Post og butikk

Når jeg skal handle kan jeg enten dra ned til sentrum og handle der eller jeg kan gjøre det på nærbutikken min. Der jeg handler i sentrum er en veldig bra butikk men jeg synes liksom likevel at man skal handle i nærbutikken sin.
Når man handler i Finland må man passe på å veie og merkerønnsaker og frukten sin.  Det er jo lett å glemme når man kommer fra Norge så jeg glemme det en av tre ganger. Da blir det ingen frukt og skjørbuk.
I dag forsøkte jeg også å finne isterningsposer (ikke at jeg spiser så mye isbiter at det gjør noe men jeg trenger dem i et prosjekt) Det var det ikke mulig å finne, men skinkepose og poser til BILDEKK hadde de derimot i posehylla. Men det blir ikke helt det samme.
Når man betaler må man passe på å legge den der pinnen som deler ens egne varer fra de andre sine varer, bak varene sine. Bak. Ikke foran. Om du ikke legger den bak, kommer ikke den som er bak deg i køen til å legge på varer, i tilfelle du drar fram en sixpack med frosne emuer fra en skjult plass og legger på båndet.
Så er det bare å håpe at butikkdamen ikke spør om noe, men bare ramser opp tall.
Jeg begynner å bli litt god på tall, men man må høre godt etter for det er lange remser.
Jeg har litt på følelesen at finnene egentlig ikke har fått helt dreisen på det med tall, de gjør det fryktelig uhemslig for seg.
Hør bare her.  for eksempel
589474
Viisisaata kahdeksankymmentä yhdeksan tuhatta, neljä saata seitsemänkymmenta nelja
Nå er jo ikke dette et beløp jeg har handlet for da. Men det er jo et eksisterende tall likevel.

Og så har jeg vært og hentet et skjema på posten for å registrere meg som boer. Jeg har på følelsen at det er fryktelig ulurt men jeg kommer til å gjøre det likevel.

Finsk

På samme måte som inuittene har 8000 ord for sne, hvorav 7500 inngår i dagligtalen, har finnene 8000 kasus, hvorav alle inngår i dagligtalen.
For den som har strevd med tyske kasus, er det en glede å oppdage at finnene ikke har kjönn, faktisk i den grad at de bruker samme ord for han og hun, nemlig hän, hvilket gjör en del simultanoversettelser litt pussige, men det de heller ikke har, er preposisjoner.
Det vil si, de forandrer ordet etter hva det er de vil med det. Avogtil til det uigjenkjennelige. Og forandringen er selvsagt forskjellig fra ord til ord.
Det vil si at man kan ikke si at man drar til en kafe, man må ved hjelp av forandringer i ordet kafe forklare om dette er en kafe man er på, skal til, skal reise fra, skal reise til men også reise tilbake fra, og så videre i det uendelige.
Det gjör det hele litt vanskelig. På tysk kan man jo si det man vil riv ruskende galt, men likevel bli forstått " nå jeg skalle til ei kafeet" men på finsk må du klare deg med to ord og vrir du dem ikke rett sier du ikke annet enn "dra kafe" når det du vil si er "jeg drar fra kafeen nå" .
For ikke å snakke om forandringen i ord om de inngår i et ja/nei spörsmål...det minner forsåvidt litt om samisk, der man ikke bruker Ja og Nei, men heller svarer med positiv eller negativ form av verbet.
Jeg er nå på side 41 i heftet mitt. Noen i klassen så på hva jeg holdt på med, og sa at Åja, dette syntes vi også var så vanskelig da vi gikk på skolen.
Og da hadde de snakket finsk hele livet!! Vel var de bare sånn åtte ni, men himmel og hav!
Jeg er på side enogförti!
Og de förste fem sidene handlet om å kunne skille svenske ord fra de finske!
Sukk. Og enda har jeg bare kommet til presens.

Oooog ti poeng til......Siljefig!

Jeg har sjåpet! En to trefirefem seks ting! Jejeje:
skjorte
skjorte
skjerf
skulderveske
kåpe
cardigan

Jeg føler meg ganske flink ja. Kåpen er kanskje et kapittel for seg, den kostet en euro på UFF, fordi alt på UFF kostet en euro. Derfor er den også litt stor, fordi det meste i normal størrelse forsvant mange timer før jeg kom til butikken. Jeg ante jo ikke noe om de der greiene. Men den er bare LITT stor, så den er mer trivelig enn latterlig. Håper jeg. Nå er jeg iallefall kledd helt til huskjæresten ankommer, han har forhåpentligvis med seg mer klær. Iallefall om jeg leier noen til å tatovere huskelisten speilvendt i panna hans. Og hvis jeg kommer over en skikkelig fin kåpe, er det lov å kjøpe den fordi den jeg har nå er jo nesten gratis. Veldig fornøyd Silje Fig.
Og så hadde hun ene jeg bor med (ikke hun som hoster) førrifæst her på hybelen, og de bød meg på øl og en slags ekkel whiskykaffelikør som jeg satt og lot som jeg drakk av resten av kvelden, og vips var jeg på en slag husfest hjemme hos meg selv og det var trivelig.
Og i morrest våknet jeg klokken syv, og det var ekorn i trærne og brannstigen og sol.

Nå må jeg snart få milten i gir og starte på finskleksene da.

jyvæskylææ!

Nå har jeg ikke bare vært i Helsinki, jeg har også vært i Jyvæskylæ! På ekskursjon med klassen min!
Det var egentlig veldig trivelig. Jeg tror kanskje eneste minus, bortsett fra det der med finsk, var at jeg måtte stå opp klokken fem og resturantvognen var stengt så det ikke gikk an å kjøpe kaffe.
Jeg liker å kjøre tog. Det er liksom så behagelig begivenhetsløst. Og det er jo også fordelen med å komme fra Finnmark, hvis du har kjørt tog i tre og en halv time, føles det som om du bare har vært en svipptur i nabolaget og det er ikke kjedelig å reise i det hele tatt.
Da vi kom frem ble det bestemt at vi måtte kjøpe kaffe og munkki, og jeg lurer litt på om det ble sånn bare fordi jeg var nordmann. Det var jo litt fint.
Så viser det seg at lærerne har vært på deignseminar i Bugøynes, og kjenner opptil flere bugøunesere, (men ingen kjekke og stramme hoftesmale, så vidt jeg kunne skjønne,) og det brøt jo isen litt.
-Så dro vi og målte opp noen lengder.
-Så dro vi tilbake til Helsinki
På hjemveien gjorde Illari finskleksene mine, velsigne den gutten.
Ettersom det var fredag gikk vi også ut og tok en øl. Men også ettersom vi alle hadde stått opp fem, ble det med en.
Og det må jeg si, den norske røykeloven er deilig.
Deilig deilig, sier jeg.

Hm

Hvorfor heter det ikke talefon, egentlig?

Her heter epost elektrisk post. Jeg prövde å forklare hvorfor det var kjempemorsomt, men nådde vel ikke helt frem.
På et tidspunkt prövde jeg å slå opp epost i ordboka mi. Det var et ukjent begrep for den, men telegram og telegraf derimot, kunne den gjerne hjelpe med.

klassinen

Mari har nå dratt alene ut i verden. men her ligger nå både en mac og en taxfreekvote...og en hel ryggsekk, så jeg har på følelsen av at hun kommer tilbake en av dagene.
Vi har altså prøvd oss på sjåping. Herre fred så dårlig jeg er til det.
Men en annen ting er, her er man i Helsinki- og så går det stort sett i henneså møvrits, veromoda, kappahl,din sko, blablahl, ossåvidere. Det er som å være i si Trondhjem, bare at alle har bestemt seg for å bare prate hemmeligspråket. Kjempespennende! Heia verden!
Hadde jeg ikke vært så sulten skulle jeg kommet på en treffende kommentar her!

Bloggtelleren min, som tidligere var så rørende optimistisk, er nå sur og gretten og sier at jeg ikke har hatt en eneste besøkende de siste to ukene. På magisk vis har det likevel materialisert seg endel kommentarer i løpet av denne perioden.

Jeg har dessuten endel problemer med den finske Posten, tro det eller ei. De leverer post til meg, men med store lapper på om at det ikke er sikkert at jeg bor der altså. Og så må jeg hente pakken som jeg allerede har hentet.
Det må vel Fikses, men akkurat nå, argh, nei jeg GIDDER ikke.

Hohoho svimmeeeeel

Jeg og Mari driver og blåser opp luftmadrassen min. I natt har hun sovet på en av madrassene som lå i skapet i gangen. Jeg hadde målt den og funnet ut at den var lang nok- jeg hadde holdt den opp og registrert at den nådde meg over hodet. Mari sa i morgest at det gikk helt fint å sove med beina på gulvet altså.
Så nå er det luftmadrass og vi ser dobbelt begge to. Da jeg kjøpte den spurte jeg om å få kjøpe pumpe, men de sa at det var en liten pumpe i esken. Den må være veldig liten tenkte jeg, og skjønte ikke at de var lei av å snakke engelsk og svensk og ville ha meg ut av butikken. Så nå testes lungekapasiteten.

I dag har vi vært og søndagstrødd i sentrum, vi skulle møte Annlaug og Jorid. Ca klokken to fikk vi en melding om at de var på vei til skolen for å ta en dusj....og ca klokken seks var de akkurat ferdige. Ting tar så utrolig lang tid å få gjort her i Finneland. Litt senere traff vi også Linda og plutselig var det som å være på Rauland igjen for Linda ba oss med på finsk folkedans og da er det alltid lett å le av frk. Figenschou og hennes ferdigheter i springar og gangar, for å ikke snakke om rull.

I morgen skal Mari og jeg drikke taxfree og fnise på rommet hele kvelden.

Helsiki

Jeg har Mari på besøk. Hun er trøtt hun! Det er ikke bare jeg som synes Helsinki er utmattende, Mari sovnet på bussen hjem. Jeg lot henne bare sove, hun har jo adressen i lomma.
Vi har vært og sjåpet. Det er jeg jo ikke så flink til, så jeg har ikke handlet noe. Men vi skal forsøke igjen på mandag. Litt senere skal vi ut og drikke øl, og det har jeg faktisk enda ikke gjort i Helsinki. Så nå lager jeg plan a og b med nattbuss.
Det er bra å ha en hyggelig veninde på besøk, for jentene i klassen skal ha fest i kveld, og jeg er den eneste som ikke er invitert. Jeg føler meg jo ikke akkurat så lur da nei.  

Nå kom det en bussjåfør på døra med Mari...hvis vi skal rekke middagsavtalen vår må vi dra nå straks, og hun vil ikke snakke engang, så trøtt er hun. Det kan holde hardt.
Men jeg har fått pakke hjemmenifra, med tusen sørvarangeraviser, så jeg er fornøyd.

OI!

Jeg KAN faktisk slikke meg på albuen!
Iallefall ikke mindre enn én cm fra helt ytterst på spissen! 

Oppsop

 Jeg synes det er så unaturlig når negere snakker finsk.
Jeg synes derimot det er helt greit hvis de snakker svensk, dansk eller norsk, men ikke finsk. Hva har de i Finland å gjøre liksom. Jeg synes egentlig ikke det passer seg at noen andre enn finlendere snakker finsk, bortsett fra Pasvikdøler og Bugøynesværinger da.

Det finnes veldig veldig få finlendere med pipestemme. De aller fleste jenter snakker brumlebass.
Det er litt befriende

Ca tre ganger i minuttet brøler jeg til meg selv "TI STILL!!!!". Inni meg altså. Det er når jeg begynner å tenke på engelsk. Det er sinnsykt irriterende når jeg gjør det. Vannvittig, sinnsykt irriterende. Og nå er det rett før jeg begynner å brøle høyt.

Det sat en dame på bussen i dag, og nynnet som en sag. Skikkelig høyt, og helt sånn MMmmMMmmMMmmMmMmMmMmM eller kanskje mer UUuuUUuuUUuuUUUuUUuuUUuu men med lukket munn.
Jeg lurer på om man egentlig er gal når man gjør sånn.
Jeg har lagt merke til at nyankomne negere ofte synger og nynner, uten å virke gale.
Oi, der var plutselig ringen sluttet. 

Blah

Jeg begynner å bli litt lei av at alle diskusjoner i klassen foregår på finsk. Ikke alle da, men store deler av dem. Särlig fordi noe av det jeg savna mest i Bergen var en klasse å diskutere med.
I dag hadde klassenmin og läreren deres en lang diskusjon mens vi alle satt rundt et bord i klasserommet, så avsluttet läreren med: We were just discussing the Finnish design debate.
Argh. Den ville jeg gjerne fått med meg.
Jaja. Det eneste jeg kan tröste meg med er at jeg er dem moralsk overlegen siden jeg ofte prövde å gjöre diskusjoner på engelsk med vår franske utvekslingsstudent i Bergen.

Egentlig hadde jeg tenkt å stikke av og dra hjem men så kom jeg på at jeg har finskkurs klokken fire, så nå vet jeg ikke helt hva jeg gjör.
Tror ikke jeg kan sitte på biblioteket og surmule i to timer heller....

Ungkar igjen

I dag skulle jeg spise en drue mens jeg vasket fatet mitt,
og så gadd jeg ikke vri over på kaldtvann da jeg skylte den,  så den ble varm, og da tenkte jeg:
"Hm, varm drue! Det er jo nesten som ordentlig middag!"

Ja det var jo klart. Nå som det gikk så bra.

Jeg er jo altså i denne klassen her i Helsinki. Det er en veldig fin klasse. Vi tenker veldig likt.
Vi holder på med et prosjekt som jeg synes er spennende.
Men i dag bestemte klassen seg for at vi skal gjöre dette prosjektet teoretisk.
Altså at vi skal ikke produsere ting og designe smarte möbler og väre miljöbestemte og konseptuelle hei hei hei, vi skal sitte hjemme hele semesteret og lese teori om dette, og så skal vi skrive om det, og så skal vi presentere teoriene våre i en bok. Hver vår immaterielle teori.
Det eneste vi skal gjöre praktisk er å koble sammen headset i et sounspace.

Å herregud så kjedelig det lyder. Jeg har jo en hel bachelorgrad som består store deler av å sitte hjemme og tenke lure tanker. Det er så enormt lite fristende.
Hva har jeg da her å gjöre?
Jeg må finne en plan b.

Nå som alt virket så lovende. Dårlig karma, dårlig karma.


I tillegg har Blogger tvunget meg til å skifte til Nye Blogger, og jeg ville väre åldskuul.

dluuuurer vipååååå

Jeg lurer på når folk først begynnte å bruke begrepet "unaturlig"?
Når ble folk i stand til å synes at noe ikke var naturlig?

Samboere

Hun ene jeg bor med, plystrer. Man kan høre at hun er hjemme. Hun kan bare ingen melodier. Men lar seg ikke stoppe av det, det er mer sånn at hun plystrer en tone litt lenge, kanskje to eller tre ganger. Sånn helt tilfeldig og urytmisk. Så blir det en liten pause, og så plystrer hun kanskje en annen lang tone, eller kanskje den samme en gang til.
Det er fint synes jeg. Altså det er ikke fint å høre på, det er ikke det jeg mener. Det er sinnsykt irriterende å høre på, det er som å ha fått tinnitus. Det er som å høre en dør hvis hengsler trenger å oljes som står og slår litt i vinden.
Det er fint at hun ikke lar seg stoppe a formaliteter som "melodi" og "rytme" når hun har lyst å plystre. Det er litt sånn urtid over det. Nå her jeg lyst å lage tynne ulelyder med munnen min.
uuuuu uu uuuuu uuuuu
Dette må jo ha kommet FØR melodiene. Det må jo ha vært dette som førte til at menneskeheten utviklet musikk. Og en sånn en har jeg i hus.

Nå sitter jeg her og spiser frokost. Jeg har tenkt å dra til sentrun og fikse litt, men det er 20 minus, så jeg drar ut tiden litt i tilfelle det skulle komme til å bli litt varmere.

Helsinki sentrum

I dag var det ingen i klassen min som ville på skolen, så jeg og en annen flinkis hadde avtalt å møtes kl ti i sentrum og så gå til Museet for arkitektur og bruke biblioteket deres litt og se om vi kunne finne noe som kunne hjelpe oss med oppgaven vår.
Etter en stund fikk jeg en tekstmelding fra Lill-Harriet, som er i byen. (Ok, Margrethe?) Vi tullet litt rundt, blant annet var vi på Kiasma og så mye kjekt, selv om det viser seg at Lill-Harriet ikke ser forskjell på såpebobler og fisk (og nå skjønner jeg hvorfor hun hadde så lyst å spise kjøtt fordi hun hadde spist fisk hele uka....) og jeg har kjøpt sånn kort så jeg kan gå der så mye jeg vil og to andre museer jeg må finne.
I kafeen kjøpte vi kaffe og Lill-Harriet kjøpte også en to-kilos marengs.
Den var veldig søt.
Hele tiden var Lill-Harriet min guide og ikke omvendt. Jeg har jo knappest vært i sentrum, og har jo bare hørt vage rykter om en eller annen "esplanada".
Men nå er det ikke så mye stress mer så i morgen skal jeg ta bussen inn til sentrum igjen og være litt turist.

Før da jeg bodde på Hamar og tok buss til jobb, prøvde jeg å se så sur og ungdommelig ut jeg bare kunne så ingen skulle sette seg sammens med meg.
Men nå er jeg jo Ytlending, så antagelig av den grunn prøver jeg å se veldig vennligsinnet ut.
Selvfølgelig fikk jeg fylliken da.
Så nå er det tilbake til plan a) sur.
Heligvis kan jeg si en ummere med sterk aksang. Aksent, unnskyld.

Finnene er gode på vinter. I norge har jeg ofte følelsen av at vi later som om det bare er en litt sur vår, nja i Bergen er det jo ofte også tilfelle da, men jeg mener at vi på en måte ikke helt vil innse realitetene. Vi vil ikke gå med lue, og småsko er tingen hele året.
Finnene derimot går alltid med morsomme reflekser, og pussige eller morsomme eller varme eller stilige huer. Luer, unnskyld.
Men i dag så jeg mange i støvler og det har vært 20-25 minus den siste uken, så jeg vinner, for jeg har nesnalabber.

Sultenblogg

I dag har ingenting gått galt. Det føles litt utrygt.

De kom med møblene til meg i går. Bar dem inn og alt. De hadde plukket ut nytt bord til meg og greier, et kjøkkenbord. Det er litt stort til mitt lille rom, men argh. Det er ok. Det får da være måte på fiksing. Hovedproblemet er egentlig at stolen jeg hadde plukket ut passet i høyden til det bordet som jeg hadde plukket ut, så jeg sitter med albuene rundt ørene og skriver. Ja ja sann sann, rai tat ti rai. Det finnes vel noe skum på skolen jeg kan rappe med meg.
I dag har jeg vært og fått filt en kopi av nøkkelen til rommet mitt, det er nemlig smekklås, og jeg ser for meg muligheten til å glemme akkurat det om man går på do om natten for eksempel. Men nå: ekstranøkkel på passe lur plass. (Ikke for lur.)

Det har blitt litt smått med eting i det siste. Det ene er nå stress, men så skittent som det er her har mat vært litt nede på lista (og nå hører jeg noen som hoster så de brekker seg på kjøkkenet, veldig tydelig, høres ikke akkurat ut som noen som holder seg for munnen, nei) og det har kanskje blitt et par brødskiver om dagen og skolelunsjen. Heldigvis har pappa lært meg at om man synes det er litt lite fristende å spise, er det lov å kjøpe seg akkurat hva man vil.
Og nå har jeg jo fat og alt så nå er det pixxa og cola tjukk, hurra hurra! (cola light er for feiginger.)

Og så har Solemia endelig kommet i gang med bloggingen, og det er jo hyggelig.

Raaaaaap!

Hæ?

Ja det er jo dette internettet som ikke fungerer på hybelen min. Og all informasjon er på finsk og jeg har ringt til de ansvarlige og de driver og setter meg over til andre folk, og egentlig tror jeg de bare setter meg over for å slippe å snakke engelsk---og så var det en jente i klassen min som bare ringte dem og leksa opp og de skulle se på det og jeg fikk i alle tikfelle et annet nr jeg kunne ringe---og nå sitter jeg på hybelen min og blogger! OG de har vært her å vasket.
Dette er skummelt og hvor lenge kan dette vare? Hva med karmaen min?
Men så er det jo de som skulle komme med møblene da. De ringte fra reirkuleringssentralen og sa at siden jeg ikke hadde kommet og hentet bordet mitt på lørdag hadde de solgt det. Men jeg hadde jo allerede betalt dem for å levere det i dag, onsdag? Eh...ja... de kom med sengen og...stolen. Så var det som han mannen skjønte at...noe ikke stemte. Jeg trenger virkelig et bord sa jeg, og jeg har allerede betalt for det og sengen og stolen og utkjøringen, og jeg har holdt meg hjemme fra skolen i dag bare for å vente på dere.
Etter en telefon til tror jeg nå det virker som de har lagt til et annet bord, og at de skal komme med det snart. Håper de kommer før tre så jeg rekker finskkurset mitt.

Håper nettet holder seg. Det tar jeg ikke for gitt.

Og dessuten!

For hurra, det er Samefolkets dag!!

Ingen sak nei!

Jeg har i noen dager fundert på hvordan jeg skal få tak i en madrass. Jeg har tenkt at først må jeg jo finne en madrassbutikk, der snakker sikkert ingen engels, og så kjøper jeg en alt for dyr madrass, og så ruller de den sammen, og så baler jeg den med meg på buss og trikk og er i ukjente områder med masse skumle ungdommer, for der er jo sikkert der madrassbutikken ligger, og så, på bussen, går hyssingen opp og den ruller seg ut og jeg ser ingen ting og er svett og flau og kommer meg ikke av på rett stopp. Men nei! Jeg spurte noen i klassen hvor man kjøpte madrass, og så var det to stykker som KJØRTE meg på ikea OG HJEM IGJEN! Så nå har jeg madrass og lampe og kasserull og kleshengere og gardiner! Håh!
Nå skal jeg kjøpe meg en hufsakopp i belønning.
I heimen er det litt trøbbel. De andre likerikke at jeg har sagt til HOAS at det er skittent, for da har jo hoas oppdaget hvor skittent det er...og vaskerne kom og skulle plutselig vaske leiligheten og ikke mitt rom, som jo var avtalen, etter at jeg hadde sendt hoas bilder av rommet mitt. Så nå har de vasket da, jentene jeg bor med, og det er jo blitt litt bedre...men de er nå studenter da begge to altså.
Og så har jeg oppdaget at det ER ikke datamaskinen min, men hullet i veggen som internett kommer ut av, det er noe i veien med! det blir jo kanskje fiksbart, etter en ti tyve mailer og en fotorunde.

Ja og nå har jeg vært på finskkurs. Det er litt gøy for det er ikke blitt vanskelig enda.

Bæslusa ringer hjem

På fredag var det slettes ikke gøy med noen ting. Jeg bodde ute i gokk, selv for en kirkenesværing å være, alt var møkkete og skittent, jeg savna huskjæresten, jeg var alene med finnene. Og jeg hadde forsøkt å gå å handle, for jeg hadde bare spist to ruisleibæer hele dagen, og jeg kunne SE butikken, men først var der en elv jeg ikke kunne komme over, og etter det var det en firefelts motorvei som jeg slett ikke kom over. Og det regnet i sneen, og jeg hadde nesnalabber på.
Heldigvis har jeg en mor som betaler telefonregninga mi!
Først ringte jeg henne. Mamma syntes jeg burde ta inn på hotell etter å ha fått forholdene beskrevet. Men SÅ ille syntes jeg jo tross alt ikke det var. Så ringte Solveig, og hun er jo et oppkomme av sympati. Og så ringte jeg pappa, og han var sånn raititirai, dette går bra. Etterpå følte jeg meg mye bedre. Nei, litt bedre. Men bedre.
Ja og så hadde jeg jo også snakket med Morten den dagen.
Og neste dag var det blitt lyst, og jeg kunne ta bussen til sentrum, gå på loppemarked, handle litt mat, og søndagen gikk jeg en tur i området der jeg bor, og dt var både hester og hus og svømmehall og en butikk man kunne kjøpe seg mat i. Det var liksom et eget sted ikke bare en studentblokk noen hadde slengt ut ved en firefelts motorvei.
Og så har HOAS vært på besøk mens jeg ikke var hjemme, og lagt igjen en beskjed (på finsk) om at det er ikkeskittent her i det hele tatt, for jeg hadde sendt dem en mail om forholdene.
Kanskje de ikke er så nøye på det i Finland. Det er sb\varte render lngs veggene, døde insekter, hør og støv underradiatoren, det ser ut som noen har helt kaffe nedover veggen og smurt lebestift inne i skapet, det er svære klissete flekker på gulvet, og når man gnir for eksempel tørkepapir mot gulvet på et tilfeldig valgt sted blir det helt gråsvart. Men alt dette har jeg tatt bilde av og skal sende dem. Om det er rent, så vet jeg også hvor rent det må være når jeg flytter ut, mener jeg.
På kjøkkenet er alt klissete, det er svarte render på gulvet-man kan faktisk se hva som er den vanligste ruta for folk å gå, for der er det svartest. I dusjen er det gulbrune render, de er glatte og ikke klissete. (stakkars mamma om hun leser dette, da brekker hun seg vel.) Men på onsdag får jeg møbler, da slipper jeg iallefall spise på kjøkkenet.
HOAS - not recommended.

Men jeg har kjøpt dyne og pute og sånn. Puta er litt stor og stappet...det føles litt som å ligge på gulvet med hodet i trappa. Men heldigvis har Morten utstyrt meg ordentlig så i natt fant jeg fram leathermannen og spretta den opp og tok ut halvparten av fyllet. En madrass får jeg vel kanskje kjøpe snart, jeg ligger på en lånt en som er ca fire cm tjukk.

Og så har jeg sett litt i Helsinkiguiden min, det har jeg ikke hatt overskudd til hittils, så om jeg skal kjede meg skal jeg heller være turist det er nå sikkert ja.

Næmmen!! Verdens verste hybel? Himmel og hav

Flyttet inn i min nye hybel ute i Siltamæki i går. Eh...
Vel jeg visste jo at det var langt ute. Og ingenting er gøy når det er mørkt og man er sliten. Men jeg fikk en liten knekk i hurrah'en min.
Først var det en kjempegrinete jente som åpna. (men dette ble bedre)
Så var hybelen ikke som beskrevet i papirene. Og så var det så utrolig skittent!
Både på rommet mitt, der det var skitne vegger og gulv og skap og tilogmed flekker på i taket! Og på badet og kjøkkenet var alt så skittent at det var klissete over alt. Blæh.
Og så det store slaget. Jeg kom meg ikke på internett. Og det er nok datmaskinen min det er noe i veien med. Den grinete jenta ko og hjelp meg- hun lånte meg også helt av seg selv en lampe, ettersom rommet mitt ikke har noe lampe i taket eller annen belysning, så fortalte hun at hun var web-designer og satte igang med maskinen min som ikke ville på nett enda jeg hadde installasjonsdiskett og alt. Men maskinen min ville ikke gå med på at vi hadde plugget i kabelen, og dette har jeg opplevd før. Sukk. Det hadde vært fint å foreksempel skype med huskjæresten...eller bare kaste bort timesvis på internett. Morten sa jeg bare skulle kjøpe ny bærbar...men jeg får bare spørre litt rundt om det går an å...fikse den.
Jeg har vært på brukthus og kjøpt sengebunn, bord og en stol, det skal kjøres hjem til meg på onsdag. Jeg har skaffet meg finsk telefonnummer. Jeg har registrert meg som utlending. Jeg har flyttet inn i en slags murmanskhybel.
Jeg har vært egentlig ganske flink da.

Halvseig

Det er barmarkssesong. Jeg prøver å unngå å bruke sommerlue og sommervotter for man må ta tilfellet i akt og gå luelaus. Jeg fryser bare lit...