observasjoner fra julemarked

I tillegg til gruppen a) folk som stopper for å si at sakene mine er fine og for å slå av en prat, og gruppen b) folk som stopper for å si at sakene mine er fine og for å kjøpe dem, den forholdsvis store gruppen c) folk som vi kjøpe plakatene til han bak bordet ved siden av og derfor står i kø foran mitt bord og sperrer for gruppene a) og b), den forholdsvis lille gruppen d) gamle menn som virker opprørte over at det går an å selge noe sånt, har vi også gruppen e) totalt uventede kommentarer:
Mann: Så fine disse er (holder i en knagg) Jeg: Takk! Den der koster trehundre kroner. Mann: (indignert) Jeg ville bare si at den var fin!
Kvinne: Så fine! .....Er det flygplan?
Mann, roper hånlig smilende, i det han går forbi: dom ser lite hemmagjorde ut!
Mann: These are SO cool! Forresten så er jeg en sikh, jeg er fra England, jeg har tenkt å starte en verdensrevolusjon. Får jeg adde deg på facebook?
Mann: Er du same? jeg har en venn som er same (wow! WELL spotted!)
Gutt, ca fem: dom påminnar om Titanic!
Americanerinne: du går første året, eller hva?

Konstfacks julemarked/ dokumentasjonsdepresjonen



Nå er det iallefall klart for julemarkedet, verkstedet har sett ut som julenissens verksted (her må du tenke inn at alle smånissene bare er midlertidig innleid, driter i hvordan arbeidsplassen ser ut og totalt mangler ordennssans) og i natt er nok en søvnløs, kaffepreget natt for mange. Ikke for meg da for jeg er jo så organisert.
Jeg skal selge knaggrekker, jeg har produsert jevnt og trutt og har 20 kjempefine knaggrekker og en stygg knaggrekke. Jeg har bord å selge fra og en ramme og henge dem i.
Jeg har ikke noe visittkortaktig overhodet, og jeg har ingen pris på dem. Det er jo litt problematisk, prisene på julemarkedet pleier å være høye men jeg er jo litt ideell i hodet. Skjønt ofte er billig lik skrap og der vil man heller ikke være.





Min far er redd for at jeg vanner ut et tidligere konsept jeg har jobbet med (jeg videreutvikler) og jeg håper videre ikke den hemmelighetsfulle fotografen der oppe i Kirkenes plutselig får et eller annet rykk av noe slag og plutselig bestemmer seg for å sjekke bloggen, for selv om knaggrekkene er fine er jeg fortsatt ikke så flink til å dokumentere det jeg gjør.
Dette er det første prosjektet på KF jeg overhodet har tatt bilder av, og da jeg hadde tatt ca førti bilder innså jeg at jeg hadde flekk på linsa.
Øh....og jeg tok ikke nye. Det burde jeg kanskje ha gjort.
Jeg trodde det ble bra mens jeg holdt på, men da jeg kom hjem innså jeg at jeg kanskje ikke hadde hatt nok lys. Eller stativ og riktig innstilling. Disse har vært innom photoshop, helt riktig tenkt.


den over er faktisk kjempefin, mye finere enn det kommer fram på bildet. (sukk)



og de fungere i flere retninger og man kan ha veggen full og det blir så fint at!
Nå blir det spennende å se om jeg får solgt noen. Riktig spennende. Om jeg ikke får solgt noen får jeg a) beholde dem og b) sjansen til å ta bedre bilder.

prå/kånn

Ting de ikke har på butikkene i Sverige:
rømme
tran
ullvaskemiddel
fiskekaker
fårikålkjøtt

Ting de har på butikkene i Sverige:
mer enn to typer ost
46 typer knekkebrød
vanvittige mengder jus
modne mango
salat i løsvekt
frokostblanding i løsvekt
3 typer panteautomater
syltetøy i kjøttdeigpakker
fruktsupper på pakke
kjøttpålegg i utvalg
billige pocketbøker
friske blomster
øl på lørdager og søndager
46 typer kaffe
utvalg generelt
frimerker

gnrgh

1.Bare fordi kjoksen detter ut mens jeg bruker søyleborremaskinen betyr det ikke at jeg ikke kan bruke borren! Man trenger dermed ikke vise meg absolutt alle funksjonene på borren, bare hjelp meg å få i kjoksen! Det er jo åpenbart at det er de som brukte maskinen før meg som ikke kan med maskinen, ikke jeg!

2.Bare fordi enkelte liker å bruke bilder når de snakker om begreper betyr det ikke at jeg må gjøre det, det gjør det ikke til en universell metode!

3. Fotgjengerovergang betyr STOPP! om du kommer i bil!

4. Når er det mat?

BORTmesæ!!

tror du faen ikke jeg ble angrepet av en hund i dag igjen!
Ok, den var kanskje fem cm høy, men likevel, det var faktisk ikke særlig trivelig og hva er det med folk som ikke har kustus på hundene sine, hvorfor skal de på liv og død kalle dem "Killer"?
Jeg hadde lyst å sparke den jævli hardt men da måtte jo bena mine komme enda nærmere tennene dens, men bare vent, bare vent. Prøv deg igjen du.

Så gikk jeg på skolen og slo meg skikkelig hardt på tommelen med en hammer, og så var det teori i 7 strake timer og da får jeg akutt adhd, og så gikk jeg tilbake på verkstedet og fant ikke noen bor mellom 2mm og 6mm og fikk ingenting konstruktivt gjort, borret feil og hull og drit.

Nå skal jeg rope og brøle i en fem til åtte timer og så skal jeg gå og legge meg.

innkjøp

I dag blir det lappebiff (som det ikke heter) til middag og i sakens anledning har the Stig og jeg vært i butikkene for å kjøpe rømme, som ingen av oss husker hva heter på svensk. Og man kan jo heller ikke gå etter forpakningshint.
Da fikk the Stig, ettersom han er den han er, den briljante ideen å sjekke på potetgullpakkene, for å finne ut hva det er på svensk. Potetgull med dill- og rømmesmak, ikke sant. Smart! Jeg har gjort et skikkelig skup her, det tenker jeg flere ganger om dagen.
Først ble det litt nedtur, for chips with delicious taste of sourcream! var oversatt med chips med jättegod smak av sourcream! og da var vi jo like langt, men så fant vi en pose som henvendte seg til et annet, litt mindre ungdommelig segment av befolkningen, der oversetningen lød smak av gräddfil,
og vi til kjøledisken!

Nå skal jeg gå på skolen, det skulle jeg i går og men da var jeg for søvning, men nå! skal det blir borremaskin og produksjon til julemarkedet, og når jeg kommer hjem blir det lappebiff (som det jo ikke heter) med potetgullsmak.

hhhhhøhhh

ja men så himla trøtt hele tiden....

jeg tror det betyr at jeg ikke begynner å bli syk.






eller så har vi en gasslekkasje.

klasseliklass

Jeg går altså i en klasse. Det er fint. Den er veldig flerkulturell. Jeg bruker denne multikultu---ritalitieten til å bekrefte mine fordommer jeg ikke helt husket at jeg hadde. Og så er det også fint, for da snakker vi engelsk, som svenskene forstår, og ikke norsk (JEG, ok) som de ikke føler seg like trygg på.

En av konklusjonene jeg har dratt er at arbeidskraft er billig i Kina. For når vi er på verkstedet ber kineserene heller andre kinesere komme å holde enn å bruke tvinger og sånt. Som er min tilnærming. Jeg er nesten heller der at jeg venter på at evolusjonen skal gi meg en tredje arm, før jeg ber om hjelp.
Hun kineseren er nok litt lei av å snakke om kinesisk politikk. Veldig lei. Vi vil jo gjerne prate, men hun har jo bodd i Kina hele livet og vet ikke så mye om kinesisk politikk. (vår oppfatning)
Vi har jo aldri vært i Kina og vet ikke så mye om kinesisk politikk. (hennes oppfatning)

Koreaneren er litt lei av å bli holdt ansvarlig for Nord-Koreas politikk, noe ingen egentlig gjør, og vi høylytt tilkjennegir. Hun spiser muffins til frokost og kan ikke koke ris. Det kan ikke thailenderen heller for de har nemlig riskokerer der de kommer fra og driver ikke å søler med kasseroller og vann.
I dag slo jeg thailenderen kjempehardt. Det var ikke meningen, men hun er så liten så det er som å skulle klappe en mygg vennlig på ryggen, det går ikke bra.
I dette tilfellet går det nok bra, hver gang vi har vondt noe sted kommer hun med en eller annen pille hun har vært og hentet på et apotek i Thailand. Penicillin, smertestillinde...hun har det hele.
(yes, yes, but you have to ask someone who works there for it, and they decide!)

Finlandssvensken er litt lei av å bli spurt om hvor hun har lærst svensk så godt. Selv er jeg litt lei av at folk tror jeg er finsk, eller islending. (no!no! Norwegian!) Men det er en annen nordman i klassen, og det er liksom hun som er nordmannen da.

Og så lurer jeg på hva engelskmannen synes om å høre alle snakke engelsk uten å kunne det. Jeg mistenker at han savner språket sitt like mye som vi andre gjør.

Som vanlig.

ja men da, vet dere, var den nye mobeilen gått gaiken!
Strålende!

Skulle aldri kjøpt en med touch-screen. Hva tenkte jeg på?

Nordmannen panter flasker

Nå er jeg jo ikke mann da. Men språket er nå engang som det er.
Jeg har derimot pantet flasker. For første gang i Sverige. På vei bort til butikken med flaskeposen tenkte jeg at Enn at jeg ikke har gjort dette før, men bare utsatt og utsatt det? Hva kan gå galt?
Man blir nemlig nervøs av de minste ting, bare fordi man bor i Sverige. Man tror liksom ting skal være så vanskelig av en eller annen grunn. Men egentlig er det er jo nesten bare som å være i Trøndelag, strengt tatt. Og nå hadde jeg jo allerede vært på rekognoseringstur og lokalisert panteautomaten i butikken, så shlæpp aaaav!

I Sverige har de ikke én panteautomat, men tre.
Det oppdager man ikke nødvendigvis med en eneste gang.
Når man putter flasker i feil automat, for eksempel alle de store, verdifulle plastflaskene i glassflaskeautomaten, så kommer ikke de store, forholdsvis verdifulle plastflaskene ut igjen i det lille hullet under automaten, automaten piper heller ikke eller gir noe som helst slags tegn på at noe er galt og at du burde ha puttet de, i et panteperspektiv, forholdsvis verdifulle store plastflaskene i automaten ved siden av. Den gir deg bare rett og slett ingen penger.
Takk for de mange, mange flaskene, her er 90 öre for den ene flasken som tilfeldigvis kom i rett automat.

Jaja.

Man kan vel ikke designe panteautomater for folk som er totale idioter heller.

Men hun var ikke død selv om hun ikke blogger!

Og det er jeg som er hun altså.

Hver dag på vei til skolen ser jeg etter samethaitinnarmbåndet, men det er borte borte. Jeg håper den som fant det synes det er fint og ikke bare rart og bruker det hver dag.

I går var det 22pistepirkokonsert og fest på skolen, jeg hadde siste passet i baren så jeg måtte være ganske edru, og da blir man jo enda kjedeligere, hvorfor må musikken være så høy osv., men jeg liker å stå i baren og asiatene syntes nok jeg og Åsa så litt ensomme ut (ikke fordi vi kjeda oss, men vi var bare to, jeg tror asiatene synes at færre enn fem=mutters alene) så de kom og dansa i baren, bak baren og på baren, mens de serverte alkohol og ikke skjønte svensk og lagde generelt kjempestemning.
I dag var det ryddings, hele IA (min avdeling fra første til femte klasse (jeg går da i fjerde)) hadde ansvaret for å rydde, og det går ganske kjapt å rigge ned og rydde når man er 75 stykker, men det var vi ikke, vi var 8. Alltid, alltid er jeg en av de åtte. Jeg hadde ikke særlig lyst å gå på skolen igjen klokken elleve, siden jeg ikke kom meg hjem før tre, men jeg visste at det var ganske stor sannsynlighet for at det ikke var så fryktlig mange der, og man lar ikke folk som tar ansvar i stikken, og nå er spørsmålet mitt:
Og guttene da? Tenker de virkelig at rydding og vasking er en kvinnejobb?
Nei? Så hvorfor er det da bare jenter som stiller?
Luna fra Korea sa "in the beginning I thought it was really strange that there were so many women working at this school, but no I get it, it is really the women who works in this country!"

Etterpå fikk vi gå og spise sushi på skolens regning. Ha! Det var vel stas.
Iallefall var det stas for meg, som fikk gå på Svenska Sushi Köket med asiatene. Haha. Jeg må få si det en gang til: Haha! Det var nok ikke helt som hjemme nei.
Jeg tror de er litt oppgitt over at alt er litt smakløst her nord, Thai-Ploy tilogmed salter potetgullet, så sushi skulle jo sånn sett vært ganske trygt, men neida. Det var stas, må jeg si.

Nå skal jeg på fest igjen, om enn motvillig, men det går nok.

snesamethai plusspluss

Ifølge thailenderen vår er det snøstorm.
Og hun kommer endatil fra et land med tsunamier, men likevel, jeg vil si (inni meg) at det bare sludder hardt.
Men det er kaldt. Inni husene. Inne i leiligheten og inne i skolen.
I hele dag har det vært som om jeg stadig vekk går gjennom spøkelser.

Nå sitter jeg foran radiatoren og håper at den på noe vis er sentrastyrt og blir skrudd litt mer på om det blir litt kaldere. Jeg burde jobbet litt med både det ene og det andre men jeg bare fryser og soser og lurer på om man kan legge seg snart.
Det kan man ikke.

I dag har jeg mistet det fine hvite thailendersamearmbåndet mitt, og nå er det nok snedd bort.

Ja men nå er dere vel bra spente!

Har jeg , eller har jeg ikke klart å skaffe bankkonto?
På det fjerde forsøket?

Först dro jeg til Liljeholmen som er närt og som er liksom mitt närmeste sentrum. Der var jeg jo forberedt på å måtte drive litt voksenoppläring men det er såpass mye närmere enn neste såh dah. Jeg trakk kölapp men oppdaget at det var 71 stykker foran meg i köen. Det kan jo väre greit, men ikke når man slettes ikke er sikker på om hele handlingen kommer til å väre gjennomförbar...så jeg dro til samme bank på Hötorget og fikk meg bankkonto på to sekunder.
Hepp.
Så vanskelig var det.

Så dro jeg tilbake til Liljeholmen og kjöpte hodepute til The Stig, i tilfelle han kommer på besök til storbyen, garantert med fjär fra döde fugler, og dermed er det meste oppe og kjörer.
Ja, jeg har jo ikke kortet som hörer til kontoen enda. Og ingen penger på kontoen heller.
Men en ting av gangen!

world

I dag har jeg og de bittesmå asiatene vært på treverkstedet for å venne oss litt til alle de skumle maskinene.
For de har så lyst å holde litt på! De vil gjerne kunne bruke treverkstedet, jeg mener, det er jo et fantastisk verksted. Men de tør ikke helt, så jeg sa vi kunne ta en økt i dag. Sammen.
De har ikke sløyd i Asia, for å si det sånn.
Så jeg har hatt det ganske gøy, og det har hatt det ganske gøy, og ingen fingre forsvant.
(puhh!)

I morgen skal jeg se om jeg ikke skal ta meg en tur i banken i lunsjen. Jeg forsøkte å fylle på kontantkortet mitt i dag, det er faktsik veldig vanskelig å si telenor WORLD så en svenske forstår det, jeg mener, ingen av oss er jo engelskmenn, men når jeg vel hadde klart å formidle hva jeg ville ha, og mannen i kassa skulle printe ut kodene jeg trengte, så låste hele kassa seg, ikke sånn der litt, han måtte restarte hele systemet, og køen vokste kjempelang og folk sukket og ville ha korv og bare legge fra seg kontanter og til slutt bare ga han meg tilbake pengene og beskjed om å bare gå, så nå er det virkelig ingenting som fungerer.
Eller, joda, jeg kan ringe, men ikke så billig. Så nå er jeg klar til å ta for meg de bankansatte.
(-på en vennlig og bestemt måte. Jeg må huske at jeg er representant for et folk her.)

Og med det tredje skal det heller ikke skje-

-for i går var bankene stengt fordi det er helligdag i dag.
Det hadde jo ikke jeg noen anelse om, jeg dro ned på skolen for å hente noen papirer i resepsjonen og den var til min forbauselse stengt, midt på formiddagen. Jeg spurte noen som drev og arbeidet med noe kunst i hallen utenfor, hvorfor resepsjonen var så stengt, og en jente sa, trodde jeg, at det ver fordi det var helg. Da ble jeg iallefall forvirret, hvor hadde det blitt av fredagen? Men så innså jeg at hun hadde sagt allahelgondag, og ikke helgedag, så da ble det litt mer behagelig å være meg.

Jeg er litt forvirret over hvilken dag som er når, jeg fikk inntrykk av at det er i dag som er helligdagen og at derfor stengte alt i går, men i dag skal visst det meste være åpent, bortset fra banken, som uansett er stengt på lørdager. Og uansett fikk jeg ikke åpnet noen konto, og jeg hadde forberedt tale og alt. Jeg ble helt formålsløs. Jeg var så klar, så mye tiltak, og ingen steder å gjøre av det.

Jeg lurer på hvilke forferdelige saker som kommer til å hende om jeg til slutt klarer å karre meg til en konto? Altså, hadde det vært en flybillett jeg forsøkte å ordne, hadde jeg slått fra meg prosjektet for lenge siden. Jeg hadde tenkt, ok, jeg tar hintet.
Men en bankkonto?
Kåm aaaaan.

Nå skal jeg ut i verden for å møte to i klassen som er enda mer utlending enn meg, de skjønner ikke engang at is hører sommeren til, men vi skal altså møtes for å spise is og prate tulleengelsk. Det blir stas!

ÅÅÅ Sverige! Du, alstå!

I går på skolen begynte jeg å snakke om det der ID-kortet man kan få på skatteverket, om det var noen i klassen som hadde ordna med det. Tips&råd, du vet. De andre ville jo da vite hva jeg skulle med det, og jeg sa at jeg trengte det for å få bankkonto.
Nei, hæ? det gjør man jo ikke, sa de.
Jo, hæ? det gjør man jo? sa jeg, for jeg hadde jo vært på Nordea og blitt sendt på dør fordi jeg hverken hadde svensk pass, körkort eller ID-kort av noe svensk slag.
Ja, det var nå ingen av dem som hadde blitt avkrevd noe svensk ID-kort og nå hadde de bankkonto i Nordea alle sammen. (Det er liksom Nordea som er greia, jeg vet ikke helt hvorfor vi absolutt vil ha Nordea alle sammen, men sånn er det.)
Og det viser seg alstå at alle de andre utlendingene i klassen bare har spasert inn i banken og fått konto, mens jeg fikk beskjed om å lære meg å kjøre bil først. Samt medbringe bevis på dette. Eller iallefall gå på skatteverket og få dem til å lage ID til meg.
Hæ? Hva er dette slags særnorske regler?

Da måtte jeg jo nesten ringe Nordea, da. Jeg kunne jo også bare gått i en annen filial enn den på Liljeholmen der det nå viser seg at de muligens ikke kan jobben sin, men om jeg kommer til en annen filial og må lære dem der også å gjøre jobben sin, er det greit å vite at man har sitt på det tørre.
Jeg fikk en mann på tråden og sa at jeg ville ha konto, og hva var det egentlig som krevdes? Måtte jeg ha svensk ID? -Ja, sa mannen, det måtte man ha. Körkort eller lignende. -Men jeg hadde jo disse kompisene mine i klassen, og de måtte ikke ha svensk ID. Og de hadde fått konto.
Nei, sa mannen, hva gjorde jeg i Sverige? Om jeg pluggade? Og jeg sa ja, jeg går på Konstfack, og jeg har svensk personnummer.
Men da kunne jeg ta med meg noen fra Konstfack, en veileder eller lignende, som kunne identifisere seg, for meg.
Jaha. Ja. Så det går ikke med norsk pass, i banken? Som identifikasjon? Nei, det måtte være en person, fra skolen foreksempel, en veileder eller lignende. -Norsk pass går ikke?- Nei, norsk pass går ikke. (Da måtte vi le litt begge to faktisk.) Nei, men det måtte være en person.

Og jeg har jo ikke tenkt å høre med hverken professorer, kontordamer eller rengjøringspersonal om de kunne tenke seg å bli med ut en tur, bare en tur bort til nærmeste Nordea-filial, sånn der i lunsjen? Dessuten var jeg ganske sikker på at mine medstudenter ville ha fortalt om det om det var sånn de hadde fikset det.
Jeg foreslo at jeg kanskje heller bare kunne ta med et brev fra skolen?
Ja, det gikk helt fint.
Og jeg har jo svensk personnummer, det hadde vi klargjort ganske tidlig i samtalen, så jeg foreslo at om jeg tok med brevet fra skatteverket med mitt svenske personnummer, samt et brev fra skolen, så skulle det kanskje gå an å fikse en konto?
Ja, ta det med, så skal vi klare å fikse konto til deg! sa han.

Og det var jo akkurat det jeg hadde med første gangen jeg gikk i banken.
Nå har jeg tenkt å ta med akkurat det samme en gang til, men fortrinnsvis til en annen filial.

Lurer litt på hvorfor de må ha et brev fra skolen? Som nordisk borger har jeg jo automatisk oppholdstillatelse. Jaja, det er jo åpenbart at det er mange saker her jeg ikke forstår meg på.
Følg med, følg med, i den spennende føljetongen.

Hjem til juuuul

Jeg har skåret gjennom kammen og bestilt billett hjem til jul, enda vi enten a) ikke har juleferie eller/og b) ingen kan svare på når den er. Nå har jeg en hjemreisedato som ikke er i samsvar med noen opplysninger noen har gitt, men jeg kommer meg iallefall hjem til jul for kun kr totusen. Èn vei da, jeg har ikke bestilt retur enda, det haster tross alt ikke like mye.

Jeg er litt skeptisk til Norwegian, jeg må nesten innrømme såpass. Enda SAS jo neppe har gjort seg fortjent til hverken den store eller lille gullmedalje. Det er noe med alle de skjulte gebyrene og servicen og håndteringen av det hele, men det var tusen kroner billigere og la oss straks og med det samme innse det, tog er ikke noe altarnativ. Med mindre noen kan hente i Rovaniemi, men det er jo åtte timer hver vei derfra og hjem, og to dager bare dit, så nei. Er man nordfra så er det fly som gjelder, og flybiletten hjem til jul skal kjøpes senest i primo oktober. Om man skal ha noe sjans. Så totusen kroner Stockholm-Kirkenes bittelillejulaften er ikke så verst!

Jeg tror vi har undervisning både den dagen og lillejulaften og, men med så må man jo sjekke inn på nytt i Oslo. Det er ikke sikkert man rekker det. Eller, det skal egentlig godt gjøres, med kun en time og femten minutters overgang på årets travleste dag. Haha.
Jeg ringte Norwegian for sikkerhets skyld jeg, for å høre hva som skjedde om jeg ikke rakk det. Å sjekke inn/om. Nei, da får man jo hotell og nytt fly da, sa damen, siden det er de som har satt overgangstiden. Nytt FLY, sa jeg, ikke buss? Da lo damen godt men jeg har i såtilfelle flydd mer opp til Gokk en hva hun har. Norwegian har satt opp buss mellom Kirkenes og Oslo en gang flyet ikke gikk. Men så fikk de snakket litt mer med lokalbefolkningen og ombestemte seg. Jeg er ikke like sikker på om de ville ombestemt seg andre vei, mangelen på lokalbefolkning tatt i betraktning.
Men det er det jeg mener med at man må ha en ekstra dag. Om man reiser på julaften og ikke får sjekket om og alt det der, så er det liksom litt stusslig å bli boende på hotell julaften.

Såh deh blir jo spennende. Evt blir det bare håndbagasje men nå har jeg betalt for bagasje både stoklm-olso og oslo-gokk og da skal jeg faenmeg ha bagasjen min også.

Noe jeg er glad for at jeg ikke visste da jeg var barn

Stort sett tror jeg man finner ut av ting i riktig rekkefølge. Den ene foten foran den andre. Spørsmål som "Hva skulle du ønske du visste da, som du vet nå?", gir ikke så mye mening for meg.
Men en ting er jeg glad for at jeg ikke var klar over.

Jeg har jo etterhvert fått en god del venner med barn. Mengder med barn. Og jeg leser, tilfeldig, og sporadisk, blogger som handler om det å være forelder.
Det går mye i å se sine barn, være det for dem, lære dem å ta riktige avgjørelser uten å være for påtrengende, støtte dem i deres livsvalg og få dem til å innse at de kan klare absolutt alt, absolutt alt. Og det er jo kjekt. Jeg som ikke har barn selv irriterer meg kanskje innimellom over disse barna, som skal diskutere absolutt alt og tror det er forhandlingsrom i enhver situasjon, (og jeg overraskes over situasjoner som den der far og sånn går for å hente en barnestol på restaurant, det står tre identiske stoler intill veggen, far spør sønn "hvilken vil du ha?" og det ender med en treminutters ombestemmelseskarusell.) Men det er ikke mitt opplegg, så jeg har ikke så mye jeg hverken ønsker å si eller skulle sagt.
Jeg tror faktisk de fleste foreldre jeg kjenner og leser, er fantastisk flinke til å se sine barn og støtte dem, hjelpe dem frem. Jeg kjenner ikke en eneste dårlig forelder. Ikke engang en halvdårlig engang. Jeg tror ikke jeg ville nølt ett sekund med å la meg adoptere av en eneste en av dem.

Men jeg er overrasket over hvor kritiske de fleste foreldre er til andres barn.
Og over hvor harde ord de kan bruke. Og hvor opptatte de kan være av akkurat dette, av å bedømme, vurdere, og beskrive andres barn. Ikke nødvendigvis i kontrast til sine egne, de fleste jeg kjenner og leser innser nok at de ikke oppfostrer dydsmønstre. Og jeg tror liksom ikke det noengang var planen heller.
Men likevel er de så fantastisk kjappe frampå med bedømninger av andres barn. Altså, tilogmed til meg!
Bedømmer man andres arbeid, egentlig? Jeg vet ikke. Men jeg kjenner igjen stemmen folk får når de sier disse tingene de sier. Det er akkurat som da vi gikk på barneskolen og baksnakket folk vi ikke skulle like eller han eller hun som var ute av flokken akkurat da. Inni stemmen ligger det både ondskapsfull latter og himling med øynene, sånn at den som snakker hverken trenger å le eller skjære den minste grimase. Helt likt er det ikke, for nå skjer det rett nok på voksenvis.

Og det er jeg så glad for at jeg ikke var klar over da jeg var barn. At man ble regelrett baksnakket, av de voksne, når man gikk på besøk til sine venner og venninner!
Jeg hadde blitt helt nervevrak og hadde holdt meg hjemme til det ble mulig å ha en relasjon til en venn uten at foreldre var involvert, sånn cirka i syttiårsalderen.

Fellesferie dag to

Det er fantastisk staselig å bare gå rundt. Eller, først er det fantastisk staselig å ta trikken til endeholdeplasen og så bare gå og gå.
Alle byer har punkter som faller sammen. Man legger av gårde med trikk, kjører forbi et sted man har vært i Rovaniemi, går fra Alvik i Stockholm, er to sekunder i Berlin, går gjennom et boligfelt i Helsinki. Ser på en bygning i London. Og slikt. Høsten høster i vei og det er by og park og stas og kjøpelunsj.

The Stig har en lei tendens til å bryte ut i lange tirader på rinkebysvensk. Jeg har en lei tendens til å bli ufattelig pinlig berørt av nevnte tendens. The Stig drev med det samme i Bergen, men den gang på breiflabb-bergensk. Hadde han bare holdt seg til bergensk, men neida, det er innvandrersvensk det går i. Midt i negerflokken på t-banestoppet, der legger han i vei.
Vi har øvd litt på dette i dag. På ikke å gjøre det altså, men han har ingen kontroll.
(jeg får jo ikke skrive om ham i bloggen, siden "jeg alltid framstiller ham som totalt idiot")
(jeg skriver for eksempel ikke om at han i går kjøpte en bok til meg som jeg ønsket meg i julegave, fordi bare fordi, eller at han akkurat nå har gått helt til Telefonplan for å kjøpe pizza til oss mens jeg sitter i hulens varme rede og blogger og mollkoser meg)

Pizza til middag ja, det er vel ferien sin!

Fellesferie

Jeg og the Stig har jo notorisk dårlig feriakarma så å planlegge noen form for ferie er jo å be om bråk. Nå kom vi i skade for å be om bråk igjen, men denne gangen har vi HAHA tatt siste stikk.
Vi kjører nemlig to dagers intensiv storstadsferie istedetfor en nidagers sløving som sikkert bare ville endt foran internett, oppe i leiligheten med allverdens tid til å surre rundt på museer og slikt, som ville endt med planleggingen og tenkingen og vips ville de ni fridagene vært over og ikke brukt på noe fornuftig.

Nå derimot! Bokhandler og gater og t-bane og trikk og kaffe og kafe og kanelbullar og utemiddag og folk og NK og voi herran og hans loid! Og det skal vi i morgen også!
Så drar The Stig nordover, heldigvis, for dette hadde vi ikke klart i flere dager i strekk.
Jeg er litt misunnelig på ham som skal til Håkjerringnesset, men muligens jeg skal ringe mine kontakter og muligens han klarer å orge med seg litt tjøtt sørover igjen.
El.l.

10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...