellappene. Det ser ut som bacon.

Så jeg la ut en forespørsel på facebook. Og hjelpen strømmer inn! Jeg blir litt sikrere på hva jeg holder på med men det ser jo fortsatt ikke ut som noe i boka. Rådet er å bare uansett gjøre det samme hele tiden. Så det gjør jeg jo da. Og da blir det fortsatt bacon. Men jeg er jo nybegynner.
Jaja. Det skal bli en kaffevarmer. Presskannen bryr seg ikke om hvordan den ser ut.

Luhkka og alminnelig folkeskikk

For den som ikke vet det, er luhkka et samisk plagg. Her i Sverige heter det en oväderskrage og det stemmer ganske bra. Den har også blitt et ganske populært festivalplagg. Den ser ut som en poncho, for å bruke et annet ikkevestlig ord. Bare at den stort sett har hette da. Og ikke ser ut som en poncho i det hele tatt, men den er en slags cape. Du kan jo billedgoogle. Hvis den ikke har hette heter den noe annet som jeg aldri husker helt nøyaktig. Søstersen har en sånn. Jeg har en laaang en, med hette, nå skal jeg sy en kortere.

Jeg vil snakke litt om dette med luhkka. Selskapet Fenix Outdoor AB, som blant annet eier Fjällräven, har forsøkt å varemerkeregistrere ordet. Se søknad her
De har fått avslag. Takk himmelen for det.
For det er bare så lang utenfor vanlig folkeskikk man kan komme. Fjällräven selger nemlig en slags luhkka. De kaller den luhkka cape. Ikke særlig fin, ser ikke særlig tradisjonell ut, og den delen er grei altså. Men de har basert dette på et samisk plagg, bruker samer i markedsføringen, for det er jo så naturligeksotisk med samefolket, -og nå vil de ha eneretten på bruken av ordet i salgssammenheng.

Hvem er konkurrentene? Samer. Det er bare samer som syr, markedsfører og selger dette plagget. Hadde Fenix/Fjällräven fått det som de ville, måtte vi slutta med det. For nå finnes den i Fjällräven sitt sortiment.
Så takk for tyveriforsøket, vi føler oss så enormt beæret.
 

Stressmestringskurs del én

Problemet med dette stressmestringskurset er at det er jeg som er kursleder. Det borger ikke akkurat for faglig kvalitet. Jeg er med andre ord skeptisk til ledelsen, men det er jo ikke noe nytt. Og om noen andre skulle kommet inn og stressmestret meg hadde det nok blitt konflikt uansett. Jeg er ikke akkurat i et sånt modus at jeg kan legge meg ned på et golv og puste inn og ut. Om noen kommer og forteller meg at jeg skal puste med magen og se for meg at jeg er en liten sky eller noe, da kommer jeg til å eksplodere.
Så jeg dro og kjøpte julepynt.
Det er jo perfekt! Stressmestringskurs uten pusteteknikker, OG man kommer hjem med ting som glitrer!
Et viktig poeng her er at jeg dro og kjøpte julepynt, midt i skoletia. En hel skoledag. Og gikk på kafé. Som om jeg var på ferie.
Og jeg vil påstå, fullstendig uten dårlig samvittighet. Iallefall i teorien. Og det må jo være det et kurs handler om.

Nå bekymrer jeg meg kun littlitt over fremtennerne mine. Det kjennes så underlig på venstresiden. Jeg klarte jo å slå dem laus mot et golv for noen år siden. Og nå er det litt sånn, vet ikke, som om noe beveger på seg. Det sitrer i dem. Jeg har uavhengig av alle stressmestringskurs jeg skal lede i den nærmeste fremtid, IKKE tid til at fremtennerne skal ramle ut.

De der. Som bodde her før. De har glemt noe

Nå har vi bodd her i over et år. Særlig i begynnelsen kom det stadig små overaskelser fra de som bodde her før. I form av rot. Altså, den første overaskelsen var jo at de ikke hadde vasket, i den grad at de hadde satt skitne kopper inni skapene igjen. Oi, har du sett!
Og litt sånn, oi, har du sett, de har reparert lampa med tape? Oj, har du sett, de har reparert dørstokken med tape...
Og så ramla det fram noe hver gang vi tørka støv av radiatorene, i en periode. Men det er jo ikke en uuttømmelig kilde så etter en måneds tid var det slutt på oi, har du sett, en singlet, oi har du sett, en papirmaske, oi, har du sett en barnetegning.
Og så endel oi har du sett på badet, litt senere. Mya rart som fløyt fram fra under badekaret. Oi, har du sett, en liten stekepanne i rosa plast. Oi, har du sett, en sånn arti en til å ta spaghetti med.

Mye av det.
Men det ga seg forsåvidt med tiden.

Og så her om dagen, eller det begynner å bli noen dager siden da, hadde vi noen på middag og vanligvis har vi plenty av fat men når vi nå fikk folk på besøk så måtte vi opp i skapene der vi har satt unna det etter de forrige som bodde her, det som ikke så ut som det måtte vaskes men som vi ikke ville ha noe med å gjøre, for å se om det fantes et fat til der sånn at alle fikk et hver. Og det gjorde det!
Og, oi HARDUSETT. De hadde reparert det litt. Med gaffatape. Det var gått en sprekk i fatet og det var reparert med 15 cm gaffa.
Hygienisk.

mens vi venter på ølløvølløv ølløvølløvøllvøv

hadde jeg tenkt å skrive et uavnlig fengende blogginnlegg, men nå tror jeg heller jeg går på verkstedet og pusser litt.

og litt trøtt

JO forresten så har jeg oppdatert den andre ....altså hjemmesiden.
http://indigenuityproject.com/exhibition/the-exhibition-what-is-it/


og så har jeg fått noen dårlige macnyheter som er gode nyheter: feilen på min datamaskin ER en feil, og den er vanlig og har utvidet garanti! jeg teller ikke mine lykker på forskudd, plutselig kommer det noen fra MCmac og sier at neeeei, din feil er jo bittelittbittelitt annerledes....men nå skal jeg kanskje heller ikke forskuttere sorgene. De kommer tidsnok. Det er verdt et forsøk ja!

Jo, og så er jeg litt trøtt. Og sliten. Men snart er det jul.

Nemlig!

Så fikk jeg sagt det.

Nå, som delene jeg har bestilt til datamskinen min begynner å ramle inn, ser det muligens ut til at skjermkortet driver og går gaiken. Akkurat det er det litt vanskelig å ha kontroll over, men joda, det ser sånn ut. Det skal ikke være lett ikke.

På skolen strever vi. Alle har lyst å komme igang med å jobbe med masteroppgaven, men nå har vi et kurs for å komme igang med masteroppgaven. Det høres kanskje perfekt ut, men nå må vi drive å gjøre ting AKKURAT sånnåsånn, og forberede presentasjoner til alle onsdager og workshops og det hele, og vi vil egentlig bare komme i gang. Det virker som om man vil gardere seg mot gudforby Sløving, men det er aldri noe denne klassen har drevet med, så akkurat det er litt unødvendig og følers nesten litt....frekt.

Jeg øver meg på å ikke stresse. Det er vanskelig. Det er som å øve seg på å sovne om kvelden, når man trenger det mest har man glemt hvordan man gjør det. Jeg vil ikke ha en sånn eksamensperiode der jeg bare springer rundt og går meg vill i både femtimetersskogen på vei hjem, og tekniske krav til den skriftlige delen av oppgaven, jeg vil være  sta og egen og gjøre det som er best for meg. Huff. Jeg vil at det ikke skal være huff. Jeg må øve meg på ikke å gjøre sånn som folk sier. Det er nemlig det jeg vanligvis gjør. Jeg er himmelropende uenig, finner et smutthull, og får det til å se ut som om jeg nesten har gjort det jeg har blitt bedt om. Jeg vil heller gjøre noe som er litt ok for meg. Så får de sitte der med reglene sine, det ordner seg sikkert. Jeg mener, til siste kurs for eksempel, skulle vi ha tre fotografier av modell i størresle a4, tre skisser i a4, modell i 1:10, og en skriftlig forklaring på det hele? Hvem hadde det? Bare jeg. Ble det etterspurt? Nei.
Man blir jo muligens litt lei.

JEG er lei! Jeg er alt for gammel til å gå på skole.

åkej, politisk:

Det pågår et ordskifte i Tromse for tiden, som resultat av at Tromse skulle/nå ikke lengre skal søke om å bli med i forvaltningsområdet for samisk språk. Hvilket ville innebært grove overtramp mot den norske befokningen i byen: folk ville hatt rett til å få svar på samisk for eksempel, om de henvender seg på samisk til offentlige innstanser. Man ville hatt utvidet rett til samiskopplæring i barnehagen, alle vet hva det vil føre til av utvanning av den norske identiteten. Og verst av alt: skilting på samisk, der det finnes samiske navn på steder. Og det samiske skal stå FØRST! Man blir altså nødt til, sikkert flere ganger om dagen, se samiske ord og bokstaver.
Dette oppleves og beskrives som å få det samiske tredd nedover seg. Tenk, samer skal få lov å henvende seg på samisk til offentlige instanser! Nei, dette er ikke mitt Tromse. Som ei ung jente uttalte det. "Mitt Tromse er norsk."

Jeg tenkte jeg skulle vise til noen utdrag fra debattene som har fulgt diverse nyhetssaker omhandlende dette.


-Nei Tromsø er ikke samisk, og ikke kommer det til å bli det heller.
Vist man ser i fortida så kom nok steinaldermannen lenge før samene kom til Nord Norge.
Så det at samene var først det stemmer ikke , det hjelper ikke hva disse såkalte lærde sier samene var ikke først . helt klart. 

-Rett og slett fantastisk!  (om utmeldelsen)


--helt enig :-) 

-Eneste synelelige samiske i byen er fraflyttere fra indre Finnmark og lykkejegere som ser ut til og prøve og tjene penger på turister 

-Hvorfor skal vi ha et eget sameting, som bare skal styre for samene? og krever  eiendomsrett og styring av  hele Nord Norge? 

-Problemet er mer når 5 prosent skal tre noe ned over hodet på 95 prosent av innbyggerne.
Uten sammenligning forøvrig, men et blir litt som om man reiser til Indonesia og sier at dere er ikke lengere muslimer, dere skal bli kristne. 


-Samene inntar "offer-rollen",  en rolle de dessverre er vant til å ta..    Dessverre har jeg ingen medfølelse med de.  For  slik som nå skjer, må samene ta mye av ansvar for selv.  De bare krever og krever, og  nekter å innse at de bor ikke alene i Nord-Norge.    

-Mener du alle etniske minoriteter skal kunne kreve å bruke sitt eget morsmål i kommunikasjon med offentlige myndigheter?
Og ha navn på veiskilt osv..


-Bor vi i Norge, eller i Sameland? 

-Hvorfor trakasserer samene oss andre? 


-No synes æ at "UR" folket har prakka nok på oss.  
 -Har aldri møtt en same som ikke lukter en blanding av tobakk, sprit og bensin. I det hele, så har samene stort sett få positive ting å vise til de siste tiårene

Ja. Det er liksom dette det går i. Mye sinne og frykt og usakligheter. Og jeg lurer på hva det kommer av. Hvorfor oppleves en så egentlig liten ting som så voldsomt. Kanskje fordi man føler man blir konfrontert med en fortid man ikke har ansvar for. Men det trenger jo ikke bety at man som same absolutt ikke skal få lov å lære samisk i barnehagen. For eksempel. Eller at man lukter en blanding av tobakk, sprit og bensin.
Denne tv-saken kan man jo ta en titt på. Her er det en mann som sier "Og egen regjering i Karasjok, og eget landslag i fotball, og eget melodi grand prix, saman holde på å bygge opp en stat i staten!" Ja. alt det der skal vi ha. Bortsett fra at den der regjeringen i Karasjok ikke er en regjering, men et rådgivende organ. Og det er kanskje ikke så dumt. All den tid samer er en minoritet og demokratiet ikke fungerer for minoriteter. Da kan det være greit at man har noe sånt som et sameting som bryr seg om dette som ingen andre bryr seg med, men som likevel er fryktelig viktig for mange.
Og faen da, at vi har eget landslag i fotball? Vi spiller mot andre urfolk, det er gøy, hva er problemet? Og joikegrandprixet, hva er egentlig problemet med en egen samisk joikekonkurranse? Egentlig? 
Hva er problemet? Egentlig?


fyfan Æ! fyfan!

æ på kontore bare satan altså!
Og alt dette på et veldig entusiatsisk vis, jeg har fått uannagjort en helt sinnsyk mengde med Overhengende i dag. Som har blitt mer og mer Overhengende, og som jeg skulle starte litt med i går, bare at da var jeg litt syk, men mitt legemiddeldrevne immunforsvar har kvitta seg med hva nå det var, og den som ser meg nå ser at jeg banker både i og under bord, men effektiviteten! Voi herran loid som jeg har unnagjort i dag.
Det er så deilig. Nå er alt som er rent kontoristarbeid avsegstyrt. Eller nei nå lyver jeg, men det er avkrysset og satt i boks og påbegynt sånn at det blir sjølstyrt fra nå av.

Jeg har også påbegynt og også avbrutt arbeidet med å bestille deler til macverket, noe har jeg bestilt, men eBay har fanget meg i en uendelig løkke av Denne epostadressen kan du ikke bruke for den er allerede registrert, gjenopprett passord? og Denne epostadressen er ikke registrert, kan ikke sende passord. Som vanlig/forventet, med andre ord.

om en halv time HJELP! Jeg må jo gå på skolen! ok, nå ble det litt mer stress enn planlagt, men om en halvtime skal vi ha møte på skolen om masteroppgaven, om jeg er uheldig styrtes jeg inn i voldsomt tidkrevende arbeid der nå NUH, det skule jeg gjerne unngått, for det er fortsatt endel tidkrevende arbeid igjen på lista mi, men iallefall har jeg oversikt og det er så vanvittig deilig.

Vegetering

Plantene står i vinduskarmen og kroer seg. De vet det er søndag. Og da får de vann.
Ikke lenge igjen nå.

tenker de. Så feil kan man ta, tenker jeg.

Har det allerede blitt en ny dag?

både jeg og hanhvisnavnintefårnevnes trodde det var lørdag i går. Siden jeg hadde fri. Og nå er det lørdag en gang til! Det er jo helt fantastisk. På en bra og ikke-forvirrende måte.
Jeg tenker på vrengte kofter og hva debatten egentlig bunner i. Ser på grindveva som ligger i vinduet, skal rigge en vev til, har fått en ny og fantastisk og rosa og halvgjennomsiktig. Og så skal jeg veve noen hverdagsbånd, de er jo nesten gått ut av tradisjonen.

Jeg har forsåvidt lovt å slutte med samepolitiske innlegg på denne bloggen, men jeg har ikke tenkt å holde det. Litt får man stå for, og det er ikke hva man har sagt at man ikke skal skrive om.
Eller nei, men jeg blir så lei. Boff.

Jeg slites litt mellom det å flytte hjem og det å bli. Er det lov å flytte hjemmefra, når det hele tiden var meningen at jeg skulle flytte hjem? Jeg er jo ingen sånn der utflytta finnmarking! Og så til Sverige da!
Tenker jeg. Som om det var en permanent avgjørelse, jeg går her og spekulerer på å bli et år ekstra. Som så mange ganger før.
Boff igjen.

og jeg bare

bare bare!
Siden sist har jeg vært der oppe i nord og satt opp en utstilling. Det var veldig stress. Helt sinnsykt veldig stress. Men både mamma og pappa og Kajsa kom og hjalp til. Ellers hadde det vel egentlig ikke gått.
Og det gikk jo. Vi var ferdige ett kvarter før åpning.
Og før åpningen var det ganske mye å gjøre med å gjøre klart til den der åpningen. Og så driver jeg og tar en master da. Det er ikke helt sånn der utravelt det heller.
Så i det siste har jeg hatt litt søvn- og oversiktsunderskudd. Det er de verste jeg vet, at verden bare ruller avgårde og jeg springer etter.
Nå er det mer sånn vanlig igjen. Jeg har en veldig lang liste med saker som jeg må gjøre, men jeg har i det minste en liste. Jeg har hatt tid til å skrive liste. Og jeg kommer til å ha tid til å gjøre det som står der. Det kommer forsåvidt også til å bli travelt, men det gjør jo ikke noe. Det er jo ikke sånn at jeg ikke har lyst å gjøre noe overhodet, men jeg trives best når jeg vet hva det var jeg sa jeg skulle gjøre.

Og så blir det vel tid til å blogge litt igjen, for det synes jo jeg er så gøy.

Første på lista er å levere telefonen på reperasjon, igjen, og få reparert datamaskinen. Sånn at jeg får gjort resten av det som står på lista.

strs

bare det blir fredag nå så, da kan jeg begynne å ta litt tak i ting igjen.

her, nuh

Det er søndag. Jeg og sønnen skal på førjulsdag oppe på museet. Vi venter på mamma som bare skulle måkke sne først, hvilket jo var rimelig, ...