old blogger

Dette er en slags kosesegmedbloggpause men i stress og med den Spanske Fluen på tusen i bakgrunnen og ytterligere stress av det, samt (som det heter) det faktum at jeg skulle ha fiklet litt med bsukontoen min og bakt et brød til festen i kveld og slikt.
Poenget er at det har vært en slapp og blogglaus jul. Jeg syntes liksom ikke jeg kunne bruke jula på noe sånt som blogging.
Jula har vært brukt på sånt som juler flest, og jeg begynner å lengte etter dagslys. Den fjerde skal jeg tilbake til Bergen, (i tilfelle noen savner meg?), da blir det vel litt dagslys om ikke sol nødvendigvis.

Ok jeg merker selv hvor uinspirert denne bloggingen ble. Det er den Spanske Flue og Øyvind Plunk og Henki Kolstad sin skyld, hvem kan vel tenke med nrkfarser i stuen?

Ikke jeg.

Jeg får vel heller komme til bake til sake n med en slags oppramsingsblogg for 2006. Kanskje.

Jo en ting: et godt nytt år skal dere nå få.

julaften avviklet

da var min trefamilies julaften avviklet. Den fjerde familien måtte droppes på grunn av tidspress. Jeg hadde glemt å ta gaveoverleveringen med i logistikkskjemaet og det var der det sprakk. Gaveutkjøringen skjedde i tre omganger, alle omganger i forskjellig kjøretøy og med en eller annen følgefeil som måtte rettes opp etterpå. Til neste år gir jeg det samme til alle så spiller det ingen rolle. Kjedelig, men det må til om skjemaet skal holde.

Fortsatt like glatt, har holdt meg på bena utendørs men datt i trappa inne så jeg er ganske støl.
I dag skal Hessengmiddagen avsegstyres, i morgen er det julelunsj i lia og en pinnkjøttmiddag på fjellet. Denne tror jeg går ut for min del, men Morten tar ansvar.

ok, da er jeg i vater

Nå er logistikken for lillejulaften/ julaften lagt:
Lille: middag hos morten kl fem, pappa henter meg med solveig kl seks, solveig har med gavene som skal til familien på fjellet. Vi lager pepperkakehus og slikt hos pappa.
Julaften: Morgen: Hos pappa. Vi slapper av. Ut på dagen: Vi drar til mamma, skifter, spiser middag, før vi drar en tur ned til Snefrid der pappa er, og så drar jeg en tur immom Kari og Bernt og er juletrollet, opp til mamma igjen og har julekveld. Morgenen den første drar jeg opp til Morten.
Dette er en adskillig mindre stressa logistikkplan enn i fjor og jeg er ganske fornøyd.

Her er det glatt. Jeg har dotte to ganger så nå er ikke kåpa mi så hvit lengre.
Ellers driver de jo og dreper hverandre her, da vi hørte det i morges trodde vi at det var en fortsettelse av den blodige slåsskampen vi så på puben da vi tok en øl der i gårkveld, men det var det heldigvis ikke. Og så er det visst begått et væpna ran på Prix. Deilig å være hjemme.

Jeg spøker jo med min vekselstrømmede elektroniske karma endel, men etter at jeg kom hjem til mamma tok det ikke mange timene før internett, telefon og tv var ute av drift.

God jul, alle.

Nordblogg, mye bedre enn vestablogg

Nå sitter jeg på pappa sitt kjøkken og blogger. Det er litt vanskelig for han har en bærbar som må stå oppå en tom glass-skål for å få nett. Det er litt vanskelig å nå tastaturet på et behagelig vis.
Solemia er også hjemme. Hun kom seg da hjem selv om hun møtte opp på flyplassen uten kort, legitimasjon, billett eller referansenummer. Men bevares, hun møtte jo opp i god tid, femti minutter før avgang.
Avogtil tenker jeg at hun er ganske lik pappa.
Og så har vi har alle googleearthlet på datamaskinen og pappa har pekt ut gode bærplasser. Gammel arv, ny teknologi.

Her er det sne...men i morgen er det meldt regn. Altså i slutten av desember. Kjære vene, det er jo HELT normalt.
Og så har jeg vært og apellet på torget, det er nemlig atter en gang foreslått å legge ned sykehuset. Vi har nemlig TO sykehus i Finnmark, og det er jo alt for mye.
Det er tross alt bare hundre mil til sykehuset i Tromsø, og dit går det jo radig med reinraide.

Og så har jeg vært våken siden tre i morges så nå er jeg litt skjelven. Det vil si trøtt. Og nå skal vi spise kvelds. Jejeje.

neida men det går bra

Nå har jeg gjort meg ferdig mad alt jeg skal gjøre og er klar for jul.
Grunnen til at det ble så mye stress med alt som måtte rekkes er at det er mye som må gjøres nå istedet for etter jul, for da skal jeg jo på utveksling. Elgen for eksempel, trenger strengt tatt ikke være ferdig før februar, men da er jeg nok i Helsinki og jeg kan jo ikke taden med meg.
Nå har det jo vært mer en middels vanskelig å drive kommunikasjon med Helsinki, så kurs og datoer og alt det har hengt i løse luften og snurret rundt sin egen akse.
Så idag, ca en time etter at jeg har ryddet klasserommet, pakket elg, sendt tegninger osv, får jeg ENDELIG mail fra Helsinki der det står at jeg må være der rundt 29. januar. Og ikke åttende, som var den opprinnelige beskjeden.
Hehe.

Å det skal bli så godt med jul.
Det er virkelig vanskelig å blogge. Ikkefordi jeg ikke kommer på noe, men fordi det nesten er helt umulig å logge seg på og komme seg inn i bloggerdashbordet. Jeg har holdt på med det i dagesvis.
Siden sist: mobilen er igang igjen, hei hei allesammen.
Thomas har vært innom en tur fra Oslo, men jeg er jo så stresstravel at han måtte komme på besøk klokken halv ni på morgenen for det var bare da jeg hadde tid. Oj. Jeg høres ut som en dårlig dagbladetsøndagreportasje.
Igår var vi på julekvelds, og både elvis og bøllenissen stakk innom. Jeg kom hjem med en splitter ny ringetone. Ai em laika, jag kommer från rymden.

Og snart skal jeg hjem på juleferie.
Og etter det skal jeg kanskje til Helsinki, som ikkeklarer å svare på mail eller sende meg brev, så vi må nesten se. Jeg har enda ikke fått se en studieplan.

Men: ferdig med julegavene!

(mamma, hvis du har gjort regning med lave sjampanjeglass og MÅ ha dem førstejuledagsmorgen, så må du kanskje handle selv.)

forbrukerblogg

Hvis noen vil ha tak i meg: jeg har ikke telefon mer.
Cash Mobil / NetCom blablabla. Hver gang jeg ringer dem gir de meg nye opplysninger, og alltid det som er mest praktisk for dem. Og når mammalille ringer, sier de noe annet til henne. Løgn og fanteri, vettu. Nå vil jeg ikke ha abonnementet lengre, men det sier det er gått for lang tid siden vi inngikk avtalen. Nåja. Jeg har ikke mottatt noe vare enda, så vidt jeg kan se.

Men det de har gjort, er å koble fra det gamle abonnementet uten å gi meg simkortet til det nye.

Nå skriver jeg jo selvfølgelig dette i hevngjerrighet sånn at om noen søker på cash mobil og netcom skal lese dette. Om de orker å bla seg forbi de tredve tusen første treffene da....

Misfornøyd sier jeg. Misfornøyd.

STRÅLENDE sier jeg!!!!!!!

I dag hadde jeg av en eller annen grunn tatt med meg vekkerklokka på skolen. Aner ikke hvorfor.

Og så har jeg fått en email fra Helsinki. Det ser ut til at jeg er kommet inn på Masterprogrammet. Jeg er jo ikke halvveis i Bachelorprogrammet mitt. Det er bare rot over alt.

Sukk

pappa har vært og lest bloggen min. Han sier det står mye tull og vas her.

Nå er elgen ferdig og det er på tide åbegynne å tegne den. Problemet er at etter åtte timer på skolen er hodet ikk elike klart lengre når man så går tilbake for å måle opp millimetre i alle vinkler og uvinkler. Det tar mye mye lengre tid enn jeg har tid til. OG:
SElvfølgelig begynte det å regne og hagle da jeg gikk tilbake på skolen etter middag. Og paraplyen både vrengte seg gikk i stykker, plutselig forsvant duken bortover og der sto jeg med spilene på en pinne. Jeg ble slettes ikke våt. Da jeg kom på skolen oppdaget jeg at jeg hadde glemt å kle på meg. Argh! Avogtil når jeg kommer hjem fra skolen skifter jeg hvis jeg har blitt våt på hjemveien eller jeg er full av olje eller sagflis. Da slenger jeg bare på med en jakke eller sånn mens jeg spiser middag. Men i dag hadde jeg glemt å skifte igjen så der sto jeg i underskjorta og jeg var jo regnet ned og vaktmesteren har skrudd ned termostaten på klasserommet til seksten grader for ellers sovner de på biblioteket, visst nok. (Men da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde en ekstra t-skjorte i veska.)
Så måtte jeg jo innom fire forskjellige bygg for å få satt opp et tegnebord.
Og. da. jeg. endelig. kom. i. gang. begynnte jeg først å tegne elgen fra feil side (og det spiller en stor rolle.) Det gjorde jeg i en time. Så så jeg hva jeg gjorde. Deretter brukte jeg tre kvarter på å måle opp et bein som jeg faktisk hadde tegnet av før jeg sveisa det fast. Så den tegningen hadde jeg allerede.
Så gikk jeg hjem.

Bare blogge litt

dette må jeg få gjort helst før det er slutt på torsdag:
gjøre ferdig elgen: pusse bort glitteret som av en eller annen grunn har kommet på foten, sveise fast bena på undersiden av den, og derfor bore nye hull i platene som skal sveises på, fordi jeg hadde boret ikke var for store nok,
sveise på stag
tegne elgen i 1:1 ved hjelp av boken Tegning for Snekkerfaget, mpå en skikkelig profesjonell måte
sende tegninger til eskoleia
finne stoff til elgen
få tak i noen som kan trekke den
kjøpe julegaver
bestemme meg for om jeg skal dra til Helsinki et halvt år etter jul
etterlyse opptaksbrev og studieplan fra Helsinki
gjøre ferdig kurs i archicad
lage en mappe til semesterevalueringen min
ha semesterevaluering
slutte å stresse så mye
vaske kopper
dra på julebord (om et kvarter)
få tak i det nye simkortet til telefonen min

jeg sier NEI til karma, NEI til karma

Mobilen min som var i stykker da jeg kjøpte den er fortsatt i stykker, og for å krone verket har jeg skiftet abonnement til den, til Cash Mobil og Netcom. Det vil si, mamma har gjort det.
For en måned siden fikk jeg en mail om at jeg straks skulle få nytt simkort og et tidspunkt der den magiske overføringen skulle skje, men det brevet venter jeg fortsatt på. Jeg har ringt dem og lurt litt på hvor det blir av, men det kan de ikke gjøre noe med. Jeg har også uttrykt min bekymring over å plutselig stå der med en telefon som ikke virker, hvorpå kundekonsulenten sier at mobilen slutter vel ikke å virke om jeg ikke putter i det nye simkortet på riktid tidspunkt. Når jeg sier at det går vel ikke an å ringe uten noe abonnement sier han ÅÅÅneiiii....nei...
Men kunne ikke gjøre noe for brevet var nok allerede lagt i en bunke med brev som skulle sendes og da kan man ikke forandre adresse.

Og så har vi jo betalt strømregning til gal leilighet de siste åtte år, og nå har jeg mange samtaler på gangen med han som har betalt VÅR strømregning, disse samtalene forgåri timesvis og alltid mens middagen står inne på bordet og blir kald og det blir ikke orden i noe fordi vi ikke har samme strømleverandør, ikke samme strømavtale og ikke samme perioder og da blir nødvendigvis regnestykket vanskelig SÆRLIG om den ene parten vil ha lavere strømregning.


jajaja sann sann. enda bra jeg ikke jobber i NASA

mhm

nå har jeg plutselig fått litt stress.

jeg er veldig sliten og jeg hadde lyst å skrive et ganske langt innslag om hvorfor ingen burde studere før de fylte 25. Og det skulle handle mye om engasjement, fyll, øl i trappegangen vår, og evnen til kristisk tenkning.
Det bunner vel i at jeg ikke liker ungdummer for det gjør jeg ikke. Og alle jeg kjenner blir så sure når jeg sier det, men hallo. Som om dere er ungdummer.

Ikkebanneord

mer eller mindre virksomme:
sakorias (sagorias)
steike
voi herran loid
pip og huk!
Svarte
jedorias
piskadusen
piskadausen
pinade



fjæsk
ikke en pellemannskit
det gikk gaiken
himmel og hav
sannelig min hatt

eh....
søren

Arbeidshelg

julekalender hittils:
Vaniljetelys, sjokolade som var til Morten og det sto det INNI pakken, hadde jeg visst det hadde jeg ikke stått opp tidlig en lørdag for å åpne den, og vaskeklut.

Har vært på skolen og jobbet litt med elgen. Jeg har en følelse av at arbeidingen min i stor grad består av å holde i et trestykke eller et rør og stå og se nøye på det. Mens jeg blir mer og mer sliten. Eller holde to trestykker mot hverandre eller to bolter eller en bolt og et stykke tre sammens og stå og se på dem og bli svett. ELLER holde en bolt over et hull i et stykke tre og se og se på dem.

Så jeg vet ikke om det går framover. Det er vanskelig å si.

Julekalender!!!!

JuHUuu!!

Mamma har sendt meg julekalender! Det som er strålende er at den kom i posten i dag og jeg har ikke fått post på ukesvis. Men i dag kom det en hel kladeis. Uansett; det var en hel kurv med små presenter! Innpakket i papir med glitter og gavebånd! Og med TRE typer bobleplast i eska! Vanlig, stor og gedigen. Nå blir det gøy å stå opp!

Og så har jeg og Morten fått hver vår julekalender av Susanne som jeg bor med. Sjokkeladekalender. Av en eller annen grunn åpnet Morten luken med 15 på. Der var det et tog. (spoiler.) Selv er han litt forvirret, men jeg tror han åpnet den fordi det var luken øverst til venstre, og fordi han, til tross for at han er kunstner, ikke er særlig kreativ.

Nei nå åpnet han nummer en også! Han tror visst han kan holde på som han vil med kalenderen! Ok, den må nok inndras og forvaltes.

jeesp

I dag gidder jeg ikke blogge. Jeg gidder heller ikke gå tilbake på skolen i kveld enda det er strengt tatt nødvendig. Istedet for å gå p skolen skal jeg lese i Discarded sCIENSCE herregud jeg er dårlig på capslock- jeg skal lese Discarded Science. Og i stedet for å blogge vil jeg vise til bloggingene fra juli og august 2005.

Ord jeg ikke bruker så ofte lenger

Timeplan
mellombukse
Sindydukker
septim
faux bordone
friteatergruppe
kela
pess off
Keepers
"fritt for å..."
spaghettisuppa
utrolig
drikkepress
Jethro Tull
brusmaskin
gassballong
spøttventil
sitronpepper
notestativ
vær så snill
please
sorry
headover
kjeledress
russerød
Nikeli

ftexkqo

Nå blogger jeg. For bloggingens del. Det har jeg ikke gjort før. Tvangsblogget mener jeg.
Jeg sitter her og gleder meg til jul. Ikke til selve julaften altså, julehøytidelighetskvelden selv er mest hardt arbeid for et skilsmissebarn uansett hvor hyggelige foreldre og steforeldre man har. Man skulle nemlig uansett vært et annet sted. Også. Bokstavelig talt, man har en timeplan.
Det jeg gleder meg til er å reise hjem. nei ikke til selve reisen, opp klokken fire og kø og mas og svett og bagasje, jeg gleder meg til å være i Kirkenes. Med sne og mørkt og vintersko og varmt i alle rom, og se mamma og pappa og Knut og Solemia, og kompiser og kompiserinner. Og kaffe på sentrum.
Og mamma, i år må du kjøpe kromkakepinne så jeg får laget krumkaker FØR det blir på tide å sitte på sentrum og slipper å renne rundt på bygda for å finne noen som har ovn uten keramisk topp.
Jeg kan lage krumkaker, skillingsboller og pepperkakegran. Til deg og onkel Karlfrek. Og pappa, du kan og få krumkaker, om du ikke bare vil finne fram de fra i fjor. Solveig, vil du at vi skal lage pepperkakehus eller skal vi bare skippe det?

Nå kom jeg på det året pappa hadde glemt å kjøpe pepperkakehusmodulene, men nonstop og godter og melis, det hadde vi. Så fant vi noen gamle rugsprø i kolonialskapet og smelte opp en sjå og en lavvo.
Og den gangen Solveig var veldig liten men hadde masse masse små gaver til alle. (har jeg blogget om dette før?) Da folk begynte å pakke opp syntes jeg gavene virket veldig kjente. Og ganske riktig, settekassa mi var helt tom.
Og det året jeg fikk tvspill! Jeg hadde ønsket meg det, og størrelsen på pakken virket riktig, men jeg måtte ringe en venninne som hadde tv-spill og høre om det kunne stemme med form og størrelse. Da det endelig endelig ble tid for å pakke opp, ba jeg om å få pakke den opp på kjøkkenet for jeg visste at jeg kom ikke til å klare å skjule skuffelsen om det IKKE var en nintendomaskin.

Og i fjor, da hadde jeg så vondt i hodet hele julaften at vi måtte ha alle lysene av hele tiden. Det er noen pussige bilder fra den kvelden. Hehehe.


Men julens hovedproblem er: ka fan skal han pappa få?
Hva gir man til fedre som har alt? Hva? Hvahvahva?

Men ka i hælvette har skjedd me nonstopen nu da!!!

Prøvde å gå på skolen å jobbe litt i ettermiddag. Det var jo bare tull, det var ikke ro et sted på en flekk. Så jeg kjøpte en pose Non-stop, noe jeg ikke har gjort på veldig veldig lenge, for å gå hjem for å få det bedre. Men hva skjer!
FOR DET FØRSTE: Går det ikke lengre an å kjøpe en liten pose. Man må kjøpe en hel sekk til tredve kroner.
FOR DET ANDRE: Er posen nesten full av brune og grønne Non-Stop, og de er jo ikke noe gode!
FOR DET TREDJE: Er laget med farge utpå sjokoladen blitt tre ganger så tjukt. Og nå sitter det kanskje en eller annen dezigner på Freia og tror at Non-Stopen blir tre ganger så sprø men det som skjer er jo at den blir SEIG!

Jaja det kunne jo ikke fortsette oppoverbakke i all evighet heller.

Nu går det så det griner!

Eskoleia, søm er møbelfirmaet som avholdt konkurransen, vil lage en prototyp på Elgen, og stille den ut på en designmesse.
Og jeg har kommet inn som utvekslingsstudent på Konstindustriella Högskolan i Helsinki.
På en linje jeg strengt tatt ikke har søkt på da, men jeg tror ikke det er så dumt, så nå sitter jeg og strever med finske skjema. Nostetut, noen?

oioi

Jeg kom på andreplass, det vil si jeg vant en annenpremie, i en lukket møbelkonkurranse i dag. Hadde jeg skjønt at det skulle gå den veien ville jeg greid meg før jeg gikk på skolen. Og ikke møtt opp i fleecepesk.
Jeg er ikke helt sikker på hva som skjer videre nå med Endelig Ælg, (den der stumtjeneren min) som jeg vant med, men jeg har nå vunnet femtusen kroner og strevd meg gjennom byen med en kjempepappsjekk.

Gratulerer, gratulerer.

bloggeliblogg

I dag sto jeg opp da jeg våknet, tok inn avisen som ingen hadde stjålet, spiste frokost, sto så en stund i vinduet og så på en gammel mann som matet duer og måser. En ravn satt på gesimsen utenfor vinduet mitt og så på. Etterpå gikk jeg på syvølløv og kjøpte en annen avis, så gikk jeg på kafe og leste avis og spiste skillingsbolle og drakk kaffe. Deretter gikk jeg bort på skolen og drev med litt antidesign i all hemmelighet, og ble nesten oppdaget. Fant endel helt ok eik i kappkassen, ser ut som noen har kappet til en bordplate av eik.
Strevde meg opp på klasserommet med fangsten og gikk hjem og varmet opp mat fra i går og kokte ris. Nå hører jeg på folkemusikktimen. Nå kom det en reinlender.

reprasjn

Jeg har førsøkt å reparere lamineringsmaskinen. Jeg skrudde den opp, men ettersom jeg ikke vet helt hva jeg skal se etter har jeg ikke klart å reparere noe. Den sier fortsatt daggadaggadaggadaggadagga når jeg skrur den på. Men det kommer i det minste ikke lengre melk og frokostblanding ut av den. Det er da noe.

Jeg lurer litt på om jeg skal kjøpe en til, en for grovt og en for grannt liksom. Men da må jeg nok ommøbelere igjen og det gidder jeg ikke nå, det er jo november og alt.

høh

Nå har jeg faktisk endel treff på kåre kålrabi og se bildene.
Der har jeg nok skuffet endel mennesker.
Men det er vel ikke mer misvisende en treff på hjemme laget røyke ovn, reinkalv og rypejakt oktober. Strengt tatt.

Ellers har jeg bitt meg merke i at kommentarene som blir lagt igjen nesten aldri handler om det posten handler om...og det er fint, for da har vi jo en slags fellesblogg på gang.


Klar melding ut:
Hvis du krangler på min radio, blir du skrudd rett av!!

ahaha

Jeg har endelig fått hull på terskelen
og handlet meg noen nødvendige klær. Jeg må jo alltid legge opp eller brette opp buksebena, så jeg syntes faktisk det var en god ide å kjøpe knebukser.
Haha jeg lo godt i prøverommet ja. Så godt lo jeg at jeg endte med å kjøpe buksene.
Samepike i knebukser

Reaksjoner i uterommet

I dag har jeg stått på gaten og gjort grimaser til en gammel dame. Hun skar muntert grimaser tilbake. Nå høres dette hyggelig ut, men det var det ikke.
Hun hadde nettopp avvist en av disse utallige gate"representantene" fra Leger uten Grenser med " Du, eg jespektejej deg, men eg likaj ikkje nåj unge folk kommer hit til Nåjge istedet foj å jøje noe i sitt eget jæmlann."
Ja, han var brun i huden da. Og jeg så at han ble litt lei seg.
Da ble det litt vanskelig til meg. Jeg jespektejej jo gamle folk, men egentlig syntes jeg ikke at hun jespektjejte ham i noen særlig grad.
Så jeg snudde meg mot henne og gjorde store øyne. Hun så på meg og smilte og gjorde store øyne tilbake, men egentlig mest fordi hun ble litt overrasket over at noen reagerte så tydelig. Da pekte jeg oppgitt på henne og gikk.
(Men hva skulle jeg gjort da? Snakket? Sukk)

"Ydmyk" er et begrep som folk slenger om seg med i hytt og vær, uten å fylle med noe innhold.Nå tror jeg kanskje "respektere" har gått samme veien.

Så nå er jeg litt forvirret og ulykkelig, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor.

div

I går trodde jeg det var mandag hele dagen men i dag er det jo torsdag og nesten helg! Det betyr at det har vært en UTROLIG kort uke! rett og slett!

Ellers, klar melding ut:

Hvis du vvet hvo du har VONdt, hvor for beHANDLE HELE kro ppen.

Solveig, om du har blokkert meg fra messenger igjen blir det ikke noe julegave, bare så det er klart!

Mobilen er i stykker igjen. FOR en overraskelse!

Jeg kommer til Kirkenes rundt den attende.

Kajsa, gratulerer med en av disse dagene! Hu RAH!

jeje

Vaktmeisteren har bestemt at det er varmt nok på klasserommet vårt, det er faktisk 21 grader, og vært og hentet alle ovnene og radiatorene. Så nå sitter vi alle med skjerf og i ytterjakker og forsøker å få rablet ned noe fornuftig. Eller ikke alle, jeg gikk hjem. Og det gjorde resten også, stort sett.

(Hvis han finner rot i gangen, tar han bilde av det og mailer det til den han mener er den skyldige! Fantastisk! )

Så nå sitter jeg og hører på opptak av ukas p2artist, som er gammellæreren min fra Rauland. Mye bedre det. Å! nå synger aslak brekke Morokleiven!

Så om jeg bare får gjort noe fornuftig nå, så. Da skal jeg være fornøyd.

Å! Eding i Skårets halling!

Det som folk har søkt på for så å havne på plogen min:

halte mærra
er du helvete
de renslige troll
mylittlepony
reinkalv
rypejakt+oktober
søppelbill
sirkeline+barnetv
sjaber
den hemmilighets(!)fulle øya
anton sjåbakken
olderdalen lensmannskontor
lukkha


egentlig burde jeg vel skrevet noe sånn som:

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
se bildene av Kåre Conradi HER
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx
xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

humre humre
tro hvor mange tusen som prøvde seg på det da det stormet som verst rundt Kåre Kålrabi.

Synonymordbok

Sjaber
Krank
Maroder
Pjusk
Tufs

Og da kom jeg ikke på fler, med snørrskallen min.

snhufs

Og da har jeg klart å bli syk igjen. Muligens fordi jag dro på dåpsfest på skolen i går, og ingen hadde fortalt meg at jeg skulle stå i døra, så jeg var ikke akkurat kledd for oppgaven. Jaja sann sann.
Så i dag er Morten hjemmesupporter og handler og lager middag.
Egentlig skulle vi på ekspedisjon i dag, med tarneOgorill, ut i det mørke hjerte, det vil si Laksevåg senter. Når man ikke lengre kan reise ut og se på negre og samer, finnes det enda alternativer. Flust av alternativer.
Apropos det, og Sylfest Lomheims uttalelse om hvem som skal få kalle seg nordmenn og den påfølgende debatt:
Er ikke jeg nordmann da, jeg som er tredjegenerasjons tamsame? Er samer ikke nordmenn? Og dett var dagens spørsmål.

Flere barndomsminner over en lav sko

Da vi flyttet til Hesseng fikk jeg velge tapet selv på mitt eget rom. Det er samme tapet på samme rom enda. Den er hvit med grønne striper. Karete og Kajsa og Hanne og sånn, de hadde kaniner og hjerter og ender og de greiene der, men ingenting slår grønt.
jeg var også veldig begeistret for sangen Lille måltrost, det var nok den fineste sangen jeg visste, den var iallefall mye finere enn Her en dag i mai lå jeg ved en kai og losset viski og konjakk, som var den andre sangen mamma brukte å synge til meg. Ja også ambresamrosambresambros derunderhviler den, som hengte seg av kjærlighet til OOlaaaaavaaa. Den var heller ikke noe særlig. Da var Lille måltrost mye finere, med skogen den grønne og hele greia. Åååå jeg likte skogen den grønne. Og så likte jeg grønnsaker, men ikke brokkoli, som jeg var rasende overbevist om at var en blomst. Selv om jeg kalte den for "kjøtt bakom beinan". Jeg vet ikke egentlig hvorfor, for akkurat det husker jeg ikke selv, men jeg kjenner på en måte igjen logikken i det, selv om jeg ikke forstår det, så det er nok sant.
Og så hadde vi grønn bil, den likte jeg. Og den grønne paraplyen min, men Kirkenes er jo det tredje tørreste stedet i Europa, så jeg visste ikke egentlig hva den var til, jeg tenkte mer på den som en parasoll. Ikke at det er så plagsomt mye sol der heller kanskje, men jeg likte nok den der findame-greia. Pappa kjøpe alltid paraply til meg i reisegave når han hadde vært et sted.
Hvis noe var grønt, så var det bra. Bortsett fra brokkoli. Sånn er det egentlig enda. Eller nå liker jeg brokkoli.
Men det var jo ikke alt man forsto. Jeg trodde foreksempel at ødelagte ting kunne bli reparert av seg selv, og at det var magi, for jeg hadde en tryllestav i magen. Det som egentlig skjedde var at pappa skifta pærer, og nå i etterpåklokskapen klare lys må jeg si at det kunne han godt fortalt meg, istedet for å si Mmm når toåringen oppdager et mirakel.
Og så husker jeg at når klokkeradioen til pappa slo seg på, trodde jeg at noen hadde kommet seg inn og var oppe i stua og spilte plater. Også dette sa pappa Mmm til. Er det rart man har blitt husredd.
Og så trodde jeg at troll så ut som to meter høye solangundersener med pels og uten øyne. Det tror jeg ikke lengre, hadde jeg nær sagt. Nå tror jeg ikke på troll og de ser helt annerledes ut.
Og før hadde jeg ikke krøller (ikke hår, egentlig før nærmere fylte fem)og briller og så helt annerledes ut selv og.
Men jeg når fortsatt ikke opp til ting i nevneverdig grad.

Mye det samme

Ved ti-tiden i dag gikk skolissen min opp,men jeg gadd ikke bøye meg ned for å knyte den, det hadde blitt så mye styr.
Rundt tolv måtte jeg imidlertid ned på gulvet for å fikse noe jeg jobbet med, og da fant jeg ut at jeg kunne knytte skolissen i samme slengen.
Heldigvis gikk den ikke opp flere ganger i dag.

Det er liksom dette det går i for tiden.

jamen ærlig talt

I dag virket ikke middagen, jeg har både laget og spist middag, men like sulten er jeg. Snakk om bortkastet arbeid, jeg kunne jo bare tatt ei brødskive da.
Og i helga virket ikke helga! Når mandagen kom var jeg like sliten, enda jeg hadde slappet av hele helga. Det vil si vi var på middag fredag kveld, og lørdag morgen våknet jeg halv ni og fikk ikke sove det dugg. Det var vel der det skar seg.
Og i dag virket ikke kaffen, jeg hadde like vondt i hodet etterpå.

Det er jo bare tull med det hele jo.

ihvertfall i vater

I dag da jeg hadde vært og handlet meg lunsj på Rimi ble jeg kjempeglad da jeg kom tilbake på skolen og så hva jeg hadde handlet, så det er mulig jeg og er litt i mine egne tanker avogtil. For alle dere som måtte ha en annen oppfatning.

I vater igjen

Avogtil, hvis jeg får for mye tid på egenhånd, kan jeg begynne å bekymre meg over at Morten kanskje er smartere enn meg. Jeg mener, han hover jo inn arbeiddstipender og nå er han jo sånn stipendiat, mens jeg samler på utdannelser der man ikke kan få jobb etterpå. Men i dag da han skulle steike bacon, lurte han på om plata var blitt varm, og da løftet han opp steikepanna og la hånda på plata.
Innimellom går han litt på autopilot. Men han har nok gjettet seg til hva jeg blogger om idag.

Ellers, klar melding ut: Helga er for kort.

fanes

I dag har jeg forsøkt å dra på shopping.
Der er jeg totalt evneveik og rett ut lam.
Jeg kan ikke fordra å handle, jeg blir svett og nervøs og forer butikkpersonalet med alt for mange opplysninger, hvorav enkelte er ren løgn. I dag svarte jeg for eksempel at jeg arvet alle klærne mine på spørsmål om hvilken størrelse jeg bruker.
Jesus.
Men det må til, jeg trenger jo ting. For øyeblikket trenger jeg
bukser (for jeg arver jo alle av solemia, og jeg har slitt ut de av dem som ikke har uanstendig skjæring)
sko (og det prosjektet har jeg holdt på med lenge, nå har jeg sko som er hele, men har endt opp med en samling grønne, oransje, lyseblå, gule og rosa sko. Jeg vil ha vanlige!)
sveisemaske (men det har ingen hast, så det stresser jeg ikke med, det var vel helst for å få et tredje punkt på lista. To punkter gjør ingen liste.)
Og det er kanskje ikke så mye, men dette har jeg brukt all min fritid i åpningstidene på, og jeg blir grusomt sur og stresset av det. For det ender jo opp med absolutt ingenting hver eneste gang. Det gjorde det i dag også. Det vil si, jeg kjøpte en tegneserie på Robot.
Av ogtil tenker jeg at å kalle meg "Ole" fram til jeg ble født gjorde mer skade en foreldrene mine forutså.

overskrift

I sted når jeg skulle på do rasket jeg med meg en bok, det gjør man jo ofte, en bok eller et blad eller noe. Helst en av de to, forresten, jeg kan ikke komme på noe annet "noe". Jeg rasket med meg en kokebok. Det ble litt rart.
Men hvorfor det egentlig?

mh

m
det går så tregt å skriove på denne maskinen, det jeg dskriver kommer opp lenge lenge etterr at det er skrevet så det er ikke så morsomt å blogge.

ny plog

Jeg har laget en plog til.
http://siljefig.blogspot.com/

Der ligger det bilder og beskrivelser av arbeidene mine.
Det har jeg gjort fordi jeg er så dårlig til å dokumentere det jeg gjør, jeg tar et par uskarpe bilder og så er jeg fornøyd. Eller mest misfornøyd. Men nå må jeg altså skjerpe meg litt på den fronten.

alt skulle jo være så jævla vanskelig. men nå

Studietur/rypejakt

Jeg har vært på studietur i Ålesund/Ørsta/Vatne. Blablabla masse fine maskiner, interessant osv, sikkert ikke så mye å lese om for en som ikke vil lage møbler.
Det JEG derimot syntes var litt interessant, var at vi bodde på samme hotell som da jeg jobbet i Samovarteateret/samovarteatret og var på turne med forstillingen "Spor" på Ålesund internasjonale teaterfestival. Vel akkurat det var ikke så interessant, men på denne forestillingen var også rypa Erna med. Ettersom hun var godt og vel skutt og dau, hadde hun ikke eget rom, men sov i hotellets fryseboks.
Kjersti, også kjent som Inga from Sweden, hadde ansvar for Erna. Da vi forlot Ålesund etter endt forestilling, videre ut på turne, huhei, spurte Bente Kjersti: "huska du ho Erna?" "............................jaaaaa........?"svarte Kjersti. Noe som betyr: "eh, nei."
Det er ikke barebare å finne hvite ryper som er frosset ned med hodet utenfor vingen når man er ute på turne, men det gikk da. Faktisk.
Men nå var jeg altså tilbake på Ernas hotell. Jeg tok meg en runde for å forsøke å finne Erna, ettersom ingen av de ansatte virket særlig interessert i historien, og spesielt ikke da de fant ut at dette skjedde for nesten ti år siden. Iallefall syv.
Men jeg er ingen frøken detektiv. Jeg fant


(her skulle det vært et bilde av fryseboksen til hotellet, men den helvettes datamasjinen lukke explorer fordi maskinen låser seg hver gang jeg går inn på Min datamskin for å hente bildet som ligger på mobiltelefonen sitt iplugga minnekort. Hva er det for noe da??)
(bildet skulle ha teksten "ernas siste hvilested")


men jeg lurte meg ikke inn i resepsjonen for å få tak i nøkkel på indianervis. Eller noe annet vis. Jeg lot saken ligge.

Og jeg håper virkelig ingen spiste Erna. For den fuggelen hadde virkelig blitt tint opp og froset ned igjen en god del ganger.

Endelig ælg

Stumtjener som frkfigen har laget
Denne har jeg laget!
Ikke verdens beste bilde, og det er en mockup og ikke en ferdig prototyp, men jeg er egentlig ganske fornøyd.
Selv om jeg hadde bestilt olivengrønt stoff som aldri kom, da. Så prøv å se den for deg i grønt, plis?

høh

Det er utrolig egentlig hvor mange fine folk man kjenner men så forsvinner de litt for en stund og så dukker de opp eller så dukker de ikke opp men de er nå der da men har bare glemt det.

Det er også helt utrolig at man kan si til ca seks stykker "nå går jeg og handler på Clas Ohlsson skal du ha noe" og alle sier "neida" men ikke en eneste sjel sier "du har svære svarte flekker i fjeset det ser ut som du har fått tyfus" og jeg er litt usikker på om disse overhodet kan regnes blant fine folk, eller om de bare helt ok folk med en hake ved seg.

Og så må jeg si: hva er dette med at alle har begynt å si fønke? Det heter funke, det funker ikke, ikke at det ikke fønker. Fønker? Hæ? It doesen't funk?
Med mindre du er en utdatert jazzmusiker uttaler du ordet feil. Feil sier jeg! Det kommer av fungere! Og det vet dere godt!

Denne posten begynnte litt mykt og sentimentalt men endte i et utbrudd av frustrasjon. Og det er ikke min feil.

maltsteinen

I dag sto jeg på metallverkstedet og bøyde timillimetersbolter og plystra på en telespringar, da jeg hører at det kommer en gruppe inn døra bak meg. Jeg snur meg og der står det en masse lærere og studenter fra Rauland.

Jaja.

zigza

Agurkskrellet jeg laminerte for en måneds tid siden har blitt flytende inni lamineringslomma si. Det er ganske tøft.

Ikke akkurat noen bombe det da

Rett før vi dro i bryllupet slutta plutselig kjøleskapet å virke. Det ble mørkt og varmt.
Jeg så for meg en ny runde a la vaskemaskinen med orging og bruktkjøp og leie av bil og bæring og kjøring på enveiskjørte omkjøringer og deler som aldri kom og husvert som sier at kjøleskap var ikke egentlig inkludert i leien, og faktisk vurderte vi å bare flytte.
Nuvel og uansett, vi så på noen annonser under Leilighetertilleie, ringte også litt, men så har jeg jo en sånn familie der onklene er elektrikere. Jeg har ikke en eneste onkel som ikke er elektriker. Så jeg kan rullere litt på hvem jeg ringer når noe elektrisk går til pisis. (...Og absolutt alle mine elektriske produkter har faktisk gått i stykker en eller annen gang og de elektroniske også faktisk.)
Så onkel Kjell trår til som telefonsupport. Og voi og hei og hopp, tror du ikke han finner feilen, i løpet av bare en halv time og tre telefonsamtaler! Og tror du ikke Morten og jeg klarer å fikse den! RePEraTØRene! Og onkel sier at det kommer ikke til å bli brann og jeg og Morten trenger ikke flytte.
Snille snille onkel Kjell.

Pryllup

I helga var jeg i bryllupet til søskenbarnet mitt, Per, som i et anfall av galskap hadde bestemt seg for å invitere hele slekta fra Finnmarken. Selv er han sindig siddis. Så det finnmarkingene tok på seg var å prøve å leve opp til alle myter om folkelighet og bannskap, og ellers benytte anledningen til å ta en voidundrende fest. Og det skal vi ha, eksotisk innslag er vi.
(Men jeg, som den sindigste/kjedeligste av oss, ante glimtvis skrekken i øynene til brudens familie.) Jeg tror nok iallefall vi gjorde inntrykk, og jeg tror også de er glade for at vi bor såpass langt unna.
Selv syntes vi det var fantastisk å få samlet så mye glad familie på samme plass, så takk for det, Per.Og det var jo et fantastisk bryllup. Per holdt en tale jeg ville betalt inngangspenger for å høre. Veldig veldig morsom. Totalt umulig å gjengi.
Jeg og Morten satte ny rekord i fatal bryllupsvalsing, noe som er godt gjort, ettersom vi sist vi var i bryllup faktisk klarte å danse mot danseretningen.

Og nå er jeg fryktelig fryktelig trøtt. (og takk for det, Epsen. Og Marte.... og Heidi.)

ouf

Nå har jeg sveisa siden klokka åtte, og stort sett uten maske. Jeg føler meg litt øyekokt. Jeg er vanligvis ikke en som driter i vernebriller og hørselvern, men når men skal sveise bare små punkter og må holde alt sammens med hendene blir det umulig å bruke maske, så jeg holder hansken over sveiseflammen og ser bort. Jaja.
Jeg driver og lager et elghorn som skal stoppes med sånn sekstitallssofastoff, sånn nuppete og krøllete. Problemet er bare at den typen epingle gikk ut av produksjon på sekstitallet...jeg har klart å spore opp en møbeltapetserer som hadde to meter for et halvt år siden, men så solgte han dem for tusen kroner meteren.

Noen som har en grønn stikkesofa på lofta og har lyst å senne meg møbelstoffet? Ikke det? For en overraskelse.

ouf

Nå har jeg sveisa siden klokka åtte, og stort sett uten maske. Jeg føler meg litt øyekokt. Jeg er vanligvis ikke en som driter i vernebriller og hørselvern, men når men skal sveise bare små punkter og må holde alt sammens med hendene blir det umulig å bruke maske, så jeg holder hansken over sveiseflammen og ser bort. Jaja.
Jeg driver og lager et elghorn som skal stoppes med sånn sekstitallssofastoff, sånn nuppete og krøllete. Problemet er bare at den typen epingle gikk ut av produksjon på sekstitallet...jeg har klart å spore opp en møbeltapetserer som hadde to meter for et halvt år siden, men så solgte han dem for tusen kroner meteren.

Noen som har en grønn stikkesofa på lofta og har lyst å senne meg møbelstoffet? Ikke det? For en overraskelse.

Hildegaard Næringshage

Hildegard von Bingen - nonne og musiker
Hildegard von Bangen - pyroeffekter
Hildegard von Pangen - Konfliktrådet
Hildegard von Plingen - agentur for dørklokker
Hildegard von Blingen - smykkeimportør
Hildegard von Flingen AS - Matchmaker
Hildegard von Klingen - advokat
Hildegard von Klengen - telefonselgertjenester
Hildegard von Bengen - Ungdomskonsulenten
Hildegard von Bongen - Afrikaimport AS
Hildegard von Balangen - nordnorsk gründer

Hildegaard Næringshage

Hildegard von Bingen - nonne og musiker
Hildegard von Bangen - pyroeffekter
Hildegard von Pangen - Konfliktrådet
Hildegard von Plingen - agentur for dørklokker
Hildegard von Blingen - smykkeimportør
Hildegard von Flingen AS - Matchmaker
Hildegard von Klingen - advokat
Hildegard von Klengen - telefonselgertjenester
Hildegard von Bengen - ungdomskonsulent
Hildegard von Balangen - nordnorsk gründer

Ivan Gruppen

Ivan den Grusomme- daglig leder
Ivan den usympatiske
Ivan den mistilpassede
Ivan den tilgjorte -pressetalskvinne
Ivan den kjedelige
Ivan den gudløse -økonomisk direktør
Ivan den uaktsomme -pappaperm
Ivan den slemme -nestleder
Ivan den egoistiske -adm.dir
Ivan den grinete
Ivan den selvsentrerte
Ivan den siktede -p.t. permittert
Ivan den lite generøse
Ivan den lavpannede -yrkesrettet attføring
Ivan den lappsinte

Aleksander Gruppen ASA

Aleksander den store - Hellener og erobrer, administrerende direktør
Aleksander den passelige
Aleksander den halvvoksne - trainee, også kalt Alex
Aleksander den over gjennomsnittlige -seniorrådgiver
Aleksander den stusselige
Aleksander den lute
Aleksander den lange -konsulent
Aleksander den kortvokste -p.t. sykemeldt
Aleksander den hengslete, vikarierer for Aleksander den kortvokste
Aleksander den gjennomsnittshøye, som oftest bare kalt Aleksander
Aleksander den høymælte
Aleksander den litt mindre -pressetalsmann
Aleksander den ganske store -tillitsmann
Aleksander den langstrakte
Aleksander den høyreiste -julebord- og velferdsansvarlig

øh

dette er litt nødblogging altså.
Siden sist har jeg hatt det mye triveligere enn jeg hadde planlagt, ikke at jeg hadde planlagt å ha det fælt, men det har hendt mye bra ting, inkludert telefonering med gamle venner, utesitting på utebord på resturang, ferdig med kurs, gåing over vidden i bare tskjorte sent i september (-så kan det jo diskuteres om det strengt tatt er bra da.)
Og så har jeg for en gangs skyld laget meg god middag, altså mat jeg faktisk har likt å spise, og det skjer cosi fan tute ikke ofte.

Å gå over Vidden (altså mellom Fløyen og Ulriken) er en selsom opplevelse for en finnmarking, som er vant til litt mindre folketetthet og mindre grad av Organisert Turgåing Fra Varde Til Varde På En Sti. Det er litt som å være i en passe strevsom park. Men det har mange fordeler, man trenger ikke være godt kjent, man møter ikke bjørn, og det er umulig å gå seg vill.

Ellers var det jo en rekke ting jeg måtte passe på å få gjort i helga som jeg ikke har fått gjort, men jeg lurer på om det er det som kalles helg.

zmlcnpkw

En kompis jeg hadde en gang hadde en formening om at tiden prøvde å lure ham, for ofte når han så på klokka gikk det akkurat som akkurat litt lengre en ett sekund før sekundviseren rørte på seg. Dette var selvsagt før vi alle fikk oss mobiltelefoner, så det var flust med folk som hadde armbåndsur.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg kom til å tenke på det der.

I dag har jeg VIRKELIG klippet meg på Drop-In, jeg fikk ikke sette meg ned en gang. Jeg bare sto og snudde på hodet mens frisøren sneide litt med saksa. Litt praktisk at jeg er så lav da. Det var ganske morsomt. Jeg skulle bare fikse det siste på håret nå som det var blitt seg selv igjen etter forrige frisørbesøk, som var på lørdag.


Morten ble ganske ulykkelig da jeg fortalte ham om burberryjakka i går, hehe. (nei han leser ikke bloggen min) Han klarer ikke helt å bli enig med seg selv om han kan gå i den eller ikke. Åh, dette blir gøy.

buksetrøbbel

Der kunne jeg skrevet Trøbbel i Buksene, og gitt Knutpettersen etpar gratispoenger, men dengang ei.
Saken er at det gikk hull i buksa mi i dag, og nå er den ikke lengre sømmelig å ha på seg. Dette var den siste buksa jeg syntes var behagelig å ha på. Jeg har jo blitt en liten tjukkas. Så har jeg arvet noen bukser av Somafito, men de har så lav skjæring at det kunne like gjerne vært bellinger.
Altså må jeg på handletur. IGJEN. Jeg har jo akkurat vært ute og kjøpt kjole til det der bryllupet. Dette begynner nesten å bli like masete som å lage middag.

nettopp

hvorfor er det komemt opp sånn word verification på postingen her i bloggerland? Og hvorfor er alltid bokstavene i sånne wordverrifikasjoner fulle av z og x og y og q? Skal det liksom være litt vanskeligere for en datamaskin å oppdage sånne bokstaver? Tull og tøys!

Det er en eller annen ord deler som har søkt på "røyke ovn" og havnet i Oppdateringene. HAha. Prøv å søk på røyke ovn oppe i det feltet som heter Search this blog og se hva han måtte ha fått opp.

Hva nå da?

Jeg gikk forbi negledesigneren i dag, hun sto utenfor en kirke og delte ut foldere, sammens med en gruppe som hadde på seg bannere der det sto "Kommunal omsorg, ikke"...eh noe jeg ikke husker, men som var det motsatte, som "kommunal sorg", bare litt sneisent, og "Solidaritet" og da tenkte jeg "hæ?" og det tenker jeg enda, hæ?

Hø. Det var nå underlig rart

Alle, absolutt alle teskjeene mine, bortsett fra ei, som var litt mindre enn de andre har blitt borte mens jeg har vært hjemme i sommer.

Det var jo litt rart.

huuuuuu

I går begynnte det skikkelig drit, og så ble det veldig bra. Det var sånn kulturnatt og jeg fikk med meg både en byvandring om hvordan ny arkitektur prøver å passe inni den gamle, et besøk på lepramuseet for å se på bilder av heslig vansirede spedalske, og så traff jeg Terje og Kompisene. Jeg hadde skikkelig lyst å se Finn Erix fra RadioRøynda, men det sto ikke hvor de skulle være når, bare "byens plasser og torg" så jeg så for meg en ørkesløs vandring i ørkenen, mensannelig min hatt, tror du ikke det var de første vi gikk på. Pålasteplanet til hansabilen. Strålendestrålendestrålende!! House of the Rising Sun med rytmeboks og egg. Og ja nei jeg kan ikke beskrive det. Mine evner som blogger strekekr ikke til. Men for å si det som det er så stoppet det ikke der. Vi fikk UTEbord på Jonsvoll, i tyve varmegrader midt i september, og ETTERPÅ FIKK VI MED OSS STIAN CARSTENSEN PÅ LOGEN! Som tok ekstranumre på banjo. Ojojoj.

Det var sånn en bra kveld at jeg måtte gå hjem klokken to og legge meg, da var det ikke plass til mer.

I dag har jeg klippet meg hos en strålende hyggelig frisør...men jeg ble litt pudlete på håret.
Og så har jeg hentet vinterjakken til Morten som har vært til foring over sommeren.
Hahaha. Tro om han blir glad når han oppdager at damen har foret den med burberrymønster.........hehe.
(bulberry?)

karakterbrest?

I går hørte jeg et veldig bra uttrykk av en som ikke er så stødig i norsk:
"han holdt på å knekke seg av latter"
Jeg adopterer det herved.


Det jeg egentlig ville blogge om, og som overskriften referer til, er en liten oppdagelse jeg gjorde da jeg ryddet i papirene mine (altså nå).
Både i hjemmearkivet mitt og på datamaskinen min har jeg en egen folder som heter "klager". Og det er altså ikke klager jeg har mottatt, det er klager jeg har sendt ut.
Da fikk jeg en liten mistanke om at jeg kanskje er litt usympatisk, (-selv om jeg har fargefrika bloggen). Jeg sender faktisk endel klager. Men ting har også en tendens til å gå i stykker, uten at jeg er spesielt uvøren. (lamineringsmaskinen untatt) Ja og så er det jo alt dette styret med Posten, men dit har jeg aldri sendt en eneste skriftlig klage.
Jeg klager på mobiltelefoner, faktisk har hvert eneste mobilkjøp ført til klager fra min side, men de er da også ødelagte. Det er alle enige i. Og digitalkameraer- de er jo ødelagte både før og etter reperasjon, og det hjelper jo ikke at posten driver og feilsender dem som en del av dansen.
Så har jeg faktisk klaget på hybelen min og kebebnegrene, men det ble jo også mye bedre etterpå.
(Alt dette har ført til at jeg har blitt en reser på forbrukerkjøpsloven og hulseieloven!)
Og så har jeg klaget på trefliser i sjokolader og på at avisa mi blir stjålet fordi jeg ikke får ha lås på postkassa, men den klagen,( 7 muntlige og en skriftlig) har BT ikke funnet tid til å svare på.
Jeg er ei skikkelig surkjerring!
Det eneste jeg kan si til mitt forsvar, er at jeg prøver å holde en hyggelig tone, og prøver å finne noe hyggelig å si også ("BT er ei fin avis.")("Kundekonsulentene er uten unntak hyggelige")
Og så vil jeg faktisk også si at jeg har da virkelig fått min kvote med ødelagte produkter. Jeg forlanger jo ikke at mobiltelefonen skal koke kaffe til meg, men det er jo fint om høytaleren virker! Og et digitalkamera der batteriene detter ut, og som etter reperasjon kommer hjem uten en eneste fungerende knapp, altså, det ER jo ikke sånn det skal være.
Morten tror jeg har dårlig karma. Jeg vet ikke jeg, det høres jo heller ikke så sympatisk ut.
-Men! jeg har også en egen folder til veldedige formål (sosbarnebyer og legerutengrenser) som jeg gir penger til, det synes jeg bør trekke litt opp. Kanskje hvis jeg får meg en folder for folk jeg har donert organer til...da kanskje mine elektroniske produkter får lengre levetid.

ha du sett på oi

Ja altså fargene har forandret seg litt. Det er min egen skyld, og jeg har gjort samme greia før og da altså hvis jeg skal ta det fra starten-
Avogtil går jeg inn i template'n og forandrer på tallene der bare for å se hva som skjer med bloggen min. Det er ganske morsomt. Siste gang jeg gjorde det fant jeg ut at det var veldig veldig viktig å skrive ned tallene slik de var før jeg forandret dem. Det hadde jeg nå glemt at jeg hadde funnet ut. La oss nå si at jeg satt md en fargepalett foran meg, da hadde jeg nok endt om med en lekker liten balansert og frekk blogg, men sånn som det er nå må jeg bare forandre tall, og jeg aner jo ikke hvilke tall som gjør hva, i det uendelige, på en ustabil internettilkobling til jeg er litt halvfornøyd...nå kjente jeg hvor kollosalt mer sympatisk jeg følte meg med den siste løsningen. Og så helt gratis da.

Datamaskinen min er syk, enda den har vært på kontor og blitt friskemeldt. Den har nå ialletilfeller ikke helt kontakt med programmene sine, så nå tar jeg bakke opp og bakke ned i grassate mengder. Eller så mye er det nå ikke. Men bildene er fint å få ut kopier av...problemet er bare at den vil ikke helt vedkjenne seg cd-brenneren sin da. Og cdbrenneren vil ikke vedkjenne seg cd-er. Men vi har nå overkommet de fleste problemer hittils.
Det er litt irriterende, for jeg vil bare at vi skal være venner.

Kanskje den er sjalu på lamineringsmaskinen? Jeg har jo blitt litt sånn dingsenørd, med lamineringsmaskin og...mobiltelefon...og alt.
Det teite er jo at jeg ikke har plass. Lamineringsmaskinen må ligge i senga mi når jeg ikke bruker den, og får lov å være på bordet når jeg må ha senga...og sofa eller lenestol har jeg ikke, så avogtil vil jeg sitte i sengen og da må det ommøbeleres.
Jeg som er rom- og møbeldesigner og alt. Jeg burde strengt tatt klare å løse dette problemet.
Very well.

haha den trefftelleren altså

Jeg har jo sånn besøksteller. Den lille knappen som forteller meg hva folk har søkt på og hvor mange som har vært på siden min og sånn. Og den er så rørende positiv! For den sier ikke bare hvor mange som har vært innom, den sier også hvor mange den forventer skal være innom i løpet av en dag, og det tallet er ALLTID høyere enn antallet treff jeg noengang har hatt i løpet av et døgn. Men den er like optimistisk hver eneste dag!

Det er veldig mange som søker på anton sjåbakken som ender opp på min side. Søppelbill har også en trofast tilhengerskare som ender opp på min side. (kanskje dere burde vurdert å søke på Kalle Klovn istedet?
Og, av en eller annen grunn, briller. Når jeg søker på briller får jeg ikke opp min egen blogg.
Ja, og flyndregarn og barkekniv.
For ikke å snakke om snøhvit og de syv dvergene+ sinnataggen. Som jeg ikke kan huske å ha blogget om noen sinne. Det er kanskje ikke rart trefftelleren er optimistisk da forresten.

hømm

Jeg tror det har hendt noe med bloggen min? Det går iallefall ikka an å lese den i eksplårer på min maskin.

Morten er på besøk i helga og vi har Bergensferie. Det er veldig fint.
Ellers skal jeg ikke skryte på meg de store hendelsene, og politisk blogging driver jeg jo ikke så mye med.
(for de som måtte være uenige gidder nok ikke lese bloggen min... og de som er enige er jo allerede enige.)

Så derfor. Har jeg ikke mer å si.

tjing tjong

Hvis jeg skulle flyttet til Kina og måtte tatt et kinesisk navn ville jeg valgt Hun Som Alltid Faller Mellom To Stoler (Billedlig Talt)
Om jeg måtte hatt et etternavn skulle det vært Uansett Hva Hun Foretar Seg I Livet.

Fra Frk. Figenschou til Fru Strert.

Og hvordan gikk så det til? Jo, la meg bare sitte på et klasserom sammens med en hønseflokk som prater i ett kjør, enkelte av dem prater til og med babyspråk, skru den bassløse skralleradioen på P4, kjør på med radioreklamer og la hønsene synge med på listepoppen, og forvent så at jeg skal få gjort noe fornuftig arbeid. Eller arbeid overhodet.
Jeg har sittet med ørepropper OG hørselvern på inne i klasserommet i dag, men jeg må ha av brillene for ellers klemmer hørselsvernet brillestengene inn i tinningsbeina på meg, så nå har jeg vondt i hodet! og NÅ ER JEG GANSKE SUR!

Det er sannelig deilig å være tilbake på skolen.
Jeg tror det blir endel hjemmejobbing på meg i år.
Da jeg var liten, ca tre, ble jeg intervjuet på radioen, og de spurte hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Jeg svarte regnskapsfører for da kunne jeg gå hjemme hele dagen. Hehe mamma stakkars, hun var jo regnskapsfører og var hjemme med meg et år eller to. Stakkars tålmodeige lille mamma. Jeg skulle alltid hjelpe henne, så jeg satt på fanget hennes når hun arbeidet og trykte på enter når det skulle gjøres. (hun var veldig tidlig ute med bruk av datamaskin) "Trøkk på enter nu" "Nu" "Silje, trøkk på enter" Og jeg trykket. Nåde henne hvis hun gjorde det selv.
Det var også en luftfukter som skulle ha to mugger med vann hver eneste dag. Og det skulle jeg også hjelpe til med. Og jeg skulle helle først, og så kunne mamma få helle etterpå.
Men jeg husker jeg kom ut på stua med mugga mi en gang, og der så jeg mamma sitte på kne ved luftfukteren og helle ivei. Da tok jeg mugga mi og helte alt vannet ned i nakken på henne. Tenk deg det sjokket. Vannet var nok ganske kaldt for det hadde rent lenge, det går ikke så fort når treåringer skal hente stol selv og skru på krana selv og fylle mugga selv.
Jeg husker veldig veldig godt det plaskvåte hodet til mamma med rart flatt hår og åpen munn. Og så tror jeg hun sa noe sånt som "Æ e sint sjøl om æ flir!" Men jeg tror ikke jeg tok det så veldig innover meg.

Å, den som bare hadde hatt åtte simultansynkronkoblede vannmugger på klasserommet sitt...

forresten vil jeg skrive litt om da jeg var liten

Da jeg var lite lavmælt nurk, gikk jeg i barnehage. Der sang vi en sang jeg kom til å tenke på i dag. Den handla om Labbetuss som dro på sneskuter til Amerika. Det var en slags lek tror jeg, det begynner å bli en stund siden så jeg husker ikke helt, men man skulle liksom velge flere og flere som skulle være med til Amerika, og til slutt var alle valgt og vi gikk rundt i tog og sang. Eller var det en elefant som var sjarmerende?
Men altså, da jeg tenkte på denne sangen i dag slo det meg at vi sang nok ikke sneskuter, vi sang bare skuter. Men alle gikk jo utifra at det var en sneskuter...jeg tror ikke jeg visste hva en scooter var før jeg var femten og ute av barnehagen for lengst.
En annen ting jeg husker er en veldig fin snøball jeg lagde. Den var veldig fin og rund.
Så husker jeg at merket mitt på knaggen og hylla mi var ei rød postkasse. Og at Thomas hadde hylla ved siden av meg og at det alltid kom snørr ut av nesa hans.
Og at det alltid lukta bæsj på Romlingene, som var avdelinga til babyene. Men jeg tror forresten ikke at jeg skjønte at det var bæsj det lukta, jeg syntes bare ikke det lukta sætlig godt.
Selv gikk jeg på Lønneberget, og det morsomste var når vi skule lage ting. For eksempel når vi skulle tegne med oljekrittpå plastglass og så ble de smeltet i ovnen etterpå, og så ble det små soler. Sånt gjorde vi sikkert når sola kom tilbake.
Og så husker jeg at da jeg lærte å stave prøvde jeg å stave navnet til en av tantene som het Beate, og jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan det skulle skrives. Bjate? Bejate?
Da jeg var en av de store ungene i barnehagen fikk jeg være med å lage avis, de voksne intervjuet oss og vi tegnet til. Jeg uttalte meg om krigen i Nicuaragua, og forurensningen. ("jeg ser stadig fler svartere dyr")
Og så husker jeg at vi kunne finne skjell i sandkassa, og at tantene fortalte at det var fordi havnivået var høyere før...nåja. Muligens det hadde en sammenheng med hvor de hadde hentet sanda til sandkassene også? De prøvde også å lure oss til å spise fisk, og sa at det var akkurat likedan fisk som vi hadde hjemme, og at hvis man likte fisk hjemme så måtte man også like fisk i barnehagen. Nå var greia det at jeg gikk jo i sykehusbarnehage, så vi fikk akkurat samme mat som de fikk på sykehuset den dagen. Fisk som har ligget i fryseboksen i fem år er ikke godt. Unger har smaksløker.
Hehe og så husker jeg at vi var så misunnelige på de ungene som måtte gå med skinner på bena. For det var sikkert skikkelig stas, ja.

oi!

Negledesigneren har flytta!
Hurra!

snørr snørr

Hodet er fullt av snørr og det kommer ut. Jeg har ikke tenkt å laminere det.

Sukk.

forvandling fryder

I går var jeg på blikjentfest på skolen. Jeg ble ikke kjent, forresten.
Jeg hadde ikke på meg briller, men linser, og sannelig min hatt var det ikke ei i klassen som spurte Karen som jeg kom med, hvem jeg var! Nå har jeg ikke noe dårlig samvitttighet for at jeg hadde glemt navnene på en tre-fire stykker i klassen lengre.
Litt etterpå dette tok Ole bilde av meg med det speilreflektoriske kameraet sitt. Og du milde meter, jeg ser ut som jeg er to og et halvt! Kjemperart! Armene er kortere og hodet større og det var altså det rareste rare. Jeg ser virkelig ut som jeg er maks tre.

Senere skrøt jeg på meg at Ole var kjæresten min, og det var slettes ikke meninga, men det var en som spurte om han var min bedre halvdel og jeg skulle til å svare nei, men så syntes ikke jeg at jeg kunne svare benektende på et spørsmål med "bra" i, det ville bli det samme som å si at Ole var teit, så jeg gikk helt i surr og svarte ja. Dårlig i norsk vettu, er jo nordfra. Kan ikke sånne uttrykk jeg.
Unnskyld Ole. Og beklager Morten. Og unnskyld du tredjeklassing på møbel som jeg ikkehusker hva heter, dette kommer nok til å balle på seg.

Nå har jeg laget ferdig .rapporten fra ferielivet mitt

Den finnes også som link under Ferieturer de siste ti år

Nyinnkjøp

jeg har kjøpt meg lamineringsmaskin! The laminator!

Dette har jeg laminert:
bobleplast
gummiknotteplast til å ha i skuffer
rosmarinkvister
dobbelsidig bobleplast
bobleplast som var laminert
støvet fra støvkluten da jeg hadde gått over gulvet
akrylmaling
sånne der bommulspads
ispapir (sandwich)
papiret jeg brukte til å tørke opp isen som ble skvist ut av laminatorlomma.

Men nå er det kommet is inn i maskinen så nå blir det litt sånn prikkete.
Jeg har dessuten kjøpt litt for tynne lamineringslommer, så det blir også ganske ruglete.
Når jeg bare blir frisk skal jeg gå og kjøpe tjukkere lommer. en eller annen plass.

forslag til ting å laminere?

tekstmeldingskonversasjon

Lars Erik:
har jeg ringt deg?

SiljeFT
Nei? Har jeg sendt deg tekstmelding?

LE:
Ja. Hvor er du nå?

SFT
Hæ? dette er silje figenschou. jeg er i bergen. hva skrev jeg i meldingen?

LE:
"nei? Her jeg sendt tekstmelding?" sendte du.

SFT:
Fordu du sendte en melding der du spurte om jeg hadde ringt! Så jeg spurte om jeg hadde sendt sms! Fordi jeg lurte på hvorfor du spurte. Herregud!

LE:
"JEPP. hvor skal jeg? hvor er her?"

SFT:
Åja. jeg lurte på hvorfor ikke willem svarte.



i det minste holder man en slags kontakt med vennene sine. det er mulig man burde vurdere kvalitet opp mot kvantitet eller bare høyne begge.

ejeje

tilbake i skarrebyen.
Det regner. Jeg har begynt på skolen igjen. I år skal det bli bra.
Solemia er på besøk. Først skulle vi møtes klokken tolv, så halv ett, og så mistet hun bussen, og så kom hun, og da måtte jeg dra på skolen. Men nå har vi spist middag og nå slapper vi inaktivt av på rommet.
Muligens en tur på rema ettusen etterpå for å handle mat. For det må man jo ha.

nei, det jeg egentlig skulle si

hvordan bremser man med rulleski?

fedig feri

jeg er ferdig på ferien min, det har vært knall. jeg skal lage en rapport med bilder og alt. men jeg har altså vært i ume, lule, jokkmokk, jyveskylä, kiruna, kittilä, pajala (ja, grensa mellom sverige og finnland er litt gradvis, ikke som russegrensa ved hytta mi nei) inari, nætamø,
og så på frosta naturligvis, og fått skille.

hjelp meg litt her

jeg prøver å komme på det andre ordet som betyr oppkjørsel men som begynner med ned?

ting jeg er begeistret for nå som jeg er voksen

ting altså. saker.
lamineringsmaskin
limpistol
ståltråd
tenger
sandpapir
diggitalkamera
dusjer
klær jeg tar meg godt ut i
gameboy


blant annet

Fæle steda æ har bodd

inspirtert av siljepositiv lager jeg denne bloggpost.
Altså, steder jeg har bodd:

På hamar der jeg måtte passe syv hunder for å få billig leie og jeg var allergik og det var hundehår overalt og hybelverten sparte på varmen og det var ni grader inne og jeg måtte gå med lue og ullgenser og skjerf, og jeg måtte lage mat i peisen fordi det var så mye hundehår og skadedyr på kjøkkenet
Hamar var i det store og hele fælt.

da jeg bodde i kirkenes sammens med ei som endte opp med å ikke betale husleie eller vaske eller rydde og som forlangte at jeg skulle betale husleia til han som flytta inn etter meg og jeg ikke klarte mer og flytta ut. ja, og så bodde vi jo sammens med en narkoman heroinrusser som vi begge var livredde

der jeg bodde på rauland der det var så lytt at jeg måtte liste meg rundt hele tiden og husvertene var så nyskjerrige at de kom opp og sjekket hvis jeg mistet noe i gulvet

Studentskipnaden i bergen på gang sammen med 7 gutter, ikke verdens rensligste opplevelse

der jeg og morten bodde i kirkenes ved siden av "verdens søteste gutt" som dundret på døren midt på natta for å høre om vi sov eller om han kunne spille musikk, og som gikk ut om kvelden med stereoanlegget på fullt og jeg måtte klatre opp med halsbrekken som innsats for å få tatt hovedsikringa

der jeg bor nå i bergen. helt klart.

slik og slik

I dag da jeg kom på jobb var det noen unger som lekte i skogen over museet. Altså, klokken var 08.00. Får de sukker intravenøst om natten?

Ellers jejeje -og ellers ikke så mye, men absolutt litt jubel i taket, eller iallefall kommodehøyde.

Ellers nye goretexsko forresten.

jejeje/ slitn i fotan/tur i krenseland

Endelig endelig endelig har det vært en hel dag med over syv varmegrader! Av med ullvotter og ytterjakke! Jeg tror det må ha vært nesten tyve grader! Og ikke nordavind!
Etter fire utropstegn på rad føler jeg at jeg har brukt opp kvoten.

I dag har vi gått fra Skafferhullet til bak Skoltefossen, altså til oversida av demninga ved Boris Gleb. Perfekt perfekt.
Vi skulle leite etter et sted der Ellisif Wessel hadde tatt et bilde for hundre år siden, for Morten ville ta det bildet en gang til.
Jeg kommer aldri til å venne meg til, eller synes det er helt naturlig, å bo på grensa. Jeg kommer alltid til å synes det er rart at her er Norge, men to meter derover er Russland, og der er det ikke lov å gå, for det er det ikke. Og begge sider ser kalosj like ut, men det er et Annet Land og Militær Sone. Særlig underlig synes jeg det er om vinteren når man kan stå på elva og bare spasere over...bortsett fra at det kan man ikke.
Greia med Boris, for den som ikke er herfa, er jo at her følger ikke grensa elva heller, så man må passe litt på. Men VI fulgte reingjerdet og holdt oss på rett side av den grunn.
Først knødde vi litt med å finne stien, som var merket på kartet. Det er på grensen til å være irriterende at kart her i området stort sett er laget for å forvirrer Fienden,(Zåvjet,) virker det som. Ikke alt er tegnet inn, ingen militære installasjoner er der de er i virkeligheten, men inkonsekvent nok er det mange andre ting som heller ikke er med, og stort sett må man gjette seg til hva som er ment å være med og ikke. (og så fryder det meg veldig at alle stedsnavn på russisk side står på finsk)
Nå er nok kartene ekstra ille akkerat på grensen da.

Men det var en finfin tur. Ingen tvil om det. Jeg bar Mortens kamera, for Ellisif hadde nok også en same med på sine turer til å bære kameraet sitt. Men hun slapp jo å gå RUNDT hele jævla Boris da. På den tida trampa de bare rett igjennom. I motsetning til oss som Respekterer Våre Naboer.
Jeg spiste mange multer (de var stygge, spar dere turen. Og det var bjørn der. Og ulv. Og frost) og mange blåbær, så en firfisle og fem ravner, og det var fint vær hele tiden. Og vi fikk to kafferaster uten mygg. Og det lukta skog og myr. Og støttemuskulaturen fikk kjørt seg litt.

Det er ca 1,2 mil frem og tilbakers, så nå er jeg sliten i bena og glad i hjertet.

ting fra barndommen jeg gledet meg over

Lukten av sånne små bregner
ting som var regnbuefarget
ting som var grønt
shagma
det var en gang et menneske
innvandrermusa hassan i "sirkeline"
å leke "ekorn og storesøster"
Å leke alle ting som innebar et elemet av luring
å lage ting
leke detektiv
lage hemmelige klubber
bygge snehuler (men i barndommen er det alltid sommer)
høre på middelaldermusikk
spise fox og bugg og non-stop
leke med keepers og mylittlepony
uer knødd med poteter
alle myke dyr
å lage pistoler av lego
å ødelegge dundyner
rent sengtøy
å late som jeg var med i de olympiske leker og padle over stuegulvet mens mamma var kommentator, det var SKIKKELIG stas
glitter
hoppe høyt mens man henger i armene til de voksne som går på hver side
ja pjoi tchai ja djeduski
lage huler
lese
se tegnefilmer
alt som minnet om science fiction, bare at det het ikke det da.
late som jeg var en hund
hoppe fra tremeteren
se på sommer i tyrol
bygge med lego
leke leker der russedokka måtte være den slemme karakteren
få nye ting

sekkepikepipen

Dette hadde jeg vel aldri trodd jeg skulle si…men jeg er så lei av sekkepipe.
Jeg er så lei!
Den bare tuter og uler og lager mengder med lyd, og lever helt sitt eget liv. Jeg vil ha et instrument som man har litt kontroll over. Som hører litt på pusten din og lager en lyd som er tilsvarende!
Det er så møkke slitsomt å spille sekkepipe. Jeg blir helt ør og svimmel, utpusta, og sliten i armene, og e`en er aldri stemt, og så forandrer den stemmingen helt av seg selv, og ikke må det være for tørt, og ikke for fuktig, og bordunene må stemmes og flisene flyttes, og bivoks her og der, og hvis noe er feil eller ustemt så må hele maskineriet settes i gang, den kan liksom ikke delspilles, nei alt må ha luft, og hvordan skal man klare å stemme grunntonen eller kvinten mens man holder den i et g-grep? Og bare å pakke den opp er et lite dagsverk!
Det er ikke noe følsomhet i sekkepiping. Det er bare during!
Og aldri hører man noen andre enn seg selv.
Jeg blir sliten og gjespen bare av å tenke på sekkepiping.

Muligens at jeg i det minste skal selge en av dem.
Der stakk det litt i samvittigheten gitt.
Det burde vel føltes som et slags svik denne quislingmanøveren her…men åÅ,jeg er SÅ LEI!!
LEI LEI LEI!!

på hodet

Sang på hjernen:
æ tjænte så længe hos en dalebondemann
og
Høyr du Siri dotter mi
ord på hjernen:
Alleknjarg (fortsatt)
Frase på hjernen:
jenta fra nøllevik
Ferieplan på hjernen:
kjøre hjem en bil gjennom nordsverige
Problem på hjernen:
at khib ikke har fått med seg at jeg skal fortsette
Bilde på hjernen:
en mann jeg så som siklet noe gråsvart
Hendelse jeg trolig går glipp av (igjen) på hjernen:
kalottspel
Dilemma på hjernen:
sekkeipe eller seljefløyte

passe porten

Jeg har fått nytt pass. Det var forbausende enkelt. Det var bare å gi dem passbilder, betale, og fylle ut et skjema, så kom det i posten to dager etterpå. Og jeg som har utsatt og utsatt det fordi jeg ikke har hatt tid. Jeg vet ikke helt hva som skulle tatt så lang tid, men jeg hadde vel halvveis ventet at jeg idet minste måtte innom et rom og peke ut et par negere, eller tegne en binders og en ostehøvel på et ark eller noe sånt.
Det jeg faktisk måtte gjøre, var å oppgi høyden min. Og jeg klarte ikke motstå fristelsen, jeg la på litt og skrev 1.60.
Det er mulig jeg angrer litt akkurat nå, men når de ber folk oppgi høyde helt ukritisk og uten å etterkontrollere, er det sånt som skjer.
Det er litt som at jeg alltid sier at det er ti år mellom meg og Solemia, når det strengt tatt bare er ni...men jeg tenker at et er vel ingen som er interresert i å vite det helt nøyaktige antallet år, det blir litt for masete av meg, så jeg sier ti.

Muligens at jeg ikke burde fart med løgn i det passet jeg skal ha i ti år. Jaja, banken&bordet.

alleknjarg!!

Jeg skulle ønske jeg kom fra en plass som Alleknjarg eller Njergul. Det er en milion og tusen ganger tøffere en å komme fra Kirkenes. "Hvor kommer du fra?" "ajlleknjrg"
Sukk.
I går var jeg så fornøyd da jeg gikk hjem fra jobb at jeg måtte si Alleknjarg høyt hele tiden. Men det kjører jo masse biler forbi så sånn at de ikke skulle se at jeg snakker med meg selv, måtte jeg si det uten å bevege leppene. Men hvis man sier noe uten å bevege leppene er det lov å si det ekstra høyt sånn at det går opp i opp.
Man blir så glad inni seg av å rope Alleknjarg etter E6 på det viset.

Nå er det 7 grader ute og nordavind. Jeg må gå med votter. Det er sannelig deilig med sommer, og jeg tror jeg har fått litt lavtrykk i hodet også.
Heldigvis skal Solvor, den engelen, ha gresk fest, sånn at man føler seg kanskje bittelitt bedre til sinns.

knasterplaster

Det regner. Men jeg får drikke så mye øl jeg vil og spise potetgull hver dag så det er ferie likevel. Selv om jeg jobber.
Men det holder seg stødig rundt en ti grader, så så mye soling på plenen blir det jo ikke. Nå vet jeg jo egentlig at jeg kjeder vettet av meg når jeg ligger på plenen og skal sole meg, men likevel...regn får jeg nok av i Bergen.

dagens ord: nå.
et fantastisk ord på kirkenesisk. uttalt "Nu" betyr det straks og med det samme, uttalt "Nå" betyr det hvorfor det da.
Og så liker jeg folk som sier sånn "næi e du fanes"
Jeg kan ikke si det uten å glise. Det er som å være tre år og bruke fremmedord.


Det var en som hadde kommet på bloggen min ved å søke på
hjemme laget røyke ovn
Lær deg å stav først, ditt mehe!

jobbeblogg!

Det er jo strengt tatt ikke lov! Eller det kan det jo ikke være! hihihi

øhh..

siden sist har jeg...
mmm..
funnet fem multer
funnet kanskje tretten blåbær
vært en tur på puben
vært vert for en amerikanerinne (og er det fortsatt)
vært i gruva og tatt bilder
vært med på redningsaksjon for amerikanerinnen som slettet alle de trettenhundre bildene fra sin tomåneders ekspedisjon fra minnekortet fra kortet sitt. (format card? OK!)
funnet røversteinan
spsist en pose potetgull
lest litt i sønner av et folk II av veinø linnæ
spilt mer the curse of monkey island
fornærmet en kompis ved hjelp av en løkspøk
lest endel aviser

og sånt

udetektorerbar

Jeg har det sånn med sånne fotocelledører at de ikke vil åpne seg. Selvfølgelig åpner de seg til slutt, men ofte ikke på første forsøk, jeg må stange rundt som en forvirret humle en liten stund først.
Da faller det alltid en eller annen vittig og sylskarpt uttenkt kommentar om høyden min, men barn kommmer seg da lett inn og ut av sånne dører, så det er en teori jeg ikke helt har trodd på.
For det er akkurat det samme på museet, når jeg kommer på jobb om morgenen og skal koble ut alarmen, så låser jeg meg inn uten at den oppdager at jeg kommer inn i rommet. Da får jeg alltid litt panikk, for hva skjer om jeg slår ut alarmen når den ikke er slått inn? Går den av? Kommer politiet, Nor-Vakt og Kraft Johansen?
Aldri. Og det går alltid bra, men jeg fyrer meg opp hver gang.
Og har noen andre samme problem? Nei.

Muligens er jeg den perfekte innbruddstyv. Når man ikke kan skryte på seg synskhet eller varme hender, er det fint å kunne føle seg iallefall litt spesiell.

tusen takk

Én dag i sommerkjole, var det det jeg fikk? I løpet av en hel sommer?
Det var da så alt for generøst.

boglehegl

Siden sist har jeg både begynnt å jobbe igjen og hatt første helg fri.
I dag har vi gått opp tur opp den elva som ikke heter Karpelva, men Nocampingelva, den elva der demninga brast for tyve år siden. Det som er morsomt med den elva er at den ser helt flette ny ut for ting har enda ikke satt seg liksom. Det har ikke grodd.
Tenk om bjørkemåleren kommer- og det gjør den vel- da kommer Nocampingelva til å se helt hjemmelaget ut, en sånn hjemmelagings som man gir opp halvveis i prosessen.
Altså bjørkemåleren er ei larve som spiser opp skogen her i Østfinnmark for tiden, og siden det ikke blir kaldt nok om vinterene lengre, dør den ikke, men holder på år etter år og da dør all skogen. Men stammene står jo igjen så det ser ...dødt ut. for dere som ikke måtte være fra Finnmark.

Og så har jeg begynt å spille dataspill igjen, heiåhurra, nå er det The curse of monkey Island det går i.
I morges sprang Vegard Ulvang forbi i lett jogg med kona si på slep. Om jeg hadde vært ute og jogget selv hadde det vel vært greit, men han sprang forbi vinduet (ettersom MOrtens foreldre og hans er naboer) mens jeg enda satt inne og spiste frokost klokken ett . Så jeg følte meg forfallen, men ettersom dialekten hans er hinsides redning og rett og slett teit, føler jeg at jeg har et visst overtak likevel.

Rev, tjeld og huttetur. Og ny mobil!

Jeg er litt sløv på bloggefronten fordi jeg er på hytta. Ikke nå mer, nå er jeg kommet hjem for jeg skal på jobb igjen i morgen.
Men vi har vært på hytta, og tjelden har fått unger! Og de er så søte! Tilogmed jeg som ikke er så flink med sånn søt synes de er UTROLIG søte. Oioioioioi.
Tjelden har laget reir borte ved båtnaustet. Tjelden er jo verdens dummeste fuggel, og lager jo ikke så veldig kompliserte reir, den bare sparker bort noen steiner. Vel, nå hadde den faktisk rasket sammen noe tang da. Deilig og mykt å ligge på størkna blæretang. Jeg var borte og spionerte litt på redet første dagen, og da holdt tjyldingene på å komme ut av eggene, så jeg gikk derifra.
Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde heller, jeg så en tjeldunge flatt ut og andpusten og med hjertebank, og et egg med sprekk i, så egentlig trodde jeg ungen var redd meg og de andre eggene var råtne. Men så gikk vi bort og så et par dager etterpå, og da var redet tomt. Jeg gikk utifra ørna hadde tatt ungen, men plutselig hadde vi nesten trødd på tre ullduninger som løp rundt og ikke visste helt hva de holdt på med, tror jeg. På en måte hjømte de seg vel.
Herr og fru Tjeld var blitt ganske oppkava på dette tidspunktet, så vi gikk.
For å ta badstu.
Og det er jo stas, og vanligvis ganske avslappende. Jeg badsterer litt, og setter meg ut i forrommet, litt, og badsterer litt, og drikker litt øl, men plutselig, best som jeg sitter der i forrommet og har dytta døra opp for det er så fint ute med midnattsol og alt glor jeg rett inn i fjeset på en rev. Og jeg har ikke briller på. Men jeg ser likevel tydelig at det er en rev så den er ganske nært. Et par meter.
Og den blir ikke noe redd i det hele tatt, så da blir jeg det. Det er noe litt skrekkfilmaktig med et rovdyr som ikke blir det minste redd, bare glor undersøkende inni øynene dine.
Jeg roper på Morten, for den er jo ganske fin også, ikke noe skabbrev, og vi prøver å skremme den bort, men da kommer den bare nærmere. Den undersøker liksom litt. trør litt rundt. Hjelpes. Til slutt får jeg brølt den avgårde men da løper den rett ned til tjelden! Voi herran loid! Så jeg river til meg en hånduk (eller et håndkle? Hva sier man på norsk?), hopper i et par støvler, Morten kaster til meg en vaskekost (gulvkost) og jeg springer brølende etter reven, bortetter fjæra, som er steinete som ei ur, i støvler størrelse førtisyv, håret fullt av sjampo, mens jeg veiver med vaskekosten med den ene armen og prøver å holde handukleen på plass med den andre. (Jeg er så glad vi ikke har naboer der ute)
Når vi kommer frem til båthuset, oppstår en sånn scene der både jeg og reven (nå har han blitt bittelitt redd, iallfall veldig usikker) begge prøver å lure den andre ved å pluteslig snu idet vi runder et hjørne. (det er ikke lett å bråsnu i støvler som er ti numre for store.) Vi slapsticker rund der en stund før jeg får jaget den opp i skogen ved hjelp av kosten, en båt og et øsekar, og jeg kaster stein etter den, mens jeg prøver å ikke treffe, for det hadde vært litt for dumt.
Etterpå må jeg sjekke undersiden av støvlene mine mens jeg går tilbake til badstua, jeg løp jo uten øye for annet enn reven, men heldigvis er det ikke noen utsplætta dunballer under der. Å da hadde jeg blitt lei meg.
Alltid når jeg gjør sånne ting (plutselige anstrengelser altså) blir jeg så vanvittig sulten etterpå. Det er som om magen min egentlig ikke er stor nok til kroppen min. Den har bare akkurat plass til det som rengs for å opprettholde et bedagelig tempo. Med en gang det blir noe handling går alle lagre tomme på null sekunder.
Jeg er jo ikke akkurat noe tjukkas, så kanskje kroppen min ikke tror det går med så mye energi til drifta...men det burde den jo ha greie på nå, og ikke drive å anta sånn der.
Uansett, i dag var det ikk enoe tjeld i fjæra mer. Men jeg tror at den har flytta ungene, for hvis ikke hadde nok forldrene drevet og mast og styra i fjæra, de skjønner aldri at ungene er døde, så de leter og lager leven i dagesvis.
Jeg håper iallefall det er det som har skjedd.
Hvis ikke så hadde vel reven unger den og.

Nå har jeg fått ny mobil. Og hei og hopp, hva skjer dagen før den kommer i posten, jo den gamle begynner å fungere prikkfritt igjen. Da sier Luther at man må ha fryktelig dårlig samvittighet, og jeg hører alltid på Luther.
Men den er nå litt fin da. den tar litt av for GameBoysuget, selv om den bare har teite spill. Man kan iallfall trykke masse på den.

HVis tjelden har unger enda kommer det til å bli morsomt å se på når de skal lære å fly. Jeg skjønner ikke hvordan en så dum fuggel som tjelden klarer å lære seg noe som helst.
Egentlig skjønner jeg ikke at den eksisterer, for hvert år blir ungene tatt av kråke, ørn, mink, rev, røyskatt eller svartbak, både det første og det andre kullet, og hvert år kommer den tilbake til samme sted.
Jaja, den er nå optimistisk i alle fall.

Nøkkeldilla Sørensen!

I dag låste vi bilnøylene inni bilen. og husnøylene inn i huset. Og ekstranøylene til bilen inni huset og ekstranøylene til huset inn i bilen.
Kjempegreier.
Morten gikk til politiet og ba dem bryte seg inni bilen, og det gjorde de uten at Morten måtte legitimere seg eller noen ting. (legitimasjonen var jo i alletilfelle låst inni bilen. Men det var sikkert egentlig lurt at han tok skjegget i går.)
Istedetfor å dra den slutning at politiet bryter seg inni hvilken som helst bil, tror jeg heller det er åpenbart at politiet ikke trodde noen kunne finne på å stjele Kaddilakken.
(som er en gammelgammel Mazda)

Nå skulle vi dratt på hytta, men så har vi heller dratt Kajsastina opp på fjellet og skal få helt i henne noe vin, tenker jeg.
Ut på verandaen og beundre solen! Jejeje!
det e dæær æ så gjæærne vil booo
I dag dra vi en liten tur til Nætamø og kjøpte reinkjøtt, Koff og roistipoisti. Strålende.
Sips trengte vi ikke kjøpe for mamma stakk innom med enda 16 poser utgått potetgull.

Jeg savner GameBoyen min. Det var litt teit å levne den i Bergen men det var jo en grunn også og det er at jeg får jo bare senebetennelse av den. Men nå lurer jeg litt på om jeg skal kjøpe en ny, en sånn ds, for jeg har jo bare den gamle versjonen-og selv om den i og for seg er spitzenklass så er det blitt irriterende vanskelig å få tak i nye spill men om jeg kjøper den der ds så tar det sannsynligvis to uker og så lanserer de en ps-versjon ikke sant jo det tror jeg jaggumeg.

Men ny mobiltelefon skal jeg nå få. En sånn man kan ringe folk med 9tall i telefonnummeret fra.

Finland Finland Finland

det e dæær æ så gjæærne vil booo
I dag dra vi en liten tur til Nætamø og kjøpte reinkjøtt, Koff og roistipoisti. Strålende.
Sips trengte vi ikke kjøpe for mamma stakk innom med enda 16 poser utgått potetgull.

Jeg savner GameBoyen min. Det var litt teit å levne den i Bergen men det var jo en grunn også og det er at jeg får jo bare senebetennelse av den. Men nå lurer jeg litt på om jeg skal kjøpe en ny, en sånn ds, for jeg har jo bare den gamle versjonen-og selv om den i og for seg er spitzenklass så er det blitt irriterende vanskelig å få tak i nye spill men om jeg kjøper den der ds så tar det sannsynligvis to uker og så lanserer de en ps-versjon ikke sant jo det tror jeg jaggumeg.

Men ny mobiltelefon skal jeg nå få. En sånn man kan ringe folk med 9tall i telefonnummeret fra.

ikke mere barentsborger

Nå er Pasja dratt tilbake til Murmansk og Tapio via div fiskeplasser dratt til Helsinki, og vi er ikke lengre et spennende barentsborgerkollektiv, men bare et kjedelig husbankhus på Prestefjellet. Ikke kom vi oss til Siidamuseet heller for Pasja var ikke noe å putte i en bil i går.

Derfor skal det slappes av med 16 poser utgått potetgull, aviser, tv og internett, og det skal bli deilig.

men littegranne trist også. Nei deilig. Nei trist. Nei litt deilig.

rygg og anlegg

Jeg er rar i magen, den fører eksistensielle samtaler med seg selv hele natten. Morten er mongo i ryggen, og det er jeg med. Dette er rene sykekassen.
Nå venter vi på at vår syke russer, Pasjluska, eller Basseluska heller kanskje, skal bli frisk og våkne sånn at vi kan kjøre til Inari på Siidamuseet. Hvis han har lyst da.
Vår syke finne er frisk og dro på fisketur i morrest. Han hadde nok ikke syntes det var like spennede med en kjøtt- og kulturtur til nordfinland uansett.

Sommerblogging

Sommerbogging er litt sløvere en vinterbogging.
På den siste tid har jeg vært deltager på symposiet til Barents Connections. Det har vært fint, men jeg har jo selvfølgelig ikke fått med meg så mye som jeg ville.
I morgest foreksempel, ville jeg se foredraget som gikk klokken ti. Jeg hadde vært forutseende nok til å gå tidlig hjem fra festen dagen før, det vil si klokken 04.07.
Så det var litt tungt å skulle stå opp klokken ni. Morten, den sniken, klarte det fint, enda han hadde vært enda mer forutseende og kommet hjem enda senere. Jeg kom meg forsåvidt ut av sengen, jeg kom meg for den saks skyld også på badet og inni mine kledeboner, men da jeg kom opp i stua sa jeg til morten at dette her går ikke, så sovna jeg på sofaen.
Der skulle jeg bare ta en liten lur, men neste gang jeg våkna var klokka to. To!
Jeg var sikker på at strømmen måtte ha vært borte, men alle klokkene viste det samme.
Huff.

Jeg kom meg ned på lokstallen, og møtte en blek og skjeggete Morten, det koster å være kar, og så fikk jeg jo sett endel foredrag og presentasjoner, men på et tidspunkt var jeg bare nødt til å gå hjem og spise is.

Vil du være med i klubben?

Rekk opp hånden alle de som trodde det het Gallepiggen!


Kan bæsj råtne eller mugle?

snart ferie!

Om to dager skal jeg ha sommerferie!
Egentlig skulle jeg ha ferie i tre uker, men plutselig ble det bare ti dager. Da rekker man jo gjøre adskillig mindre, men pytt pytt, det går jo sjelden som man vil her i livet uansett!
Ti dager er bedre enn ni dager.

I dag flyttet lillebane,solemia somafito og yngsteblad Figenschou hjemmefra, ni år etter meg, og til adskillig flere tårer, iallefall som jeg husker det. Hvertfall kom det et lite fossefall da jeg i min storesøsterlige karslighet sa Nu skal du jo fløtt å aldri mer kåmme tilbake!
Så måtte jeg trøste litt, så kom det litt fler tårer, så trakk hun pusten skjelvende og sukket: nu må æ gå å pakke alle de små, små, små tingan mine.

Og nå har hun pakket alle de små, små små tingene sine og flyttet til Oslossa.
Og det skal nok bli strålende.

åjåjåj

I går kveld og natt malte jeg butikken her på museet grønn.
Ojojoj så sliten jeg er nå. Jeg går jo på stengulv hele dagen på jobb, og når man i tillegg går rett på og maler hele natten med en forfallen postmodernistisk steinalderkropp, (egentlig malte jeg vel med maling, kost og rull, for dere flisespikkere, som jo likevel skjønner utmerket godt hva jeg mener,) da blir man sliten. Akkurat nå har jeg ikke så veldig lyst å være på jobb. Men nå snakkes det bak meg om vinlotteri, så ok da.

om å lure på noe

Jeg har jo skrevet før om at det å blogge sikrer nattesøvnen for kjærestene til oss kveldslurere. Hvis man ikke får sove fordi man plutselig lurer på HVORFOR rotter ikke kan kaste opp, altså grunnen sånn rent evolusjonsmessig, så trenger man ikke vekke den ved siden av seg, men rolig bestemme seg for å legg edet ut i bloggen sin.
Men jeg får jo aldri svar. Jeg har lurt i vei her på sytelytebloggen min, men jeg får ikke et eneste svar. Er det ingen av dere som vet noe? Eller stiller jeg teite spørsmål, sånne som alle egentlig kan og derfor ikke gidde svare på? Tror dere jeg egentlig vet svaret?

-eller kanskje jeg har for store forventninger til min egen bloggs evne til å gi svar på absolutt alt? Muligens? (Åpenbart.)

kar de momme

Hvis dette hadde vært i Kardemommeby hadde jeg nok blitt kvitt pollenallergien min så snart jeg bare sluttet med å hogge ned trær på fritia.

trave l

Avogtil er det nesten ingen ting å gjøre på jobben min. Eller det kan iallefall være litt stille. Og av og til er det ekstremt lite stille. I går foreksempel, fikk jeg en stein i skoen da jeg kom på jobb om morgenen, og jeg rakk ikke å ta den ut før klokken halv tolv. Autrampautrampautrampautramp.

Nå er det kommet masse mygg inn. De flyr her feite og stinne av amerikanerblod.

Den hemmelighetsfulle øya

På Morten sitt rom, der vi sover, er det masse gamle barnebøker. "Denne boken tilhøren Morten torgergrud"
Jeg leser litt på de bøkene innimellom. Nå holder jeg på med "Den hemmilighetsfulle øya" av Jules Verne. Der er menn menn og negre negre! Og hunder hunder! Den er nok litt forenklet for å kunne leses av barn. Eller, den er nok kraftig forenklet. Men jeg leser den uansett.
Blabla, det som er interessant, er at her har vi fem menn og en hund som er strandet på en øde øy, langt ute i havet, helt uten hjelpemidler. Ingen av dem er fjellfinner akkurat. Men hva gjør det, for de har jo med seg en ingeniør!
Han finner vann, han finner ly, han lager båt, han ordner ild, han ordner opp! Har man bare med seg en ingeniør på en øde øy, klarer man seg bra!

Ingeniører dere! Ha alltid en på lur!

Stoggehøl

Nå har jeg googlet planker og jeg får enmillion treffogbloggen min er ikke øverst. Så den som har googlet planker og kommet til min blogg har jammen meg vært desperat.

I går hogget jeg einer. Jeg aner ikke hvordan einer oppfører seg i andre deler av landet, men jeg har sett trevirke i einer og jeg kan si så mye som at den eineren er ikke hogget i Reinøysund. Her har eineren mer en agent-tilnærming til livet. Den sender ut en lang og tynn grein etter bakken, sånn at den kommer seg langt unna rota og ikke avslører basen. Min jobb i går var å leite opp rota og sage så mye som mulig over på en gang. Det lukter ganske godt å sage einer.

Rogn er jeg ikke så glad i å hogge for den er så seig synes jeg.

Men nå er knotten kommen så nå er det ikke så fryktelig gøy å oppholde seg i busker og kratt mer.

hoggestøl

I dag er jeg så lemster i armene etter å ha tatt livet av det treet -med en øks som var så skarp som en ostehøvel-, at det er slitsomt å løfte armene. Kanskje var det heller ikke så lurt å stå under et tre og dunke i det i halvtimesvis i den verste pollensesongen. De får man for å leke tredödare.
(Men det sto under en kraftlinje, og jeg måtte stadig opp på badstutaket og balansere med hekkesaks eller hva sånn saks som er en meter lang heter.)

Nå er det både fint og stygt vær, det er sol men jeg aner en anelse torden ute i fjorden. Tordenemne.

hoggeblogg

Jeg vil si at vi har vært ekstra lure og vært på hytta i store deler av helga. Nå fikk jeg helga til å høres ekstra lang ut men det var den tvert i mot ikke.
Men vi fikk iallefall satt ut båten, hogget trær, hatt tjeldvakt, spist potetgull, og diverse.

Det var full flo klokken grytidlig i dag, og Morten sto opp og rodde ut storbåten som vi hadde dratt ut i flomålet kvelden før, men lillejolla. (altså, stor båt som ligger på boje om sommeren, liten jolle som man ror seg ut til båten med om man vil på sjøen. Ikke noe haletrekk her i gården.) Jeg sto ikke opp, men plutselig sto jeg opp likevel i tilfelle han skulle komme til å drukne. Det unngikk han fint og enda vi var våkne og klokken var halv seks og hadde dagen foran oss klarte vi å sovne og rote bort timesvis. MEN DET ER FERIE.
Tjelden har lagt egg i fjæra, den er jo ikke noe racer på reir akkurat, så et kull er dødd, tatt av kråke eller mink, og ifølge bestemora til Morten har tjelden hatt sorg, men jeg tror personlig at det er hun selv som har hatt sorg. Hun var iallefall og rista i treet med kråkereir så den ene kråkeungen flaksa rett på havet. "Nu håp æ ho har lært nåkka." sa hun og ingenting sa vi.
Jeg har hogget ned et stort tre, i finnmarksmålestokk. Jeg er en helt. Og skjelven i armene så det holder.

Nordnordnord med bloggbloggblogg

Dette er hva fok har googlet på og komet til min side:
Spindellus
Nissetrollet
sjit helvetes kåken
bøsa
luseblomst
barkekniv
kjøkkenøyer

og gode gamle
planker.

Hvem i all verden er det som googler på "planker"??!

Nordmuseum med blogg

I går tok vi den grønne kaddilakken og kjørte opp på Jarfjordfjellet. Vi kan jo gå på tur hvor som helst nå som vi har bil - men snart innhenter vel miljøbevisstheten oss og det blir slutt på sånn røverkjøring.
Jeg fikk akt litt og Morten fikk lekt snowboardkjører på skosålene sine. Og så så vi på dyrebæsj men ingen bjørnebæsj. Jeg prøvde å forklare Morten hvordan en kjøttbæsj så ut (farlig bjørn) men gressbæsj (halvsnill bjørn) er mye lettere. Heldigvis så vi ingen av delene.
Bare reinbæsj.
Og turister jeg hadde orga med på museet tidligere på dagen. De trodde nok jeg var overalt.

Nordblogg med museum

Nå er jeg på den jobben sin, og plutselig ble det stille. Sånn er det, plutselig kaos, plutselig stille. I dag er det plutselig kaos fordi vi skal være to på jobb, men en er syk og det er ikke meg, så da må jeg holde system på både resepsjonen og kafeen selv. Det skjønner jo ikke turistene, så de står i kafeen og brøler HELLO! De skjønner ikke at det er det stakkars pikebarnet som står i resepsjonen og selger billetter som skal komme løpende. Så blir vi alle litt flaue.

Jeg melder om fjorten grader og sol, begynnende grønt på trærne og isen gått av alle vann. Vel, ikke i Neiden og Gallok sikkert. Men her. I sentrum. Ok, isen er gått på Første-, Andre- og Tredjevann, Sandesvannet og Tamasjokvannet, samt Pikevann, som er de vannene jeg har sett siden jeg kom hjem.

Nordblogg

I går kveld kjørte vi en tur til Lanabukt i Kadilakken, og da vi kom dit kom jeg på at jeg hadde nok ikke vært der før, så det var fint. Kadilakken oppførte seg visst bra, og det får vi håpe den fortsetter med.
I dag har vi demontert rullestolene til faren til Morten for å klare å lage en som de kan kjøre over fortauskantene i Tromsø med, for dit skulle de. Vi fikk satt sammen et slags reiseeksemplar, (lett, med hepsepedal, luft i begge hjul.) Vi får inderlig håpe at vi har skrudd alle delene godt nok fast så Oscar ikke triller til sjøs eller slutter å trille.
I morgen skal jeg begynne å jobbe igjen på museet, jeg tror det kan bli stas.

Pisselvnes!

Ja dufor det skulle Kirkenes egentlig hett, men så var det noen som tenkte seg litt om.
Nå er jeg hjemme igjen i deilige fire grader, med middnatsol og grønnskjær i skogen.
Morten har kjøpt seg bil, rikingen, så vi har vært og krusa litt.
Nå tenker vi littegrann på å kjøre til Lanabukt, for der har vi ikke vært på en stund. Bare for å kike litt.
På tirsdag blir det jobbings.

øbalivable

Utrolig at alt det som er så interessant når man har det travelt (vaske, spille backgammon på internett, rydde, ommøbelere)blir så møkke kjedelig når man plutselig får fritid.
I dag har jeg
kjøpt solbriller med styrke
kjøpt sko uten hull og som passer
levert bøker på biblioteket
ryddet pulten min
levert opptaksprøve til khib
ryddet rommet
ryddet plass i klesskapet til hun som kanskje skal bo her
skrevet lang lapp til henne
ryddet kjøleskapet
laget middag (en slags)
båret hjem arbeidstegninger til stolen min, en modell og to plater med capa
pakket
pakket
skrevet ut reisekvittringen min på skolen
vasket gulvet
laget små lure planer for i morgen

Nå har jeg ikke mer stress før i morgen, og jeg evner faktisk å kjede meg. Hvordan klarer jeg det?

jeg protesterer!

I går var jeg flink og lagde meg middag. Enda jeg var helt alene og skulle spise alene og jeg allerede var sulten når jeg skulle begynne med det der matstyret.
Og hva skjer! I dag må jeg gjøre det samme EN GANG TIL!
Når du har tatt oppvasken, kan du i det minste vente noen dager med å ta den en gang til. Når du har vært hos tannlegen, kan du vente et par år. Men middag! Hver jævla dag!


(Har jeg forresten skrevet dette innlegget før?)

Næi nu fær æ hjæmm

På fredag drar jeg til Kirkenes. OIoioi det blir stas! Sjøl om min egen mor helst vil jeg skal bli i Bergen. Men fire grader og regn stopper ikke meg!

Jeg synes liksom ikke jeg kan drive å kjøpe mat nå som jeg snart skal dra. Samtidig er kjøleskapet mitt egentlig tomt. Så jeg svimer vel av på flyet og må hentes på bagasjebåndet.

E de B-anlægge?

Datamaskinen min er i dårlig form. Den har fått en slags astma. Jeg skriver inn ting, og så tar det litt tid, og så vises det jeg skriver på skjermen. Ubeskrivelig irriterende. Ikke har jeg brukt mer enn en fjerdedel av diskplassen heller, så litt tumleplass burde den da ha inni der.
Men nå har jeg kalt inn ekspert, som jeg skal fore med øl til han finner feilen, og akkurat nå innså jeg at den planen kanskje sliter litt med sin egen fremdriftsplan.

Nå spiser jeg pizza enda jeg ikk ehar lyst på det en gang. Jeg gleder meg til å komme hjem.

fryktelig travelt

Jeg har så sinnsykt mye å gjøre, så ingenting blir gjort. Det vil si, jeg har ryddet og vasket endel, og lekt mye med internett.
Høres det kjent ut?

Jeg lurer på hva slags dødføft aperefleks det der er?

Kunst i Bergen

I går så jeg en del av oioi-festivalen. Ro-kokk-ro.
Det var en del kokker som ble rodd rundt på Lillelungeren. Alle roerene het Roar.
Under vann svømte det en dykker med en svær haifinne. Hvert femte minutt stakk han hodet opp og sa "hei, Roar!"
I båtene ble medlemmer av almuen rodd rundt mens de ble servert mat av kokkene og der var anledning til å diskutere samtidskunst.

Kan de fattige begripe.

Før hadde jeg fem tallerkner. Nå har jeg tre. "Før" var for ca en uke siden. Hvor blir tallerkner av? Sokker har man jo godtatt at forsvinner. Men tallerkner? Ikke var de særlig fine heller.

Kan det være Bæsjebruner?

det viser seg at

sjefsredaktører i dagbladet ikke svarer på mailer fra oppgitte ordsammenføyere

Denne mailen har jeg sendt til Dagbladet i dag:

Kjære Dagbladet.

Vær så snill og SLUTT med de der orddelingsfeilene dere tydeligvis ikke synes det er så nøye med!
Fra nå av kommer jeg til å sende dere et gebyr på femti kroner for hver orddelingsfeil jeg må oppleve.

Ærlig talt. Riksavis og all ting.




Mvh

Silje Figenschou




Jeg burde slippe å føle meg som en 83åring.

Neineinei.

Per Kristian Foss og Lundteigen er på radio og hånler av hverandre. Nå er jeg jo allergisk mot debattprogrammer, men noe fanget min oppmerksomhet før jeg rakk å slenge radioen i veggen.
Foss omtalte oss, (nordmenn) som "skatteborgere".
Herre jesus fred og fader.
Å omtale nordmenn som "skattebetalere" var noe Carli Hagen innførte på ca nittitallet. Før det hadde vi vært borgere. Vi gikk altså fra å være med-lemmer til å ha løst en slags "norgesbilletten, alt inkludert!"

Men hva slags ullen retorikk ligger det i "skatteborgere"?



Ok, etter å ha guglet ordet innser jeg at det neppe er Foss som har konstruert begrepet. Men likevel! Argh!

Åh! Fine sitnemai!

Vi, herihuset, minus rotegutten, har holdt syttendemaifrokost og vært flink og det kom masse folk og alle oppførte seg pent og vi spiste masse mat og alle var langt over gjennomsnittet fornøyde, blide og pene.
Jeg var muligens bittelitt trøtt, for jeg hadde brukt mer kanskje to og en halv time kvelden før på å stryke trekkspillarmer på den ungarske folkedrakten min, og det ble i høyden papirflyarmer, og det tar seg ærlig talt ikk elike bra ut.Men jeg hadde ialllefall kledd meg opp i ungarsk folkefoldedrakt, overdrapert med samisk lukkha når vi gikk ut, og følte meg god i gang. Armene på skjorta er enorme og man må gå sideelengs i korridorer. Og tenke nøye gjennom logistikken når man skal løfte noe.
Senere skiftet jeg til kinakjole. Det var ca når jeg og Ole hadde funnet ut at nok kunn evære midlertidig nok og satt i vinduskarmen min og så på Folketv. (som er ut vinduet) Så fant vi ut at vi kunne jo gå ut, og da var Toril og Arne og Anne kommet til, og Vellagret Ridderost hadde fått rommet mitt til å lukte våt hund, og vi gikk
(ad omveier) ut for å se på fyrverkeri, og jeg forakter egentlig fyrverkeripengesløsing, men det var helt FaNtASTIsK! Det var helt sånn OI! og SE DER oG den kom liksom rett over hodet på oss ! ogOOIOI! og mens vi sto der og var overvettes fornøyde, Ole og jeg, trampet det forbi en mann i bakoversleik og frakk og ropte Tenk på dette når dere betaler femogtyve prosent skattt! Tramp tramp tramp!
Og jeg betaler noenogtredve % skatt og synes egentlig det er absolutt helt greit og jeg hadde nok aldri hatt råd til frakken hans og vi mått ele litt og syntes alle det hadde vært en strående syttenemai.

Andre ting jeg ikke tåler

teitinger
program der folk blir lurt
idol
ungdom
rikinger som tror folk velger å være fattige
amerikanere
folk som allerede har alle svarene
folk som prater babyspråk time ut og time inn mens du prøver å jobbe litt
skolen min, for tiden
israel
panfløyte
folk som spiller surt på trekkspill på gata


det der var en skikkelig overraskelse, tenker jeg.

Polenenergi

Når man har polenenergi og det er det verste polenåret på mange årog man kan se polenskyen fra verdensrommet, da gjelder det å være ekstra påpasselig å holde seg unna alt det andre man er energisk mot, sånn at man ikke skal gå i dørken og det skal klø inni hodet fra morgen til morgen.
Her føler jeg at jeg har litt arbeid som gjenstår. For det første er jeg veldig dårlig til å huske hva jeg er allergisk mot, og for det andre er jeg vel distriksmester i råsjansing for å sjekke om det kanskje går bra denne gangen. Det må jeg rett og slett bare slutte med.
Liste over ting jeg ikke tåler:
Eggeplommer -hvert fall ikke mange
nøtter
eple
pære (tror jeg)
mango, kanskje? iallefall en sånn frukt.
katt
støv
klor
hest

nå var det en litt brå overgang mellom luftbårne og polenenergier, men eg et ikkje katt altså.
Hm. Siste gangen jeg lagde denne lista var den mye mye lengre. Jaja, det er vel ikke til å unngå at jeg kommer på det.

Og så tåler jeg ikke å høre debatter på radio.

Made in China



Selv om denne nye notatblokka mi har åpenbare mangler, og jeg da ifølge kjøpsloven skal få bytte den, fikk jeg ikke levere den tilbake.

også litt potetgull

nå er det ikke så lenge til sommerferie, det blir stas.

Hvordan i all verden vet lynet hva som er det høyeste punktet?

Jeg har ikke blitt truffet av lynet i det siste altså...bare av moderate mengder alkohol.

Verbet "skal"

Jeg har lagt merke til at jeg har et litt fritt forhold til dette verbet. Ikke i praksis altså, men i språket. Jeg både tenker og sier sånne ting som "Skal det bli stress?"
Og dette er på ingen måte arven fra "folket mitt", som Morten sier, men rett og slett det helvettes Amerika. Jeg har blitt amerikanisert. Jeg er nemlig ganske sikker på at dette kommer fra en amerikansk venninne, (som på ingen måte er helvettes), og hennes kaste-seg-ut-i-det-norsk da hun begynte å prate samtlige dialekter på en gang. Imponerende nok.
Jeg har rett og slett adoptert det derfra. Jeg kan ikke skjønne hvor ellers min frie bruk kommer ifra.

Hun er også opphavet til ordet "Liggemåte!" der vi andre ville skrevet "i lige måte".



Jeg håper forresten ikke dette gjelds som hets av utlendinger, jeg vil jo gjerne være politisk ustøtende. Muligens det hadde vært hets om hun hadde vært neger.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...