joda

De siste dagene har det gått i ett. Ikke så gøy. Men utstillingen er oppe, jeg er utslitt, i morgen bærer (bærer? Hvem da?) det tilbake til Stockholm. Der er det en god del skolearbeid som venter, men forhåpentligvis får jeg gjort endel på flyet.

Jeg har jo egentlig mye å fortelle da, men jah joh, det kommer senere.

-var ikke det et interessant lite blogginnlegg?

Gisp!

Greit, jeg har kanskje neglisjert bloggen litt i det siste. Jeg holder nemlig på med en annen blogg. Eller hjemmeside da, så høres jeg ikke så utro ut.
her: http://indigenuityproject.com/


Jeg lover å komme sterkere tilbake, med litt ordentlig syteblogging, akkurat som før.
Hver dag på vei til skolen går jeg forbi en flekk på gata som ser ut som Novaja Zemlja.
Ville bare nevne det.

riktig så rett og så interessant altså

I dag hadde Ploy enda mindre begrep om saker enn meg, hun trodde for det første at det var fredag, dermed for det andre at hun skulle på fest i kveld, og for det tredje at vi skulle levere oppgaven på mandag. Det skal vi ikke, vi skal levere tirsdag. Neste tirsdag faktisk. Dermed fikk hun en hel uke ekstra, hvilket gjorde henne helt apatisk. Hun trodde hun skulle bli nødt å jobbe hele helga, nå har hun flere uker på seg omtrent, hva skal man bruke all den tiden på?

I dag har mine besøkende brukt gjennomsnittlig 00:00:00 sekunder inne på bloggen min. Det er endel som har vært innom, men de har ikke brukt noe tid på å være her. Før det har gått et sekund har samtlige kommet seg videre. Det er åpenbart åpenbart at det ikke er noe å hente her for tiden.

ingen hjemme

jeg er her, men ikke helt tilstede, det er overhengende fare for å gå seg vill i skogen igjen,
om to uker fra nå er det litt mindre stress,
da kanskje jeg begynner å sende ut mailer med sammenhengende setningsstruktur og konsekvens (unnskyld all forvirringen mamma),
da tror jeg jeg skal forsøke å få vært litt på verkstedet igjen.

ja forresten åpener utstilling klokken to på Grenselandmuseet neste lørdag, kom kom alle!

Nå har jeg lett lenge etter "send" -knappen her, men det er jo "publisere" man skal trykke på. Ikke rart jeg ikke fant den da.

sånn ca i vater igjen

I dag er vi alle enige om at det er lørdag, og det er jo deilig. Men hodet og kroppen tror det er vinter, og blir like overrasket hver gang vi går til vinduet og ser ut.
Jaja.
Tenkte jeg skulle ta dem med ut og gå en tur litt senere, jeg vil ha kake!

Æ! E! NORSK!

I dag har jeg vært islandsk. Jeg forsøkte å si "nei, jeg er norsk," men han svensken som forsøkte snikislandifisere meg svarte bare at han ikke forsto islandsk.
Så nå er jeg hun der litt irriterte islendingen.

Jeg er helt sinnsykt trøtt. Kroppen protesterer mot å være på skolen på en lørdag og har i løpet av natten delvis fått med seg hodet på dette løpet sitt, så det er vanskelig å få noe gjort. Jeg lurer på hvilken dag vi kommer til å få på mandag?

Neida.

Kroppen tror det er fredag. Dessverre er jeg ganske dårlig på kroppsspråk og får ikke formidlet at det er feil.
Den kommer til å få seg en overraskelse i morgen.

Er vi der igjen da.

I går gikk jeg meg vill på vei hjem. Dette er både en mye større og mye mindre bragd enn det høres ut som: jeg gikk meg vill i en femti meter lang skog.
Som jeg går gjennom minst to ganger hver dag.

Når jeg har stress, slutter enkelte deler av hjernen min å fungere i sympati med de delene av hjernen som står og spinner i kronisk selvdrift.
Jeg har ikke noe følelse av at dette overslaget til en slags ikkefungerende autopilot gjør at stresshjernen fungerer noe bedre heller, det er mer sånn at i tillegg til at det er jævlig mye å gjøre, klarer jeg å gå meg vill. Eller ta med vekkerklokka istedet for mobilen.
Det hjelper meg ikke overhodet.

Fordelen med å gå seg vill i en femti meter lang skog er at man klarer å relokalisere seg selv ganske kjapt.

Tilstedeværelse

Jeg forsov meg i dag, til mine klassekameraters store bekymring.
Ikke at de var så veldig bekymret for hva som hadde hendt med meg, men da de kom til klasserommet og jeg ikke satt her, var alle overbevist om at det var en eller annen forelsening en plass de ikke hadde fått med seg at de skulle på.
Jeg får kanskje roe litt ned med dette skolekjøret.

Skjønt nå har jeg så mye å gjøre at jeg blir helt kvalm, så det er vel ikke tiden til å roe ned.

en bloggpost som kanskje ikke yter omstendighetene rettferdighet men som jeg kommer til å humre av når jeg leser den igjen om mange år.

I går. I går var det vel lørdag, fredagen var jeg så himla trøtt a jeg bestemte meg til å sove til jeg våkna av meg selv lørdagen, hvilket jeg gjorde, og så sosa jeg og jobba og plana samtidig, og så dro jeg på fest.
Jeg tvang meg sjøl til å dra på fest, jeg sa NEI! Du FÅR ikke sitte inne, nå kommer du deg på fest!
For jeg hadde ikke så lyst, jeg hadde mest lyst til å sulle videre, men det har jeg alltid, dermed kan man bli litt a/u/sosial.

Så jeg dro. Til UpplandsVäsby, med følge heldigvis. For jeg ante ikke hvor det var, og det var buss og trikk og pendeltog og buss igjen og vandring i hei og li, eller, gatelangs iallefall, mens vi kommuniserte med de som ikke hadde nådd toget og delvis hadde glemt mobiler og gikk på feil buss eller samme buss men ikke fant hverandre og ja det var et eventyr.
Men til slutt var alle i samme hus, noen via andre omveier enn andre, hvilket bare styrket min følelse av å virkelig vre ute på eventyr, enda vi jo tross alt bare hadde benyttet oss av kollektivtrafikken. Og GoogleMaps på PerNiila sin mobil.


Gud det er lenge siden jeg har ledd så mye. Det var vel det man kan kalle en fraksjonert fest. Enten var du same, eller så var du Jeanettes inngifte søsken, og litt i tvil om hvordan du skulle forholde deg til denne samebølningen som ramla inn døra helt uten både rein eler kofte, men som bare ville høre på Adjagas på Spotify. Kanskje man ikke skal le så høyt når noen strever med å plassere Östersund noe annet sted enn langt nord i landet, eller tror Minsk ligger nordpå en plass (her viste det seg at Minsk egentlig var Kursk, hvilket gjorde alle litt lettet egentlig) og enkelte har litt problemer med hva som er Sverige og hva som er Finland på kartet når man kommer opp nord for det der Östersund, men det var en sånn fest at da var det lov å le. Da var det meningen.
Henrik, som er med i sameforeningen og som aldri husker at vi har truffet hverandre før (fordi jeg har sånt et generelt ansikt, som han sa da jeg konfronterte ham med det) trodde jeg var finsk. Hvilket man virkelig får lov å skratte av, han er jo tross alt same og bør ha hørt nordnorsk før. (neida, det må han ikke, men det var jo fest! Og vi har hatt denne diskusjonen før! Dette er tredje gang!)
Kompisen hans, som i denne sammenhengen faller i fraksjonen Jeanettes inngiftede søsken, sjøl om de ikke har møttes før, fikk ikke med seg denne ordutvekslingen og klarte å toppe det hele litt senere, da han sa at han ikke skjønte hva jeg sa, med snill-snill stemme, "fordi jeg brøt på det språket i det landet som jeg kom fra". Altså at jeg snakket svensk med for sterk og ukjent aksent. Da holdt samefraksjonen på å daue av latter. "Hæ! Æ e jo norsk! Æ snakke norsk!"
Resten av kvelden ble all nordnorsk simultanoversatt til svensk av PerNiila. Og tilbake til nordnorsk. På sturten sånn der. Jeg gir meg ende over.

(Nei, men altså, sjøl når jeg forsøker å gjøre meg forstått overfor svensker, henger dette Æ igjen. Jeg klarer ikke å bytte det ut, eller kanskje det første Æ'et i setningen, men så triller de inn igjen.)

Åh, nei men det var fint. Jeg er glad jeg tvang meg på fest. Jeg er glad jeg fikk le av folk som napper øyenbrynene sine litt for langt til høyre og Kursk og svensk geografi. Og støvsuging og søskenkjærlighet og alle de små, små, små samene mine.

Vitrineskap

Det regner. Det er litt deilig (når man er inne) for sommer er tross alt ikke helt normalt.

Jeg har vært på steinhistorisk museum, men det er ikke det det heter. Og sett på stein. Det var så spennende at etterpå måtte jeg nesten sove litt. Jeg er ikke ironisk nå men det er vanskelig å forklare.
Og så var det noen utstoppende mennesker, og noen apeskjeletter og det er jo akkurat som bittesmå mennesker! Veldig spennende.
Og en hel skuff med døde kolibrier!
Hvis jeg skulle hatt et hus som var alt for stort, skulle det vært et museum.
(og litt magisk helst sånn at man ikke måtte drive å vaske gulvene og tørke støv)
(eller jo, det hadde vært en artig dugnad med alle kompisene samlet, tørke tapirer og flytte på krystaller!)
Men ikke et sånt museum der det kom inn folk hele tiden fordi det hadde åpningstider. Det er ikke noe særlig.
Og dessuten hadde det nok vært litt skummelt med så mye plass og glassøyne overalt.
Kanskje det holder med en skuff med kolibrier. Skjønt det blir jo ikke den helt store dugnaden utav det...
Ok, da ville jeg nok tross alt heller hatt hele museet, men det skulle være et stort og triveligsinnet museum, og jeg skulle aldri vært alene hjemme, ikke på natten iallefall. Og med adskilt kjøkken og stue og soverom, jeg skulle ikke ha sengen mellom ulvene og neanderthaleren.

Nei men dette blir bra! Jeg gleder meg!

Og jeg takker for hjelpen!

Morsomt at vi er så enige. Og beklager at jeg er så dårlig på å lage nummererte lister. Virkelig.

ok, avstemning



Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på julemarkedet i år igjen. Men selge mine egne trykk i år. Og så tenkte jeg, kanskje jeg bare skal selge mine egne print. (printer)(hjemme) Men jeg har ikke helt bestemt meg hvordan. Jeg tror kanskje jeg gjør noen store plakater også. Eller hva tror dere? Uansett, jeg tror det blir noen på litt-mindre-enn A4format også, akrylpapir..
Og hvordan skal jeg da gjøre det? Selve formen mener jeg?
Først legger jeg ved et bilde av selve trykket siden bildet i seg er dårlig og bare viser format:





 alternativ 1: mindre enkeltstående figurer med luft rundt. Ikke fullt så midtstilt.




 Alternativ to: deler av motiv i passepartoutform inne på arket. Stor eller liten? eller ikke i det hele tatt?




 Alternativ 3:frittstående figur, men på grått papir



Alternativ 4: trykk i flere farger 



Større figur med luft rundt



Alternativ 5: trykk der tegneblokken vises



Så hva synes dere? Hvilken ville du kjøpt hvis du var en sånn som kjøpte sånt? Klassen min er litt sånn at hvis det bare er på papir er det verdt toppen førti kroner, man må i det minste gjøre et finértrykk og lage en bordskåner eller noe av det. Jeg har tenkt å selge det bare som signerte trykk, umontert, for hundre kroner stk. For jeg er litt mer sånn jeg da.
Så hvis dere nå kan være mine salgskonulenter vill jeg vært glad.

fy for satan kor møkke sur æ e i dag!

vi starter på nytt kurs i dag, det er totalt bachelor. Som er greit om du ikke tilfeldigvis holder på å avslutte masteren din. Jeg forventer litt høyere listelegging.
 
Istedet for å gneldre over interne anliggender, skal jeg drive utadrettet virksomhet og gjøre narr av Stockholms slogan: the capital of Scandinavia.
Haha. Kan tenke meg København er bra sur for at de ikke rappet den. Helsinki prøver seg jo med The Food Capital of Scandinavia, og det må de jo gjerne, sjøl om det er litt uvanlig at en hovedstad ligger utenfor området den representerer. Moss, the potato capital of New Zealand!
Og strengt tatt kan man jo diskutere om danskene skal få være med, de ligger ikke på den skandinaviske halvøy, det er det bare Norge og Sverige som gjør, men nå som Stockholm har bestemt seg for å være hovedstad i Skandinavia får vi heller slippe dem inn, det blir litt stusslig for Stockholm å være The Capital og Sweden and also Norway! så da får heller Danmark være med, sjøl om begrunnelsen for at kongeriket Danmark er med er med, er den sterke kulturelle tilknytningen- spørs om grønlenderne er helt med på den. Men igjen, for Sveriges skyld, til en løsrivelse er et faktiat, Stockholm, the Capital of Sweden, Norway and some of the smaller Danish islands, det blir for krøkkete.
Så det er greit. Sjøl om ordet "Scandinavia" på engelsk oftest refererer til halvøyen. Og slagordet er på engelsk. Prikkprikkprikk, liksom.

Og jeg er fornøyd, jeg har brått og uten innsats bodd i alle de skandinaviske hovedstedene! Ettersom det jo bare er en.

I morgen blir det avstemning her på bloggen, da forventer jeg oppmøte og klarsinn fra dere.

Google analytics og romalderen. Hjelp?

Jeg forsøker å installere google analytics på siden min, noen med erfaring?
Mine besøkstellere er enten i dvale eller litt for lemfeldige, så jeg tenkte google skulle få stramme grepet om livet mitt og slippe dem inn som besøksteller også- de eier jo allerede bloggen.
Men så går det ikke. Jeg har limt koden inn i HTML-malen, men på siden min får jeg bare opp
Sporing er ikke installert Sist kontrollert: 31.des.1969 16:00:00 PST
Jeg reagerer jo litt på effektiviteten i å kun ville sjekke en nettside i tidsrommet før intenett ble funnet opp. Da er det jo ikke så rart man ikke finner noe, mener jeg, men det hjelper jo ikke meg at JEG skjønner at det er idiotisk når man ikke finner noen knapp der det står "but please also check within space age".

Noen som har noen tips?

jeg, (kongen) og statskassa

Jeg drømte jeg var kongen og hadde stukket av med statskassa. Jeg var meg altså, men det var jeg som var kongen. Og det var ingen som visste at det var jeg som hadde stukket av med statskassa, alle bare Men hvor ER statskassa? og jeg bare Hmhmhm. Jeg hadde gjømt den under batteridekslet på mobiltelefonen min. Den var en ganske solid bunke med sedler, og jeg hadde egentlig ikke tenkt å bruke den til noe, jeg vet ikke helt hvorfor jeg hadde knabbet den, bare fordi jeg kunne, tror jeg.
Men nå ville jeg egentlig levere den tilbake, for det var jo tross alt statskassa. Dessuten ville jeg helst ikke bli fersket. Jeg tror søstersen også var sånn halvinnvolvert i at det var jeg som hadde den, iallefall var hun involvert i å levere den tilbake, som begynte å haste, for nå begynte menn med bart å bli ubehagelig nærgående, og det var torsdag og jeg skulle på folkedans og ville bli ferdig med dette statskassetullet jeg hadde surret meg inn i.

Så vi gjømte den i en liten rosa latexparaply, og så gikk vi inn i en lekebutikk der vi stilte oss opp og diskuterte om Solveig ville ha sykkel eller ikke, mens vi gjorde det hang jeg fra meg paraplyen ved sykkelen, og så gikk vi så tilforlatelig vi kunne. En av damene i butikken ropte, Unnskyld, er dette deres paraply? men så hørte vi Men her ER jo statskassa! og vi dro på folkedans.
Det var ikke så mange der, og det var en stund siden jeg hadde vært der, så jeg hadde glemt alle trinnene, heldigvis starta det med reinlender som ikke er det vanskeligste men som irriterte meg ørlite siden jeg gikk på folkedans og ikke gammeldans. Jeg fikk danse jente sjøl om hun jeg dansa med også var jente, for jeg var så dårlig å danse at om jeg skulle danse gutt kom jeg aldri til å lære meg jentetrinnene.
Og jeg fikk det ikke helt til heller, instruktøren ropte instruksjoner til meg og Terje spilte hardingfele, det ble bare tøv men så fikk jeg det litt til, så tok vi pause og så kom jeg på at faen, jeg skulle tatt statskasa ut av mobilen for nå kan jo alle se på simkortet og telefonkontakter at det var jeg som hadde pengene hele tiden.
Men jeg var jo konge så det var ikke så vanskelig å komme til statskassa igjen, og jeg fikk lurt til meg telefonen natterstid ved en mitshubisji pajero, og jeg tror nok det gikk bra. Sjøl om jeg måtte dra tidlig fra folkedanstreningen på grunn av dette.

Forbedringspotensialer

Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke t...