Hvorfor så sliten, lille per...lille persiten?

Av bare gode ting. Det hjalp litt å ta en dusj men der er ikke ofte jeg sitter og dusjer for å si det sånn. Og bra er det for man får mye lettere vann i nesa da. Så vet dere det.

I dag avsluttet jeg IASPISperioden min. Og det har vært så fint. Og har ført til mange andre fine ting. Og andre fine folk. Og glad er jeg. Og sliten er jeg fordi jeg har hatt mye å gjøre med Åpet Hus og foredrag og utflytt og midt i det hele har jeg jo vært syk og selv om jeg bare ville ligge i senga og sove måtte jeg på ateljéet og pakke og pakke og pakke. Og man vil ikke spise når man er syk. Og da blir man slapp. Heldigvis hadde jeg the Stig for på et tidspunkt gikk jeg totalt i kustirringa og overskuet verken logikk eller logistikk.
I dag har jeg tømt atelieret (nå veklser jeg litt mellom svensk og norsk skrivemåte merker jeg) (og...kaudervelsk) og er det noe som stresser meg så er det flytting. Og bedre ble det jo ikke av at Lillebil som også heter Lillebud, her i Stockholm, som sist flytta akkurat samme lass uten problemer, i dag hadde sendt en ungdom som istedet for å hjelpe meg å bære, ringte the Mothership (Lillebud) og klagde på at det var for mye saker og at jeg måtte betale mer. Lillebil (/-bud) forklarte over ungdommens mobiltelefon at det ble dyrere denne gangen fordi det tok lengere tid å laste. Ok, jeg betaler sa jeg, men det tar lengere tid denne gangen fordi jeg må gjøre all bæringen selv.
Jeg reagerer litt på refleksen "jeg må ringe noen" når det er mye pinner, men akkurat like mye pinner som jeg har meldt inn over telefon, istedetfor "nå må jeg løfte noe". Og det førte til at jeg ikke gadd å okke mer med han der ungdommen og sendte han avgårde uten resten av greiene, (lange pinner) som jeg istedet tok på t-banen. Og da ble jeg litt ekstra sliten for jeg liker ikke å krangle. Og jeg liker ikke å ha mye greier på t-banen i rushtiden.

Ok, så det var ikke bare gode ting, men IASPIS og alle de fine tingene jeg har laget der, er jo grunnen til at jeg synes Lillebud (/-bil) er dårlig. Ræva. Og nå må jeg finne et nytt atel...jer, og det er litt stressende, men det er fordi jeg har tre bra utstillinger neste år.
Jeg har det bra. Det går bra. Det går bedre enn for eksempel dårlig, som jo har vært et fryktet alternativ.

Og så vet jeg ikke hva man gjør når man slapper av, jeg husker ikke, så jeg gikk en tur. I de mykeste skoene mine for jeg var så lemster. Og svarte på et par mail etterpå og fiksa litt på hjemmesiden. Og var i søppelrommet og leita etter noe jeg kunne bygge om. Heldigvis er det både dugnad i borettslaget, og duodjihelg i Sameforeninga i helga, så det gjør ikke voldsomt mye at Hodet nekter å huske hvordan man avslapper seg.
Men i morgen skal det bare slappes av. Sånn som vi gjør det da. Da skal jeg montere skallebånd, rydde verandaen for døde planter og jobbe fram en plan for levende planter, og vaske et søppelromskupp. Og lage middag til han der som har holdt fortet. Det blir deilig.
På onsdag skal jeg begynne å skrive søknader og se om det er mulig å få inn noen penger på den måten sånn at Tenkerbellmyra kan sove uten åndenød. Det blir hardt arbeid.
Og når jeg har gjort det, skal jeg på ferie.

nå er jeg så sliten at jeg har glemt hvordan man slapper av

men ok

det jeg holder p med akkura nå

irriterer meg over at så mange bokstaver er trege på gammelmacen
drikker et glass hvitvin
men i stort da:
avslutter stipendperioden i den svenske statlighet
demonterer veldig store kunstver
pakker pinner
skriver fakturaer
svarer  mail om fakturaer
skriver søknader
sorterer bilder til søknader
sukker over samiske søknadsinstanser som eksisterer på sin helt egne lille planet hva gjelder kommunikasjonsevner, tilgjengelighet, fornuft og generell kafka
bestiller åskeferien 2009, endlig
lager lister over ting jeg må huske
dokumenterer kunstverk
oppdaterer hjemmeside
bestiller budbil til pinner
monterer karrebånd
prøver å finne ut om det er frokost på hotellet på ferien
(det står at det er frokost, det er merket med * etter frokost, det står at * betyr at man kan leie ekstraseng, man hva om man vil spise frokost sittende, på .comsiden str det at om det ikke står IKKE FROKOST skal det være frokost men man må sjekke under fliken faciliteter, den fliken finnes ikke)(osv)
forsøker å melde meg inn i .comsiden sitt bonusprogram for hotellgjester for å få ting gratis, men brukernavnet må være epostadressen og eposteadressen min godtas ikke for "fornavnet må være mindre enn fjorten bokstaver", men herrejesus da, hvordan tekte dere her?"
funderer på hvilket kunstverk jeg skal donere til den der svenske statligheten samlinger
detaljplanlegger arbeidshelg siden jeg har rota bort to arbeidsdager i forkjølelse, den har ei forlatt meg men jeg må jobbe
snyter meg
har dotter i bihulene og føler meg som en uer
lurer på om det er smuler i tastaturet siden bokstavene ikke kommer med



Tempo

Jeg lunsjet med noen kompiser i dag, folk fra gamleklassen min. Hun ene har vært bortreist en stund så det ble mye oppsummeringer og oppdateringer. "Jaha, så hvem har det best?" sa Anna, og jeg sa "Jeg!", for jeg har det veldig bra. Anna ville vite om det var en ren tier men jeg sa det var mer en åtter. Men en åtter er jævlig bra. Det var vi enige om.

Hjemlengsel og Uviss Økonomisk Fremtid trekker litt ned. Og ellers er det strålende.
Og det lider bloggen litt av. Jeg har litt skrivesperre. Jeg har ikke lyst å skrive noe mer om stokkholmerne, jeg vil fortelle historier fra virkeligheten. Jeg har rett og slett ikke lyst å blogge. Og dette er ingen varlset bloggstopp så er nå det sagt. Men frekvensen har allerede sunket og det tror jeg jeg skal la være. Det er ok. Bloggen er jo til for meg, og det er ikke så gøy når jeg tenker at nå må jeg blogge, faen. Hva skal jeg blogge om?

Men du skal se at nå som jeg har skrevet dette så kommer det til å bare sprute ut blogginnlegg her.
Eller ikke. Og om det ikke gjør det, så betyr det ikke at jeg har gitt opp. Jeg bare stresser ikke.


snrrrrrrrrrk

Høh. I helga var det altså fullt kjør, så skal jeg begynne på en slags avslutning og avslutte avslutningen denne uka, og neste uke er det planlagt ferie. Nei, nå lyver jeg, det er planlagt søknadsskriving. SÅ er det ferie.
Jeg har vært veldig redd for at jeg skal bli syk i ferien.
Det hadde jo vært så typisk.

Så derfor er jeg egentlig litt fornøyd med at jeg plutselig er syk NÅ. For da rekker jeg jo å bli frisk til ferien.
Men litt stressa. For jeg har endel jeg skulle ha gjort.
Men det årner seg.

Himmelen er rød og vi har plukket plommer utfor døra. Det årner seg.

Avogtil blir det ganske interessant

I dag har jeg hatt ganske mye på programmet. Først har jeg hatt foredrag på Etnografiska, og så har jeg hatt full tjohei med Åpent Hus på Iaspis der jeg har stipend, åpne ateljéer og frk figenschou i samtale med smart person foran publikum klokken tre. Muligens ble det litt mye på en dag, men det er nå så. Det er jo ikke hver dag det blir litt mye på én dag.
Etnografiska ville jeg liksom ikke la gå fra meg heller, jeg har jo vært på dem før fordi de påstår at alle samer snakker ett felles språk, og møter våre protester med "neida det er bare dialekter".
Nå fikk jeg sagt ifra foran et publikum. På Etnografiska. Føltes ganske bra.

Og så var det jo veldig interessant tema på workshopen som mitt foredrag var en del av. Forsåvidt. Og en interessant diskusjon i etterkant av foredraget. Og en veldig trivelig person som jeg har hatt kontakt med der på Etnografiska i forbindelse med dette opplegget. Forsåvidt.
Men det var ikke det jeg skulle snakke om. Jeg vil snakke litt om Surgubben. Som har gjort meg litt fnisen i hele dag.

For da jeg kom om morgenen, ble jeg presentert for endel folk som skulle være med den dagen, blant annet en same. Som jeg aldri har møtt før, men som jeg kjente av navn. For han er selveste Samenes Egen Surgubbe. Da jeg hørte navnet hans tenkte jeg Oj hva om jeg hadde visst at han kom. Og så innså jeg at det hadde ikke spilt noen rolle. Jeg bryr meg faktisk ikke om de der som påberoper seg  definisjonsmakten av hvem som er ordentlige samer og ikke. For det er det han gjør. Veldig direkte, på facebook for eksempel. Internett er livsfarlig når gamlingene dukker opp, som the Stig pleier å si. Og han var på samme måte live også viste det seg. Men ikke fullt så direkte. Ikke at det var noen overraskelse.
Før jeg hadde kommet igang hadde han kritisert både brosja jeg hadde på koftesjalet og kommagene mine. Med et smil. Da vi tok pause kom han opp og bemerket at beltet mitt ikke hørte til området mitt, ikke om man skulle være tradisjonalist. Med et smil. Ja, for han kjente en annen sjøsame, og han var litt sånn lurig med identiteten sin. Ikke snakka han samisk og ikke hadde han samisk navn. Og jeg påpeker jo selvsagt at sjøsamene ikke har det fordi man hverken fikk eie jord eller hest da. Janei, det var jo bare en skrøne, hva, sa Surgubben. (Og da tenkte jeg, det er greit å snakke bullshit men da må du vite at du gjør det, mann.)
Og idet vi skulle inn igjen etter pausen spurte han meg om jeg var doktorand. Nei, sa jeg. Jaha, for man ville jo gjerne vite hvem som prater, smilte han.  Men jeg hadde jo sagt at jeg ikke ville ha spørsmål før etter foredraget, såh....

Og da jeg var ferdig sa han ikke et ord. Han trodde kanskje jeg tolket det som talende taushet, eller så innså han at jeg lar meg ikke skremme av sånne små, smålige gubbehersketeknikker. Eller så hadde han ingenting å komme med. Og det var nok helst sånn det var. Han hadde, som saken ofte er med sånne mennesker, ingenting å ha det i.
Men det hadde de andre. For en fin diskusjon vi hadde! Det var stas.

Jeg synes det kan være litt interessant å treffe de der Surpeisene. Men jeg lurer på om jeg skal være litt strengere neste gang. Eller, ikke sånn streng. For de klarer jo ikke å gjøre meg sur. Men når man påstår at fornorskningspolitikken er en skrøne, da kan man si "gå hjem og les litt". Og la dem seile i sin egen sjø av surmelk og ikke svare på flere kommetarer om antrekk og utdannelse den dagen.






skal jeg snakke litt om den der ferien igjen?

Nå har vi nesten bestemt oss. For vi har lyst å dra til Berlin. Det er så enkelt. Drar man til Istanbul må man bruke så masse energi på å orientere seg og finne ut av ting og bestemme seg for det ene og det andre. Eller til Fijiøyene. Hvordan tar man taxi på Fijiøyene? Berlin er som før. Det passer bra.

Men noe inni meg tenker at kanskje vi burde dratt til Syyyyden. Ligge på en strand. Være varm. Spise artig mat. Se ting man ikke har sett før.
Dra på sånn der ordentlig ferie.
Sier jeg til the Stig. Som fra sin datamaskin har orientert meg om at det nå er sydenturer på salg.
Så da snakker vi litt om det.
Men the Stig sier at det kommer ikke til å gå. For jeg kan jo ikke være i ro to sekunder på rad. Hvordan skal jeg klare meg på en strand? I ukesvis?
Jeg sier at det blir noe annet, da er vi jo der for å slappe av, jeg kommer til å være i Modus. The Stig minner meg på hvilken Modus jeg kommer i når vi er på hytta for å slappe av. Hoggenedtrær og ommøbelerefjæra og ryddesmåskogsmodus.
Joda, sier sier, jeg litt usikker begynner jeg kanskje å bli selv også, men en strand blir noe annet, se nå sier jeg, der jeg ligger på sofaen, og lukker øynene og later som om jeg er på en strand.
Og innser at the Stig har helt rett som vanlig, det er blir for mye styr å skulle ligge i ro på den måten der.
Det er kanskje mer ønsketenkning enn fornuftig planlegging å se for seg en sydentur. Dessuten liker jeg jo så godt å gå med jakke.


Og kanskje vi kan bo på det der hotellet der man har utsikt til alle som bor på det der forferdelig trasige ungdomsherberget? For det gjorde vi sist og det fikk jeg jo enormt mye feriefølelse utav!





sånt som man nesten glemte, igjen

Jeg ligger i senga og halvslumrer, det er på tide å stå opp men jeg faller inn og ut av drømmer.
Plutselig bråvåkner jeg. Jeg har jo faenmeg glemt å bestille billetter hjem til jul!

Jeg bannes ganske mye mer, inni meg, men får satt inn hovedgiret og åpnet det som finnes av relevante nettsider og ganske riktig er det alt for sent å få brukt noen bonuspoeng, vi er langt uti nesten midten av september, romjula er full, eller tom, iallefall ikke mulig å bonuse seg igjennom, men til slutt har jeg billetter til ca samme sum som jeg nettopp har sett at det koster til Thailand. På tilbud, riktignok. Men likevel. Det er jo en artig liten detalj.

Det rare er, synes jeg at alle flyselskaper påstår at det er så sinnsykt ulønnsomt å fly til Nordnorge. Tapsprosjekt. Gjør det kun utav sit gode hjerte.
Men jeg har aldri i løpet av mine snart førti år på jorden hatt et ledig sete ved siden av meg når jeg har flydd mellom Hovedstaden og hjemme. Jeg har også flydd ganske mye mellom Oslo og Bergen. Og da får man jo nærmest eget fly. Om man hadde vært operasanger kunne man godt ha øvd på flyet for å si det sånn.
Og så vet man jo at den største kostnaden for en flyreise er takeoff og landing. Det er da det flyr flybensinpenger.
Og dette får jeg ikke til å stemme. For hvorfor skulle flyselskapene fare med usannheter, de vil jo tjene penger, det er ingen grunn til å lyve her,  ja, så, hvorfor er det så sinnsykt ulønnsomt å fly meg til Kirkenes for 2099 i et fullt fly og så lønnsomt å fly meg til Bergen for 299 i et tomt? Hva er det jeg ikke forstår?

-At de jo vil fly på konsesjon, sier langesøstra.
Konsesjonsruter, ja. Det hadde jeg ikke tenkt på.
Jeg er jo ikke en sånn som liker å flagge konspirajonsteorier, men det er klart at om man klarer å overbevise staten om at det er ulønnsomt å fly finnmarkinger, og nevnte finnmarkinger er avhengig av flyrutene sine, ja da er det kanskje en grunn til å fare litt med løgn om lønnsomhetene i enkelte ruter likevel.

Dette er det ingenting jeg kan gjøre noe med. Jeg kan bare prøve å huske å bestille flybillettene mine i fornuftig tid til neste år. Men det er vanskelig å komme på at man må tenke på jula når man sitter der i sommerkjole og knipser med tærne på verandaen.

Langesøstra gjesteblogger (men vet strengt tatt ikke om det selv siden dette er en mail hun har sendt meg) (men det var jo veldig praktisk da siden jeg ikke rekker å blogge selv)

Sidn æ ikke har nå blogg, og du heller ikke blogge:

For fire år sidn stemte æ ved Sametingsvalget for første gang. Det blei gjort på Rådhuset i Tromsø, byens mest populære og forseggjorte valglokale. Det dem ikke byr på dér, byr dem neppe på ved Hamna flerbrukssenter.

Æ gikk inn i en bås, og der va alle lappan til Stortingsvalget, men ingen til Sametingsvalget. Men æ visste råd, for man kan ta en blank lapp og skrive ned sjøl ka man har tenkt å stemme, og hvis man klar å skriv det klart og tydelig og det ikke e tvil om ka man egentlig mene, så får det partiet din stemme.

Men æ syns jo ikke at Tromsø, som visstnok e den største mantallssamekommunen i Norge, ska kunn hold på sånn. Ha, ha, tenk om det bare va sametingslappa og ingen stortingslappa i båsan, da sku du sedd på fan. Æ regna nu me det kom til å kom en anna same forbi, og, i motsetning til mæ, gå til avisa med skandaln. Æ saumfarte avisan dagen etter. Ingenting.

Sidn da har vi jo hadd en slags samedebatt i Tromsø. Arbeiderpartiet mente det va på tide å innlemmes i samisk språkområde, men orka ikke å si det til nån andre, så da det slapp ut måtte Høyre vær imot. Etter at Høyre fikk ordfører e dem blidd for, så nu e alle for, bortsett fra Frp, men dem e det ingen som gidd å hør på når det kommer til sama uansett.

Så iår drista æ mæ til å avlegge min stemme ved Sommerlyst barneskole. Kanskje har ting endra sæ. Ingen samelappa i år heller. Men nu sa æ ihvertfall fra til den ene valgfunskjonærn. - Åja, Sametingsvalget. Da må du gå i båsn helt til venstre, den som også e for folk me rullestol.

Og joda, i den 'universelt utforma' båsn e det to rekker med stemmesedla; Stortinget øverst, og Sametinget nederst. Sånn at hvis du sitt i rullestol, så kan du bare stemme Sametinget.


Ord blir fattig.

Hei

I dag har jeg fått en skriftlig klage på bloggefrekvensen.

Jeg har det bare litt travelt. Ikke for travelt til å sette meg ned med bloggomaten, men når jeg nå gjøre det, har jeg ikke tenkt en eneste ting å blogge om i løpet av en hel dag. Uke.

Om to uker er jeg ferdig med svenskestipendet mitt. Hejdå!
Vi får se hvordan det blir med blogginga fram til da. Det vil si, rett etter det blir det nok også litt stress med orging og ferdiggjøring og flytting av pinner og kunstverk og kropp og sjel, og så er det flere frister som skal rekkes, og så er det ferie, og den blir forhåpentligvis noe av, og da blir det kanskje uten datamaskin, men jeg har ikke slutta, jeg har ikke det.

den som ikke tar seg sammen det er jeg. meg. jeg?

Det er liksom på tide med et lengre, sammenhengende innlegg.
Men jeg har liksom ikke en lang, sammenhengende hjerne.
Eller lang vet jeg ikke, visstnok på virker hjerneformen hjernefunksjonen om man har en abnorm hjerne, eller heter det abnormal? nei det ble vel feil, på grunn av for eksempel unormal hodeskalle.

Jeg sitter på atelieret og forsøker finne ut hvordan jeg skal forholde meg til at det er Øppet hus om kun kort tid, for det betyr at jeg skal ta ut bokhylle og skrivebord og lage meg et eget lite utstillingsrom her inne, og snart må jeg vel komme i gang med det, men hvordan skal jeg kunne jobbe uten skrivebord? Skjønt spørsmålet er vel mer hvordan jeg skal klare å jobbe med skrivebord. Jeg er jo ferdig med skrivingen. Nå er det stablingen. Skrivebordet er i veien.
Jeg har vondt i fremtennene. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til det.

Jeg vet ikke ingenting. Jeg har liksom hverken verken rast eller ro. Jeg vil at det skal komme seilende inne en epost som er sånn Hei, du har aldri hørt om oss, men vi synes at du skal få hundre tusen av fondet vårt for du lager så fantstisk kunst. Det vil jeg. Det hadde vært artig det! Og ikke en sånn Hello i work in bank lets share from disiised person money. Nei et ordentlig brev. Mail. Ekte. Skjønt det hadde vært bittelitt artig med sånn artig spam også, alle får sånn der artig spam, jeg får bare tilbud på ståltråd. Internett er forresten skuffende i dag, rart det der, når  man vil ha litt internettunderholdning blir hele internettet tomt før man får sagt poff.

Jeg er vel egentlig en langskalle. Eller jeg var det når jeg var nyfødt, nå vet jeg ikke, og ikke husker jeg hvordan det var med det der langskalle/kortskalle -greiene heller. Det kunne jeg kanskje brukt internett til å finne ut av. Men jeg gidder ikke. Hvor blir det av den der artige mailen?

Rapport

Jeg bygger ting.

Akkurat nå bygger jeg små ting fordi små ting tar mindre plass enn store ting, og er lettere å frakte, mens jeg bekymrer meg over at jeg egentlig muligens er en stortingsbygger og at det er de tingene som blir best, og nå bygger jeg små ting av helt gale grunner.

Jaja.
Sånn er det å være kunstner, dere da?

menne åeh!

I dag hadde yr lovt meg ti grader og jeg planla før jeg la meg hva jeg skulle ha på meg i dag av fine klær.
Og så var det tyve da jeg sto opp.

Skuffaaaa....!


men vi SKAL på ferie

Jeg fortsetter å drømme at vi drar på ferie.
Det er fortsatt mareritt.
Vi drar på fottursferie på Hardangervida, skal bo på hytta til en tremenning, det viser seg at hun ikke har noen egen hytte men bor i en av hyttene til turistforeningen, det er femten tyskere der, og ingen sengeplass. Vi skal være der i to uker.
Vi drar på vinterferie, jeg innser at vi ikke har med oss bagasje. Ingen varme klær.
Vi er på ferie, det er bare den siste lille bussturen på tyve minutter igjen før vi er på bestemmelsesstedet, bussbilletten koster firetusen kroner. Men vi aner ikke hvordan vi kommer oss dit vi skal om vi ikke tar bussen.

Det er som om det er så lenge siden jeg var på ferie at Hodet er overbevist om at det må være noe grusomt. For ellers gjør jeg jo bare morsomme ting så hvorfor har jeg ikke vært på ferie på ti år?
Kroppen, derimot, gleder seg noe enormt.



Gladkriser er også litt krise

Åkei. Åkei. Åkei. Jeg har jo vært så fornøyd med meg selv som har klart å fordele jobbene og utstillingene så pent utover dette året sånn at...