Fornøyelig med disse små

Jendor: Nån har putta en beibi i magen til ho Maria! (jobber i bhg)
Han hete Jesus. (lang pause) (litt irritert:) Æ vet ikke nåkka om koffer det her skjedde!!

Men det slår ikke søstersens spørsmål om hvorvidt Jesusbarnet var han som gikk til seters for å gjøre seg fet.

Vi planlegger

For en tid siden bestemte vi oss for å dra en tur og besøke mormor og bestefar og tante og onkel i Oslo. Når jeg sier det sånn så er det tydelig at vi er Jendor og jeg, for jeg har ikke noen mormor eller bestefar lengre. Vil du ta en tur til dem? sa jeg, JA! sa, Jendor, jeg bestilte biletter, og DERR skulle han absolutt ikke til Oslo lengre. Hver gang fly eller Oslo eller en annen by enn Kirkenes ble nevnt, sa han "Æ vil ikke til Oslo."
Så måtte der lirkes.
Og lirkes. Og lirkingen fungerte ei.
Bestikkelser har tidligere ikke fungert, men siden vi er sånne hippieforeldre som kun kan strekke seg til å gi barnet eplejus på lørdager (jeg aner ikke hvordan det ble sånn!) så har plutselig godter begynt å fungere som bestikkelse.
Vi skal kjøpe godter i Oslo, sa jeg. Og noe med en lekebutikk også og fritt valg på øverste hylle, men siden da har Jendor vært veldig fornøyd med at "vi skal til Oslo for å kjøpe godteri". Og generøs som han er, så inviterer han villig vekk andre med. Begge føttene hans får være med til Oslo, og begge hendene. Og mine føtter, og mine hender. Og i en bok vi leser på kvelden er ballongene, to gamle lenestoler og fem blyanter som skriver om urettferdighet invitert med for å kjøpe godteri i Oslo. To legobiler, en pyntegjedde, en bamse som heter Pang. Ca åttogførti usynlige løveunger som vi pleier å finne på vei til og fra barnehagen. "Knivan, vil dåkker være med til Oslo for å kjøpe godteri?", hørte jeg ved bestikkskuffen i morgest. Og en jumper med aper på, som han ikke liker, er invitert med, mest for å være grei med apene, for han har ikke tenkt å ha den på seg. Derimot har jeg fått beskjed om å ha orden på vaskingen før vi drar sånn at han kan ha på seg jumperen med traktorer, og jumperen med anleggsmaskiner mens vi er der.

Jeg både gleder meg og gruer meg til vi skal pakke den der kofferten.

Daglig setningsutveksling:
-Jendor, gleder du deg til å dra og besøke mormor i Oslo?
-Ja. Og han bestefar. (minner han meg på) Da skal vi kjøpe godteri.
Fordelen med å ha oppdratt barnet som hippie med eplejus og tørkede fruktremser er at det skal ikke så mye godteri til før han er overveldet av mengden. Og jeg gleder meg også til å gå inn i en butikk med bare godteri og kjøpe det han vil ha. Jeg tror det blir fint, jeg.
Og så tror jeg, eller håper da, at buss og tog og trikk også vil være stas. Og mormor. ("Og han bestefar!") Og onkel og tante også. Og å være på tur sammen.

Med en times mellomrom.


Jeg er hjemme og syk og ser ut av vinduet. I går var Jendor også  hjemme og var syk, men han blir jo ofte ikke syk når han er syk, så det var litt mer slitsomt enn i dag. I dag er det faktisk fint å være hjemme og være syk.
Innimellom disse to bildene var det en ti minutters tid med tåke i fjorden og sol på fjellene. Jeg er litt usikker på om jeg elsker å bo i dette huset, men jeg tror ikke at jeg etter å ha bodd her, kan bo uten utsikt.

Edit: Etter å ha sett ut av vinduet en stund, opprant tilløp til æksjn. Naboens besøkende satte seg fast på tvers av E6. De har utkjørsel på den måten. Dermed måtte alle som skulle oppover E6 stoppe, og langt om lenge fikk naboens besøkende dyttet ut bilen, som var litt vanskelig etter som det kom biler nedover E6 hele tiden, som ikke stoppet. Og når bilen deres var dyttet ut, måtte de igang med å dytte alle bilene som hadde måttet stoppe på sin ferd oppover E6, og som nå ikke kom igang igjen for det var så glatt. Én etter en gikk naboens besøkende nedover køen og dyttet dem igang. Hvilket var pent gjort for det var ingen som hadde kommet ut av bilene sine for å hjelpe dem å dytte. Jeg sto i vinduet og gledet meg til de skulle igang med bussen som var nr 4 i køen, men den kom dessverre  igang av seg selv.


Status, kort.

Jeg lever i en blanding av litt søvnløshet grunnet treåring, og gjentatte forkjølelser, så jeg er litt sliten og blogger ikke så mye. Men det går bra! I bunn og grunn går det ganske fint, og det har jeg kjent på en liten stund. Jippi. Opp og ned men jippi.

Snefreser i sneløst landskap

Ok, det ble ikke helt skarpt, for jeg syntes det var så pinlig å stå utfor søskenbarnet mitt sitt hus og ta bilder av oppkjørselen hennes, men SE! Det er så mange lag i dette bildet at jeg vet ikke hva jeg skal si!

Ovnsvakt

Hørtes det ikke herlig gammeldags ut?
Eller var det noen som leste ovnsbakt?

Jeg er hjemme og fyrer. Før hendte det at strømmen var borte i lengre tid, altså ikke her i huset, men her i forskjellige områder av kommunen, og da måtte man fyre så ikke vannet frøs osv. Være våken gjennmom natten og sånne greier. Det er lenge siden det var et vanlig problem. Vi snakker åttitallet!
Problemet mitt er at den nye oven vår lukter brent datamaskin når vi fyrer, og så sprer det seg en frisk duft av STINK, som Jendor sier, over hele huset. Vi har lest litt på forskjellige forum, for vi ble advart om at dette kunne hende første gang man fyrte opp, men det har aldri sluttet for vår del, og enkelte har hatt dette problemet i ett år.
Har funnet ut at det lureste er å fyre som inferno, og lufte.

Så det er min jobb i dag. Hive inn ved, med dører og vinduer åpne. Faktsik helt ok at november er kaputt og varm og snøløs. Siden jeg lufter som om det var juli.


Jaha?

Fikk automatisk svarmail fra forsikringsselskapet i dag, de skal behandle klagen i løpet av fire uker. Og jeg bare HÆ? Da jeg sendte inn det opprinnelige kravet brukte de over et halvt år, og det var adskillig kortere og med færre vedlegg enn dette. Jeg hadde belaget meg på at det skulle ta MINST et halvt år denne gangen også. At jeg nærmest skulle ha glemt det hele når jeg fikk avslaget! Men nå kommer jeg jo til å bli gående og VENTE!
Dette synes jeg ikke noe om. Har man lagt opp til at man skal ha ræva dårlig kundebehandlig og være sein som et skohorn, så får man fader ullan holde seg til det!

Gnrgh.

I dag har jeg dessuten sagt fra meg et visningsvederlag. Jeg skal stille ut en plass og fikk nyss om at ikke alle skulle få betalt. Det var ikke store vederlaget, så det kostet ikke så mye å være prinsippfast (det kostet 1500 NOK å være prinsippfast, for å være nøyaktig) og jeg går og lurer på om pappa hadde syntes jeg hadde gjort rett, eller om han hadde syntes det var teit å kaste bort penger sånn der.
Når noen er død er det lett å alltid tenke at de ville vært stolt av deg, og pappa var jo min største fan, men han hadde da sannelig sine egne meninger også.
Jaja. Han er død, han, så jeg får leve med mine egne beslutninger. Denne lever jeg godt med. Det blir vel ikke Luksusfellen med det aller første. (-men om jeg fortsetter slik, derimot...)


Forskuddsvis jubel.

Jeg har omsider, etter veldig mange arbeidsdager brukt på dette og ikun dette, fått sendt klagen på avslaget til forsikringsselskap.
I et par timer framover har jeg tenkt å jublende se for meg at jeg får medhold, og så har jeg tenkt å ta til fornuften og begynne å forberede meg på avslaget.
I det opprinnelige kravet peker jeg på at selv om rammeverkstedet er uenige med meg i hva som var avtalt at de skulle gjøre med bildene, så var avtalen IKKE at de skulle ødelegges. (Skriver det jo ikke så uelegant da vøtt, men.) Rammeverkstedet sier at JAMEN HUN VILLE HA BILDENE KLÆSJA MED LIM PÅ BAKLPLATEN! og jeg sier HÆH?!
Heri ligger det en viss uenighet, selv om jeg har lagt ved veldig mange eposter som peker på at jeg har rett når jeg forteller hva jeg har bestilt.
Og det er jo ikke det at bildene er feilmontert jeg klager på, men at de er vablete, flekkete og har fått fiberbrudd. Om rammeverkstedet sier at jeg ba om én type jobb, utførte denne jobben, og så ødela bildene i prosessen...jeg skjønner ikke hvorfor det skal være ok? Fordi de i ettertid innser at jeg ba om noe annet enn det de utførte? Og det har jeg skrevet. Og det har de avslått. Og jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke er et gyldig argument, så jeg gjentar dette til den interne klagenemnda, så derfor er avslag også på klagen ganske sannsynlig, selv om jeg her dokumenterer enda flere ting enn jeg gjorde i det opprinnelige kravet. For eksmpel en mail der de sier øh, nei, vi tok veldig dårlige notater da du var her såh, og der jeg med henvisning til dette dokument sier til forsikringsselskapet Er det ikke en ørliten sjanse for at det er DE, og ikke JEG, som har husket feil når det gjelder hva den opprinnelige innrammingsavtalen var? Kanskje det er som JEG sier?
Og 36 lignende vedlegg. Blant annet på at det er på denne måten jeg tjener penger så og si at det økonomiske tapet er kr 0,- er litt useriøst. Tror jeg bruker det ordet faktisk.


Ok, ja der var jeg visst ferdig med jubelen på forskudd, nå skal jeg ta den opp igjen, se for meg at forsikringsselskap hører på FORNUFT, og SÅ skal jeg lande og være jordnær. Men først: jubel.


Wihi!

På eget ansvar

Kirkenes er ikke særlig unikt i Finnmark: det er bilene som har forkjørsrett, for å bruke det ordet. Det er ikke lagt opp til at man skal gå. Her for eksempel, er et fortau. Det er ikke så godt strødd. Det er ikke nødvendigvis sånn at kommunen tenker, nei, fortau, det kan folk strø selv, men her ser vi flere biler parkert. Og hengere. Og sånn er det mange steder i sentrum. Da kommer ikke strøbilen til. Og så blir det ikke strødd. Og heller ikke måket.  Og man gjør heller ikke noe med at det står biler sånn overalt.
Og så har man ikke fortau.
(For her går jeg ikke, så det er sagt.)

I morgen: fortjengeroverganger som ender i grøfta.

Når hjernen ikke konfererer med meg

Jeg våkna i morrest og lurte på hvor Garage var. Utestedet i Bergen altså.
Jeg forsøkte å huske hvordan det så ut der inne, og hvor det lå. Jeg lurer nå på om jeg aldri har vært på Garage, faktisk. Kan det være mulig? Jeg bodde jo seks år i Bergen.
Grunnen til at dette var så viktig å finne ut av, var denne:
For en tid siden satt jeg i et utvalg som bevilget. Da leser man folks CVer. En av søkerne, som jeg var positiv til, hadde Kunstgarasjen på CVen.
Hulen var det andre store utestedet i Bergen. Det var studentenes eget sted. Ja. Så da ble det logisk i hodet mitt at han stilte ut i etasjen over Hulen (Finnes ikke, det er e HULE,) og at det var et visningssted tilknyttet utestedet. At de i tillegg til å servere øl på kveldstid hadde bestemt seg for å vise kunst på dagtid. Spenstig, tenkte jeg, uten å tenke noe særlig mer på dette.
Hvorfor denne slutningen om utested= kompetent visningssted, dukket opp, og at det måtte være Hulen når stedet hadde garasje i navnet, ANER jeg ikke. Jeg er jo ellers ganske stødig i tenkingen.
Men jeg har holdt på denne oppfattelsen av virkeligheten i omtrent ett år, helt til jeg en gang mens jeg sov i natt, ante den logiske feilslutningen og våknet og tenkte...Garage?

Ja. Nei. Jeg har mange andre kvaliteter.

Ferden i verden

I dag var det planleggingsdag i barnehagen ("men det er også MANDAG") så jeg har tilbrakt dagen i selskap med Jendor. Vi har gått på kafé, og kjøpt perler til perlebrettet. Det var nemlig slutt på de grønne perlene, og da var det ikke så artig lengre. Vi skulle også kjøpe maleskrin, men det fantes ingen maleskrin med bare grønnfarger, så da kunne det være det samme.
Jeg elsket også grønt da jeg var liten. Der alle de andre barna hadde tapeter med hjerter og skyer og kaniner, hadde jeg en tapet med grønne striper. Hvem kunne ant at det var genetisk?

De har blitt varmegrader (Vinteren altså. Den er ikke som før) og å gå fra oss og ned til byen er, om ikke akkurat en risikosport så iallefall en ukomfortsport. Og da tenker jeg ikke på at det er så SATANS glatt men på at man blir spruta ned av biltrafikken som kjører på den der veien de har anlagt rett ved fortauet. I dag kjørte bilene pent, de sakket ned eller kjørte mot midten av veibanen når de skulle forbi oss. Helt til en kauring selfølgelig bare spruta oss rett ned. Så var vi våte.
Bare jeg ikke får bot nå, for å kalle politiet for kauring. For en politibil var det. Ikke var det utrykning eller noe. Og de tre påfølgende bilene spruta oss også ned. For nå var det jo åpenbart lov.
Kanskje det kan bli litt vanlig vinter igjen, med litt vanlig føre. Eller er den epoken over?
Jendor var på dette tidspunkt høylytt bekymret for om jeg kom til å finne veien tilbake til Kirkenes. Jeg forsøkte å forklare at "Kirkenes" ikke var huset vårt, men overalt vi gikk. Inget gehør for min påstand. Ingen tiltro til mine foreldreegenskaper i dette ugjestmilde miljø. Vi får holde oss inne fremover.


Nå er det fritt for perler igjen. De grønne altså. Så da må vi vel ut. Igjen. Om det bare fryser på.

Lørdagen

Nå har jeg vært hos optikeren. Jeg skal få noen briller jeg sannsynligvis ser skarpt med. For de jeg hadde fått var ikke sånne man så skarpt med. Det blir vel bra. Til slutt.

Jeg syntes liksom det var påtide å blogge litt. Legge ut noe nytt. Samle noen flere likes. (Bortsett fra at jeg ikke deler bloggen på facebook. Men i teorien da). Få noen flere hyggelige kommentarer. Ikke la det forrige innlegget som er nesten en uke gammelt stå der og lyse.
Men så kom jeg egentlig ikke på noe å blogge om.
Og hvis man ser på bloggens innhold de siste årene så er det sannelig min hatt et godt tegn.
God helg, alle!


10/10

Akkurat nå er det veldig bra. Jeg skal ingensteder med fly i dag, jeg jobber på et sted jeg har jobbet før og alle er veldig trivelig samtid...