Šiõǥǥ ođđ eeʹjj

Om det kommer årsoppsummeringer fra denne kanten, er det stort sett i mai eller oktober og hvertfall ikke siste januar, men ettersom dette året har vært så spesielt for alle føles det mer naturlig å være natulig på dette området.
Og jeg tør jo netsen ikke si det høyt, men for min del var 2020 en opptur. Selvfølgelig var alle de greiene som var kjipe for andre kjipe for meg også, og pandemien hadde mange utrivelige, kjedelige og økonomiske konsekvenser, men 2017, 2018 og 2019 var mye verre. Og så stort ego har jeg ikke at jeg tror at universet slang på en epedemi bare for å plage meg personlig. Så ingenting av det som gjorde 2020 utrivelig havnet i HVA! DETTE OGSÅ??? - kurven. Og livet er lettere når man ikke synes synd på seg selv.

Det har vært både sykdom, død og motgang dette året også. Og det har vært reiseforbud og ting man gledet seg til som gikk i vasken. Det er ikke sånn at alle andre har sittet permittert og grått i karantene og vi har fartet rundt på sparkesyklene våre og veivet med stjerneskudd, det har bare vært...liksom lettere enn før. Og det har betydd ganske mye.

Til neste år håper jeg at jeg får reise og gjøre noen spennende utstillinger, og at jeg får ha helsa, men det ønsker jeg egentlig for alle år. Jeg har ingenting i kalenderen, det er litt uvanlig og bittelitt ekkelt. Men det ville vært skumlere hadde det ikke vært for kårånnaen, som jo har skylden i år.
Jeg skulle ønske jeg hadde et par nyttårsforsetter som var ca sånn: lese flere bøker, bruke tiden på internett mer rettet mot å lære nye ting.
Skulle jeg ønske meg noe veldig spesifikt ville det vært at det skulle bli litt lettere å legge Jendor. Og at vaksinen slår ut spesialelementet vi har levd med i det siste og at det blir lenge til neste pandemi.

Šiõǥǥ ođđ eeʹjj!
 
 

Hold på hatten

I dag sov Jendor til ti over ni. Det har aldri hendt før. Jeg måtte vekke ham og da satte han seg opp og sa Æ e sliten av å ligg, æ må sitt!
Ti over ni. Det er jo nesten sånn i titiden. Jeg er så utsovet at jeg er helt trøtt.

Det er kaldt ute, det glitrer i lufta, her inne klikker juletreet, som i at det kommer klikkelyder fra det og jeg aner ikke hva det er. Klikker. Knepper. Litt sånn plastaktig kanskje. Jeg ser liksom for meg at det er en av julekulene som driver og sprekker. Det er en ganske stor lyd. Ikke som i insekt, mer som i...gås. Minst. Aner ikke hva det er. Skjønner ikke helt hvor det kommer fra. Huset har også en hel masse lyder, hus har jo det, men disse er litt nye, muligens har det sammenheng med at vi har isolert siden sist vinter. 
Nei nå klikker det i juletreet igjen. Himmel og hav så pussige saker.

Én dag forbi

Julaften var i går, vi holdt på med oppvasken til langt på dag i dag, men alle var fornøyde, alle var mette, alle gjester som har vært innom har tatt av seg sine store ullgensere og bemerket hvor mye varmere det er nå som vi har etterisolert.
Jeg har akkurat spist to rundtstykker som mamma har bakt med laks som jeg ikke har spekket selv, jeg rakk heller ikke bake krumkaker og ble ikke ferdig med skapvasken, jeg ser på the Crown mens jeg drikker en slags blanding av gin og ingefærøl som sikkert har et navn men som jeg for anledningen kom på selv. Jeg har det umåtelig fint men fryser litt på ryggen for det trekker fra vinduet bak meg som snekkeren enda ikke har skiftet. I kjelleren har det oppstått et rom som holder kjøleskapstemperatur. Det er perfekt! Tidligere holdt det ustabil dårlig-fryser-temperatur, ikke brukende til så mye, men nå har vi en hel bod som er kjøleskap og derstår det brus og øl på gulvet, til jula igjennom. I morgen skal jeg ta opp fenalåret derfra. The Stig har kjeftet litt fordi jeg har holdt ganske strengt VENT-regime når det gjelder julemat, men så koser jeg meg desto mer nå og innerst inne har jeg tenkt å holde på overbevisningen om at det gjør de også.   
Jeg fikk tre veldig fine bøker av the Stig til jul, og en vennine sendte munnbind hun hade sydd og det varmet hjertet mitt sånn, og så fikk jeg også en uventet pakke med en fantastisk fin helbrodert lomme, og jeg ble så glad, så glad, hele dagen gikk jeg og tok den fram og TENK at folk bare kommer på å sende sånt av sitt gode hjerte.
Jendor var så tålmodig som man kan forvente av en femåring i går, det er litt overveldende det der med pakker under treet, jeg er ærlig talt litt glad vi er ferdige med det punktet på programmet, nå er det leking og fri som gjelder. det eneste som er dumt er at det tar noen timer hver kveld å få lagt ham, og siden huset er så stort og ungen så mørkeredd så er det alltid en oppe i andreetasjen med ham når han legger seg, så vi ser ikke så mye til hverandre i den der egentiden, vi foreldrene. Men man haar jo the Crown på netflix...

Det der prosjekt Klærne ut av skapet, hva skjedde med det?

Joda, jeg holder egentlig på, men så har det vært så mye sykdom og ørenesehalsOGØYE og sånne ting, og jeg har ikke lyst å stille opp hos hverken tannlege eller på sykehus i sølvfarget ballongskjørt, selv om eksponering helt selvsagt er en del av prosjektet, så det har fått bli litt med det.
Og så synes jeg litt av greia må være å si nå er det en uke med Klærne ut av skapet, for hvis man skal ta på seg klær man aldri har lyst å ta på seg fordi man har lyst å ta dem på den dagen, så blir det ikke.
Og så har kulda kommet og det er lite tjukke ullklær i den kolleksjonen. 
Jeg har imidlertid gjennomført to dager jeg ikke har dokumentert på bloggen. Det er jo enormt passende å ta dem her.
 
 
Først: Grønt strikkaskjørt
Ja, hei og hurra altså, men en ting er å ha et sånt prosjekt, og noe annet er å bestemme seg for å dokumentere det, og da må man faktisk se hva det er det dreier seg om. Ser man at skjørtet er grønt? Ser man at det er strikket i ruter og trekanter? Har det muligens vært større fokus på å få med minst mulig av rotet i gangen, enn adekvat lyssetting på objektet det gjelder? 
 
UTGÅR
(som bloggpost altså. Fint skjørt. Skal bruke det mer.)





 


Den stripete skjorta jeg kjøpte da jeg skulle ha åpning på en soloutstilling og ikke orka å fremstå som akkurat så gravid som jeg var. Har aldri brukt den siden, men heller aldri gitt den bort, for den er egentlig ganske fin? Jeg finner sikkert en anledning? NEI.

UTGÅR FOR JEG SER JO IKKE UT.

(Utgår fra livet! Fra skapet! Fra bruksrett!)


Katalog i/med posten.

I dag har jeg fått katalog i posten for en utstilling jeg er med på. For en fin katalog! Jeg må starte katalogbibliotek, jeg trenger nesten bare denne.
 

 
 
Jeg fikk en sms fra posten i går om at nå var pakken min kommet og kunne hentes på Sparkjøp, men jeg visste ikke at jeg skulle få katalog, jeg visste bare at jeg skulle få en pakke hjemkjørt fra COS, så jeg tok kontakt og KJEFTET på posten fordi dette skjer HVER GANG jeg har bestilt hjemleveranse, helt til de fant ut at det var to forskjellige pakker det var snakk om, denne var bare for stor for postkassa. Sukk. Jaja. De fortjente det egentlig likevel. De fortjener all kjeft de kan få. Og så måtte jeg sparke omtrent helt til hurtigrutekaia og hente denne pakken som ikke var fra COS og hjemleverert, og fikk den som var for stor for postkassa utlevert istedet. Og det så jeg jo med en gang at den ikke var, på noe som helst slags måte. De hadde vel bare ikke giddet. Og sikkert er det tusen grunner til at de ikke kan levere en pakke som noen tanker "kanskje...njæh...." og sikkert er det tusen grunner til at de ikke kostnadseffektivt kan prøve å levere den likevel, i et kontorbygg, som ikke har postkasser men romslige posthyller, ikke uvanlig for bedrifter, og en jeg klagde min nød til en bekjent som sa Ja men hva forventer du deg egentlig av Posten, og han har rett, for det jeg forventer meg er jo egentlig at de skal skyve hele pakken inn under en stein ved Domen og si at Nei, pakke, aner ikke, men det er jo litt av problemet, man har helt sluttet å forvente seg noe på servicesiden av Posten.
Men katalogen var fin!

FOR STOR FOR POSTKASSA



Nå også med tak

I mai gikk kjøkkenvifta gaiken og det tok litt tid å finne ut hvor gaiken den var gått og da det var funnet ut at den var gått gaikneste, trodde vi en stundt vi skulle klare å finne ny motor, men sånn er jo ikke verden fundert, at det lønner seg å reparere, og så gikk det litt tid før vi fikk bestemt oss for ny kjøkkenvifte, fordi hun som jobbet i kjøkkenvifteavdelingen på det lokale byggevarehuset hadde hjemmekontor og vi kunne ikke akkurat dra hjem til henne heller og se på kjøkkenvifter, men i august fikk vi endelig opp ny vifte og kunne begynne å spise inne igjen, takk til grillen for god innsats.
I prosessen installere ny kjøkkenvifte i en helt annen dimensjon måtte kjøkkentaket rives, og det har delvis hengt ned, og delvis stått i kjelleren siden den gang.
Og nå er det jul! Og da er det på tide å vaske huset/ få taket på plass!
Og jeg er ikke alltid like begeistret for å utføre samarbeidsprosjekter med mitt livs lys og hjertes ledestjerne, for ofte blir min jobb å stå og høre på at han tenker høyt, og det er det kjedeligste i universet og også, som jeg ser det, en helt unødvendig jobb. Men nå er det nå engang sånn at det er JEG som har utdannelsen, men ikke helt høyden til takreparasjonsjobber, så da ble det litt sånn at jeg svarte ja og ha på om det skulle være én eller to skruer i plankene eller om de muligens skulle snus andre veien så bøyen ble mindre synlig, mens jeg lurte meg til å vaske et par kjøkkenskuffer. Og så fikk jeg sage for det er jeg mest vant til. Det var LITT bruk for meg da.
Og etter en hel arbeidsdag og litt til, med Jendor forvart hos mormor, var taket oppe igjen.
Og det var selvsagt veldig deilig, men også litt sånn...det var jo bare taket. Det er såklart mye bedre å ha et helt tak enn et tak med ledninger og isbjørnpapp og spiler hengende ned over ovn og oppvask, men...etter så mye jobb er det litt skuffende at det bare var det gamle taket. Ikke kunne det koke kaffe eller spå været eller spille musikk.
Men to rene kjøkkenskuffer i bonus da!
The Stig kan avogtil snakke litt foraktfullt om julestresset mitt, som om det er et mål i seg selv å ha mest mulig julestress og ikke bare nøye seg med syv sorter potetgull ( som OGSÅ var min idé, så det er sagt) men for meg handler det mer om at det er deilig med alt som er gjort, at det er rent og fint og at man ikke trenger å tenke på det på en stund, og det skal sies at så lenge det aldri er sånn at the Stig får fryktelig lyst til å ta en skikkelig skapvask i si august eller mars, så kommer jeg til å fortsette å insistere på at det gjøres til jul.

I prosess. Litt lei. 


Ferdig! Litt fornøyd

Når intet nytt er intet nytt.

Det er litt slitomt å treffe på folk nå, for, hvordan går det, jo, jeg er hjemme og vasker hendene, og du da, akkurat, du er også hjemme og vasker hendene, ok, ja ja, nei, nei, vi prates.

Det er ingenting å prate om. Vi opplever ingenting. Vi giiiiiddder ikke snakke mer om korona. Jeg skrev julebrev til tante i Amerika her i uken, og det holdt hardt. Hva skal man skrive om?  Kjære tante, håper du har det bra, her holder vi oss hjemme og vasker hendene.
Jeg skjønner godt at folk skiller seg og kjøper hund og begynner med skogbruk, da skjer det ihvertfall noe. Jeg har ikke anlegg for noe av det der og da skjer det ingenting.
 
 

Jeg har laget lykt av restepepperkakedeigen. Jendor gleder seg tilnyttårsaften for da får han knuse den.


Jeg har vasket alle likørglassene i skapet samt skapet. Jeg drikker aldri likør og shotter aldri brennevin. Det forbauser meg også alltid at jeg har utstoppede dyr.


Og jeg og Jendor har perlet. Masse. Her en stille skog med en bekk som fredfullt renner igjennom. Og jeg skal innrømme at jeg for bildets del fjernet vulkanen, dypvannsfisken i elva, og den ødelagte cd-platen, ølboksen og stubben som også ifølge Jendor hører til der.

Jeg har jo mange ganger sagt at intet nytt er godt nytt, og det er fortsatt sant, men det er også sånn at intet nytt er intet nytt. Mest det, nårfortiden.




So ro sprellemann

Vi har ganske stort hus, så Jendor går ikke med på at han skal sovne oppe på rommet sitt mens vi andre er nede. Det går ikke. Så vi må sitte og se på at han legger seg, og det tar en god time. Mer, egentlig. Det raskeste er å legge seg sammen med ham og skru av lyset, da går det ofte på under timen, men det har vi liksom bestemt at han er for stor til nå, så da holder vi på sånn her istedet. Jeg kan ikke si noe på det heller, jeg bruker også en god time på å sovne selvom jeg vil si at jeg turner litt mindre. Men man blir litt sånn sur og motløs av å ha tretti minutter for seg selv på kvelden mellom leggingen av avkom og seg selv.

Jeg er fortsatt bakpå, julegavene er muligens i boks, men taket henger fortsatt i laser og pinner på kjøkkenet, vi satt av forrige tirsdag til å fikse det men kom aldri så langt, det ble så mye annet og så må man jo jobbe. Det er ikke så lett og få fikset noe som helst i helgene når man ikke må jobbe, for da er jo Jendor hjemme, og dere ser jo selv hvordan ham er når han er trøtt og skal sove, og så kan dere jo tenke dere til hvor enkelt&greit det er når han er våken og vil hjelpe til. Så øh. 

Jul blir det jo uansett men jeg tror det blir en lykkeligere jul for min del med helt kjøkkentak. Det kommer!

Bakpå

Jeg føler meg så bakpå med denne julen.
Vanligvis har jeg ferdig julegavene før desember, men det er jo fordi jeg er ute og reiser. Det er ikke så vanskelig å plukke med seg et fint broderi fra Tallin eller en usynlig kalkulator fra New York eller lokale såper i Finland i løpet av året, men i år har jeg holdt meg pent hjemme som jeg skal og da blir det Biltema eller Husfliden og da blir det vanskeligere for meg, den som skal plukke julegavene, og kjedeligere for de andre, som skal motta. 
Og delvis er det jo det at jeg har vært mye syk og ikke fått småbegynt med noe som helst av skapvask eller baking.
I tillegg skal julaften være hos oss i år, og selv om jeg får mye hjelp med kakebaking, så må jeg klare å holde en del tråder samlet, og ikke minst, samle sammen kjøkkentaket, som henger i flak over ovnen og delvis er stablet i boden, etter at vi installerte kjøkkenvifta. I det hele tatt så er det mye som peker på at man bør ta minst én dag fri for å komme i mål, for det er veldig vanskelig å snekre kjøkkentak med en hjelpsom Jendor som etter en stund blir ekstremt skuffet over at "ingen trenger hjelp fra en lilling".
Men så er det det der at jeg har vært så mye syk, så det jeg har minst lyst til i hele verden er å ta mer fri fra jobb, men det ER ingenting som brenner, så det går, det er bare det, at man kan ikke bare være på jobb når det brenner, (evt på oppsamlingsstedet utenfor), for hvis det skal være noe poeng, og gå rundt dette her, så må man opprettholde en jevn produskjon, og ikke enten være syk eller snekre kjøkkentak eller farte rundt og kjøpe julegaver, men jeg vet ikke med dere, jeg har ingen knapp jeg kan trykke inn når det er på tide å være kreativ, i det minste hjelper det ikke å være stressa, så jeg får vel prøve å få unnagjort endel da, for stakkars Tante Hild i Amerika, hun skal få den norske juelsjokoladen sin, det skal hun.

Og jeg må ikke ha syv sorter kaker, og ja, det kunne vært kjøpekake men da skipper jeg det liksågodt, for twist og klementiner funker også, men det må være a)kjøkkentak b)julegaver c)julemiddag og d) rent der det er sannsynlig at gjestene ser det, kombinert med e) jobb.
Saaaaatan.

Kårånna versus superpower

Jeg vet ikke helt hva jeg synes om denne nye bloggdesignen. Det jeg vet er at jeg hater alle endringer på alle nettsider jeg bruker, som i at hvis NRK får ny design så hater jeg det intenst og bestemmer meg for å slutte å bruke NRK. Men så venner jeg meg til det.
Men jeg liker ikke at man må klikke seg inn på hvert enkelt innlegg. Det har jeg aldri likt med andre blogger heller, jeg liker at alt ligger der og man kan rulle nedover. Og jeg finner ikke helt en layout som er fin og som fikser det.

Jeg siter og venter på svar på en koronatest jeg tok på mandag. Alle bare Jeg fikk min dagen etter! og her sitter jeg og hele uka har gått. Det som er litt tøvete med det er at jeg hadde egentlig en time på ørenesehalsOGØYE i dag, men dit fikk jeg jo ikke komme på grunn av koronatestet, ikke klarert.
Og dit skal jeg (helseopplysninger, så kontroversielt!) fordi jeg endelig gikk til legen og sa at jeg var så lei av Superpower:forkjølet, og at det ikke funket med hverken jobb eller familieliv. Jeg maste meg vel litt til det, det virker ikke som om noen med profesjonsutdanning synes Superpower:forkjølet egentlig er noe særlig til problem, og det er greit. Det er forkjølelser, ikke hjerteinfarkt, jeg skjønner det. Men for meg er det plagsomt så jeg tar ansvar og maser meg igjennom. 
Det artige er at da jeg hadde kreft tok det vel tre måneder før jeg fikk time men ørenesehalsOGØYE (de kunne kanskje bare skiftet navn til Hode? Eller skalle. Skalle, ikke hjerne. Hallo, du er kommet til skalle-ikke-hjerne, hva kan jeg hjelpe deg med?)satte meg opp etter bare noen dager. Så det var jo fint. Bare at jeg ikke kunne gå for etter en hel uke er det fortsatt ikke kommet svar på koronatesten og det hadde vel ingen forutsett. Men jeg har ringt. Den er ikke borte. det jobbes med den. Så det er bare å oppdatere, oppdatere, oppdatere prøvesvarsiden. Juhu.
Får man svar i helgen tro, om den ikke kommer i dag, eller er det mandag som gjelder? 
Begynner å bli bittelitt lei her nemlig.

Prosjekt klærne ut av skapet! m kritikk

Ok, denne vesten er åpenbart ikke SÅ gammel, den kan fortsatt kjøpes, men den er likevel litt problematisk og blir hengende. I utgangspunktet er den kjempefin og jeg vil ha den på hver dag og så tar jeg den på og så...er jeg ikke en anorektisk gran.

Den er ikke kjøpt på nett, så jeg har prøvd den og vet hva jeg gikk til. Men jeg synes likevel det er litt problematisk med enkelte, nei, forferdelig mange klær og med dette klesmerket spesielt.
Sånn ser jeg ut med den på:

På mange måter ganske fin. Virker litt smal nede kanskje, der jeg sjøl er brei.

Sån ser den ut fra siden:

Ja, som sagt så har jeg jo KROPP da, så selv om jeg fortsatt synes det er innafor så begynner det kanskje å vises at dette plagget ikke passer helt og iallefall er mer koselig enn stilig. Får fryktelig lave pupper og mye stikker ut av vesten, den møtes liksom ikke der den skal.

Sånn skal den se ut på:

Nærmest heldekkene. Det ser ut som jeg sjøl har fått tak i vaskeklutverjonen, men det er fordi jeg 

GÅR UT PÅ STEDER SER MODELLEN GÅR RETT NED!
Og hvorfor gjør jeg det? Er jeg ekstremovervektig? Nei, jeg har kvinnekropp. Og putter mat i den fordi det trenger den. Og da blir man seende vanlig ut. Og vet dere hva, vanlig, det er mitt ideal. 
Det burde vært idealet til COS også.





Nei faaaaaan er det ikke 31 dager i november?

I går kveld kom jeg på at det muligens var noe med første desember dagen etterpå og kanskje noe med et barn og en kalender også. 
Årets mor.
Saken er at mormor hadde kjøpt kalender fra forskerfabrikken, men den er innhold og ikke så kalendrete i seg selv, så det må jo presenteres på noe vis, fant jeg ut i går kveld, og ikke fant jeg den kosekosekoselige pakkekalenderen fra Panduro fra min egen barndom, og så tenkte jeg at jeg får henge på en snor, men med hva da, plastklesklyper? Det orker jeg ikke ha midt i glaninga helt fram til julaften.
Årets far tok denne krisen liggende på sofaen mens han så Young Morse.
Årets mor endte med å stappe alle posene i vinduskarmen.
Årets barn var strålende fornøyd og nesten litt forskrekket på morgenen første desember.
SÅ glad jeg kom på det, i hvertfall.

Det ser strålende ut på bilder!
Litt mer billigsalg-på-poser i virkeligheten.
Neste år. Da dere.
Da begynner jeg i september.


10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...